Innkalling til fjellstyremøte 2. oktober kl 10 på Skrivargarden på Drevsjø

Transkript

1 Innkalling til fjellstyremøte 2. oktober kl 10 på Skrivargarden på Drevsjø Sakliste Sak Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Ark Sak Bygselbruket Vesterheim (gnr 162/bnr 1) ny vurdering av sak Ark Sak Ark 331 Søknad om flytting av fløterkoie fra Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum Sak Status for, og restaurering av, Jyltingsmarksetra - tilhørende Ark Drevsjømoen mellom (gnr 165/bnr 158) Sak Avklaringer vedrørende Risbekksetra tilhørende Kroken (gnr 162/bnr 8) Ark Sak Avklaringer vedrørende Bergevollen tilhørende Drevsjømoen østre (gnr Ark bnr 157) Sak Ark Sak Ark Ansettelsesforhold for daglig leder Morten Aas Forberedelse vedrørende ansettelse av ny kontormedarbeider Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Morten Aas e.f. Daglig leder Engerdal fjellstyre

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Godkjenning av møteprotokoll: - Reidar Åsgård har i epost datert minnet om at det bør fremgå at daglig leder fratrådte som inhabil i sak og at møtet ble lukket under behandlingen av denne saken. Det foreslås at følgende protokolltilførsel legges til i innledningen av sak i møteprotokollen fra fjellstyremøte : Fjellstyret sluttet seg til at DL skal ansees som inhabil i saken, jmf. forvaltningslovens 6, 2. ledd. Møtet ble lukket ihht. forvaltninglovens 13, 1. ledd. Referatsaker - Ingen referatsaker Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Bygselbruket Vesterheim (gnr 162/bnr 1) ny vurdering av sak Saksdokumenter vedlagt: 1 Møteutskrift sak Brev fra Odd Sømåen, datert Brev fra Thore Joten, datert Epost fra nestleder i fjellstyret Reidar Åsgård, datert 5 Brev fra Statskog, datert Bakgrunn: Engerdal fjellstyre kom med en uttalelse til Statskog i sak (vedlegg 1), gjeldende en søknad om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1). I etterkant av fjellstyrets behandling har fjellstyret mottatt brev fra både Odd Sømåen (2) og Thore Joten (3). Brevene, som i sin helhet er vedlagt saksutredningen, knytter seg til punkt 5 i fjellstyrets uttalelse, et punkt som tydeligvis har ført til mye oppmerksomhet og stor forundring hos fiskerettseierne i Isteren. Sømåen er tydelig på dette i sitt skrev hvor han avslutningsvis skriver ( ) Vedtaket har skapt uro blant fiskerettshaverne i Isteren, både lotteiere og blant de som har fått sin fiskerett ved ulike rettavgjørelser, for hva eventuelle fremtidige oppdelinger og salg som vi vet vil komme skal føre med seg. Undertegnede vil ikke være den som skal være indirekte opphav til at nye rettvister og stridigheter igjen skal starte opp rundt våre fiskeretter i Isteren på grunn av at fjellstyret forsøker å innføre en praksis som er rettstridig. Engerdal fjellstyre bes derfor om å endre sitt vedtak i sak punkt 5, til slik saken ble lagt frem av saksbehandler.

3 Thore Joten er styreleder i Isteren fiskelag, som består av samtlige fiskerettseiere i sjøen, både hevdere, aksepterte og lotteiere. Han skriver innledningsvis at skrivet er å oppfatte som en privat ytring, men at medlemmer har ønsket at han skal foreta seg noe og at han har styrets støtte i uttalelsene. Når det gjelder konkrete betraktninger rundt fjellstyrets uttalelse skriver Joten følgende: ( ) Vedtaket i sak kan nå føre til usikkerhet rundt forståelsen av hvem som har retten til fisket hva hevdsrettene angår når eiendommene kommer på salg / evt. bruksendringer skjer. I kjølvannet av Høyesterettsdommen av , oppstod det tvist om hvem som var berettiget til fiske i Isteren. En rekke oppsittere krevde fiskerett grunnet hevd. Dom i Eidsivating Lagmannsrett av , ga en rekke oppsittere rett til fiske i Isteren på grunn av bevist hevd. I domspapirene er begrunnelsene beskrevet for hvorfor noen fikk fiskerett på hevd og andre ikke. Det var åstedsbefaringen som skulle bevise at det var drevet fiske. Sitat fra domspapirene: Under åstedsbefaringen ble det påvist de aktuelle brakker, buer, båthus, naust, båtstøer, molo, røkeri, rester av ljorbuer og gapahuker, rester av sag med bu, en rekke garnheng og også notheng. Langmannsretten sier videre: Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er noen forskjell mellom hevdere som har bruk i almenningen og hevdere som har bolig der ( ). Både Joten og Sømåen er tydelige på å presisere at det er to tidligere bruk i Sømådalen, henholdsvis Moen og Rye, hvor jordveien er fradelt og hvor det er opprettet fritidsfester. I begge disse tilfellene har fiskeretten fulgt bygningene. Joten nevner også at hans fiskerett i Isteren, som for andre, er knyttet til hans privatbolig selv om denne eiendommen aldri har hatt dyrket jord. Ingen fiskerett i Isteren er hevdet grunnet bruk av jord/gårdsdrift, men på grunn av påvist fiske gjennom minst 20 år. Joten mener den innstillingen fjellstyrets administrasjon opprinnelig hadde i sak pkt 5 er mer ( ) riktig rettspraksis og som er det korrekte i saken. Også grunneier Statskog (5) har kommet med noen skriftlige presiseringer i brev datert 23. september. De viser til, i likhet med Joten, til at Vesterheim er en av 11 eiendommer som i lagmannsrettsdom ble tilkjent hevdsrett for fiske i Isteren. Statskog presiserer gjeldende praksis ved at fiskerett med tilhørende rett til tomt for bu, naust etc, følger bebyggelsen, og at det ikke skilles på om rettighetshaver er innehaver av jordbrukseiendom, boligeiendom eller fritidseiendom. Etter hvert som rettighetshaverne bygger sine fiskebuer bygges utstedes det avgiftsfrie erklæringer. Statskog ønsker at fjellstyret tar saken opp til ny behandling og at det gis en grundig begrunnelse hvis en holder fast på uttalelsen. Avslutningsvis, vedrørende fjellstyreleders inhabilitet i saken, nevner Statskog at det ( ) kunne vært interessant å høre begrunnelsen for dette. Kommentar: Fjellstyrets uttalelse til grunneier Statskog i sak kan ikke oppfattes som et endelig vedtak. Det er altså ikke et enkelt vedtak i forvaltningslovens forstand. Formelt er det derfor heller ikke klageadgang på fjellstyrets uttalelse i saken. Når det er sagt, så kan det absolutt være ryddig av fjellstyret å foreta en ny vurdering av saken og eventuelt komme med en ny uttalelse. I dette tilfellet har det kommet inn klare og velbegrunnede synspunkter fra to privatpersoner tilknyttet pkt 5 i fjellstyrets uttalelse. I tillegg har Statskog ytret ønske om at fjellstyret foretar en ny behandling. Da problemstillingen om hvorvidt saken burde tas opp på ny ble meddelt Reidar Åsgård, som fungerer som leder i saken siden fjellstyreleder Halvor Hansson ble kjent inhabil, uttrykte han at han ikke hadde motforestillinger mot at saken ble tatt opp på ny. Åsgård skrev følgende i

