Det ble registrert en kokegrop fra romersk jernalder

Transkript

1 Vår ref.: 03/07605 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med fjerning av gårdsvei på gbnr. 45/2 i kommune, Akershus fylke. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CL , CL Tanum 2 Nordre Det ble registrert en kokegrop fra romersk jernalder R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn R Kokegroplokalitet e.kr. (1890 ± 40 BP) 45 Tanum Figur 1: Kokegrop R Foto: Frode Pilskog, Akershus fylkeskommune. Ingar M. Gundersen Akershus fylkeskommune

2 Innledning I forbindelse med registrering av automatisk fredete kulturminner ved fjerning av en gårdsvei på Tanum ble det registrert en kokegroplokalitet. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i i henhold til kml. 4 og 6. Feltarbeidet ble utført av arkeolog Ingar M. Gundersen og Helan Recasens Sala i perioden juli Maskinarbeidet ble utført av Olaf Bryn Røkholt. Det ble benyttet 2 dager i felt og 1,5 dag til rapportarbeid, totalt 3,5 dagsverk. Figur 2: Kart med den fjernede gårdsveien markert. Utsnitt av ØK-kart CL og CL

3 Områdebeskrivelse Gården Tanum søndre ligger på en høyde i landskapet og har utsikt mot vest, sør, øst og nord. Området preges av dyrkningsarealer og beitemark, men noe fritidsbebyggelse har blitt oppført ca. 200 meter unna langs Tanumveien i sør og i nord. Tanum kirke med tilhørende kirkegård ligger inntil gården i sørøst. Tanumveien går mellom gården og Tanum kirke i en nord-sør gående akse. Et større sørvest-nordøst orientert åkerjorde ligger umiddelbart inntil gårdsområdets sørlige ytterkant. En gårdsvei strekker seg fra gårdens sørøstre del og langsmed åkerjordets langside mot sørvest. Det gjeldende området ligger sør og sørvest for Tanum gård og følger åkerjordets nordøstlige kortside. Traseen strekker seg helt fra gårdsveien i nordvest og følger denne i et strekke på 115 meter mot sørøst. Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, om det har vært et spesielt virke på den. Gårdsnavn kan også fortelle om tidligere eksisterte naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå igjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdatering av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1897 av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne. Utdrag fra dette verket for den berørte gården er gjengitt nedenfor. Jørn Sandnes og Ola Stemshaugs (1997) redegjørelse for gårds- og bruksnavn benyttes som dateringsgrunnlag i denne sammenhengen. Gårdsnavnet Tanum er svært sjelden i norsk kontekst og er avledet av den gammelnorske formen Túnheimr. Navnet er sammensatt av tún og heimr, og hører slik til klassifiseringen sammensatte kulturnnavn. Kulturnavnene henspeiler på menneskelig virksomhet i videste forstand, og knyttes gjerne til virksomheten på stedet. Ordet tún hadde i sin opprinnelige form betydningen gjerde, men er i dag ensbetydende med gårdsplass. Bruken av ordet i gårdsnavn knyttes gjerne til virksomhet i eldre jernalder (før ca. 5/600 e. Kr.), og mange av gårdene har vært både store og sentrale. Heimr er et relativt vanlig sisteledd i sammensatte gårdsnavn. Den opprinnelige betydningen av ordet er noe uklart, men henspeiler sannsynligvis på oppholdssted (Sandnes og Stemshaug 1997:203). Fra den opprinnelige betydningen, som kan ha henspeilet på tilholdsstedet for større folkegrupper, har navnet utviklet seg til å bli benyttet om bygder og ættegårder, til den nåværende bruken om enkeltgårder og hjem. Flere av heimr gårdene har vært velstående i historisk tid, og flere kan knyttes til kirkesteder, så også i tilfellet med Tanum. Bruken av ordet heimr i gårsdnavn dateres i likhet med tún til eldre jernalder, men enkelte navn kan også ha sin opprinnelse i tidlig vikingtid (Sandnes og Stemshaug 1997:34, 204). Tanum dukker først opp i de skriftlige kildene i 1666, og da med navneformen Tanumb. Kirken er imidlertid nevnt allerede i 1324 i Diplomatarium Norvegicum (heretter DN). DN består av 22 bind med noe i overkant av brev fra norsk middelalder. Tanum kirke opptrer også i Biskop Eysteins Jordebog, som er en oversikt over... det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar Kirken var i katolsk tid viet jomfru Maria.

