Kommunedelplan for massedeponi

Transkript

1 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbeskrivelse Plan vedtatt av kommunestyret

2 Planbeskrivelse 1. Innledning formål Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i løpet av kort tid. Formannskapet fattet et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet. Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplanen. Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et tidsperspektiv på ca. 10 år. Planbeskrivelsen er utarbeidet av administrasjonen, og er ikke politisk vedtatt. 2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført Fastsatt planprogram kan ses her: Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og forutsetninger om hvilke oppgaver som skulle gjøres. Arbeidet skulle resultere i endringer av kommuneplanens arealdel: Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og retningslinjer som berører deponi Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsatte programmet først og fremst følgende: Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m. Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid med regulering eller søknad kan startes opp Åpent møte gjennomgang og drøfting 1

3 Administrasjonen utarbeider endelig forslag Formannskapet behandler planforslaget Ordinær høring, offentlig ettersyn Behandling og vedtak i formannskapet og kommunestyret Det har dessuten vært en forutsetning at planarbeidet skal samordnes med det regionale arbeidet med IKAP. Målet var at arbeidet skulle resultere i et planforslag i oktober, og vedtak i desember Planarbeidet ble noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men utover dette har prosessen vært som forutsatt. Etter en foreløpig vurdering av aktuelle områder fattet formannskapet bl.a. følgende vedtak: Formannskapet mener foreløpig at følgende nye områder for massedeponi bør prioriteres: Sneegga Tanem, skredgrop Videre forutsatte vedtaket at områdene Fjærem og Granmo, eventuelt med utvidelse mot Sørborgen, må avklares gjennom allerede igangsatte reguleringsplanprosesser. Forslag til kommunedelplan ble fremmet før IKAP-arbeidet var fullført, men konsekvensutredningene ble samordnet. Formannskapet behandlet forslaget i møte , og fattet her vedtak om høring og offentlig ettersyn. Planen ble vedtatt av kommunestyret Rammer og retningslinjer Tidligere vedtatt kommuneplan inneholdt enkelte områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører dette temaet. I bestemmelsene var det bl.a. stilt krav om regulering når arealet er over 4 dekar. Det var videre fastsatt bestemmelser omkring hensyn til bomiljø, landskap, miljøverdier m.m. Planen kan ses her: I planprogrammet for rullering av IKAP, fastsatt , er massedeponi et prioritert tema. Bl.a. framgår at egnede områder skal kartlegges, og at arbeidet skal resultere i en strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, samt oppdaterte retningslinjer. Planprogrammet kan ses her: 4. Status og behov Status for godkjente deponi For tidligere godkjente deponi som er i drift, er status følgende: Øvre Tanem, gnr 39/1 anlegget er snart fullført, området er regulert 2

4 Tulluan, gnr 37/2 plass til ca m 3 masse, området er regulert (først og fremst avsatt med tanke på utbygging av næringsareal i området) Lettingvollen, gnr 36/4 muligens plass til m 3 masse, området er regulert Aunet, gnr 17/1 og gnr 16/1 fyllingen er så godt som avsluttet, området er regulert Granmo, gnr 21/16, sidedaler plass til ca m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon fra kommuneplanen, oppfyllingsarbeidet har kommet langt For deponi som tidligere er avsatt i kommuneplanen eller godkjent for øvrig, men ikke satt i drift, er status følgende: Langmo, gnr 38/5 plass til m 3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon Øvre Forset, gnr 38/2, 78,4 da, mengde ukjent, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Litjugla, gnr 18/1, 41,8 da, over m 3, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Totalt innebærer godkjente deponi et potensial for oppfylling på m 3 masse. Søknader under behandling Følgende søknader og forslag til planer er under behandling: Øvre Forset, gnr 38/2, og Øvre Tanem, gnr 39/1 søknad om dispensasjon for uttak og oppfylling oppfylling ca m 3 Granmo, gnr 21/16, Rydland, gnr 21/18, m.m. plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Fjærem/Nidarheim, gnr 2/11 plass til ca m 3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Andre muligheter Videre arbeid med kommunedelplan for strekningen Tanem-Tulluan kan åpne muligheter for ytterligere oppfylling, særlig på lang sikt. For eiendommen Nedre Forset, gnr 38/1, foreligger innspill om videre uttak og deretter oppfylling, og ønske om oppstart av regulering i denne forbindelse. Ytterligere massedeponi kan også være aktuelt for Øvre Forset og Øvre Tanem. Det foreligger ikke beregninger av potensial, men det er uansett betydelig. Hva konklusjonen blir, er usikkert. Massedeponi kan komme til å konkurrere med eventuell framtidig bruk som næringsareal, men dette er delvis avhengig av hvilke masser man fyller opp med, og hvordan det gjøres. Behov Behovet for deponiplass er først og fremst en regional problemstilling, og er særlig knyttet til utbygging i Trondheim. Ulike tall foreligger, fra 1,5 mill. m 3 og oppover til 2-3 mill. m 3 pr. år. Behovet vil variere med utbyggingsaktiviteten. Utbygging av ny E6 sør skaper et stort behov i Behovet knyttet til lokale prosjekter i Klæbu er vanligvis meget lavt sammenlignet med regionens samlede behov. Etterspørselen etter deponiplass i Klæbu er derfor vanligvis knyttet til utbygging utenfor kommunen. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov. Behovet for myrdeponi vil nok stå sentralt i denne forbindelse. 3

