Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne og ett løsfunn fra middelalderen.

Transkript

1 Vår ref.: 07/9317 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Jonasmyra, gbnr. 76/25 Gui store 2 mfl. i Asker kommune, Akershus fylkeskommune. V/ Malin Trømborg ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CL Gui store 2 25 mfl. Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne og ett løsfunn fra middelalderen. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Merknad R Kokegrop Før-romersk jernalder: Kokegrop: BP, kalibrert f. Kr. (2330 til 2110 BP) Gbnr. 76/82 Gui store2 R Hestesko Middelalder Gbnr. 76/31 Gui store 2 Øvreby Fjernet-gravd ut etter avtale med Oldsaksamlingen. Løsfunn Figur 1: Flyfoto med oversikt over Jonasmyra. Planområdet er tegnet inn med sort strek, og det automatisk fredete kulturminnet er skissert inn med rødt. Malin Trømborg Akershus fylkeskommune

2 Innledning I forbindelse med regulering av Jonasmyra er det gjennomført registrering av automatisk fredete kulturminner. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, med unntak av et område innenfor eiendommen til gbnr. 76/ 36. Området er avmerket på figur 5. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Registreringen i felt ble utført av Ann Kristin Engh og Malin Trømborg. Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne R og ett løsfunn fra middelalderen, R Denne ble gravd ut som en del av en utvidet registrering i samtykke med Oldsaksamlingen. Det ble benyttet to dager i felt og en dag til rapportskriving, i alt tre dager. Beskrivelse av område og kulturmiljø JONASMYRA 76 GUI STORE Figur 2: Utsnitt fra historisk kart fra 1884 (Norges geografiske opmaaling). Jonasmyra og gårdsnummeret plassen ligger under, er merket av på kartet. Planområdet omfatter i dag et boligfelt som er plassert i kløfta mellom to høyder. Husene som finnes der i dag er alle plassert på små høyder eller terrasser med utsikt mot Oslofjorden. Området er generelt skrint og preget av mye synlig grunnfjell. Dette skaper et relativt ulendt terreng som samtidig skrår mot øst. 2

3 Undergrunnen er preget av grusete gul sand, steinflak og mye bart grunnfjell. Ut fra kartet fra 1884 (figur 2) er det ingen synlig bebyggelse i planområdet på den tiden, men det ser ut som det har gått en vei gjennom kløfta, som fortsatte mot Østenstadstuen. Jonasmyra kan ha tilhørt denne plassen eller seteren og vært brukt som beite eller liknende. Kulturminner innenfor planen og i nærområdet. Det er fra tidligere kjennskap til et gravfelt med fire gravrøyser (R31031) omkring 290 meter fra planområdet. Gravene skriver seg trolig fra bronsealder/ jernalder. Omkring meter østover, i retning fjorden er det dokumentert en steinalderboplass (R19088), samt registrert et løsfunn av flint i en åker (R77338). Steinalderfunnene som er gjort i omegn er interessante, og planområdets terreng og beliggenhet tilsier at det er potensiale for funn fra denne perioden også her. Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en nyttig kilde til kunnskap og tolkning av det aktuelle kulturlandskapet. I valg av stedsnavn er det flere forhold som spiller inn. Eksempelvis er både identitetsmarkører som naturforhold, myter og hendelser, karakteristiske virksomheter som smie eller mølle og navntradisjoner i bestemte perioder og regioner førende. På den måten er det mulig å knytte enkelte gårdsnavn til bestemte tidsrom og dermed bidra til en relativ datering for rydningen av plassen. De mange ødegårdene, med navnformer som øy(de)gar, ødegård og aun (øde, ubebygd sted) forteller på den måten om tilbakegangen i middelalder. Sve, kos, trø, lykkje, hage, rydning, aukland og nyland derimot vitner om ny ekspansjon i etterreformatorisk tid. Det er riktignok ikke automatisk noen paralleller mellom tidspunktet for navndannelsen og eventuelle arkeologiske funn på stedet (Østmo og Hedeager 2005:348). Likevel er gårdsnavn en kilde som er verdt å vurdere både i hva som kan forventes å finne under arkeologiske registreringer, og når det eventuelt registreres kulturminner i felt. I 1889 utkom Norske Gaardsnavne av Olaf Rygh, og denne utgivelsen danner i dag utgangspunkt for vår kunnskap om norske gårdsnavn. En ny gjennomgang av navnene, og deres relative tidfesting, ble foretatt av Margit Harsson i 2002 (Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria). Harssons gjennomgang er derfor grunnlaget for redegjørelsen av gårdsnavn i rapporten. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2, s Gui lille og store. Udt. gú2i. -- a Gudhini ">RB. 112 s. Gwdinn DN. IV 820, 1541 i Gudine DN. VIII 808, , i Gudijne DN. VIII 812, 1543 Gudin DN. VIII 827, 1545 Gudim St. 1. Gudenn Guddim (2 Gaarde) /2, 1/1. Guðin, antagelig sms. af guð, Gud, med vin; Navnet maa vel betegne Stedet som paa en eller anden Maade staaende i Forbindelse med den hedenske Gudsdyrkelse. Findes ogsaa i Askim, i Nordre Aurdal, i Brunlanes, i Værdalen (Gudding) og i Kvam Sogn i Stod (Gudin), -- paa de to sidste Steder 3