4 Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne TANUM (VESTRE BÆRUM) SOGN Sognets Navn: Tanum. Udt. tø nnåmm. Ældre Navneformer: Tuneims kirkja og sokn DN. II 131, 1324 III 457, IV 261, , , , ,1389. V 206, RB Tanem s. DN. VI 825, 1562 Thonelms (!) k. JN. 3. Tønnum JN Tønum, Thønum St. Jfr. Oplysningerne omgaardens Navn nedenfor. Túneims sókn, efter Gaarden No. 45, se der. Kirken var i den katholske Tid viet til Maria (RB. 114). Efter at for endel Aar siden ny Sogne-kirke er bleven bygget paa Bryn GN. 92, har man begyndt at kalde Sognet Bryn Sogn, naar man ikke, som oftest sker, bruger Navnet Vestre. 45. Tanum. Udt. tø nnåmm. -- Tanumb Tannum /1. Underbrug 1700: Skyde (d. e. Skide). -- Jfr. Oplysningerne om Sognenavnet ovfr. Túneimr, se Vestby GN. 21. Fornminner i nærområdet Tanum søndre ligger i et område som er svært rikt på kulturminner. Dette gjelder eksempelvis funnkategorier som bosetningsspor og gravfelter fra bronsealder/jernalder og en steinkirke fra middelalder. Den høye forekomsten av gravfelter fra bronsealder/jernalder, samt middelalderkirken, indikerer at området har vært viktig i kultisk/religiøst henseende i såvel førkristen tid som i middelalder og nyere tid. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravfelt Jernalder 45 Tanum 240 meter mot nord Gravrøys Bronsealder/jernalder 45 Tanum 80 meter mot vest Gravfelt Bronsealder/jernalder 45 Tanum 200 meter mot sørvest Tanum kirke Middelalder 45 Tanum 70 meter mot øst Bosetningsspor Yngre bronsealder/ eldre jernalder 45 Tanum 270 meter mot vest Figur 3: Kokegrop funnet på R Foto: Malin Trømborg, Akershus fylkeskommune.

