Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 111/4 i Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune.

Transkript

1 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av gbnr. 111/4 i Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS Algarheim 4 Funn: Det ble registrert et automatisk fredet kulturminne Oversiktkart med planområdet avmerket. Ola Rønne Akershus fylkeskommune

2 Innledning Bakgrunn for registreringen er regulering av deler av gbnr 111/4 Fonbæk 2, Algarheim. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jmf. Kml. 10. Det gjøres oppmerksom på at R er automatisk fredet i i henhold til kml. 4 og 6. Det ble brukt to dager i felt og tre dager til rapport og etterarbeid, tilsammen fem dager. Områdebeskrivelse Området som omfattes av reguleringsplanen tilhører gården Algarheim gbnr.111/4 Området nord for Fjellbakken består av tett planteskog. Sør for Fjellbakken består området av et jorde som faller mot sør og vest. I sør går Algarheimveien. Rett sør for reguleringsområdet ligger en gravhaug Id og et gravfelt Id Langs østsiden mellom jordet og Skolevegen Algarheim er det en stripe med furuskog. Området har villabebyggelse i nord, vest og øst. R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Areal Merknad kokegrop Førromersk jernalder, 2350±50 BP 111/4 Algarheim Kokegropa er utgravd som en del av en utvidet registrering etter avtale med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. Fotografi av undersøkelsesområdet, tatt mot sør.

3 Kartutsnitt med planen og funn inntegnet 1

4 Gårdsnavnshistorie Gårdsnavn kan gi informasjon om bosetningshistorien på en gård og mer generelt i et området. Bestemte navnetyper kan i noen grad relateres til bestemte tidsepoker, og dermed gi en indikasjon om når gården ble tatt i bruk eller navngitt. Navnene vil også enkelte ganger kunne kaste lys over opprinnelige landskapstrekk som er tapt i dag, eller næringsaktivitet knyttet til en gård eller et bestemt bruk. Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne Algareimr, sms. med heimr. Jeg kjender intet norsk Stedsnavn, som kunde formodes at indeholde samme Forled som dette, uden mulig Algrøen i Fjeld i Nordhordland. Mulig har man det ogsaa i det paa fl. St. i Sverige forekommende Sønavn Algunnen. Om dets Betydning kan jeg intet oplyse; det kunde her maaske være Elvenavn. Heimr m., Bosted, Tilholdssted. Usms. findes det foruden her kun paa ét Sted (Sand Ryf.) brugt som Gaardnavn (Indl. S. 53). Rygh kjenner altså ikke prefikset Algr i gårdsnavnet. Det kan ha vært et mannsnavn, eller navnet på en naturformasjon. Den andre delen av gårdsnavnet er lettere å tyde. Heim refererer til by, grend eller bustad i følge Margit Harsson (2002). Heimgårdene kan trolig dateres mellom romertid og slutten av vikingtid ( e. Kr). Gården er nevnt i skriftlige kilder første gang i Fornminner i nærområdet R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen Gravhaug Jernalder Nesten omlag 35m Gravfelt Yngre jernalder Fonbæk omlag 35 m Både gravhaugen og gravfeltet ligger rett sør for planområdet (omlag 35 m fra plangrensen). Haugen Id ligger mellom Algarhaugveien og jordet, i sørøstre hjørne av jordet. Denne haugen ble i følge opplysninger i kulturminnedatabasen Askeladden omgjort til potetkjeller rundt Gravfeltet ligger omlag 120 m rett vest for førstnevnte haug. På gravfeltet er det i følge Askeladden registrert to gravhauger, den ene er også gjort om til potetkjeller. Den andre ble synfart under registreringen. Den var skogbevokst og virket noe skadet i kantene, særlig i sør, men jeg så ikke spor etter potetkjeller i denne. Det hersker usikkerhet om hvilken av haugene med potetkjeller jernalderfunnene under stammer fra. Funnene viser at minst en av haugene er fra vikingtid. C-nr. Utdrag fra Oldsaksamlingens tilvekstkatalog Et Stykke af en større Slibesten af Kvarts fra Stenalderen, brugt til Slibning paa mindst 3 Sider, f. paa Fonbæk i Ullensaker Pgd., Akershus Amt Gravfund fra yngre jernalder fra gaarden Fonbæk (gn. 113), Ullensaker s. og pgd., Akh. a) Rangle av jern som [Rygh fig.460]r. 460 med liten løstsittende krok i den ene ende Funnsted Datering Fonbæk Fonbæk Neolitikum Yngre jernalder Illustrasjon Rangle tilsvarende C22206, a 2