4 epost datert 19.09: Jeg har lest begge e-postene med vedlagte brev. Det er en riktig observasjon at det ikke er klageadgang på en uttalelse, bare på endelige vedtak, og det har vi ikke fattet. På den annen side har jeg ikke motforestillinger til at vi tar saken opp igjen. I så fall ville det ha vært fint om daglig leder kunne utrede, med henvisning til dokumentasjon, de faktiske forhold som brevene tar opp. Har problemstillingen som vi drøftet, fått en tydelig rettslig avklaring i en av Isterens mange rettsprosesser, er det ingen grunn til å skape tvil omkring det ( ). Bygselbruket Vesterheim var en av 11 eiendommer som ble tilkjent hevdsrett til fiske i Isteren gjennom dom i Eidsivating Lagmannsrett av I denne dommen, grundig beskrevet i Thore Jotens brev, er det flere eksempler på eiendommer tilkjent slik hevdsrett til fiske, uten at de på noen måte kan knyttes til landbruksvirksomhet. Jotens egen eiendom er et godt eksempel i så måte. Det er derfor forståelig at fjellstyrets uttalelse i pkt 5 har skapt uro blant fiskerettighetshaverne i Isteren. Administrasjonen anbefaler, på bakgrunn av den informasjon som har fremkommet om tidligere rettsavgjørelser, og gjennom den praksis som er fulgt for tilsvarende bygselbruk i Sømådal, at fjellstyret endrer sin uttalelse til pkt 5 i sak Administrasjonens forslag til uttalelse: Fjellstyret har foretatt en ny vurdering av sak 53.13, gjeldende søknad om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1). Punkt 1-4 i uttalelsen i sak holdes uendret. Basert på de opplysninger som er fremkommet endrer fjellstyret uttalelsen i pkt 5 til følgende: 5. Med bakgrunn i dom i Eidsivating Lagmannsrett , og den praksis som følger fra deling av tilsvarende bygselbruk i Sømådal, herunder Moen og Rya, ser fjellstyret det mest riktig at rettighetene til fiske, naust og fiskebutomt knyttes opp mot fritidsfeste med bygninger på Vesterheim, slik at disse ikke kan skilles og selges fra eiendommen. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 331 Søknad om flytting av fløterkoie fra Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog, inkludert søknad fra Trysil/Engerdal museum, datert Bakgrunn: Statskog SF ber i brev datert om fjellstyrets uttalelse tilknyttet en søknad fra Trysil/Engerdal museum om å få flytte fløterkoia på Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum. Fløtingen i Femund-/Trysilvassdraget ble nedlagt i 1991, og Museumssenteret i Trysil/Engerdal overtok i 1992 fløterkoiene ved Røskjota og Stenbekken fra Klarälvens

5 Flottningsförening. En av betingelsene som Flottningsföreningen den gang stilte for overtagelse av koiene var at de skulle bli bevart der de stod ved overtagelsesdatoen. Det ble opprettet festekontrakt for koia på Røskjota i I festeavtalen er det lagt inn noen forutsetninger som sikrer Statskog bruk i egen næringsvirksomhet, eksempelvis skogdager, samlinger, informasjonsdager, bruk til overnatting etc. Bakgrunnen for Trysil/Engerdal museums søknad om flytting av koia ved Røskjota til Blokkodden, er at de ikke klarer å finne noen reelle bruks- og formidlingsmuligheter for koia der den nå står. De er klar over at de forutsetninger som den nå oppløste Flottningsföreningen stilte ved overtagelse. Museet skriver i sin søknad at ( ) Vi håper likevel at de omtalte erfaringene fra perioden etter overtakelse, sammen med Hedmark fylkesmuseums faglige vurdering i forhold til å same objekter og videreutvikle det eksisterende museumsanlegget på Blokkodden, gjør det mulig å få tillatelse til å flytte denne bygningen. Kommentar: Mens koiene og anlegget på Stenbekken representerer et godt bilde på fløtingshistorien i vassdraget, og i dag har en museums- og opplevelsesverdi, er det ikke vanskelig å se utfordringene ved å utnytte Røskjota i en slik sammenheng. Fjellstyret har således forståelse for ønsket om å flytte koia til Blokkodden villmarksmuseum. Det er vanskelig å se, ut fra de interesser fjellstyret i henhold til fjelloven skal i vareta, at det er grunnlag for å ha særlig innvendinger mot tiltaket, siden det er snakk om flytting inn på et regulert museumsområde. Administrasjonen foreslår at det får være opp til Statskog å vurdere søknaden opp mot de forutsetninger som lå til grunn ved overtagelse, og de eventuelle føringer som ligger til grunn i festekontrakten. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre har innvendinger mot at Statskog SF godkjenner søknaden til Trysil/Engerdal museum om flytting av fløterkoia ved Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum. Det får være opp til Statskog å vurdere søknaden opp mot de forutsetninger som lå til grunn ved overtagelse, og eventuelt opp mot de føringer som ligger i gjeldende festekontrakt.

