Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne

Transkript

1 Vår ref.: 07/06881 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Østre Greverud for gbnr. 42/2 mfl. i Oppegård kommune, Akershus fylkeskommune ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO Greverud østre 2 Greverud østre 6 Diverse 8 Skovly 9 Granholt 23 R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn R Hulvei Førreformatorisk 42 Greverud østre Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne Foto 1: Eiendommen 42/8 Skovly med SEFRAK-registrert bolig som ligger i søndre del av reguleringsområdet. Bildet er tatt mot nord. Marit Johansson Akershus fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Områdebeskrivelse... 4 Gårdsnavnshistorie... 5 Kulturminner i nærområdet... 6 Oldsaksfunn på den berørte gården... 8 Metode... 9 Funn R Veifar fra førreformatorisk tid og nyere tid funnet på 42 Greverud østre Strukturbeskrivelse Vedlegg Fotoliste Kartliste Utdrag fra Askeladden

3 Innledning I forbindelse med reguleringen av 42/2 Greverud østre, 42/6 Diverse, 42/8 Skovly, 42/9 Granholt og 42/23, er det utført en arkeologisk registrering etter automatisk fredete kulturminner. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml 4 og 6. Registreringen ble utført av Marit Johansson i løpet av dagene til Inkludert innmåling og rapportskrivning, ble det til sammen brukt 5 dager. Kart 1: Oversiktskart som viser reguleringsgrensen og lokaliteten R ØK-kart: CO

4 Kart 2: Oversiktskart som viser reguleringsgrense, samt lokaliteten R ØK-kart: CO

5 Områdebeskrivelse Reguleringsområdet ligger mellom jernbanetraseen og gårdstunet til Greverud østre på Greverud i Oppegård kommune. Reguleringsområdet består hovedsakelig av et idrettsanlegg med flere idrettsbaner og tilhørende idrettshus. I sørøst ligger det også en parkeringsplass som er tilknyttet idrettsanlegget. Det meste av reguleringsområdet er derfor opparbeidet, men i søndre del av reguleringsområdet er det imidlertid en kolle som er mindre berørt. Området består av skog og en enebolig med naturtomt og opparbeidet hage. Eneboligen er en SEFRAK-registrert bolig fra begynnelsen av 1900-tallet som er under rehabilitering. Eier opplyser at eneboligen ble flyttet til Greverud østre fra Holbergs plass i Oslo. Det er fri sikt i alle retninger fra kollen som eneboligen ligger på. Syd for bolighuset faller terrenget forholdsvis bratt mot sør. I sør strekker reguleringsgrensen seg mot krysset hvor Kongeveien møter Rolf Presthus vei. Kongeveien avgrenser området i vest, og reguleringsområdet strekker seg inntil grensen av utmarka i øst. I sørøst følger reguleringsgrensen langs sørøstre siden av idrettsbanen. Lengre mot sørøst grenser reguleringsområdet mot Rolf Presthus vei. I nord avgrenses området ved nordsiden av nordre idrettsbane. Foto 2: Oversiktsbilde av reguleringsområdet som viser idrettsanlegget på Greverud østre. Bildet er tatt mot sør. 4

6 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavnene kan fortelle oss mye om eldre tider. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom, og kan dermed være med på å tidfeste når gården ble oppført. Navnene kan også noen ganger fortelle oss om ulike karakteristiske trekk ved naturen i nærmiljøet som i dag kan være tapt. Gårdsnavnene kan dessuten gi informasjon om hvilken aktivitet som har vært på gården i eldre tid, for eksempel om det har vært en mølle eller smie der. I forbindelse med oppdateringen av matrikkelen i 1887, ble det satt ned en kommisjon som skulle undersøke opphavet til gårdsnavnene. Resultatet fra undersøkelsen ble publisert i 1898 av Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne (under følger et utdrag fra dette verket). I 2002 foretok Margit Harsson en revidering av dateringen og betydningen av gårdsnavnene. Det er den reviderte utgaven som benyttes som dateringsgrunnlag. Gården Greverud er første gang nevnt i skriftlige kilder i Rudgårdene er den største gruppen av norske gårdsnavn. Betydningen av navnet er rydning. De fleste -rudgårdene er fra rundt år 1000 og frem til svartedauden, men det er også kjent at enkelte gårder som har blitt ryddet helt fram til 1700-tallet, har fått dette navnet. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Greverud østre og vestre. Udt. gré2verú. -- Greffuerød Grefverud østre og vestre /4, 1/4. *Greifaruð, se Kraakstad GN. 99. Foto 3: Bilde fra 1960-tallet av Kongeveien og Greverud østre til høyre. 5

