Vedleggshefte: Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning 2011

Transkript

1 Vedleggshefte: Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning 2011 I følgende hefte foreligger en samling relevante skriv og retningslinjer for skolens utdannings- og yrkesrådgivning. Disse vedleggene er valgt ut på bakgrunn av flere og ulike årsaker: - At de refereres til ofte i den regionale planen - At de utgjør viktige dokumenter/retningslinjer ift. grunnopplæringens arbeid med UoYr - At de formidler historikk, informasjon, oppdateringer og føringer for UoYr s-arbeidet fra fylkesnivå - Eller de gir utfyllende informasjon om temaer som anses som viktige i forhold til rådgivningsfeltet generelt. Mange flere dokumenter vil selvsagt kunne inngå i et slikt hefte, og på sikt kan det kanskje være aktuelt å utarbeide et mer komplett kompendium der det meste av relevante (rund-)skriv, brev, hjelpemidler og føringer foreligger samlet i form av en ressursbase?

2 Vedleggshefte; Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning (UoYr) 2010 Innhold: Vedlegg 1 Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene (Arb.gr./Nfk. 2009). Vedlegg 2 Rutiner for overgang grunnskole/vgs. - inkludert spesifikke rutiner for minoritetsspråklige elever. - (Regional arbeidsgruppe/samarbeidsutvalget for grunnopplæringen 2009). Vedlegg 3 Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg. Økonomi - (Skriv/Nfk. 2008) Vedlegg 4 Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland (Brev Nfk. 2006). Vedlegg 5 Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Tilbakemelding samarbeidstiltak planer 2007/2008 (Brev/Nfk. 2007). Vedlegg 6 Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen - (Udir. 2010) Vedlegg 7 Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring. - (Rundskriv ILP 18/2010. Nfk./2010). Vedlegg 8 Organisering av rådgivertjenesten kompetansekrav - (Nfk. 2010). Notat (tilhørende Rundskriv ILP 18/2010) - Grunnlag for sak til AMA planlagt møte Vedlegg 9 Kompetanse, rutiner og og planer for rådgivningstjenesten - (Rundskriv ILP 6/2011. Nfk./2011). Vedlegg 10 Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom - (Udir ) Vedlegg 11 Rutiner for å ivareta kravet om rådgiving i skolen. Forslag fra arbeidsgruppen 22.oktober (Arbeidsgruppe/Fylke. 2010) Vedlegg 12 Etiske retningslinjer fra skolerådgiverutvalget (1997) og Prinsipper for god karriereveiledning EU. (2002). Vedlegg 13 Nyttige nettsider

3 Vedlegg 1 Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene Oppgavefordelingen nedenfor tar utgangspunkt i den nye forskriften for rådgivertjenesten , men omhandler også oppgaver for kontaktlærere og karrieresentre. Sosialpedagogisk rådgiving Oppgaver for rådgiver innenfor det sosialpedagogiske området, jf i forskrift til Opplæringslova 1. Klassemiljø - Samarbeide om å tilrettelegge for elever med fravær av helse- eller velferdsgrunner - Bidra til å gjennomføre tiltak med utgangspunkt i skolens satsingsområder innenfor det sosialpedagogiske området 2. Veiledning - Gi individuell eller gruppevis veiledning innenfor det sosialpedagogiske området. Elevens behov og ønske vil avgjøre formen som blir brukt. - Klarlegge problem og om det er behov for hjelpeinstanser utenfor skolen - Formidle kontakt med de rette hjelpeinstanser 3. Sammenheng i det 13-årige skoleløpet - Bidra til gode overgangsrutiner i grunnopplæringa for å sikre nødvendig tilrettelegging for alle elever - Fremme samarbeid i grunnopplæringa, delta i rådgivernettverk (rådgiverforum) - Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og deres foresatte 4. Samarbeid - Samarbeide med skolens personale i enkeltsaker knyttet til elever - Videreformidle nødvendig informasjon om elever til ledelse, kontaktlærere og faglærere - Bidra til nært samarbeid med heimen - Delta i et formelt samarbeidsforum ved skolen sammen med ledelse, miljøtjeneste, helsesøster, Oppfølgingstjenesten, PPT og eventuelt andre der sosialpedagogiske saker drøftes (S-team) Yrkes- og utdanningsveiledning Oppgaver for rådgiver innenfor området utdannings- og yrkesveiledning, jf i forskrift til Opplæringslova Regional plan for karriereveiledning 1 er laget i de aller fleste regioner med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og satsingen på utdannings- og yrkesveiledning og sammenheng i hele grunnopplæringa. 1. Regional plan for karriereveiledning fra trinn - I Nordland skal rådgiver med ansvar for utdannings- og yrkesveiledning bidra til å utarbeide og revidere skolens egen plan for utdannings- og yrkesveiledning ut fra regional plan for karriereveiledning - Bidra til at tiltakene i skolens plan blir gjennomført, deriblant 1 Ordet karriereveiledning er brukt i tittelen på disse planene i dag.

4 2. Samarbeid - Bidra til samarbeid i overgangen mellom skoleslag - Bidra til at foresatte blir oppdatert og involvert i elevenes utdannings- og yrkesmuligheter ved hjelp av foreldrekurs og foreldremøter 2. Veiledning - Gi utdannings- og yrkesveiledning til elever i grupper - Veilede enkeltelever til å utarbeide sin egen utdannings- og yrkesplan i samarbeid med kontaktlærer - Ha spesiell oppmerksomhet rettet mot minoritetsspråklige elever og elever med spesielle behov og deres foresatte ved overgang mellom skoleslag 3. Karrieresamtale - Bidra, i samarbeid med kontaktlærer, eventuelt lærer i Utdanningsvalg eller Prosjekt til fordypning, til at alle elever får tilbud om individuell karrieresamtale - Gjennomføre individuell karrieresamtale på vg3. Dette kan også gjelde enkelte elever på vg1 eller vg2. Kontaktlærer Opplæringslova 8-2 Organisering av elevane i grupper: Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. Kontaktlærer Elevene er organisert i grupper av ulik størrelse og knyttet til en kontaktlærer. Det er kontaktlærere som har tettest oppfølging av eleven, og har et overordnet ansvar for elevens faglige utvikling og trivsel. Oppgaver for kontaktlærer Sosialpedagogiske oppgaver og utdannings- og yrkesveiledning 1. Klassemiljø - Gjennomføre rutiner rundt oppstart av skoleåret, hjelpe eleven til å finne seg til rette - Ansvar for å etablere et godt klassemiljø - Bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og plikter 2. Faglig utvikling - Motivere og veilede eleven til gode arbeidsvaner og læringsmåter - Koordinere kontakt med faglærere når det gjelder sosial og faglig utvikling, og arbeidsbelastning i løpet av skoleåret - Ha kontakt med heimen og samarbeide med de foresatte om elevens læringsutvikling og eventuelle faresignaler i denne utviklingen 3. Samtaler - Følge opp elevene, føre individuelle samtaler og gi personlig veiledning - Føre elevsamtale minst 1 gang per halvår 4. Skolens plan for utdannings- og yrkesveiledning - Bidra til at eleven utarbeider en utdannings- og yrkesplan og at denne utvikles i det videre opplæringsløpet - Etter nærmere avtale med skoleledelse og rådgiver, gjennomføre karrieresamtale på aktuelle årstrinn