5 5. Planens innhold Områder som er vurdert Nedenfor følger en oversikt over områder i Klæbu som er vurdert i planen. Oppgitt mengde er et foreløpig anslag, og beskriver potensialet. F.eks. vil nærmere geotekniske vurderinger sette en del begrensninger. Områder Areal (da) Mengde Merknader vurdert (1.000 m 3 ) Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Lysklett Granmo-Sørborgen Gjellia Eggan Nideng Laveste tall omfatter kun vestlig del Tanem Nord Tidligere benevnt Tanem, skredgrop Tanem Sør Moen Furuhaugen Usikkert, vesentlig større potensial på lang sikt etter hvert som grus tas ut Brøttem Avhenger delvis av uttak av grus Sum Vedtatte områder og prioritering Med grunnlag i konsekvensutredningen som følger planen, er følgende områder vedtatt benyttet til massedeponi, med rekkefølge: Områder Rekkefølge Merknader Sneegga 1 Torvmyra 1 Bør planlegges og driftes i sammenheng med Sneegga Sellesbakken 2 Fjærem/Nidarheim 1 Jf. egen reguleringssak Granmo-Sørborgen 1 Tanem Nord 1 Moen 2 Bør utnyttes ved utbygging av Moen boligfelt Furuhaugen Etapper Bør først begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Kan utvides ved utbygging i Tulluanområdet ellers bør ny Fv 704 bygges først Ved prioriteringen er det lagt vekt på å unngå høy konfliktgrad, og muligheter for samtidig drift av deponi på begge sider av Nidelva. Tidligere godkjente deponi, og søknad under behandling for Øvre Forset m.m., kan komme i tillegg. Status bør vurderes fortløpende som grunnlag for behandling av de enkelte reguleringsplaner. 4

