Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning

Transkript

1 Regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning Del 1 - Generell del: Felles for ungdomstrinnet og videregående opplæring Vedtatt av Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen vår 2011 Karrieresenteret Mo i Rana

2 2.1 Forskrift til opplæringslova Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving Generelt om retten til rådgiving Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller. Tilføyd ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009) Utdannings- og yrkesrådgiving Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: - rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning - oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land - oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt - opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy - informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar - opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen. 0 Endra ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidlegare 22-2) Ansvar Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter 22-1 til 22-3, jf. opplæringslova Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførastav personale med relevant kompetanse for dei to områda. Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. 0 Endra ved forskrift 19 des 2008 nr (i kraft 1 jan 2009, tidlegare 22-3) 2

3 Innholdsfortegnelse Regional plan for utdannings- og yrkessrådgivning for Rana, Hemnes og Nesna. Generell del; felles føringer for grunnskole og vgo. Obs! Begrepet utdannings- og yrkesrådgivning vil i denne planen tidvis forkortes til UoYr. Termen karriereveiledning vil også forekomme om samme begrep. Forord s. 6 Del 1) Felles innledning for del 1, del 2 og del 3 1. Innledning - UoYr; Hele skolens ansvar s. 8 Om utdannings- og yrkesrådgivning som hele skolens ansvar. Om delt rådgivningstjeneste og anbefalte kompetansekrav. Om formål for UoYr. Om utarbeiding av lokal plan for UoYr. Om kvalitetssikring og kvalitetssystem for rådgivningstjenesten Planens oppbygging og intensjon s. 9 Om innhold i planens del 1, del 2 og del Samarbeid grunnskole vgo. - Samarbeidsorgan s. 10 Om Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen (SUG). Om Rådgivernettverket for grunnopplæringen. Om Rådgivernettverk fylkesnivå Samarbeid om overgangen gr.skole vgo. s. 11 Om rutiner for overgang grunnskole vgo. Om rutiner for overgang grunnskole- vgo. for minoritetsspråklige elever. Om årlig samarbeidsmøte: Overgang gr.skole vgo. Om essensielle veiledningsverktøy og tiltak for overgangen gr.skole. - vgo Samarbeid skole lokalt arbeidsliv s. 12 Om partnerskap og partnerskapsavtaler. Om regionalt samarbeidsprosjekt i regi av Kunnskapsparken Helgeland. Om Guide for bedriftsbesøk Andre viktige samarbeidsinstanser ift. UoYr s. 12 Om Karrieresenteret Mo i Rana. Om Opplæringskontoret Nord Helgeland. Om andre opplæringskontor. Om Kunnskapsparken Helgeland. Om RKK. Om tverretatlig samarbeid: OT / Ny GIV, PPT og NAV Samarbeid skole - hjem s. 14 Generelt om samarbeid skole og hjem. Om informasjonstiltak i regi av PVS. Om regionalt foreldrekurstilbud i regi av Karrieresenteret Mo i Rana Alternative valgmuligheter før eller underveis i det vg. opplæringsløp s. 15 Om folkehøgskole. Om arbeidspraksis. Om utdanning i utlandet. Om øvrig informasjon om vgo. og høyere utdanning Alternative kompetansegivende ordninger etter grunnskolen s. 16 Om lærekandidatordningen. 1.9 Kjønn i skolens rådgivning og andre satsningsområder s. 16 Kort om økt fokus på kjønnsperspektivet i rådgivningen. Om andre satsningsområder; Realfagssatsning, forebygging av frafall/bortvalg, satsning på minoritetsspråklige og praksisnær opplæring; Arbeidslivsfaget. 3

4 Del 1) Kap. 2 Oversikt over veiledningsverktøy og tiltak for ungdomstrinnet og vgs. Innledning 2.1. Karrieremappen s Karrieresamtalen s Individuell karriereplan s Min Framtid s Kompetansepermen s Entreprenørskapsarbeid i skolen s Utdanningsvalg s Prosjekt til fordypning s Nettbaserte veiledningstester og viktige internettsider s Om forsøk med individuell utviklingsplan for UoYr s. 23 DEL 2) Kap. 1 Karriereveiledning på ungdomstrinnet: 8. trinn trinn Kap. 1. Innledning s. 2 Om karriereveiledning som hele skolens ansvar. Eksempel på ansvars- og rollefordeling Om rektors/skoleledelsens rolle. Om rådgivers rolle. Om s-/faglærers rolle Tiltaksplan 8. klassetrinn s. 3 Målsetting og innhold.. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 8. klassetrinn Tiltaksplan 9. klassetrinn s. 4 Målsetting og innhold.. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 9. klassetrinn Tiltaksplan 10. klassetrinn s. 5 Målsetting og innhold.. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 10. klassetrinn. DEL 3) Kap. 1 Karriereveiledning i videregående skole: Vg1 Vg3 Studieforberedende opplæring Kap. 1. Innledning s. 2 Om karriereveiledning som hele skolens ansvar. Eksempel på ansvars- og rollefordeling Om rektors/skoleledelsens rolle. Om rådgivers rolle. Om s-/faglærers rolle Tiltaksplan Vg1 s. 3 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for Vg Tiltaksplan Vg2 s. 4 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 9. klassetrinn Tiltaksplan Vg3 s. 5 Målsetting og innhold.. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 10. klassetrinn. 4

5 DEL 3) Kap. 2 Karriereveiledning i videregående skole: Vg1 Vg3 i skole/opplæring i bedrift Yrkesforberedende opplæring Kap. 2. Innledning s. 2 Om karriereveiledning som hele skolens ansvar. Eksempel på ansvars- og rollefordeling. Om rektors/skoleledelsens rolle. Om rådgivers rolle. Om s-/faglærers rolle Tiltaksplan Vg1 s. 3 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for Vg Tiltaksplan Vg2 s. 4 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 9. klassetrinn Tiltaksplan - Opplæring i bedrift s. 5 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 10. klassetrinn Tiltaksplan Vg3 i skole s. 6 Målsetting og innhold. Tiltak og aktuelle veiledningsverktøy for 10. klassetrinn. Vedleggshefte. Se egen innholdsfortegnelse i Vedleggshefte. 5