7 Kulturminner i nærområdet I området ved Greverud er det gjort flere løsfunn fra steinalder. På gården Greverud vestre er det funnet flintavslag som dateres til steinalder. Syd for reguleringsområdet ble det levert inn et funn (R99075) av grunneier på 44/35 Sætreli. Funnet er mulig et emne til steinkølle med påbegynt skafthull, som Rygh fig. 46, dannet av en kornet, noe eggformet og litt flattrykt rullestein. Det påbegynte skafthullet ser ut til å være dannet ved slag og ikke boring, derfor noe uvisst om det dreier seg om en steinkølle. En annen mulighet er at steinen er brukt som amboltstein av en flintsmed/ ved produksjon av flintredskaper. Steinen er 13,5 cm lang, 8,7 cm bred og 6 cm tykk. Det er også tydelige slitespor på den ene langsiden. På Greverud vestre er det også registrert et veianlegg fra nyere tid. Samtidig strekker Kongeveien seg gjennom reguleringsområdet. Veien som gikk sydover fra Christiania gjennom Oppegård og Follo, og videre ned til Halden (Fredrikshald), Sverige og København, fikk navnet Den Fredrikshaldske Kongevei. Kongeveien ble brukt som postvei fra København til Christiania så tidlig som fra Det var likevel først i 1790-årene veien var kjørbar for fremkomstmidler med hjul. Veien hadde da fått sidegrøfter og oppmurte partier. I 1824 vedtok Stortinget en ny veilov, og kongeveiene gikk over til å hete «hovedveier». Kongeveien gjennom Oppegård endret derfor navn til Den Fredrikshaldske Hovedvei. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen R80358 Flintavslag Steinalder 43 Greverud vestre 500 m R99075 Uavklart Trolig steinalder 44 Sætre 260 m R19766 Veianlegg Etterreformatorisk 43 Greverud 250 m 6

8 Kart 3: Kartutsnitt fra 1700-tallet som viser Den Fredrikshaldske hovedveien gjennom Oppegård, hvor Østre Greverud er inntegnet. 7

9 Oldsaksfunn på den berørte gården Det er flere registrerte oldsaksfunn fra Greverud. Det er blant annet funnet to skafthulløkser av typen lik Rygh 28 og 32. Det er imidlertid noe usikkerhet om funnstedet til C65, hvor det antydes at øksen mulig er funnet ved Fredriksvern. Skafthulløkser dateres til yngre steinalder ( f. Kr). Det er også funnet en Nøstvetøks på gården Greverud. Nøstvetøkser dateres til siste del av eldre steinalder ( f. Kr.). C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Stenøxe med Skafthul, 11.5 cm. lang, i Form lig [Rygh fig.32]no. 32, stærkt formindsket fortil ved Omhugning. Opgivet at være f. paa Greverud (skal maaske være Grevle) ved Fredriksværn Funnsted Datering Illustrasjon Mulig Greverud Yngre steinalder 3 En forvitret og beskadiget Stenøxe med Skafthul, som det synes af Typen [Rygh fig.28]no. 28, 11,7 cm. lang. F. paa Greverud i Oppegaard Sogn, Nesodden Pgd., Akershus Amt. (18256). Greverud Yngre steinalder a. Meget vel tildannet Nøstvetøks av grønnlig bergart. Øksen har plan, helt slipt underside og sterkt hvelvet overside, hvis nederste halvdel er slipt, mens banepartiet bare er tilhugget. Lengde 13,4 cm, bredde over eggen 3,2 cm. b. Tarvelig skiveskraper av lys flint. Største tverrmål 4,2 cm. Opgis funnet på Greverud (gnr ) mellem Oppegård st. og Mjølvoll st., Oppegård s., Nesodden pgd., Akershus, men funnopgaven neppe pålitelig. ( ) 144 b ble funnet mellom Oppegård stasjon og Mjølvoll stasjon Eldre steinalder 8