6 Områder som ikke er prioritert Følgende områder er ikke prioritert i planen, med kort oppsummering av begrunnelse: Lysklett konflikter med naturverdier Nideng store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, andre alternativer er tilgjengelig i Klæbu og regionen Tanem Sør nærhet til boligområde Gjellia store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, og konfliktfylt transportrute Eggan området er lite, men ligger i kanten av verdifulle naturområder, ugunstig med hensyn til transportrute, lite positivt bidrag til å dekke deponibehov Brøttem stor avstand til Trondheim, transport på vegnett delvis av dårlig standard området er likevel aktuelt ved utbygging i nærheten, f.eks. kraftutbygging Mål i hvilken grad skal Klæbu dekke behovet for deponi? De vedtatte områder innebærer et potensial på 3,0-3,4 mill. m 3. I tillegg kommer 0,5-0,6 mill. m 3 i tidligere godkjente deponi, samt 0,5-0,6 mill. m 3 i søknad under behandling. Til sammen er dette 4,0-4,6 mill. m 3. Dersom det tas utgangspunkt i at regionens samlede behov er 20 mill. m 3 i kommende 10-årsperiode, kan Klæbus bidrag utgjøre vel 20 %. Selv om enkelte prosjekter av ulike grunner ikke skulle bli realisert, må dette betraktes som betydelig. Sett på bakgrunn av de belastninger transport og deponivirksomhet medfører for berørte lokalsamfunn og ulike arealinteresser, er det ikke rimelig at Klæbu skal dekke en større andel enn det planen legger opp til. Plankartet forutsetninger som er lagt til grunn for framstillingen Planen innebærer endringer av kommuneplanens arealdel, herunder plankartet, som ble vedtatt i Det er imidlertid ikke foretatt en full gjennomgang av arealdelen. Endringene av plankartet har kun sammenheng med de vedtatte deponiområdene, og at plankartet skal bli formelt riktig framstilt. Følgende forutsetninger, som i hovedsak er av kartteknisk karakter, er lagt til grunn: Deponi inngår i formålet Andre typer bebyggelse formålet har sosikode 1500 Områder som er avklart i tidligere vedtatt plan, er framstilt som nåværende, mens nye områder som tas med på plankartet nå, er framstilt som fremtidig dette er i henhold til gjeldende regelverk for kommuneplankart Kommuneplanen av 2011 forutsatte at utarbeidelse av en kommunedelplan/ områdeplan for områder langs Vassfjellet, mellom Tanem og Tulluan. Dette planarbeidet er ikke fullført. Arealer for utbygging og råstoffutvinning som her ble framstilt som fremtidig, er dermed ikke avklart, og framstilles fortsatt som fremtidig. Deponiområder som tidligere er vist og avklart som områder for råstoffutvinning, er framstilt som deponi med status nåværende Bestemmelser og retningslinjer Et viktig punkt i bestemmelsene er knyttet til krav om reguleringsplan. Tidligere vedtatt kommuneplan er streng, og praksis viser at det av og til vurderes og vedtas dispensasjon fra kravet. Praksis viser også at utgiftene ved regulering og nødvendig utredning ofte blir høye, og at mindre deponi blir ulønnsomme for tiltakshaveren. Behovet for regulering vil imidlertid variere med konfliktgrad. F.eks. vil nærhet til boliger eller andre kompliserende faktorer gjøre det mest hensiktsmessig å gjennomføre en reguleringsprosess. 5

7 I den vedtatte kommunedelplanens bestemmelser er det fortsatt lagt opp til strenge krav med hensyn til regulering. Kommunen har da hjemmel for å stille krav, men kan vurdere nærmere fra sak til sak om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon. Mange små deponi er heller ikke ønskelig, sett ut fra hensynet til at driften bør ivaretas av firma med god kompetanse, og at behovet for kommunal kontroll må begrenses. Mottak av mindre mengder masse til jordforbedring vil fortsatt kunne vurderes, uten reguleringsplan eller dispensasjon. For øvrig tar bestemmelsene og retningslinjene sikte på å videreføre tidligere plan, men med noen presiseringer og tillegg, ut fra erfaringer med ulike saker. Det er også satt opp retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader, der formålet er å ivareta aktuelle hensyn på tilnærmet samme måte som i en reguleringsplan. 6

8 Naturtyper Vilt Landbruk Transport - avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Næringsutvikling Etterbruk 6. Konsekvensutredning planens samlede konsekvenser Innledning Som vedlegg til planen følger en konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er tatt med i planprogrammet. Nedenfor er det gitt en mer samlet vurdering av planen. Utredningen bygger på det regionale samarbeidet om IKAP. Naturverdier er utredet med bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen. De ulike tema som er utredet, er vurdert ut fra en skala fra -4 til +4. De tema som er utredet, bør tillegges ulik vekt når man vurderer om et område skal tas i bruk til massedeponi. Følgende tema er særlig sentrale: Naturverdier Landbruk Nærmiljø Transport, næring Etterbruk Aktuell etterbruk er i de fleste tilfeller landbruk. Innfylling med masse vil da ofte medføre bedre arrondering av jordbruksareal. Temaet etterbruk er derfor viktig å se i sammenheng med eventuelle konflikter med landbrukshensyn. Innenfor en del andre tema kan konflikter ofte dempes vesentlig med avbøtende tiltak. Dette antas å gjelde f.eks. hensynet til mineralske ressurser, der det bør være muligheter for inndeling i etapper, slik at ressurser tas ut først, og massedeponering følger i etterkant. Grunnforholdene kan i utgangspunktet være tvilsomme, men oppfylling vil ofte være positivt, og mer enn oppveie problemet. Særlig gjelder dette ravinedaler. Vannmiljøet kan i stor grad ivaretas gjennom tiltak som hindrer forurensende avrenning til vassdrag nedenfor deponi. Konsekvenser mest sentrale tema Konfliktgraden for de områder som er avsatt til massedeponi, er i vedlagte utredning vurdert slik: Områder Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Tanem Nord Moen Furuhaugen

