Funn: Det ble registering to kokegroper innenfor planområdet; R

Transkript

1 Vår ref.:06/8915 Rapport fra utvidet registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gang-/sykkelvei langs fv 382, Gauteidveien, parsell Branderudveien-Sørum, gbnr. 10/3 Haugli, Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune. V/Ann Kristin ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CR Haugli 3 Funn: Det ble registering to kokegroper innenfor planområdet; R R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./- navn R To kokegroper F1: Merovingertid/vikingtid 10/3 ( e. Kr.) Haugli F2: Førromersk jernalder/romertid (360 f. Kr.-50 e. Kr.) (F2) Merknad Kokegropene er gravd ut som en del av en utvidet registering etter avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. Utsikt fra Haugli mot sjaktet område i sør. Øk-kart: CR Ann Kristin Engh Akershus fylkeskommune 1

2 1.0 Innledning Områdebeskrivelse Gårdsnavnshistorie... 5 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Fornminner i nærområdet Oldsaksfunn fra Asak gårdene Metode R funnet på gbnr. 10/3 Haugli, Skedsmo kommune Nyregistering i Askeladden

3 1.0 Innledning I forbindelse med regulering for gang-/sykkelvei langs fv 382, Gauteidveien, parsell Branderudveien-Sørum kommunegrense i Skedsmo kommune er det foretatt en utvidet kulturminneregistrering. Undersøkelsen ble utført av Ann Kristin Engh i perioden Det ble benyttet 3 dager i felt og to dager til rapport, tilsammen 5 dager. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Kulturminnet er fullstendig undersøkt som en del av en utvidet registering etter avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. Det gjøres imidlertidig oppmerksom på at R er automatisk fredet etter kml. 4 og Områdebeskrivelse Selve gården Haugli ligger på et høydedrag med de tilstøtende jordene som bølger og heller i alle retninger. Traseen går langs vestsiden av fv382, Gauteidveien, fra kommunegrensen mot Sørum i nord og ned mot Branderudveien i sør. Planområdet som går gjennom gresskledte hestehager /beiteområder og deles i to av gårdsbebyggelse og bolighus på Haugli. Det nordligste jordet heller mot nord, mens det sørligste jordet heller mot sør. Undergrunnen består på det nordligste jordet av leirjord, mens det sørlige jordets undergrunn består av en blanding av leire- og silt/sandjord. 3

4 Fig.1. Kartutsnitt med plangrense, sjaktene og lokalitetsavgrensningen til R markert. ØK-kart: CR

5 2.1 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til kunnskap om en gårds alder. Enkelte gårdsnavn ble brukt i bestemte tidsrom, og kan dermed angi når gården opprinnelig ble ryddet. Videre kan gårdsnavn fortelle om en gårds opprinnelige virke eller belyse karakteristiske trekk ved et område, som i dag kan være endret eller gått tapt. Særtrekk ved natur og landskap, samt aktiviteter, som for eksempel mølledrift, kan ha preget nærmiljøet og bidratt til å navngi stedet. I henhold til Diplomatarium Norvegicum bind I-XXI nevnes gården i to brev datert til Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne 10. Haugli. Udt. hau2 í. -- Haugha lijð DN. I 119, 1312 Haughalidh RB Haugliid Haugelidt St. 112 b. Hoffliidt Hofflij /2. Houlid JN Hofflj, Hoglj Hougli Haugalíð, Hauglien. 2.2 Fornminner i nærområdet Det er ikke tidligere registert noen kulturminner innenfor planområdet, men ved Hauglifjell tilhørende gården Haugli er det registert en gravrøys. På de nærliggende Asak gårdene er det mange kulturminner og gjenstandsfunn fra både stein-, jern-, og middelalder. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Merknad R51710 Gravrøys Bronse-/jernalder 10/5 Haugli R gravhauger Jern-/middelalder og 4 hulveier R41993 Kirkeruin viet Mikael 6/7 Asakstuen av Asak vestre R51716 er nå innlemmet under dette R.nr. Slutten av 1100 årene 5/2 Asak østre I dette området er det tidligere registrert mange gravhauger som nå er slettet. 2.3 Oldsaksfunn fra Asak gårdene. C-nr. C13317 R70568 Utdrag fra Oldsaksamlingens tilvekstkatalog Boretap af en Stenøxe med Skafthul, hvis Hul har været dannet med Hjælp af et hult Bor, 3,2 cm. lang og 1,5_1,9 cm. tyk. Af saadanne Boretapper vides kun 1 tidligere at være f. i Norge (paa Gibsund i Rygge, Smaalenene, se Aarsb S. 22 No. 106); jvfr. No. 83 nedenfor. C13891 Øxeblad af Jern fra yngre Jernalder, ligt [Rygh fig.555]no. 555, men med afrundet Stamme foran Skafthullet, 15,7 cm. langt. Funnsted Datering Illustrasjoner hentet fra Rygh. 7/11 Asakbråten av Asak mellom Funnet på Asak i Skedsmo Sogn og Pgd., Akershus Amt. Yngre steinalder Vikingtid 5