5 5. Samarbeid - Samarbeide om elevrelaterte forhold med skoleledelse, rådgivere, miljøtjeneste og helsesøster NB! Alle administrative oppgaver for kontaktlærer er ikke tatt med her. Karrieresenter Fylkeskommunen har i samarbeid med NAV, NHO, LO, KS og fylkesmannen samarbeidet om en bedre utdannings- og yrkesveiledningstjeneste. Det er i dag etablert karrieresentre i 5 regioner. Målet er å få et fylkesdekkende tilbud. Fylkestinget har i FT-sak 126/07 at karrieresentrene skal ha ansvar for å styrke utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Fylkesrådet har i sak 134/08 vedtatt hvilke oppgaver karrieresentrene skal ha. Karrieresentrenes rolle i forhold til skolene: - Være et informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir utdannings- og yrkesveiledning i skolen. Veiledere i skolen tar kontakt etter behov - I samarbeid med RKK ha ansvar å utvikle regionale planer for karriereveiledning, trinn (være pådriver for gjennomføring, sørge for evaluering og revidering) - Bistå i organisering og koordinering av faget Utdanningsvalg - Være pådriver i samarbeid mellom skole/næringsliv - Utvikle og gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever knyttet til utvikling av selvforståelse og valgkompetanse, etter ønske fra skolen - I samarbeid med skolen og RKK ha faglig ansvar/utvikle kurs for kontaktlærere, rådgivere og faglærere og foresatte i grunnopplæringa - I samarbeid med RKK, koordinere samarbeidet innenfor rådgivingstjenesten i regionen - Etter behov og/eller henvisning tilby individuelle karrieresamtaler for ungdom Bodø, Videregående skoler i Nordland Ungdomsskoler Kommunene i Nordland ved skolefaglig ansvarlig :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

6 Vedlegg 2 Rutiner for overgang grunnskole/videregående skole Revidert januar 2009 Dato Oppgave Hoveda nsvar Oktober Klargjøre via samtaler om søknad 1.2 til vgo. NB! For sakk.vurd. må eleven være tilmeldt PPT Skolene gir beskjed til PPT om behov for ny sakk.vurd IOP ferdigstilles (der det ikke har skjedd tidligere) Oversikt over skolesluttere Rådgiver Kontaktl ærer S-team Kontaktl ærer/steam Målgruppe Elever 10.kl. /foresatte 10. klasse elever Øvrige deltakere/ kommentarer PPT, evt. andre Nov. Kartlegging av minoritetspråklige Frivillig tilpasset karriereveiledning for minoritetsspråklige (på bakgrunn av kartlegging)nov.-jan. Desember frist for klargjøring av søknader for vgo 1.2. Januar Rådgivermøte innen 15.1 Årlig revidering av overg.planen Avgiverskole Avgivers kole og evt. Karrieresenteret Skolen OT PPT innkaller Elever i 10., gr.skole for voksne og evt. andre Elever i 10., gr.skole for voksne og evt. andre Rådgivere og S- teamledere Ungdomsskoler /vgs Karrieresenteret OT-koordinator Skjer i tidsrommet november - januar På samme møte Februar Frist for ferdigstillelse sakk.vurd frist søknad vgs (spesialundervisning) Forberede søknad 1.3 vgo Saksbehandle søkn. før vedtak om inntak gjøres hos inntaksktr. Hospitering PPT Skolen OT Vgs

7 Mars April Mai 1.3. frist søknad vgs NB! Vedleggsskjema for minoritetsspråklige Hospitering Søke om aktuelle hjelpemidler Hospitering Overføringsmøter elever m/spesielle behov Overføringsmøter elever m/spesielle behov Grovskisse IOP, IOP Vedtak inntak utenom konkurranse Avgivers kolen OT Vgs Vgs Elever i 10., Gr. Skole for voksne og evt. andre Juni Informasjon til mottakerskole Enkeltvedtak spesialundervisning gjøres fra nå Avgivers kole Vgs Elever som det er viktig å gi særskilt info om Info gis innen 15.6 Juli August Første inntak ordinært Evt. tilpasn. lokaler Skolestart Kontakt ppt/vgs om nye elever Inntakskontoret vgs Sept. Kontakt om nye elever Møter Obs mulige skoleslutter tiltak? PPT/Vgs PPT/Vgs Vgs Elever/foresatte OT, PPT Felles infomøte minoritetsspråklige Vgs/Voks /OT/ Veiledr. min.språk l. Elever og foresatte 10., elever gr. Skole for voksne og evt. andre PPT, rådgivere vgs/u.skole, Karrieresenteret Vurdering av mulighetene for å klare Vg. 1 Vgs Elever Vg. 1 (RAVO/Vokse noppl. Nesna) :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

