Funn: Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne.

Transkript

1 Vår ref.:09/13846 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 51/29 Solbakken i Frogn kommune, Akershus fylke. ØK-kart CN Gårdsnr. -navn. 51 Haslum Bruksnr. -navn 29 Solbakken 33 Solbakken Funn: Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne. R-nr Funntype Steinalderlokalitet Datering Fase 4, Nøstvetperioden ca 5000 f. Kr. Gårdsnr./-navn 51/29,33 Solbakken Foto nr. 1. Bildet viser steinalderlokaliteten R sett mot nord. Lokaliteten ligger på tunet og i området rundt hengeren til høyre i bildet. Linn Johannessen Akershus fylkeskommune

2 Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnshistorie... 5 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne... 5 Kjente funn innenfor planen... 5 Kulturminner i nærområdet... 6 Oldsaksfunn på den/de berørte gårdene... 6 Metode... 6 Funn... 7 Tidslinje... 7 R Bosettning/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 51/29,33 Solbakken Gjenstandsfunn: Fotoliste Kartliste Nyregistreringer i Askeladden

3 Innledning I forbindelse med tiltak på 51/29 Solbakken i Frogn kommune er det foretatt en arkeologisk registrering av det berørte området. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Undersøkelsen er gjennomført av arkeologene Linn Johannessen, Ola Rønne og Bjarne Gaut fra 10. til 12. november Det er benyttet 2 dagsverk i felt og en dag til rapport, i alt tre dagverk. Områdebeskrivelse Steinalderlokaliteten R ligger på en sadelrygg hovedsakelig bestående av sand. I øst og vest er lokaliteten beskyttet av berg og i bruksperioden kan det vært gode havneforhold nord og sør for lokaliteten. I dag ligger deler av lokaliteten under en vei og en parkeringsplass på et tun og den sørøstre delen ser ut til å ha vært dyrket. Lokaliteten ligger i et område der det fra før av er kjent et stort antall steinalderlokaliteter fra samme periode. Foto nr. 2 viser R sett mot vest. I bakgrunnen kan Ola Rønne og Linn Johannessen så videt sees mens de prøvestikker. 3

4 Kart nr 1 viser R samt de andre automatisk fredede kulturminnene i nærområdet. 4

5 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan gi oss dypere innsikt om eldre tider. Bestemte navn kan relateres til tidsepoker, og dermed være med på å tidfeste når området opprinnelig ble tatt i bruk. Navnene kan også enkelte ganger fortelle oss om ulike karakteristiske trekk ved naturen i nærmiljøet som i dag kan være tapt. Gårdsnavnene kan dessuten kaste lys over aktiviteter som har vært på gården i eldre tid, for eksempel om det har vært en mølle eller smie der. Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, om det har vært et spesielt virke på den, eller om det har eksistert naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdateringen av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne. Utdrag fra dette verket for de berørte gårdene er gjengitt nedenfor. I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavn. Det er denne sistnevnte som benyttes som dateringsgrunnlag. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Gårdsnavnet Hasulm nevnes for første gang i skriftlige kilder i Gårdsnavner stammer fra en bekken Hasle som renner ut i Bunnefjorden. Det siste leddet i navnet kan sidestilles med heimr som betyr bygd, grend eller bosted. 51. Haslum. Udt. ha2ss ømm. -- Haslamre (Dat.) DN. IV 547, 1405 Holslamer DN. X 186 c Hasslem Haslum /1. Haslim Hasla findes som Elvenavn, endnu bevaret i Formen Hosla paa et Par Steder (Ullensaker, Aasnes). Ikke langt borte er der i Nesodden en Gaard Hasle (GN. 16), og imellem de to Gaarde løber en Bæk ned i Bundefjorden. Deraf følger, at denne Bæk opr. har hedet Hasla, og at begge Gaarde have faaet sit Navn efter den. Sidste Led i nærv. Navn viser sig af de ældste Skriftformer at være hamarr, Hammer (Indl. S. 53); her som i flere Tilfælde er dette Ord som sidste Led i Navne i Nutidsformen løbet sammen med heimr. Kjente funn innenfor planen Det var fra før av ikke kjent noen kulturminner innenfor planen. 5