5 av bøilen. Av ranglens ringer sitter to større paa bøilen, og en mindre ligger løs ved. Bøilens længde 23 cm. b) Krok av jern som [Rygh fig.466]r. 466 med en nagle gjennem midten av den store flathamrede gren. Længde 10,9 cm. c) Svingbøile av jern av samme type som avb. i Stav. mus. aarsb s. 61 fig. 1. Dog er det øvre led formet som en lang krok. Selve bøilen er i den anden ende avrustet, saa et stykke av denne mangler. Samlet længde 15,8 cm. d) Spydspids av jern, nærmest som [Rygh fig.532]r. 532, men har dog ikke saa langt blad og mangler desuten ornering paa falen. Bladets egger er sterkt skadet av rust. Længde 26,3 cm. Disse saker er sammen med en øks fundet ved gravning av en poteteskjelder paa gaarden Fonbæk (gn. 113), Ullensaker s. og pgd., Akh. (Se nedenfor nr ) (22206) ) Gravfund fra vikingetiden fra gaarden Fonbæk (gn. 113), Ullensaker s. og pgd., Akh. a) Tveegget sverd av jern (Petersen: Z-type). Klingen er daarlig bevaret og nedre del mangler. Bedre vedlikeholdt er fæstet. Nedre hjalt er 9,9 cm. langt og buet. Det samme er tilfældet med øvre hjalt, hvis ender er opadbøiet. Længde 7,2 cm. Knappen er tredelt med fremskutt midtparti og orneret med sølvtraader. Sverdets samlede længde 59,5 cm., hvorav 14 cm. falder paa festet. b) Fragment av en antagelig kegleformet skjoldbule av jern uten indknipning over den forholdsvis brede krave ([Rygh fig.565]r. 565). Rekonstrueret tversnit 17,5 cm. c) Økseblad av jern av ung type med skaftfliker, sterkt indknepet foran skafthullet og forholdsvis bred egg. Længde 16 cm., bredde over eggen 8 cm. d) Fragment av et ljaa-eller sigdblad av jern. Største længde Fonbæk Vikingtid Spyd som C22206, c Skjoldbule som C

6 11,3 cm., største bredde 2,6 cm. Disse saker er indbragt av sogneprest Erling Grønland som opgir at de er fundet sammen med de under nr. 1 beskrevene saker. (22322) Kvartsbryne, ved hvis Form forøvrigt ikke er noget usædvanligt, men som i den ene Ende paa en eiendommelig Maade er tyndslidt og rundslidt, saa at Enden ser ud som en Tap. Det lader næsten til, at Brynet, før denne Ende fik sin nuværende Form, har været afbrudt netop i den Ende, og at det levnede Stykke ikke er stort mere end Halvdelen af den oprindelige Størrelse. Indkommet fra Fonbæk i Ullensaker (kasseret) (M3) Fonbæk 4

