Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltak på gbnr. 138/1, 139/7 mfl. i Ullensaker kommune, Akershus fylke

Transkript

1 Saksnr: 2009/ Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltak på gbnr. 138/1, 139/7 mfl. i Ullensaker kommune, Akershus fylke ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CR , CR Hovin østre 139 Hovin øvre 142 Bjørke østre 143 Åstad 152 Lauten , 2 5, 33 2, 3 Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Dyrkningslag Yngre bronsealder/førromersk jernalder /- 40 BP kalibrert 760 f. Kr til 400 f. Kr (kalibrert 2720 BP til 2350 BP) 138 Hovin østre Figur 1: Sjakting ved Hovin øvre. Ingar M. Gundersen Akershus fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Områdebeskrivelse... 3 Gårdsnavnshistorie... 4 Utdrag fra Rygh (1897) Norske Gaardnavne... 5 Fornminner i nærområdet... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 6 Metode... 8 R Dyrkningsspor fra yngre bronsealder/førromersk jernalder på gbnr 138/1 Hovin østre... 9 R Dyrkningslag Litteratur Vedlegg Utskrift fra registreringen i Askeladden Rapport fra BETA

3 Innledning I forbindelse med utbygging av gangvei langs sørsiden av Rv 178, på strekningen Hovin skole til Åstad, er det gjennomført en arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i henhold til kml. 4 og 6. Undersøkelsen ble utført av arkeolog Ingar M. Gundersen i perioden november Det ble benyttet 2 dager i felt og 2 dager til rapportarbeid, i alt 4 dagsverk. Figur 2: Oversiktskart over traseen med nærliggende kulturminner. Utsnitt av ØK-kart CR og CR

4 Områdebeskrivelse Traseen går langs Rv 178 på sørøstlige side, og ligger delvis i dyrket mark, utmark og i moderne nedgravde veiskjæringer. Det ble sjaktet på traseens nordøstlige del på åkerarealene vest for Hovin skole og vest for gården Hovin øvre, mens utmarksområdet i sørvest ble overflateregistrert. Åkerarealene helt i sørvest mot Åstad ble ikke sjaktet, ettersom undergrunnen i dette området er blitt fortyrret ved nedlegging av kloakk- og vannrør. I traseens nordøstlige del ble det sjaktet på to steder. Området mellom sjaktene ligger enten i moderne veiskjæringer eller i bekkefar og blaut krattskog. Ved Hovin skole virket undergrunnen tilnærmet intakt, men tidvis omrotet. Undergrunnen besto her av grålig sand og silt med mye spetter. Mot sørvest ble undergrunnen stadig mer myrpreget. I sjakten vest for Hovin øvre var det tydelige spor etter at åkeren har blitt planert i nyere tid, og det var ikke mulig å finne partier med intakt undergrunn. Figur 3: Oversiktskart over traseens nordøstlige del med R avmerket. Utsnitt av ØK-kart CR og CR