9 Mineralske ressurser Landskap Grunnforhold Kulturminner Grunnforhold Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekvenser Mineralske ressurser Landskap Næringsutvikling Kulturminner Friluftsliv Vannmiljø Øk./adm. konsekvenser Naturtyper Vilt Landbruk Transport avstand E6 -avstand god hovedveg Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Etterbruk De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Lysklett Nideng Tanem Sør Eggan Gjellia Brøttem Konsekvenser øvrige tema De prioriterte områdene er vurdert slik: Områder Sneegga Torvmyra Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Tanem Nord Moen Furuhaugen De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder Lysklett Nideng Tanem Sør Gjellia Eggan Brøttem Samlet vurdering av konsekvenser vedtatte områder Planen unngår de største konfliktene med naturverdier, men det er likevel ganske store konflikter med hensyn til naturtyper og vilt der det foreslås massedeponi i ravinedaler. Dette gjelder Sneegga og Fjærem. Det gjelder også to myrområder, Torvmyra og ved Furuhaugen. 8

10 For Furuhaugens vedkommende er konflikten i stor grad unngått når det gjelder hensynet til naturtyper, ved å holde myrområdet i sørvest utenfor deponiområdet. Konfliktene med landbruksmessige verdier er moderate. I hovedsak berøres jordbruksareal som ikke er av høy kvalitet, og skogsareal av ulik bonitet. Det er her et viktig poeng at oppfylling oftest medfører bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. Flere av de vurderte områdene medfører nærmiljøkonflikter. Transport av masser til aktuelle områder nord for boligfeltene på Tanem er relativt lite konfliktfylt, fordi massene i hovedsak vil komme fra E6/Tiller, og i liten grad berører bomiljøer. For områdene øst for Nidelva kan transporten være mer konfliktfylt. Her er det sannsynlig at en del av massetransporten kommer gjennom sentrum. Transportvegen fra Trondheim opp Amundsdalvegen er så godt som uten konflikter når man vurderer Klæbu isolert, men vil i Trondheim bli ført gjennom store boligområder via Bratsbergvegen eller Nardo og Risvollan. Dersom de områdene som er prioritert som nr. 1 og tidligere avklarte deponi blir tatt i bruk de nærmeste årene, er det sannsynlig at transporten av masser inn til kommunen blir betydelig større enn den har vært. Dette er også en konsekvens av stor etterspørsel, som bl.a. utbygging av ny E6 vil medføre. Når det gjelder nærmiljøet rundt deponiene, er de fleste områdene lite problematiske. Området ved Granmo-Sørborgen er mest problematisk. Ulempene kan reduseres f.eks. ved å gjennomføre oppfyllingen av hvert enkelt område på kort tid. Signaler fra entreprenørene tyder imidlertid på at dette ikke alltid er gjennomførbart. Særlig for myr kan det være behov for å la massene sette seg med jevne mellomrom, og at det bør være flere myrdeponi tilgjengelig samtidig når det er tale om store prosjekter. Tanem Sør ble tatt ut av planen ved kommunestyrets behandling med bakgrunn i konflikten med nærmiljøet. Kort transport fra E6 og Trondheim er et viktig moment, og av stor betydning for kostnader og utslipp. Alle områdene som er tatt med i planen kommer ganske positivt ut i denne sammenheng, men særlig områder på Tanem er meget gode alternativer. Om det i utbyggingsperioden for ny Fv 704 blir vanskeligere å avvikle transporten, er usikkert. I næringsmessig sammenheng er de fleste områdene ganske store, og med en akseptabel avstand til Trondheim. Dette tilsier at prosjektene er forretningsmessig interessante. For entreprenørene er ikke nødvendigvis større avstand avgjørende, fordi dette medfører at grunneierne får mindre betaling for å ta imot massene. Etterbruken kommer også positivt ut. Så godt som alle deponiene medfører større og/eller bedre arronderte landbruksareal. Furuhaugen har potensial utover dette, som mulig areal for næringsvirksomhet eller idrett og aktivitet, mens områdene ved Granmo-Sørborgen gir muligheter for større areal for aktivitet, parkering og andre formål ved skolene og idrettsanleggene. For øvrige tema skal konsekvensene beskrives slik: Mineralske ressurser kun ett av områdene, Furuhaugen, berøres av dette hensynet, men her er området så stort at mulighetene for etappevis utnytting og innkjøring av masser er gode 9