8 Vedlegg 3 Samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen om faget Utdanningsvalg. Økonomi Utdanningsvalg nytt fag i ungdomsskolen Fra og med skoleåret 2008/09 innføres Utdanningsvalg 2 som obligatorisk fag på ungdomstrinnet. Formålet er å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen. Faget skal blant annet gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i minst to ulike utdanningsprogram som kan foregå både i skole og arbeidsliv. Grunnskolene har ansvar for faget. Erfaringer I en forsøksperiode har flere skoler gjort erfaringer med ulike måter å gjennomføre faget på. Skoler har avsatt egne timer der elevene får prøve ut ulike utdanningsprogram. Det kan skje ved hjelp av egne lærekrefter, leie av faglærere i videregående opplæring og/eller ved leie av fagpersoner fra bedrifter. Samarbeid med lokalt arbeidsliv med inngåelse av partnerskapsavtaler har også vært av stor verdi. Videre har elever i videregående opplæring bidratt til å gi elever på ungdomstrinnet et realistisk bilde av innhold i ulike utdanningsprogram. I flere fylker og regioner i Nordland har videregående skoler også gjennomført praksiskurs for ungdomsskoler. Det er laget minilærerplaner for programfag tilpasset u-trinnet. Varighet har vært fra én til flere dager. Det har i noen fag vært behov for kjøp av ekstra materiell og det har også vært nødvendig å sette inn ekstra lærerressurser. Videregående skoler har for øvrig nyttet studiedager og frigjorte lærertimer til å gjennomføre faget. Normalt har flere ungdomsskoler deltatt samtidig, noe som krever ekstra logistikk og samordning. Praksiskurs må ikke forveksles med hospitering der elever i grunnskolen normalt følger ordinær undervisning i videregående skole. Hospitering er tiltak som gjerne kommer i tillegg og som bidrar til å kvalitetssikre valg for elever på 10. trinn. Videre samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg En arbeidsgruppe bestående av fylkeskommunen, fylkesmannen og representanter fra grunnskoler og videregående skoler har drøftet innhold, samarbeidet og økonomi knyttet til den videre gjennomføring av faget. På bakgrunn av erfaringer og innspill fra gruppen vil fylkesutdanningssjefen legge følgende føringer til grunn når det gjelder videregående skoles rolle og samarbeid om faget: Samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om Utdanningsvalg er et viktig grunnlag for å øke gjennomføringen og for å nå vedtatte utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland. Videregående skoler må bidra til at elever på ungdomstrinnet gjør bevisste valg. Praktisk utprøving av utdanningsprogram i videregående skole blir en del av dette. Tiltak som omhandler karriereveiledning og overgang mellom grunnskole og videregående skole må videre hjemles i regionale planer for karriereveiledning, trinn. Grunnskolene har selv ansvar for å utarbeide en samlet plan for innhold og gjennomføring av Utdanningsvalg ved egen skole. Videregående skoler kan bidra ved blant annet å tilby praksiskurs der ungdomsskoleelever får et realistisk innblikk i utdanningsprogram skolen tilbyr. I samarbeid med grunnskolene avtales varighet, når opplegget skal gjennomføres og hvem som har ansvar for hva. 2 Tidligere navn, forsøksperiode: Programfag til valg

9 Karrieresentrenes rolle Det er i dag etablert karrieresentre i fem regioner i fylket. Sentrene skal være en ressurs både for grunnskoler og videregående skoler og vil ha ansvar for å koordinere arbeid med regionale planer for karriereveiledning, tiltak for trinn. Dette inkluderer også arbeid med Utdanningsvalg der man kan støtte skolene ved å kvalitetssikre innhold og gjennomføring av faget. I regioner der det ikke er etablert sentre avklarer fylkeskommunen hvilke andre aktører som har en rolle i arbeidet. Økonomi Det legges ikke opp til et system med fakturering mellom videregående skoler og grunnskoler. Tilbud om praksiskurs skal være gratis for grunnskolene som selv dekker eventuelle merkostnader med skyss. Unntak vil være om grunnskoler gjør avtaler med videregående skoler om en lengre utprøving i fag, fastsatt på timeplanen og ved bruk av eget rammetimetall. For å motivere til å gjennomføre praksiskurs gis skoleåret 2008/2009 et stimuleringstilskudd til videregående skoler. Det settes av inntil kr høsten 2008 med en intensjon om å bidra med tilsvarende beløp i 2009 til formålet. Arbeidet inngår som en del av skoleutviklingen kommende skoleår. Retningslinjer for å søke økonomisk tilskudd Videregående skoler må innen sende inn søknad som dokumenterer at praksiskurs er gjennomført og hvilke ekstra kostnader skolen har hatt med opplegget. For vårhalvåret er frist Søknaden må inneholde en oversikt over antall dager med kurs, deltakelse fra grunnskoler/antall elever, ev ekstra materiell-/utstyrskostnader. Vedlagt må også være en oversikt over faglig opplegg og en kort orientering om erfaringer. Det lages et enkelt søknadsskjema som sendes skolene. Orientering om utdanningsprogram på ungdomsskolen, besøk av elever fra videregående skoler på ungdomstrinnet eller hospitering av elever på utdanningsprogram i videregående skoler, inngår ikke som grunnlag for å søke tilskudd. Dette forutsettes gjennomført som tidligere. Det samme gjelder deltakelse på foreldremøter og eventuelle lokale messer. Med hilsen Jorulf Haugen Fylkesutdanningssjef Inger Lise Pettersen Rådgiver Kopi til: Arbeidstakerorganisasjonene i Nordland Elevorganisasjonen i Nordland Fylkesmannen i Nordland KS Nordland LO Nordland NHO Nordland Yrkesopplæringsnemnda i Nordland :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

10 Vedlegg 4 Grunnskoler og videregående skoler i Nordland Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Samarbeid om felles strategi og tiltak i Nordland Fylkeskommunen og fylkesmannen vil med dette gi noen felles føringer til grunnskoler og videregående skoler om innhold og samarbeid om karriereveiledning i grunnutdanningen. Som ett av satsingsområdene i Kunnskapsløftet forutsetter området en samlet innsats og et utstrakt samarbeid mellom skolenivåene. Frafallet i videregående er opplæring stort. Årsakene er mange. At elever i grunnskolen får et godt grunnlag for å foreta bevisste utdanningsvalg, er særdeles viktig. Refleksjon over egne interesser, ferdigheter og realkompetanse sammen med kunnskap om ulike muligheter innen videregående opplæring og høyere utdanning, er vesentlig. Dette betinger at karriereveiledningen i skolen må ta utgangspunkt i den enkelte elev og elevene får utviklet sin egen karriereplan som følges opp i videregående opplæring. I sist reviderte endringer i forskrift til Opplæringsloven, er opprinnelig foreslått 22-4 vedrørende Karriererettleingstjenesta tatt ut. Dette blant annet i påvente av rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet vedrørende tiltak for bedre gjennomstrømming i videregående opplæring. Rapporten ble lagt fram den Det vises til pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Selve rapporten som kan lastes ned fra Utdanningsdirektoratets nettside. Satsing på karriereveiledning er ett av seks foreslåtte tiltaksområder. Forslagene fra arbeidsgruppen er i samsvar med intensjonene i dette skriv. Bruk av Min Framtid og Kompetansepermen Som en prøveordning kommende skoleår, har fylkeskommunen kjøpt elevheftet Min Framtid. Heftet har oppgaver som er nyttige i arbeidet med egen karriereplan når det for eksempel gjelder bevissthet om evner og interesser, arbeidslivskunnskap, valg og verdier. Min Framtid sendes fra Pedlex sammen med et eget brev fra fylkeskommunen. Heftet sendes til alle ungdomsskoler som innen 20. juni ga tilbakemelding til fylkeskommunen om at de ønsket dette. I tillegg har inntakskontoret en del ekstra hefter som kan sendes ut på forespørsel fra skoler som ikke ga tilbakemelding innen fristen, men som likevel ønsker å få dette. Fylkesmannen vil sammen med fylkeskommunen be om tilbakemelding fra skolene om bruk og nytte av heftet før man tar stilling til om ordningen videreføres neste skoleår. Kompetansepermen er utviklet i et samarbeid med flere i Nordland. Den inneholder ulike skjema, veiledninger og eksempler på hvordan elevene kan beskrive og få dokumentert egen realkompetanse. Ansvar for oppfølgingen vil normalt ligge hos kontaktlærer. Kompetansepermen kan lastes ned fra: (karriereplan) Den vil sammen med Min Framtid og andre dokumenter inngå i elevens karriereplan i ungdomsskolen og som må videreføres i videregående opplæring. Det må lages samarbeidsrutiner mellom skoleslagene på dette. Programfag til valg, prosjekt til fordypning, elev- og ungdomsbedrift Ett av de nye fagene i videregående opplæring er prosjekt til fordypning. Fylkesutdanningssjefen har tidligere sendt rundskriv til de videregående skolene om hva som ligger i faget og hvordan det