5 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan være en kilde til å få vite alder på gården, og om det har vært et spesielt virke på den. Gårdsnavn kan også fortelle om tidligere eksisterte naturforhold knyttet til gården og området rundt som i dag er tapt eller endret. Enkelte gårdsnavn kan knyttes opp til tidsperioder med bakgrunn i språklige og historiske årsaker. I 1878 ble det satt ned en kommisjon som skulle gå gjennom opphavet til gårdsnavn i forbindelse med oppdatering av matrikkelen. Resultatet av denne undersøkelsen ble publisert i 1897 av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne. Utdrag fra dette verket for den berørte gården er gjengitt nedenfor. Jørn Sandnes og Ola Stemshaugs (1997) redegjørelse for gårds- og bruksnavn benyttes som dateringsgrunnlag i denne sammenhengen. Gårdsnavnet Hovin henspiller på kultiske aktiviteter i førkristen tid, og er sammensatt av ordene hov og vin. Navnet kan slik sett defineres som et sammensatt kulturnavn, noe som innebærer at navnet henspeiler på virksomheten på gården i vid forstand (Sandnes 1997:33). Vin er et vanlig sisteledd i sammensatte gårdsnavn og betyr sannsynligvis naturlig eng/beite. Ordet har vært benyttet i vikingtid, men forsvinner allerede i middelalder. Det er noe usikkerhet knyttet til den eldste bruken av navnet, men det tolkes gjerne til tiden før vikingtid og muligens tilbake til Kristi fødsel. Førsteleddet hov oversettes gjerne med hedensk tempel eller hellig sted, men den opprinnelige betydning av ordet er noe uklart. Det er imidlertid vanlig at hov-navnene har sammenheng med hedensk kultus, og ofte ble gårdene kirkesteder i kristen tid. Dette er også tilfellet med Hovin, hvor det er kjent at det i middelalder sto en stavkirke der Hovin kirke står i dag. I dag anser de fleste forskere at den hedenske kultaktiviteten var sentrert rundt hallen på en storgård og ikke spesialiserte kultbygninger. Man bør derfor anta at Hovin, i alle fall i noe tid før kristningen omkring år 1000, har utgjort en storgård. Hovin-gården ble imidlertid allerede i middelalder delt opp i fire bruk (østre, øvre, nordre og nedre). Hovin dukker for første gang opp i de skriftlige kildene i 1341 i Diplomatarium Norvegicum (heretter DN) med navneformen Hofuini. DN består av 22 bind med noe i overkant av brev fra norsk middelalder. Hovin opptrer også i Biskop Eysteins Jordebog (heretter RB), som er en oversikt over... det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar Lauten er avledet av laut og vin, og navnet kan dermed klassifiseres som et sammensatt naturnavn. Mens -vin, i likhet med tilfellet med Hovin, henspeiler på eng eller beite, har laut betydning som liten dal eller søkk i landskapet. Sammensatte naturnavn oppfattes gjerne som tilhørende de eldre navneklassene. Lauten har også en ubunden form. Navn av denne typen er gjennomgående eldre enn de med bunden form, og går tilbake til middelalder eller tidligere. Fra de skriftlige kildene er Lauten kjent fra og med 1326, hvor den dukker opp i DN med navneformen Lautini. Bjørke er sannsynligvis avledet av Bjarka, og kan opprinnelig ha vært et elvenavn. Navnet henspeiler ifølge Rygh på en elv som renner gjennom en bjørkeskog, og kan slik karakteriseres som et naturnavn. Bjørke dukker først opp i RB med formen Biorku, og senere i 1422 i DN med formen Biærko. Åstad har en noe uklar opprinnelse, men førsteleddet kan være et mannsnavn. Rygh trekker fram det svenske middelaldernavnet Adhi, men dette er ikke kjent i Norge. Endelsen -stad er imidlertid svært vanlig som sisteledd i gårdsnavn, og der er vanlig å forstå ordet med betydning bosted. Mange av disse ligger i de indre bygdene på Østlandet. Flertallsformen - stañir er forholdsvis ofte forbundet med personnavn, og unntaksvis med naturnavn (Sandnes 4

6 og Stemshaug 1997:421). -stañir var svært vanlig på Island under landnåmstiden i vikingtid og går ut av bruk i middelalder. Til tross for at Åstad først dukker opp i RB med navneformen Adæstadhom rundt 1400, kan gården dermed ha en kontinuitet lengre tilbake i tid enn dette. Utdrag fra Rygh (1897) Norske Gaardnavne Hovin østre, øvre, nordre og nedre. Udt. hå vi. -- a Hofuini DN. IV a Hofuin DN. IV 226, 1343 Hofuini (Akk.), Hofuinar (Gen.) RB a Hofuini RB Hofuinar (Gen.; 2 Gaarde) RB a Hofwinæ DN. IV 533, 1402 Hoffinn Hoffwyn NRJ. I 12. Hoffuindt Hoffuin /1, 1/1, 1/1, 1/1. Hoffuind Haavind (4 Gaarde) Jfr. Oplysningerne om Sognets Navn ovfr. Hofvin, Tempeljorden, se Indl. S. 56. Efter Gaarden benævntes Hofuinar prebenda i Halvardskirken i Oslo (RB. 250) Bjørke. Udt. bjø rke. -- i Biorku RB a Biærko DN. II 500, 1422 Byercke Bierke St. 91 b. Berckij /1, 1/2. Biercke Bierche (2 Gaarde) Bjarka f. Her er en Bæk, og Navnet er vel ogsaa her, som ialfald oftest, opr. Elvenavn Aastad. Udt. å sta. -- i Adæstadhom (store) RB Aastad Astad NRJ. I 12. Aastadt / Aastad ste Led er antagelig et Mandsnavn, hvortil intet Spor ellers findes i Norge; Adhi brugtes derimod som Mandsnavn i Sverige i MA. (Lundgren S. 7) Lauten. Udt. lau ti. -- a Lautini DN. XI 20, 1326 III 290, IV , Lautini (Akk.) RB Lawtone Lowdeen NRJ. I 12. Løuthim St. 91 b. Løfften / Løften Efter Gaarden var benævnt Lautina pro-venta i Halvardskirken i Oslo (RB. 267). Lautin, sms. med vin. Findes som Gaardnavn ogsaa i Hovin S. (nedenfor GN. 152) og i Bygdenavnet Løiten paa Hdm., der vistnok opr. er Gaardnavn (udt. Løten; i MA. skr. Lautin). 1ste Led kan være Laut f., der efter Aasen og Ross nu bruges, mest nordenfjelds, i Betydningerne: 1) For-dybning i et Landskab, liden Dal. 2) Egn, Strækning, især omgivet af Bjerge, ogsaa om en Græsmark. 3) Græsgang, som hører til et Sæterbol. Kan i Oldn. kun paavises i Digtersproget; bruges nu paa Island alm. i den første Betydning. Findes usms. og som 1ste Led i nogle, vistnok nyere Gaardnavne i Glommedalen og i Namdalen; ellers efter Karter i Solør (Brandval) brugt om en Evje (Lauta), i Bindalen om en Række Høider (Lautin). 5

7 Fornminner i nærområdet Det øvrige området er svært rikt på kulturminner fra jernalder. Blant disse er Raknehaugen, som generelt sett anerkjennes som Nord-Europas største gravhaug. Ved traseens nordøstre ende er det også gjort en rekke funn av kokegroper, graver og dyrkningsspor fra jernalder (R99837). Dyrkningslaget som ble undersøkt under utgravningene av feltet i 2007 har visse likhetstrekk med det som ble funnet i forbindelse med denne registreringen. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravfelt Jernalder 151 Gislevold 300 meter mot vest Stavkirke Middelalder 140 Hovin nordre 400 meter mot øst 3193 Gravhaug Jernalder 138 Hovin østre 300 meter mot øst Bosetning/ Førreformatorisk 140 Hovin nordre 420 meter mot øst aktivitetsområde Gravhaug Jernalder 151 Gislevold 470 meter mot vest 3188 Gravhaug Jernalder 138 Hovin øvre 100 meter mot nordøst Bosetning/ Jernalder 138 Hovin øvre 100 meter mot nordøst aktivitetsområde Bosetning/ Eldre jernalder 138 Hovin øvre 100 meter mot nordøst aktivitetsområde Gravfelt Jernalder 172 Sand 430 meter mot nordøst Gravhaug Jernalder 138 Hovin øvre 590 meter mot øst (Raknehaugen) Gravhaug (Herberghaugen) Jernalder 136 Haug 1100 meter mot øst Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er blitt gjort flere funn fra jernalder og steinalder på Hovin, Bjørke og Lauten. To økser funnet på Lauten/Gislevold er datert til henholdsvis eldre jernalder og vikingtid. C-nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering Bor av flint. Boret er avbrukket, nåværende lengde 2,7 cm. Retusj Raknehaugen, Steinalder ved odden og langs den ene side. Funnet i kvit sann og aske. Hovin østre a. Spade av tre (furu) av form omtrent som Oseberg- funnet II, pl. XVII: m, men med noe kortere blad. b.sterkt avslått blad av en spade av furu av liknende form, men så avslått i kantene i øvre ende at formen ikke kan fastslås i detaljer. c. Håndspike eller spett av tre med rundt tverrsnitt. d. Flat oval skive av bly, helt uten ornamenter. Kan muligens oppfattes som amulett e. Halvdelen av en rund leirskive med hull i midten (sml. Oldtiden X (1932), s. 47, fig. 29), mulig en vevtyngd? f. Liten, lett bøyd flintflekke uten retusj. Lengde 4,5 cm. g. Brente bein, oppsamlet i og i nærheten av brannlaget i bunnen av haugen. h. Loranges flaskepost som ble funnet i hans sjakt fra i.prøver av tømmerlagene merket I, II og III. k. Prøver av jernoksyd, tatt fra forskjellige steder i haugen. l. To slaggprøver fra forskjellige steder i haugen. m. Prøver av stein, tatt forskjellige steder i haugen. n. Jordprøver tatt forskjellige steder i haugen. o. Trekullprøver fra konsentrasjon av trekull f. nær sørøstre kant av ildstedet. Raknehaugen, Hovin østre Jernalder Redskap av flint, dannet av en tykk langflekke, bredere i den ene ende enn i den andre, men i begge ender avbuttet og med tydelig gnideslit, kantene stumpt tilhugget a) Sterkt forrustet øks av jern fra vikingtid. Nærmest som J. Petersen: Vikingesverd, fig , men bladet er sterkere utsvunget. F. på Bjørke (gnr. 142), Funnet på lokaliteten Steinalder Jernalder 6

