Pasientinformasjon Gastric Banding

Transkript

1 Aleris Sykehus Frederik Stangs gate 11-13, 0264 Oslo Pasientinformasjon Gastric Banding Helse og omsorg hele livet

2 Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål: Forespørsel om kontroller, blodprøver, timebestilling etc: Sekretærkontoret Aleris Overvektsklinikk Telefon: Spørsmål om sårstell etc. kan rettes til sykepleiere på sengeposten: Telefon: Spørsmål om ernæring: Du får lettest tak i oss ved å sende e-post, sms, beskjed på mobilsvar eller ved å ringe sekretærkontoret. Oppgi navn og fødselsdato. Vi tar kontakt så snart vi er ledige! Felles e-post til ernæringsfysiologene: kost@aleris.no Hilde Gudem, Klinisk ernæringsfysiolog Mobil: (man-fre 9-15) E-post: hilde.gudem@aleris.no Kristiane Hjelkrem, Klinisk ernæringsfysiolog Mobil: (man-fre 9-15) E-post: kristiane.hjelkrem@aleris.no Anine Medin, Klinisk ernæringsfysiolog og leder Aleris Overvektsklinikk E-post: anine.medin@aleris.no MERK! Ring helst i kontortiden på hverdager ( ). Dersom det er akutt og haster kan du selvsagt ta kontakt utenom dette. Innhold: 1 Aleris Overvektsklinikk 4 2 Vårt tilbud 5 3 Fedme et alvorlig helseproblem 6 4 Operasjonsmetoden Gastric Banding 8 5 Hvordan oppnå gode resultater 11 De 8 gylne regler 6 Noen praktiske opplysninger 19 Før operasjonen Etter operasjonen Ernæring de første to månedene etter operasjonen Graviditet etter operasjonen Sykehusets besøksadresse: Aleris Sykehus Frederik Stangsgate Oslo

3 1 Aleris Overvektsklinikk Dr. med. Hjørtur Gislason er var fagansvarlige kirurg. Han er spesialist i gastrokirurgi og er en av Europas ledende kirurger på området. Han har utført langt over 3000 laparoskopiske overvektoperasjoner med meget godt resultat. Hjørtur Bent Johnny Hedin Ebrahim Aleris Overvektsklinikk Aleris Sykehus er en privat helseaktør og de fleste av våre pasienter betaler operasjonen selv. Man kan søke om å få fradrag på skatten for noen av utgiftene. Noen får betalt sin operasjon av sitt forsikringsselskap. Nærmere opplysninger fås på: eller og ved å kontakte Aleris Overvektsklinikk på tlf eller e-post: overvektsklinikk@aleris.no Anine Agnete Kristiane Hilde ingrid Linn Ann Hvem er vi: 2 Vårt tilbud Venche Tanja Hedin Ann-Mari Overlege gastrokirurgi dr. med. Hjørtur Gislason Overlege gastrokirurgi dr. Bent Johnny Nergård Overlege gastrokirurgi dr. Hedin Jacobsen Overlege gastrokirurgi dr. med. Ebrahim Aghajani Gastrokirurg dr. Lars Norum Gastrokirurg dr. Tom Nordby Leder for Aleris Overvektsklinikk og klinisk ernæringsfysiolog Anine Medin Klinisk ernæringsfysiolog Kristiane Hjelkrem Klinisk ernæringsfysiolog Hilde Gudem Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Oldertrøen Sykepleier Linn Bjørkeng Mærli Koordinator og spesialsykepleier Ann Vikebø Fysioterapeut Agnete Thorne Sekretær Tanja Natalie Nygård Sekretær Ann-Marie Bakkerud Sekretær Venche Gjerde Andersen Sekretær Pia Haugen Alle pasienter får etter en individuell vurdering tilbud om den overvektsbehandlingen som passer best for den enkelte. Pasienter hos oss får behandling og oppfølging av faglig høy kvalitet. Dersom gastric banding vurderes som den beste behandlingsmetoden for pasienten inngår følgende i vår behandling: Kartleggingssamtale med sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog per telefon. Konsultasjon hos sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, kirurg og anestesi (narkose)-lege før operasjonen. Ved behov vil pasienten bli henvist til vurdering hos andre spesialister. Operasjon utført av vårt kirurgteam som har lang erfaring med overvektskirurgi. Opphold på sengeposten operasjonsdagen. Dersom det skulle bli komplikasjoner som følge av operasjonen, sørger vi for og bekoster eventuell reoperasjon og annen nødvendig medisinsk behandling. Kontroller og justering av båndet første året. Som ledd i vårt kvalitetssikringsarbeid og vår kompetansebygging, drives det klinisk forskning ved vår avdeling. Vi vil opplyse om at anonymiserte pasientopplysninger kan bli brukt i dette arbeidet. 4 5

4 3 Fedme et alvorlig helseproblem Fedme er et raskt voksende helseproblem som fører til betydelig risiko for uførhet og kortere levetid. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert sykelig overvekt ved BMI > 35 med tilleggslidelser eller BMI > 40 uavhengig av tilleggslidelser. BMI = body mass index = kroppsvekt/høyde2 (Eks. 100 kg/ (1,78 m)2 =32 kg/m2, det vil si BMI på 32.) Fedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, sukkersyke, skader i muskler og skjelett og søvnforstyrrelser. Fertiliteten/fruktbarheten reduseres. Graviditet og fødsel er forbundet med økt risiko hos overvektige. Hyppigheten av enkelte kreftformer er nesten doblet og dødeligheten er større blant pasienter som lider av alvorlig fedme. Konsekvensene av fedme øker med økende alvorlighetsgrad og varighet. Det er dermed særlig bekymringsfullt med fedme som starter i ung alder. Klassifisering av overvekt: BMI Definisjon 18,5 Undervekt 18,5-24,9 Normalvekt 25,0-29,9 Overvekt 30,0-34,9 Fedme grad 35,0-39,9 Fedme grad 40 Fedme grad En annen viktig målestokk på sykelig overvekt er bukomfang, hvis overvekten sitter på buken er sannsynligheten for å få følgesykdommer større. Livvidde > 94 cm for menn og > 80 cm for kvinner anses for å være forbundet med økt helserisiko. Undersøkelser viser at forekomsten av mentale problemer som depresjon, angst og redusert selvbilde øker med økende grad av fedme. Mange får redusert deltagelse i sosiale aktiviteter og isolerer seg. Sjansene for å få brukt sine kvalifikasjoner blir betydelig redusert. Pasienter med alvorlig fedme blir møtt med mange fordommer. Alvorlig fedme dreier seg ikke om latskap eller svak karakter, men er en sykdom med underliggende genetiske, biologiske og psykologiske forklaringer. Mennesker med alvorlig overvekt lykkes gjerne gjentatte ganger å gå ned i vekt, problemet er at det på lang sikt er svært vanskelig å holde den nye vekten. Kroppens hormonsystem reagerer på det raske vekttapet og skaper en ikke-viljestyrt oppregulering av vekten igjen. Kroppen husker den høyeste stabile vekten og prøver å hindre den i å få en lavere vekt. Dette er hovedgrunnen til at nesten alle mislykkes med slanking. De fleste legger på seg igjen og ender ofte med en vekt som ligger litt høyere enn utgangsvekten. 6 7

