SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Tove Kummeneje Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-86

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Tove Kummeneje Arkiv: 143 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-86 Forslag til kommunedelplan for massedeponi Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan for massedeponi: Plankart, sist datert Bestemmelser og retningslinjer, sist datert med følgende endringer: Plankartet: Hensynssone for videreføring av reguleringsplaner tas inn for tidligere vedtatt reguleringsplan for Furuhaugen, og for nye reguleringsplaner vedtatt etter forrige behandling av kommuneplanen i 2011 Planbestemmelsene: Kap. 3.1 Tillegg i pkt. 2: Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. Kap Pkt. 1 f endres til: Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. Pkt. 2 tillegg: Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. Pkt. 5 tillegg: kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag Pkt. 7 endres til: Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal Pkt. 9 endres til: Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap. 7

2 Nytt punkt: Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Retningslinjene tillegg: Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi samtidig på begge sider av Nidelva. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, sist datert Planbestemmelser og retningslinjer, datert Planbeskrivelse, datert Tema og kriterier i konsekvensutredning 5. Konsekvensutredning av områder, datert Uttalelser Ved ønske om nærmere informasjon om naturtype- og viltkartlegging og andre tidligere saksdokument se formannskapets saksdokumenter i møte : Meny/Politikk/saksdokumenter/Formannskapet/Formannskapet-2014/ Saksopplysninger Planprogram for kommunedelplan for massedeponi ble fastsatt av formannskapet Arbeidet resulterte i et forslag til plan som ble lagt fram for formannskapet til behandling Formannskapet vedtok å sende forslaget på høring, og legge det ut til offentlig ettersyn. De vedlagte plandokumentene er de dokumentene som ble sendt på høring. Selve planforslaget omfatter to dokumenter et plankart, og bestemmelser og retningslinjer se vedlegg 1 og 2. Planforslaget innebærer endringer av kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i juni Vedlegg 3 omfatter en planbeskrivelse, der bl.a. hovedinnholdet i planforslaget er gjennomgått. Videre inngår opplysninger og vurderinger omkring status og behov, oppsummering av konsekvenser, begrunnelse for forslaget m.m. Konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er vurdert i planarbeidet, framgår av vedlegg 5. Utredningen omfatter både de områder som er prioritert i planforslaget, og de som ikke er prioritert. Oversikt over tema og kriterier som utredningen bygger på, kan ses i vedlegg 4. Planarbeidet har foregått parallelt med arbeid med samme tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). I denne forbindelse er naturverdier utredet med bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen.

3 Planforslaget har vært på høring og ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Planforslaget ble sendt direkte til offentlige instanser, lokale organisasjoner, aktuelle entreprenører, samt grunneiere som har eiendommer innenfor de områdene som er vurdert. Høringsrunden har resultert i 18 uttalelser se senere gjennomgang. Forslaget er nå klart for sluttbehandling i formannskapet og kommunestyret. Eventuelle vesentlige endringer kan kreve ny høring eller nærmere avklaringer med berørte offentlige instanser. Gjennomgang av uttalelser Nedenfor følger en gjennomgang av innkomne uttalelser. Det er lagt vekt på å trekke ut de viktigste merknadene. Under oppsummeringen av hver enkelt uttalelse har rådmannen gitt en kommentar, der også forslag til endringer av planforslaget inngår. Innkomne uttalelser Det har i forbindelse med høring og offentlig ettersyn kommet inn uttalelser fra i alt 19 offentlige instanser, organisasjoner, entreprenører, grunneiere og beboere: 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordna uttalelse, datert A) Norges vassdrags- og energidirektorat, datert B) Direktoratet for mineralforvaltning, datert C) Fylkesmannen, datert Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Statnett, datert TrønderEnergi Nett AS, datert Statens vegvesen, datert Klæbu historielag, datert Øvre Nidelven Lystfiskeclub, datert Ramlo Sandtak AS, datert Beboere i området rundt Nideng-ravinen, datert Odd Arne Indset, datert Tanem velforening, mottatt Selberg arkitekter på vegne av Langmo AS, datert Søbstad AS, datert Ole Tellugen og Asbjørn Braa, datert Arne Andreas Grendstad, Egil og Lis A. Grendstad, datert Terje Eggan, datert Nicolai Ulstad, datert Oppsummering og kommentarer 1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samordna uttalelse Fylkesmannen har mottatt uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen som sektormyndighet Ingen av fagmyndighetene har innsigelse til planen.