11 Landskap o Konsekvensene her henger delvis sammen med naturtypevurderingene, der ravinedaler er rødlistet o De viktigste kulturlandskapsverdiene fins i Bostad-området og ved Gjellia o Samtidig drift i mange deponier vil, sammen med store uttak av masser, føre til at Klæbu blir preget av anleggsaktivitet Kulturminner det foreligger lite registreringer, og nærmere avklaringer må skje ved regulering Grunnforhold o De fleste områdene ligger under marin grense og delvis i kvikkleireområder, der geotekniske vurderinger er nødvendig o Oppfylling er oftest positivt for stabiliteten, når arbeidet gjennomføres i tråd med geotekniske råd Friluftsliv o Stort sett svært små eller ingen konflikter o Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, og eventuelt hestesportssenter ulempene kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming Vannmiljø o Bekker og Nidelva er berørt av de fleste områdene o Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig ved fangdammer/ sedimentasjonsbasseng, bekkeheving og gjenskaping av miljø langs bekkene Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen o I hovedsak medfører deponivirksomheten ikke økonomiske fordeler for kommunen, utover Granmo-Sørborgen, der kommunen selv er grunneier o Deponivirksomheten gir behov for omfattende saksbehandling og kontroll, som muligens kan finansieres av gebyrer o Store deponi som drives av store aktører legger til rette for faglig kompetent gjennomføring, og gir rom for omfattende avbøtende tiltak behovet for kommunal kontroll og oppfølging blir moderat sett i forhold til størrelsen på deponiene o Små deponier vil medføre mer behov for kontroll, men vil kreve moderat oppfølging dersom aktørene samtidig driver andre, større deponi o Virksomheten medfører belastning på vegnettet og delvis behov for opprusting, som bør finansieres eller delfinansieres av aktuelt prosjekt Oppsummering av konsekvenser områder som ikke er med i planen Lysklett Vurderingene som er gjort av vilt og naturtyper viser at massedeponi i dette området er i konflikt med viktige naturverdier. Selv om det ikke er tale om absolutt høyeste verdi, er det vanskelig å se hvordan man gjennom etappeinndeling og reparasjon kan håndtere verdiene på en forsvarlig måte. Innenfor transport og øvrige tema kommer området godt ut sammenlignet med andre alternativer. Nideng Nideng er i en særklasse når det gjelder potensial for mottak av masser, som næringsprosjekt, og i forhold til transport. Området har også gode kvaliteter sett ut fra nærmiljøhensyn. Imidlertid er konfliktene med naturverdier meget store, og berører nasjonale hensyn. Ravinesystemet i dette området er det mest bevaringsverdige langs Nidelva. 10

12 Et redusert område, som omfatter den vestlige delen, er fortsatt meget stort, og med de samme kvaliteter som en eventuell total utnytting av området vil medføre. Naturverdiene som berøres, er på enkelte punkter mindre konfliktfylt. Imidlertid er konflikten fortsatt meget stor ut fra hensynet til vilt og bevaring av ravinesystemet. Det er tvilsomt om reparasjon/tiltak etter oppfylling kan gjenskape miljøet på en god nok måte, og om naturverdiene for øvrig vil tåle belastningen i anleggsperioden. En slik løsning vil redusere ravinesystemet og verneverdiene totalt sett, og kan være grunnlag for ytterligere inngrep senere. Tanem Sør Området er ganske stort og kommer bra ut av vurderingene opp mot en del kriterier. Det ligger imidlertid nært eksisterende boligområder på Tanem. Konflikten med nærmiljøet i form av støy, støv m.m. har vært avgjørende for at området ikke er blitt med i planen. Gjellia Gjellia er stort nok til at prosjektet har næringsmessig interesse, og ligger relativt nært Trondheim og hovedvegnettet. Derimot er transportruta fram til området konfliktfylt, og området er omtrent på nivå med Nideng når det gjelder konflikter med naturverdier. Eggan Området er lite, men ligger i kanten av verdifulle naturområder. Det er også noe ugunstig med hensyn til transportrute, og bidrar lite til dekning av deponibehovet. Oppfylling medfører en utvidelse og forbedring av jordbruksareal, men i begrenset omfang. Brøttem Området har en del kapasitet for oppfylling, men ligger foreløpig ganske langt fra Trondheim og E6 i denne sammenheng. Vegen fram til området er delvis av dårlig standard, samtidig som massetransporten i stor grad vil berøre tettsteder og annen boligbebyggelse. Området kan imidlertid være aktuelt i forbindelse med prosjekt i nærheten, f.eks. kraftutbygging. 11