6 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Status for, og restaurering av, Jyltingsmarksetra - tilhørende Drevsjømoen mellom (gnr 165/bnr 158) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Turid og Ola Drevsjømoen til Statskog og fjellstyret, datert , 2 Kopi av brev fra Statskog til Turid og Ola Drevsjømoen, datert Kopi av opplysningene om Jyltingsetra i seterregistreringen 2001 Bakgrunn: Jyltingsetra tilhører gården Drevsjømoen mellom, gnr 165 bnr 158, eiere er Turid og Ola Drevsjømoen. Turid og Ola Drevsjømoen søkte Statskog og fjellstyret i brev datert om tillatelse til restaurering og påbygging på Jyltingsetra. Seterstua, som er bygd rundt 1910, trenger sårt omtanke og omsorg framover, men Drevsjømoen opplyser om at prosjektet ligger et par år fram i tid. På grunn av søknad om bruksrettsvirke, tørketid for laftetømmer m m søker de i god tid for å få alle formaliteter på plass. I søknaden redegjøres det i detalj for hvordan restaureringen og påbyggingen er tenkt: ( ) Som det fremgår av seter-registreringen som gjort for noen år siden, har det vært ei bu og et skul som har stått inntil seterstua på nordenden. Vi søker nå om å få rive nåværende bordskjul, og sette opp et lafta tilbygg av samme størrelse som bua og skjulet, på samme tomt. Tilbygget blir ca 6*5 meter, lafta i 7 tommers tømmer. Tilbygget skal romme stue med ildsted og kjøkkenkrok, og et soverom. I tillegg mener vi å legge under et kvarv til på eksisterende stue, da vegghøyden inne bare er 1,40 m. Ellers ingen forandringer på den gamle stua, den skal få beholde sjarmen og atmosfæren fra setertida.( ) I brev datert , sender Statskog brev til Turid og Ola Drevsjømoen vedrørende utvisning av tømmer i forbindelse med søknaden om restaurering og påbygging. Statskog opplyser at reglene for slik utvisning er ulike i forhold til om setra er falt i det fri eller ikke, både når det gjelder fjellov og seterforskrift, og etter statsallmenningsloven og bruksreglene. Det er derfor viktig å først få avklart statusen for setra. Ola Drevsjømoen bekreftet muntlig ved besøk på fjellstyrekontoret i august at setra har falt i det fri, og ba fjellstyret om at det blir fattet et formelt vedtak på dette. Kommentar: Gården Drevsjømoen mellom er å regne som en jordbrukseiendom, og i hht fjellov og seterforskrift er setra fortsatt en bruksrett tilhørende gården. Fjellovens 22 (2) er tydelig på at retten til seter med setervoll og kulturbeite faller bort Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter. Selv om det formelt ikke er fattet vedtak om at setra er falt i det fri, jfr fjellovens 22 og seterforskriftens 12, er det ingen tvil om at så er tilfelle. Både seterregistreringen som gjennomført i 2001, og det Drevsjømoen selv bekrefter, er at setra ikke har vært i bruk på over 20 år, og at den nå kun brukes i fritidsøyemed.

7 Gjennom seterforskriftas fremkommer det at fjellstyret skal fatte vedtak om hva som skal skje med bygningene på setra. I to lignende saker som nylig var oppe til behandling, og 29.13, fattet fjellstyret vedtak om å gi tillatelse til å ha bebyggelsen stående på vederlagsfri erklæring, og at Statskog SF oppretter erklæring om slik rett. Det anbefales at fjellstyret gjør dette også i dette tilfellet. I tillegg til å fatte vedtak om at Jyltingsmarksetra har falt i det fri, så synes det hensiktsmessig at fjellstyret med det samme tar en vurdering av Drevsjømoens planlagte restaureringsarbeid på setra, og på dette kommer med en uttalelse til Statskog. Når det gjelder nybygging og ombygging av hus på seter som er falt i det fri, fremkommer det i seterforskriftas 15 at Statskog SF tek etter samråd med fjellstyret avgjerd med omsyn til løyve til nybygging/ombygging o.l. Før Statskog SF tek avgjerd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyremakt til fråsegn. Gjennom søknaden fremgår det at Drevsjømoen ønsker å erstatte eksisterende bu og skjul inntil nordenden på seterstua med et laftet tilbygg i samme størrelse, stående på nøyaktig samme sted. Det er vanskelig å at fjellstyret skal ha innvendinger mot dette, så får det være opp til Statskog å komme med formell godkjenning. Administrasjonens forslag til vedtak: Med bakgrunn i fjellovens 22 (2) og seterforskriftens 12 fatter Engerdal fjellstyre vedtak om at Jyltingsetra tilhørende gården Drevsjømoen mellom, gnr 165 bnr 158, er falt i det fri. I henhold til seterforskriftens fatter Engerdal fjellstyre vedtak om at nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog SF oppretter erklæring om slik rett. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre har ingen innvendinger mot planlagt restaurering av Jyltingsmarksetra. Det får være opp til grunneier Statskog å godkjenne disse planene. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Avklaringer vedrørende Risbekksetra tilhørende Kroken (gnr 162/bnr 8) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog SF til fjellstyret, datert Bakgrunn: I fjellstyresak fattet Engerdal fjellstyre vedtak om at Risbekksetra tilhørende gården Kroken, gnr 162 bnr 8, er falt i det fri. I henhold til seterforskriften fattet også fjellstyret vedtak ( ) om nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog oppretter erklæring om slik rett. I brev datert ønsker Statskog noen avklaringer som er nødvendig for at de skal kunne opprette punktfeste og utstede erklæring. De skriver følgende: I Håndbok for fjellstyrer , pkt , side 59 om frifall, står det bl.a: Fjellstyret bør gjøre vedtak om at setereier fjerner eventuelle gjerder rundt setervollen slik at

8 beiteressursen kan utnyttes. Av rundskriv M-4/ 2009 framgår det at dette alternativet bør velges dersom det i statsallmenningen ikke er mangel på seter- og beiteområde, og tillatelsen ikke er til ulempe for bruksutøvingen. Med bakgrunn i ovennevnte ber vi fjellstyret vurdere og fatte vedtak i f.t. hva som skal skje med vollen på Risbekksetra, inkludert eventuelle gjerder. Vi ber også fjellstyret vurdere om det er mulig å få med alle seterhusene innenfor et punktfeste, og i tilfelle hva som skal skje med bygninger som eventuelt blir liggende utenfor punktfestet. Når vi får tilbakemelding på ovennevnte, vil vi følge opp saken i f.t. opprettelse av punktfeste og utstedelse og tinglysing av dokument som gir gnr 162 bnr 8 tillatelse til å ha seterhusene stående i 10 år. Kommentar: I seterregistreringen som ble gjennomført i 2001 står det at vollen ikke er inngjerdet. Sjur Åsgård skriver her følgende: ( ) Man kan så vidt se tegn etter gammel opparbeida setervoll. Den er nå alldeles nedgrodd av løvvegetasjon. Vollen er ikke inngjerda. Vi fant rester etter skigard på en plass. Det området som ser ut som om det en gang har vært opparbeida som voll er ca 1,5 daa stort. I tillegg er området rundt og mellom husene på ca 1,5 daa. Vedtaket i sak om at setra er falt i det fri innebærer at setervollen formelt blir en del statsallmenningen på linje med annen utmark. I følge seterregistreringen er det ikke noe gjerde på Risbekksetra. Administrasjonen ser derfor ikke noe grunnlag for å fatte vedtak som pålegger setereier å rydde opp. Det anbefales at dette meddeles Statskog gjennom en uttalelse. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Risbekksetra, så ser ikke administrasjonen noen grunn for fjellstyret til å komme med noen betraktninger rundt dette. Det får være opp til grunneier Statskog og kommunen å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk. Administrasjonens forslag til uttalelse: 1. Vedtaket i sak om at Risbekksetra er falt i det fri innebærer at setervollen blir en del statsallmenningen på linje med annen utmark. I følge seterregistreringen gjennomført i 2001 er det ikke noe gjerde på Risbekksetra. Fjellstyret ser derfor ikke noe grunnlag for å fatte vedtak som pålegger setereier å rydde opp. 2. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Risbekksetra, så får det være opp til grunneier Statskog og Engerdal kommune å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk.