6 Kulturminner i nærområdet Det er kjent et stort antall steinalderlokaliteter i nærheten av R I tabellen under nevnes kun de tre nærmeste. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Steinalderlokalitet Fase 3, Nøstvetperioden 51/178 Haslum 215 meter sørøst for planen Steinalderlokalitet Fase 4, Kjeøyperioden 51/78 Haslumbråten 210 meter sør-sørøst for planen Steinalderlokalitet Fase 3 Nøstvetperioden 51/ meter sør-sørvest for planen Oldsaksfunn på den/de berørte gårdene Det er ikke kjent noen oldsaksfunn fra 51/29 eller 51/33, men det er funnet en Nøstvetøks fra steinalder på 51/304 Eikebo. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Nøstvetøks av grålig bergart, øksa er tosidig og er en del forvitret. Formen er nærmest som Brøgger: Norges Vestland Stenalder, fig. 27, men vårt eksemplar er noe mer bearbeidet med prikkhugging, og noe jevnere i formen. Stl. 12,7 cm, stb. 3,6 cm, st. tykkelse 2,2 cm. F. under hagearbeid på Eikebo av Haslum (51/304), Frogn s. Drøbak p. Frogn k. Akershus. Gave fra finneren Per- Bjørn Wiborg, Hovinveien 7 A, Oslo 5. Funnsted Datering Illustrasjon 51/304 Eikebo Eldre steinalder Metode Reguleringsområdet ble innledningsvis gjennomgått og besiktiget med tanke på synlige kulturminner, slik som tufter og gravhauger. Innenfor utvalgte områder ble det deretter stukket etter steinalderboplasser. Hvert prøvestikk ble gravd til fast grunn eller til en dybde av 40 cm. Jordsmonnet ble deretter såldet for å finne bearbeidet steinmateriale, da særlig flint. I alt ble det gravd 22 prøvestikk og det ble funnet flint i fem av dem. Lokaliteten er datert ved hjelp av strandlinjekurve (se side 7). Steinalderens bosetningsmønster i Oslofjordområdet er nært knyttet opp mot kystlinjen og den forhistoriske strandlinjen. På grunn av det høye havnivået i steinalderen var Follolandskapet et helt annet enn i dag. Oslofjorden var langt bredere, og store deler av Follo lå under vann. De største forskjellen finner vi i eldre steinalder, hvor havet på det meste stod ca. 220 meter høyere enn i dag, men selv i slutten av yngre steinalder, for ca år siden, sto havet 20 meter over dagens nivå. En av Akershus eldste kjente boplass; Stunner i Ski kommune, ligger i dag på 167 m o.h., og vi antar at denne var i bruk for litt over år siden da vannet stod på denne høyden. Skillet mellom eldre og yngre steinalder, for ca år siden, går i indre oslofjord rundt m o.h., og boplasser som ligger lavere enn dette må følgelig dateres til yngre steinalder. 6

7 Funn På 51/29,33 Haslum er det funnet en steinalderlokalitet (R132329) fra Nøstvetperioden, det vil si at den er fra ca 5000 f. Kr. Lokaliteten er datert ut i fra høyden over havet på bakgrunn av strandlinjekurven vist under. Tidslinje ca f.kr f.kr f.kr Fosna/Ahrensburgperioden Tørkopperioden Nøstvetperioden Kjeøyperioden Tidligneolitikum Mellomneolitikum Senneolitikum Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Bronsealder Eldre steinalder (mesolitikum) Yngre steinalder (neolitikum) R Boplass Figur som viser landhevingskurven i Ski kommune. Lokaliteten R ligger 45 m o.h. og er derfor noe yngre enn de kjente Nøstvetlokalitetene fra Vinterbor og Sjøskogen i Ås kommune. 7

8 R Bosettning/aktivitetsområde fra eldre steinalder på 51/29,33 Solbakken. Steinalderlokaliteten R ligger på en sadelrygg hovedsakelig bestående av sand. I øst og vest er lokaliteten beskyttet av berg og i bruksperioden kan det vært gode havneforhold nord og sør for lokaliteten. I dag ligger lokaliteten under en vei og en parkeringsplass på et tun og den sørøstre delen ser ut til å ha vært dyrket. Av 22 prøvestikk var fem positive for flint. Lokaliteten er ca 23 meter fra øst mot vest, og ca 20 meter fra nord mot sør. Den er i dag en del av tunet til 51/29 Solbakken og var i undersøkelsesperioden delvis dekket av et skur med bygningsavfall. Lokaliteten har en naturlig avgresning mot øst, vest og sør, men mot nord er det fjernet endel masser i forbindelse med legging av rør. Det er uklart når dette arbeidet ble utført, men det har ikke skjedd nylig. Kart nr 2 viser planområdet med negative og positivet prøvestikk samt R sin kulturminneavgrensning. 8