11 kan følges opp. Et noe tilsvarende fag i grunnskolen, programfag til valg blir obligatorisk fra skoleåret 2008/09. Begge fagene vil være sentrale i arbeid med elevenes individuelle karriereplan. I grunnskolen vil kunnskap om og praktisk utprøving av ett eller flere utdanningsprogram i videregående opplæring være et godt grunnlag å gjøre valg basert på egne evner, interesser og ferdigheter. Dette innbærer at den enkelte må få god veiledning i ulike veier for å nå målet. For noen vil det innebære valg av lærekandidatordningen. Håndbok om lærekandidatordningen er utarbeidet av fylkeskommunen og vil bli distribuert til skolene om kort tid. Det er ønskelig at flest mulig grunnskoler prøver ut programfag til valg allerede nå. Grunnskolen har selv ansvar for å utarbeide opplegget. Både planlegging og gjennomføring forutsetter et godt samarbeid med videregående skoler og lokal arbeidsliv. Faget kan organiseres på ulike måter når det gjelder bruk av egne lærerkrefter, innleie av fagpersoner, hospitering og/eller besøk på arbeidsplasser/videregående skoler. Korgen sentralskole i Hemnes kommune har gjort nyttige erfaringer siste skoleår. Mer informasjon finnes på skolens hjemmeside. Flere ungdomsskoler vil prøve ut faget kommende år. I videregående skole vil det gjennom prosjekt til fordypning være naturlig å ta tak i elevens karriereplan fra grunnskolen gjennom en formalisert karrieresamtale tidlig på høsten. Fylkeskommunen og fylkesmannen har i samarbeid med høgskolene og partene i arbeidslivet i år gjort en forsterket innsats på Ungt Entreprenørskap (UE) og arbeid med elev- og ungdomsbedrift. Det er viktig at skolene samarbeider med UE når det gjelder innhold og organisering av både programfag til valg og prosjekt til fordypning. Entreprenørskap vil være en sentral del av karriereveiledningen i skolen. Videre oppfordres det til godt samarbeid med lokalt arbeidsliv inkludert formalisering av partnerskapsavtaler mellom skole - næringsliv. Fylkesmannen og fylkeskommunen vil i løpet av skoleåret innhente erfaringer fra skolene når det gjelder organisering og innhold i disse fagene. Veiledningssentre som ressurs i skolens arbeid med karriereveiledning Nordland fylkeskommune er av Utdanningsdirektoratet innvilget forsøksmidler til utprøving av partnerskap for karriereveiledning. Prosjektet er støttet av Arbeidsdirektoratet som forutsettes å gi nasjonale innspill. Norsk Institutt for By og Regionplanlegging skal evaluere prosjektet. Resultatene vil danne grunnlag for en fylkestingssak våren 2007 der det tas stilling til mål, innhold og organisering av karriereveiledningen i Nordland. Det er i dag etablert veiledningssentre i 5 regioner i fylket, lokalisert til Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske og Narvik. Sentrene betjener flere kommuner i regionen noen steder med egne avdelingskontor. I forbindelse med oppfølging av prosjektet vedtok fylkesrådet i sak 78/2006 at arbeidet med karriereveiledning og samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring skal gis prioritet i prosjektet. Veiledningssentrenes rolle og oppgaver i forhold til skolene må prøves ut og avklares. Sentrene i de aktuelle regionene skal støtte skolene i deres arbeid med karriereveiledning. Det kan innebære både å ha en koordinerende rolle i samarbeidet mellom grunnskoler/videregående opplæring, skolering av kontaktlærere/rådgivertjeneste, bidra til utarbeidelse av regionale planer, samt gjennomføring av karrieresamtaler med elever som ønsker dette av en instans utenfor skolen. Her er det viktig å få et bredt erfaringsgrunnlag. Grunnskoler, videregående skoler og veiledningssentrene må samarbeide om en best mulig karriereveiledningstjeneste for elevene der man avklarer hverandres rolle. Kompetanseheving Også kommende skoleår tilbys et studium om karriereveiledning for personer som arbeider med yrkes- og utdanningsveiledning. Studiet gir 20 stp og arrangeres av høgskolen i Nesna. Skolene

12 oppfordres til å la ansatte med ansvar for veiledning delta på studiet. Det vil i tillegg bli arrangert andre skoleringstiltak i løpet av skoleåret. Plan for karriereveiledning videre samarbeid Det er gjennomført regionale samlinger om samarbeid yrkes- og utdanningsveiledningen i de fleste regioner i fylket. Deltakere har vært rådgivere, skoleledere o.a. I noen regioner er det også etablert formelle samarbeidsgrupper representert ved ulike grupper og man har kommet godt i gang med å lage helhetlige planer for karriereveiledningen i regionen. Ett godt eksempel er samarbeidet som er etablert i Ofoten. Dette er positivt og viktig. Vi vil med dette oppfordre alle regioner til å få etablert en slik gruppe som sørger for at det lages en samlet plan for karriereveiledningen i regionen. Til hjelp i arbeidet vedlegges forslag til noen elementer som kan inngå i en slik regional helhetlig plan. Skolene må med utgangspunkt i denne utarbeide sin egen detaljerte plan for karriereveiledning på de ulike trinnene ( trinn). Her må det også framgå hvem som gjør hva. Arbeidet må forankres i skoleledelsen, og hos lærerne. Rådgivertjenesten har et særskilt ansvar for planlegging og koordinering av skolens arbeid på feltet. Under nettsiden (karriereplan) vil det bli lagt ut konkrete eksempler på verktøy og planer som kan brukes i arbeidet. Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til: Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune: ilp@nfk.no, telefon Bodø, den 8. september 2006 Med hilsen Jorulf Haugen Nordland Fylkeskommune Fylkesutdanningssjef Arve Veiåker Fylkesmannen i Nordland Utdanningsdirektør Vedlegg: Forslag elementer - regional plan for karriereveiledning Gjenpart: KS, Kommunene v/ oppvekstansvarlig, NHO, LO, NAV arbeid, opplæringskontorene, Utdanningsdirektoratet, Arbeidsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt Entreprenørskap, UNG info, Skolerådgiverlaget :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