4 A) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) De er positive til at kommunen utarbeider kommunedelplan for massedeponier. 5 tema er i planbeskrivelsen plukket ut som mest sentrale tema. NVE mener at grunnforhold også burde vært et sentralt tema. Dette da oppfyllingsprosjekter i områder med «dårlige» grunnforhold er svært ressurskrevende, og at en bør ha dette i mente hva angår prioritering av områdene. De er fornøyd med at kommunen har prioritert utbyggingsrekkefølge da dette gir forutsigbarhet. De savner imidlertid en begrunnelse for prioriteringene. NVE ser positivt på at kommunen setter plankrav for deponiområder over 5 daa/15.000m 3. Konsekvens vil ofte for mindre deponi være viktigere enn volum. NVE vil derfor anbefale at ordlyden i Pbls 12-1 «Vesentlig virkninger for miljø og samfunn» tas inn som tillegg til volum/arealkravene i bestemmelsene. Det er stilt krav i bestemmelsene om at det i områder som berører kjente kvikkleiresoner må kunne dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt. NVE anbefaler at dette presiseres med: «for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i Plan- og bygningslovens 28-1/TEK10s kap. 7». NVE ber også om at det tas inn i bestemmelsen at det må gjennomføres geotekniske vurderinger/undersøkelser for alle deponiområdene som ligger under marin grense. Krav med hensyn til geoteknikk må også gjelde for områder som er unntatt plankravet. «Når NVE gjennomfører sikringsarbeider og hever bekkedaler er det en forutsetning for våre tiltak at de allmenne interessene i vassdraget skal ivaretas på en best mulig måte bl.a. gjennom naturlig revegetering samt at vassdragene i disse dalene fortsatt skal være åpne dersom disse har årssikker vannføring.» Dette er faglig utfordrende prosjekter. Det bør tas inn i bestemmelsene som en forutsetning at bekker som har årssikker vannføring skal opprettholdes åpne. Oppfyllingsprosjekter må unngå mer enn 10 % fall i fyllingsfoten. Dette må legges til grunn ved masseberegninger og i detaljplanlegging. NVEs sikringsarbeider Sørborgen/Granmo: Dialog med kommunen er fortsatt nødvendig ved ønske om økt oppfylling av området. Arealet på oversiktskartet samsvarer ikke med arealet som er inntegnet i konsekvensutredningen. NVE hadde ønsket at forkastede alternativ hadde vært markert med egen skravur på oversiktskartet. Kommentar Grunnforhold er vurdert som et av de tema som er tillagt vekt ved utvelging av områdene, men er ikke plukket ut blant de mest sentrale tema. Det er ikke gjennomført geotekniske vurderinger i planprosessen da dette er kostbart, og fordi det vil ta tid å få gjennomført. Vi har vurdert det slik at det er opp til tiltakshaver å få gjennomført vurderinger/undersøkelser i forbindelse med en regulering. Realismen i prosjektet med hensyn til krav og økonomi når det gjelder tiltak for å hindre skred bør vurderes her. En begrunnelse for prioriteringen i utbyggingsrekkefølgen ligger i forslaget til planbestemmelser og retningslinjer til kommunedelplanen. Planprogrammet sier at «det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi samtidig på begge sier av Nidelva». Dette prinsippet er tatt fra gjeldende kommuneplan. Vi ser at dette ved en forglemmelse er

5 utelatt i forslag til kommunedelplan, og foreslår at dette tas inn under retningslinjene. Naturverdiene i de ulike områdene har dessuten vist seg å være sentral for valg av områder. Kommunen har ut fra erfaring hevet grensen for krav om regulering noe, til 5 daa og m 3 (gjeldende kommuneplan 4 daa og m 3 ). Dette er gjort delvis fordi regulering av områder medfører store kostnader for tiltakshaver/eier. Små deponier vil ikke være lønnsomme, og vil nok i de aller fleste tilfeller bare være gjennomførbar ved dispensasjon. Kommunen kan stille nødvendige krav til gjennomføring også ved en slik behandling. Ifølge 12-1 i plan- og bygningsloven må imidlertid alle tiltak som medfører vesentlig virkning for miljø og samfunn reguleres. Vi mener derfor det er riktig å tilføye følgende under kap. 3.1, punkt 2, i bestemmelsene til kommunedelplanen: Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. I kap , punkt 9, som gjelder sikkerhet mot skred, foreslås tilføyd at det må gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for alle deponiområder som ligger under marin grense, ikke kun i områder som berører kvikkleiresoner. Bestemmelsen presiseres med: for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i planog bygningslovens 28-1/TEK 10s kap. 7 Følgende legges inn i bestemmelsene som nytt punkt: Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Mer detaljerte bestemmelser bør tas inn i reguleringsplanene. B) Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet stiller seg positivt til deponering i områder for massetak. De forutsetter at mineralressursene tas ut, og at deponeringsmassene ikke blir til hinder for uttak i områdene rundt. Det vil være vanskelig å kombinere uttak og deponi ved Brøttem da området er forholdsvis lite. Kommentar Disse hensyn følges opp i forbindelse med regulering av områdene. Uttalelsen tas til etterretning. C) Fylkesmannen De roser Klæbu for å ha laget en helhetlig plan for massedeponier. De ber om at konfliktgrad mht. natur og landbruksverdier blir tillagt avgjørende vekt ved prioritering av rekkefølge for uttak, slik at områder med lav konfliktgrad utnyttes først. «På grunn av store konflikter tilknyttet noen av de foreslåtte deponiene mener Fylkesmannen at Klæbu kommune burde utrede om noen av de eksisterende grusuttaksområdene kan tas i bruk som deponiområder». De ser det som positivt at det er tatt inn bestemmelse om reguleringsplikt, og når denne slår inn. De mener imidlertid at det er viktigere å legge vekt på konsekvensene av deponiet enn på størrelse. «Fylkesmannen ber om at Klæbu kommune gjør en vurdering av dette før sluttbehandling av planen.» Landbruk og bygdeutvikling De understreker at det er viktig å vurdere kvaliteten på massene som tilføres og deres egnethet til landbruksformål