10 Metode Det ble utført en generell overflateregistrering av reguleringsområdet. Ved en overflateregistrering ser man etter forhøyninger og forsenkninger i terrenget som kan være rester etter tidligere produksjon, fangst, bosetning eller gravminner. På utvalgte steder ble det også foretatt prøvestikking. Prøvestikking innebærer at det graves en eller flere 40 x 40 cm store ruter som er cm dype. Massene fra disse rutene såldes, og de resterende massene blir undersøkt for spor etter menneskelig aktivitet. Det ble til sammen foretatt 32 prøvestikk innenfor det skogkledte området som ligger i sydlig del av reguleringsområdet. Kartet under viser prøvestikkene som er markert med sorte kryss. Kart 4: Kartutsnitt som viser en oversikt over området hvor det ble prøvestukket. ØK-kart: CO

11 Funn Innenfor reguleringsområdet ble det registrert en lokalitet (R127264) som består av to veifar, hvor et av veifarene har karakteriske hulveipreg. Hulveier tegner seg i terrenget som U- formede søkk. Trekkdyr og menneskelig ferdsel har gjennom lang tid ført til erosjon av markoverflaten, noe som har skapt markante fordypninger i terrenget. I enkelte tilfeller kan dybden og bredden bli flere meter, og det kan være parallelle spor (Jacobsen og Follum 1997). De eldste stier og enkle veifar ble trolig etablert i yngre steinalder. Rideveiene kan gå tilbake til bronsealder da de første hestene kom til landet. Veier er spesielle kulturminner ettersom de fortsatt kan være i daglig bruk. Det er likevel mange gjengrodde og bortglemte veier, disse kan imidlertid fortelle oss om viktige steder og boplasser som er forlatt. Håndtegnede kart fra og 1800 tallet er ofte gode kilder når det gjelder eldre kommunikasjons- og ferdselsårer. På bakgrunn av form og karakter er det rimelig å tro at hulveien F1 kan dateres til førreformatorisk tid, mens F2 er et nyere tids veifar f. Kr f.kr f.kr. 500 f.kr TN MN SN Eldre BA Yngre BA Førromersk Romersk Folkevan- Merovinger- Vikingtid I-III IV-VI jernalder jernalder dringstid tid Eldre Yngre Bronsealder Eldre jernalder Yngre jernalder Middel- Nyere steinalder steinalder alder tid R F F

12 R Veifar fra førreformatorisk tid og nyere tid funnet på 42 Greverud østre Type Antall Hulvei 1 Veifar 1 Lokaliteten ligger syd for eneboligen i et skogholt hvor terrenget heller noe mot sør. Veifarene strekker seg parallelt opp fra veikrysset hvor Kongeveien møter Rolf Presthus vei. Bildet under viser en oversikt over lokaliteten, hvor det vestlige veifaret (F2) er synlig. Hulveien F1 er derimot skjult av den forholdsvis tette skogen mellom F2 og Rolf Presthus vei i øst. På bakgrunn av form og utseende dateres hulveien F1 til førreformatorisk tid, mens F2 dateres til nyere tid. Foto 4: Oversiktsbilde som viser lokaliteten R med den SEFRAK-registrerte eneboligen i bakgrunnen. Kongeveien strekker seg mot venstre på bildet, mens Rolf Presthus vei strekker seg mot høyre. 11

13 Kart 5: Kartutsnitt som viser lokaliteten R med hulveien F1 og veifaret F2, samt reguleringsgrense og prøvestikk. ØK-kart: CO

14 Strukturbeskrivelse F1 Hulvei Vest for Rolf Presthus vei ligger det en hulvei som er svakt markert og skjult av vegetasjon. Det er imidlertid en forholdsvis kraftig voll i øst som gjør hulveien mer synlig. Vollen er derimot svakt markert i vest. Vollene er omtrent én meter brede. Hulveien strekker seg fra sydøst i nordlig retning oppover helningen mot østre del av hagen til eneboligen i Kongeveien. Grunneier forteller at hulveien er blitt undersøkt med metalldetektor av medlemmer fra Oppegård historielag, men søket ga ingen resultater. I sør flater hulveien seg not ut og svinger mot en bekk som ligger øst for Rolf Presthus vei. Grunneier forteller videre at det tidligere har gått en bro over denne bekken. Hulveien er trolig blitt forstyrret ved anleggelsen av Rolf Presthus vei. Hulveien er 0,5 meter bred og 17 meter lang. På grunn av vegetasjon og gjengroing er hulveien lite synlig på bildene under. Hulveien er derfor blitt markert med rødt for å tydeliggjøre bunnen av hulveien. Foto 5: Bilde over viser søndre del av hulveien på lokalitet R Bunnen av hulveien er markert med rødt. Bildet er tatt mot øst. 13