8 Skafthullflikene kan vanskelig bestemmes på grunn av forrustning. Noe tre sitter igjen i skafthullet. Lengde 16,5 cm,br. over egg 12,7 cm. b) Øks av jern fra eldre jernalder. Nærmest som Per Fett: Arms in Norway, pl. II, fig.4 eller 5, men avviker fra disse ved at den skråner noe kraftigere mot nakken. Øksa er en del forrustet, særlig i eggen. nnkommet ved Anne Alsvik som opplyser at gjenstandene trolig stammer fra en gravhaug som ble fjernet etter 1927 av den tidligere eier av 151/1, ThorbjørnFladby. Ifølge Paul Strøm sen. på Låte (153/1), var haugen noe avlang med diam. på 3-4 m. Se J. Petersens innberetning 1922 i top.ark. Gave. "Lautenjordet" ca. 75 m SØ for husene på gårdene Gislevold (gnr. 151, bnr. 1) og Lauten (gnr. 152, bnr. 1), Beinfløyte Løsfunn, gulv stående bygning (R86115) Middelalder/ nyere tid Bronsering (til dør eller kiste) løsfunn (metalsøk) Yngre jernalder Pilspiss. Funnet i sekundærgrav i en slettet gravhaug. Hovin skole Vikingtid Beslag av jern til skrin. Funnet i sekundærgrav i en slettet gravhaug. Hovin skole Jernalder Isbrodd, ildstål, ovalspenne med dobbelt skall (fragm.) Løsfunn ved Hovin skole Yngre jernalder Bryne Løsfunn ved Jernalder Hovin skole KHM Anr. 2008/147 Ovalspenne, lik R652 Herberghaugen Vikingtid R22312 Figur 4: Ovalspenne fra vikingtid funnet i Herberghaugen (R22312) sommeren Bildet er tatt av Elin Christine Storbekk, KHM. 7

9 Metode Det ble utført både utmarksregistrering og sjakting med maskin innenfor reguleringsplanen. Utmarksregistrering innebærer at registranten befarer området for å lokalisere synlige automatisk fredete kulturminner. Dette kan være kullgroper, gravhauger eller rydningsrøyser. Maskinell sjakting utføres først og fremst i åkerområder, men gjøres også i skog etter at det har blitt hugget. Ved denne metoden fjernes matjordslaget slik at undergrunnen eksponeres. Det er i undergrunnen eventuelle spor etter aktivitet fra fortiden kan registreres. Dette kan være stolpehull eller kokegroper. 8

10 R Dyrkningsspor fra yngre bronsealder/førromersk jernalder på gbnr 138/1 Hovin østre Type Antall Dyrkningslag 1 Kullprøver 1 Datering Yngre bronsealder/førromersk jernalder XY-koordinater X 22511,3 Y ,8; X 22513,6 Y ,2; X 22562,6 Y ,6; X 22565,1 Y ,6 Dyrkningssporene ligger i en åkerflate under det nåværende matjordslaget, i svakt vesthellende terreng ca. 120 meter vest-sørvest for Hovin skole, og langs Rv 178 sørøstlige side. De første 20 meterne av lokaliteten i nordøst, ble gravd bort under undersøkelsen og fremkom først i profil. De øvrige 40 meterne mot sørvest ble deretter bevart og utstrekningen ble forsøkt dokumentert i plan, ved at kun det nåværende matjordslaget ble fjernet. Avgrensningen var noe uklar mot sørvest, ettersom undergrunnen her blir stadig mer myrpreget. R har flere likhetstrekk med dyrkningslagene på R99837, som ble gravd ut av Kulturhistorisk Museum på Hovin skole i Dyrkningslagene på R99837 ble C14- datert til henholdsvis romersk jernalder og yngre steinalder. Figur 5: Oversiktskart over R Utsnitt av ØK-kart CR og CR

