Rapport fra arkeologisk registrering. Sak: Reguleringsplan for Østre Bolærne 132/1 GBNR. Saksnr.

Transkript

1 Rapport fra arkeologisk registrering Sak: Reguleringsplan for Østre Bolærne GBNR Kommune Saksnr Rapport v/ Rapportdato 132/1 Nøtterøy Christer Tonning

2 Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Østre Bolærne ble det her befart og registrert den 8. november Formålet med den arkeologiske undersøkelsen er å klargjøre om planområdet kommer i konflikt med kulturminnevernet, jf. undersøkelsesplikten 9 i Kulturminneloven av 9. juni Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Østre Bolærne ble det gjort arkeologiske registreringer. Det ble påvist ett automatisk fredet kulturminne ID Tidsrom og bemanning Området ble registrert av Anitra Fossum og Christer Tonning den og rapport skrevet ferdig den Områdebeskrivelse Øya Østre Bolærne strekker seg ut om lag 1600 meter SSØ-NNV og er på det bredeste om lag 500 meter VSV-ØNØ. Østre Bolærne er den østligste øya i øygruppen Bolærne i Nøtterøy kommune. Rundt Østre Bolærne ligger det flere mindre øyer og holmer. Lengst sør på øya består terrenget av lave svaberg og skogbevokste glenner. I de midtre partier av øya reiser terrenget seg i et mer knausete parti som synker mot øst og vest og stiger mot nord, vegetasjonen er lav bjørkevegetasjon og lyng. Mot øst er et større rullesteinsbelte som strekker seg i en sør-nord ekstensjon. Mot nord flater terrenget ut i skogparti bestående av primært varmekjær lauvskog. Overalt på øya finnes spor etter militær aktivitet, i form av bunkerser, veianlegg, kaserner, kanoner og skytestillinger.

3 Kart 1: Oversiktskart over Østre Bolærne.

4 Angående stedsnavnet Bolærne skriver Oluf Rygh i Norske Gaardsnavne : Lokalt kulturmiljø 132. Bolæren. Udt. bólæ:r'n (med Hovedtone paa sidste Stavelse). -- Bolleren JN. 43. Navnet omfatter nu 3 bekjendte Øer i Kristianiafjorden. Det anføres StK. S. 256 blandt de med Endelsen -erni dannede norske Stedsnavne; samme Betoning af et andet med denne Endelse dannet Navn har man i Staværn (se Fredriksværn Herred GN. 3). Navnet kan efter Formen være afledet af ból n., Bosted, Gaard (Indl. S. 44), og har isaafald betegnet Øerne, eller opr. maaske blot en af dem, som beboet i Modsætning til mange om dem liggende mindre Øer. Men en anden Forklaring, der har været givet mundtlig af S. B., er vistnok troligere. Han antager som opr. Form *Borðerni, hvis Navnet fra først af kun har tilhørt den største af Øerne, *Borðernar, Flt., hvis det har omfattet dem alle tre. Dette afleder han af borð n., i Betydningen: Rand, Kant, som dette Ord kan have, især "høi Kant", og antager, at Navnet betyder: Øen (Øerne) med den høie Bred. Disse Øer ere vistnok høiere end de øvrige Øer i denne Del af Fjorden; men det er maaske sandsynligere, at Navnet sigter til, at disse tre Øer danne den yderste Rand af Skjærgaarden i dette Herred mod den aabne Del af Kristianiafjorden. Man skulde have ventet, at Navnet havde været udt. med "tykt" l; Udtalen med l kan dog vel forklares af, at Navnet har stærk Betoning paa 2den Stavelse. S. B. sammenligner dette Navn med det svenske Bullaren, Navn paa et Herred og en Sø i Bohuslen; Herredsnavnet findes skr. i MA.: a Bordærnom DN. II 388, 1387 IV 182, i Bordhærnom DN. XI 68, 1390 i Bordærne DN. XI 69, 1390 a Bordernom DN. XI 128, 1424 i Bordherna DN. XI 156, 1444og lign. paa fl. St. i DN., i Borderne RB. 387 s. Senere Former ere Bordern, Bollern. Søen Bullaren har sit Navn efter Herredet (E. Hellquist, Svenska sjönamn S. 75). Af borð er ogsaa afledet Elvenavnene Borða og Byrða (NE. S ), og i Sammensætning forekommer Ordet bl. a. i Baarlog i Leikanger i Sogn (i Bordlaam ">BK. 33 a. 49 b). (Rygh 1907 bind 6 : ). Fastboende på Østre Bolærne har vi ingen opplysninger om før på første halvdel av 1700-tallet. Her som på andre øyer var dette sjømenn, loser og fiskere. I 1865 er det registrert 18 fastboende personer på øya. Østre Bolærne har hatt militær aktivitet i perioden Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner på øya, men i beskrivelser av antikvar Nicolay Nicolaysen fra 1869 var det funnet flere mindre gravrøyser på Østre Bolærne. I 1969 utføres det i Nøtterøy kommune topografisk-arkeologisk registreringer, ingen av de gravrøyser som omtales hundre år før blir gjenfunnet. Om disse var reelle, er de på dette tidspunkt blitt ødelagt av den militære aktiviteten på øya. I 1993 gjennomfører arkeolog Jan Brendalsmo en registrering på Østre Bolærne i forbindelse med prosjektet En Øe langt fra Landet-