6 Regional plan for karriereveiledning for Rana, Hemnes og Nesna. Forord Utdanningsreformen Kunnskapsløftet - som trådte i kraft høsten førte med seg en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering, fra første trinn i grunnskolen til siste trinn videregående opplæring. Sentralt på reformens agenda stod bl.a. styrkingen av skolens utdannings- og yrkesrådgivning. Stort frafall i videregående opplæring tyder på at mange elever foretar valg som ikke samsvarer med egne forventninger eller muligheter. Dette er en hovedårsak til at det legges til rette for mer personlig og individuell karriereveiledning til elever både i grunnskole og videregående opplæring. Å forberede ungdom til deltakelse i arbeids- og samfunnsliv er ikke lenger bare rådgiverens ansvar, men en oppgave for hele skolen. I dette ligger en utfordring som berører mange fag og alle nivåer i opplæringen. Emner og fag som inngår i karriereveiledningen har klare tverrfaglige aspekter og forutsetter styrket samarbeid innad i skolen, men også mellom grunnskole og videregående opplæring, samt mellom skolen og samfunnet utenfor. Nye fag som Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning kan tjene som eksempler nettopp på dette. En forutsetning for at utdannings- og yrkesrådgivning skal realiseres som et felles ansvarsområde med definerte og fordelte arbeidsoppgaver, er at arbeidet planlegges og synliggjøres i skolens forpliktende plandokumenter. Fylkeskommunen og fylkesmannen har i brev datert Karriereveiledning i grunnskole og videregående opplæring - oppfordret alle regioner til å utarbeide regionale planer for karriereveiledning, gjeldende både ungdomstrinnet og vgo. Med dette brevet fulgte også eksempler på elementer som burde inngå i de regionale planene. Det blir så en oppgave for hver enkelt skole å nedfelle skriftlige planer for rådgivningsarbeidet, der det framgår hvem som gjør hva når, tuftet på den regionale planens føringer (Rundskriv Nfk ). Med utgangspunkt i de fylkeskommunale føringene fra 2006, etablerte Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen (SUG) høsten 2006 på initiativ fra Karrieresenteret - en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utvikle Regional plan for karriereveiledning gjeldende for Rana, Hemnes og Nesna kommune. Arbeidsgruppen bestod i alt av 10 deltakere med én representant fra hver av de daværende tre videregående skolene i Rana, til sammen 4 representanter fra grunnskolen, henholdsvis fra Rana, Hemnes og Nesna, samt representant fra Ungt Entreprenørskap, Opplæringskontoret Nord-Helgeland og Karrieresenteret Mo i Rana. Det var primært rektorene ved de videregående skolene og de daværende skolesjefene som hadde ansvaret for å oppnevne arbeidsgruppens deltakere. Karrieresenteret Mo i Rana - ved Oddmar Nogi Sjåvik fikk i oppgave å lede planarbeidet og formulere planen skriftlig. Arbeidet med Regional plan for karriereveiledning ble påbegynt 19. oktober 2006, hvor siste møte i arbeidsgruppen ble holdt 15. mars I løpet av prosessen ble også skolesjef i Rana og leder for Karrieresenteret Mo i Rana invitert til samarbeid for å kvalitetssikre planarbeidet. Rapportering av arbeidet foregikk jevnlig til Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen. (SUG), og planen ble på denne måten forankret i skolens ledelse. Den ferdige utgaven av Regional plan for karriereveiledning ble presentert for SUG, samt inviterte rektorer og rådgivere fra grunnskolen, mandag 23. april i kommunestyresalen (Rana). Planen ble deretter vedtatt formelt i SUG. 6

7 Arbeidsgruppen: Børge Falch Olsen Moheia vgs. Assisterende Rektor Karl Johan Espenes Mjølan vgs. Rådgiver Pål Stian Sjåvik Kongsvegen vgs. Lærer ved Kongsv/Instruktøroppl. Berit Limstrand Rana kommune/gs. Rådg. v/ grunnskole Rana Asbjørn Svenning Hemnes kommune/gs. Rådg. v/ grunnskole Hemnes Kari Brendmo Hemnes kommune/gs. K-lærer Korgen 10. kl/utv.-lærer Tore Løkkås Nesna Kommune/gs. Rådg. Nesna Grunnskole Elling Myren Opplæringskontoret. Leder for ONH Merete Larsen Ungt Entreprenørskap Leder for UE Nordland Oddmar N. Sjåvik Karrieresenteret Karriereveileder Regional plan for karriereveiledning for Rana, Hemnes og Nesna har vært virksom fra 1. august Revisjon av planen 2010 Planen som her foreligger ble grundig revidert i 2010/11 ut i fra et generelt oppdateringsbehov, men bygger fortsatt i stor grad på forrige utgave (!). Revisjon er foretatt på initiativ fra Karrieresenteret Mo i Rana, som også denne gangen har tatt seg av utformingen og sekretærarbeidet. Eksempel på endringer som er foretatt er som følger: 1) Omfattende revisjon av planens struktur og innhold; Dette innebærer bl.a. tilføyinger av ny informasjon og fjerning av utgått og overflødig informasjon, oppdateringer av lovverk, forskrifter og føringer fra ulike administrative nivå, oppdatering av terminologier og tiltak, samt tydeliggjøring og nyanseringer av intensjoner, målsettinger m.m. 2) Om Del 2 og del 3; Tiltaksplanene er nå utformet slik at de lettere kan trekkes ut og anvendes frittstående for det enkelte skoleslag. Det er også laget separate planer for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram for i større grad å kunne ivareta utdanningsprogrammenes egenart. Disse endringene er foretatt bl.a. for å lette den enkelte skoles arbeid med å utvikle lokal plan for UoYr. 3) Tidligere Del 3; Programfag til valg er fjernet fra denne planutgaven, da faget Utdanningsvalg som det nå heter nå har fått sentralt gitt læreplan, meislet over samme lest som øvrige læreplaner. Planen ble godkjent i SUG etter forutgående høringsrunde i SUG, blant rektorer på ungdomstrinnet (Rana, Hemnes og Nesna), samt i rådgivernettverket. Den reviderte utgaven av Regional plan for karriereveiledning er virksom fra høsten 2011, og vil heretter oppdateres årlig, fortsatt i regi av Karrieresenteret Mo i Rana. Tilgjengelighet Regional plan for UoYr vil være tilgjengelig for allmennheten på karrierenordland.no, og det bør også gjøres en innsats for å gjøre planen kjent overfor for elever og foresatte, f.eks ved å legge den ut på skolens hjemmeside, informere på foreldremøter og i foreldreutvalgene etc. 7