5 4 Operasjonsmetoden gastric banding Overvekt er et kronisk problem. Varig vektreduksjon lykkes sjelden uten operasjon. Gastric banding er en operasjonsmetode som tilbys ved Aleris Overvektsklinikk. Dette er en metode som egner seg til pasienter med mindre alvorlig grad av fedme, BMI 30-35, og som ikke har sukkersyke eller problemer med sure oppstøt. Operasjonen kan også sees som forebyggende for å hindre videre vektøkning og utvikling av fedmerelaterte følgesykdommer. Slik utføres operasjonen Operasjonen utføres av et team med kirurger, operasjonssykepleiere, anestesilege og sykepleier. Man stikker en nål gjennom navlen, og fyller bukhulen med gass/luft utenfor tarmene. Deretter fører man 5 små rør gjennom bukveggen som vist på figuren. Gjennom disse rørene kan man arbeide med lange smale instrumenter. I røret i midten ten er det et TV-kamera (laparoskop) som gjør at man kan se inngrepet på en TV-skjerm ovenfor pasienten. Operasjonen tar vanligvis ca. 30 minutter, men forberedelse av pasienten og oppvåkningen etter operasjonen tar tid, slik at hele prosessen tar omtrent 1 time. Båndet kan fjernes gjennom en liten kikkehullkirurgisk operasjon dersom det skulle bli nødvendig, men det er sjelden det er behov for dette. Det er ikke anbefalt å fjerne båndet før etter 10 år, hvis vekt er stabil og båndet fungerer. Operasjonsmetoden gastric banding Gastric banding har utviklet seg som operasjonsmetode i løpet av de siste 40 årene. Metoden utføres nå med kikkehullskirurgi og båndet som settes inn er justerbart og kalles Lap-Band. Diameteren på båndet kan endres ved å fylle på væske. Utviklingen av kikkehullskirurgi har medført at denne operasjonen nå gjøres raskere, enklere og er forbundet med lite komplikasjoner. Det er forventet at man kan tape > 60 % av overvekten sin på lang sikt ved denne metoden. Noe som hos de fleste fører til økt livskvalitet, samt at faren for fedmerelaterte sykdommer reduseres. Operasjonen anses som forebyggende behandling for pasientgruppen med BMI 30-35, da det er svært trolig at denne pasientgruppen vil gå opp igjen i vekt ved konservative slankemetoder og på sikt utvikle fedmerelaterte følgesykdommer. Slik virker metoden gastric banding: Båndet plasseres helt øverst på magesekken, det vil si at det er nesten ingen magesekk mellom båndet og spiserøret. Nervene i magesekken som signaliserer metthet til hjernen blir stimulert når båndet presser på dem. Dette igjen fører til redusert appetitt/ sult og gir deg følelsen av metthet. Ved å spise 3 små måltider som anbefalt vil disse metthetsnervene bli stimulert ytterligere. Uten båndet må hele magesekken fylles for å aktivere metthetsnervene, og for overvektige vil det ofte være store porsjoner som skal til for å få en metthetsfølelse, som igjen fører til vektproblemer. Port (til å fylle væske i) tilkoblingsslange gastric bånd (Lap Band) Bildet viser operasjonsteamet ved Aleris sykehus som utfører en laparoskopisk (kikkhull) overvektsoperasjon. Det plasseres et justerbart bånd helt øverst på magesekken, like nedenfor spiserøret, som vist på bildet. Det er nesten ingen magesekk mellom båndet og spiserøret. For å forhindre at båndet flytter på seg, sys det inn i veggen og kommer til å ligge i en tunnel rundt øverste del av magesekken. Båndet er tilsluttet et kammer som settes under huden. Ved å fylle væske i dette kammeret, kan man regulere diameter på båndet etter behov. Første fylling av båndet er ca 4 uker etter operasjonen, når båndet er grodd godt fast. Deretter avtales videre justring av båndet individuelt, avhengig av vekttap og hvordan pasienten føler seg. Båndet skal kun fylles ved fysisk sultfølelse og ikke ved følelsesmessig sult. Dette kartlegges i samarbeid med klinikken. På bakgrunn av dette er det svært viktig å være motivert for en livsstilsendring samtidig som man gjennomgår operasjonen. Tett oppfølging spesielt første året, er nødvendig, og pasientene må: Trene regelmessig (minst 30 minutter aktivitet daglig) Jobbe systematisk med å endre adferd. Følge kostrådene resten av livet, som innebærer å: - spise 3 små måltider om dagen - spise en teskjestor bit om gangen og tygge så godt at maten er helt most når den svelges - spise sakte og ta seg god tid mellom hver bit Kriterier for gastric banding ved Aleris Sykehus Andre metoder for å gå ned i vekt skal være prøvd før det er aktuelt med en operasjon. Det forutsettes at pasienten er i stabil mental og fysisk tilstand, og er i stand til å takle eventuelle problemer som kan oppstå etter operasjonen. 8 9