7 Metode Som registreringsmetode ble det benyttet maskinell sjakting. Ved maskinell sjakting fjerner man matjorda ned til undergrunnen med gravemaskin. Forhistoriske strukturer i form av stolpehull, ildsteder, kokegroper, graver m.m, vil sees som mørkere eller lysere flekker i undergrunnen. Strukturene blir tolket og dokumentert gjennom fotografi og eventuellt plantegning. Der det er usikkert om strukturen er forhisorisk, kan man snitte den for å se hvordan nedgravingen arter seg i profil. Fra utvalgte strukturer kan man ta ut trekull til 14 C- datering. På Algarheim ble det lagt ut fem sjakter. Disse ble nummerert fra nord til sør. Sjaktene lagt i vifteform mellom nordøst-sørsørvest og nordnordøst-sørsørvest. De starter på nordvestsørøstgående høydedrag og følger terrenget nedover. Det betyr at den mest intesive delen av undersøkelsen har foregått i tilknytning til dette høydedraget. Grunnen til dette er at det erfaringsmessig er flest bostetningsspor på toppen av eller rett unde ryggene i åkrene. Undergrunnen i området besto av morene med fin til grov sand. Enkelte belter besto av sand med morenestein opp til hodestørrelse. På toppen av ryggen var det i hovedsak fin fast sand. Nedover mot vest og sørvest ble området dels fuktigere og dels mere blokkrikt. I undergrunnen var det en rekke spor etter rødbrent sand, med kullspetter og enkelte små runde konsentrasjoner med trekull. Enkelte av disse strukturene ble først tolket som mulige stolpehull. Etter snitting ble de avskrevet, da det viste seg at det aller mest sannsynlig var spor etter brente røtter fra en skogbrann. I området var det også en del renner fylt med hvit utvasket sand. Trolig er dette spor etter rotvelter. Alt i alt tyder sporene i undergrunnen på at jordet på et tidspunkt har vært furumo. Tykkelsen på matjordslaget varierte mellom 25 og 40 cm. I de nordligste sjaktene var matordslaget tynnest på toppen. Sjakt 5 hadde den største mektigheten av matjord, tykkelsen var størst i nordenden oppe på ryggen. Sjaktenes bredde varierte mellom 3,5 til 4 m. Rundt kokegropa ble sjakten utvidet mot vest for å se om det var andre anlegg i umiddelbar nærhet. Sjakt 1 hadde en bredde på 4 meter, lengden var 15 m i full sjaktebredde, i tilegg ble det sjaktet seks m med en skuffebredde. Undergrunnen besto hovedsaklig av rødbrun sand. To moderne grøfter gikk på tvers av sjakta. Sjakt 2 hadde en bredde på 4 m og en lengde på 34 m. Undergrunnen besto hovedsaklig av rødbrun sand. I sørvestlige enden av sjakta var det fuktig. Sjakt 3 hadde en bredde på 3,5 m og en samlet lengde på 60 m. 17 m fra sjaktenden i nordøst ble det funnet en kokegrop. På vestsiden av denne ble det åpnet opp i dobbelt sjaktbredde i omlag 5 m lengde. Undergrunnen besto av rødbrun sand, det var noe fuktigere i sørenden av sjakta. Sjakt 4 hadde en bredde på 3,5 m, lengden var 86 m. Undergrunnen besto av sand, midt i sjakta var det grus og noe stein opp mot hodestørrelse. Sjakta svinger sørover omlag fra midten. Sjakt 5 hadde en bredde på 4 m og en lengde på 21, i tilegg ble det sjaktet 12 m i en skuffebredde. Undergrunnen besto av sand i nordenden og gikk gradvis over til mere blokkrik morene i sør med stein på hodestørrelse. Tilsammen ble det åpnet opp omlag 750 m 2. En god dekning av høydedraget, og en nedprioritering av områder med blokkrik morene og fuktige områder, ligger til grunn for omfanget av sjaktingen. 5

8 R118582, kokegrop fra førromersk jernalder funnet på Algarheim gbnr. 111/4 Type Antall Kokegrop 1 Kullprøver 1 Funnet består av en kokegrop. Kokegropa ble påvist i sjakt 3. Anlegget ligger omlag 45 m fra nordøstre hushjørne på tomta til gbnr. 113/42. Kokegropa måler 60 x 60 cm. Største dybde var 12 cm. Kokegropa var tilnærmet sirkulær. I ytterkanten var det en tydelig kull/sotrand, et par skjørbrente stein kunne sees i flaten. Fyllmassene i kokegropa besto av hvit utvasket sand. Snittet av kokegropa ble foretatt øst-vest og den sørlige delen ble gravd ut. I profilet var bunnen relativ flat, men skrånet noe mot øst, hvor den var dypest. Fyllet i gropa besto av et lag med flate, skjørbrente stein, over et lag med kull/sot. Det ble tatt ut en kullprøve fra anlegget. Beliggenheten til kokegropa var i dyrkamark som skråner mot sør og vest. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] Kokegrop 2350±50BP 1200CalBC1000CalBC 800CalBC 600CalBC 400CalBC 200CalB CalBC/CalAD Calibrated date Kokegroper er vanlig i eldre jernalder fra 500 f. Kr til 550 e. Kr., men finnes i alle forhistoriske perioder. Det er vanlig å finne kokegroper i tilknytning til boplasser, ved gravfelt, som større ansamlinger kokegropfelt og enkelte ganger uten påviselig tilknytning til andre kulturminner. Kokegropa som ble funnet her ligger omlag 100 m nord for gravhaugen id og gravfeltet id Kokegropa er datert til førromerk jernalder 2350±50 før nåtid. Kokegropenes funksjon har hovedsaklig vært som jordovner til å steke kjøtt i. Denne typen ovner har trolig vært brukt i forbindelse med spesielle anledninger som årstidsfester, begravelser m.m. En rekke andre måter å bruke anlegg med form som kokegroper kjennes fra arkeologien og etnografien. For eksempel kan anleggene ha fungert som svettetelt, dvs en slags badstuovn, esser til smiing, forskjellige typer produksjonsovner m.m. I tilegg har varme steiner blitt brukt på forskjellige måter, til oppvarming, til å varme vann, som sengevarmere m.m. 6

9 Kartutsnitt som viser kokegrop R og sjakter. ØK- kart: CS

10 Oversiktbilde av kokegropa tatt mot vest Detaljbilde kokegrop, plan mot sør. Detaljbilde av kokegrop, profil mot nord. 8

11 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) Lokalitet Arkeologisk lokalitet - Kokegroplokalitet - Fonbæk 2 Klassifisering Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Kokegroplokalitet Stedfesting Fylke: Akershus ØK-kart: CS Kommune: Ullensaker Gårdsnavn: Museumsdistrikt: Algarheim Kulturhistorisk museum, Oslo Eiendomsopplysninger Kommune: Ullensaker Gnr: 111 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Bruksnavn: Algarheim Geometri Koordinatsystem: (23) UTM sone 33 (EUREF89/WGS84) Nord: Øst: Metadata på digital stedfesting: Geometri datert: Oppretting og ansvar Registrert Dato: Ansvarlig etat: Akershus fylkeskommune Utført av: Ola Rønne Instans: Akershus fylkeskommune Registreringstype: Reguleringsplan Utfyllende opplysninger Beskrivelse: Kokegrop 60 x 60 cm, 12 cm dyp. 9

12 Terrengbeskrivelse: Kokegropa er funnet ved maskinell sjakting i dyrkamark. Gropa var beliggende i svakt skrånende terreng Merknad: : Kokegropa ble undersøkt ved utvidet registrering. Tilhørende enkeltminner 1 Kokegrop AUT Vernestatus for lokalitet Vernetype: Fjernet (aut. fredet) Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Enkeltminne Arkeologisk enkeltminne - Kokegrop - Klassifisering Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Kokegrop Opprinnelig funksjon: Bolig, bosetning Hovedgruppe: Ikke næringstilknyttet/privat Status: Stedfesting Fylke: Kommune: Akershus Ullensaker Eiendomsopplysninger Kommune: Ullensaker Gnr: 111 Festenr: 0 Bnr: 4 Seksjonsnr: 0 Datering Datering: Eldre jernalder Metode: Eksakt datering: Kvalitet: Utfyllende opplysninger 10

13 Vernestatus for enkeltminne Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato: Paragraf: 4 Sikringssone Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: Lovgrunnlag: KML Paragraf: 6 11

14 Rapport fra Betalaboratoriet 12

15 13