6 De mener Tanem nord (skredgrop) er området med størst konfliktgrad for landbruket. «Fylkesmannen er her opptatt av at deponeringen gjennomføres slik at den gode jorda ivaretas.» Dette må vises gjennom reguleringsplanen. Det er viktig at nye adkomstveger ikke legges på dyrkamark Fylkesmannen forutsetter at istandsetting til jordbruksareal sikres gjennom kommuneplanbestemmelsene. «Videre at kommunen vurderer om det er hensiktsmessig at måten istandsettingen skal gjennomføres på, herunder kvaliteten på det øverste laget, også sikres gjennom bestemmelsene til kommunedelplanen.» Miljøvern Fylkesmannen ser det som svært konfliktfylt at naturtypen ravinedal blir oppfylt. Flere av de foreslåtte deponiene ligger dessuten nært viktige vannforekomster og gytebekker. Fylkesmannen påpeker at de mest konfliktfylte områdene er tatt ut av planen. Her nevnes spesielt Nideng, Gjellia og Eggan. «Fylkesmannen mener derfor, på bakgrunn av det dokumenterte behovet for massedeponier i regionen, at de øvrige områdene kan aksepteres.» Fylkesmannen forutsetter at områdene tilbakeføres til LNF-områder. Det må settes konkrete krav til istandsetting i reguleringsplanene. «Fylkesmannen forutsetter at alle bekker med årssikker vannføring holdes åpne og at ingen av bekkene legges i rør.» Dette pga. bekken som økologisk funksjonsområde og pga. samfunnssikkerhet. «Fylkesmannen forutsetter at dette sikres gjennom bestemmelsene.» Det må settes av en tilstrekkelig kantsone langs vassdragene, og krav om nødvendige avbøtende tiltak som fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Virkningene for vannmiljøet må gjøres ved for- og etterundersøkelser av vassdraget. Dette gjøres igjennom reguleringsplanen, men kan med fordel gå fram av bestemmelsene til kommunedelplanen. Det må sikres gjennom reguleringsbestemmelsene at bekker som istandsettes utformes på en slik måte at de gir gode levevilkår for fisk. Når det gjelder støy og støv kunne bestemmelsene ha vært konkretisert slik at de gir mer forutsigbarhet for partene. I reguleringsplanene må det angis hvilke tiltak som må settes i verk. Eksempler nevnes. Områder som er foreslått tatt ut av planen: Nideng «Fylkesmannen støtter Klæbu kommune i at naturverdiene her er så store at området ikke kan åpnes som et deponiområde.» Gjellia, Lysklett og Eggan Spesielt Gjellia og Eggan blir fremhevet som svært viktige. Fylkesmannen støtter også Klæbu kommune i at naturverdiene her er så store at ingen av områdene kan åpnes som deponiområder. Brøttem Fylkesmannen som naturvernmyndighet mener at området ikke har negative konsekvenser for naturmangfoldet og at det således kunne vært brukt som deponi. Kommentar Kommunen har valgt å prioritere områdene med lavest konfliktgrad. Natur og landbruksverdier har hatt tung vekting i vår prioritering av områder. Dette samsvarer med fylkesmannens holdning.

7 Fylkesmannen ber Klæbu kommune utrede om noen av masseuttaksområdene kan benyttes til massedeponi. Grusuttakene ligger hovedsakelig langs Vassfjellet. Om noe av området for grusuttak bør oppfylles vil bli vurdert i kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, som er under arbeid. Etterbruk av områdene som industriområde, eventuelt oppfyllingsområde, vil her være en problemstilling. Det skal nevnes at grusområde nærmest skole og boliger på Tanem er oppfylt. Bruk av Brøttem grustak til oppfylling har vi valgt uttatt av planen pga lang avstand til E6 og Trondheim, dårlig vegstandard og at transport vil berøre tettsteder/bebyggelse. Det er foreløpig ikke uttak i grusressursene på østsiden av Nidelva ved Løkkaunet, dette pga dårlig vegstandard. Furuhaugen er foreslått som massedeponi. Området består av store grusressurser. Uttak og oppfylling bør her kunne kombineres. Området har stort potensiale for oppfylling på lang sikt. Vi ser foreløpig ikke at deponi i øvrige grustak kan erstatte noen av ravinedalene vi har foreslått som deponiområder. Vi foreslår at punkt 7 i bestemmelsene endres til: Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas: Ved at eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal For området som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet. Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal. Vi mener det er urealistisk å legge inn en forpliktende bestemmelse om at nye adkomstveger ikke skal legges på dyrkamark. Dette bør vurderes i forbindelse med regulering/dispensasjon. Andre hensyn kommer inn her som transportlengde, terreng etc., og kan gjøre det vanskelig å unngå dyrka mark i noen tilfeller. Alle områder som er prioritert i kommunedelplanen er ikke tiltenkt som LNF-områder etter oppfylling. Etterbruken må vurderes gjennom reguleringsplan, og eventuelt gjennom kommuneplan dersom etterbruken reiser spørsmål av stor prinsipiell betydning. I bestemmelsenes pkt. 5 nevnes eksempler på hva det er viktig å ivareta mht naturverdier. Her foreslås å tilføye «kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag». Øvrige merknader for hva en bør ivareta mht naturverdier mener vi framkommer i bestemmelsene, og mer detaljerte krav bør ivaretas gjennom reguleringsbestemmelsene. Under punkt 2 i bestemmelsene, som omfatter bomiljø, foreslås tilføyd: Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. Det skal nevnes at konflikt med hensyn til støy og støv også styres gjennom begrensning i driftstidene, punkt 3. Når det gjelder merknad om at det er viktigere å vurdere konsekvenser enn størrelse på deponi ved krav om regulering og krav med hensyn til åpne bekker, er dette kommentert under NVE. 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunen støtter kommunens prioriteringer

