7 dager individuell hjemmeeksamen

Transkript

1 @ Høgskolen i Hedmark 3RIS100 BEREDSKAP OG LEDELSE 7 dager individuell hjemmeeksamen Qrdinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: desember 2014 Eksamenstid: utleveres/innleveres kl Sensurfrist: 2. januar 2015 lnnleveringen gjøres i emnets fronterrom under innlevering - eksamen høst Besvarelsen skal leveres i formatet doc/docx. Eksamensbesvarelser skal alltid være originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det framgår av oppgaven at denne hovedregelen kan fravikes, jfr. forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark 12 nr. 4. Kandidatnummer skal framgå av topp- eller bunntekst. I tillegg må også kandidatnummeret framgå av filnavnet på det som leveres, for eksempel slik: 3RlS100_kandnr_ditt eget kand.nr.doc Kandidatnummer finnes i StudentWeb under innsyn - vurderingsmelding. Denne oppgaven består av 7 sider inkludert denne forsiden og vedlegg Kontroller at oppgavesettet er komplett før du starter. Faglærer: Bjørn T. Bakken Sensor: Sigmund Va/aker

2 Eksamen 3RIS100 Beredskap og ledelse 7 dager desember 2014 Alle hjelpemidler til/att. Individuell besvarelse. Du skal besvare Q av de tre oppgavene etter eget valg. Alle oppgaver og de/spørsmål teller /ikt. Besvarelsen skal være på maksimalt 8 sider, eksklusiv forside, referanseliste og evt ved/egg. Linjeavstand 1,5. Skriftstørrelse 12 (Times New Roman). 1. Les vedlagte kronikk av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i Aftenposten 11. november : «Hva slags offiserer ønsker vi»? a. Hvordan vil du karakterisere utsagnene til forsvarssjefen, med tanke på ytringskulturen i Forsvaret? b. Forsvarssjefen omtaler blant annet krav som stilles til offiserer og befal. Hvilke kriterier tror du Forsvaret legger vekt på ved rekruttering og utdanning av ledere? c. Ønsker Forsvaret ledere som primært er transaksjonsledere eller transformasjons- Iedere? Begrunn svaret. 2. I et oppslag i Aftenposten tirsdag 21. oktober 2014 heter det (side 4-5, vedlagt): - Lederrol/en er utvilsomt viktig. Dårlige ledere kan slå ut i et dårlige psykososialt klima for arbeidstagere. Og da øker risikoen for et høyt sykefravær, sier (Cecilie) Aagestad (...) ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo. a. Drøft hvordan en leders atferd kan ha innvirkning på medarbeideres trivsel og prestasjoner på jobb. b. Bør det stilles andre krav til ledere i beredskapsorganisasjoner (brannvesen, politi, forsvar, etc) enn til ledere i samfunnet for øvrig? c. Hvilke personlighetsfaktorer er knyttet til godt versus dårlig lederskap? 3. l«gjørv-rapporten» (2012), som evaluerer hendelsene 22. juli 2011, sies følgende på side 206: Kommisjonen vilframho/de at helsevesenets innsats 22/7 er preget av en god læringsku/tur. Alle virksomheter innenfor helsevesenet har en in ternkontrollp/ikt, der avviksbehandling skal sørge for at man lærer av fei/ så de ikke skal gjenta seg. Aktørene i den akuttmedisinske kjeden har også plikt til å gjennomføre regelmessige øvelser, både hver for seg og sammen. Tjenestene fokuserer på læring av øvelsene, og egenevalueringer gjennomføres etter kritiske hendelser. Det er også utgitt gjennomarbeidede nasjonale retningslinjer på relevante områder. Mye av dette har overføringsverdi til andre etater.