5 I 2007 ble det registrert et større område med bosetningsspor på Tanum. Området ligger ca. 270 meter vest for R116657, og omfatter i likhet med sistnevnte blant annet kokegroper. Kokegropene avviker imidlertid i form og mengde fra R En av kokegropene ble på grunnlag av C14-analyser datert til yngre bronsealder, mens en annen nedgravning ble datert til eldre jernalder. Kokegroper har i flere tilfeller blitt funnet på og ved gravfelt (Gustafson 2005), og kombinasjonen av de mange gravfeltene på Tanum og kokegropene på R og R er i så måte et interessant forhold. Registreringen av disse funnene bidrar i så måte til ytterligere å belyse den tidlige bosetningshistorien i området og aktiviteten knyttet til gravfeltene. Oldsaksfunn på 45 Tanum En rekke ulike gjenstandsfunn har tidligere blitt gjort på gården. Flere av funnene stammer fra en gravhaug på R81407, som fikk dateringen til yngre romertid (ca e.kr.). Dette dreier seg hovedsaklig om krukker av keramikk, men også enkelte beinfragmenter og rester av en mulig glasskål. En grav fra vikingtid er funnet på samme sted. En skafthullsøks fra yngre steinalder har også blitt funnet på Tanum. Økser av denne typen er relativt vanlige på Østlandet, og knyttes gjerne til bosetninger i forbindelse til de tidlige jordbruksområdene i yngre steinalder og tidlig bronsealder. Enkelte funn fra middelalder har også blitt gjort, samt fragmentariske ben og kullrester fra graver. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Datering Illustrasjon a) Lerkar av typen R. 368, ornert med horisontale furer og skraa streker paa halsen. b) Nogen smaa fragmenter av lerkar med tuthank, lik R Godset har hat sort glasur. c) Lerkar av formen R. 360 med hank, ornamentert. Vidde over kanten 11,4 cm. d) Lerkar med hank uten ornering, nærmest lik R e) En hel del ganske smaa biter av et lyst grønlig glasbæger, mulig av den tidlige form med rund bund og indslepne ovale fordypninger. f) Nogen brændte benstumper og nogen store ubrændte ben, de sidste neppe av menneske (?) Sakene er fundet høsten 1907 i en av gravhaugene paa gaarden Tanum. Der skulde graves en potetkjelder og derunder støtte man paa en muret "hvælving", vel et gravkammen, dækket av en stor stenhelle. Inde i kammeret stod lerkarrene, delvis med brændte ben. Foruten de nævnte kar blev ogsaa fundet et par større lerkar. I det ene kar laa ben og glasbiter. Yngre romersk jernalder a. Stykke av gryte av jern sammenklinket av flere plater, R Bare bunnen og enkelte fragmenter av sidene foreligger, så dimensjonene lar sig ikke bestemme. Efter bunnens krumning kan det dog sees at det har vært et forholdsvis lite kar. b. Brente ben som lå i jernkjelen Stenøxe med Skafthul af almindelig Form, nu 4" lang, men Skafthullets Størrelse og Øxens Høide vise, at den oprindelig har været meget større Noen få brente bein og kullstykker f. i en røys på Tanum (gnr. 45, bnr. 2). Utgravd av Gustafson En liten samling trekull fra en liten haug på Tanum (gnr. 45, bnr. 2). Utgravd av Gustafson Vikingtid Yngre steinalder Bronsealder/ jernalder Bronsealder/ jernalder Ringspenne av bronse fra middelalderen. Nålen mangler. Selve ringen riflet. På oversiden dekorert med Middelalder

6 to små 6-bladete roser og 4 firkantfelter med korsmønster. F. ved arbeide på gammel dyrket mark 1956 på Syltaløkka u. Tanum gård (g.nr. 45, br.nr. 4), V. s., pgd., Akershus. Innsendt av Ketil Vogt, Tanumveien Spinnehjul av klebersten fra middelalder. D:33 mm, H:7 mm, hulldiameter 10 mm. Svakt hvelvet basis med rett oppflate og sideplater. Funnet i pløyemark like ved gravhaug nord for kirken på TANUM (45/2), BÆRUM K., AKERSHUS. Avmerket på ØK kartblad CL Middelalder Metode Gårdsveien ble fjernet ved hjelp av gravmaskin. Av hensyn til eventuelle kulturminner som kunne skades av virksomheten, ble det besluttet at veien skulle fjernes i gradvise lag og at man skulle unngå å skade undergrunnen der hvor dette var mulig. Man fulgte med andre ord de prinsipper som gjelder ved maskinell sjakting. Maskinell sjakting utføres først og fremst i åkerområder, men gjøres også i skog etter at det har blitt hugget. Ved denne metoden fjernes matjordslaget slik at undergrunnen eksponeres. Det er i undergrunnen eventuelle spor etter aktivitet fra fortiden kan registreres. Dette kan være stolpehull eller kokegroper. Matjordslaget var imidlertid i mer eller mindre grad langs hele strekket ikke fullstendig fjernet i forbindelse med byggingen av veien, og undergrunnen kan slik sies å være stort sett intakt. Matjordslaget ble derfor såfremt det var mulig heller ikke fjernet under den arkeologiske undersøkelsen, men undergrunnen ble undersøkt der hvor denne ble eksponert. Figur 4: Lagvis fjerning av gårdsveien. Legg merke til matjordslaget. Foto: Ingar M. Gundersen, Akershus fylkeskommune.