8 Med hensyn til plankrav til uttak ved mer enn 5 daa bør det diskuteres om grensen burde settes lavere. Dette da det i retningslinjene antydes muligheter for dispensasjon fra plankravene i en del tilfeller. Der det er behov for undersøkelser i forhold fredede kulturminner gjøres dette i reguleringsfasen. (Se vedlegg til uttalelsen.) Kommentar For plankrav, se kommentarer til NVE. Merknadene tas til etterretning. 3. Statnett De har ingen innvendinger mot massedeponi i foreslåtte områder De forutsetter at det tas hensyn til kryssende kraftledninger og at forskriftmessig avstand må overholdes. Ved aktivitet nær eller under ledningene skal ledningseier varsles. Ved eventuell utvidelse av Klæbu transformatorstasjon vil Statnett ha behov for nærliggende deponi. Kommentar Uttalelsen tas til etterretning. Hensynet til kryssende kraftlinjer må ivaretas ved regulering og detaljplanlegging av tiltaket. 4. TrønderEnergi Nett AS Terreng under eller nært ved høyspenningslinjer kan ikke endres uten at konsekvensene avklares Kommentar Uttalelsen tas til etterretning. Hensynet til kraftlinjer og eventuelt andre anlegg som TrønderEnergi har ansvar for, må ivaretas ved regulering og detaljplanlegging av tiltaket. 5. Statens vegvesen De er spesielt opptatt av økte støy- og støvulemper langs Utleirvegen og Bratsbergvegen. De savner en nærmere vurdering av omfanget av aktiviteten, og en beskrivelse av avbøtende tiltak. En vurdering av trafikksikkerheten langs kjørerutene er også viktig. De mener det må legges føringer i planen, slik at det kan lages bestemmelser i reguleringsplanene som angir hvilke tiltak som skal setters i verk for å hindre støy- og støvplager Kommentar Hovedhensikten med planen har vært å peke ut områder som kan være akseptable til massedeponi ut fra ulike hensyn, og foreta en prioritering. Det er vanskelig å ha en klar oppfatning om aktivitetens omfang utover det potensiale for oppfylling som ulike områder har. Aktiviteten vil variere med bl.a. etterspørselen og grunneiernes og entreprenørenes planer. Det har på dette stadiet heller ikke vært mulig å være konkret på avbøtende tiltak, utover at det i bestemmelsene er pekt på hensyn som skal vurderes og ivaretas. 6. Klæbu historielag

9 De uttaler seg med hensyn til kulturminner, og peker på at områdene må befares av arkeolog i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan De kommenterer endel av områdene mht kulturminner Kommentar Informasjonen som framkommer må følges opp i reguleringsplanarbeidet. 7. Øvre Nidelven Lystfiskeclub De fokuserer på Nidelvkorridoren som viktigste område i regionen mht vilt, naturverdier og rekreasjon. «Nidelvkorridoren i sin helhet er både på grunn av det rike biologiske mangfold og sportsfiskemulighetene en unik rekreasjonsressurs». Dette gjelder for hele Trondheimsregionen. «For Klæbu kommune og grunneierne er Nidelvkorridoren en unik rekreasjonsressurs som med riktig forvaltning er en langt større økonomisk ressurs enn en kortsiktig eventuell gevinst med massedeponi»,.. De mener Klæbu kommune bør ta interkommunal regi for å utvikle en forvaltningsplan for Nidelvkorridoren Kommentar Vi oppfatter uttalelsen som støtte for kommunens forslag til prioritering av områder, og merknaden tas til etterretning. En interkommunal forvaltningsplan kan muligens være aktuelt, men dette må vurderes opp mot andre planoppgaver i Trondheimsregionen. 8. Ramlo Sandtak AS (I tilknytning til uttalelsen er det også lagt ved flere utredninger og redegjørelser) De uttaler seg om Nideng «Ramlo Sandtak er uenig i kommunens vurdering, og mener å ha funnet løsninger som tar høyde for, og ivaretar de konflikter og verdier som her fremstilles.» Argumenter for å avsette vestre del av ravinen som deponiområde: Akutt behov for større deponi, om en ønsker fortsatt utvikling i regionen. «Behovet for velegnede massedeponi for myrmasser er om mulig enda mer akutt.» Det finnes ingen velegnede områder for deponering av myr i regionen. Nideng er egnet pga landskapsform. Nideng gir et samlet volum på 2-3 millioner m 3, og kan dekke deponeringsbehovet for myr de neste 5-10 år. Mange små deponi er uheldig mht kontroll og samlede konsekvenser. «Alternativ håndtering av myrmasser, og da fortrinnsvis omdanning til matjord er en svært komplisert og tidkrevende prosess.» Det krever også store arealer. Ideell lokalisering, kort avstand til Trondheim og med gode transportveger (Fv. 704 og E6). Medfører lite støy og støv, samt lave klimautslipp. Anleggsveger som begrenser belastningen på nærmiljøet kan konstrueres. (Kommentar til at -1 er vurdert i konsekvensutredningen for «Nærmiljø-transport».) Grunnforhold er vurdert med -2. Ramlo stiller her spørsmålstegn ved vurderingen da det ikke er foretatt grunnundersøkelser. Landbruk er vurdert med -3. Ramlo er også her uenig m 3 er oppdyrket ulendt beiteområde. Potensielt vil en oppfylling øke jordbruksarealet til m 3 med gode vekstforhold.