9 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Avklaringer vedrørende Bergevollen tilhørende Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog SF til fjellstyret, datert Bakgrunn: I fjellstyresak fattet Engerdal fjellstyre vedtak om at setra på Bergevollen tilhørende gården Drevsjømoen østre, gnr 162 bnr 8, er falt i det fri. I henhold til seterforskriften fattet også fjellstyret vedtak ( ) om nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog oppretter erklæring om slik rett. Som for Risbekksetra ønsker Statskog SF også i dette tilfellet noen avklaringer som de anser nødvenidg for å opprette punktfeste og erklæring. I brev datert ønsker Statskog at fjellstyret ( ) vurderer og fatter vedtak i forhold til: - Hva som skal skje med vollen på Kragebøls seter, inkludert gjerdet. - Om det er mulig å få med alle seterhusene innenfor et punktfeste, og i tilfelle hva som skal skje med bygninger som eventuelt blir liggende utenfor et punktfeste Situasjonen på Bergevollen i dag er at Turid og Ola Drevsjømoen har gjerdet inn egen setervoll, samt deler av setervollen som hørte til Drevsjømoen østre, hvor Kragebøl er setereier, til beiteområde for storfe. Når det gjelder vollen på Kragebøls seter fremkommer følgende i seterregistreringen gjennomført i 2001: Vollen er delvis inngjerdet med strømgjerde og brukes av Ola Drevsjømoen (bruker av nabosetra) som beite for ungdyr. Den er i god hevd. Gjerdet rundt vollen er delvis og helt forfalt. Noen rester etter skigard og noen rester etter trådgjerde. Trådgjerde mot vest/sørvest står oppe, men i noe dårlig forfatning. I tilsvarende registrering av Turid og Ola Drevsjømoens seter står det blant annet: Vollen og noe av nabosetrenes voller er gjerdet inn med strømgjerde i meget god forfatning. Statskog viser i sitt brev til Håndbok for fjellstyrer der det fremkommer følgende om frifall: I Håndbok for fjellstyrer , pkt , side 59 om frifall, står det bl.a: Fjellstyret bør gjøre vedtak om at setereier fjerner eventuelle gjerder rundt setervollen slik at beiteressursen kan utnyttes. Av rundskriv M-4/ 2009 framgår det at dette alternativet bør velges dersom det i statsallmenningen ikke er mangel på seter- og beiteområde, og tillatelsen ikke er til ulempe for bruksutøvingen. Det kan også nevnes at Statskog i brevet gjør oppmerksom på at eier av 165/157, Odd Arne Kragebøl, har vært i kontakt angående arealet rundt seterhusene. Ola Drevsjømoen har i dag gjerde inntil husene på Kragebøls seter for storfe, sinkyr og ungdyr. Kragebøl ønsker imidlertid mer plass, og har opplyst Statskog om at han ( ) skal restaurere og eventuelt starte med gårdsturisme, men at dette ikke går an dersom naboen har rett på å bruke arealet rundt husene hans ( ). Statskog har lovet Kragebøl å undersøke dette nærmere.

10 Kommentar: Vedtaket i sak om at setra er falt i det fri innebærer at Kragebøls setervoll blir en del av statsallmenningen på linje med annen utmark. I motsetning til på Risbekksetra, var det her i 2001 gjerderester. Gjerdet rundt vollen var da delvis og helt forfalt, og det var rester etter både skigard og trådgjerde. Om det er foretatt noen opprydding i etterkant av denne registreringen vites ikke, men i alle tilfeller ser administrasjonen nødvendigheten av at det fattes et vedtak som pålegger setereier Kragebøl å rydde opp. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Kragebøls seter, så ser ikke administrasjonen noen grunn for fjellstyret til å komme med noen betraktninger rundt dette. Det får være opp til grunneier Statskog og kommunen å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk. Kragebøl har muntlig til Statskog ytret ønske om at Turid og Ola Drevsjømoens gjerde flyttes noe lengre unna hans seterbygning, slik at han får mer plass. Formelt har Kragebøl kun rett til å ha seterhusene stående, og for fjellstyret er det liten tvil om annet enn at de interesser som skal ivaretas etter fjelloven ligger sterkest på Drevsjømoens side. Uansett ser ikke administrasjonen nødvendigheten av å komme med noen formell uttalelse i forhold til dette. Drevsjømoen har da også muntlig signalisert at dette finner de en praktisk løsning på. Administrasjonens forslag til vedtak: Med bakgrunn i Håndbok for fjellstyrer, kapittel Fjellstyrets saksbehandling av setre som er falt i det fri, pålegger Engerdal fjellstyre eier av setra på Bergevollen, tilhørende gården Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157), å rydde opp de eventuelle rester etter gjerde, både trådgjerde og skigard, som er rundt setervollen. Administrasjonens forslag til uttalelse: Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Odd Arne Kragebøls seter, tilhørende gården Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157), så får det være opp til grunneier Statskog og Engerdal kommune å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk.