3 a. I Iys av utsagnet over, kan man si at virksomhetene innenfor helsevesenet er «laerende organisasjoner»? b. Hvordan kan andre organisasjoner/etater innen beredskapssektoren lære av helsevesenet med tanke på å bli bedre til å håndtere kritiske hendelser? c. Hvilken betydning har trening og øving for organisasjoners læring innen beredskap og krisehåndtering? Referanser: Rapport fra 22-juli kommisjonen (NOU 2012: 14). Lastet ned fra

4 1O Tirsdag 11. november 2014 flflellpufien MENINGER KRONIKK OG DEBATT Qspràkervån Per Egil Hegge Per Egil Hegge er tidligere redaktør' i Aften posten og forfatter ziv flere bolter. blant annet om sprak..7eregmeggef~3f1e'x:rcs:e7 na Til og ta fatt Den fremste blant kongenkets oggianere, avtroppede Statoilsjef Helge Lund,viste svak be- i dringisittstrevmedåskjelne infinitivsmerketå fra konjunk- i sjonen og da han i oktober kunngjorde at han drar over Nordsjøen. Han har vært den toneangivende blant norske ledere som alltid gleder seg til o-o-o-og ta fatt på nye oppgaver. Denne varianten forekommer bare i bass- og barytonversjon, ikke hos ledende kvinner. Det har muligens en forklaring: Enkelte hjerneforskere mener at kvinner er utstyrt med bedre språkgener. l Dagsrevyen 15. oktober sa Lund imidlertid at han gledet seg «til å ta fatt» på en ny jobb. l språkspaltens enmannsredaksjon var gleden om mulig enda mindre fattet. Men den ble jo dempet av den omstendighetat mannen forlater fedrelandet så snart han viser tegn på at han omsider har laert dette, og det kaller dessuten på melankolien at tilstrekkelig mange oggianere blir værende i kongeriket. Enda mer effektiv ble gledens sordin da det kom brev fra en Observator som hadde hatt mulighet for å folge hele den historiske dagens radiosendinger. Han meldte at Lund forst sa at «det er rart og stå her». Siden tilfoyde han at han hadde «lyst til og jobbe utenfor Norge». lnnholdsmessig er dette akrverdig nok, så n' skal mobilisere et milligram begeistring over at han ikke sa «lyst til oooo-g jobbe utenfor Norge». Vi får ønske ham lykke til og forutsette at Lund ikke forteller sine nye britiske oppdragsgivere at «I am looking forward and start» Det er lettere å skjelne mellom de to små ordene på språk hvor de uttales forskjellig. Men den gamle hjelperegelen at man bruker å når det kan erstattes med det danske og hos oss foreldede at, fungerer dårlig. Det hender dessuten at danske skribenter går i surr her, hyppig nok til at utveien blir den tunge: Man er nodt til å lære litt analyse og grammatikk Huff. Kronikk Haakon Bruun-Hanssen forsvarssjef Etter at den uavhengige klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret opphevet refselsen som ble ilagt en offiser for å ha tvunget en kvinnelig soldat til å vaske seg naken foran andre, har den offentlige debatten rast. Debatten har dreid seg om hendelsesforlopet og slqldsporsmålet, klagenemndas vedtak og Forsvarets reaksjon, samt storre spørsmål om regelverk opp mot kultur og holdninger i Forsvaret. Etter min mening må vi distansere oss fra enkeltsaken og se prinsipielt på dette. Dermed dreier det ikke seg om å fordele skyld, men å peke på hvilke holdninger vi r utvikler og hvordan soldatene våre skal bli behandlet i Forsvaret. Ingen tvang til å bade naken La meg starte med å gjore en ting helt klart: Det skal ikke være slik i Forsvaret at noen skal tvinges til â bade naken foran andre, hverken gutter eller jenter. Selv om soldater og befal i Forsvaret i ytterste konsekvens kan bli satt på de hardeste prøvelser, skal enkeltmenneskene og den enkeltes integritet respekteres. Det skal riktignok ikke mye fantasi til for å konstruere en rekke dilemmaer