Funn: Det ble registrert ett løsfunn og ett automatisk fredet kulturminne

Transkript

1 Vår ref.: 07/9771 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gang- og sykkelvei på gbnr. 104/1 Nordby vestre m.fl. og 107/2 Nøstvet m.fl. i Ås kommune, Akershus fylkeskommune ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CO Nordby vestre 1 m.fl. 107 Nøstvet 2 m.fl. Funn: Det ble registrert ett løsfunn og ett automatisk fredet kulturminne R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Løsfunn Steinalder 104 Nordby vestre Hulvei og dyrkningsflate, samt rydningsrøys Førreformatorisk/nyere tid 104 Nordby vestre Foto 1: Flyfoto over Vinterbro med innløpet av Nordbytunnelen midt i bilde. Reguleringsområdet strekker seg over tunnelinnløpet. Vinterbrosenteret synes til venstre på bildet. Marit Johansson Akershus fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beskrivelse av området og kulturmiljøet... 2 Gårdsnavnshistorie... 4 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne... 4 Fornminner i nærområdet... 5 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 5 Metode... 8 Funn... 8 R Løsfunn fra steinalder funnet på 104 Nordby vestre... 9 R En førreformatorisk hulvei og dyrkningsflate, samt en rydningsrøys fra nyere tid funnet på 104 Nordby vestre Strukturbeskrivelse Litteraturliste Vedlegg Fotoliste Kartliste Registreringskjema fra Askeladden av registreringer omtalt i rapporten

3 Innledning I forbindelse med ny gang- og sykkelvei, mellom Myråsdalen og Riksvei 154 i Ås Kommune, ble det utført en registrering etter automatisk fredete kulturminner. Den planlagte gang- og sykkelveien berører eiendommene 104/1 Nordby vestre, 104/2 Bråten, 104/3 Gløtten 104/4-9, 104/12, 104/16, 107/1-2 Nøstvet, 107/3 Ringnes, 107/5 Skogstua, 107/6 Øverstuen og 107/389. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Undersøkelsen ble utført av Marit Johansson i løpet av dagene 23., 24. og 26. oktober Det ble brukt tre dager i felt og to dager til rapportskrivning. Til sammen fem dager. Beskrivelse av området og kulturmiljøet Reguleringsområdet strekker fra Nessetveien over innløpet av E6 Nordbytunnelen til Myråsdalen. Det er forholdsvis bratt og ulendt i den vesthellende åssiden ved Nessetveien. Øst for tunnelinnløpet er det en eldre nordvesthellende dyrkningsflate som avbrytes av tunnelen. Mellom dyrkningsflaten og Myråsveien er det en flate med påfylte masser. Vegetasjonen over Nordbytunnelen består av furutrær. I den østlige veikanten av Nessetveien er det krattskog. Derimot er det åpent og gressgrodd ved det påfylte området mellom Nordbytunnelen og Myråsdalen. Undergrunnen består av gulbrun sand. Kart 1: Historisk kart over området. Nordby gård er markert med rød pil. 2

4 Kart 2: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense og lokalitetsavgrensning for R113450, samt innmålte funn og positivt prøvestikk. ØK-kart: CO