8 Kap. 1 Innledning Karriereveiledning; Hele skolens ansvar Det er viktig at alle i skolen erkjenner at karriereveiledning har med hele opplæringen å gjøre og at det som skjer i klasserommet hver dag er en viktig del av dette arbeidet. Karriereveiledning er m.a.o. ikke bare den rådgivning som rådgiver gir til elevene. Alle skolens lærere kan på en eller annen måte spille en rolle i rådgivningsarbeidet. Kontaktlærer står sentralt, som den som møter eleven først og mest og er på mange måter en frontlinjeaktør også når det gjelder karriereveiledning. I tillegg bør alle faglærere ha en rolle i veiledningen, gjennom å bidra til å gi karriereveiledning plass i undervisningen der det naturlig passer inn i fagplanene. Fagene Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, samt veiledningsverktøy som Min Framtid, tjener som viktige nyvinninger på feltet, essensielle for å lykkes med å gjøre karriereveiledning til hele skolens ansvar. Arbeidet med å gjøre utdannings- og yrkesrådgivning til hele skolens ansvar, krever selvsagt grundig planlegging og avklaring av ansvar og roller internt i den enkelte skole, der kompetanse- og kvalitetssikring må stå i høysetet. Delt rådgivningstjeneste og anbefalte kompetansekrav I følge opplæringsloven har den enkelte elev rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Når det gjelder bestemmelser vedrørende disse rådgivningsformene, vises det til Forskrift til opplæringsloven, kap. 22, samt Utdanningsdirektoratets skriv fra 2009; Anbefalte formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere i skolen (se Vedleggshefte ). På fylkesnivå er det tatt beslutning om at det lokalt skal vurderes og begrunnes om rådgivertjenesten skal deles mellom sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsrådgivning (gjeldende vgo.), eller om områdene skal dekkes av samme person. Det er også tatt formell beslutning om å følge anbefalte kompetansekrav fra Utdanningsdirektoratet (Rundskriv Nfk., 6/2011). På kommunalt nivå overfor grunnskole er beslutninger vedrørende dette pr d.d. ikke foretatt formelt. Utfyllende informasjon er å finne i Rundskriv 6/2011 Nfk., (se; Vedleggshefte ). Formål for UoYr. UoYr har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og å utvikle kompetansen hos den enkelte når det gjelder å planlegge utdanning og yrke i et livslangt læringsperspektiv. Skolen må ha et helhetlig perspektiv på eleven, slik at utdannings- og yrkesrådgivingen opererer i nær sammenheng med den sosialpedagogiske rådgivingen. Tanken om utdannings- og yrkesrådgivning som hele skolens ansvar må følges konkret opp i skolens planarbeid, og forankres i skoleledelsen og hos skoleeier (Udir.no). Formål må ses i sammenheng med denne planens innledende sitater fra forskrift til opplæringsloven. En lokal årsplan og Veiledende oppgavefordeling En lokal årsplan for utdannings- og yrkesrådgivning bør være en del av de plandokumentene som skoleledelsen og personalet i fellesskap har kommet fram til skal være styrende for skolens arbeid. Det vil kunne bidra til å sikre nødvendig forankring for arbeidet med karriereveiledning både i ledelsen og personalet, og bidra til å forplikte og gi ansvar til flere enn rådgiveren.regional plan for utdannings- og yrkesrådgivning er utviklet til støtte for skolenes arbeid med å utvikle en egen lokalt forankret plan (årshjul) og for å bidra til sikring av kvaliteten ved skolens utdannings- og yrkesrådgivning for øvrig. Planen henvender seg i første rekke til skolens ledelse, e, faglærere og rådgivertjenesten, men kan også ha betydning for personer som møter skoleungdom i bedrifter, for foreldre/foresatte og for sentrale samarbeidsinstanser som f.eks. NAV og PPT. Regional plan for UoYr er tenkt å skulle fungere som en ramme og en guide i skolenes arbeid med å utvikle en egen skriftlig nedfelt plan for karriereveiledning; en konkret plan der det framgår hvem som gjør hva, når. Den skal også være et redskap for på regionalt nivå - å sikre elevens rett til UoYr og kvaliteten på rådgivningstilbudet for øvrig. 8

9 Nordland fylkeskommune har utviklet et viktig hjelpemiddel ift. hvem gjør hva, med tittelen Veiledende oppgavefordeling innenfor rådgivertjenesten og karrieresentrenes rolle i forhold til skolene (se; Vedleggshefte ). Skolens egen konkrete plan for UoYr, bør også være klar og tydelig når det gjelder mål, tiltak og ansvar og det bør framgår hvordan elevenes rett til både individuell rådgivning og gruppeveiledning ivaretas ift. begge rådgivningsformene. Videre bør det framgå hvilke tiltak skolen benytter seg av når det kommer til overgangen grunnskole - vgo. og hvordan samarbeidet mellom skoleslagene kommer til uttrykk for øvrig (F.eks. i forhold til faget Utdanningsvalg; praksiskurs, hospitering o.l.). Det bør også vises til hvordan det samarbeides med arbeidslivet, karrieresentre, PPT og øvrig hjelpeapparat. Andre viktige elementer som bør tas med er hvordan skolen anvender entreprenørskapsmetodikk, samt at videregående opplæring yrkesforberedende utdanningsprogram - må vise til hvordan det jobbes med Prosjekt til fordypning. Planen bør være ferdig behandlet i skolens ledelse, plangruppe etc. slik at den kan tas i bruk ved skolestart om høsten. Den regionale planen vil som nevnt oppdateres årlig i takt med eventuelle nye sentrale føringer og nyvinninger som måtte komme på utdannings- og yrkesrådgivningsfeltet. Dette utgjør dermed en betingelse også overfor den lokale planen. Kvalitetssikring og kvalitetssystem Utvikling av Regionale planen for UoYr er som nevnt også et ledd i ambisjonen om å sikre kvalitet og en viss likhet i rådgivningstilbudet overfor elevene i regionens grunnopplæring. Det er viktig at kvaliteten på skolens rådgivning etterspørres jevnlig; Er skolens tilbud og praksis i overensstemmelse med opplæringsloven og dens forskrifter?. I den forbindelse vises det til fylkeskommunens Rutinebeskrivelser for ivaretakelse av kvalitet i skolens utdannings- og yrkesrådgivning (2010), som er utarbeidet for ivaretakelse av et forsvarlig system for dokumentasjon, rapportering og oppfølging. Selv om disse rutinebeskrivelsene primært er utarbeidet overfor videregående skole, vil dokumentet ha stor relevans også overfor grunnskolen, jf. ideen om det 13-årige skoleløp. 1.1 Regional plan for UoYr: Oppbygging og intensjon Regional plan for UoYr er delt inn i tre deler, som til tross for å kunne fungere hver for seg henger nøye sammen og må ses på som et helhetlig dokument: Del 1 Generell del, felles for grunnskolen og vgo; Denne delen - som dere nå har foran dere er tenkt å gi felles retningslinjer for skolens arbeid med UoYr på regionalt nivå, og tar sikte på å gi et samlet bilde av viktige aspekter som inngår i rådgivningstjenestens virksomhet, samt informasjon vedrørende den regionale planens intensjon og funksjon for øvrig. I tillegg foreligger det i kapittel 2 en beskrivelse av de veiledningsverktøy og tiltak som refereres til i tiltaksplanene i henholdsvis Del 2 og Del 3. Del 2 Karriereveiledning på ungdomstrinnet, tiltaksplan; Denne delen tar for seg innhold og målsettinger for karriereveiledningen - med tilhørende veiledningsverktøy og tiltak årstrinn for årstrinn på ungdomstrinnet, samt eksempel på ansvars- og oppgavefordeling. Del 3 Karriereveiledning i vgo., tiltaksplan; Denne delen tar for seg innhold og målsettinger for karriereveiledningen - med tilhørende veiledningsverktøy og tiltak årstrinn for årstrinn innenfor videregående opplæring, samt eksempel på ansvars- og oppgavefordeling. Del 3 er inndelt i yrkesforberedende og studieforberedende retning, og ivaretar således egenarten ved disse to opplæringsretningene. 9