6 Hvem er aktuelle kandidater for gastric banding? Pasienter skal normalt ha en BMI på En vurdering vil alltid gjøres individuelt av en av våre kirurger. Du bør bo i østlandsområdet, med mindre du har mulighet til å komme så ofte til oppfølging som båndet krever, uansett om du bor langt unna. Du må være villig til å gjøre en livsstilsendring som skal vare livet ut. Det er svært viktig at pasienten ikke røyker de siste 2 ukene for operasjonen. Vi anbefaler at man benytter anledningen til å slutte å røyke for godt. Pasienter som er aktive alkoholikere, er ikke aktuelle for operasjon. Pasienter som bruker P-piller må slutte på disse senest 4 uker før operasjonen. Risiko og komplikasjoner ved gastric banding Alvorlige komplikasjoner opptrer sjelden i forbindelse med laparoskopisk gastric banding. Forskjellige problemer og komplikasjoner kan likevel oppstå som ved andre kirurgiske inngrep, men det meste kan løses med samarbeid og tålmodighet. De komplikasjonene som kan oppstå, men som er svært sjeldne er: Alle operasjoner medforer økt risiko for infeksjoner, som lette sårinfeksjoner eller lungebetennelse. Blodpropp, lungeemboli Rotasjon eller glidning av båndet Magesår 5 Hvordan oppnå gode resultater ved bånd Båndet er kun et hjelpemiddel som du skal jobbe med og ikke mot. For å oppnå de resultatene som er forventet er det helt essensielt at du som pasient må forstå hvordan båndet fungerer. På veien til målet vil de såkalte 8 gylne reglene bli ditt verktøy til suksess. Det er disse reglene du skal lære deg å jobbe ut fra for å oppnå gode resultater. De 8 gylne regler: Regel 1: Spis tre små måltider om dagen Spis tre eller færre små måltider om dagen. Det er to viktige elementer forbundet med denne regelen: 1. Spis inntil tre måltider om dagen, frokost, lunsj og middag. Du kan godt spise færre, men aldri flere enn tre måltider om dagen. Hvis du ikke er sulten, skal du heller ikke spise. Det er ikke nødvendig å spise et måltid fordi du vanligvis pleier å spise dette måltidet eller fordi andre anbefaler det. Med en gastric banding vil sultfølelsen være annerledes enn uten operasjon, og det er derfor andre regler som gjelder for deg enn for andre. Er du ikke sulten, trenger ikke kroppen din noe å spise. Målet er å kvitte seg med fett som har blitt lagret i kroppen over lang tid. Du er derfor nødt til å spise mindre enn kroppen bruker for å forbrenne fettet og gå ned i vekt. Dette betyr at hvis du ikke er sulten når du våkner om morgenen, trenger du ikke å spise frokost. Ta deg heller noe å drikke, helst vann. Siden det er viktig å ikke spise mellom måltidene, må du nå vente til neste måltid, som i dette eksempelet vil bli lunsj, før du spiser. 2. De tre måltidene om dagen skal være små: den anbefalte mengden er ca 1 dl mat per måltid. De fleste matvarer innholder mye luft. Dette må tas høyde for. Du kan tenke deg at du skal spise 1 dl sammenklemt mat. For å få en bedre forståelse av mengden mat samt slippe å mose maten hver gang du skal spise, er det lurt å bruke en frokostasjett. Det anbefales at du bruker teskje eller liten gaffel (kakegaffel) når du spiser. Dette er mengden mat det er anbefalt å spise av gangen. Det er også en psykologisk effekt ved å bruke liten asjett og lite spiseredskap. Du vil automatisk spise mindre, og er asjetten full, virker ikke mengden mat så liten likevel. Regel 2: Ingen småspising mellom måltidene Du skal ikke spise flere enn tre måltider, og heller ikke mellom måltidene. Småspising kan hindre vektnedgang. Hvis du fortsatt er sulten etter å ha spist et måltid, og i følge styringsfiguren (se lenger bak i heftet) er i den gule sonen, skal du heller ta kontakt med oss for å vurdere påfylling av båndet. Føler du at du har behov for mat mellom måltidene, snakk med oss i stedet for å starte opp eller fortsette en dårlig trend med å småspise mellom måltidene. Inntil du kommer til vurdering hos oss bør du velge gode alternativer som frukt eller grønnsaker mellom måltidene. Dette er matvarer som inneholder lite energi og vil gjøre minst skade i forhold til vektnedgangen

7 Regel 3: Spis sakte og stopp når du ikke er sulten lenger Det å ta seg god tid på hver eneste bit, er den viktigste av alle de åtte reglene, og den viktigste faktoren for at båndet skal fungere optimalt. Du må øve om og om igjen helt til denne rytmen sitter. Det å spise sakte deles inn i to: Du må tygge maten godt før du svelger den, og du må vente lenge nok etter at du har svelget til du tar neste bit for at maten skal rekke å skli gjennom båndet. Tygg maten så godt at du ikke svelger noen store biter. Slike biter gir økt trykk på både båndet og den lille delen av magesekken som sitter over båndet. Klarer du ikke å tygge en bit godt nok, skal du heller ta den ut av munnen enn å svelge den. Ved å svelge store biter, vil du i første rekke ikke oppnå effekten av at metthetshormonene blir stimulert. På sikt kan det å svelge store biter føre til for stor belasting på båndet, og det kan skli. Du bør legge ned bestikket og ta deg en liten pause mellom hver bit. For å forstå årsaken til dette, er det viktig at du vet hva som skjer med maten etter du har svelget den. Maten du spiser passerer spiserøret etter at du har svelget, og skvises ned til nedre del av spiserøret ved hjelp av de peristaltiske bevegelsene i spiserøret. Disse bevegelsene skjer ved hjelp av muskler som lager bølgeformede sammentrekninger i spiserøret. For at maten skal passere videre forbi båndet og ned i magesekken, trengs det ca 3-6 sammentrekninger for en bit av teskjestørrelse. Dette kan ta fra sekunder, og det anbefales derfor å vente ca ett minutt mellom hver bit. Hvis du ikke venter med neste bit til maten har passert gjennom båndet, vil matmengden bygge seg opp over båndet og dette området vil utvide seg. Evnen musklene i spiserøret har til skvise maten gjennom båndet blir hemmet, og effekten av båndet svekkes. Maten vil gå raskere gjennom båndet, og du vil miste effekten av metthetshormonene som ikke rekker å bli stimulert. Du kan godt drikke til måltidene, men det er viktig at du venter med å drikke til maten har passert gjennom båndet, dvs ca ett minutt. Etter at du har drukket, bør du vente en liten stund til du tar neste bit mat. Du bør bruke ca 20 minutter på et måltid og ikke mer en 30 minutter. Det er en vesentlig forskjell på å føle seg full i magen og føle seg tilfreds etter måltidet. Du skal aldri mer kjenne følelsen av å være full i magen, da dette er et tegn på at du har spist for mye. Du skal kjenne etter om du er tilfreds i forhold til det å være mett. Vann er den beste tørstedrikken Regel 4: Fokuser på næringsrik mat Siden du hovedsakelig skal spise kun tre små måltider om dagen, er det viktig at de består av god og næringsrik mat. Det er viktig å få i seg nok protein, og halve måltidet bør bestå av proteinrike matvarer. Den andre halvdelen av måltidet bør bestå av grønnsaker. Er du glad i poteter, ris, pasta eller brød kan du også bruke noe av det på den siste halvdelen av asjetten. Vær forberedt på at slike matvarer kan sette seg litt fast, spesielt hvis du ikke tygger det godt nok. Gode kilder til protein er blant annet fisk og kylling. Moderate mengder med rødt kjøtt er greit hvis du klarer å tygge det godt nok før du svelger det. Andre gode kilder til protein er egg, linser, bønner, meieriprodukter som ost og yoghurt. Det er viktig å følge med på vitamin- og mineralstatus. Det anbefales daglig tilskudd av: Multivitaminer og -mineraler Omega 3/ Tran tar du tran er det viktig at du bruker et multitilskudd uten A-vitamin. Regel 5: Unngå energiholdig drikke Væske går rett gjennom båndet, og metthetsfølelsen vil derfor ikke aktiveres i samme grad som når man spiser fast føde. Ønsker du å spise suppe, er det lurt å lage den tykk og tilsette grønnsaker, bønner, kjøtt, fisk og lignende. Du kan drikke ubegrensede mengder av ikke-energiholdig væske som: Vann (med og uten kullsyre) Sukkerfri (kunstig søtet) saft Te og kaffe uten melk og sukker Melk er en god kilde til kalsium og protein, og du kan drikke to glass (5 dl) om dagen hvis du velger skummet- eller ekstra lett melk. Bruk gjerne melk i matlaging eller i te/kaffe, men begrens inntaket til 5 dl daglig. Vann er den beste tørstedrikken. Vi trenger minst 1,5 l væske daglig, og mesteparten av dette bør være vann. Ved trening eller høy temperatur trenger du ekstra væske. Nok væske er også viktig for å unngå forstoppelse. Som nevnt tidligere kan du godt drikke til måltidet, men husk å la det gå ca ett minutt etter du har svelget matbiten til du drikker. Alkoholholdig drikke bør begrenses. Slike drikkevarer kan bidra til å øke energiinntaket betydelig, samtidig som du vil tåle alkohol dårligere etter et stort vekttap