5 Kulturminneregistrering i skjærgården. Heller ikke Brendalsmo gjenfinner de ovennevnte gravrøysene, men skriver om funn av en kompassrose innhugget i en fjellknaus nord på Østre Bolærne. Registreringens forløp og resultater Relevante metoder for arkeologiske registreringer i området var visuell overflateregistrering. Med visuell overflateregistrering menes befaring av planområdet hvor man ser etter ikke tidligere registrerte faste kulturminner. De høyeste punktene på øya ligger på om lag 35 moh. og ble blottlagt tidligst om lag 1800 BC. De lavereliggende arealene på øya vil ikke ha vært tilgjengelig før i overgangen jernalder/middelalder. Hele øya ble overflateregistrert. På de midtre deler av øya i et rullesteinsbelte ble det observert skytestillinger som var lagt opp av rullestein. Dette kan være lokaliteten for de i 1869 nevnte gravrøysene, og at disse er gjenbrukt som skytestillinger. Bilde 1: Viser en av skytestillingene på øyas midtre og østlige del. Kompassrosen som Brendalsmo beskrev i 1993 ble gjenfunnet og innmålt med GPS. Kompassrosen er registrert i Askeladden som ID På registreringstidspunktet var denne svært vanskelig å gjenfinne. Kompassrosen ligger 3 meter vest for fylling til kanon, med jernbolter

6 borret ned i fjellet på tre sider. Diameter ca. 25 cm og linjenes dybde om lag 0,5 cm. Som det fremgår av bilde 2 er berget kompassrosen er hugget inn i av en slik karakter at den kan være svært vanskelig å oppdage. Bilde 2: ID96118 sett mot sør. Kompassrosen er inndelt i 16 streker og kan dateres ved grad av misvisning til magnetisk nordpol. Ifølge J.A. Wikander er det mulig at kompassrosen kan dateres til de midtre deler av 1500 tallet på bakgrunn av denne metoden: På Østre Bolærne er middelverdien av misvisningsverdiene 18,0ºøstlig. Standardavviket, som sier noe om hvor nøyaktig rosen er innhuggget er 2,7º. Kompassrosen må altså være innhugget på et tidspunkt da misvisningen hadde en stor østlig verdi. Misvisningen i våre farvann har vært vestlig fra ca 1650 og frem til i dag, og da med et vestlig maksimum omkring år 1800 på ca 22ºvestlig. I tiden før 1650 var misvisningen østlig og da med et østlig maksimum på ca 15º-17º omkring Misvisningen var ca 0ºeller hadde en liten vestlig verdi (ca 3-4º) tidlig på 1300-tallet, og vi må tilbake til tiden omkring 1150 for igjen å finne en så stor østlig misvisning som ca 18º. Så tidlig som midt på 1100-tallet var ikke kompasset i bruk i Europa, og det er altså på det rene at kompassrosen på Østre Bolærne må være innhugget omkring midten av 1500-tallet. (Wikander 1992:58-59). Årsaken til at man hugget inn kompassrosen i berg var at losen da hadde et fast utgangspunkt for kurstikking slik at man uavhengig av sikt og værforhold nådde frem til skuten som signalerte etter los (ibid:60).