7 R Kokegrop fra romersk jernalder på 45 Tanum R Type Antall Kokegrop 1 Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP 400 f. Kr. 200 f. Kr e. Kr. 400 e. Kr. 600 e. Kr. Figur 5: C14-datering av kokegropen på R Kalibrert datering Figur 6: Kart med funnstedet avmerket. Utsnitt av ØK-kart CL og CL Kokegropen ble funnet ca. 50 meter sørvest for gårdsområdet og ca. 10 meter sørøst for gårdsveien som leder opp mot dette. Kokegropen lå under den fjernede gårdsveiens vestlige ytterkant, hvor det inntil kort tid siden var dyrket mark. Kokegropen var fortsatt dekket av et tynt lag med gråbrun matjord, og ble funnet ca. 30 cm under den nåværende markoverflaten. Lokaliteten ligger slik i åkerens nordvestre ytterkant, på et punkt hvor man har utsikt over terrenget i sør. Fra gårdsveien har man også utsikt mot vest, med klar siktlinje til bosetningssporene på R Terrenget stiger noe mot gårdsområdet i nord, hvor åsryggens høyeste punkt ligger. Landskapet faller svakt mot sørøst, hvor det i dag ligger et lite skogsholt med løvtrær mellom åkeren og Tanumveien. Skogsholtet sperrer utsikten mot middelalderkirken, som man ellers ville ha kunnet sett fra lokaliteten. Undergrunnen i

8 området består av moreneavsetninger i form av gulbrun sand, grus og knyttnevestore steiner. Matjordslaget rundt kokegropen ble avdekket i en slik grad at det er liten sannynlighet for at tilsvarende funn vil dukke opp i traseen i umiddelbar nærhet til strukturen. Kokegrop R Lengde: 2,1 meter Bredde: 1,4 meter Datering: 1890 ± 40 BP ( e.kr.) Form: Rektangulær Koordinater: X 13547, Y , Tydelig markert og godt bevart kokegrop orientert nord-nordøst sør-sørvest. Strukturen inneholder sterkt varmepåvirkede steiner med en diameter opp til 20 cm, og tydelige kullforekomster i sør, vest og øst. Deler av en forkullet stokk med en diameter på opp til 10 cm kunne dokumenteres i vestre langside. En kullprøve ble tatt ut av denne og sendt inn til C14-datering. Strukturen har rette sider og tilnærmet rektangulær form, men har en noe uregelmessig utforming. Med dette menes at mens østre langside er 2,1 meter lang og sørlige kortside er 1,4 meter lang, er vestre langside kun 2 meter lang og nordre kortside kun 1,1 meter lang. Kokegropen var dekket av et tynt lag av gråbrun matjord, og det kan dermed ikke dokumenteres at den har blitt skadet under anleggelsen av gårdsveien. Kokegropen har imidlertid blitt skadet i vestre langside av pløyning, ved at noe fyllmasser har blitt trukket ut mot vest. Strukturen ble også forsiktig skadet i østre langside under fjerningen av gårdsveien, men dette har hatt minimal innvirkning på dens bevaringstilstand. Figur 7: Kokegropen sett mot øst. I bildets forkant, ved fotostaven, synes skader påført ved pløyning.