6 C19779 Et par ovale, skaalformede bronzespænder af typen [Rygh fig.648]no Den ene lidt beskadiget i den ene side, ellers noksaa velbevarede. Stumper af jernnaalen sidder igjen i naaleskeden paa begge. Ornamenterne tydelig og greie. Det yderste af randen har ingen bord som paa [Rygh fig.648]no De er 10,2 cm. lange, 6,2 cm. brede og 2,4 høie. Der blev ogsaa samtidig Funnet på Asakmoen, Skedsmo pgd., Akershus amt, i et grustag. Vikingtid fundet gule glasperler. Før i tiden skal man her have truffet paa spyd, stigbøile etc. Gravhaug findes ganske nær. C20961 Spydspids av jern fra vikingetiden. Meget forrustet og ufuldstændig, saa at formen nu ikke mere sikkert kan bestemmes. Længden utgjør nu 38,7 cm Funnet på Asakmoen under Asak, Skedsmo, N. Romerike, i et grustak 6

7 Fig. 2. Kartutsnitt med planavgrensningen, R og kulturminnene i nærområdet markert. R76734 er registert i Askeladden som en naturskapt ristning. Øk-kart: CR

8 3.0 Metode Maskinell sjakting er metoden som ble benyttet for å gjennomføre registreringen i dyrket mark. Denne metoden går ut på å fjerne matjordslaget med gravemaskin slik at den opprinnelige undergrunnen kommer tydelig fram. Hensikten er å avdekke strukturer som kan gi informasjon om eldre bosetning eller produksjon, som oftest i form av stolpehull, ildsteder og kokegroper. Det ble lagt 2 sjakter langs traséen, i de områdene det var mulig å sjakte, med en bredde på 3,5 m og 2 til 3 m mellom sjaktene 4.0 R funnet på gbnr. 10/3 Haugli, Skedsmo kommune. Etter avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum ble de to kokegropene; R109273, ferdig utgravd i forbindelse med den utvidete registeringen. Kokegropene ligger på det sørligste jordet ca 100 meter sør for gårdsbebyggelsen på Haugli, i et terreng som heller mot sør. F1: Kokegrop fra merovingertid/vikingtid. Liten, tilnærmet sirkulær kokegrop med en diam på mellom cm. Strukturen består av svært kullholdig siltjord med skjørbrente stein mot en undergrunn bestående av gyllenbrun siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør, og har en max dybde på 7 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Datering av F1 Heltrukket linje angir tidsrommet kokegropen er datert til f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid F1 F1 er C-14 datert til e. Kr. (Cal BP ) (Beta ). Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] F1 Kokegrop 1180±40BP 400CalAD 600CalAD 800CalAD 1000CalAD 1200CalAD Kalibrert datering 8