10 Et overordnet prinsipp for del 2 og 3, er at innholdet på ett klassetrinn bygger på det foregående og at delene må ses i sammenheng, j.fr. ideen om det 13-årige skoleløp. Det må likevel understrekes at karriereveiledningen må ivareta en elev eller individsentrert - tilnærming. Dvs. at veiledningen er læringssentrert og må tilpasses den enkelte elevs individuelle ståsted i prosessen, jfr. arbeidet med Individuell karriereplan (kap. 2.3). 1.2 Samarbeid mellom grunnskole vgo; Samarbeidsorganer Kunnskapsløftets målsetting om å skape helhet og sammenheng for elevene i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring krever tett samarbeid mellom skoleslagene. Slikt samarbeid har tradisjonelt sett vært vanskelig å få til. Årsakene til dette ser ut til å være strukturelle forskjeller gitt ulike eierforhold, men også ulikheter i arbeidsmåter og kanskje mangel på innsikt i hvordan den andre part forstår sine oppgaver og målsettinger (NIFU STEP, rapport 41/2008). Pr. i dag foreligger det både sentrale, fylkesmessige og delvis regionale føringer for slikt samarbeid og en rekke tilgjengelige hjelpemidler/ordninger er også utviklet for å gagne dette formålet. I det følgende gis det oversikt over viktige samarbeidsorganer tilknyttet grunnskole og vgs., med relevans for skolens karriereveiledning; Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen (SUG) og Rådgivernettverk på regions- og fylkesnivå. I tillegg nevnes relevante veiledningsverktøy og tiltak, som gjøres nærmere rede for i kapittel 2. Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen (SUG) SUG er et regionalt samarbeidsutvalg bestående av regionens ledelse for grunnopplæring og barnehage, samt relaterte instanser som opplæringskontor, PPT og Karrieresenter m.fl. RKK fungerer som møteleder og sekretariat. Utvalget har som målsetting å sikre samarbeid/dialog, helhet og kvalitet i regionens pedagogiske institusjoner. Rådgivernettverket for grunnopplæringen Regionens rådgivernettverk koordineres av Karrieresentret Mo i Rana og består av rådgivere fra grunnskolen og videregående opplæring, samt representanter fra PPT, Opplæringskontoret Nord-Helgeland, Oppfølgingstjenesten og Rana voksenopplæring (minoritetsspråk.). Her foregår faglige diskusjoner, informasjonsutveksling, erfaringsdeling, oppdatering/ oppgradering av kompetanse, etc., som skal gagne både individ- og systemnivå ift. rådgivningsfeltet (utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning). Nettverkets kan sees på som et viktig ledd i det å sikre helhet, system og kvalitet i skolens rådgivning både på regionalt og lokalt nivå. Rådgivernettverket er også et viktig medium for å styrke samarbeidet mellom skoleslagene, mellom skole og relaterte instanser, samt mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. Rådgivernettverket har møter minimum 2 ganger i halvåret og rapporterer jevnlig til Samarbeidsutvalget for grunnopplæringen. Rådgivernettverk på fylkesnivå Det er også etablert et overordnet rådgivernettverk på fylkesnivå bestående av utvalgte representanter fra de regionale rådgivernettverkene. Nettverket ledes av Inger Lise Pettersen, som er rådgiver ved Nordland fylkeskommunes utdanningsavdeling. Formålet er her å bygge opp kunnskap i regionene når det gjelder kvalitet, systematikk og planmessighet i skolens rådgivningstilbud og sørge for informasjonsflyt og erfaringsutveksling regionene seg i mellom, samt mellom region og fylke. Nettverket består av maks 40 deltakere, som skal møtes en gang pr år. Det er i tillegg valgt et mindre arbeidsutvalg på 4 personer, som møtes 2 ganger i året. Rådgivernettverket på fylkesnivå hadde sitt første møte januar Tiltaket inngår som et ledd i Nordland fylkeskommunes kvalitetssystem for skolens rådgivningstilbud. 10

11 1.3 Samarbeid om overgangen gr.skole vgo. Mye forskning og erfaring viser at overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er en kritisk fase for skoleungdom i lys av frafalls-/bortvalgsproblematikk. Med innføringen av Kunnskapsløftet ble også fokuset på det å skape helhet og sammenheng for elevene i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring styrket, og anses nå som et viktig ledd i målsettingen om økt gjennomføring i videregående opplæring. Følgende tiltak er utviklet i vår region for å bidra til dette: Rutiner for overgang grunnskole - vgo. I 2006 etablerte SUG en tverrfaglig arbeidsgruppe i PPT-regionen; Rana, Hemnes, Nesna og Rødøy, som skulle utarbeide tiltak og rutiner for overgangen grunnskole vgo. Disse rutinene skal være et viktig hjelpemiddel for begge skoleslag når det kommer til i større grad å sikre overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring for elevene. Som del av disse rutinene er det tatt særskilt hensyn til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Rutinenebeskrivelsene er å finne i Vedleggshefte. Rutiner for overgang grunnskole - vgo. for minoritetsspråklige elever Med språklige minoriteter menes her elever og lærlinger som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Det finns i utgangspunktet ingen spesifikke retningslinjer når det kommer til karriereveiledning for minoritetsspråklige elever, da karriereveiledning skal tilpasses den enkelte elev uansett bakgrunn og nasjonalitet (individfokus). Alle elever med minoritetsspråklig bakgrunn deler imidlertid den utfordringen det er å stå overfor spesielle språklige og kulturelle utfordringer i opplæringen og i samfunnet for øvrig. Av den grunn kreves det ekstra oppmerksomhet og kompetanse i møte med denne elevgruppen, også når det kommer til karriereveiledning og kritiske overgangsfaser i skoleløpet. Av den grunn ble det også utarbeidet spesifikke rutinebeskrivelser for overgangen mellom grunnskole og vgs. rettet mot elever med minoritetsbakgrunn. SUG nedsatte nok en arbeidsgruppe ledet av PPT med representanter bl.a. fra grunnskolen, vgs., OT, Rana Voksenopplæring og Karrieresenteret Mo i Rana. De konkrete tiltakene som ble vedtatt innebærer i hovedtrekk følgende tredelte tiltaksstruktur som må sees i sammenheng; 1) September: Infomøte for elever (10. trinn) og foresatte ved vgs. Ansv; Vgs., RaVo, OT, PPT (rådg. minspråk) 2) Oktober: - Faglig kartlegging: - Norsk, matte, eng., samf. Ansvar; Avgiverskole 3) Desember/januar: Individuell karriereveiledning på bakgrunn av pkt. 1 og 2 Ansv; Karrieresenteret Ytterlige punkter består i hjelp til utfylling av søknad til vgo., samt prosedyrer for overføring av informasjon fra avgiverskole til videregående skole. For ytterligere fordypning innen feltet minoritetsspråklige elever og UoYr legges det her ved en link til Tiltaksplan for minoritets -språklige elever (Nordland): ( ), samt rådgivermanualen; Karriereveiledning for flerkulturelle brukergrupper ; Andre rapporter/info. finnes på udir.no ( ). Årlig samarbeidsmøte: Overgang grunnskole - vgo. Rådgivernettverket Hver januar måned er det satt av tid til et ekstraordinært rådgivernettverksmøte, som tar for seg overgangen grunnskole vgo. Møtet har utvidet deltakerliste der flere relaterte instanser enn vanlig deltar, samt at regien - av faglige hensyn - er overlatt til PPT. 11