5 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavnene kan fortelle oss mye om eldre tider. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom, og kan dermed være med på å tidfeste når gården ble oppført. Navnene kan også noen ganger fortelle oss om ulike karakteristiske trekk ved naturen i nærmiljøet som i dag kan være tapt. Gårdsnavnene kan dessuten gi informasjon om hvilken aktivitet som har vært på gården i eldre tid, for eksempel om det har vært en mølle eller smie der. I forbindelse med oppdateringen av matrikkelen i 1887, ble det satt ned en kommisjon som skulle undersøke opphavet til gårdsnavnene. Resultatet fra undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne (under følger et utdrag fra dette verket). I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavnene. Det er den reviderte utgaven som benyttes som dateringsgrunnlag. Nordby er tidligst nevnt i skriftlige kilder i Til sammen er det rundt 1100 gårdsnavn som ender på -by. Navnet finnes hovedsakelig på Øst-, Sør- og Vestlandet. Tolkningen av navnet er boplass, bosted eller ryddet jordstykke. Første ledd i -bygårdsnavn er ofte lokaliseringsord. Nordby er derfor et typisk eksempel på et -bynavn. De sammensatte - bynavnene er i stor grad fra vikingtid og middelalder. Gården Nøstvet er også tidligst nevnt i skriftlige kilder i Tvet eller tveit er en mellomstor gruppe gårdsnavn, og det er omkring 600 gårder i Norge som er sammensatt med ordet -tvet. Den vanligste tolkningen av -tvet er rydning. I følge Rygh er første leddet Nøs-er trolig en avledning av naut som betyr kveg (se utdraget under). De fleste av -tvetnavnene ser ut til å være fra vikingtid og middelalder (Jacobsen og Follum 1997) Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Nordby vestre, østre og nordre. Udt. nó2 by. -- Nordbye Nordby /1, 1/1, 1/1. Nordbye vestre, østre og søndre (!) Jfr. Oplysningerne om Sognets Navn ovfr. Norðbýr, Nordgaarden Nøstvet. Udt. nø1sstvett. -- Nauzþuæit RB Nostwedt St. 6. Nøstuedt / Nøstved Nautsþveit. 1ste Led kan være naut n., Kvæg, der da her snarest maatte tænkes om Tilnavn (kan paavises brugt saaledes paa Island, K. Rygh S. 47). Om þveit se Indl. S

6 Fornminner i nærområdet Det er en høy tetthet av steinalderlokaliteter i området ved Nordbytunnelen. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Boplass Steinalder 107 Nøstvet 25 m Boplass Steinalder 104 Nordby vestre 10 m Boplass Steinalder 104 Nordby vestre 130 m Boplass Steinalder 104 Nordby vestre 200 m Boplass Steinalder 104 Nordby vestre 150 m Boplass Steinalder 115 Kirkerud 200 m Oldsaksfunn på de berørte gårdene Nøstvet er gården som har gitt navn til en type øks fra eldre steinalder. Nøstvet-øksen er en grovt tilhugd, eggslipt bergartsøks. Denne øksetypen ga senere navn til en fase eller kultur i steinalderen; Nøstvetkulturen. Boplasser med nøstvet-øksen, prikkhuggede bergartøkser, samt samt mikroflekker omtales som Nøstvet-boplasser. Boplasser med Nøstvet-redskaper dateres til perioden 9000/ BP (Østmo og Hedeager 2005). C-nr. Utdrag fra Universitetets Funnsted Datering Illustrasjon tilvekstkatalog C37991 C a-d. Funn fra Kokegrop R14 på Nordby menighetssenter Førreformatorisk Nordby Menighetssenters tomt, Nordby, 104/4 og 104/7, Ås Kommune, Akershus. a.)19 g skår fra et uornert leirkar. Fargen er gråsvart, og flere av skårene er sterkt vitret. Godset er fint magret. Alle bitene synes å komme fra et stort skår. Den største biten måler 3,8x2,7 cm. b.) 2 br. beinbiter (1,0 x 0,7 og 0,7 x 0,6) cm. c.) 35 g. trekull (etter tørking - ca. 28 gr. BW) av dette sendt 12 gr. til dat. d.) 26 g. trekull (etter tørking - ca. 16 gr. BW) a-d er funnet i en kokegrop som hadde en d. på ca. 3 m. og var 0,58 m. dyp. Funnstedet for a,c og d er merket av på en profiltegning av gropa mens b kom for dagen ved sikting av masse fra gropa. Gropa ble undersøkt den 19. juni Jfr. gravningsinnberetning, plantegning m.m. ved Per Oscar Nybruget i Oldsaksamlingens topografiske arkiv datert 06. juli C Kiler af Sten og et Fragment af en flad tynd Slibesten af Sandsten fra Værkstedpladsen paa Nøstvet i Aas, jvfr. No. 41 ovfr. 2 af Kilerne ere slebne ved Eggen; den ene af dem meget liden, kun 8 cm. lang På gården Nøstvet Eldre steinalder 5