8 Regel 6: Tren i minimum 30 minutter hver dag Du bør sette av minimum 30 minutter til trening hver dag. Disse 30 min kan godt tilbringes utendørs, helst gående. Å gå er den enkleste treningsformen å benytte seg av. Når man går bærer man sin egen kroppsvekt. Dette aktiviserer de store muskelgruppene i kroppen og dermed oppnår man en høy energiomsetning. Til sammenligning må man sykle en time for å oppnå den samme energiomsetningen som man får ved å gå en halvtime. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan sykle, dette er også et godt alternativ, men da må man holde på i ca 60 min pr dag. Grunnen til at trening utendørs er bra, er variasjonene i terrenget, samt at kroppen forbrenner mer når den må tilpasse seg temperaturendringene utendørs. Det er en stor fordel å trene en lengre økt 3-4 ganger ukentlig. Da kan du f eks gå en lengre tur, sykle, danse eller trene på treningssenter. Nedenfor får du tips til hvordan du kan legge opp treningen din. Kondisjonstrening Begynn all trening forsiktig og øk intensiteten etter hvert som du begynner å bli varm. Oppvarmingen bør vare i 6-10 minutter. Bruk pusten som en indikator på hvilket nivå du bør ligge på. Du bør puste merkbart tyngre enn hva du gjør når du ikke er i aktivitet og pulsen bør også være høyere. Det er viktig å starte noe moderat dersom du ikke tidligere har vært i særlig fysisk aktivitet. Ettersom du kjenner at formen blir bedre, er det helt ufarlig å veksle mellom høyere og lavere intensitet. (Ved tendens til anstrengelsesrelaterte brystsmerter bør oppvarmingen forlenges.) All kondisjonstrening med god intensitet fungerer. Det gjelder å velge en treningsform som øker forbrenningen i lang tid etter treningen, og det som styrer etterforbrenningen er intensiteten under selve treningsøkten. Derfor vil mange korte, men høyintensive, treningsøkter gi større uttelling på fettforbrenningen enn få lange økter. Årsaken til dette er at du yter mer per minutt når du innstiller deg på en kortere trening, og at etterforbrenningen er relatert til innsats heller en varighet på økten. Det ideelle er at man etter hvert får en god nok kondisjon til å holde høy intensitet over lengre tid (40-60 minutter). All trening avsluttes med gradvis nedvarming og uttøyninger i minst 6-10 minutter. Dette er spesielt viktig hvis man driver med ensidig trening. Løper man mye bør man bruke tid på å tøye leggmuskulatur foran og bak, samt lår og setemuskulatur. Har du problemer med smerter i rygg, hofter, knær eller ankler, er det viktig å tenke på hvilket underlag man går/løper på. Har man ikke mulighet til å bevege seg på annet enn asfalt, er gode sko med støtabsorbering essensielt. Fire gode regler for kondisjonstrening: 1. Trening der du bruker størst mulig muskelmasse. Det er da som regel snakk om kondisjonstrening der musklene i bein og sete brukes rytmisk gjentagende. Disse er kroppens største muskelgrupper. Jo større og jo flere muskelgrupper som aktiviseres, jo høyere energiomsetning i kroppen. 2. Trening som er vektbærende Det betyr at du bærer kroppsvekten din mens du trener. Eksempler er gange, stavgang, jogging, aerobic, steptrening. 3. Trening med høy intensitet Det holder ikke at du bare gjennomfører, det må gjøres med skikkelig intensitet. Glem lavintensiv trening med mindre du skal holde på i flere timer. Kort sagt kan man si at du skal ha så høy intensitet at du er skikkelig sliten etter den avgrensede tiden du har til treningen. Så snart du velger å støtte deler av kroppen til noe, vil effekten av treningen reduseres. Et godt eksempel på det er å løpe på tredemølle med og uten armene hvilende på håndtakene. Straks du støtter deg til noe, blir øvelsen lettere og fettforbrenningen lavere. 4. Intervalltrening For best mulig resultat bør man trene intervaller en gang pr uke. For de som trener oftere enn tre ganger pr uke, kan man kjøre to intervalløkter. Den typen intervalltrening som til nå har vist seg å ha best resultat er 4 x 4. Det vil si: Fire minutters rolig jogg (eller sykling/svømming/langrenn) fulgt av fire minutters jogging på intensitet %. Dette gjentas så fire ganger. For mange er dette i hardeste laget, man klarer kanskje å yte maks den første og andre bolken og så blir man så sliten at effekten avtar. I disse tilfelle kan intervallene brytes ned til 2 x 2 minutter. Man kan også designe sin egen intervall ved å for eksempel løpe fort i ett minutt, rolig i tre minutter og gjenta dette fire ganger. Det er formkurven og evnen til å presse seg som vil avgjøre hvor du bør ligge. Det som er viktig er å ha en klokke å forholde seg til og gjerne også pulsklokke. Da kan du lettere følge med på tiden og hvor fort pulsen din synker. Hvor fort pulsen synker er en indikasjon på hvor god form man er i, og dette vil forbedre seg jo flinkere man er til å trene