10 Vannmiljø er vurdert med -4. Ramlo innrømmer at dette kan være et problem. Men mener at det finnes løsninger på dette, og det vises til notat utarbeidet av Lise Støver som er fagsjef ved Natur og miljø hos Rambøll. Her foreslås en del avbøtende tiltak. «Naturtyper» og «vilt» er vurdert med -4. De mener at dette kan stemme for hele ravinesystemet, men hvis kun vestre del av ravinen blir vurdert er verdien en annen. Dette baserer seg på «konsekvensutredning med tilhørende suppleringer» utarbeidet biolog Geir Frode Langelo. «Nideng kan «ikke anses som et homogent område, og viktigheten av naturverdiene i ulike deler av ravinen varierer voldsomt». Han vurderer vestre ravine som så sterkt modifisert at den ikke lenger kan betegnes som en del av den rødlistede ravinen. Se for øvrig innsendt uttalelse. «Ramlo Sandtak ønsker å gjøre Nideng til et miljøprosjekt, med fokus på bevaring og styrking av de natur- og viltverdier som finnes i ravinen.» Dette ved hjelp av fagekspertise på området (NINA, Rambøll). Landskap er vurdert med -3. Ramlo mener at landskapet vil tilbakeføres og revegeters slik at det blir minst like bra som i dag. Det refereres til samarbeid med NINA og Rambøll. Friluftsliv er vurdert med -1. Det opplyses om at det ikke finnes turtraseer i området pga ulendt terreng. De mener at deponering i området ikke vil medføre begrensede friluftsmuligheter. Tvert imot da det vil være mulig å legge til rette for gode turtraseer. Ramlo kritiserer argumentet til kommunen om at oppfylling i vestre ravine vil være «grunnlag for ytterligere inngrep senere». De mener dette er myntet på synsing. «Med støtte i det overnevnte er bedriften og Statens Vegvesen, NINA, Rambøll av den oppfatning at den totale samfunnsnytten av prosjektet, er klart større enn ulempene det medfører.» Kommentar Det er vestre del av området Ramlo Sandtak AS ønsker som deponi. De mener at behovet for myrdeponi og lokaliseringen bør vekte sterkere enn naturverdiene som finnes i området, og kommer med løsninger som de mener vil ivareta naturverdiene som finnes. Til Ramlos kritiske merknader til verdisettingen av ulike tema skal det understrekes at verdiene er satt ut fra det som finnes i området i dag, ikke verdiene etter tiltak. Avbøtende tiltak som blir beskrevet kan selvfølgelig dempe konfliktene. Etterbruk er et eget tema. Her skårer Nideng høyt. For vurderingene av tema vises til vedlegg til høringen «konsekvensutredning tema og kriterier». Her har grunnforhold fått verdi -2 da området ligger under marin grense med mulighet for å finne kvikkleire, og at området bør undersøkes fordi vi ikke har tilstrekkelig kunnskap. For landbruk tas i tillegg til verdisetting av jordbruksjord også bonitet for skogbruksareal med i vurderingen. Når det gjelder friluftsverdi -1 har området fått denne verdien fordi det brukes som jaktområde. Uframkommeligheten i området har sannsynligvis ført til at naturverdiene er bevart. Områder som vi ikke har foreslått å ta med i planen vil ikke nødvendigvis ha store negative verdier for alle tema. For naturtyper er Ramlo enig i at verdien her gjelder for hele ravinesystemet. De mener derimot at vestre ravine vil ha mindre verdi, og at denne er så sterkt modifisert at den ikke vil være en del av den rødlistede ravinen. Vi er ikke enig i denne vurderingen. Nideng med

11 Hallbekken og Skjølabekken er et av de mest omfattende ravineområder i Midt-Norge, og er et særlig verdifullt naturområde, med store verdier både for vilt og vegetasjon. Variasjonen vi finner i ravina er av betydning for verdisettingen, her er østre og vestre delravine forskjellig. Hallbekken domineres av granskog, Skjølabekken av beitemark og lauvskog/blandingsskog. Frodig lauv/blandingsskog gir høy tetthet og artsrikdom av fugl. Dybden og størrelsen på ravinesystemet er også viktig for verdisettingen. Vi ser det derfor slik at en oppfylling av den vestre delen vil forringe området og redusere verneverdiene. Vestre ravine kan muligens restaureres, og noen av verdiene bevares, men verdien med hensyn til naturtypeområdet vil bli redusert. Man har ikke kjennskap til konsekvensene mht vannhusholdning og forsuring i resten av ravinesystemet hvis man åpner for å deponere myr ved Skjølabekken. Å bruke området som et forsøksprosjekt mener vi er risikabelt, området er for verdifullt til det. På denne bakgrunn anbefales fortsatt at Nideng ikke avsettes til deponiområde i planen. 9. Beboere i området rundt Nideng-ravinen (54 underskrifter) De ser det som positivt at kommuneadministrasjonen har tatt ut Nidengområdet fra planforslaget for massedeponi. «Området i og rundt Nideng-ravinen er i særklasse når det gjelder naturverdier og viktig biologisk mangfold.» De mener det er viktig å bevare området som et enhetlig viltområde. De er bekymret for planene til Ramlo Sandtak AS om å fylle opp nordvestlige ravine. De ber om at det lages en forvaltningsplan for området Kommentar De støtter her kommunens forslag, og merknaden tas til etterretning. Om det vil være aktuelt med en forvaltningsplan vil bli vurdert, men vi ønsker ikke å legge inn føringer om dette i kommunedelplanen. 10. Odd Arne Indset Han viser til nasjonale mål om å redusere tapet av biologisk mangfold og stoppe utryddelse av arter og til EUs vanndirektiv og kommunens målsetting om å tilbakeføre bekker og vassdrag til naturtilstand. Med dette som bakgrunn mener han at kommunen ikke kan tillate deponier i områdene Nideng, Lysklett, Gjellia og Eggan. Nideng og Lysklett har stor verdi for hjortevilttrekket mellom Vassfjellet og Nordmarka. Nideng blir spesielt nevnt å ha store naturverdier. Artene som er registrert her gir «sterk indikasjon på at det finnes uregistrerte rødlistearter.» Det er lite trolig at det finnes andre områder i regionen med «så store konsentrasjoner av arter og samlede naturverdier». Kommentar Han støtter her kommunens forslag. Merknaden tas til etterretning. 11. Tanem velforening De har merknader til Tanem sør (dal). Planen er ellers ok. Boligene nord på Brannåsen, Sagmyra og Flatheim vil bli utsatt for støy, spesielt fra lastebiler og bulldosere. Støv vil også bli et problem for disse boligene. Det refereres