7 C Et Stykke af et Kvartsbryne (jvfr. Aarsb S. 196 og fig. 11 samt [Rygh fig.157]no. 157). F. paa samme Gaard, Nøstvet i Aas, men ikke paa Værkstedpladsen På gården Nøstvet Eldre steinalder C Stenøxe uden Skafthul, 12,5 cm. lang, lig NO. 12, dog med mere sammentrykt Tversnit; Sleben blot ved Eggen. F. paa Pladsen Sjøskogen under Nøstvet i Aas Pgd., Akershus Amt, paa det samme Sted, hvorfra det store Værkstedfund skriver sig (jvfr. ovfr. No. 78), men uden Forbindelse med dette På gården Nøstvet Eldre steinalder C Stenøxe uden Skafthul, lig [Rygh fig.12]no. 12, dog ikke skraasleben ved Eggen; 13 cm. lang. Sleben blot ved Eggen. F. paa Nøstvet i Aas, Akershus Amt, nær det Sted, hvor det betydelige Værkstedfund er gjort (jfr. No. 47 ovfr.). (11979). På gården Nøstvet Eldre steinalder 6

8 C155 C182 C Nye Fund fra det bekjendte Stenaldersværksted paa nysnævnte Gaard Nøstvet i Aas. a) 7 Meisler eller Øxer af den her eneherskende Type ([Rygh fig.4]no. 4), fordetmeste ufuldstændige. Et af Exemplarerne er meget lidet, 7 cm. langt. b) Fragment af en flad Slibesten af rød Sandsten, tykkere end de pleie at være paa denne Værkstedplads (4 cm.). c) Endel Flintaffald, deriblandt 2 Stykker med SkraberEgg. (13484). Jfr. Aarsb S. 192, 1880 S. 206, 1881 S , 1882 S. 156, 1884 S. 52, 1885 S. 100, 1886 S ). Nye Fund fra Stenalders- Værkstedpladsen paa Nøstvet i Aas, jfr. [Rygh fig.50]aarsb S. 72 No. 50. Indhold af vanlig Art; blandt Flintstykkerne findes en liden Skraber og to andre Stykker med forsætlig Tilhugning Nye Fund fra Stenalders- Værkstedpladsen paa Nøstvet i Aas, jfr. [Rygh fig.155]aarsb S. 63 No. 155 samt 1889 S. 137 No. 268 og 1890 S. 71 No. 85. Indholdet er det vanlige: Øxer af Typen [Rygh fig.4]no. 4, flade Slibestene af Sandsten og Flintaffald (deriblandt et Bor, Spidsen af et lignende og et Stykke med Skraberegg). Desuden medfulgte to Stenøxer uden Skafthul af Typen [Rygh fig.12]no. 12, c. 12 cm. lange, slebne ved Eggen, begge noget beskadigede. Det meste heraf er, ligesom de i Aarsb og 1889 omtalte Sager, fundet i Bakkeheldningen ovenfor det Sted, hvor de fleste Fund ere gjorte På gården Nøstvet På gården Nøstvet På gården Nøstvet Eldre steinalder Eldre steinalder Eldre steinalder 7