12 Essensielle veiledningsverktøy og tiltak for overgangen gs. - vgo. For at skolen skal kunne lykkes i utdannings- og yrkesrådgivningen med å ivareta elevens individuelle veiledningsprosess fra 8. klassetrinn i grunnskolen til Vg3-nivå i vgo., blir det viktig at skoleslagene samarbeider planmessig og systematisk og tar i bruk veiledningsverktøy og tiltak som skal bidra til dette formålet. Helt konkret gjelder dette følgende elementer; Karrieremappe, Karrieresamtalen (med retningslinjer nedført i Håndbok for Karrieresamtalen ) og elevens Individuelle karriereplan. Dette kan leses om i kap. 2. I tillegg til hospiteringsordninger, vil faget Utdanningsvalg stå sentralt i samarbeidet med utvikling og avvikling av praksiskurs, hospitering og minilæreplaner o.l. (se kap. 2, samt Vedleggshefte tilhørende denne planen). 1.4 Samarbeid skole lokalt arbeidsliv Kunnskapsløftet har også som mål å gi elever og lærlinger mer fremtidsrettet kompetanse for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette forutsetter et nært samarbeid også mellom skole og lokale bedrifter. Både i forhold til Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og entreprenørskapsarbeid (j.fr, del 1, kap 2)., vil det være nødvendig å samarbeide med lokalt arbeids- og næringsliv. For å kvalitetssikre samarbeidet mellom de ulike partene, kan det inngås gjensidige og forpliktene partnerskapsavtaler. Partnerskapsavtaler En partnerskapsavtale inneholder som regel både en intensjonserklæring om hva en skal oppnå gjennom samarbeidet og definerer innhold, rolle- og ansvarsfordeling i forhold til flere enkeltprosjekt og tiltak. Partnerskap har ofte et langsiktig perspektiv hvor utviklingsarbeidet går over flere år, og deltakerne har et gjensidig forpliktende ansvar for gjennomføringen. Alle parter har nytte av å delta så lenge deltakelsen skjer på like vilkår. Det må derfor utformes felles mål og strategier mellom partene. Det bør også være avtalt oppfølgings- og evalueringsrutiner av gjennomførte tiltak. Benytt gjerne mal for partnerskapsavtale utarbeidet av NHO og registrer avtalen på NHO s nettside; ( ). Regionalt samarbeidsprosjekt i regi av Kunnskapsparken Helgeland Prosjektet Samarbeid mellom skole og industri i Polarsirkelregionen startet opp i 2008 og har som formål å få flere til å velge yrkesfaglig og realfaglig utdanning i vår region. 10 industribedrifter, NHO Nordland, Nordland fylkeskommune, grunnskole, videregående skole, samt høgskolen i Nesna står bak prosjektet, som ledes av Kunnskapsparken Helgeland. Som del av dette prosjektet inviteres alle e for 9. klasser, rådgivere og rektorer i ungdomsskolen til et informasjonsmøte og en omvisningstur i Mo Industripark. I tillegg blir alle elevene fra 9. klassetrinn i Rana, Hemnes og Nesna invitert til en halvdagstur i Industriparken med tilhørende besøk ved skolenes respektive partnerskapsbedrifter. Prosjektets Arbeidsgruppe for grunnskolen har utviklet et hjelpemiddel Guide for bedriftsbesøk - som benyttes i denne sammenhengen, der UoYr vektlegges spesielt. Guiden har også overføringsverdi ift. bedriftsbesøk innen andre næringer og er bl.a å finne på karrierenordland.no ( ). 1.5 Andre viktige samarbeidsinstanser ift. UoYr Det er viktig at alle aktører som bedriver virksomhet knyttet opp mot utdanning og yrkesrådgivning overfor grunnopplæringen samarbeider og drar nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. I det følgende gjøres det derfor kort rede for noen sentrale instanser og samarbeidsaktører, som vil kunne være viktige bidragsytere ift. skolens karriereveiledning. Karrieresenteret Mo i Rana Gjennom et forpliktende partnerskap på fylkes- og regionalt nivå er det i dag etablert sju regionale karrieresentre i fylket. Sentrene ivaretar felles kjerneoppgaver når det gjelder 12

