Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser

Transkript

1 Arkiv: M61 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret Høring - Massedeponi i Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev fra Trondheimsregionen - massedeponi - datert Vedlegg 2: Høringsrapporten fra Trondheimsregionen - regional utredning av områder for deponering av rene masser - datert Vedlegg 3: Massedeponi i Trondheimsregionen - regional vurdering av de enkelte områdene - datert Vedlegg 4: Kart - Massedeponi i Trondheimsregionen - IKAP deponi - anbefaling - uten dato. Vedlegg 5: Vurderingskriterier - Massedeponi i Trondheimsregionen - uten dato Saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Innledning: Trondheimsregionen har som en del av rulleringa av den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) gjennomført et regionalt prosjekt om deponering av rene masser. Malvik, Trondheim, Klæbu og Melhus kommuner har deltatt i dette prosjektet. Det er utarbeidet en rapport som heter Massedeponi i Trondheimsregionen regional utredning om områder for deponering av rene masser. Denne rapporten er nå sendt på høring til kommunene i Trondheimsregionen og andre offentlige myndigheter, samt en del aktuelle organisasjoner og firmaer. Rapporten starter med følgende tekst: «Trondheimsregionen har en utfordring knyttet til deponering av rene overskuddsmasser fra byggeaktivitet. Den sterke befolkningsveksten i regionen fører til stor byggeaktivitet til ulike formål i mange år framover.

2 Regulerte områder for deponering av rene masser vil i løpet av et par år være oppfylt og avsluttet. For å være forberedt på det framtidige behovet for deponiområder, og å gjøre det lettere for næringslivet å finne egnete områder for deponering av rene masser, er det gjennomført en regional utredning som utpeker aktuelle deponiområder.» Dette prosjektet er konsentrert om deponier for varig lagring av rene overskuddsmasser fra byggeprosjekter. Det er viktig å være klar over at dette ikke er en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift, men at det er en relativ enkel utredning som peker ut aktuelle deponiområder for videre formell planlegging. Innledningsvis vil rådmannen gi en generell kommentar til de dokumentene som er presentert som en samlet utredning. På grunn av at dokumentene mangler en samlet presentasjon/innledning av prosjektet og hva rapporten er og ikke er, kan det for mange bli vanskelig å tolke hva som egentlig ligger i vurderingene av de enkelte områdene. Rapportens anbefaling: Rapportens forslag til strategi for håndtering av rene masser i Trondheimsregionen, blir til slutt i rapporten anbefalt lagt til grunn i all arealplanlegging i Trondheimsregionen. Strategien består av følgende 4 punkter: 1. Massebalanse 2. Gjenbruk av overskuddsmasser 3. Utnytte potensial for energivinning (torv) 4. Deponering av overskuddsmassen (i tilfelle ovennevnte punkt ikke/delvis er mulig) Videre inneholder rapporten en anbefaling av områder for deponering av rene masser i Trondheim og kommunene rundt. Anbefalingen er delt opp i tre kategorier: områder som anbefales, områder som bør avventes og områder som frarås. I rapportens sluttanbefaling heter det at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» og at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene». I tillegg anbefales det at kommunene utarbeider en kommunedelplan om områder for massedeponi. Om prosjektet Prosjektgruppen har vurdert alternativer for lokalisering av deponiområder ut fra «forhold til behov, attraktivitet, konsekvenser for klima/transport, jordvern og miljøverdier.» Konsekvensvurderingene har resultert i en anbefaling om hvilke områder som bør tas i bruk som deponi, hvilke områder som bør avventes/ikke skal prioriteres og noen områder som frarås å ta i bruk for deponi. Det er gjennomført en kartlegging av naturtyper og i blant annet Malvik er det gjort en supplerende kartlegging av viltverdier. I tillegg til representanter fra de fire kommunene, har Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltatt i arbeidet. Maskinentreprenørenes Forbund har kartlagt et årlig behov for deponi av rene masser i regionen på 2-2,5 million m 3. Dette er inklusiv vegutbygging. Andelen av overskuddsmasser som deponeres årlig på grunn av bolig- og næringsutbygging, skoler, barnehager osv. (ikke veg- /jernbaneutbygging) anslås å være 1,7 mill. m 3 /år.