11 R Dyrkningsflate Lengde: 60 meter *), bredde 3,5 meter, dybde 30 cm. *) Lengde og breddemålene baserer seg på sjaktens utstrekning, ettersom strukturen dekker hele sjaktens flate i sørvest. Dyrkningsflate fremstår som svært tydelig i profil, og skilles fra det moderne matjordslaget av et ca 15 cm tykt lag av lys grågul silt og sand. Dyrkningslaget ble dermed funnet på ca 40 cm dybde. Laget er noe ujevnt og er vanskelig å skille fra de overliggende lagene under avdekking. Under laget kunne det dokumenteres flere spor etter avsvidd vegetasjon. Det ble funnet noe teglstein og porselen i flaten under avdekkingen i sørvest, og det er dermed en viss mulighet for at åkerlaget har vært dyrket opp til nyere tid. Massene består av mørk gråbrun silt og sand, med enkelte kullfragmenter og noe mindre stein. Det ble tatt ut en kullprøve fra profilen av dyrkningslaget og sendt inn til C14-datering. Resultatet fra kullprøveanalysen ga datering til yngre bronselalder/ førromersk jernalder, /- 40 BP, kalibrert 760 f. Kr til 400 f. Kr (kalibrert 2720 BP til 2350 BP). Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] R ±40BP 1200CalBC 1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalBC Calibrated date Figur 6: Dyrkningsflaten sett i profil mot sørøst (over) og mot sør (under). 10

12 Kullprøve Figur 7: Dyrkningsflaten i profil, og stedet hvor det ble tatt ut kullprøve er anvist med rød pil. 11

13 Litteratur Rygh, Oluf 1897 Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Fabritius, Kristiania. Sandnes, Jørn 1997 Gards- og andre bustadsnamn. I Norsk Stadnamnleksikon, redigert av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, s Det norske samlaget, Oslo. Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug 1997 Norsk Stadnamnleksikon. Det norske samlaget, Oslo. 12

14 Vedlegg Utskrift fra registreringen i Askeladden Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Dyrkingsspor - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Dyrkingsspor Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CR Kommune: Ullensaker Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Hovin østre Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ullensaker Eiere: TANGEN HALVOR OLA TANGEN KARI H MAJORSÆTER Gnr: 138 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Målemetode: 99 Ukjent målemetode Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ingar M. Gundersen Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Andre Utfyllende opplysninger 13

15 Kilder (litteratur m.m.): Gundersen, Ingar M. 2008: Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltak på gbnr. 138/1, 139/7 m. fl. i Ullensaker kommune, Akershus fylke. Beskrivelse: De første 20 metrene av lokaliteten i nordøst ble gravd bort under undersøkelsen og fremkom først i profil. De øvrige 40 metrene mot sørvest ble deretter bevart og utstrekningen ble forsøkt dokumentert i plan, ved at kun det nåværende matjordslaget ble fjernet. Avgrensningen var noe uklar mot sørvest, ettersom undergrunnen her blir stadig mer myrpreget. Orientering: Dyrkningssporene ligger i en åkerflate under det nåværende matjordslaget, i svakt vesthellende terreng ca. 120 meter vest-sørvest for Hovin skole, og langs rv 178 sørøstlige side. Funnreferanse: R har flere likhetstrekk med dyrkningslagene på R99837, som ble gravd ut av Kultuhistorisk Museum på Hovin skole i Tilhørende enkeltminner 1 Dyrkingsflate AUT Tilstand registrert den Tilstand: Intakt Registrert dato: Årsak: Registrert av: Ingar M. Gundersen Arealbruk: Dyrket mark/åker Utførende instans: Akershus fylkeskommune Oppdragsgiver: Akershus fylkeskommune Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Dyrkingsflate - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Dyrkingsflate 14

16 Opprinnelig funksjon: Landbruk Hovedgruppe: Primærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Ullensaker Eiendomsopplysninger Kommune: Ullensaker Eiere: TANGEN HALVOR OLA TANGEN KARI H MAJORSÆTER Gnr: 138 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Geometri Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Datering Datering: Bronsealder - jernalder Metode: Eksakt /- 40 BP kalibrert 760 f. Kr til 400 Kvalitet: datering: f. Kr (kalibrert 2720 BP til 2350 BP) Sannsynlig Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Lengde: 60 meter *), bredde 3,5 meter, dybde 30 cm. *) Lengde og breddemålene baserer seg på sjaktens utstrekning, ettersom strukturen dekker hele sjaktens flate i sørvest. Dyrkningslaget fremstår som svært tydelig i profil og skilles fra det moderne matjordslaget av et ca. 15 cm tykt lag av lys grågul silt og sand. Dyrkningslaget ble dermed funnet på ca. 40 cm dybde. Laget er noe ujevnt og er vanskelig å skille fra de overliggende lagene under avdekking. Under laget kunne det dokumenteres flere spor etter avsvidd vegetasjon. Det ble funnet noe teglstein og porselen i flaten under avdekkingen i sørvest, og det er dermed en viss mulighet for at åkerlaget har vært dyrket opp til nyere tid. Massene består av mørk gråbrun silt og sand, med enkelte kullfragmenter og noe mindre stein. Det ble tatt ut en kullprøve fra profilen 15

17 Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 16

18 Rapport fra BETA 17