13 Eksempel på elementer i regional plan - karriereveiledning Med utgangspunkt i felles regional plan utarbeider den enkelte skole (grunnskole/vgs) - skolens plan for karriereveiledning. Denne må forankres i skoleledelsen og hos lærerne. Det avklares hvem har ansvaret for hva - internt og i samarbeid med eksterne aktører. Tiltak Min Framtid Kompetansepermen Vilbli.no Interesse-/yrkestester Elevbedrift Programfag til valg (PVT) Yrkespraksis, hospitering, arbeidsmarkedskunnskap Besøk i /fra vgs Karrieresamtale Foreldrekurs/møter Samarbeidsrutiner grunnskole - vgo Tiltak Karrieresamtale Kompetansepermen Interesse-/yrkestester Yrkespraksis, hospitering, arbeidsmarkedskunnskap Hospitering - besøk i/fra høgskoler Informasjon egne tilbud Prosjekt til fordypning (PTF) Ungdomsbedrift Samarbeidsrutiner grunnskole/vgs og mellom vgs/opplæringskontor/bedrift klassetrinn Kommentarer Elevhefte. Bevisstgjøring evner og interesser, valg og verdier, arbeidslivskunnskap. På alle trinn Dokumentasjon realkompetanse: CV, kompetanseattest, fritidsaktiviteter, verv, ansvarsoppgaver. Dokumentasjon Programfag til valg. På alle trinn Nettsted for videregående opplæring. Opplæring og bruk av. Veivalg, Skoletest.no eller andre. Alle tester følges opp med samtale Opplæring deltakelse. Samarbeid Ungt Entreprenørskap. Utprøving: eget opplegg grunnskolen, i bedrift, i vgs (ev. en kombinasjon av dette). Samarbeid internt mellom ungdomsskolene samt mellom grunnskoler og vgs. Utgangspunkt: elevens karriereplan Samarbeid lokalt arbeidsliv. Inngå partnerskapsavtaler. Samarbeid/avtale med vgs. Avklare opplegg for besøk inkludert eventuelt hospiteringsopplegg Eksempel samtaleguide klasse vil bli utarbeidet og lagt ut på nett. (karriereplan). Avklare hvem er ansvarlig Info om arbeid med elevens karriereplan. Avklare engasjement foreldre Avtale om hva som inngår i elevens karriereplan samt hvordan og hva som videreføres i vgs. VG1 VG3 Kommentarer Oppfølging av karriereplan fra grunnskolen. Samtale med elev/lærling/ lærekandidat. På y-fag gjennomføres samtale i forbindelse med elevens valg av prosjekt til fordypning. På studieforberedende avklares egne rutiner for oppfølging. Eksempel samtaleguide VG1 VG3/lærlinger vil bli utarbeidet og lagt ut på nett. (karriereplan). Videre oppfølging/oppdatering. Viktig dokumentasjon i forbindelse med søknad om læreplass Skoletest.no, Veivalg andre med oppfølging samtale Kan gjennomføres i forbindelse med prosjekt til fordypning. Samarbeid med lokalt arbeidsliv og opplæringskontor. Inngå partnerskapsavtaler Avtale med høgskoler (studieforberedende) Til elever, foresatte, lokalt arbeidsliv m.m Karriereveiledning skal være en sentral del av PTF. Organisering: ukentlig/i bolker/annet. Intensjonsavtaler med bedrifter, institusjoner, andre. Utarbeidelse av læreplaner tilpasset elever på VG1 nivå. Bruk av mappevurdering ved overgang fra elev til lærling/lærekandidat Samarbeid Ungt Entreprenørskap. Avtale om hva som inngår i elevens/lærlingens/lærekandidatens karriereplan og hvordan denne følges opp i videregående skole og lærebedrift. :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

14 Vedlegg 5 Grunnskoler og videregående skoler i Nordland Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring Tilbakemelding samarbeidstiltak planer 2007/2008 Fylkeskommunen og fylkesmannen viser til tidligere utsendt brev om karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring, datert Vi ber med dette om tilbakemeldinger på noen spørsmål. Disse skal brukes i det videre arbeid med kvalitetsheving av arbeidet i skolen. I tillegg ønsker også Utdanningsdirektoratet tilbakemelding på erfaringer med programfag til valg. Bruk av Min Framtid Fylkeskommunen kjøpte i fjor Min Framtid til 8. klassinger i skoler som ønsket å bruke heftet. Dette er et elevhefte som følger eleven fra 8. til 10. klasse. Det skal bidra til økt bevissthet om evner og interesser, valg og verdier, arbeidslivskunnskap mm. Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding på bruk av heftet - dette som grunnlag for å vurdere videreføring av ordningen også neste skoleår. Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på bruk av heftet. Det vil bli tatt standpunkt til om ordningen blir videreført innen 1. juni. Informasjon sendes til skolene umiddelbart. Programfag til valg Flere grunnskoler prøver ut ulike modeller for faget. Organisering, innhold og i hvilket omfang videregående skoler og lokalt arbeidsliv er involvert, varierer. For å lære av erfaringer, spre disse videre, planlegge kompetanseheving mm, bes om tilbakemelding fra grunnskoler som er kommet i gang med arbeidet. Om skolene har utarbeidet egne planer for faget, kan det være tilstrekkelig å sende selve planen. Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra grunnskolene på arbeid med PTV. Prosjekt til fordypning Alle videregående skoler har i år fått erfaring med organisering og innhold i faget, inkludert måter for samarbeid med lokalt arbeidsliv. Skolene er oppfordret til å legge ut sine planer på its learning. Mange har også gjort dette. For å kunne oppsummere nyttige erfaringer og spre disse videre, bes skolene om tilbakemeldinger Vedlagt er skjema for tilbakemelding fra videregående skoler på arbeid med PTF. Regionale planer for karriereveiledning I flere regioner arbeides det med felles rammeplaner for grunnskoler og videregående opplæring om innhold i karriereveiledningen på ulike trinn i grunnutdanningen. 3 Dette er positivt. Planene vil være grunnlag for den enkelte skoles arbeid med egen plan. Det er ulikt hvem som koordinerer arbeidet i fylket; veiledningssentre, RKK eller andre. Erfaringer vil være nyttig å spre til flere. Vi ber om tilbakemelding på status i arbeid med regionale planer: - Hvor langt man er kommet? Innhold/ferdige planer (sendes inn) - Hvem som koordinerer arbeidet i regionen? Hvem er for øvrig involvert i arbeidet? 3 I skriv av er det vist til elementer som bør inngå i slike planer