11 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak HH ark Ansettelsesforhold for daglig leder Morten Aas Saken ettersendes Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Forberedelse vedrørende ansettelse av ny kontormedarbeider Saken ettersendes

12 Innkalling til fjellstyremøte 2. oktober kl 10 på Skrivargarden på Drevsjø Sakliste Sak Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Ark Sak Bygselbruket Vesterheim (gnr 162/bnr 1) ny vurdering av sak Ark Sak Ark 331 Søknad om flytting av fløterkoie fra Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum Sak Status for, og restaurering av, Jyltingsmarksetra - tilhørende Ark Drevsjømoen mellom (gnr 165/bnr 158) Sak Avklaringer vedrørende Risbekksetra tilhørende Kroken (gnr 162/bnr 8) Ark Sak Avklaringer vedrørende Bergevollen tilhørende Drevsjømoen østre (gnr Ark bnr 157) Sak Ark Sak Ark Ansettelsesforhold for daglig leder Morten Aas Forberedelse vedrørende ansettelse av ny kontormedarbeider Melding om forfall/inhabilitet gis til fjellstyrekontoret så snart som mulig på telefon eller Drevsjø Morten Aas e.f. Daglig leder Engerdal fjellstyre

13 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Referatsaker og godkjenning av møteprotokoll Godkjenning av møteprotokoll: - Reidar Åsgård har i epost datert minnet om at det bør fremgå at daglig leder fratrådte som inhabil i sak og at møtet ble lukket under behandlingen av denne saken. Det foreslås at følgende protokolltilførsel legges til i innledningen av sak i møteprotokollen fra fjellstyremøte : Fjellstyret sluttet seg til at DL skal ansees som inhabil i saken, jmf. forvaltningslovens 6, 2. ledd. Møtet ble lukket ihht. forvaltninglovens 13, 1. ledd. Referatsaker - Ingen referatsaker Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark Bygselbruket Vesterheim (gnr 162/bnr 1) ny vurdering av sak Saksdokumenter vedlagt: 1 Møteutskrift sak Brev fra Odd Sømåen, datert Brev fra Thore Joten, datert Epost fra nestleder i fjellstyret Reidar Åsgård, datert 5 Brev fra Statskog, datert Bakgrunn: Engerdal fjellstyre kom med en uttalelse til Statskog i sak (vedlegg 1), gjeldende en søknad om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1). I etterkant av fjellstyrets behandling har fjellstyret mottatt brev fra både Odd Sømåen (2) og Thore Joten (3). Brevene, som i sin helhet er vedlagt saksutredningen, knytter seg til punkt 5 i fjellstyrets uttalelse, et punkt som tydeligvis har ført til mye oppmerksomhet og stor forundring hos fiskerettseierne i Isteren. Sømåen er tydelig på dette i sitt skrev hvor han avslutningsvis skriver ( ) Vedtaket har skapt uro blant fiskerettshaverne i Isteren, både lotteiere og blant de som har fått sin fiskerett ved ulike rettavgjørelser, for hva eventuelle fremtidige oppdelinger og salg som vi vet vil komme skal føre med seg. Undertegnede vil ikke være den som skal være indirekte opphav til at nye rettvister og stridigheter igjen skal starte opp rundt våre fiskeretter i Isteren på grunn av at fjellstyret forsøker å innføre en praksis som er rettstridig. Engerdal fjellstyre bes derfor om å endre sitt vedtak i sak punkt 5, til slik saken ble lagt frem av saksbehandler.

14 Thore Joten er styreleder i Isteren fiskelag, som består av samtlige fiskerettseiere i sjøen, både hevdere, aksepterte og lotteiere. Han skriver innledningsvis at skrivet er å oppfatte som en privat ytring, men at medlemmer har ønsket at han skal foreta seg noe og at han har styrets støtte i uttalelsene. Når det gjelder konkrete betraktninger rundt fjellstyrets uttalelse skriver Joten følgende: ( ) Vedtaket i sak kan nå føre til usikkerhet rundt forståelsen av hvem som har retten til fisket hva hevdsrettene angår når eiendommene kommer på salg / evt. bruksendringer skjer. I kjølvannet av Høyesterettsdommen av , oppstod det tvist om hvem som var berettiget til fiske i Isteren. En rekke oppsittere krevde fiskerett grunnet hevd. Dom i Eidsivating Lagmannsrett av , ga en rekke oppsittere rett til fiske i Isteren på grunn av bevist hevd. I domspapirene er begrunnelsene beskrevet for hvorfor noen fikk fiskerett på hevd og andre ikke. Det var åstedsbefaringen som skulle bevise at det var drevet fiske. Sitat fra domspapirene: Under åstedsbefaringen ble det påvist de aktuelle brakker, buer, båthus, naust, båtstøer, molo, røkeri, rester av ljorbuer og gapahuker, rester av sag med bu, en rekke garnheng og også notheng. Langmannsretten sier videre: Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er noen forskjell mellom hevdere som har bruk i almenningen og hevdere som har bolig der ( ). Både Joten og Sømåen er tydelige på å presisere at det er to tidligere bruk i Sømådalen, henholdsvis Moen og Rye, hvor jordveien er fradelt og hvor det er opprettet fritidsfester. I begge disse tilfellene har fiskeretten fulgt bygningene. Joten nevner også at hans fiskerett i Isteren, som for andre, er knyttet til hans privatbolig selv om denne eiendommen aldri har hatt dyrket jord. Ingen fiskerett i Isteren er hevdet grunnet bruk av jord/gårdsdrift, men på grunn av påvist fiske gjennom minst 20 år. Joten mener den innstillingen fjellstyrets administrasjon opprinnelig hadde i sak pkt 5 er mer ( ) riktig rettspraksis og som er det korrekte i saken. Også grunneier Statskog (5) har kommet med noen skriftlige presiseringer i brev datert 23. september. De viser til, i likhet med Joten, til at Vesterheim er en av 11 eiendommer som i lagmannsrettsdom ble tilkjent hevdsrett for fiske i Isteren. Statskog presiserer gjeldende praksis ved at fiskerett med tilhørende rett til tomt for bu, naust etc, følger bebyggelsen, og at det ikke skilles på om rettighetshaver er innehaver av jordbrukseiendom, boligeiendom eller fritidseiendom. Etter hvert som rettighetshaverne bygger sine fiskebuer bygges utstedes det avgiftsfrie erklæringer. Statskog ønsker at fjellstyret tar saken opp til ny behandling og at det gis en grundig begrunnelse hvis en holder fast på uttalelsen. Avslutningsvis, vedrørende fjellstyreleders inhabilitet i saken, nevner Statskog at det ( ) kunne vært interessant å høre begrunnelsen for dette. Kommentar: Fjellstyrets uttalelse til grunneier Statskog i sak kan ikke oppfattes som et endelig vedtak. Det er altså ikke et enkelt vedtak i forvaltningslovens forstand. Formelt er det derfor heller ikke klageadgang på fjellstyrets uttalelse i saken. Når det er sagt, så kan det absolutt være ryddig av fjellstyret å foreta en ny vurdering av saken og eventuelt komme med en ny uttalelse. I dette tilfellet har det kommet inn klare og velbegrunnede synspunkter fra to privatpersoner tilknyttet pkt 5 i fjellstyrets uttalelse. I tillegg har Statskog ytret ønske om at fjellstyret foretar en ny behandling. Da problemstillingen om hvorvidt saken burde tas opp på ny ble meddelt Reidar Åsgård, som fungerer som leder i saken siden fjellstyreleder Halvor Hansson ble kjent inhabil, uttrykte han at han ikke hadde motforestillinger mot at saken ble tatt opp på ny. Åsgård skrev følgende i