13 karriereveiledning for voksne og ungdom både på individ og systemnivå. Sentrenes formål er å bidra til en helhetlig, samordnet, tilgjengelig og kvalitetsmessig god karriereveiledning for ungdom og voksne sett i et livslangt perspektiv. Karrieresenterets rolle som andrelinjetjeneste overfor skolen gjenspeiles gjennom en rekke tiltak, tjenester og tilbud: Foruten å koordinere rådgivernettverket for grunnopplæringen har senteret bl.a. faglig hovedansvar for utarbeidelse av regionale planer for utdannings- og yrkesrådgivning ( trinn), gjennomføring av kurs og tiltak for ungdomsskoleelever, kompetanseutvikling for e, rådgivere og faglærere, kursing av foresatte etc. Innholdet i begrepet andrelinjetjeneste står i overensstemmelse med Kunnskapsdepartementets rapport fra 2006; Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (GIVO-rapporten s ), og utdypes ytterligere i vedlegg 2 Veiledende oppgavefordeling., eller på Nordland fylkeskommunes nettsetd for YoUr; ( ). Opplæringskontoret Nord-Helgeland Opplæringskontoret Nord-Helgeland (ONH) er et flerfaglig opplæringskontor, som pr. i dag bistår ca. 130 medlemsbedrifter med rekruttering, veiledning og oppfølging av bedriftenes lærlinger og faglige ledere. På vegne av disse bedriftene følger ONH opp pr. i dag ca. 200 lærlinger og 4 lærekandidater, noe som utgjør ca 80 % av all formalisert fagopplæring i regionen. ONH s nedslagsfelt er Nord-Helgeland i kommunene Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy. Også ONH innehar en andrelinjetjenestefunksjon overfor skolen. Opplæringskontorets rolle avklares spesifikt med hver og en av skolene gjennom utarbeidelsen av gjensidige og forpliktende partnerskapsavtaler forankret på ledelsesnivå. Overfor grunnskolen er ONH hvert år ute med informasjon til samtlige 10. klasser i regionen. Les mer om ONH på ( ). Andre opplæringskontor i regionen. Det finnes også et eget opplæringskontor for rørleggerfag stasjonert i Mo i Rana. Opplæringskontor for rørleggerfaget i Nord, bistår pr. i dag 35 medlemsbedrifter i Nord Norge ( Ift. helsefagene har Rana kommune en kontaktperson, som skal ivareta liknende oppgaver som det opplæringskontorene utfører. Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland er en del av SIVA Selskapet for industrivekst sitt landsdekkende nettverk av forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager. Selskapet jobber aktivt med å fremme vekst og nyskaping på Helgeland og med å heve kompetansenivået og sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kunnskapsparken jobber også prosjektbasert i samarbeid med vår regions ungdomsskoler og videregående skoler, for å knytte skole og arbeidsliv tettere sammen bl.a. gjennom forpliktende partnerskap, og er ser karriereveiledning som en viktig del av rekrutteringsarbeidet ( RKK RKK står for "Regionalt kontor for kompetanseheving", og er et kommunalt serviceorgan for Rana, Nesna og Hemnes. RKK er opptatt av samarbeid mellom ulike instanser og kommuner og bedriver bl.a. utvikling av planer for kompetanseheving ut fra kartlegging av behov, samt strategiske planer for kompetanseheving ut fra nasjonale krav og satsingsområder. RKK kan søke om midler til finansiering av kompetanseutvikling og sørge for tilrettelegging av store og små kurs, konferanser o.l. RKK har nær kontakt med grunnopplæringen bl.a. gjennom sin funksjon som sekretariat og møteledelse for SUG. RKK er således også en viktig aktør når det kommer til kompetanseheving ift. utdannings- og yrkesrådgivning. Les mer om RKK på 13

14 Tverretatlig samarbeid; Oppfølgingstjeneste, PPT og NAV Det er viktig at skolen i sitt arbeid med karriereveiledning er spesielt oppmerksom på elever som på grunn av funksjonshemminger, psykiske vansker, atferdsproblemer, lærevansker eller lignende, har begrensede muligheter når det gjelder yrkesvalg. Det samme gjelder fokuset på ungdom med rett til videregående utdanning, som av en eller annen årsak befinner seg utenfor skolesystemet. I slike tilfeller må skolen samarbeide - ikke bare på tvers av skoleslagene og med elevens foresatte - men også med oppfølgingstjenesten, PP-tjenesten og NAV-systemet. Tanken med individuelle karriereplaner er nettopp å finne gode og realiserbare løsninger for den enkelte, tilpasset vedkommendes livssituasjon, ønsker og behov. Tverretatlig samarbeid kan bidra til å styrke kontinuitet, profesjonalitet og kvalitet i karriereveiledningen for elever med ekstra behov for tilrettelegging. Oppfølgingstjenesten og Ny GIV Oppfølgingstjenesten (OT), er et uttrykk for skolens pedagogiske nettverk rundt eleven, dvs. hele skolen, mens OT-koordinator, er den personen som koordinerer OT s arbeidsoppgaver og tar seg av primæroppgavene som ligger til OT s rolle, med utgangspunkt i opplæringslovens føringer. OT-koordinatorens oppgave er å gi råd og veiledning til ungdom mellom 16 og 21 år, som har tapt opplæringsretten, de som ikke har søkt eller tatt imot eleveller læreplass, de som avbryter slik opplæring eller som ikke er i arbeid. OT-koordinator kan også arbeide for å redusere frafall i vgo.; Som ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring Ny GIV - har Kunnskapsdepartementet invitert alle fylkeskommunene/oslo kommune til å delta i et omfattende treårig prosjekt hvor kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid om tiltak for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring (Se Vedleggshefte ). I Rana utgjør OT-koordinator en del av elevtjenesten ved PVS. Les mer om dette på ( ). PP-tjenesten PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særskilte behov (Opplæringsloven 5-6). PPT skal også sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, som må tas hensyn til i arbeidet med elevens individuelle karriereplanlegging ( NAV NAV vil være en sentral samarbeidspartner for både fylkeskommune, PPT og OT når det kommer til karriereveiledning og forebygging av frafall i vgo. NAV har bl.a. spisskompetanse på arbeidsmarked og karriereveiledning der helseproblematikk er en del av helhetsbildet. NAV vil f.eks. utgjøre en sentral part i samarbeid om å etablere tilbud som kombinerer skole og bedrift (arbeid/praksis/lærekandidatordningen). Les mer på ( ). 1.6 Samarbeid skole hjem Foreldre og foresatte spiller en viktig rolle i sine barns liv. Støtte fra hjemmet er en sentral bakenforliggende variabel for barn og ungdoms prestasjoner i skole, også når det gjelder valg av utdanning og yrke. Å involvere foreldre/foresatte i skolens virksomhet, og å få til en dialog som både gir foreldre god informasjon om skolen, og som utnytter foreldrenes kompetanse, er derfor et prioritert område i mye skoleutvikling (F.eks. SINTEF-rapporten Intet menneske er en øy ). Foreldrene har uten tvil et stort informasjonsbehov. De fleste av dem har erfaringsbakgrunn kun fra sin egen skolegang og kjenner ikke rettighetene, mulighetene, begrepsapparatet og strukturene innenfor videregående opplæring. Skolen bør derfor ha skriftlig nedfelt rutinebeskrivelser både ift. informasjon og tilgjengelighet, samt gjøre foresatte kjent med skolens yrkes- og utdanningsrådgivningstilbud, så vel som 14