15 Foto 6: Bilde viser en svakt markert hulvei som går opp en sørhellende bakke. Det er forsåvidt mulig å se vollene på begge sider av hulveien. Huset på 42/8 kan skimtes i bakgrunnen. 14

16 F2 Veifar Veifaret F2 er et nyere tids veifar som strekker seg fra sydvest til nordøst i retning eneboligen. Veifaret er noe hulveipreget, da det er en kraftig voll i vest. På vollen står det igjen en allé med furu- og bjørketrær, hvor furutrærne anslås til å være opp mot hundre år. Vollen er omtrent 0,5-1 meter høy. Mot hagen ved eneboligen er veifaret mer stipreget og det forsvinner helt i hagen på 42/8 Skovly. Det fortsetter derimot et veifar på nordsiden av huset på 42/8 Skovly og trolig er dette fortsettelsen av veifaret i sør. Veifaret er 4 meter bredt og 30 meter langt. Foto 7: Veifaret F2 på lokalitet R Bildet er tatt mot nord. Foto 8: Vestvollen ved veifaret F2. Bildet er tatt mot NNV. 15

17 Vedlegg Fotoliste Foto 1: Eiendommen 42/8 Skovly med SEFRAK-registrert bolig som ligger i søndre del av reguleringsområdet. Bildet er tatt mot nord Foto 2: Oversiktsbilde av reguleringsområdet som viser idrettsanlegget på Greverud østre. Bildet er tatt mot sør Foto 3: Bilde fra 1960-tallet av Kongeveien og Greverud østre til høyre Foto 4: Oversiktsbilde som viser lokaliteten R med den SEFRAK-registrerte eneboligen i bakgrunnen. Kongeveien strekker seg mot venstre på bildet, mens Rolf Presthus vei strekker seg mot høyre Foto 5: Bilde over viser søndre del av hulveien på lokalitet R Bunnen av hulveien er markert med rødt. Bildet er tatt mot øst Foto 6: Bilde viser en svakt markert hulvei som går opp en sørhellende bakke. Det er forsåvidt mulig å se vollene på begge sider av hulveien. Huset på 42/8 kan skimtes i bakgrunnen Foto 7: Veifaret F2 på lokalitet R Foto 8: Vestvollen ved veifaret F2. Bildet er tatt mot NNV Kartliste Kart 1: Oversiktskart som viser reguleringsgrensen og lokaliteten R ØK-kart: CO Kart 2: Oversiktskart som viser reguleringsgrense, samt lokaliteten R ØK-kart: CO Kart 3: Kartutsnitt fra 1700-tallet som viser Den Fredrikshaldske hovedveien gjennom Oppegård, hvor Østre Greverud er inntegnet Kart 4: Kartutsnitt som viser en oversikt over området hvor det ble prøvestukket. ØK-kart: CO Kart 5: Kartutsnitt som viser lokaliteten R med hulveien F1 og veifaret F2, samt reguleringsgrense og prøvestikk. ØK-kart: CO Utdrag fra Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Annen arkeologisk lokalitet - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Annen arkeologisk lokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CO Kommune: Oppegård Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Greverud østre Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger 16

18 Eiendom 1 Kommune: Oppegård Eiere: TJERNÆS JAN TORE TJERNÆS ANNE MARIE Gnr: 42 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Skovly Eiendom 2 Kommune: Oppegård Eiere: TJERNÆS JAN TORE TJERNÆS ANNE MARIE Gnr: 42 Festenr: 0 Bnr: 8 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Skovly Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Marit Johansson Instans: Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for gbnr. 42/2 mfl i Oppegård kommune, Akershus fylkeskommune Beskrivelse: Lokaliteten består av et nyere tids veifar og en hulvei. Terrengbeskrivelse: Terrenget heller noe mot sør ved lokaliteten, og vegetasjonen består av tett bar- og løvskog. Orientering: Lokaliteten ligger nord for veikrysset hvor Kongeveien møter Rolf Presthus vei og syd for eneboligen på Skovly. Tilhørende enkeltminner 17

19 1 Hulvei AUT 2 Vei IKKE Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 18