der den enkeltes integritet kan stilles opp mot det som kalles «lcrigens krav». Men alle tenkelige (og nær sagt utenkelige) situasjoner kan ikke reguleres uteluk- = kende av lover og regler. Det iiktige er at n' harledere i Forsvaret som tar kloke og korrekte beslutninger, selv under de mest krevende forhold. Det er nettopp derfor det stilles store krav til Forsvarets offiserer og befal, både fysisk, mentalt og folelsesmessig. Vi må ha ledere som kan stå i vanskelige valg. Som kan ta de riktige beslutningene ` handle korrekt når det hersker kaos i omgivelsene, og befaler er under stort press. Vi må ha offiserer og befal som har gode ` verdier, som utviser respekt, tar ansvar og viser mot. Som er tydelige forbilder, ikke minst for våre vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste. og Kan ikke hvile på Iaurbærene Lederskapet i Forsvaret har utviklet seg en del siden jeg selv startet i 1980, i takt med samfunnet for ovrig. Mye arbeid er gjennom årene blitt lagti å utvikle gode holdninger og godt lederskap. jeg er glad for dette, og jeg vet det gjores veldig mye bra, spesielt på Forsvarets ulike skoler. Likevel iiser engasjementet rundt den-, ne saken med all tydelighet at det ikke er noen grunn til å hvile på laurbærene. Gode holdninger og solid lederskap er ikke noe som er ferdig utviklet på et gitt tidspunkt. Gode holdninger må vies kon- : tinuerlig oppmerksom het og må gjennomsjre hele Forsvaret og alle våre avj delinger. Solide kollektive holdningeri

5 flflenpnflen Tirsdag 11. november Debamedaktar. ErikTomes Post: Aftenposten, Debattredaksjonen, Postboks 1, 0051 Oslo KRONIKK E-post: Maks tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. DEBATT E-post: l-lovedinnlegg: Maks3000tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kortinnlegg: tegn. Kronikker/debattinnlegg på nett aftenpostenno/meninger - Aftenposten returnerer ikke artikler som blir sendt på papir. Forsvaret lærer av hendelser som denne, skriver forsvarssjef Håkon Bru... Hanssen og refererer til saken der Alice Margrethe Asplund av en offiser ble tvunget til à bade naken. FOTO: STEIN J. BJØRGE avdelingene våre borger for påfølgende gode vurderinger og beslutninger av det enkelte befal. Forsvaret lærer av hendelser som denne. l etterkant av denne hendelsen høsten 2011 har Luftforsvaret brukt erfaringene herfra inn iet målrettet program rettet mot ungt befal. Avdelingssjefen reagerte også ved å ilegge befalingsmannen en refselse. Refselsen ble påklaget og ble først opprettholdt av Forsvaret, men etter behandling i den uavhengige klagenemnda ble den opphevet. Det må Forsvaret forholde seg til, slik er jusen. >> pet skal ikke være slik 1 Forsvaret at noen skal tvinges til å bade naken foran andre, hverken gutter eller jenter Fakta Nakenbading b Under en feltøvelse på Heggmoen utenfor Bodø 21. september 2011, fikk Alice Margrethe Asplund, som var i førstegangstjeneste, beskjed om à bade. b 30 soldater var med pà øvelsen. av dem tre kvinner og resten menn. b Asplund ba om à fa ha pà seg sports-bh og boksershorts og sa også at hun kunne gà et annet sted og bade. b Begge forslagene ble awist av offiseren som ledet øvelsen. Hun gråt og følte seg uvel da hun màtte utføre ordren og uttalte at hun følte seg misbrukt b Episoden ble anmeldt til politiet, men henlagt. Saken ble så behandlet i Forsvaret, der offiseren først ble refset. Saken ble sendt videre til klagenemnda, som ga mannen medhold i refse-anken. Refses for seksuell trakassering Det uttrykkes undring over at når vii Forsvaret så tydelig mener det er galt å tvinge noen til å bade naken, så oppheves likevel refselsen som ble ilagt