15 epost datert 19.09: Jeg har lest begge e-postene med vedlagte brev. Det er en riktig observasjon at det ikke er klageadgang på en uttalelse, bare på endelige vedtak, og det har vi ikke fattet. På den annen side har jeg ikke motforestillinger til at vi tar saken opp igjen. I så fall ville det ha vært fint om daglig leder kunne utrede, med henvisning til dokumentasjon, de faktiske forhold som brevene tar opp. Har problemstillingen som vi drøftet, fått en tydelig rettslig avklaring i en av Isterens mange rettsprosesser, er det ingen grunn til å skape tvil omkring det ( ). Bygselbruket Vesterheim var en av 11 eiendommer som ble tilkjent hevdsrett til fiske i Isteren gjennom dom i Eidsivating Lagmannsrett av I denne dommen, grundig beskrevet i Thore Jotens brev, er det flere eksempler på eiendommer tilkjent slik hevdsrett til fiske, uten at de på noen måte kan knyttes til landbruksvirksomhet. Jotens egen eiendom er et godt eksempel i så måte. Det er derfor forståelig at fjellstyrets uttalelse i pkt 5 har skapt uro blant fiskerettighetshaverne i Isteren. Administrasjonen anbefaler, på bakgrunn av den informasjon som har fremkommet om tidligere rettsavgjørelser, og gjennom den praksis som er fulgt for tilsvarende bygselbruk i Sømådal, at fjellstyret endrer sin uttalelse til pkt 5 i sak Administrasjonens forslag til uttalelse: Fjellstyret har foretatt en ny vurdering av sak 53.13, gjeldende søknad om oppdeling av bygselbruket Vesterheim i Sømådalen (gnr 162/bnr 1). Punkt 1-4 i uttalelsen i sak holdes uendret. Basert på de opplysninger som er fremkommet endrer fjellstyret uttalelsen i pkt 5 til følgende: 5. Med bakgrunn i dom i Eidsivating Lagmannsrett , og den praksis som følger fra deling av tilsvarende bygselbruk i Sømådal, herunder Moen og Rya, ser fjellstyret det mest riktig at rettighetene til fiske, naust og fiskebutomt knyttes opp mot fritidsfeste med bygninger på Vesterheim, slik at disse ikke kan skilles og selges fra eiendommen. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak MAas ark 331 Søknad om flytting av fløterkoie fra Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog, inkludert søknad fra Trysil/Engerdal museum, datert Bakgrunn: Statskog SF ber i brev datert om fjellstyrets uttalelse tilknyttet en søknad fra Trysil/Engerdal museum om å få flytte fløterkoia på Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum. Fløtingen i Femund-/Trysilvassdraget ble nedlagt i 1991, og Museumssenteret i Trysil/Engerdal overtok i 1992 fløterkoiene ved Røskjota og Stenbekken fra Klarälvens

16 Flottningsförening. En av betingelsene som Flottningsföreningen den gang stilte for overtagelse av koiene var at de skulle bli bevart der de stod ved overtagelsesdatoen. Det ble opprettet festekontrakt for koia på Røskjota i I festeavtalen er det lagt inn noen forutsetninger som sikrer Statskog bruk i egen næringsvirksomhet, eksempelvis skogdager, samlinger, informasjonsdager, bruk til overnatting etc. Bakgrunnen for Trysil/Engerdal museums søknad om flytting av koia ved Røskjota til Blokkodden, er at de ikke klarer å finne noen reelle bruks- og formidlingsmuligheter for koia der den nå står. De er klar over at de forutsetninger som den nå oppløste Flottningsföreningen stilte ved overtagelse. Museet skriver i sin søknad at ( ) Vi håper likevel at de omtalte erfaringene fra perioden etter overtakelse, sammen med Hedmark fylkesmuseums faglige vurdering i forhold til å same objekter og videreutvikle det eksisterende museumsanlegget på Blokkodden, gjør det mulig å få tillatelse til å flytte denne bygningen. Kommentar: Mens koiene og anlegget på Stenbekken representerer et godt bilde på fløtingshistorien i vassdraget, og i dag har en museums- og opplevelsesverdi, er det ikke vanskelig å se utfordringene ved å utnytte Røskjota i en slik sammenheng. Fjellstyret har således forståelse for ønsket om å flytte koia til Blokkodden villmarksmuseum. Det er vanskelig å se, ut fra de interesser fjellstyret i henhold til fjelloven skal i vareta, at det er grunnlag for å ha særlig innvendinger mot tiltaket, siden det er snakk om flytting inn på et regulert museumsområde. Administrasjonen foreslår at det får være opp til Statskog å vurdere søknaden opp mot de forutsetninger som lå til grunn ved overtagelse, og de eventuelle føringer som ligger til grunn i festekontrakten. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre har innvendinger mot at Statskog SF godkjenner søknaden til Trysil/Engerdal museum om flytting av fløterkoia ved Røskjota til Blokkodden villmarksmuseum. Det får være opp til Statskog å vurdere søknaden opp mot de forutsetninger som lå til grunn ved overtagelse, og eventuelt opp mot de føringer som ligger i gjeldende festekontrakt.