9 Foto nr. 3 viser R sett mot sørøst. Den røde linjen viser lokalitetens omtrentlige utstrekningen og de røde pilene markerer de positive prøvestikkene. I bakgrunnen står Linn Johannessen å solder. Foto nr. 4 viser lokaliteten R sett omtrentlig mot vest samt Ola Rønne og Linn Johannessen. 9

10 Gjenstandsfunn: Ps nr. Matreale Type Største og minste mål Ps 1 Flint og bergkrystall 6 avslag av grov flint og et av bergkrystall. Det største avslaget kan være varmepåvirket. 1,5 cm til 0,4 cm Ps 2 Flint, bergart og To avslag av finkornet flint av god kvalitet, 4,9 cm til 0,9 cm bergkrystall ett avslag av finkornet bergart og ett stykke bergkrystall som kan være bearbeidet i den ene enden. Ps 3 Flint Finkornet gråblå flint som ser ut til å være 1,2 cm langt varmepåvirket på den ene siden. Ps 4 Flint To flintavslag av fin kvalitet der det ene er melkehvitt i fargen og det andre er mer grålig. 1,3 cm til 0,3 cm. Ps 5 Flint og kvartsitt Det største flintavslaget ser ut til å være varmepåvirket, det andre er av grå finkornet flint. Kvartsitten kan være naturlig. 1,8 cm til 0,8 cm. Kart nr 3 viser de positive og negative prøvestikkene samt R sin kulturminneavgrensning. 10

11 Ps 1 Profil Prøvestikket er 35 cm dypt og består av to lag der det øverste er fra 0 til 11 cm og består av torv/matjord. Det neste laget er fra 11 til 35 cm og består av humusholdig, mørk gulbrun sandjord med enkelte rundete småstein fra 0,5-2,0 cm. Funnene er gjort hovedsakelig i de øverste 20 cm. Foto nr. 5. Ps1 profil. Ps1 Gjenstandsfunn Det største avslaget er 1,5 cm langt og det minste er 0,4 cm langt. Flinten er av heller dårlig kvalitet, men har tydelige avspaltningsflater. Foto nr. 6. Gjenstandsfunnene fra Ps1. 11

12 Ps2 Profil Foto nr. 7. Ps2 profil. Prøvestikket er 35 cm dypt og består av to lag der det øverste er fra 0 til 18 cm og består av torv/matjord. Det neste laget er fra 18 til 35 cm og består av humusholdig, mørk gulbrun sandjord med enkelte rundete småstein fra 0,5-2,0 cm. I bunnen avgrenses prøvestikket av grunnfjell. Ps2 Gjenstandsfunn Foto nr. 8. Gjenstandsfunnene fra Ps2. To avslag av finkornet flint av god kvalitet, ett avslag av finkornet bergart og ett stykke bergkrystall som kan være bearbeidet i den ene enden. Målene er fra 4,9 cm til 0,9 cm. 12

13 Ps 3 Profil Foto nr. 9. Ps3 profil. Prøvestikket er 25 cm dypt og består av to lag der det øverste er fra 0 til 15/18 cm og består av torv/matjord. Det neste laget er fra 15/18 til 20/25 cm og består av humusholdig, mørk gulbrun sandjord med enkelte rundete småstein fra 0,5-2,0 cm. I bunnen avgrenses prøvestikket av grunnfjell. Ps3 Gjenstandsfunn Foto nr. 10. Gjensta ndsfun n fra Ps3. Finkornet gråblå flint som ser ut til å være varmepåvirket på den ene siden. Avslaget er 1,2 cm langt. 13