12 til erfaring med støvplagen på Tanem sist vinter. Trafikken vil øke i området Tanemsåsen og Fjæremsfossen. Skolebarn krysser her vegen. Kommentar Vi er enig i at området Tanem sør kan ha uheldige konsekvenser for bomiljøet i nærheten. Dette kommer også til uttrykk i konsekvensutredningen, med konfliktgrad -3. Området kommer imidlertid ganske bra positivt ut sett i forhold til en del andre kriterier, bl.a. når det gjelder transport, og natur- og landbrukshensyn. Med noe redusert mengde masse og strenge krav til driftstider og andre avbøtende tiltak, tror vi fortsatt det er riktig å ha med området i planen, som et område som vil være aktuelt etter Tanem Nord. Det er også et moment at det er viktig å ha deponimuligheter i forbindelse med utbygging av Fv 704. Det vil bli avholdt et møte med representanter for velforeningen og beboere Selberg Arkitekter på vegne av Langmo AS De ber om at plankartet tilpasses deres forslag til reguleringsplan for Langmo, og kommenterer arealformålene i denne forbindelse Videre foreslås at hensynssone på plankartet, med krav om kommunedelplan/ områdeplan tas ut, og at trase for Fv 704 forbi Langmo vises tilsvarende dagens fylkesveg Kommentar En egen kommunedelplan for området langs Vassfjellet, Tanem-Tulluan, er fortsatt under arbeid. Delplanen for deponi hadde ikke som ambisjon å erstatte denne, og har fokusert på avklaring av areal for massedeponi utenom dette området. Det er kun foretatt endringer av kommuneplankartet som følger av disse forslagene til deponiområder. Det vil derfor ikke være riktig å foreta en endelig avklaring omkring Langmo i deponiplanen. 13. Søbstad AS De mener at Furuhaugen må få 1. prioritet i kommunedelplanen. Argumenter: Søbstad har et løpende behov for arealer til uttak av masser og massedeponier. «Deponiet på Tulluan er ikke tilstrekkelig for å kunne motta mengden av de masser uttaket fra næringsområdet vil generere.» De mener det er færre konflikter ved Furuhaugen enn ved andre deponier. Eks. miljø, langt fra boligområder. Trekkveger for vilt kan ivaretas. Fordel med transport av masser inn til deponi og grusmasser i retur Utbygging av ny fylkesveg 704 medfører behov for deponi Deponi her vil ikke medføre vesentlig økning av trafikk. Deponiet på Tanem vil være avsluttet i De foreslår som avbøtende tiltak å redusere fartsgrense til 40 km/t ved avkjøringen inn til Vassfjellet. Kommentar Spørsmålene omkring Furuhaugen er drøftet med grunneierne og representanter for Søbstad AS i møte Rådmannen har delvis forståelse for Søbstads ønske. Det er for det første viktig å ha tilgang til et areal for deponering av masser i forbindelse med eventuell utbygging av hestesportssenter. For det andre er det tidligere regulert et masseuttak i området på ca. 90 daa. Dette åpner for en del trafikk, uten at det tidligere er satt vilkår om bygging av ny Fv 704. Det er samtidig vanskelig å dempe trafikkmengden så lenge anlegget har kapasitet