9 Styrketrening I en fase hvor man ønsker å gå ned i vekt, vil kondisjonstrening være den mest effektive måten å komme i mål på. Det er imidlertid viktig å innføre noen øvelser for å styrke muskulaturen i tillegg, da dette også vil gi bedre effekt av kondisjonstreningen. Man vil også forebygge tendenser til overbelastninger samt stresskader som oppstår i muskler og ligamenter som følge av repetitiv og ensidig trening. Mye av hvileforbrenningen vår forgår i muskulaturen og en sunn og sterkt muskulatur som stimuleres jevnlig, vil også totalt gi en høyere hvileforbrenning. Tre gode regler for styrketrening: 1. Det er viktig at alle øvelser utføres riktig Få noen til å vise korrekt utførelse før du setter i gang, bruk av personlig trener er en stor fordel. Da vil du få utarbeidet et personlig treningsprogram, samt få gode tips om hvordan du kan unngå overbelastning og skader. Husk at velmenende råd fra annet helsepersonell angående spising og forbrenning ikke skal etterfølges, hold deg til de tre måltidene om dagen! 2. Involver flere muskler samtidig Gjør bruk av din egen kroppsvekt som motstand eller f.eks. slynge, medisinball og lignende. Dette gir en effektiv trening og vil samtidig redusere risikoen for skader grunnet overbelastning. 3. Belastningen skal være tung nok Kan du gjøre 40 repetisjoner uten videre vanskeligheter, vil du heller ikke oppnå store resultater. Hold deg til maks 10 repetisjoner i 3 sett. Dersom man bruker manualer/apparater og lignende er det gunstig å kjøre 6-8 repetisjoner i 3-4 sett. Hele poenget med styrketrening er at det skal være så utfordrende at du sliter med å fullføre de siste repetisjonene. Det er i brytningspunktet mellom det du synes er veldig tungt og det som er så tungt at du sliter med å gjennomføre, at du blir sterkere. Hva skjer med kroppen i etterkant av en hard treningsøkt? Som regel har de fleste kjent på stølhet i muskulaturen etter hard trening eller hardt arbeid. Den type stølhet som man kjenner etter en treningsøkt, er et tegn fra muskulaturen på at du har jobbet hardt. Stølhet forekommer på to nivåer. Den første oppstår i kjølvannet av en hard treningsøkt og skyldes blant annet den opphopningen av avfallsstoffer som finner sted når musklene trettes ut av hardt arbeid uten at det er tilstrekkelig oksygen i muskelen. Det merkes og kjennes som om musklene surner. Etter noen timer begynner det å oppstå en annen form for ømhet i musklene som skyldes en mekanisk nedbryting, der muskelfibre og bindevev bokstavelig talt har blitt revet over. Ømheten kan både skyldes ødeleggelser i musklene, i hinnen som ligger rundt musklene og i senefestene. Ømheten kan vare i 5-6 dager. Det beste middelet mot ømme muskler er trening. Jo mer vant du er til å utføre en bevegelse, jo jevnere vil kraften i muskelen utvikle seg. Dermed reduseres også risikoen for å få voldsomt ømme muskler. Den ujevne kraftfordelingen oppstår først når du utfører nye øvelser, og ømheten gjenoppstår. Restitusjonstrening og hvile er den beste behandlingen på muskelstølhet. Restitusjonstrening består i at du gjennomfører en lettere utgave av den aktiviteten som forårsaket ømheten. Denne type lavintensitetsarbeid medfører at ansamlingen av væske i og rundt musklene transporteres vekk, og dermed gjenvinner muskelen sin normale funksjon. Samtidig strømmer mer blod og flere næringsstoffer til de belastede musklene, som derfor leges raskere. I tillegg kan den lette treningen rive litt opp i den eksisterende overbelastningen og minne kroppen på at det er behov for reparasjonsarbeid. Restitusjon er viktig når man har hatt en hard økt, det gjelder både styrketrening og kondisjonstrening. Dette er grunnen til at man ikke skal løpe intervaller to dager på rad eller kjøre det samme styrkeprogrammet to dager på rad. Kroppen trenger hvile etter store påkjenninger. Det behøver ikke bety at man skal ligge på sofaen dagen etterpå, men man trenger å variere treningen. Løper man langt en dag er det bedre å fokusere på korte, intensive strekk neste gang

10 Regel 7: Vær generelt i aktivitet gjennom dagen Utover de 30 daglige minuttene med trening, er det viktig å fokusere på alt av bevegelse i det daglige. Ta trapper istedenfor heis, parker bilen et lite stykke unna jobb eller butikk, vær aktiv på jobben. Alt dette øker din daglige energiomsetning og bidrar til å gi deg en mer aktiv hverdag. Desto mer bevegelse man har, jo bedre resultater vil man også oppnå. Regel 8: Hold kontakten med oss Kontakt mellom deg og oss er helt avgjørende for at du skal oppnå gode resultater og holde vekten nede, også på sikt. Det er viktig at du kommer og snakker med oss på klinikken regelmessig, spesielt det første året eller til du har stabilisert vekten. Deretter bør du se oss årlig hvis båndet fungerer godt, selvfølgelig oftere dersom det oppstår problemer. Vi kan unngå at problemer oppstår ved å ta tak i det på et tidlig tidspunkt. Båndet er i utgangspunktet noe du skal ha resten av livet, og så lenge du har det, er det viktig at vi som faggruppe og behandler kan hjelpe deg på veien. Kommer du ikke til oppfølging eller lar være å ta kontakt ved problemer, kan vi heller ikke hjelpe deg, og båndet er bortkastet. Du har fått utdelt styringsfiguren med de tre fargesonene gul, grønn og rød. Dette er et av verktøyene du skal bruke for å vite om båndet fungerer som det skal. 6 Noen praktiske opplysninger Før operasjonen Pasientene møter kirurg, anestesilege (narkose), klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og eventuelt andre spesialister ved behov, til samtale og undersøkelse før operasjonen. Det blir foretatt en klinisk undersøkelse, medikamentforbruk blir registrert og nødvendige blodprøver blir tatt. Innleggelsen på kirurgisk avdeling ved Aleris Sykehus operasjonsdagen: Pasienten møter fastende til avtalt tid samme dag som operasjon. Pasienten skal ta Fragminsprøyte kvelden før operasjonen mellom kl og Fragminsprøyten inneholder et blodfortynnende stoff som reduserer risikoen for blodpropp under og etter inngrepet. Kvelden før operasjonen skal pasienten faste fra kl , det vil si ikke spise. Man kan drikke vann inntil fire timer før operasjonen. De siste fire timene før operasjonen skal man ikke drikke, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Man kan skylle munnen med vann og pusse tenner. Pasienten skal dusje med Hibiscrub (kjøpes på apoteket) og rense navlen godt med sprit kvelden før og operasjonsdagen. Styringsfigur Gastric Banding Etter operasjonen På sykehuset Etter operasjonen observeres pasienten på en oppvåkningsstue og blir flyttet over på sengeposten etter ca 2-3 timer. Det forventes at man er i stand til a drikke litt vann, stå opp av sengen og gå i avdelingen allerede noen timer etter operasjonen. Pasienten skrives ut fra sykehuset på ettermiddagen. Man opplever alltid noe smerter første tid etter operasjonen, og smertestillende medisiner gis ved behov. Sultfølelse Store måltider Konstant småsulten Lite vekttap SUBOPTIMALT Tilfredshet Små porsjoner Tilfredstillende vekttap OPTIMALT Svelgvansker Halsbrann Natthoste Dårlige matvaner Lite vekttap SUBOPTIMALT Ved utskrivelse fra sykehuset får man med seg time for første kontroll og fylling av bånd. Dette skjer vanligvis ca 4 uker etter operasjon. Deretter avtales oppfølging individuelt, men det er anbefalt at man er i kontakt med oss hver måned gjennom det første året. Telefonkontroll Pasienten er i kontakt med Aleris Overvektsklinikk per telefon dagen etter utskrivning, 1 uke og 2 uker etter operasjonen. 14 dager etter operasjon skal pasienten til sin fastlege for a fjerne klipsene etter operasjonen. Disse sitter overfladisk i huden og fjernes med en tang. Stor ringåpning / areal liten ringåpning / areal Det er individuelt hvor lenge man trenger å være borte fra arbeid etter en fedmeoperasjon. De fleste er tilbake i jobb 1-6 uker etter operasjonen. Lap-Band krever samarbeid: Tre ting behandler må gjøre 1. Plassere båndet helt korrekt og sikkert 2. Tilby en optimal oppfølgingspakke 3. Gi pasienten den informasjonen hun/han har behov for Tre ting du som pasient må gjøre 1. Følge rådene i forhold til spising 2. Følge rådene i forhold til trening og aktivitet i hverdagen 3. Komme tilbake for oppfølging 18 19