offiseren. Uavhengig av denne konkrete saken vil jeg knytte noen kommentarer til det saeregne disiplinærsystemet for Forsvaret. Lov om militær disiplinærrnyndighet, paragraf 1 fastslår at: «Den som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instru ks, direktiv, forskrift eller rettmessig ordre, kan refses disiplinært. Det samme gjelder den som overtrer eller forsømmer seg mot militær sldkk og orden.» I praksis er en refselse et uttrykk for at på noen felter stiller Forsvaret strengere krav enn ellers i samfunnet. I Forsvaret har vi nulltoleranse mot mobbing, seksuell trakassering ogusømmelig adferd. Dette er forhold det ilegges refselser for hvert år. Statistisk sett er det færre slike nå enn for år siden, men det betyr ikke atvi skal si oss tilfreds med det. Nulltoleranse innebærer at én sak er en sak for mye. I denne saken har klagenemnda opphevet en refselse Forsvaret mente det var grunnlag for å ilegge. Det betyr hverken mer eller mindre enn at nemnda mener det ild<e var rettslig grunnlag for å ilegge refs. Det betyr ikke at hendelsen var akseptabel. Ingen hjemmel for à krenke Derrned etterlyser enkelte flere regler. jeg vil fastholde at det er viktig å se hendelser som dette både fra et juridisk og fra et ledelsesperspektiv. Det er min plikt å tydeliggjøre overfor samfunnet og hele Forsvarets organisasjon at ingen skal tvinges til å bade eller vaske seg naken foran medsoldater eller befal. Det har jeg gjort, ogjeg vil gjøre formelle grep om nødvendig, slik at øvingsordrer og tilsvarende instrukser ikke levnernoen tvil om at øvingsmål ikke hjemler rett til å krenke individets integritet. For min del blir det viktigste fremover å opprettholde kraften i arbeidet med å utvikle gode holdninger og godt lederskap i Forsvaret. Hvilke offiserer vi skal ha i Forsvaret, er det mitt og alle militære sjefers ansvar å bidra til å velge ut, utdanne, veilede, rettlede og være et godt forbilde for. Dette arbeidet har ingen begynnelse eller slutt, det er noe som må skje kontinuerlig. Vaksiner. Helsemyndighetene informerer ikke småbarnsforeldre nok til at de kan gjøre opplyste valg. Alvorlige beskylclninger Debatt, Hilde Kirsti Sundgot f. «_ fljoacim Lund skrev 22.oktober en kommentar om vaksinefrykt som sprer seg som et virus. innledningsvis slo-iverhan om ebolasykdom, ebolaepidemi og ebolavaksine, men hovedtemaet for kommentaren er mangelfull vaksinering mot barnesykdommer i Norge og andre vestlige land. Lund stiller ikke spørsmål, han kommer med påstander. I Kikhoste, meslinger og polio herjer i Norge og andre vestlige land. Flest barn rammes fordi foreldrene ikke beskytter dem. Ol California er gooo smittet og tre barn døde hittil i år fordi foreldrene ikke vaksinerer bama sine. O I fjor opplevde England et stort utbrudd av meslinger -ifølge myndighetene fordi foreldre ikke vaksinerer barna sine. Dette er svært alvorlige beskyldninger mot noen foreldre. Kan slike enkle årsalssam menhenger bevises? Fagfolk er ikke enige Videre skriver Lund: «Det er med Dårlig kontroll med næringsmidler Professorene Yngvild Wasteson og Per Einar Granum nedtoner i Aftenposten 6. novemberde problemer Mattilsynet har etter at Næringsmiddeltilsynet ble lagt ned i Da ble offentlig forebyggende kontroll med alle produktenheter i hele næringskjeden, fra inn - og utland, fiernet. Den forebyggende delen ble overført til produsenter med stor egeninteresse og økonomisk profitt, med folgende instruks fra helsemyndighetene: «Den enkelte næringsmiddelvirksomhet som produserer eller omsetter mat, er selv ansvarlig for at maten trygt kan spises, og at dette faktisk ertilfelle. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med at næringsmiddelvirksomheter etterlever sine vaksiner epidemier bekjempes» ikke alle fagfolk er enige i dette. Noen hevder at bedre levevilkår, bedre boligforhold og bedre hygiene er like viktige for å bekjempe bamesykdommene. journalisten hevder at vi (nordmenn?) er historieløse og bekymrer oss mer for dårlig dokumenterte bivirkninger enn for dokumentert livsfarlige sykdommer. jeg spør: Hvorfor er bivirkninger av vaksiner dårlig dokumentert? Hvor dokumentert livsfarlige er barnesykdommene i Norge i dag? jeg kan ikke se noe vesentlig nytt i det Lund skriver. Han ser ut til å stole blindt på våre helsemyndigheter. Hva da med pressens oppgave som er å være kritisk og undersøkende? Tar ikke bivirkninger alvorlig [Danmark finnes en privat og uavhengig forening, VaccinationsForum, med fonnål å få frem kunnskap om vaksinasjoner samt å støtte vaksinasjonsskadede. Foreningen er i prinsippet hverken for eller mot vaksinasjon. Den arbeider for at vi skal kunne gjøre et «opplyst valg» angående vaksinasjoner. jeg er skeptisk til vaksiner fordi våre helsemyndigheter gir ensidig og mangelfull informasjon, og fordi alvorlige bivirkninger ikke blir tatt alvorlig. jeg tror også at vaksineprodusentene har for mye makt (penger= makt). Helsemyndighetene i Norge gir ikke små bamsforeldre informasjon nok til at de kan gjøre et «opplyst valg». forpliktelsen» Når det gjelder stikkprøvekontroll «utføres en del prøvetegning» «Risikobasert tilsyn» er en floskel, særlig med hensyn til sau og kylling. Det skjer stor smittespredning før noe oppdages blant dyr. Resistente bakterier hos kylling fra Skottland via Sverige kunne vært oppdaget ved regulær kontroll. Hva med helse og redelighet? Når det gjelder hepatitt F-vi rus (HEV), har «Veterinærinstituttet - påvist høy prevalens av HEV-an tistoff hos norske griser. Det er sannsynlig at personer som har mye kontakt med griser, vil være eksponert for viruset». Bjørg Marit Andersen professor dr med

6 4 Tirsdag 21. oktober 2014 flftenpoflen NYHETER ØKONOMI Har du kolleger som nar vært sykmeldt i over 40 dager? En dårlig leder kan være en viktig årsak. «Den nye daglige lederen opptrådte på en kald og arrogant måte. Dessverre skulle det bare bli verre» ULF PETER HELLSTRØM KNUT-ERIK MlKALSEN til sjefen. Detviseren fersk studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMl), hvor seniorrådgiver og Får du lite støtte fra sjefen, er det so prosent større risiko forsker Cecilie Aa gestad har vært sentral. for høyt sykefravær på - Lederrollen er utvilsomt vik- arbeidsplassen din, sammenlignet tig. Dårlige ledere kan slå uti et med en arbeidsplass dårlige psykososialt klima for artig. hvor de ansatte opplever à fà beidstagere. Og da øker risikoen god støtte fra sjefen. viser ny forskning. for et høyt sykefravær, sier Aagestad, som også erdoktorgradskandidat ved Avdeling for medisinsk De merket det med en gang den nye sjefen kom på plass. atferdsvitenskap tet i Oslo. ved Universite- -Detvarnoe med opptredenen Hun og kolleger har koblet Statistisk hennes somikke stemte.dette følte sentralbyrås Levekårsun- mange av oss ikke ville bli bra. dersøkelse om arbeidsmiljø fra De to medarbeideme eransatti 2009 med Navs sykefraværsregister. en liten bedrift et sted på Østlandet, I alt er 6758 personer fulgt opp og forteller at de temmelig i sykefraværsregisteret i løpet av raskt fikk erfare at førsteinntrykket stemte. 