17 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Status for, og restaurering av, Jyltingsmarksetra - tilhørende Drevsjømoen mellom (gnr 165/bnr 158) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Turid og Ola Drevsjømoen til Statskog og fjellstyret, datert , 2 Kopi av brev fra Statskog til Turid og Ola Drevsjømoen, datert Kopi av opplysningene om Jyltingsetra i seterregistreringen 2001 Bakgrunn: Jyltingsetra tilhører gården Drevsjømoen mellom, gnr 165 bnr 158, eiere er Turid og Ola Drevsjømoen. Turid og Ola Drevsjømoen søkte Statskog og fjellstyret i brev datert om tillatelse til restaurering og påbygging på Jyltingsetra. Seterstua, som er bygd rundt 1910, trenger sårt omtanke og omsorg framover, men Drevsjømoen opplyser om at prosjektet ligger et par år fram i tid. På grunn av søknad om bruksrettsvirke, tørketid for laftetømmer m m søker de i god tid for å få alle formaliteter på plass. I søknaden redegjøres det i detalj for hvordan restaureringen og påbyggingen er tenkt: ( ) Som det fremgår av seter-registreringen som gjort for noen år siden, har det vært ei bu og et skul som har stått inntil seterstua på nordenden. Vi søker nå om å få rive nåværende bordskjul, og sette opp et lafta tilbygg av samme størrelse som bua og skjulet, på samme tomt. Tilbygget blir ca 6*5 meter, lafta i 7 tommers tømmer. Tilbygget skal romme stue med ildsted og kjøkkenkrok, og et soverom. I tillegg mener vi å legge under et kvarv til på eksisterende stue, da vegghøyden inne bare er 1,40 m. Ellers ingen forandringer på den gamle stua, den skal få beholde sjarmen og atmosfæren fra setertida.( ) I brev datert , sender Statskog brev til Turid og Ola Drevsjømoen vedrørende utvisning av tømmer i forbindelse med søknaden om restaurering og påbygging. Statskog opplyser at reglene for slik utvisning er ulike i forhold til om setra er falt i det fri eller ikke, både når det gjelder fjellov og seterforskrift, og etter statsallmenningsloven og bruksreglene. Det er derfor viktig å først få avklart statusen for setra. Ola Drevsjømoen bekreftet muntlig ved besøk på fjellstyrekontoret i august at setra har falt i det fri, og ba fjellstyret om at det blir fattet et formelt vedtak på dette. Kommentar: Gården Drevsjømoen mellom er å regne som en jordbrukseiendom, og i hht fjellov og seterforskrift er setra fortsatt en bruksrett tilhørende gården. Fjellovens 22 (2) er tydelig på at retten til seter med setervoll og kulturbeite faller bort Når setra i eit samanhengande tidsrom av 20 år ikkje har vore i bruk som seter. Selv om det formelt ikke er fattet vedtak om at setra er falt i det fri, jfr fjellovens 22 og seterforskriftens 12, er det ingen tvil om at så er tilfelle. Både seterregistreringen som gjennomført i 2001, og det Drevsjømoen selv bekrefter, er at setra ikke har vært i bruk på over 20 år, og at den nå kun brukes i fritidsøyemed.

18 Gjennom seterforskriftas fremkommer det at fjellstyret skal fatte vedtak om hva som skal skje med bygningene på setra. I to lignende saker som nylig var oppe til behandling, og 29.13, fattet fjellstyret vedtak om å gi tillatelse til å ha bebyggelsen stående på vederlagsfri erklæring, og at Statskog SF oppretter erklæring om slik rett. Det anbefales at fjellstyret gjør dette også i dette tilfellet. I tillegg til å fatte vedtak om at Jyltingsmarksetra har falt i det fri, så synes det hensiktsmessig at fjellstyret med det samme tar en vurdering av Drevsjømoens planlagte restaureringsarbeid på setra, og på dette kommer med en uttalelse til Statskog. Når det gjelder nybygging og ombygging av hus på seter som er falt i det fri, fremkommer det i seterforskriftas 15 at Statskog SF tek etter samråd med fjellstyret avgjerd med omsyn til løyve til nybygging/ombygging o.l. Før Statskog SF tek avgjerd skal saka leggjast fram for regional kulturminnestyremakt til fråsegn. Gjennom søknaden fremgår det at Drevsjømoen ønsker å erstatte eksisterende bu og skjul inntil nordenden på seterstua med et laftet tilbygg i samme størrelse, stående på nøyaktig samme sted. Det er vanskelig å at fjellstyret skal ha innvendinger mot dette, så får det være opp til Statskog å komme med formell godkjenning. Administrasjonens forslag til vedtak: Med bakgrunn i fjellovens 22 (2) og seterforskriftens 12 fatter Engerdal fjellstyre vedtak om at Jyltingsetra tilhørende gården Drevsjømoen mellom, gnr 165 bnr 158, er falt i det fri. I henhold til seterforskriftens fatter Engerdal fjellstyre vedtak om at nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog SF oppretter erklæring om slik rett. Administrasjonens forslag til uttalelse: Engerdal fjellstyre har ingen innvendinger mot planlagt restaurering av Jyltingsmarksetra. Det får være opp til grunneier Statskog å godkjenne disse planene. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Avklaringer vedrørende Risbekksetra tilhørende Kroken (gnr 162/bnr 8) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog SF til fjellstyret, datert Bakgrunn: I fjellstyresak fattet Engerdal fjellstyre vedtak om at Risbekksetra tilhørende gården Kroken, gnr 162 bnr 8, er falt i det fri. I henhold til seterforskriften fattet også fjellstyret vedtak ( ) om nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog oppretter erklæring om slik rett. I brev datert ønsker Statskog noen avklaringer som er nødvendig for at de skal kunne opprette punktfeste og utstede erklæring. De skriver følgende: I Håndbok for fjellstyrer , pkt , side 59 om frifall, står det bl.a: Fjellstyret bør gjøre vedtak om at setereier fjerner eventuelle gjerder rundt setervollen slik at

19 beiteressursen kan utnyttes. Av rundskriv M-4/ 2009 framgår det at dette alternativet bør velges dersom det i statsallmenningen ikke er mangel på seter- og beiteområde, og tillatelsen ikke er til ulempe for bruksutøvingen. Med bakgrunn i ovennevnte ber vi fjellstyret vurdere og fatte vedtak i f.t. hva som skal skje med vollen på Risbekksetra, inkludert eventuelle gjerder. Vi ber også fjellstyret vurdere om det er mulig å få med alle seterhusene innenfor et punktfeste, og i tilfelle hva som skal skje med bygninger som eventuelt blir liggende utenfor punktfestet. Når vi får tilbakemelding på ovennevnte, vil vi følge opp saken i f.t. opprettelse av punktfeste og utstedelse og tinglysing av dokument som gir gnr 162 bnr 8 tillatelse til å ha seterhusene stående i 10 år. Kommentar: I seterregistreringen som ble gjennomført i 2001 står det at vollen ikke er inngjerdet. Sjur Åsgård skriver her følgende: ( ) Man kan så vidt se tegn etter gammel opparbeida setervoll. Den er nå alldeles nedgrodd av løvvegetasjon. Vollen er ikke inngjerda. Vi fant rester etter skigard på en plass. Det området som ser ut som om det en gang har vært opparbeida som voll er ca 1,5 daa stort. I tillegg er området rundt og mellom husene på ca 1,5 daa. Vedtaket i sak om at setra er falt i det fri innebærer at setervollen formelt blir en del statsallmenningen på linje med annen utmark. I følge seterregistreringen er det ikke noe gjerde på Risbekksetra. Administrasjonen ser derfor ikke noe grunnlag for å fatte vedtak som pålegger setereier å rydde opp. Det anbefales at dette meddeles Statskog gjennom en uttalelse. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Risbekksetra, så ser ikke administrasjonen noen grunn for fjellstyret til å komme med noen betraktninger rundt dette. Det får være opp til grunneier Statskog og kommunen å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk. Administrasjonens forslag til uttalelse: 1. Vedtaket i sak om at Risbekksetra er falt i det fri innebærer at setervollen blir en del statsallmenningen på linje med annen utmark. I følge seterregistreringen gjennomført i 2001 er det ikke noe gjerde på Risbekksetra. Fjellstyret ser derfor ikke noe grunnlag for å fatte vedtak som pålegger setereier å rydde opp. 2. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Risbekksetra, så får det være opp til grunneier Statskog og Engerdal kommune å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk.