3 Statens Vegvesen (SVV) og Jernbaneverket (JBV) har i sine prosjekter stor fokus på massebalanse. Mens det i utbyggingsprosjekter for bolig, næring osv. oftest er vanskelig å finne egnede arealer i nærheten, som har et lavt konfliktnivå. Hovedmålet bør likevel være å begrense behovet for deponi. Representantene fra kommunene i prosjektgruppa har utpekt områder som de ønsker å få vurdert i det regionale prosjektet. Områder som er vurdert er områder: som oppfyller flere positive lokaliseringskriterier, som: o nærhet til utbyggingsområder o tilgjengelig for transport av masser o størrelse på areal o terrengforhold o relativ få konflikter i forhold til andre områder i kommune som ligger nær eksisterende massedeponi eller masseuttak hvor det foreligger initiativ til deponi som er konfliktfylt, og kommunen ønsker en vurdering i forhold til andre områder i regionen, før det tas endelig stilling. Enkelte områder i kommunene, som av ulike grunner ikke er tatt med i det regionale prosjektet, skal vurderes etter de samme kriteriene, slik at det blir en felles praksis i kommunene. Det er utarbeidet et sett vurderingskriterier, som de ulike alternativene for lokalisering av deponiområder er vurdert i forhold til, både i forhold positive aspekter og til konfliktgrad. For positive aspekter er det for hvert tema satt et vurderingstall fra +4 (svært positivt) til 0 (ikke positiv verdi). For konflikttema er det for hvert kriterium satt en tallverdi fra -4 (svært stor konflikt) til 0 (ikke konflikt). For nærmere orientering om vurderingskriteriene vises det til rapporten med vedlegg. I rapporten er det også vist et sammendrag av vurderingene av de enkelte områdene. I tillegg følger et eget vedlegg som inneholder vurderingen av hvert enkelt område. Rådmannens kommentarer Forslaget til «Vurderingskriterier deponi Trondheimsregionen» ser ut for å være et godt grunnlag for å foreta en grovsortering av mulige massedeponier gjennom å vurdere konsekvensene av å etablere det enkelte foreslåtte deponiområdet. I administrasjonen i Malvik kommune har det vært noen reaksjoner på kvaliteten på det arbeidet som har vært gjort. Blant annet har det vært reagert på en noe tilfeldig bruk av kommentarer under de tabellene som viser vurderingen av de enkelte områdene i Malvik. Konklusjonen på de interne diskusjonene er at tabellene for områdene i Malvik godt kan leses uten å ta med sluttkommentarene for det enkelte området. Rådmannen mener at den samlede rapporten gir et greit bilde av de enkelte områdene i Malvik som er vurdert. Utfordringen blir imidlertid, når vi ser på kartet, at i Malvik kommer flere aktuelle deponiplasser i samme område hvor det allerede er deponier i drift eller at det arbeides med reguleringsplan for et nytt deponi. Den totale belastningen i området kan da bli større enn det som i utgangspunktet er ønskelig. Anbefalingen i rapporten om at kommunen «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene» kan, etter rådmannens syn, være vanskelig å følge opp i alle deler av Malvik kommune, uten en samlet vurdering for et større geografisk område. Rådmannens bekymring i denne sammenhengen er først og fremst knyttet til temaene i vurderingskriteriene under titlene «Nærmiljø transportrute» og «Nærmiljø deponi». Spesielt anser rådmannen temaet «transportrute» som viktig. Resultatet av vurderingene av disse to kriteriene kan for det enkelte område gi et positivt resultat, med tanke på å tillate etablering av

