KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen"

Agnes Larsen
8 år siden
Visninger:

1 KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket sitt: Inge Eidsvåg, tidligere rektor ved Nansenskolen, skrev nylig i en kronikk: «Hvorfor valgte jeg en gang dette yrket - og hvorfor er jeg forblitt lærer? Det var ikke fordi noen overbeviste meg om at læreryrket er et av samfunnets aller viktigste. Heller ikke fordi jeg mente at jeg hadde et storartet budskap å formidle til den oppvoksende slekt. Ikke fordi jeg var opptatt av dannelse - og definitivt ikke på grunn av sosial status eller inntekt. Den eneste grunnen til at jeg en gang valgte å bli lærer, var gleden. Den jeg kjente for første gang som studentlærer i klasse 3a ved Glomfjord skole høsten og som jeg opplevde like sterkt for noen dager siden, da jeg underviste om Gandhi på Nansenskolen.» Dette er noe av det vi skal snakke om i workshopen etterpå, men først: Jeg har gledet meg veldig til å være her sammen med dere i dag. Dette er en viktig konferanse om et viktig tema: Kvalitet og ledelse i skolen. Programmet ser veldig spennende ut, og det er en stor glede å få lov til å sparke det hele i gang. Jeg har først og fremst lyst til å takke for den store og viktige innsatsen dere gjør. Mange mener at skolen er det viktigste samfunnsprosjektet vi har. Det er det lett å si seg enig i. Alle barn og ungdom går på skolen. De tilbringer mer enn halvparten av sitt våkne døgn i klasserommet, kantina og skolegården. Dette gjør skolen til en helt unik arena et samfunn i

valgte jeg en gang dette yrket - og hvorfor er jeg forblitt lærer? Det var ikke fordi noen overbeviste meg om at læreryrket er et av samfunnets aller viktigste.

2 miniatyr, der alle samfunnslag, mennesketyper, ressurser og positive og negative egenskaper er representert. Dette er en åpenbar utfordring, men også en fantastisk mulighet. Gjennom skolen kan vi forme og påvirke hele samfunnet. Det er den helt klart beste arenaen vi har for å dyrke frem gode verdier og holdninger hos framtidens samfunnsborgere. Samtidig er det viktig å huske på at skolen er del av et større felleskap. Mange skoler er heldigvis opptatt av å ha et åpent og nært samspill med lokalsamfunnet og andre viktige instanser i samfunnet. Skolen er ikke bare et sted man lærer seg å skrive og regne, men en arena for å utvikle seg som et helt menneske. Skolen er et arbeidsfellesskap for utvikling av både faglige, personlige og sosiale ferdigheter. La meg trekke inn et internasjonalt perspektiv. FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur UNESCO har definert fire hovedpilarer for utdanning. De to første er learning to know og learning to do. Disse handler om kognitive evner for å forstå verden og dens kompleksitet. Utdanningen skal gi en grunnleggende faglig plattform for fremtidig læring, samt praktiske ferdigheter som setter den enkelte i stand til å delta i samfunnet. De to siste pilarene kaller UNESCO learning to be og learning to live together. Barn og unge skal gis sosial kompetanse og evne til selvforståelse, slik at de kan utvikle seg til sitt beste jeg og utnytte sitt potensial fullt ut. Men i tillegg til selvutvikling er samhandling også viktig. Å forstå hverandre og det å støtte hverandre er helt avgjørende for å utnytte ressursene i samfunnet maksimalt. Heldigvis er det ingen motsetninger mellom UNESCOS fire pilarer for utdanning og læreplanverket for den norske skolen. Særlig i den generelle delen av læreplanen finner vi

Samtidig er det viktig å huske på at skolen er del av et større felleskap.

3 mange gode prinsipper knyttet til verdispørsmål, sosial kompetanse og samhandling. Jeg må si at dere er heldige som har et så klokt styringsdokument som den generelle delen av læreplanen. Det er virkelig inspirerende lesning. Der står det blant annet: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. [ ] Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar - til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Skolen må bygge på det synet at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Sammen skal vi gi barn og unge troen på at alle er unike. Eller som det står i Kunnskapsløftet: at enhver kan komme videre i sin egen vokster. Det er individuell egenart som gjør samfunnet rikt og mangfoldig. Kunnskap og tekniske ferdigheter er helt livsnødvendig. Vi trenger samfunnsborgere som er eksperter innenfor sine fagfelt, og vi trenger kreative gründere av virksomheter. Det er dette som holder hjulene i gang. Men kunnskap uten verdier skal vi passe oss for. Det er nok av eksempler i verdenshistorien på at fremragende vitenskap og teknologi har vært brukt til svært så destruktive formål. Det er altså viktig at vi prioriterer det faglige. Men det er også viktig at vi prioriterer personlig utvikling. Det er ikke bare en etisk sammenheng mellom faglig og personlig utvikling. Det er også en sammenheng mellom disse når det kommer til hvor bra man klarer seg på skolen. Et av de største problemene for unge i dagens Norge er frafall fra skolen og samfunnet for øvrig. Kun litt over halvparten av elevene fullfører videregående skole på normert tid. Tre av ti har

[ ] Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft.