11 Ernæring de første to månedene etter operasjonen Hvorfor er tilpasset kost viktig de første to månedene etter en gastric banding-operasjon? Etter operasjonen er det viktig å spise mat som gjør at risikoen for komplikasjoner og plager blir minst mulig. De første åtte ukene etter operasjon, før båndet har grodd ordentlig fast, skal du spise tilpasset kost, det vil si flytende og moset mat. Dersom magen må jobbe med vanlig mat for tidlig, vil bevegelsene i magesekken føre til at båndet og stiftene det er festet med belastes, og båndet kan gli ut av plass. Etter åtte uker er båndet grodd fast, og du kan begynne å spise mer fast føde. Rett etter operasjon og den første tiden, er din viktigste oppgave å få i deg nok væske. Du bør få i deg mellom 1,5 og 3 liter daglig. Så lenge du er på flytende kost, kan du regne alt du får i deg som væske. For at kroppen raskest mulig skal hele seg og for at du skal bevare mest mulig av din muskelmasse når du går ned i vekt, må du passe på å spise nok protein. Proteiner er kroppens byggesteiner og er viktige for å få rask tilheling i operasjonssåret og dermed et best mulig resultat og færre plager. Å dekke kroppens behov for proteiner er en utfordring når du skal spise få og små måltider, det er derfor viktig at du fokuserer på å ha proteinkilder i alle måltidene dine. Dagsmenyene under er forslag på hvordan du kan få til dette. Til deg som skal på hotell etter operasjonen På hotellet er det som regel vannkoker, eller tilgjengelig tevann som du kan bruke til å lage supper. Gjør det enkelt disse dagene, men sørg for å få i deg nok væske. Handleliste/hva du trenger: Proteindrikk: Resource Proteindrikk eller Nutridrink Proteindrikk Rett i koppen -supper uten store partikler, tilsett evt. Protifar (nøytralt proteinpulver). Yoghurt (Naturell, Biola, Yoplait, Dobbel 0 % etc) Til drikke: Vann, Fun-light saft, melk, drikkebuljong, koffeinfri te/kaffe Når du kommer hjem: Start med multivitamineraltablett og omega 3, evt annet anbefalt tilskudd. Dersom du har problemer med å ta disse, kan du vente et par uker (maks 4) før du begynner. Begynn å bruke stavmikser for å blande ekstra proteiner (fisk/kjøtt/kylling/egg/protifar) i suppene. Prøv å følge kostforslaget så godt du kan. Trapp langsomt opp når det gjelder mengder og proteininnhold. Hold deg til maks to dl per måltid og ta deg god tid på måltidene! Flytende kost uke Flytende kost 1. uke Operasjonsdagen: Drikke forsiktig, om lag 1000 ml vann i løpet av dagen. 1-2 liter intravenøst. Dag 1: Først: Drikke fritt av vann og klare væsker; vann, buljong, tynn saft eller vanntynnet juice, koffeinfri te/kaffe. Deretter: Så raskt som mulig komme i gang med flytende kost. Prøv deg først på buljong, deretter suppe, proteindrikke, yoghurt, melk etc.. VIKTIG: Begynn forsiktig med ½ -1 dl om gangen, og trapp langsomt opp. Spis med teskje. Bruk god tid på måltidene, dvs. ca 20 minutter! Pass på å dekke behovet for væske. Til sammen trenger du 1,5-3 liter (inkludert suppe, yoghurt, proteindrikk etc. som regnes som flytende). Registrer hvor mye du spiser og drikker den første tiden i drikkedagboken du får utdelt. Dag 2-7: Flytende kost i form av: Yoghurt Supper Melk (ekstralett- eller skummetmelk) Surmelk (skummet kultur) Proteindrikk (Resource Protein eller Nutridrink Protein) Drikke: Vann, buljong, tynn saft (sukkerfri eller lettsaft), vanntynnet juice, koffeinfri te/kaffe. Her ser du et eksempel på hvordan en dag kan se ut: Frokost: ½ - 2 dl velling (tynn grøt) Bør lages på melk og berikes med proteinpulver, kesam, skyr eller cottage cheese Se oppskrifter lenger bak. Lunsj: ½ - 2 dl smoothie Bør berikes med proteinpulver, kesam, skyr, cottage cheese eller egg Se oppskrifter lenger bak. Alternativ: ½ - 2 dl Nutridrink Protein eller Resource Protein næringsdrikker Middag: ½ - 2 dl proteinberiket suppe Bør berikes med proteinpulver, egg, kjøtt, kylling, fisk, kesam, skyr eller cottage cheese Se oppskrifter lenger bak. Kosten innholder en del væske, men dekker ikke ditt totale væskebehov som ligger på minst 1,5 liter. Drikk derfor i tillegg minst 10 dl (i tillegg til det du får fra flytende kost), men helst enda mer. Du kan godt drikke to glass melk (skummet eller ekstra lett). Ellers bør du holde deg til energifattig drikke som vann, buljong, koffeinfri te, fortynnet fruktjuice, light-drikke, grønnsaksdrikk