14 Ps4 Profil Prøvestikket er 37 cm dypt og består av tre lag. Det første er fra 0-15 cm og består av torv/matjord. Det neste laget er fra cm og består av et mørkere diffust sjikt med noe fetere matjord og litt finfordelt trekull. Det tredje laget i profilen består av gulbrun grov sand som er dårlig sortert fra fin til 2 cm grus. Foto nr. 11. Ps4 profil. Ps4 Gjenstandsfunn Foto nr. 12. Gjenstandsfunn fra Ps4. To flintavslag av fin kvalitet der det ene (venstre) er melkehvitt i fargen og det andre er mer grålig. Avslagene er fra 1,3 cm til 0,3 cm. 14

15 Ps5 Profil Prøvestikket er 39 cm dypt og profilen er delt inn i fem lag. Det første består av torv/matjord og er fra 0-5 cm. Det neste er fra 5-15 cm og består av Humusholdig, mørk gulbrun sandjord med enkelte rundete småstein 0,5-2,0 cm. Lag tre er fra 15-18/20 cm og består av mørkt brun-svart 3-5 cm stripe som er synlig i den sørlige og vestre profilveggen. Ellers består massene i lag tre av humusholdig sandjord med mye trekull. Det fjerde laget er likt lag to av lag fem består av gulbrun, finsortert sand. Foto nr. 13. Ps5 profil. Ps5 Gjenstandsfunn Foto nr. 14. Gjenstandfunnene fra Ps5. Det største flintavslaget ser ut til å være varmepåvirket, det andre er av grå finkornet flint. Kvartsitten kan være naturlig. Funnene er fra 1,8 cm til 0,8 cm. 15

16 Fotoliste Foto nr. 1. Bildet viser steinalderlokaliteten R sett mot nord. Lokaliteten ligger på tunet og i området rundt hengeren til høyre i bildet Foto nr. 2 viser R sett mot vest. I bakgrunnen kan Ola Rønne og Linn Johannessen så videt sees mens de prøvestikker... 3 Foto nr. 3 viser R sett mot sørøst. Den røde linjen viser lokalitetens omtrentlige utstrekningen og de røde pilene markerer de positive prøvestikkene. I bakgrunnen står Linn Johannessen å solder Foto nr. 4 viser lokaliteten R sett omtrentlig mot vest samt Ola Rønne og Linn Johannessen Foto nr. 5. Ps1 profil Foto nr. 6. Gjenstandsfunnene fra Ps Foto nr. 7. Ps2 profil Foto nr. 8. Gjenstandsfunnene fra Ps Foto nr. 9. Ps3 profil Foto nr. 10. Gjenstandsfunn fra Ps Foto nr. 11. Ps4 profil Foto nr. 12. Gjenstandsfunn fra Ps Foto nr. 13. Ps5 profil Foto nr. 14. Gjenstandfunnene fra Ps Kartliste Kart nr 1 viser R samt de andre automatisk fredede kulturminnene i nærområdet... 4 Kart nr 2 viser planområdet med negative og positivet prøvestikk samt R sin kulturminneavgrensning... 8 Kart nr 3 viser de positive og negative prøvestikkene samt R sin kulturminneavgrensning

17 Nyregistreringer i Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Bosetning-aktivitetsområde - Nissedalen Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Bosetningaktivitetsområde Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CN Kommune: Frogn Høyde over havet: 45 Museumsdistrikt: Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Frogn Gnr: 51 Festenr: 0 Bnr: 29 Seksjonsnr: 0 Eiendom 2 Kommune: Frogn Gnr: 51 Festenr: 0 Bnr: 33 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Solbakken Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Linn Johannessen Instans: Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 51/29 Solbakken i Frogn kommune, Akershus fylke. 17

18 Beskrivelse: På 51/29,33 Haslum er det funnet en steinalderlokalitet (R132329) fra Nøstvetperioden Terrengbeskrivelse: Steinalderlokaliteten R ligger på en sadelrygg hovedsakelig bestående av sand. I øst og vest er lokaliteten beskyttet av berg og i bruksperioden kan det vært gode havneforhold nord og sør for lokaliteten. I dag ligger lokaliteten under en vei og en parkeringsplass på et tun og den sørøstre delen ser ut til å ha vært dyrket. Orientering: 11 meter sørøst for stående bygnings sørøstre hjørne, 33 meter sør for uthus. Tilhørende enkeltminner 1 Boplass AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 18