9 Metode Det ble foretatt en overflateregistrering av området. Ved overflateregistrering ser man etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som kan være rester etter g tidligere produksjon, fangst, bosetning m.m. Det ble også foretatt prøvestikking. Prøvestikking innebærer at det graves én eller flere 40x40 cm store ruter som er cm dype. Massene fra disse rutene såldes, og de resterende massene blir undersøkt for spor etter menneskelig aktivitet. Det ble tatt 27 prøvestikk innenfor reguleringsområdet. Foto 2: Illustrerende bilde av arbeidsmetoden ved prøvestikking. Funn Innenfor det berørte området ble det funnet et løsfunn (R113403), og en lokalitet (R113450) bestående av en hulvei og en dyrkningsflate, samt en rydningsrøys. Løsfunnet er et mindre flintfragment som ble funnet i et prøvestikk ved Nessetveien. Flintfragmentet dateres til steinalder. R ligger øst for Nordbytunnelen. Lokaliteten er sannsynligvis førreformatorisk f.kr f.kr f.kr TN MN SN Eldre steinalder Yngre steinalder f.kr Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middelalder Nyere tid R R

10 R Løsfunn fra steinalder funnet på 104 Nordby vestre Type Antall Flintfragment 1 Det ble funnet et mindre flintfragment i et av prøvestikkene som ble tatt øst for Nessetveien. Fragmentet er 4 mm bredt og 5 mm langt. Fragmentets hvite farge kan tyde på at det har vært utsatt for varme. Terrenget ved funnstedet er flatt, og vegetasjonen består av tett krattskog. I området ved reguleringsområdet er det en høy tetthet av steinalderboplasser, som i de fleste tilfeller er blitt påvist ved prøvestikking. Foto 3: Det positive prøvestikket er markert med en stikke. Bildet er tatt mot nord. Foto 4: Flintfragment som måler 4x5mm. 9

11 Kart 3: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense, samt innmålt funnsted og tidligere registrert steinalderlokalitet. 10

12 R En førreformatorisk hulvei og dyrkningsflate, samt en rydningsrøys fra nyere tid funnet på 104 Nordby vestre Type Hulvei Rydningsrøys Dyrkningsflate Antall Øst for tunnelinnløpet til Nordbytunnelen, ble det registrert en hulvei som skrår over en dyrkningsflate. I tilknytning til hulveien og dyrkningsflaten, ble det funnet en rydniggsrøys. Ut i fra rydningsrøysens form og karakter, vurderes denne til å være fra nyere tid. Vegetasjonen ved lokaliteten består av ung blandingsskog. Undergrunnen består av et forholdsvis tykt sandblandet matjordslag som ligger over gulbrun sand. Strukturbeskrivelse F1 Hulvei Hulveien ligger på en nordvesthellende dyrkningsflate. Veien er tydelig markert i terrenget, men er brutt av utløpet til Nordbytunnelen i nordvest. I sydøst er hulveien forstyrret av på en fylling. Bredden varierer mellom 70 til 110 cm, mens dybden på hulveien er 10 til 20 cm. Veien er spesielt smal og dyp i nedre del. Foto 5: Hulvei som ligger på dyrkningsflaten. Bildet er tatt mot sydøst. 11

13 F2 Rydningsrøys Sirkulær rydningsrøys med noen ujevnheter. Røysa er markert, men noe overgrodd og tildekket av trær og kratt. Røysa er 1,5 meter i diameter og omtrent 40 cm høy. Steinenes størrelse varierer mellom 30 til 50 cm i diameter. Foto 6: Rydningsrøys F1. Bildet er tatt mot øst. 12

14 F3 Dyrkningsflate Vest for rydningsrøysen ligger det en dyrkningsflate. Et tykt sandblandet matjordslag ble avdekket ved et prøvestikk på flaten. Dyrkningsflaten heller i nordvestlig retning. Dyrkningsflaten er brutt av Nordbytunnelen i nordøst og forstyrret av en fylling i sydøst. Hulveien F1 skrår over dyrkningsflaten (se bildet under). Dyrkningsflaten måler 40 x 15 meter. Foto 7: Dyrkningsflate og hulveien som skrår over dyrkningsflaten. E6 kan skimtes i bakgrunnen av bildet. Bildet er tatt mot nordvest. 13

15 Kart 4: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense og lokalitetsavgrensningen, samt innmålte funn. ØK-kart: CO

16 Litteraturliste Hedeager, Lotte og Østmo, Einar 2005: Norsk arkeologisk leksikon. Pax forlag A/S, Oslo Jacobsen; Harald og Follum; Jørn-R 1997: Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri. Vedlegg Fotoliste Foto 1: Flyfoto over Vinterbro med innløpet av Nordbytunnelen midt i bilde. Reguleringsområdet strekker seg over tunnelinnløpet. Vinterbrosenteret synes til venstre på bildet... 0 Foto 2: Illustrerende bilde av arbeidsmetoden ved prøvestikking... 8 Foto 3: Det positive prøvestikket er markert med en stikke.bildet er tatt mot nord Foto 4: Flintfragment som måler 4x5mm Foto 5: Hulvei som ligger på dyrkningsflaten. Bildet er tatt mot sydøst Foto 6: Rydningsrøys F1. Bildet er tatt mot øst Foto 7: Dyrkningsflate og hulveien som skrår over dyrkningsflaten. E6 kan skimtes i bakgrunnen av bildet. Bildet er tatt mot nordvest Kartliste Kart 1: Historisk kart over området. Nordby gård er markert med rød pil... 2 Kart 2: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense og lokalitetsavgrensning for R113450, samt innmålte funn og positivt prøvestikk. ØK-kart: CO Kart 3: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense, samt innmålt funnsted og tidligere registrert steinalderlokalitet Kart 4: Kartutsnitt med inntegnet reguleringsgrense og lokalitetsavgrensningen, samt innmålte funn

17 Registreringskjema fra Askeladden av registreringer omtalt i rapporten Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Utmarkskulturminner - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Utmarkskulturminner Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CO Kommune: Ås Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Nordby Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 104 Festenr: 0 Bnr: 16 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Marit Johansson Instans: Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gang- og sykkelvei på gbnr. 104/1 Nordby vestre m.fl. og 107/2 Nøstvet m.fl. i Ås kommune, Akershus fylkeskommune 16

18 Beskrivelse: Lokaliteten består av en hulvei som strekker seg over en dyrkningsflate, samt en rydningsrøys fra nyere tid. Terrengbeskrivelse: Vegetasjonen ved lokaliteten består av ung blandingsskog. Undergrunnen består av et forholdsvis tykt sandblandet matjordslag som ligger over gulbrun sand. Orientering: Lokaliteten ligger 20 meter øst for tunnelutløpet for Nordby-tunnelen, og 100 meter vestsydvest for Myråsdalen. Tilhørende enkeltminner 1 Hulvei AUT 2 Rydningsrøys IKKE 3 Dyrkingsflate AUT Tilstand registrert den Tilstand: Årsak: Arealbruk: Registrert dato: Registrert av: Utførende instans: Oppdragsgiver: Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 17

19 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Annen arkeologisk lokalitet - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Annen arkeologisk lokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CO Kommune: Ås Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Nordby Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ås Gnr: 104 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Marit Johansson Instans: Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Det ble funnet et mindre flintfragment i et av prøvestikkene som ble tatt øst for Nessetveien. Fragmentet er 4 mm bredt og 5 mm langt. Fragmentets hvite 18

20 farge kan tyde på at det har vært utsatt for varme. Terrengbeskrivelse: Terrenget ved funnstedet er flatt, og vegetasjonen består av tett krattskog. Undergrunnen består av gulbrun finkornet sand. Orientering: Funnstedet ligger 8 meter øst for Nessetveien (Rv 156), og 50 meter sydvest for tunnelinnløpet til Nordby-tunnelen,E6. Tilhørende enkeltminner 1 Løsfunn IKKE Vernestatus for lokalitet Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: 19