4 opr. i Flertalsform. -- Om et af dette Gaardnavn dannet Grændenavn se nedenfor. Gui er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen, slik som Biskop Eysteins jordebog (den røde bog, RB) som er en fortegnelse over geistlig gods i Oslo bispedømme omkring år Gården opptrer også i Diplomatarium Norvegicum (DN), som er tittelen på en samling av norske middelalderdiplomer fra før Gui er i følge Rygh trolig sammensatt av guð og vin. Det er ikke uvanlig at gårder med vin-endelsen i navnet senere er blitt forenklet til for eksempel -i, -in eller -n. Gårdsnavn med -vin endelse antas å stamme fra e. Kr. Videre tolker Rygh at gårdsnavnet kan henspille på at stedet var, eller hadde vært åsted for hedensk gudsdyrkelse. En interessant tolkning med tanke på gravfeltet fra bronsealder/ jernalder som er registrert på gårdsnummeret. Kokegropen som ble funnet er datert til århundrene før vår tidsregning, og er dermed fra eldre jernalder. Det vil si at den er noe eldre enn hva gården Gui antas å være. Jonasmyra ligger imidlertid et stykke unna der gården ligger i dag, og det ujevne terrenget i dette området tilsier heller ikke at det er vært noe godt grunnlag for stor gårdsdrift der. Det er derfor ikke usannsynlig at Jonasmyra har vært et området definert som utmark, eventuelt brukt som utmarksbeite. Metode Under registreringen ble det foretatt overflateregistrering og maskinell sjakting. Overflateregistrering går ut på å befare området etter synlige kulturminner som for eksempel gravhauger, kullgroper eller hustufter. Maskinell sjakting vil si at matjordslaget blir fjernet ved hjelp av gravemaskin i en, eller flere grøfter slik at den naturlige undergrunnen i området blir avdekket. Det er i undergrunnen spor etter fortidig aktivitet, slik som for eksempel stolpehull og kokegroper er å finne. Disse strukturene avtegner seg som endringer i undergrunnen i form av blant annet kull- og steinansamlinger, massetetthet og farge. Funnene ble datert på grunlag av radiokarbondateringer (absolutt). Denne metoden går ut på å måle mengden 14 C i et organisk materiale. Alt levende tar opp radioaktivt karbon og normalt karbon ( 12 C og 13 C) i samme mengdeforhold som disse stoffene finnes i naturen på et gitt tidspunkt. Dette opptaket stoppes når organismen dør og starter en nedbrytningsprosess hvor 14 C blir halvert etter 5300 år. Mengden 14 C kan altså bidra til å datere organismen. I registreringer som blir gjort av Akershus fylkeskommune er det ofte kull som dateres ved hjelp av denne metoden. Kullprøver blir sendt til Beta Analytic Inc. i USA. I andre tilfeller er lokalitetens alder sluttet ut fra type funn som er særegne for bestemte arkeologiske perioder. Funn Det ble funnet en kokegrop under registreringen. Kokegroper ble sannsynligvis brukt til steking av kjøtt (Hedeager og Østmo 2005:222) og lages ved å grave en grop i bakken og fylle den med ved. Når veden har fått godt fyr legges det relativt store stein i gropen. Iblant kan det observeres rødbrent sand rundt kokegropen, hvilket vitner om at varmen har vært høy. Når kokegroper ligger i åkerjord vil ofte toppen av dem være fjernet av plogens bearbeiding av jorden. Bunnen av gropene gjenfinnes da i form av et lag skjørbrente stein over et kullag. Kokegropene opptrer i større og mindre antall på samtidige boplasser, enkeltstående eller som større kokegroplokaliteter. De er også å finne i relasjon til gravfelt. Denne typen kulturminne er en av de vanligste anleggstypene å finne under maskinell flateavdekking. Kokegroper er 4