4 fortsatt ikke fullført etter fem år. Halvparten av dem som faller fra, havner hos NAV. Og tendensen er at de som først havner hos NAV i tidlig alder, blir der. Dette er både trist for den enkelte ungdom og en samfunnsøkonomisk utfordring. Forskning viser at frafall på videregående skole som oftest er slutten på en prosess som allerede har vart i mange år. Årsakene er mange, deriblant foreldres utdanning, språkferdigheter i tidlig alder og karakterene på grunnskolen. Samtidig er det en konsekvent sammenheng mellom frafall og dårlig motivasjon og manglende engasjement for læring, som igjen henger sammen med selvfølelse og trygghet. La meg sitere fra læreplanen igjen: r gghet er en vesentlig or tsetning or l ring. en viktigste av alle edagogiske o gaver er å ormidle til barn og nge at de stadig er i tvikling slik at de år tillit til egne evner. Lysten til å lære og lysten til å delta på en positiv måte kan styrkes ved at den enkelte elev føler seg sett og forstått. Når man føler seg mislykket og utenfor, er veien kort til å bli en destruktiv kraft i klassen og på skolen. Elever må bli tatt på alvor og verdsatt for den de er og de ressursene de har. Både fra lærerne og skoleledelsen, og ikke minst fra de andre elevene. Og så må vi gjøre det kult å være flink! Ikke karakterene nødvendigvis, men at man gjør sitt beste. God læringskultur og et trygt skolemiljø er grunnleggende for faglig utvikling. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort å lykkes med en slik verdibasert skole. Men jeg har sett resultatene av mye godt lederskap når jeg har reist rundt og besøkt skoler i Norge. Jeg har sett hvor viktig det er med uredde ledere som jobber systematisk med å bygge en kultur basert på ufravikelige verdier. For å få til dette i praksis, må verdiene tas ned fra det

Årsakene er mange, deriblant foreldres utdanning, språkferdigheter i tidlig alder og karakterene på grunnskolen.

5 abstrakte og generelle til det helt konkrete og hverdagslige. Hva betyr de i praksis for meg som gymlærer eller mattelærer? Dette krever at alle utfordres til jevnlig etisk refleksjon. La meg avslutte med å si noen ord om Global Dignity. Da vi startet Global Dignity, var det for å ta tak i begrepet verdighet og bruke det som kilde til positiv endring. Vi var en liten gruppe i Young Global Leaders som i forbindelse med et møte i World Economic Forum ble inspirert til å starte Global Dignity. Vi hadde jobbet i flere dager med å lage intrikate handlingsplaner for å møte noen av verdens største utfordringer: fattigdom, utdanning, helse, osv. Noen av oss kom etter hvert til å dvele ved spørsmålet hvorfor. Hvorfor er vi så opptatt av å løse disse utfordringene? Hvorfor er vi opptatt av positiv endring? Hvorfor vil vi hjelpe andre til et bedre liv? Vi kom frem til at verdighet er det sentrale grunnfjellet. Verdighet for hvert enkelt menneske er målet for alle gode handlinger. Siden vi startet Global Dignity i 2006 har vi nådd flere enn ungdom i Norge og opp mot en million globalt. Det hadde vi aldri klart uten et godt og nært samarbeid med dere i skoleledelsen over hele landet. Global Dignity Day er et skoleopplegg beregnet for videregående skoler som handler om verdighet. Det er en møteplass mellom skolen, ildsjeler i lokalsamfunnet og ungdommene, som hjelpes til å gjøre verdighet til et konkret begrep som de kan relatere til sin egen hverdag. Målsetningen med prosjektet er nettopp å bidra til arbeidet med å skape god læringskultur og trygt skolemiljø. Blant de typiske temaene som kommer opp er: mobbing og utestenging inkludering og det å ta vare på hverandre

Vi var en liten gruppe i Young Global Leaders som i forbindelse med et møte i World Economic Forum ble inspirert til å starte Global Dignity.

6 alle de små tingene i hverdagen som betyr så mye, men som det er så lett å glemme det å tørre å være seg selv det å tørre å gripe inn og hjelpe andre i vanskelig situasjoner å ha respekt for seg selv og andre Jeg blir alltid imponert over disse ungdommene når de går opp på scenen foran alle medelevene og forteller verdighetshistoriene sine. De er modige. De er modige som tør å gjøre det foran så mange mennesker, men kanskje først og fremst fordi de tør å fortelle om helt konkrete selvopplevde eksempler der de måtte ta et vanskelig valg. Hver gang jeg er på en skole og hører sekstenåringer fortelle sine verdighetshistorier, lærer jeg noe. Jeg blir litt klokere på hva verdighet kan bety i hverdagen. Og jeg tror ikke jeg er alene om å bli inspirert til helt konkrete handlinger for å styrke andres og egen verdighet. [Video] Gir ordet til Thomas Horne, leder av Global Dignity Norge etc

De er modige som tør å gjøre det foran så mange mennesker, men kanskje først og fremst fordi de tør å fortelle om helt konkrete selvopplevde eksempler der de måtte ta et vanskelig valg.

Like dokumenter

La læreren være lærer

Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter