ABIO ressurs. En rapport fra Analysesenteret AS om

Transkript

1 ABIO ressurs - En rapport fra Analysesenteret AS om 1

2 Anestesisykepleiere Hvor gamle er vi egentlig? Hvor mange er vi? Når går vi av med pensjon? Hvor mange nye kommer Bl? Er det mer kapasitet i utdanningsinsbtusjonene? Løser vi de oppgavene vi har i dag? 2

3 3

4 ABIO medlemmer 4

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 Anestesi sykepleiere vs operasjonssykepleiere 263 av 988 Anestesisykepleiere (27 %), 300 av 912 Operasjonssykepleiere (33 %) inkludert i denne studien ha oppnådd pensjonsalder 65 år i løpet av de neste 10 årene. GiU en svarprosent på 60 vil et beregnet antall for hvor mange av faggruppenes medlemmer som oppnår pensjonsalder 65 år i løpet av de neste 10 årene være: 368 Anestesisykepleiere og 420 operasjonssykepleier 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 Forventet pensjonsalder Forventet pensjonsalder for sykepleiere er målt for sykepleiere over 50 år har utviklingen vært negabv 60,8 Bl 59,6 år. En har med andre ord gåu ned 1,2 år. Fafo rapport 2014:35 22

23 Anestesisykepleiere vs operasjonssykepleiere 20% anestesienhetsledere og 11 % operasjonsenhetsledere sier de har ublstrekkelig antall ansaue Bl å oppreuholde kompetansen 33% anestesienhetsledere vs 27% operasjonsenhetsledere sier de har et ublstrekkelig antall årsverk Bl å oppreuholde en BlfredssBllende kapasitet ved enheten. 23

24 Det er 14 høyskoler og universiteter som utdanner anestesisykepleiere i Norge I perioden 2014/15 og 2015/16 vil de utdanne Bl sammen 211 anestesisykepleiere. 24

25 Hovedfunn utdanningene 3 av 5 utdanningsinsbtusjoner ser Blgangen på kvalifiserte søkere som en begrensende faktor 1 av 3 utdanningsinsbtusjoner ser Blgangen på kvalifiserte lærerkre^er som en begrensendeaktor 1 av 4 utdanningsinsbtusjoner ser Blgangen på praksisveiledere som en begrensende faktor 3 av 4 utdanningsinsbtusjoner ser Blgangen på praksisplasser som en begrensende faktor 25