13 til å motta masser. Videre er det en utfordring å åpne for en omfattende regulering av uttak og deponi som delvis berører areal for hestesport. En slik regulering burde vente til etableringen av hestesportssenteret er avklart. Det kan ut fra dette være en mulighet å starte uttak og deponi i et begrenset område i og i nær tilknytning til det tidligere regulerte uttaksområdet, dvs. i områdets sørlige del. Dessuten kan det legges opp til en etappevis utvikling som i første omgang ikke berører areal for hestesport. For å få plass til så mye masse som mulig, bør høye fyllinger kunne aksepteres. Bestemmelsenes pkt. 1 f foreslås endret til følgende: Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. For øvrig skal det bemerkes at plankartet i gjeldende kommuneplans arealdel inneholder en hensynssone/ skravur som viser hvor tidligere vedtatte reguleringsplaner skal videreføres. Dette har for Furuhaugens vedkommende falt ut på det nye plankartet i vedlegg 1, og bør tas inn på nytt, slik at det foreligger en gyldig reguleringsplan fram til det blir vedtatt en ny. Det samme ser ut til å gjelde to andre reguleringsplaner som er vedtatt etter kommuneplanen (Sørborgen og Haugamyra Park). 14. Ole Tellugen og Asbjørn Braa De uttaler seg om Furuhaugen, og mener Litjvollmyra må inkluderes i planen. Området vest for Vassfjellvegen er ikke gjennomførbart som deponi. Argumenter: Elgen trekker ikke i dyp myr. Nye trekkveger etableres når terrenget endres. Enhver myr er mulig vandringsveg for amfibier. Samlet sum for naturtyper bør nedgraderes til mindre viktig. Aktuelt deponi for travbane vil være Litjvollmyra. Det er tilbudt gratis deponi. I resten av området rundt Furuhaugen må grusen tas ut før området er aktuelt som deponi. Kommentar Det er ikke registrert elgtrekk over Litjvollmyra. Her tilsier imidlertid føre var prinsippet og en etablert trekkveg av regional betydning at det må tas hensyn til trekket gjennom avbøtende tiltak. Vi vet ikke hvordan elgen reagerer på tiltak i området. Naturregistreringene sier at myra har potensiale som vandringsveg for amfibier. Dette er ikke en påstand slik det framstilles i merknaden, men en mulighet. Dette har ikke vært viktig for de verdivurderingene som er gjort. For vurdering av A-verdien er det lagt vekt på størrelse, grunnvannstypevariasjon med god forekomst av myrtjern og baserik myrskogmark og små inngrep i kantsonen. Myra er registrert som svært viktig (A-verdi), og bør ikke benyttes til deponi. Spørsmålene rundt Litjvollmyra ble tatt opp i nevnte møte med grunneierne og representanter for Søbstad AS. Man kom her fram til at det på kort sikt var mulig å ta ut såpass mye grus fra Furuhaugen at det vil bli tilstrekkelig plass til deponi i forbindelse med en eventuell etablering av hestesportssenter. Det var enighet om at konflikten med verneinteressene var for stor, og at det var riktig å se bort fra Litjvollmyra som

14 deponiområde. 15. Arne Andreas Grendstad, Egil og Lis A. Grendstad De uttaler seg til Lysklett. De mener kommunedelplanen forfekter et overdrevent statisk syn av landskapet på Lysklett. Det finnes f.eks. ikke lengre beitedyr på eiendommene, og dette vil medføre at beitelandskapet blir skogbruksareal. Dette vil skje passivt eller aktivt ved planting. Skogen i området er hogstmoden og vil bli hogget i nær framtid. De mener at ravinen ikke er viktig som vandringsveg for hjortevilt. Forflytningen går helst i åpent terreng nord og sør for ravina. Videre kommenteres at kjernebiter etter hvert er en fugl med stor utbredelse, og at fugleartene som finnes her også finnes andre steder. Ved planlagt hogst vil hekkelokalitet likevel forsvinne/bli anstrengt for de artene som krever eldre skog. Kommunedelplanen sier at et deponi på Lysklett vil medføre transport gjennom Klæbu sentrum. Dette er de ikke enige i. Det nevnes en del avbøtende tiltak: Tiltak for å hindre avrenning Ved hogst vil det bli tatt hensyn til viltet/fuglene, le i forhold til vær og vind, erosjon etc. Bevaring av f.eks. kantvegetasjon og åkerholmer Det påpekes en del fordeler ved å fylle opp ravinedalen: Området berøres av kvikkleiresone og det er av interesse at ravinen fylles opp for å stabilisere grunnen. De opplyser at planlagt skogshogst vil medføre at stabiliteten vil svekkes i en periode. De legger ved et notat fra Rambøll som påpeker at det er behov for erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen. Økt landbruksareal. De påpeker at dyrka mark/beite som er registrert vil gro igjen når husdyrhold opphører. Området ønskes oppfylt for bruk til dyrka jord som er tilgjengelig med traktor. Lokaliseringen mht transport, ikke konflikter med bebyggelse. Kommentarer Det skal bemerkes at kommunedelplanen har prioritert områdene med minst konflikter. Vi er enig i at landbruksmessige hensyn taler for deponi, men naturverdiene er betydelige, og var hovedårsaken til at Lysklett ikke ble foreslått tatt med i planen. Vi ser at det kan være tvil i dette tilfellet, men mener fortsatt at det ikke er gode nok grunner til å ta området inn i planen. Dersom det viser seg nødvendig å sikre området mot kvikkleireskred, vil det være aktuelt å vurdere området på nytt med hensyn til deponi. Ravinedalen er også trekkveg og skjul for øvrig vilt i tillegg til elg. Med hensyn til transport kan man ikke utelukke at noe av trafikken vil gå gjennom sentrum. Mange store byggeprosjekt i Trondheim finnes i Tiller-området. Dette er tillagt noe vekt i vurderingen. 16. Terje Eggan