15 Planer 2007/2008 Utprøving Håndbok for karrieresamtalen En arbeidsgruppe har laget en håndbok med tips på hvordan man kan gjennomføre karrieresamtaler på ulike trinn i grunnskole og i videregående opplæring. Karrieresamtalen skiller seg noe ut fra elevsamtalen og er i dag ikke pålagt. Det er ønskelig at elever får best mulig individuell oppfølging med bevisstgjøring på valg av utdanning og yrke. Fylkesutdanningssjefen og utdanningsdirektøren oppfordrer derfor skolene til å gjennomføre slike samtaler og å ta i bruk vedlagte håndbok til hjelp i arbeidet. Dette vil bli en prøveordning kommende år. I løpet av skoleåret vil det innhentes erfaringer på bruk av heftet. Kompetansehevingstiltak Det vil fra fylkeskommunen tas initiativ til å gjennomføre regionale samlinger med skolering i karriereveiledningen i skolen deriblant gjennomføring av karrieresamtalen, bruk av ulike verktøy m.m. Dette forutsettes gjennomført i samarbeid med RKK. I regioner med veiledningssentre vil disse få et særskilt ansvar. Målgruppe vil være kontaktlærere, rådgivere mfl. I uke 37 ( september) holdes kurs i Profråd i Bodø. Dette er et omfattende testverktøy som krever sertifisering i bruk.testen er først og fremst aktuell å bruke på VG3-nivå, på studieforberedende program og for voksne. Rådgivere innenfor området samt ansatte på veiledningssentrene vil være målgruppe. Mer informasjon om kurset vil bli sendt ut før sommerferien. Studium i karriereveiledning, 20 stp har i 2 år vært gjennomført i regi av Høgskolen i Nesna. Dette tenkes videreført også neste skoleår. Det ses på muligheter for påbygging til 30 stp. Studiet er aktuelt spesielt for rådgivere og ansatte i veiledningssentre, men er også relevant for kontaktlærere, ansatte NAV, instruktører og andre som arbeider med karriereveiledning. Rådgiverens rolle og ansvar for karriereveiledning vil bli tatt opp i en egen samling for rådgivere som fylkeskommunen tar initiativ til i løpet av skoleåret. Det vil også vurderes å etablere eget nettverk for rådgivere og veiledningssentre fra ulike skoleregioner Høgskolen i Bodø skal den november arrangere Nord Norsk Rådgiverkonferanse i Bodø. Entreprenørskap og internasjonalisering er noen av temaene som vil bli belyst. Egen nettside Det tas sikte på å få laget en egen nettside for alle som arbeider med karriereveiledning i grunnskole, videregående skoler, veiledningssentre m.fl. Denne vil bli koblet tett mot tilsvarende planlagt nettside i regi av Utdanningsdirektoratet. Inntil denne er klar vil felles informasjon bli lagt ut på: Fylkestingssak Fylkestinget vil i desember få forelagt en større sak om innhold og organisering av yrkes- og utdanningsveiledningen i fylket. Saken vil i forkant bli sendt ut på brei høring til skolene m.fl. Tilbakemelding videre kontakt Vi ønsker lykke til med det videre arbeid. Spørsmål knyttet til saken kan stilles til: Inger Lise Pettersen, Utdanningsavdelingen, Nordland Fylkeskommune, tlf Tilbakemelding på spørsmål og vedlagte skjema bes sendt på e-post til følgende personer: Inger Lise Pettersen e-post: ilp@nfk.no Else Lindvig e-post: else.lindvig@nfk.no Kevin Johansen e-post: kjo@fmno.no

16 Frist for tilbakemelding: 29. mai ( Min Framtid) og 5. juni (øvrige spørsmål) Bodø, den 18. mai 2007 Med hilsen Jorulf Haugen Nordland Fylkeskommune Fylkesutdanningssjef Guri Adelsten Iversen Fylkesmannen i Nordland Utdanningsdirektør Vedlegg: - Skjema for tilbakemelding bruk av Min Framtid - Skjema for tilbakemelding arbeid med Programfag til valg - Skjema for tilbakemelding arbeid med Prosjekt til fordypning - Håndbok for karrieresamtalen Gjenpart: KS, Kommunene, NHO, LO, NAV, Opplæringskontorene, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeidstakerorganisasjonene, RKK, Ungt Entreprenørskap, UNG info, Skolerådgiverlaget, Høgskolene :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

17 Vedlegg 6 Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen 1. Anbefalt formell kompetanse: - Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør ha en utdanning på minst bachelornivå. - Utdanningen bør inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30 studiepoeng eller mer av den rådgiverrelevante utdanningen bør dekke hovedoppgavene innen sosialpedagogisk rådgiving og/eller utdannings- og yrkesrådgiving som rådgiveren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærer at det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver og en utdannings- og yrkesrådgiver. - I tillegg bør den som ansettes som rådgiver ha yrkeserfaring og kjennskap til skolen. 2. Veiledende kompetansekriterier 2.1 Veiledende kompetansekriterier for sosialpedagogiske rådgivere Sosialpedagogiske rådgivere skal: A) felles kompetansekriterier - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet. - kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir integrert i skolens arbeid - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale og kulturelle forskjeller B) særskilte kompetansekriterier - kunne formidle informasjon om elevens rett til sosialpedagogisk rådgivning og innholdet i denne typen rådgivning - ha ferdigheter og kunnskaper som gjør vedkommende i stand til å bistå og gi råd til elever som har personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha betydning for opplæringen - kunne veilede individuelt og i grupper om ulike tema i det sosialpedagogiske fagfeltet, for eksempel rusproblemer, dødsfall, og andre sosiale og personlige problemer - kunne klarlegge den enkelte elevs behov for hjelp og vurdere alternativer for oppfølgning - ha kjennskap til regelverk med relevans for sosialpedagogisk rådgivning - kjenne til aktuelle hjelpeinstanser og kunne samarbeide med disse slik at det blir sammenheng i tiltakene for eleven