7 Området rundt kompassrosen ligger i dag utsatt til på et utsiktspunkt på øya. Det er vidt utsyn mot sør, øst og vest. Kanontårnet som ligger 3 meter øst for kompassrosen vil også være en severdighet. Området rundt kompassrosen bør sikres/tilrettelegges i forhold til dette. Bilde 3: ID i detalj. For øvrig ble det ikke påvist andre automatisk fredete kulturminner.

8 Kart 2: Oversiktskart viser nordspissen av Østre Bolærne, med den innmålte kompassrosen.

9 Resultater Det ble påvist automatisk fredete kulturminner under registreringene. Konklusjon Kompassrosen ID ble registrert og innmålt under registreringene. Vedlegg Fotoliste Kartoversikt Utskrift Askeladden Litteraturliste Christer Tonning

10 Fotoliste Bilde 1: Viser en av skytestillingene på øyas midtre og østlige del...5 Bilde 2: ID96118 sett mot sør...6 Bilde 3: ID i detalj....7 Kartoversikt Kart 1: Oversiktskart over Østre Bolærne...3 Kart 2: Oversiktskart viser nordspissen av Østre Bolærne, med den innmålte kompassrosen...8 Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Annen arkeologisk lokalitet - Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Annen arkeologisk lokalitet Stedfesting Fylke: Kommune: Gårdsnavn: Vestfold Nøtterøy Østre Bolærne Eiendomsopplysninger Kommune: Nøtterøy Gnr: 132 Festenr: 0 Bnr: 1 Seksjonsnr: 0 Oppretting og ansvar Registert Dato: Ansvarlig etat: Vestfold fylkeskommune Utført av: Anitra Fossum Instans: Detaljer Litteraturhenvisning: Brendalsmo, Jan 1993: En Øe langt fra Landet Kulturminneregistrering i skjærgården. Utgitt av Nøtterøy kommune, Nøtterøy kommune. Wikander, Johan Anton Kompassrosen på Østre Bolærne, i Njotarøy. Beskrivelse: Kompassrose hugget inn i berg. Består av 16 streker. Sannsynlig datering er midten av 1500 tallet, basert på datering etter misvisning. Terrengbeskrivelse:

11 Ligger på bergknatt, nordvest på øya. Berg i dagen rundt kompassrosen. Ellers bevokst med lav lyngvegetasjon og enkelte bjørketrær. Tilhørende enkeltminner 1 Seilmerke AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Paragraf: 4 Vedtak: Tinglystdato: Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Seilmerke - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Seilmerke Opprinnelig funksjon: Ferdsel og samferdsel Hovedgruppe: Tertiærnæringer Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Vestfold Nøtterøy Datering Datering: 1500 tallet, tredje kvartal Metode: Andre Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig Detaljer Beskrivelse: 3 m vest for fylling til kanon. Jernbolter på tre sider. Diam ca 25 cm. Linjenes dybde ca 0,5 cm. Tilstand registrert den Tilstand: Intakt Registrert dato: Årsak: Registrert av: Christer Tonning Arealbruk: Utførende instans: Vestfold fylkeskommune Oppdragsgiver:

12 Merknad: Kanontårn ligger tre meter øst for kompassrosen. Tre jernbolter i fjellet omgir kompassrosen. Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Tinglystdato: Paragraf: Vedtak: Litteratur Brendalsmo, Jan 1993: En Øe langt fra Landet Kulturminneregistrering i skjærgården. Utgitt av Nøtterøy kommune, Nøtterøy kommune. Rygh, Oluf 1907: Norske Gaardsnavne. Jarlsberg og Larviks Amt (bearbeidet av A.Kjær), Oslo. Wikander, Johan Anton Kompassrosen på Østre Bolærne i Njotarøy.