2010, data. ett år etter innsamling av -Den nye daglige lederen opptrådte -l denne studien beregnet vi at på en kald og arrogant 15 prosent av et hoyt sykefraværs- måte. Helt uten empati for noen nivå (40 dager eller flere), blant avossansatteogheltuliktalle andre norske yrkesaktive kan tilskrives sjefer vi hadde hatt opp gjen- nom årene. Dessverre skulle det faktoreri beidsmiljøet, det psykososiale ar- sier Aagestad. bare bli verre, forteller kvinnene, Hun presiserer at den samme som begge harvært sykmeldt flere sykdommen ikke nødvendigvis ganger den siste tiden. fører til sykefravær hos alle, fordi De fortelleraftenposten atopp individuelle faktorer, tilrettelegging til en tredjedel av staben på deres arbeidsplass har vært sykmeldt på arbeidsplassen og ovrig sykdom vil lnmne ha betydning. samtidig. -Men forskningen viser at sykefraværet -Flere går til psykolog, mange kan forebygges med sliter med sosial angst. Vi fikk aldri inntil 15 prosent ved å redusere noen positiv tilbakemelding rollekonflikter og dårlig ledelse på det vi gjorde, og hvis noe var på arbeidsplassen, samt ved å og feil fant hun alltid en syndebukk gi opplæringiå håndtere emosjonelle blant dem hun ikke likte. Vi som falt i unåde ble fratatt arbeidsoppgaver, lcravi arbeidet, sier Aagestad (se undersak). forteller de to arbeids- tagerne. l Ryggen og nakken Tidligerestudierharvistatledere - :_ som gir lite støtte er en risikofaktor for muskel-og skjelettplageri Dàrlig leder, høyt sykefravær De to ansatte Aftenposten møter på østkanten i Oslo er ikke alene om å bli syke av et dårlig forhold ryggog nakke. Rollekonflikterog emosjonelle krav er risikofaktorer for mentale helseplager. Muskel-, skjelett- og psykiske plager fører ofte til langvarige sykefravær og står for en stor del av det legemeldte sykefraværet i Norge. -l vår nye studie ser vi at arbeidstagernes oppfatninger om lav støtte fra ledere, rollekonflikter og høye følelsesmessige kravi jobben har størstbetydningblant de psykiske faktorene for det legemeldte sykefraværet, sier Aagestad. -Disse faktorene forklarer narmere 15 prosent av langtidssykefraværeti studien vår, tilføyer Aagestad. Vil ikke slutte De to ansatte Aftenposten har møtt, sier de naturligvis har stilt seg selv spørsmålet om årsaken til problemene kan hefte ved dem selv, eller arbeidsinnsatsenderes. -Vi har forsøkt å være mot henne som alle andre sjefer, ogjobbe like energisk som før. Vi betrakter oss som motiverte og glad i jobben. De forteller at de forsøkte å ta opp situasjonen med den nye lederen. De har også henvendt seg til styremedlemmer, ettersom de økonomiske resultatene har sviktet. En undersøkelse av arbeidsmiljøet, som de ansatte lenge ba om å få gjennomført, viste stort behov for snarlige tiltak. Undersøkelsen ble lagt i skuffen og ikke fulgt opp, forteller de. Begge håper at livet på jobben en gang skal bli som før. ulffl=^ Li? eisroriêaíenooieano IO Av hensyn til de ansatte oglederens fremtidige arbeidsliv, harajtenposten valgtå anonyrnisere medarbeideme og deres arbeidsplass. Fakta Om rapporten > «Arbeidsrelaterte psykososiale risikofaktorer for Iangtidssykefravær» ble nylig publisert i Journal of Occupational and Environmental Medicine. > Basert på Statistisk sentralbyràs Levekàrsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2009, en spørreskjemaundersøkelse av personer registrert i folkeregisteret i aldersgruppen àr. b Det opprinnelige utvalget utgjorde personer, 60,9 prosent svarte på spørsmålene. b Data om sykefravær er pàkoblet fra Navs sykefraværsregister. Her er alle økonomisk aktive individer i aldersgruppen år, inkludert. > Kriteriet for økonomisk aktivitet i Nav-registeret er à være i betalt arbeid i minimum fire timer i uken. I» Høyt sykefraværsnivà ble definert som mer enn 40 tapte dagsverk i løpet av 2010, dvs. året etter at informasjon om arbeidsmiljø ble samlet inn.