9 Figur 8: Detalj av kokegropen. Til venstre ses en forkullet stokk i vestre langside. Til høyre ses skader påført strukturens østre langside under avdekkingen. Begge bilder er tatt mot vest. Litteratur Gustafson, Lil 2005 Om kokegroper i Norge. Varia 58, Universitetets Oldsaksamling, Oslo. Rygh, Oluf 1897 Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Fabritius, Kristiania. Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug 1997 Norsk Stadnamnleksikon. Det norske samlaget, Oslo. Utskrift av registreringen i kulturminnedatabasen Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Kokegroplokalitet Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kokegroplokalitet Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Tanum Kulturhistorisk museum, Oslo ØK-kart: CL Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Gnr: 45 Festenr: 0

10 Gnr: 45 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Nordre Eiendom 2 Kommune: Gnr: 45 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Nordre Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ingar M. Gundersen Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Andre Utfyllende opplysninger Kilder (litteratur m.m.): Ingar M. Gundersen: Rapport fra overvåkning for automatisk fredete kulturminner i forbindelse med fjerning av gårdsvei på gbnr. 45/2 i kommune, Akershus fylke. Beskrivelse: Kokegroplokalitet bestående av en rektangulær kokegrop. Terrengbeskrivelse: Lokaliteten ligger på et punkt hvor man har utsikt over terrenget i sør. Fra gårdsveien har man også utsikt mot vest, med klar siktlinje til bosetningssporene på R Terrenget stiger noe mot gårdsområdet i nord, hvor åsryggens høyeste punkt ligger. Landskapet faller svakt mot sørøst, hvor det i dag ligger et lite skogsholt med løvtrær mellom åkeren og Tanumveien. Skogsholtet sperrer utsikten mot middelalderkirken, som man ellers ville ha kunnet sett fra lokaliteten. Orientering: Ca. 50 meter sørvest for gårdsområdet på Tanum og ca. 10 meter sørøst for gårdsveien som leder opp mot dette. Lokaliteten lå i åkerens nordvestre ytterkant. Tilhørende enkeltminner 1 Kokegrop AUT

11 Tilstand registrert den Tilstand: Skadet Registrert dato: Årsak: Jordbruksskader Registrert av: Ingar M. Gundersen Arealbruk: Dyrket mark/åker Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Kokegrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Kokegrop Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Eiendomsopplysninger Eiendom 1 Kommune: Gnr: 45 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Eiendom 2 Kommune:

12 Kommune: Gnr: 45 Festenr: 0 Bnr: 2 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Datering Datering: Romertid Metode: Radiologisk (C 14) Eksakt datering: 1890 ± 40 BP ( Kvalitet: Dokumentert e.kr.) Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Rektangulær kokegrop. Lengde: 2,1 meter. Bredde: 1,4 meter. Tydelig markert og godt bevart kokegrop orientert nord-nordøst sør-sørvest. Strukturen inneholder sterkt varmepåvirkede steiner med en diameter opp til 20 cm, og tydelige kullforekomster i sør, vest og øst. Deler av en forkullet stokk med en diameter på opp til 10 cm kunne dokumenteres i vestre langside. En kullprøve ble tatt ut av denne og sendt inn til C14-datering. Strukturen har rette sider og tilnærmet rektangulær form, men har en noe uregelmessig utforming. Med dette menes at mens østre langside er 2,1 meter lang og sørlige kortside er 1,4 meter lang, er vestre langside kun 2 meter lang og nordre kortside kun 1,1 meter lang. Kokegropen var dekket av et tynt lag av gråbrun matjord, og det kan dermed ikke dokumenteres at den har blitt skadet under anleggelsen av gårdsveien. Kokegropen har imidlertid blitt skadet i vestre langside av pløyning, ved at noe fyllmasser har blitt trukket ut mot vest. Strukturen ble også forsiktig skadet i østre langside under fjerningen av gårdsveien, men dette har hatt minimal innvirkning på dens bevaringstilstand. Tilstand registrert den Tilstand: Skadet Registrert dato: Årsak: Jordbruksskader Registrert av: Ingar M. Gundersen Arealbruk: Dyrket mark/åker Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Beskrivelse av skadebildet: Noe fyllmasser trukket ut mot vest ved pløyning Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4

13 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6