26 Helsedirektoratet Lover og regelverk Sykdomsutvikling Økonomi og finansiering Politikk og reformer Nasjonalt personellbilde Dagens utfordringer fremtidens løsninger Arbeidstakerorganisasjoner Utdanningsinstitusjoner Arbeidsgiverorganisasjoner Statistisk sentralbyrås (SSB) framskrivninger viser at det i 2035 kan mangle nærmere personer med helsefaglig utdanning. Antall eldre i befolkningen vil øke drastisk. Nærmere én million vil være over 67 år i 2025, og én kvart million over 80 år. Færre yrkesaktive vil jobbe, betale skatt og finansiere velferdsstaten. Antall trygde- og velferdsmottakere vil øke. Det blir flere mennesker med kroniske lidelser og sammensatte sykdommer. Politikerne lover kortere ventetider og bedre kvalitet. Brukere av tjenesten forventer økt innflytelse. Pasientens helsetjeneste: «Ingen avgjørelser om meg uten meg». Nasjonalt personellbilde skisserer noen konkrete fokusområder, utfordringer og forslag til løsninger. Utfordringsbildet er representert ved et tre. Utfordringer som blir møtt av «riktige» løsninger gir et sunt tre. Interesseorganisasjoner Helseforetak Regionale Helseforetak Spesialisthelsetjenesten Organisering og forvaltning Statens Helsetilsyn Statens autorisasjonskontor Statens Helsepersonellnemnd Medisinsk- og teknologiskutvikling Kommuner Demografi VOX Forskningsrådet NOKUT Utdanningsdirektoratet Koordinering og gjennomføring av Helsedirektoratet prosesser der involverte aktører er gjensidig avhengige av forhandling og felles forståelse. Kunnskaps departementet Utdanningssektoren Prioriteringsangst Samhandling Helsesektoren HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET Fylkesmannen Primærhelsetjenesten Profesjonskamp Pasienten Pårørende Makt- og styringsasymmetri Primær- og spesialisttjenester Hvilken jobb får jeg etter utdannelsen min? Hvordan kan jeg holde meg oppdatert? Hvilken lønn får jeg? Silotenkning Kulturforskjeller Kan jeg studere i utlandet? Hvilken status har yrket mitt? Hva skal jeg bli? Hvor lenge kan jeg være i arbeid? Innhold, kvalitet og kapasitet i utdanningene Mål: Godt samsvar mellom utdanning av helsepersonell og helse- og omsorgstjenestens kompetansebehov Samarbeid mellom tjenestene og utdanningsinstitusjonene om praksisstudier: Kvaliteten på praksisstudier bør rustes for å møte fremtidens helse- og omsorgstjenester Forskjellig utviklingstakt i helseog utdanningssektorene Utviklingen innen teknologi, innovasjon, utstyr og behandlingsmetoder skjer raskt. Dette er utfordrende for endringstakten i grunnutdanningene Tverrsektorielt samarbeid Helse- og omsorgstjenestene har behov for å kunne påvirke innhold og kapasitet i helse- og omsorgsfaglige utdanninger Helse og omsorgstjenestenes bidrag inn i og bruk av utdanning og forskning Helse- og omsorgstjenestene og utdanningene kan forbedre bruk av ny kunnskap fra hverandres virksomhet Økt bruk av kombinerte stillinger i helse- og utdanningssektoren Bidra til utvikling av kurs, etter- og videreutdanningstilbud og læremateriell for arbeidsplassbasert opplæring Understøtte Helse- og omsorgsdepartementets kunnskapsgrunnlag om utdannings- og kompetansebehov bedre Nasjonal kompetansestyring og personellplanlegging Mål: Optimal utnyttelse av personellressurser Etablere kliniske samarbeidsarenaer hvor ny kunnskap kan legges frem Manglende nasjonal oversikt over tjenestenes arbeid med kompetansestyring Bruke etablerte samarbeidsarenaer og møteplasser aktivt til å understøtte beslutninger Utvikle Helsedirektoratets rolle som strategisk og understøttende enhet med nasjonale funksjoner Utrede forslag om like krav til forskning av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten Skaffe oversikt over eksisterende videreutdanningstilbud Manglende nasjonal oversikt over tjenestenes systematiske arbeid med rekruttering og effektiv utnyttelse av personellressurser Etablere system for innmelding av behov Utvikling og implementering av metodikk for kompetanseplanlegging i Helsedirektoratet etter modell fra kompetanseløftet Tilskudd til forsøk med annen arbeidstidsorganisering, forsøk med tjenestedesign, LEAN, oppgavedeling, team m.m. Retningslinjer/veiledere Utvikle felles samarbeidsavtaler om praksisstudier mellom utdanningsinstitusjoner, helseforetak og kommuner Utvikle indikatorer for kvalitet i praksisstudier Iverksette forskningsbaserte evalueringer av effekten til kompetansehevende tiltak LØSNINGER Godkjennings- og sertifiseringsordninger Mål: Godkjenningsordningen for helsepersonell ivaretar pasientsikkerheten. Befolkningens tillit til tjenestene ivaretas Manglende nasjonal oversikt over tjenestenes systematiske arbeid med ledelse på alle nivåer Utrede forslaget om like krav til utdanning av helsepersonell og forskning i primær- og spesialisthelsetjenesten Kvalitetssikring Manglende system for å sikre at den enkelte helsearbeider opprettholder sin kompetanse. Utvikle verktøy for god ledelse Etablere kompletterende utdanningstilbud Konsekvensutrede ordninger med resertifisering og obligatorisk etterutdanning Integrerte datasystemer for fersk statistikk Etablere datavarehus og publiseringsverktøy Ivareta god kontakt med Kunnskapsdepartementet om utviklingen av et nasjonalt system for analyse og formidling av fremtidige kompetansebehov Autorisasjon = grense? Autorisasjonsordningen kan bidra til å skape uheldige profesjonsmotsetninger som kan vanskeliggjøre fleksibel oppgavedeling Etablere statistikk- og analysemiljø på personellfeltet i Helsedirektoratet Personellstatistikk og framskrivning Kandidater med utenlandsk utdanning Manglende supplerende utdanningstilbud for personer utdannet utenfor EØS Identifisere og utrede konsekvenser knyttet ordningens formål og funksjon Mål: Optimalt datagrunnlag og helhetlig oversikt for god planlegging og analyse. Utrede og evaluere HELSEMOD med hensyn til treffsikkerhet, fremstilling, nedslagsfelt, bruksverdi og alternative modeller Helsepersonell Datakvalitet, oversikt og tilgjengelighet Upresise data, fragmentert og dels utilgjengelig datamateriale og manglende elektroniske løsninger Framskrivningsmodell HELSEMOD HELSEMOD baseres på forutsetninger som begrenser bruksverdien som planleggingsverktøy Spredt analytisk kompetanse Manglende helhetlig analysemiljø på personellfeltet i Helsedirektoratet til å gjøre gode vurderinger og analyser om fremtidige kompetansebehov i samarbeid med SSB 26

27 Bemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten mot 2030 Vi ser at beholdningen går ned for leger, sykepleiere og spesialsykepleiere på grunn av særaldersgrense og ekstern turnover. En er derfor avhengig av konbnuerlig rekruuering og opplæring av nye medarbeidere for å oppreuholde dagens kompetanse og kapasitet. - Dokumentasjon nasjonal bemanningsmodell 27

28 Nasjonal bemanningsmodell Basisbeholdningen i 2013 er over spesialsykepleiere og av disse kommer nesten Bl a avga frem Bl

29 Hvem har ansvaret? Oppdragsdokumentet for Helse Sør- Øst RHF viser en samlet Blgang på 335 studieplasser for ABIOK. En intern kartlegging ved OUS viser imidlerbd et behov for 271 ABIOK- spl, ved sykehuset alene. Inkluderes spesialsykepliere over 60 år er det reelle behovet ved OUS 420 nye ABIOK- sykepleiere. Høsten

30 30