9 Bilde 2. F1. Bilde er tatt mot nord. Bilde 3. F1 i profil. Bilde er tatt mot nord. 9

10 F2: Kokegrop fra førromersk jernalder/romertid. Sirkulær kokegrop med en diam på 140 cm. Strukturen består av kullholdig siltjord med store kullbiter og mye skjørbrent stein mot en undergrunn bestående av lysgul siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør og har en maks dybde på 10 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Datering av F2 Heltrukket linje angir tidsrommet kokegropen er datert til f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid F2 F2 er C-14 datert til 360 f. Kr.-50 e. Kr. (Cal BP ) (Beta ). Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] F2 Kokegrop 2070±40BP 600CalBC 400CalBC 200CalBC CalBC/CalAD 200CalAD Kalibrert datering 10

11 Bilde 4. F2 i plan. Bilde er tatt mot øst. Bilde 5. F2 i profil. Bilde er tatt mot nord. 11

12 5.0 Nyregistering i Askeladden. Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Kokegroplokalitet - Gauteidveien Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kokegroplokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CR Kommune: Skedsmo Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Haugli Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Skedsmo Gnr: 10 Festenr: 0 Bnr: 3 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Haugli Eiendom 2 Kommune: Skedsmo Gnr: 10 Festenr: 0 Bnr: 3 Seksjonsnr: 0 Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ann Kristin Engh Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra utvidet registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gang-/sykkelvei langs fv 382, Gauteidveien, parsell Branderudveien-Sørum, gbnr 10/3 12

13 Haugli, Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune. V/Ann Kristin Beskrivelse: I forbindelse med kulturminneregisteringen ble det innenfor planområdet foretatt en utvidet registering av to kokegroper; R Kokegropene ligger på det sørligste jordet, i et terreng som heller mot sør. Terrengbeskrivelse: Det nordligste jordet heller mot nord, mens det sørligste jordet heller mot sør. Undergrunnen består på det nordligste jordet av leirjord, mens det sørlige jordets undergrunn består av en blanding leire- og silt/sandjord. Orientering: Selve gården Haugli ligger på et høydedrag med de tilstøtende jordene som bølger og heller i alle retninger. Traseen går langs vestsiden av fv382, Gauteidveien, fra kommunegrensen mot Sørum i nord og ned mot Branderudveien i sør. Planområdet som går gjennom gresskledte hestehager /beiteområder og deles i to av gårdsbebyggelse og bolighus på Haugli. Kokegropene ble funnet ca 100 meter sør for gårdsbeyggelsen på Haugli. Tilhørende enkeltminner 1 KokegropAUT 2 KokegropAUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Kokegrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Kokegrop Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: 13

14 Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Skedsmo Eiendomsopplysninger Kommune: Skedsmo Gnr: 10 Festenr: 0 Bnr: 3 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Yngre jernalder Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: e. Kr. Kvalitet: Dokumentert Utfyllende opplysninger Beskrivelse: F1: Kokegrop fra merovingertid/vikingtid. Liten, tilnærmet sirkulær kokegrop med en diam på mellom cm. Strukturen består av svært kullholdig siltjord med skjørbrente stein mot en undergrunn bestående av gyllenbrun siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør, og har en max dybde på 7 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Kokegropene ligger på det sørligste jordet, i et terreng som heller mot sør. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Kokegrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Kokegrop Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Skedsmo 14

15 Eiendomsopplysninger Kommune: Skedsmo Gnr: 10 Festenr: 0 Bnr: 3 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Eldre bronsealder Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: 360 f. Kr.-50 e. Kr. Kvalitet: Dokumentert Utfyllende opplysninger Beskrivelse: F2. Kokegrop fra førromersk jernalder/romertid. Sirkulær kokegrop med en diam på 140 cm. Strukturen består av kullholdig siltjord med store kullbiter og mye skjørbrent stein mot en undergrunn bestående av lysgul siltjord. Kokegropen ble snittet mot sør og har en maks dybde på 10 cm. Den C-14 daterte kullprøven er tatt fra profilen. Kokegropene ligger på det sørligste jordet, i et terreng som heller mot sør. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Vedtak: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 15