20 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak OLL/MAas ark Avklaringer vedrørende Bergevollen tilhørende Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157) Saksdokumenter vedlagt: 1 Brev fra Statskog SF til fjellstyret, datert Bakgrunn: I fjellstyresak fattet Engerdal fjellstyre vedtak om at setra på Bergevollen tilhørende gården Drevsjømoen østre, gnr 162 bnr 8, er falt i det fri. I henhold til seterforskriften fattet også fjellstyret vedtak ( ) om nevnte gård gis tillatelse til å ha bebyggelsen stående vederlagsfritt og at Statskog oppretter erklæring om slik rett. Som for Risbekksetra ønsker Statskog SF også i dette tilfellet noen avklaringer som de anser nødvenidg for å opprette punktfeste og erklæring. I brev datert ønsker Statskog at fjellstyret ( ) vurderer og fatter vedtak i forhold til: - Hva som skal skje med vollen på Kragebøls seter, inkludert gjerdet. - Om det er mulig å få med alle seterhusene innenfor et punktfeste, og i tilfelle hva som skal skje med bygninger som eventuelt blir liggende utenfor et punktfeste Situasjonen på Bergevollen i dag er at Turid og Ola Drevsjømoen har gjerdet inn egen setervoll, samt deler av setervollen som hørte til Drevsjømoen østre, hvor Kragebøl er setereier, til beiteområde for storfe. Når det gjelder vollen på Kragebøls seter fremkommer følgende i seterregistreringen gjennomført i 2001: Vollen er delvis inngjerdet med strømgjerde og brukes av Ola Drevsjømoen (bruker av nabosetra) som beite for ungdyr. Den er i god hevd. Gjerdet rundt vollen er delvis og helt forfalt. Noen rester etter skigard og noen rester etter trådgjerde. Trådgjerde mot vest/sørvest står oppe, men i noe dårlig forfatning. I tilsvarende registrering av Turid og Ola Drevsjømoens seter står det blant annet: Vollen og noe av nabosetrenes voller er gjerdet inn med strømgjerde i meget god forfatning. Statskog viser i sitt brev til Håndbok for fjellstyrer der det fremkommer følgende om frifall: I Håndbok for fjellstyrer , pkt , side 59 om frifall, står det bl.a: Fjellstyret bør gjøre vedtak om at setereier fjerner eventuelle gjerder rundt setervollen slik at beiteressursen kan utnyttes. Av rundskriv M-4/ 2009 framgår det at dette alternativet bør velges dersom det i statsallmenningen ikke er mangel på seter- og beiteområde, og tillatelsen ikke er til ulempe for bruksutøvingen. Det kan også nevnes at Statskog i brevet gjør oppmerksom på at eier av 165/157, Odd Arne Kragebøl, har vært i kontakt angående arealet rundt seterhusene. Ola Drevsjømoen har i dag gjerde inntil husene på Kragebøls seter for storfe, sinkyr og ungdyr. Kragebøl ønsker imidlertid mer plass, og har opplyst Statskog om at han ( ) skal restaurere og eventuelt starte med gårdsturisme, men at dette ikke går an dersom naboen har rett på å bruke arealet rundt husene hans ( ). Statskog har lovet Kragebøl å undersøke dette nærmere.

21 Kommentar: Vedtaket i sak om at setra er falt i det fri innebærer at Kragebøls setervoll blir en del av statsallmenningen på linje med annen utmark. I motsetning til på Risbekksetra, var det her i 2001 gjerderester. Gjerdet rundt vollen var da delvis og helt forfalt, og det var rester etter både skigard og trådgjerde. Om det er foretatt noen opprydding i etterkant av denne registreringen vites ikke, men i alle tilfeller ser administrasjonen nødvendigheten av at det fattes et vedtak som pålegger setereier Kragebøl å rydde opp. Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Kragebøls seter, så ser ikke administrasjonen noen grunn for fjellstyret til å komme med noen betraktninger rundt dette. Det får være opp til grunneier Statskog og kommunen å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk. Kragebøl har muntlig til Statskog ytret ønske om at Turid og Ola Drevsjømoens gjerde flyttes noe lengre unna hans seterbygning, slik at han får mer plass. Formelt har Kragebøl kun rett til å ha seterhusene stående, og for fjellstyret er det liten tvil om annet enn at de interesser som skal ivaretas etter fjelloven ligger sterkest på Drevsjømoens side. Uansett ser ikke administrasjonen nødvendigheten av å komme med noen formell uttalelse i forhold til dette. Drevsjømoen har da også muntlig signalisert at dette finner de en praktisk løsning på. Administrasjonens forslag til vedtak: Med bakgrunn i Håndbok for fjellstyrer, kapittel Fjellstyrets saksbehandling av setre som er falt i det fri, pålegger Engerdal fjellstyre eier av setra på Bergevollen, tilhørende gården Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157), å rydde opp de eventuelle rester etter gjerde, både trådgjerde og skigard, som er rundt setervollen. Administrasjonens forslag til uttalelse: Når det gjelder den praktiske opprettelsen av punktfester for bygningsmassen på Odd Arne Kragebøls seter, tilhørende gården Drevsjømoen østre (gnr 165 bnr 157), så får det være opp til grunneier Statskog og Engerdal kommune å komme frem til en best mulig løsning i forhold til gjeldende lovverk.