12 Oppskrifter flytende kost Flytende kost er definert som mat du kan drikke gjennom et sugerør og som ikke har store biter/klumper. Du trenger derfor en stavmikser/blender til denne perioden. Oppskrift på frokostvelling Velling er det samme som tynn grøt. Kok opp 1 ss lettkokte havregryn sammen med 2 dl ekstra lett- eller skummetmelk. Kok til grynene er helt svellet ut. Rør i 2 ss mager kesam til sist (må ikke kokes etter dette). Tilsett kanel samt litt kunstig søtning ved behov. Dersom grøten blir tykk sper du ut med ekstra melk. Oppskrift på posesuppe med proteinberikning Supper er fin mat når man går på flytende kost. Du kan selvsagt lage suppe selv fra bunnen av, men pass på å tilsette nok protein. Dersom man vil gjøre det enkelt, kan man fint bruke posesuppe, men disse inneholder lite protein. Det er derfor viktig å vite hvordan man gjør posesuppen mer næringsrik. Start med å lage suppen etter anvisningen på posen. Obs! Erstatt fløte i oppskriften med ekstra lett- eller skummetmelk. Beriking av suppe med egg: Del 1-2 hardkokte egg med eggedeler to ganger og ha det i suppen, eller rør 1-2 rå egg i suppen. Passer til for eksempel spinat-, minestrone- eller tomatsuppe. Beriking av suppe med ost: Strø små terninger med ost over suppen mens den er varm. La osten smelte litt. Passer godt i spinat-, tomat-, minestrone- eller aspargessuppe. Tips og triks ved flytende kost Stavmikser Mosingen går lettere hvis du først finmoser ingrediensene (fisk/kylling/kjøtt) i 1 dl væske, før du tilsetter resten av væsken i suppen. Hold stavmikseren godt nedi så det ikke spruter. Den første tiden etter operasjon bør du mikse hele suppen til en jevn væske uten partikler eller klumper. Suppe Første gang du skal spise suppe etter operasjon, kan du starte forsiktig med å lage suppe uten ekstra ingredienser. Når du kommer hjem begynner du å tilsette proteinkilder i suppen (fisk/kylling/ kjøtt/egg/proteinpulver). Etter hvert kan du også gradvis begynne å tilsette grønnsaker for å øke fiberinntaket ditt. Du må da blande alt med stavmikser til en jevn suppe. Hvis du lager en vanlig posesuppe (ikke Rett i koppen ) med tilsatte ingredienser, vil du få et volum mellom 7,5 dl og 1,5 liter. Avkjølt suppe kan helles i flere engangskopper og fryses ned. Slik slipper du å spise den samme suppen flere dager på rad, og det blir i tillegg litt lettere å ta med suppe på jobb, besøk eller på tur. Tilberedning av frossen suppe: Riv av engangskoppen og ha innholdet over i en skål som tåler mikrobølgeovn. Varm bare opp 1 dl av gangen, slik at du slipper å spise kald suppe! Tips: Du kan også kjøpe en barnetallerken som holder seg varm, eller ha suppen i en termokopp. Beriking av suppe med magert kjøtt (kylling/kalkun/okse/svin/vilt): Bland magert kjøtt (gjerne påleggskjøtt) i suppen med stavmikser. Til en porsjon kan du f eks bruke: 4 skiver kokt kalkun/kyllingpålegg eller kokt skinke eller ca 50 gram kokt eller lett stekt kyllingfilet eller ca 50 gram bogskinke/hamburgerrygg/annet magert kjøtt Bruk gjerne middagsrester. Beriking av suppe med fisk: Ca 50 gram til en porsjon suppe blandes med stavmikser. Fisk passer selvfølgelig godt i fiskesuppe. Beriking av suppe med grønnsaker: Bland grønnsaker i suppen med stavmikser. Grønnsaker er bra for tarmfunksjonen fordi de inneholder fiber. De kan imidlertid gi fordøyelsesplager. Begynn derfor litt forsiktig og kjenn etter hvordan magen reagerer. Smakstilsetning av suppe med urter/krydder: Bruk gjerne friske urter eller krydder i suppen. Oppskrift på enkel og proteinrik smoothie: 1,5 dl mager kesam 1 % fett 0,5 dl (en liten neve) frosne bær eller fersk frukt Litt appelsin-/eplejuice eller melk. Bland ingrediensene i stavmikseren og tilpass konsistensen med juice eller melk. Mager kesam har et høyt proteininnhold, og denne smoothien gir 18 gram proteiner