5 datert til yngre steinalder og til middelalder, med de aller fleste dateres til eldre jernalder i perioden e.kr. R Kokegrop fra eldre jernalder f. Kr funnet på gnr. 76 Gui store 2. Type Antall Kokegrop 1 Figur 3: Oversiktsbilde av lokaliteten, sett mot SØ. Til venstre på bildet er Oslofjorden synlig. Kulturminnet består av en kokegrop som ble datert til eldre jernalder. Da kokegropen ble anlagt, ble den tilrettelagt mellom oppsprukken grunnfjell, med mye flakete stein. Innhuggene i fjellet kan ha vært både varmeisolerende og eventuelt støtte for beholdere. Kokegropen ligger i det som i dag er en gressplen, på eiendommen til gbnr: 76/82. Videre ligger den fint plassert på et lite platå, med fin utsikt mot Oslofjorden i øst. Kulturminnet grenser mot en bratt skråning og granskog i nordøst. I nordnordvest skrår terrenget ned mot det rundete søkket i kløfta. Funnet ligger på ca. 87 moh. Det ble tatt en kullprøve fra strukturen, den ble sendt til analyse og daterte strukturen til førromersk jernalder (se figur. 4). Kulturminnet ligger 20 meter vestsørvest fra bolighuset på gbnr. 76/82 og 15 meter nordnordvest for den nordøst-sørvest-gående veien som går gjennom boligfeltet. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] F1 2190±40BP 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC CalBC/CalAD 200CalAD Figur 4: Oversikt over dateringsresultatet fra F1. Calibrated date 5

6 Figur 5: Utsnitt av Øk-kart CL , med oversikt over planområde, kulturminnegrensen, sjakter og funn. Områder som ikke ble undersøkt under denne registreringen er skråskravert. 6

7 Strukturbeskrivelse F1 Kokegrop datert til før-romersk jernalder f. Kr. Mål: Lengde: 2 m Bredde: 1, 20 m Etter snitting: Lengde: 1, 40 m Dybde: 0,30 m Figur 6: F1 i plan. Beskrivelse: 2 x 1,20 m. Strukturen er ujevn og avlang og har en diffus form. Fremkommer først og fremst som kullkonsentrasjoner i plan. Massene består av kullblandet, grusete sand, iblandet oppsprukken, flakete stein, samt skjørbrent stein på 10 cm. De skjørbrente steinene opptrer sentralt og i en øst-vest-gående spredning. Undergrunnen i området er mye preget av bart grunnfjell med et tynt lag med løsmasser opp på. Kokegropen ble derfor i sin tid anlagt mellom sprekkene i grunnfjellet. Dette kommer klart frem etter snittingen på figur 7. Profilen til kokegropen viser en klar konsentrasjon av kullblandete masser. Likevel er dreier det seg ikke om en nedgravning i ordets vanlige betydening. Kokegropen er anlagt mellom bergspekker og tilsynelatende gravd til der det var behov for det. Denne løsningen ble trolig valgt ut fra de vanskelige grunnforholdene i dette området. Figur 7: F1, profil, etter snitting. 7

8 R Løsfunn fra middelalderen funnet på gnr. 76 Gui store 2. Type Antall Hestesko 1 Under sjakting ble det funnet en hestesko fra middelalderen i matjorda på eiendommen til gbnr. 76/31 Gui Store 2 Øvreby. For en oversikt over hvor den ble funnet, se figur 5. Figur 8: Tidstabell med hesteskoens tidsmessige plassering f.kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R Hestesko Sjakten hvor gjenstanden ble registrert ligger i forsenkningen i kløfta, ti meter sørsørøst for veien som går gjennom boligfeltet. I dag er dette en del av en svak, østskrånende gressplen. Dette er, som nevnt ovenfor, det samme området hvor det gikk en vei rett gjennom kløfta i 1884 (se historisk kart på figur 2). Dette kan tyde på at veien eksisterte tidligst i middelalderen. Hesteskoen ble funnet 82 moh. Funnet lå ca. ti meter sørøst for veien som går igjennom boligfeltet og 30 meter nordvest for hovedbygningen på gbnr. 76/31 F1 Hestesko Mål: Diameteren: 8,5 cm Bredde: 1, 5 cm Figur 9: Hestesko, mulig fra middelalderen. Beskrivelse: Del av en hestesko. Hesteskoen er svært korrodert og lett, noe som kan tyde på at det er liten jernstruktur igjen. Det er ikke mulig å se noen søm på den. Den vurderes som en gjenstand fra middelalderen fordi den er liten av størrelse og kan ha en bølgete struktur langs randen på skoen. 8