4 deponiet. Men den samlede vurderingen av etablering av flere deponier i det samme geografiske området, kommer ikke fram i denne rapporten. I tillegg er det flere aktuelle deponiområder som ikke har blitt med i denne utredningen. Noen er ikke tatt med fordi arbeidet med reguleringsplanen allerede var i gang og noen er ikke med fordi de har blitt aktuelle etter at utredningsarbeidet var kommet godt i gang og markarbeidet var avsluttet. Dette gjelder områder som: Høybyen på eiendommen Karlslyst, nord for Hestsjøen, Vasseljen (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Torp (som blir omtalt nedenfor, planarbeidet er i gang), Fossen (steinbrudd/massedeponi), Kvegjerdet/Vollan (avvist av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel i , men fortsatt aktuelt), to områder ved Bakken. Som det går fram av rapporten er flere av de vurderte områdene plassert i området Bjørnstad Kvegjerdet Hønstad, hvor det også er både eksisterende deponier og deponier som er under planlegging. Deponier som er i drift i dette området er: I det nedlagte steinbruddet på Kvegjerdet (Brende-bruddet). Her har det foregått deponering av rene masser i flere år. Dette deponiet nærmer seg avslutning. På Lisbethvollen, under eiendommen Herjuan, langs vegen mellom Herjuan og Jonsvatnet. På gården Sjøvold er det godkjent 3 mindre deponier, hvorav det første er i drift. På Søre Bromset er det godkjent og etablert et deponi. I tillegg pågår det politisk behandling av forslag til reguleringsplan for et massedeponi som i hovedsak skal ligge på eiendommen Vasseljen, men også delvis på Søre Bromset. Høringsfristen etter første gangs politisk behandling er ute og planforslaget skal opp til andre gangs behandling. Gjennom den regionale rapporten legges det opp til godkjenning av 4 nye deponier på strekningen Bjørnstad Hønstad og ett ved Skjenstad. For ett av deponiene på Bjørnstad, nær E6, har reguleringsarbeidet nettopp startet opp. I tillegg arbeides det med private planer for et stort deponi nord for Hestsjøen. Også planene for deponiet på eiendommene Kvegjerdet/Vollan, som ble tatt ut av forslaget til kommuneplanens arealdel ved siste revidering, ønsker grunneieren å presentere på nytt. Med utgangspunkt i at det er vurdert eller under planlegging flere nye deponier i dette området, mener rådmannen at Malvik kommune ikke bør slutte seg til konklusjonen i den regionale rapporten om at Malvik kommune «skal stille seg positivt til oppstart av regulering av de tilrådde områdene». Riktignok står det at «Det oppfordres til å prioritere de minst konfliktfylte områdene.» I og med at flere av de aktuelle stedene for å etablere deponi, ligger i det samme geografiske området, mener rådmannen at det blir viktig å vurdere de samlede virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, blant annet med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevnen på vegene. I tillegg har det vært vurdert søknader om å få etablere massedeponier i områder hvor transporten til og fra vil måtte skje langs Selbuvegen (Fylkesveg 963). Administrasjonen har tidligere vært skeptisk til denne type etableringer i dette området, da Selbuvegen opp Løfta i Hommelvik, av trafikksikkerhetshensyn, ikke egner seg for en vesentlig økning av tungtransporten.

5 Det er i dem regionale utredningen også vist muligheter for etablering av deponier i andre deler av Malvik kommune, men som ikke omtales nærmere i dette saksframlegget. Det vises til utredningen med vedlegg. I siste punktet i anbefalingen i den regionale rapporten, heter det «Det kan være en fordel at kommunene utarbeider en kommunedelplan for deponi, som juridisk forankring av anbefalte områder for deponi, og med kriterier for vurdering av nye forslag.» Som konklusjon på dette, mener Rådmannen at det vil være nødvendig å foreta en samlet vurdering av de aktuelle deponiområdene, før det kan anbefales å gå i gang med utarbeiding av forslag til reguleringsplan for de enkelte deponiene. Malvik kommune har som prinsipp at det ikke skal utarbeides egne kommunedelplaner for noe tema, men at alle aktuelle planbehov skal søkes innarbeidet kommuneplanens samfunnsdel og/eller kommuneplanens arealdel. I dette tilfelle vil det være aktuelt å ta massedeponi som et eget tema ved neste revidering av kommuneplanens arealdel. Rådmannen anbefaler at det ikke vurderes etablering av flere massedeponier i Malvik, før temaet er behandlet som en del av revideringa av kommuneplanens arealdel. Hvis dette blir prinsipielle grunnlaget for det endelige politiske vedtaket i denne saken, må det samtidig tas stilling til om det skal åpnes for å sluttbehandle noen av reguleringsplanene som er under utarbeiding. Det er behov for snarlig etablering av flere deponier i Trondheimsregionen. For to av de planlagte deponiområdene i Malvik har arbeidet med reguleringsarbeidet kommet langt. Med dette som utgangspunkt foreslår rådmannen at det åpnes for at politisk behandling av følgende planer kan gjennomføres, før den samlede vurderingen av massedeponier blir gjennomført gjennom revidering av kommuneplanens arealdel. Disse områdene vil til sammen gi nok kapasitet, til at Malvik dekker sin del av det regionale behovet for massedeponier for rene messer, for de nærmeste årene. - Behandlingen av reguleringsplanen for et nytt deponi på eiendommene Vasseljen og Bromset Søndre, som har vært ute på høring etter første gangs politisk behandling, kan fortsette. - Reguleringsplanene for et massedeponi på Torp Øvre ligger ute til offentlig ettersyn i disse dager (oktober/november 2014). Arbeidet med denne planen kan fortsette. - Det kunngjøres trolig oppstart i disse dager for arbeidet med reguleringsplan for et område på Bjørnstad Søndre, sør for E6, nær åpningen for Væretunnelen. Dette anses for å være et av de minst konfliktfylte områdene som er vurdert i utredningen. Kontroll av deponier Under den interne behandlingen av utredningen i administrasjonen i Malvik kommune, har problematikken rundt kontroll av driften av massedeponiene også vært tema. Malvik kommunene har en stor utfordring i å følge opp og kontrollere hvordan massedeponiene blir bygd opp, både når det gjelder hvilke masser som havner i fyllinga og ikke minst hvordan de ulike massene blir plassert i deponiet. Uten å ha avklart dette med alle kommunene i regionen, tror vi ikke at Malvik er alene om å mangle det nødvendige kontrollapparatet. Vi har etter hvert lært mye om at det ikke bare er å legge usorterte masser i ei fylling og så ukritisk legge 30 cm matjord på toppen og dermed tro at vi straks får dyrket mark av god kvalitet. For det første må spesielt den siste meteren av fyllinga (under matjorda) bygges opp på rett måte og med de rette massene, og ikke framstå som hardt sammenpresset undergrunnsjord, som gir