13 Findelt kost uke Etter 4 uker med flytende kost, skal du i 4 uker spise findelt kost. Findelt kost er mat som er myk og moset/delt i små biter, og som er lett fordøyelig. Maten skal være tilpasset som babymat, dvs. uten store klumper/biter som ikke lett kan tygges. Når du er i gang med findelt kost og har fått fylt på båndet, er det essensielt at du følger de 8 gylne regler. Hold deg til måltidene, ta små biter og spis langsomt. Eksempel på hvordan en dag kan se ut: Frokost: 1,5 dl cottage cheese med revet eple og kanel eller lettsyltetøy eller knekkebrød eller en tynn skive godt ristet brød uten skorper. Bruk findelt pålegg som makrell i tomat, smørbare pålegg og eggerøre. Du kan bruke et tynt lag lettmargarin hvis du ønsker det. Lunsj: Som frokost eller Eggerøre av to egg, bland gjerne inn litt cottage cheese, revet ost eller kesam Middag: Bruk en frokostasjett og liten gaffel (kakegaffel) Findelt kjøtt, fisk, kylling eller egg. Unngå stekeskorpe. Kokt og ovnstekt mat er lettest å findele. Potet findelt/knust med gaffel Litt mager saus, sjy, kesam eller rømmekolle (ekstra lett rømme) gjør det lettere å lage rett konsistens på maten (se oppskrifter). Kaffe: Dersom du har veldig lyst på kaffe kan du drikke kaffe latte eller iskaffe (se oppskrifter) Bruk lett-, ekstra lett- eller skummetmelk og drikk maksimum 2 kopper per dag! Det beste er å holde seg til koffeinfri kaffe. Oppskrifter findelt kost Mager saus til fisk Bland 1 del rømmekolle (ekstra lett rømme) med 1 del kesam. Bland i ferske urter, pepper, salt, evt. hvitløk. Mager saus til kylling Bland 1 del rømmekolle (ekstra lett rømme) med 1 del kesam. Bland i karri eller ferske urter. Kaffe latte 1 dl svart kaffe (ikke sterk) blandes med varm (ikke kokt) ekstra letteller skummetmelk. Bruk en melkeskummer eller en stavmikser til å skumme melken før den tilsettes kaffen. Strø litt kanel på... deilig! Hvordan lese og forstå varedeklarasjoner Når du leser på innholdsfortegnelsen til produkter må du vite: 1. Den ingrediensen det er mest av står først, deretter står den ingrediensen det er nest-mest av... osv. 2. Som regel er varene oppgitt per 100 gram. Vær oppmerksom på at en porsjon/det du spiser ikke nødvendigvis er 100 gram, det kommer veldig an på produktet! 3. Se alltid på innhold av totalt fett, protein, karbohydrat og sukker. Sukker er en type karbohydrat. Under 10 % (10 gram per 100 gram) fett er magert og bra. Under 10 % sukker er tolererbart. Vær obs på at det er nok protein ut fra ditt totale behov. Se på antall gram du får i deg fra produktet. Eksempel: Rett i koppen -suppe: Modifisert potetstivelse, fløte, pasta (durumhvete), vegetabilsk fett, helmelk, maltodekstrin, sukker, salt, kyllingkjøtt 3 %, melkesukker, krydder, ananaskonsentrat, smaksforsterker(natriumglutamat), eple, melkeprotein, aroma, rød paprika, vårløk, gjærekstrakt, løk, syre (sitronsyre), farge (betakaroten), sitron, sennepsfrø. Næringsverdier Energi Protein Karbohydrat Fett Salt per 100 g ferdig suppe: 0,9 g pr. 100 g ferdig suppe 330 kj (80 kcal) 2,0 g 8,5 g 4,0 g 1. Denne suppen inneholder mest modifisert potetstivelse når den ikke er blandet med vann. 2. Det står at en suppe gir ca. 2 dl. To dl er ca. 200 gram ferdig suppe. Hvis du skal spise en hel suppe vil du da få i deg det dobbelte av det som står Per 100 g ferdig suppe. 3. Det står ikke sukkerinnhold på posen, så en vet ikke nøyaktig hvor mye sukker den inneholder. Men sukker står listet som den 7-ende ingrediensen og suppen inneholder 8,5 g karbohydrat. Fordi sukker er en type karbohydrat vet man dermed at det er mindre enn 8,5 % sukker i suppen, som er akseptabelt. Det står 4 g fett per 100 g suppe. Det betyr at det er 4 % fett i suppen, som er magert og fint. Suppen inneholder 2 g protein per 100 g suppe. Hvis du skal spise hele suppen (2 dl) blir det ca 200 g suppe. Du vil da få i deg totalt 4 g protein. Det er lite i forhold til det du trenger. Dermed bør du tenke på å berike suppen med for eksempel kjøtt, fisk, egg eller Protifar. Iskaffe/Frappé 0,5 dl kald svart kaffe (ikke sterk) helles i et glass med lokk, f eks et gammelt syltetøyglass, sammen med 1,5 dl iskald ekstra lett- eller skummetmelk. Ristes hardt i ca ett minutt. Det skal bli mye skum. Helles i et glass og tilsettes isbiter. Nytes! 24 25

14 Viktige proteinkilder Proteintilskudd De første 5 ukene etter operasjon bør du bruke et proteintilskudd dersom du ikke får i deg nok proteiner gjennom kosten. Disse proteintilskuddene får du kjøpt på apotek. Fisk Kjøtt Kylling/kalkun Egg Magre melkeprodukter - ost (<17% fett) - skummet/ekstra lett og lettmelk - yoghurt - kesam - Skyr - cottage cheese Proteintilskudd - Protifar - Resource Protein - Nutridrink Protein Bønner, linser, erter er gode proteinkilder, men kan gi luft/gassplager Proteininnhold i noen matvarer Protifar proteinpulver Pulver med høyt innhold av proteiner, som kan være fint å bruke som tilskudd etter kirurgiske inngrep. Pulveret er nøytralt på smak og kan derfor brukes i all slags mat: Supper, smoothies, yoghurt med mer. Det inneholder ikke laktose (melkesukker) og tåles derfor godt av de fleste. Proteinrike næringsdrikker: Resource Protein (laktosefri) Nutridrink Protein Ferdiglagede næringsdrikker som har et høyt proteininnhold og derfor egner seg godt etter kirurgiske inngrep. Finnes i flere smaker: Sjokolade, jordbær, skogsbær, aprikos, vanilje og mokka. Matvare porsjonsstørrelse Antall gram protein Skummet/lettmelk 1 glass (1,5 dl) 5 Yoghurt 1 beger (1,75 dl) 6 Norvegia Skivepakket (15 g) 4 Norvegia lettere Skivepakket (15 g) 5 Brunost Skivepakket (15 g) 1,5 Cottage cheese 2 ss (50 g) 6,5 Egg 1 stk 6 Kalkunbryst 1 påleggsskive (15 g) 4 Kokt skinke 1 påleggsskive (15 g) 3 Kyllingbryst 1 filet (110 g) 26,5 Biff (svin/okse) 1 stk (110 g) 22,5 Laks 1 filet (125 g) 25 Tunfisk i vann/gele 1 boks 44 Fiskebolle 1 stk (30 g) 2,1 Torsk 1 filet (125 g) 22 Bønner i tomatsaus ½ boks 12 Brune bønner, hermetisk ½ boks 12 Grovt brød 1 skive (40 g) 3,6 Protifar (proteinpulver) 1 måleskjeer 2,2 Havregrøt kokt med skummetmelk 1 porsjon (1,5 dl) 6,5 5 måleskjeer pulver inneholder 11 gram protein (2,2 g per måleskje). Rør godt eller bruk stavmikser til pulveret er oppløst. Graviditet etter operasjonen En flaske (2 dl ) inneholder 20 gram protein Redusert fruktbarhet er vanlig hos kvinner med alvorlig fedme. Risikoen for komplikasjoner under graviditet og fødsel er økt hos overvektige. Når man går ned i vekt, er det vanlig at fruktbarheten øker etter ganske kort tid. Prevensjon er derfor viktig allerede fra operasjonsdagen. Vi anbefaler ikke kvinnene å bli gravide før man har gått ned det man skal og stabilisert vekten. Skulle man allikevel bli gravid før dette, er det viktig å gi beskjed til oss på Aleris. Det er anbefalt at man tømmer båndet for all væske i forbindelse med en graviditet. For mer informasjon se: Klikk deg inn på matvaretabellen 26 27