7 A flflenpofleun tirsdag 21. oktober 2014 j 5 Seniorrådgiver og orsker Cecilie Aagestad ved STAMI. Foio' STAMI Mohr., Rolleblanding og følelser i -_ f Q». e. Forsker Cecilie Aagestad nevner opp følgende eksempler på utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet: 6 Den ansatte utsettes for motstridende forespørsler, og trekkes i ulike retninger: Du får én beskjed fra en av sjefene, mens en annen sjef ber deg om å prioritere en helt annen oppgave. 0 Den ansatte mangler ressurser og hjelpemidler til å utføre en jobb. 0 Uenighet om hvordan jobben bor utføres. w Den ansatte må ofte skjule sine egne følelseri møtet med kunder og pasienter. I stedet for eget sinne eller irritasjon må tonen holdes på et høflig nivå. Det kan vaere belastende over tid. 9 Den ansatte utsettes for til dels sterke følelser hos kunder, klienter eller pasienter. Tviler på tallene Bransjeorganisasjonen HR Norge stiller spørsmålet om de psykososiale årsakene til et høyt langtidssykefravær egentlig er så høyt. Daglig leder Even Bolstad i HRNorge sier i en kommentar at andre undersøkelser tyder på at omfanget av slike faktorer er lavere enn SIA- MI-tallene tyder på. -Andre studier tyder på at rundt fem prosent av oss har hva man kan definere som psykiske lidelsenarbeidstagere i denne gruppen blir særlig sårbare for tøffe situasjoner i møtene med kunder, klienter eller pasienter, i rollekonflikterelleriandre pressede situasjoner. jeg tillatermegå spørre om disse arbeidstagerne er overrepresentert i STAMl-tallene, sier Bolstad. Han forteller atstami-funnene erdiskutert internt i HR Norge. -Vi eregentlig overrasketoveratandelen på å " 4 i. ;L.i _ i Daglig leder Even Bolstad i HR Norge. FOTO FURULUNDSVEIN ERIK 15 prosent av dem som har langt sykefravær, ikke er høyere. Det skyldes også at sysselsettingsraten i Norge på godt over 7o prosent i Norge innebærer at mange arbeidsta gere av det mindre robuste slaget har fått plass i norsk arbeidsliv. I utlandet servi at mange slike enlteltmenneslter havner helt utenfor arbeidsmarkedet, sier Bolstad. - Men hva med de dårlige lederne? - Ledere er de som i størst rnulig grad påvirker det daglige arbeidet til den enkelte. Og det er detdaglige arbeidet som i størstgrad bidrar til motivasjon og trivsel for den enkelte. Det er derforåpenbart atlederen har en heltsentral rolle og store muligheter til å gjøre noe med situasjonen, sier Bolstad. Han mener at spørreundersøkelser der arbeidstagerenblirbedt omåvurdereårsakene til egne problemer, også åpner for helt naturlige psykologiske forsvarsmekanismer. -Det kan være lettå gi sjefene skylden, forå si det sånn, sier Bolstad. Rollekonflilcter eruunngåelige, ikke bare på jobben, men også mellom jobb og privatliv. -Detteerbaksidenavdetdesentralisertearbeidslivetvi harinorge, derhverenkelt av oss gjerne får mer ansvar og mer frihetenn tilfellet ofte er i andre land. Mange av oss føler et press forå levere nårvi får tillit, samtidig som kravene til hva vi skal levere, blir mer uklare. De fleste av oss må lære seg å leve med dette, mener Bolstad. Det siste punktet gjelder spesielt i den voksende og kvinnedominerte helseog omsorgssektoren, men også ansatte innen salg og service møter sinte kunder titt og ofte. -Det er verdt å legge merke til at høye emosjonelle krav ofte gjelder i yrker og sektorer som er dominert av kvinner. Men denne studien viser at menn som blir utsatt for høye emosjonelle kravermer utsatt forethøyt sykefravær enn kvinner, sier Aagestad. -Hvordan kan sjefene få en slik virkning, slik dere har sett? -Et vesentlig spørsmål er om sjefene gir støtte og hjelp til sine ansatte. Det går på hvordan lederne verdsetter arbeidsresultatene hos den enkelte. Og behandler de sine ansatte rettferdig og upartisk? spør Aagestad.