9 Vedlegg: Figurliste Figur 1: Flyfoto med oversikt over Jonasmyra. Planområdet er tegnet inn med sort strek, og det automatisk fredete kulturminnet er skissert inn med rødt....1 Figur 2: Utsnitt fra historisk kart fra 1884 (Norges geografiske opmaaling). Jonasmyra og gårdsnummeret plassen ligger under, er merket av på kartet...2 Figur 3: Oversiktsbilde av lokaliteten, sett mot SØ. Til venstre på bildet er Oslofjorden synlig....5 Figur 4: Oversikt over dateringsresultatet fra F Figur 5: Utsnitt av Øk-kart CL , med oversikt over planområde, kulturminnegrensen, sjakter og funn. Områder som ikke ble undersøkt under denne registreringen er skråskravert....6 Figur 6: F1 i plan....7 Figur 7: F1, profil, etter snitting...7 Figur 8: Tidstabell med hesteskoens tidsmessige plassering...8 Figur 9: Hestesko, mulig fra middelalderen

10 Kulturminner som ble registrert i løpet av prosjektet (utdrag fra kulturminnedatabasen Askeladden). Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Kokegroplokalitet - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kokegroplokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CL Kommune: Asker Gårdsnavn: Gui store 2 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Asker Gnr: 76 Festenr: 0 Bnr: 82 Seksjonsnr: 0 Eiendom 2 Kommune: Asker Gnr: 76 Festenr: 0 Bnr: 82 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): 2008:Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Jonasmyra, gbnr. 76/25 Gui store 2 mfl. i Asker kommune, Akershus fylkeskommune. V/ Malin Trømborg Beskrivelse: 10

11 Funn av kokegrop fra førromersk jernalder. Kokegropen ble gravd ut som del av en utvidet registrering. Terrengbeskrivelse: Kokegropen ligger i det som i dag er en gressplen, på eiendommen til gbnr: 76/82. Den ligger fint plassert på et lite platå, med god utsikt mot Oslofjorden i øst. Kulturminnet grenser mot en bratt skråning og granskog i nordøst. I nordnordvest skrår terrenget ned mot det rundete søkket i kløfta. Orientering: Kulturminnet ligger 20 meter vestsørvest fra bolighuset på gbnr. 76/82 og 15 meter nordnordvest for den nordøst-sørvest-gående veien som går gjennom boligfeltet. Tilhørende enkeltminner 1 Kokegrop FJE Vernestatus for lokalitet Vernetype: Fjernet (aut. fredet) Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Kokegrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Kokegrop Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Gnr: 76 Festenr: 0 Bnr: 82 Seksjonsnr: 0 11

12 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Datering Datering: Eldre jernalder Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: BP Kvalitet: Dokumentert Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Kokegrop/plan:2 x 1,20 m. Strukturen er ujevn og avlang og har en diffus form. Fremkommer først og fremst som kullkonsentrasjoner i plan. Massene består av kullblandet, grusete sand, iblandet oppsprukken, flakete stein, samt skjørbrent stein på 10 cm. De skjørbrente steinene opptrer sentralt og i en øst-vest-gående spredning. Undergrunnen i området er mye preget av bart grunnfjell med et tynt lag med løsmasser opp på. Kokegropen ble derfor i sin tid anlagt mellom sprekkene i grunnfjellet. Kokegrop/profil(etter snitting):profilen til kokegropen viser en klar konsentrasjon av kullblandete masser. Likevel er dreier det seg ikke om en nedgravning i ordets vanlige betydening. Kokegropen er anlagt mellom bergspekker og tilsynelatende gravd til der det var behov for det. Denne løsningen ble trolig valgt ut fra de vanskelige grunnforholdene i dette området. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Fjernet (aut. fredet) Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Funnsted - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Funnsted Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CL Kommune: Asker 12

13 Gårdsnavn: Gui Store 2 Høyde over havet: 82 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Asker Gnr: 76 Festenr: 0 Bnr: 31 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Øvreby Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): 2008:Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Jonasmyra, gbnr. 76/25 Gui store 2 mfl. i Asker kommune, Akershus fylkeskommune. V/ Malin Trømborg Beskrivelse: Hesteskoen ble funnet i forsenkningen i kløfta, ti meter sørsørøst for veien som går gjennom boligfeltet. I dag er dette en del av en svak østskrånende, gressplen. Dette er, i følge historisk kart fra 1884, det samme området hvor det gikk en vei rett gjennom kløfta. Dette kan tyde på at veien eksisterte tidligst i middelalderen. Terrengbeskrivelse: Sjakten hvor gjenstanden ble registrert ligger i forsenkningen i kløfta, ti meter sørsørøst for veien som går gjennom boligfeltet. I dag er dette en del av en svak, østskrånende gressplen. Orientering: Funnet lå ca. ti meter sørøst for veien som går igjennom boligfeltet og 30 meter nordvest for hovedbygningen på gbnr. 76/31 Tilhørende enkeltminner 1 Løsfunn AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Ikke fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: 13

14 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Løsfunn - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Løsfunn Opprinnelig funksjon: Uspesifisert Hovedgruppe: Andre funksjoner Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Asker Datering Datering: Middelalder Metode: Typologisk Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Hestesko Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 14

15 Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 15