6 dårlig grunnlag for jordbruksvirksomhet. Og dernest må matjorda som legges på toppen også ha vært behandlet/lagret på rett måte etter at den ble tatt av et eller annet jorde og deretter legges ut på rett måte. I tillegg er det viktig å kontrollere drifta av massedeponiene, gjennom å kontrollere hvordan avrenninga er fra deponiet, både i forhold til forurensing og eventuelt fordrøyningsanlegg, samt kontroll av trafikken til og fra, spesielt knyttet til om det dras skitt og støv ut på det offentlige vegnettet. Med dette som utgangspunkt vil rådmannen foreslå at Trondheimsregionen arbeider videre gjennom massedeponiprosjektet, for å vurdere mulighetene for å etablere et felles kontrollorgan, som kan følge opp deponiene helt fra massene blir tatt ut av byggegropa og til deponiet avsluttes. I de fleste tilfeller avsluttes deponiene i Trondheimsregionen ved at de blir tatt ibruk som dyrket mark. Hovedintensjonene i EUs vannforskrift er at det ikke skal skje en forverring av dagens økologiske tilstand i vannforekomstene hverken under driften av deponiet eller etter at området har blitt tatt i bruk til dyrket mark. Det blir derfor viktig med kontroll både under oppbyggingen av deponiet og etterpå. Det bør vurderes om det kan kreves avsatt en liten sum pr. m 3 masse som blir tatt ut i forbindelse med all bygge- og anleggsvirksomhet, for å bli lagt i deponi i Trondheimsregionen. Denne avgiften kan brukes til hel eller delvis finansiering av et slikt kontrollorgan. Rådmannens innstilling Malvik kommune slutter seg til forslaget om at «Strategi for håndtering av rene masser» med de foreslåtte vurderingskriteriene, skal legges til grunn for arealplanlegginga i Malvik. Før den samlede utredningen kunngjøres etter vedtaket i regionrådet, bør det utarbeides en samlet presentasjon/innledning av rapporten som en leseveileder, som skal følge de vedtatte dokumentene. For å få en samlet vurdering av virkningene av for eksempel transporten til og fra deponiene, med hensyn til trafikksikkerhet og bæreevne på vegene, vil ikke Malvik kommune ta opp til behandling nye enkeltområder til deponi av rene masser, før etablering av framtidige deponier er behandlet som et eget tema ved revidering av kommuneplanens arealdel. For følgende områder kan arbeidet med detaljreguleringsplanene fortsette, uten å vente på revideringen av kommuneplanen: - Vasseljen/Bromset Søndre - Torp Øvre - Bjørnstad Søndre Malvik kommune ber Trondheimsregionen vurdere etablering av et felles kontrollorgan, som kan følge opp etableringen og driften av massedeponiene i regionen. Det må i tilfelle vurderes om dette kontrollorganet kan helt eller delvis finansieres gjennom en avgift på hver m 3 masse som blir tatt ut for deponering i forbindelse med bygge- og anleggsvirksomhet.