15 En oppfylling på Eggan vil gi bedre arrondering av jordbruksområdet Andre argumenter for å fylle opp området er rassikring og liten påvirkning på naturverdier. Det er dessuten kort veg fra Klæbu sentrum og byggemasser som trengs å deponeres herfra. Ingen kjøring gjennom tett bebyggelse og skoleområde. Han stiller spørsmål ved verdisettingen som er satt for ulike tema og ønsker disse begrunnet grundigere Kommentar Vi har vurdert det som positivt at området blir bedre arrondert, og kan benyttes som jordbruksareal. Området inngår imidlertid i ravinedalen Mælbudalen og Storvollbekken som er registrert som svært viktig med hensyn til naturtyper og vilt. Selv om området er lite og ligger i utkanten av dette området, er konflikten med naturverdier likevel vurdert som stor. Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense hvor kvikkleire kan forekomme. Blir det påkrevd å sikre område mot skredfare, må en oppfylling vurderes i den forbindelse. Det er riktig at det er kort avstand til Klæbu sentrum. Det kan imidlertid ikke settes krav om at det kun hentes masser herfra. Hvordan verdisettingen for de ulike tema er vurdert er vedlagt høringen, «Konsekvensutredning tema og kriterier». 17. Nicolai Ulstad Han ber om at områder på hans eiendom, ned mot Osbekken, tas med i deponiområdet ved Sørborgen/Granmo. En slik utvidelse av massedeponiet vil føre til ytterligere stabilisering av det området NVE allerede har gjort tiltak i. I tillegg vil man ha mulighet til å føre trafikken inn nedenfra Osbakkvegen og oppover dalen, i stedet for inn fra Tanemsbruvegen og forbi skolen. Kommentar Ulstads uttalelse er knyttet til et oversiktskart som lå til grunn i en tidligere fase av arbeidet med planen. Det plankartet som foreligger til behandling, og som er basert på formannskapets siste vedtak, imøtekommer Ulstads ønske. For øvrig er arbeid med reguleringsplan igangsatt, ut fra samme forutsetning. Samlet vurdering Rådmannen vil med bakgrunn i innkomne uttalelser og kommentarene ovenfor ikke anbefale å ta ut eller foreslå nye områder for massedeponi i kommunedelplanen. Plankartet foreslås med andre ord beholdt uendret, med unntak av at det er behov for å rette opp en detalj med hensyn til hvilke tidligere vedtatte reguleringsplaner som skal videreføres. Dette gjelder først og fremst vedtatt reguleringsplan for Furuhaugen. Når det gjelder bestemmelsene, foreslås følgende endringer sett i forhold til planforslaget som ble sendt på høring, jf. tidligere kommentarer til uttalelsene fra NVE, Fylkesmannen og Søbstad AS: Kap. 3.1 tillegg i pkt. 2:

16 Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. Kap Pkt. 1 f endres til: Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. Pkt. 2 tillegg: Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. Pkt. 5 tillegg: kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag. Pkt. 7 endres til: Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal Pkt. 9 endres til: Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens 28-1/TEK 10s kap. 7 Nytt punkt: Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør I retningslinjene foreslås følgende tillegg: Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi samtidig på begge sider av Nidelva.

17 X X X X TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Fremtidig Bebyggelse og anlegg Faresoner Ras- og skredfare Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sikringssoner Nedslagsfelt drikkevann Sentrumsformål Tjenesteyting Byggeforbud rundt veg Fritids- og turistformål Båndleggingssoner Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Båndlegging etter lov om naturvern Idrettsanlegg Båndlegging etter lov om kulturminner Andre typer bebyggelse X Detaljeringsone Kombinert bebyggelse og anleggsformål Videreføring av reguleringsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg - nåværende Parkeringsplasser Linjesymboler Kombinerte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Grønnstruktur Grønnstruktur Hovedveg Friområde Samleveg Park Adkomstveg Detaljeringgrense Landbruk-,Natur- og Friluftformål samt Reindrift Bestemmelsegrense Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift Faresone grense LNFR-areal,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse X C Sikringsonegrense LNFR-areal,Spredt boligbebyggelse Båndlegginggrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Gang/sykkelveg - nåværende Naturområde vann Gang/sykkelveg - fremtidig Koder for arealbruk i planen B = Boligbebyggelse FT = Fritids- og turistformål F = Fritidsbebyggelse G = Grønnstruktur LNF = Landbruk-, natur- og friluftsliv S = Sentrumsformål SB = Spredt boligbebyggelse N= Næring SF = spredt fritidsbebyggelse R = Råstoffutvinning Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2005 X Koordinatsystem: Høydegrunnlag: UTM sone 32 / Euref89 NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m KOMMUNEPLAN ETTER PBL AV 2008 Arealdelen av kommuneplanen Klæbu kommune Forslagstiller Klæbu kommune Arealplan-ID HØRINGSUTKAST SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling - vedtak om offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANNR. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune K TEGNNR. SAKSBEH. GSU Kartprodusent: Klæbu kommune Y X Y X Y X Y X Y Y Y Y X

18 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbestemmelser og retningslinjer Formannskapets forslag

19 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av gjeldende kommuneplans arealdel, med forslag til endringer og tillegg vist med kursiv skrift. 3.1 Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 1, 4, 8 2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over m 3, skal reguleres Råstoffutvinning og massedeponi Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 4 og 5: 1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger om rekkefølge: a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen og Tanem Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga c) Sellesbakken kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet d) Tanem Sør kan tas i bruk til massedeponi når 80 % av kapasiteten i Tanem Nord er utnyttet e) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter, eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk f) Furuhaugen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av næringsareal i Tulluan-området eller utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Eksisterende matjord skal tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal for øvrig 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt 1

20 Massedeponi retningslinjer Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor 2

21 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbeskrivelse

22 Planbeskrivelse 1. Innledning formål Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i løpet av kort tid. Formannskapet fattet et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet. Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplanen. Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et tidsperspektiv på ca. 10 år. 2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført Fastsatt planprogram kan ses her: Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og forutsetninger om hvilke oppgaver som skal gjøres. Arbeidet skal resultere i endringer av kommuneplanens arealdel: Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og retningslinjer som berører deponi Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsettes først og fremst følgende: Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m. Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid med regulering eller søknad kan startes opp Åpent møte gjennomgang og drøfting Administrasjonen utarbeider endelig forslag Formannskapet behandler planforslaget Ordinær høring, offentlig ettersyn 1