15 sosialpedagogisk rådgivning. Samarbeid med foresatte innebærer kontakt med foresatte som samlet gruppe - dvs. klasse- og gruppevis men også gjerne enkeltvis. Det er helt vesentlig at skolen får et tillitsfullt og godt samarbeid med foresatte så tidlig som mulig, da dette vil kunne gagne elevens karrierevalgsprosess. Polarsirkelen vgs.; Foreldreinformasjon i regi av elevtjenesten Polarsirkelen videregående skoles rådgivere tilbyr hvert år informasjonsmøter overfor foreldre/foresatte tilknyttet elever ved ungdomstrinnets 10. trinn. Dette i tett samarbeid med regionens grunnskoler. Det er viktig at ungdomsskolene markedsfører dette tiltaket godt og videreformidler informasjon om avvikling m.m. til grunnskolens foreldreutvalg. Regionalt tilbud: Foreldrekurs i regi av Karrieresenteret Mo i Rana (gr.skole) Karrieresenteret Mo i Rana har utviklet en pakke bestående av veiledning og informasjon, som egner seg godt til bruk ved foreldremøter på ungdomstrinnets 9. klassetrinn. Opplegget består av to deler: Del 1 - Foreldrenes rolle i karriereveiledningen og Del 2; Informasjon om videregående opplæring. Alle grunnskoler i regionen får dette tilbudet. Tanken er at dette tilbudet kan inngå som fast tiltak i skolens virksomhetsplaner og at det vil utgjøre en del av eksisterende partnerskap mellom det regionale karrieresenteret og ungdomsskolene. Det er viktig at ungdomsskolene videreformidler informasjon om dette tiltaket til grunnskolens foreldreutvalg. Karrieresenterets tilbud er innholdsmessig koordinert med informasjonstiltakene i regi av elevtjenesten ved Polarsirkelen vgs. 1.7 Alternative valgmuligheter før eller underveis i det vg. skoleløp Noen elever er umotiverte, teoritrøtte og skoleleie når ungdomsskoleårene nærmer seg slutten. Andre kjenner på dette først etter å ha kommet i gang med vgo. For elever med behov for variasjon utover det ordinære skoletilbudet, kan det f.eks. være aktuelt å ta et år eller to i arbeidspraksis, søke seg inn på folkehøgskole før eller underveis i opplæringsløpet evt. satse på å ta deler av utdanningen i utlandet. I slike tilfeller blir det viktig å gjøre eleven kjent med sine rettigheter i forhold til lovfestet rett til tre års videregående opplæring; ungdomsrett (se; vilbli.no). Folkehøgskole Et år på folkehøgskole kan også være starten på en framtidig karriere. Det finns 78 folkehøgskoler i Norge, som til sammen tilbyr mer enn over 300 fag. Folkehøgskole kan være et godt avbrekk fra det ordinære videregående skoleløpet for enkelte, for eksempel ved at det her ikke opereres med karakterer eller eksamenspress. Undervisning er gratis, men du betaler for kost og losji, samt utgifter knyttet til reiser og ekskursjoner. Alle over 18 år kan søke, men noen skoler tar også inn yngre elever. Enkelte skoler som har 18 års aldersgrense tar også inn noen elever under 18 år, så fremt de har ledige plasser. Folkehøgskolene har ingen søknadsfrist, men opptaket starter 1. februar. Det vil si at fra denne datoen sender skolene ut tilbud om plass til de som har sendt inn søknad. Ytterligere info finnes på Arbeidspraksis For elever som ønsker et eller to år i arbeidspraksis i løpet av vgo., vil OT og NAV-arbeid være sentrale støttespillere og kan bidra i prosessen med å ordne relevant praksisplass. OT har et betydelig oppfølgingsansvar overfor disse elevene. I samarbeid med NAV-arbeid kan OT, skole og fagopplæringen også bidra til å organisere praktisk orienterte tiltak som del av utdanningen, eller finne andre individuelle løsninger/ordninger i målsettingen om å styrke elevens sjanse for å fullføre kompetanse på videregående opplæringsnivå, eller å komme over i fast sysselsetting (J.fr. Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i vgo (se Vedleggshefte ). 15

16 Utdanning i utlandet Stadig flere elever ønsker å ta deler av videregående opplæring i utlandet som utvekslingsstudent eller på andre måter. Det samme gjelder høyere utdanning. Eksempel på anbefalte informasjonskilder kan være ANSA.no og nettsidene til Statens lånekasse. Øvrig informasjon om vgo. og høyere utdanning For øvrig informasjon om videregående utdanning og høyere utdanning vises det til og ( ). 1.8 Alternative kompetansegivende ordninger innen vgo. Nasjonalt opereres det pr. i dag med to alternative kompetansegivende ordninger til fag- /svennebrev: Lærekandidatordningen og Praksisbrev. Nordland opererer kun med førstnevnte ordning og det redegjøres derfor kun for denne. Lærekandidatordningen (m/ håndbok) Lærekandidatordningen skal legge til rette for individuelle tilpassede løp basert på elevenes/lærlingenes faglige forutsetninger og ønsker. Lærekandidatordningen har eksistert siden 1. august 2000, men oppfordres til å brukes mer, slik at flere ungdommer kan oppnå fullendt sluttkompetanse innen normert tid. Lærekandidatordningen er tiltenkt ungdom som ønsker seg yrkesutdanning, men som av ulike grunner ikke er i stand til å gjennomføre en utdanning frem mot et fag-/svennebrev. Disse har mulighet til å tegne en opplæringskontrakt i stedet for en lærekontrakt. Da blir ungdommen lærekandidat i stedet for lærling, og etter endt opplæring går lærekandidaten opp til en kompetanseprøve og oppnår et kompetansebevis som dokumenterer det som kalles Grunnkompetanse (Markussen og Sandberg 2005). Håndbok for lærekandidatordningen (Haugen og Bergmann, 2006) finnes publisert på følgende nettside; (...). 1.9 Kjønn i skolens rådgivning og andre satsningsområder I forskrift til opplæringslovens Generelt om retten til rådgiving framgår det at Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.. I følge SINTEF-rapporten Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? (2010), er kjønn en viktig årsak til at unge i tidlig alder velger bort en del yrker og dermed er med på å redusere deres reelle valgmuligheter. Dette har igjen ledet til at dagens Norge preges av et meget kjønnssegregert arbeidsmarked. «Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val.» (Stortingsmelding nr. 8, ). En skolerådgiving med fokus på reell valgfrihet og utvikling av et mer moderne, likestilt arbeidsmarked vil trolig ha positiv ringvirkning på samfunnet, og gi oss et mer mangfoldig, rettferdig og ressurssterkt arbeidsliv (Angell, Hanne. 2010). Dette tjener kun som eksempel på ett av flere satsningsområder som knyttes til UoYr. Andre områder er eksempelvis realfagsrekruttering (også her et fokus på rekruttering av flere jenter/kvinner, se bl.a.; økt innsats og kompetanseheving for bedre å kunne ivareta minoritetsspråklige elevers behov (se bl.a. egen tiltaksplan for Nordland fylke), forebygging av frafall/bortvalg (se bl.a. forskningsrapporter på samt Ny GIV-prosjektet bl.a. i vedleggsheftet ), samt mer praksisnær opplæring/veiledning, deriblant forsøk med det nye faget; Arbeidslivsfaget i perioden , der 16 skoler er involvert i forsøksordning, deriblant Korgen sentralskole fra vår region. 16