18 2.2 Veiledende kompetansekriterier for utdannings- og yrkesrådgivere. Utdannings- og yrkesrådgivere skal: A) felles kompetansekriterier - kunne planlegge, gjennomføre og evaluere rådgivningen - kunne gi elever veiledning individuelt og i grupper - kunne bidra til å utvikle elevenes selvtillit og evne til å hjelpe seg selv - kunne kommunisere med elever, foreldre og kolleger og møte dem med respekt på et relevant nivå - være bevisst egen kompetanse og rolle som rådgiver - være bevisst egne verdier, holdninger og egen atferd og betydningen av dette for rådgivningen - kunne anvende kunnskap, teori og forskning i arbeidet - kunne koordinere rådgivningen på skolen, og legge til rette for at rådgivningen blir integrert i skolens arbeid - beherske veiledningsmetoder og kunne anvende IKT og andre hjelpemidler - kjenne til barn- og ungdomskulturen i det norske samfunnet og være bevisst på sosiale og kulturelle forskjeller B) særskilte kompetansekriterier - gi informasjon om elevers rettigheter til utdannings- og yrkesrådgivning - gi eleven tilpasset og realistisk utdannings- og yrkesrådgivning basert på elevens ønsker, forutsetninger og muligheter, for å bidra til et reflektert og bevisst utdanningsog yrkesvalg - gi eleven opplæring og veiledning ved yrke og utdanningsvalg og ved jobbsøking og andre søknadsprosedyrer - formidle hvor eleven kan få nyttig og korrekt informasjon om utdanninger og/eller yrker og arbeidsmarked - ha god kunnskap om det norske utdanningssystemet og kjennskap til utdanningssystemet i andre land - ha god kunnskap om utdanningsmulighetene i Norge og andre land, herunder søknadsfrister, inntaksvilkår, finansieringsmåter og påkrevde fagkombinasjoner - ha god kunnskap om arbeidslivet og arbeidsmarkedet nasjonalt og i utlandet - kunne relatere karriereveiledningsarbeidet til den øvrige undervisningen, særlig til programfag til valg og prosjekt til fordypning - koordinere utdannings - og yrkesrådgivingen internt og i forhold til skolens eksterne samarbeidspartnere, som bl.a. lokale skoler og arbeidsliv - kunne samarbeide med den sosialpedagogisk rådgivingsfunksjonen og henvise til den ved behov :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

19 Vedlegg 7 Rundskriv ILP 18/2010 Inger Lise Pettersen Videregående skoler Utdannings- og yrkesveiledning - videregående opplæring Det vises til gjennomgang og drøfting av rådgivertjenesten på rektormøte den 4. mars. Det ble her redegjort for sentrale føringer, konklusjoner fra fylkesrevisjonens rapport og skolenes arbeid på området ble drøftet Med dette følger informasjon om status og forutsatt videre oppfølging. Videregående skoles plan for rådgiverarbeidet Det vises til forskrift i Opplæringsloven om elevens rett til rådgivning og rapport fra fylkesrevisjonen om rådgivning i skolen. Det påpekes i rapporten at skolene kan bli bedre på informasjon og tilgjengelighet mht rådgivertjenesten og det konkluderes med at mange skoler ikke har nedfelt skriftlig plan for rådgivningsarbeidet. Det er utarbeidet regionale planer for karriereveiledning på trinn i de fleste regionene. Med utgangspunkt i disse er det forutsatt at hver skole lager sin egen konkrete plan der framgår hvem som gjør hva når. Dette må imidlertid gjelde både den sosialpedagogiske delen og karriereveiledningen. Flere skoler har også dette delvis på plass. Det forutsettes nå at alle videregående skoler neste skoleår har nedfelt skriftlige planer for rådgivningsarbeidet ved skolen. Det er viktig at det i planen framgår hvordan elevenes rett til både individuell veiledning og gruppeveiledning ivaretas. Videre bør det framgå tiltak knyttet til bl.a: - Overgang mellom grunnskole og videregående skole - Samarbeid med arbeidslivet, grunnskoler, høyskoler, karrieresentre, PPT /øvrig hjelpeapparat - Samarbeid om faget Utdanningsvalg praksiskurs - Arbeid med entreprenørskap og prosjekt til fordypning Utdanningsavdelingen vil i løpet høsten be om å få tilsendt skolenes planer på området. Organisering av og informasjon om rådgivertjenesten Fylkestinget vedtok i 2007 at det er opp til skolene selv å avgjøre om rådgivertjenesten skal være delt i sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning. Det betyr at begge funksjoner kan legges til samme person eller den kan ivaretas av ulike rådgivere. Det er viktig at skolene informerer elever og foreldre om hvilke rettigheter elevene har (jf forskriften) og om hvem som innehar de ulike oppgavene. Alle skolene bør legge ut informasjon om dette på nett i tillegg til bruk av andre informasjonskanaler. 2 Både på rektormøtet og på møte i rådgivernettverket har det vært tatt opp at rådgiverfunksjonen kan være organisert som ei stilling (hel eller delvis) i stedet for å ha denne som en funksjon ved skolen. Saken ble også drøftet på et medbestemmelsesmøte med organisasjonene i juni og det vil bli lagt fram en sak for AMA først i september. Vedlagt er et notat som vil ligge til grunn for videre oppfølging i AMA. Dette omhandler også kompetansekrav til rådgivere, se pkt nedenfor. Det bes om at eventuelle innspill til dette sendes utdanningsavdelingen innen 20. august. Kompetansekrav for rådgivere Det vises til anbefalte kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet for rådgivertjenesten. Fylkeskommunens oppfølging vil bli tatt opp i AMA, jf notat om saken. Det forutsettes her at Nordland fylkeskommune følger anbefalingene. Dette betyr at ved utlysning av nye rådgiverstillinger legges kompetansekravene til grunn (jf skriv til skolene datert ).

20 Fylkeskommunen har også et ansvar for å tilrettelegge for nødvendig kompetanseheving på feltet. Flere rådgivere i vgs er påmeldt til studie i sosialpedagogisk veiledning i regi av HINE til høsten (30 stp). Skoler som har rådgivere som skal delta på det samlingsbaserte opplegget, vil kunne få et reisetilskudd. Det bes om tilbakemelding fra aktuelle skoler med anslag kostnader reiseutgifter for kommende skoleår. Frist: 1. september Planer for videre formell kompetanseheving sosialpedagogisk veiledning/karriereveiledning i 2011 og 2012 forutsettes å være klare i løpet av høsten Kvalitetssikring av rådgivningstjenesten Fylkestinget har som kjent vedtatt et system for kvalitetsvurdering (Ft-sak 15/2008). Det er imidlertid ikke utarbeidet spesielle indikatorer for å vurdere hvordan skolene og fylkeskommunene ivaretar vurdering av kvalitet i henhold til opplæringslovens forskrifter og øvrige vedtatte føringer for tjenesten. Det blir nå satt ned en arbeidsgruppe ledet av Else Lindvig. Forslag fra arbeidsgruppen vil i løpet av høsten bli sendt ut på høring til skolene. Med vennlig hilsen Jorulf Haugen fylkesutdanningssjef Inger Lise Pettersen Seksjonsleder Vedlegg: Notat: Organisering av rådgivertjenesten - kompetansekrav Gjenpart til: Fylkesmannens utdanningsavdeling KS, NHO, LO i Nordland RKK kontorene, karrieresentrene :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

