Kompetanse for mangfold-

Transkript

1 Kompetanse for mangfold- Hva kan dramafaglig arbeid bidra med? Førstelektor i drama Jorunn Melberg

2 Stavanger Aftenblad, Margunn Ueland 2

3 Stavanger Aftenblad, Margunn Ueland "Vi er ikke så opptatt av hvor barnet kommer fra, men av hvem barnet er" Å ikke legge vekt på kulturforskjeller er noe av det viktigste de barnehageansatte i Stavanger lærer når de nå kurses i interkulturell kompetanse. Å legge vekt på likheter, ikke på ulikheter, er også anbefalingen fra Loveleen Rihel Brenna og Sigurd Haus som kurser de barnehageansatte. - Hvis vi fokuserer på forskjeller, forsvinner likhetene og vi glemmer barnets behov, advarer Brenna. 3

4 Å være del av lekefellesskapet Tospråklige barn avvises lett av andre barn i lek ( Bundgaard og Gulløv, 2008) Lek med stor vekt på improvisasjon og imaginasjon en åpen form mer krevende (Zachrisen 2015,s.23) Mediekultur påvirker barnekultur og skaper et felleseie på tvers av hjemmekultur og språk ( Kibsgaard 2015, s. 86) Dramalek Bruk av tekst-felles leketema Voksenrollen/lærerrollen 4

5 Om drama Fiksjonen Fiksjonskontrakten Dramafaglige arbeidsmåter 5

6 Improvisasjon - Å improvisere vil si at du som respons på en impuls, innenfor gitte rammer gir et uttrykk gjennom kropp og stemme. Improvisasjon er den uttrykksformen som ligger nærmest barns egen dramatiske lek Alt dramafaglig arbeid har improvisasjon Improvisasjon brukt med elev-/barnegrupper kan ofte starte et dramaforløp ved at alle samtidig improviserer at de er samme figur/rolle. Progresjon: bevegelsesmønster- bevegelser og stemmetilfeldige møter- osv. Et godt utgangspunkt hvor alle er i spill samtidig og som betyr at alle samtidig kan få impulser av hverandre, som skaper trygghet. Ingen fokus på rett eller galt, kun på muligheter Voksenstyrt med avtalt signal for start og stopp(«frys») er viktig 6

7 Dramaforløp- en samlebetegnelse. for en strukturering av dramaarbeid som innebærer flere dramametoder og arbeidsmåter. Deltakerne arbeider rundt et gitt materiale som innebærer forhandlinger og refleksjon både i spill/ fiksjon og utenfor spill/ fiksjon muliggjør fordypning arbeid innenfor gitt ramme Forholdet mellom dramalek, å skape lekeverdener(gunilla Linquist) og dramaforløp 7

8 «Min historie» det tospråklige barnets tekst som impuls i en estetisk praksis 1: Kan du gi meg en fortelling (en sang, et dikt) ditt barn er glad i? - Forelder forteller muntlig, du noterer - Forelder skriver og leverer - Morsmålsassistenten er tolk - Eksempel 8

9 Kulturmøte forts. Forbered en fellesopplevelse for hele barnegruppa med teksten: - lær deg fortellingen - Fortelleteater med figurer. - Konkretisering, visualisering. - Duplo, pinnefigurer, playdo, kosedyr etc alt kan brukes. - Figurene bør være i familie - Estetikken i den estetiske impulsen du gir. - Gjerne noen ord på barnets språk. 9

10 Kulturmøte forts Estetisk virksomhet Fra inntrykk uttrykk: - Kollektiv tegning - Kino - Skyggeteater - Improvisasjon i hel gruppe - Spontandramatisering - Dramalek i hel gruppe og smågrupper - Fortelle for hverandre Digital fortelling.. 10

11 Fortellingens liv på avdelingen Underveis i en prosess. - Laminert med barnets bilde - Bilder med tekst begge språk - Henges opp, synlig for alle - Dagens fortelling. -? Hvorfor skal vi jobbe slik? 11

12 Problemstilling Hvilken betydning kan det ha for det tospråklige barnet og barnets familie at barnehagen bruker tekst fra barnets nære kultur i dramapedagogisk arbeid?(melberg,2012). 12

13 Resultater: erfarte muligheter for dialog (Melberg,2012). Ja, hun var veldig glad. Hun var veldig glad den dagen som dere skulle fortelle. Hun var veldig, veldig glad og likte det veldig godt dialog barnet -Skal du fortelle begge historiene? -Den andre e løyen dialog For meg var det en selvfølge at jeg skulle skrive. Og jeg ble veldig glad, at dere tenkte på sånt. Og ja, jeg så det som veldig positivt. Når jeg hørte at de bryr seg i barnehagen om mitt eget land, så synes jeg det er veldig bra forelder Min histori e dialog perso nale Her og nå øyeblikk Barnet iscenesetter en ny produksjon

14 «Hvem er Sevgi»(Stavanger Aftenblad, Margunn Ueland ) Hvordan presentere en som er ny i barnegruppa? "Dette er Sevgi. Hun er glad i å høre på musikk og danse. Yndlingsfargen hennes er gul. Hun har en lillebror. Moren er lærer. Besteforeldrene bor på gård. Hun kommer fra en stor by som heter Istanbul." Eller slik? "Dette er Sevgi. Hun er tyrkisk, hun er muslim, hun snakker tyrkisk og kan ikke mye norsk." Det er ikke vanskelig å forstå at den første er den beste. 14

15 Melberg,J.(2012). «Min historie»- det tospråklige barnets tekst som impuls til en estetisk praksis i barnehagen. I T.Vist og M.Alvestad(red.),Læringskulturer i barnehagen. Cappelen Damm Akademiske Jæger, H. og Torgersen,J.K.(red.)(2016). Barnekultur. Cappelen Damm Akademiske 15

16 Improvisasjon: Hvem er du? Jeg er og jeg kan/liker osv Gå i rommet, hver ny person du møter spør og svarer dere 16