17 Kapittel 2 Oversikt over veiledningsverktøy og tiltak: ungdomstrinnet/vgs. Innledning Det er viktig å få dannet seg et helhetlig perspektiv på skolens karriereveiledningstilbud. Skal man lykkes med å gjøre karriereveiledning til hele skolens anliggende, og som del av det 13- årige skoleløp, må man skaffe seg kunnskap om aktuelle metodiske virkemidler, veiledningsverktøy og tiltak, samt å tilegne seg en forståelse av hvordan bruken av disse griper inn i, utfyller hverandre og utgjør en progressiv, kjedet prosess gjennom grunnopplæringen. Det vil også - ut i fra et helhetsperspektiv - være en fordel om en i grunnskolen har kjennskap til hvilke redskap og tiltak som benyttes i videregående skole og motsatt. I det følgende kapittel foreligger det en samlet oversikt over de viktigste veiledningsverktøyene, de mest sentrale tiltakene og relevant metodikk, som fra fylkesnivå ønskes anvendt fra ungdomstrinnet; 8. klasse i grunnskolen til Vg3-nivå i videregående opplæring. 2.1 Karrieremappen (Gr.skole /vgs.) Karrieremappen Alle yrkes- og utdanningsrådgivningstiltak eleven gjennomfører, skal arkiveres i Karrieremappen. Samlet vil denne dokumentasjonen gjennom karrieresamtale utgjøre grunnlaget for elevens individuelle karriereplan (kap 2.3). Det jobbes pr. i dag fra sentralt hold med å få karriereplan og karrieremappe samkjørt i en digitalisert utgave ( Min Utviklingsplan, kap. 2.10), som bl.a. vil være koplet til innsøkningssiden for vgo.; VIGO.no. Tiltaket Karrieresamtalen (kap. 2.2), er tenkt å være det mediet som skal ivareta den planmessige oppfølgingen av elevens individuelle karriereveiledningsprosess, der Karrieremappen blir stående helt sentralt. Karrieremappen kan sies å ha tre hovedfunksjoner; 1) Den skal fungere som elevens arkiv som skal samle all dokumentasjon relatert til karriereveiledning. Karrieremappen oppdateres derfor kontinuerlig. 2) Innholdet i mappen skal danne grunnlaget for utarbeiding av elevens individuelle karriereplan fra årstrinn til årstrinn. 3) Den skal fungere som en stafettpinne mellom skoleslagene, hvor den videregående skole mottar, kvalitetssikrer og bygger videre på det arbeidet som er påbegynt i grunnskolen. Dette skal bidra til å sikre helhet og kontinuitet i det 13-årige skoleløp for eleven. Eksempel på innhold Karrieremappen (ungd.skole); 1. Diverse oppgaver fra Min fremtid. 2. Kompetansepermen; CV, kompetanseattester og annen dokumentasjon av elevens realkompetanse/praksis. 3. Utdanningsvalg/PTF; Dokumentasjon av praksis og refleksjon omkring karrierevalg 5. Entreprenørskapsarbeid f.eks. Elevbedrift (dokumentasjon/refleksjon) 6. Karriereveiledningstester og refleksjonsnotat 7. Informasjon fra rådgiver og andre aktører. 8. Karrieresamtalen, inkl rapport med Individuell karriereplan 17

18 2.2 Karrieresamtalen med håndbok (Gr.skole/vgs.) Håndbok for karrieresamtalen. Gs. og vgo. Håndbok for karrieresamtalen. Grunnskolen og vgo. Guide for karrieresamtalen v/ arbgruppe i regi av Nordland Fylkeskommune Som en del av Kunnskapsløftets satsning på UoYr, er det ønskelig at skolene i Nordland fylke gjennomfører individuelle karriereveiledningssamtaler for elever i grunnskolen og vgs. Hensikten med Karrieresamtalen som tiltak er å skape helhet og sammenheng i elevenes individuelle karriereveiledningsprosess som del av det 13-årige skoleløp. Samtalene skal skje på ulike klassetrinn i grunnopplæringen og vil stå sentralt i arbeidet med elevens individuelle karriereplan (kap 2.3). Håndbok for karrieresamtalen - Grunnskolen og vgo., er en guide som legger til rette for skolens egen planlegging og gjennomføring av de individuelle karrieresamtalene. Håndboken bidrar med generell informasjon og tar for seg forslag til organisering, viktige forutsetninger, og det som ellers bør ivaretas i tilknytning til karrieresamtalene. Håndboken skal i følge fylkeskommunen snart til oppdatering og revisjon (kan lastes ned på karrierenordland.no). 2.3 Individuell karriereplan (Grunnskole/vgs.) Individuell karriereplan Alle elever bør ha en individuell karriereplan fra og med 8. klassetrinn, som følger eleven gjennom grunnopplæringsløpet. Individuell karriereplan oppdateres hvert år og skal kun oppsummere konklusjoner ift. elevens prioriterte utdanningsmål i relasjon til et bestemt yrke/yrkesområde. Karriereplan for 10. klassetrinn følges så opp på samme vis i vgo. Individuell karriereplan skal utvikles i samråd med bl.a. rådgivere og lærere og bygger for øvrig på arkivert materiale i elevens karrieremappe (prosess). Det er positivt om også elevens foresatte inkluderes i prosessen med utvikling av den individuelle karriereplanen (j.fr. kap. 1.5). Rådgivernettverket vil jobbe med et forslag til en regional variant/mal for den individuelle karriereplanen, slik at den blir lik og gjenkjennbar for alle involverte parter. 2.4 Min framtid m/ tipshefte trinn (Grunnskole) Min framtid Yrkes- og utdanningsvalg Forfatter: Anne Leirdal Min framtid er et arbeidshefte for elever på ungdomstrinnet, som skal bidra til å bevisstgjøre elevene ift. ulike aspekter ved det å foreta utdannings- og yrkesvalg (helhetlig/livslangt perspektiv). Min framtid er et velegnet verktøy for behandling av varierte temaer vedrørende utdanning, yrker og valg på tvers av fag - gjennom flere år - og vil således kunne benyttes i arbeidet med å gjøre karriereveiledning til et ansvarsområde for hele skolen. Det følger også med en brukermanual; Tipshefte til bruk av Min framtid, som bl.a. gir tips om hvilke oppgaver som best lar seg integrere i ulike fag. Tipsheftet vil bl.a. være til god hjelp i organiseringen av skolens karriereveiledning og bør leses nøye. 18