21 Vedlegg 8 Notat Grunnlag for sak til AMA planlagt møte Organisering av rådgivertjenesten kompetansekrav Saken gjelder tilsettingsform og kompetansekrav for rådgivere i videregående skoler. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i Ft-sak 136/2007 at skolene basert på lokale forhold selv tar stilling til om rådgivertjenesten skal deles. Det legges til grunn at rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det sosialpedagogiske arbeidet og selve karriereveiledningen klargjøres for elever og foresatte. Det ble også vedtatt at det skal utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til karrieresentrene. I juni i fjor kom skriv fra Utdanningsdirektoratet angående anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere. Når det gjelder formell kompetanse forutsettes utdanning på minimum bachelornivå og at denne skal inneholde en rådgiverrelevant utdanning på minimum 60 studiepoeng (flere fag og fagsammensetninger er relevante). 30 stp eller mer av denne bør dekke oppgavene innen sosialpedagogisk rådgivning og/eller utdannings- og yrkesrådgivning. Det kreves ikke undervisningskompetanse men det er viktig at den som ansettes har yrkeserfaring og god kjennskap til skolen. Det vises til vedlagte skriv fra Udir. På møte i rådgivernettverk fylkesnivå og på rektormøte inneværende år har det vært tatt opp muligheten for å lyse ut rådgiverfunksjonen som stilling og det er drøftet hvordan fylkeskommunen følger opp de anbefalte kompetansekravene. En kartlegging viser at rådgivere i videregående skoler normalt innehar både rolle som sosialpedagogisk veileder og karriereveileder. Rådgiverressursen er forøvrig fordelt på mange personer i ulike stillingsprosenter. Rådgiver som funksjon eller som stilling Før 2004 og overføring til kommunalt avtaleverk var rådgiver en funksjon ved skolene. Denne ble normalt internt utlyst og rådgivere ble tilsatt på grensen mellom funksjon og stilling ofte med lange funksjonsperioder eller uten periodetid. I ble stilling som rådgiver etablert i hovedavtalen. Fra denne tid ble en del rådgivere tilsatt i stilling som rådgivere ved skoler. Det har vært usikkerhet om veivalg og forsøksordninger ble igangsatt. Etter hovedavtalen i 2004 ble rådgivingstjenesten en funksjon til lærerstilling og alternativ stillingskode ble fjernet fra tariffavtalen. Vi fikk da etablering av kap. 4c som kun inneholder pedagogiske stillinger. I 2006 ble det inngått ny arbeidstidsavtale som beskriver arbeidstidsbestemmelsene og rammer for denne. Det har i Nordland vært vanlig at rådgiverne er tilsatt i undervisningsstilling, hvor rådgiving er en funksjon i tillegg til å være lærer. På denne måten har kompetansekravet for undervisningspersonalet fått indirekte virkning også for rådgivere. I henhold til anbefalte kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet er det imidlertid ikke nødvendig med en slik kobling av funksjoner. Skoleeier kan nå tilsette rådgivere som kun skal fungere som rådgivere. Dette betyr at:

22 - Funksjonsstilling kan avvikles gjennom rimelig varsel om opphør med henvisning til det ovenstående (vil normalt gjelde for funksjoner under 50 %) - Ved nytilsetting vil andre kompetansekrav foreligge og danne grunnlag for utvelgelse. - Nytilsatte rådgivere kan plasseres i kode 8530 Rådgiver. Det vil innebære også annen arbeidstidsavtale som grunnlag for arbeidsplaner. - Det må stilles krav om tilleggskompetanse (jf skriv fra Udir) Dette gir mulige konsekvenser for dagens rådgivere - Å opprette stilling som rådgiver i stedet for å ha denne som funksjon, kan bidra til økt profesjonalisering av tjenesten - Om stillingen ikke er 100 % må man akseptere andre oppgaver enn rådgiveroppgaver - Man får ikke en rett til å beholde rådgivertillegget. Forslag til framtidig organisering av rådgivingen i videregående opplæring: 1. Videregående skoler i Nordland tar selv stilling til om man vil tilsette rådgivere i stilling eller ha denne som funksjon. Ved ledighet i tjenesten skal dette vurderes og drøftes med tillitsvalgte. Det skal videre vurderes og begrunnes om stillingen skal deles for sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgiver eller om funksjonene skal innehas av samme person. 2. Ved tilsetting i stilling legges til grunn avtaleverk i kode 8530 Rådgiver. Stillingsstørrelsen må normalt være minimum 50 %. 3. Skoleeier anbefaler at stillingsressurs til rådgivertjenesten ikke fordeles på for mange personer. Kompetansekrav rådgivere Fylketinget støttet forslag til anbefalt formell kompetanse til rådgivere samt veiledende kompetansekriterier da saken var til høring. Fylkesutdanningssjefen har brev datert til videregående skoler sagt at ved utlysning av nye rådgiverstillinger skal anbefalte kompetansekrav legges til grunn. Det er et mål at rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse. Veiledende kompetansekriterier utfyller kravene og beskriver nærmere hvilke ferdigheter og kunnskaper rådgivere bør ha innen den sosialpedagogiske rådgivingen og utdannings- og yrkesrådgivningen. For arbeidsgiver blir det viktig å følge opp dette slik at også dagens rådgivere får muligheten til å tilegne seg nødvendig kompetanse. For skoleåret 2010/2011 vil Høgskolen på Nesna tilby studie i sosialpedagogikk rådgivning, 30 stp. Flere rådgivere i vgs har meldt seg på dette som vil gi formell kompetanse i sosialpedagogisk rådgivning. Det er viktig også at man i fylket får et tilbud i karriereveiledning. Fylkeskommunen er i kontakt med høgskolene om dette. Krav om at alle rådgivere skal ha nødvendig formell kompetanse, må ses i sammenheng med både stillingsstørrelse og alder på rådgivere i skolen. Det betyr at om man har funksjon som rådgiver under 30 %, kan det synes urimelig å stille bastant krav om forutsatt formell kompetanse. En annen vurdering som må gjøres er hvor lenge det er til eventuell pensjonsalder. Skolene må drøfte dette med tillitsvalgte og aktuelle rådgivere. Mange kan også ha lang erfaring og en bred kompetanse på området og slik inneha nødvendige ferdigheter og kunnskaper på området. Forslag til kompetansekrav kompetanseheving for rådgivere i videregående skole: 1. Rådgivere i videregående skoler skal ha formell kompetanse i rådgivning tilsvarende anbefalt kompetanse beskrevet i skriv fra Utdanningsdirektoratet. 2. Kravet må imidlertid ses i sammenheng med stillingsprosent (minimum 30 % stilling) samt alder og realkompetanse til dagens rådgivere. 3. Skoleeier og videregående skoler må tilrettelegge for at dagens rådgivere får muligheter til å tilegne seg nødvendig formell kompetanse. Mo i Rana, den 8. juli 2010 ::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::