Legitimitet gjennom prestasjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legitimitet gjennom prestasjon?"

Transkript

1 Legitimitet gjennom prestasjon? Legitimitet gjennom prestasjon? Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland E nhver offentlig myndighet trenger i lengden å være legitim. Legitimitet uttrykker den dypereliggende tilliten som borgere har til politikere og offentlige institusjoner, og det finnes ulike teorier om hva som skaper denne tilliten. Demokrati i betydningen valg av representanter og regler for beslutningstaking framstår likevel som dominerende legitimitetskilder i vår del av verden. Ifølge dette perspektivet er et styresett legitimt i kraft av at politikere er valgt gjennom demokratiske valg, og at de følger skrevne og uskrevne regler i utøvelsen av sine embeter. Men de skandinaviske makt- og demokratiutredningene, som på bred front har evaluert demokratiet i de tre landene, argumenterer alle med at vår tids demokrati står overfor store utfordringer (Goul Andersen 2006; Amnå 2006; Selle og Østerud 2006). Over tid har det vært et jevnt og fallende medlemstall i politiske partier, og valgdeltakelsen viser en langsiktig nedadgående trend (selv om eksempelvis den svenske valgdeltakelsen økte i 2006 og 2010). Opptøyer i flere europeiske byer i kjølvannet av finanskrisen vitner dessuten om at legitimitet gjennom representativt demokrati ikke er noe som kan tas for gitt uten videre. I den teoretiske litteraturen blir det tidvis argumentert for at legitimiteten til vestlige politiske systemer er i endring. Spesielt hevdes det at politiske systemer henter stadig mindre av sin legitimitet gjennom representativt demokrati (input), og stadig mer gjennom offentlige myndigheters prestasjoner i form av problemløsning og tjenesteproduksjon (output). Ikke minst har utviklingen innen EU vært et omdreiningspunkt for denne diskusjonen. Men diskusjonen har også relevans for nasjonale og lokale myndigheter og demokratier. Et eksempel er kompleksiteten i moderne samfunn, og lokale myndigheters institusjonelle respons i form av blant annet partnerskap og nettverk. Slike styringsformer kan være effektive gjennom å koble sammen ulike ressurser, men de medfører samtidig en svekket kobling mellom stemmeseddel og samfunnsutvikling. For borgerne blir det mer usikkert om valgresultatet betyr noe fra eller til. Tilsvarende har også NPM-reformer bidratt til at mer av tjenesteproduksjonen foregår i autonome organisasjonsenheter, og valgte politikere er i mindre grad involverte med den operative tjenesteproduksjonen, og har i større grad trådt inn i en rolle som strategiske ledere. Mot denne bakgrunnen diskuterer den internasjonale teoretiske litteraturen om kilden til legitimitet forflyttes fra prosedyrer eller input (valg, beslutningsprosesser) til prestasjoner eller output (offentlig problemløsning og service) (Denters og Klok 2003; Haus m.fl. 2004; Peters 2010; Rothstein 2009; Crozier 2010). Hvis det skjer Gustavsen, Annelin, Pierre, Jon & Røiseland, Asbjørn (2013) Legitimitet gjennom prestasjon? i Lennart Weibull, Henrik Oscarsson & Annika Bergström (red) Vägskäl. Göteborgs universitet: SOM-institutet. 269

2 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland en slik forflytning, så betyr det i praksis at borgerne verdsetter lokale myndigheter (dvs. tillegger dem legitimitet) ikke så mye fordi de er demokratisk valgt, men i større grad basert på kvaliteten i tjenesteproduksjon og evnen til problemløsning i offentlig regi. På dette området er imidlertid teoretiske betraktninger mer utbredt enn empiriske studier, og det er derfor stort behov for å teste disse antakelsene empirisk. At den empiriske forskningen ikke er på høyde med den teoretiske kan skyldes metodiske utfordringer. Legitimitet er et teoretisk begrep som er vanskelig å operasjonalisere og måle. Selv om det er mulig å komme fram til en bestemt og felles teoretisk definisjon av legitimitet, er det langt fram mot empiriske analyser av det samme fenomenet. I den påfølgende teksten skal vi først fylle begrepet legitimitet med et presist innhold. I artikkelens empiriske del kommer vi til å bruke ulike aktørgruppers oppfatninger om ulike typer påvirkningsformer som proxy-variabler for legitimitet. Vi ønsker å måle slike oppfatninger om deltakelse, og derigjennom oppfatninger om legitimitet, blant borgere og politiske og administrative ledere i Norge og Sverige. Til grunn for artikkelen ligger følgende to empiriske problemstillinger: 1. Hvordan vurderer ulike aktørgrupper (ledere versus borgere) i Norge og Sverige muligheten borgerne har til å påvirke kommunale tjenester? 2. Finnes det systematiske forskjeller i vurderinger av påvirkningsformer mellom ulike policy-områder? Her vil vi knytte analysen til eldreomsorg versus bygg- og planleggingsspørsmål, som et uttrykk for henholdsvis tjenesteproduksjon versus myndighetsutøvelse (jmf. nærmere diskusjon nedenfor). Analysen viser at ledere og borgere har ulike vurderinger av påvirkningsmuligheter, og at det også er betydelige forskjeller mellom de to nevnte policy-områdene. Med utgangspunkt i at vi tolker påvirkningsmuligheter som proxy-variabler for legitimitet, innebærer dette at ledere og borgere har ulike forståelser av legitimitet, og at legitimitetskildene også varierer med policyområde. Implikasjonene av dette kommer vi tilbake til i konklusjons-kapitlet. Demokratiske utviklingstrekk og implikasjoner for legitimitet Den tradisjonelle modellen for representativt demokrati blir i dag utfordret gjennom endringer i både organisasjonsstruktur, lederroller og arbeidsmetoder innenfor offentlig sektor. Flernivåstyring, outsourcing, økt bruk av private og interkommunale selskaper som leverer kommunale tjenester, samt samstyringsformer som nettverk og partnerskap svekker den direkte politiske kontrollen med tjenesteproduksjonen, noe som i sin tur svekker forbindelsen mellom borgernes stemme ved valg og den politikken offentlige myndigheter faktisk fører. På denne måten utfordres folkevalgte politikere av institusjoner på output-siden (Crozier 2010), og politikere representerer ikke nødvendigvis det utbestridte sentrum for politikkutforming, som er noe av grunntesen i det representative demokratiet (Sørensen 2002). Flere av disse endringene er godt dokumenterte. I de skandinaviske landene har de nasjonale Makt- og demokratiutredningene argumentert for at slike endringer 270

3 Legitimitet gjennom prestasjon? utgjør trusler overfor den konvensjonelle formen for demokrati (Goul Andersen 2006; Amnå 2006; Selle og Østerud 2006; Rothstein 2009). I den norske maktutredningen, som var den mest pessimistiske av de tre, hevdet forskerne at the parliamentary chain of government is weakened in every link; parties and elections are less mobilizing; minority governments imply that the connection between election results and policy formation is broken; and elected assemblies have been suffering a notable loss of domain (Selle og Østerud 2006:25). På bakgrunn av slike betraktninger er det all grunn til å spørre hvilken betydning dette har for legitimiteten til det politiske systemet. Endringene kan være et uttrykk for at legitimiteten som sådan er nedadgående, men vi kan også tenke oss at observasjonene i den norske maktutredningen snarere er uttrykk for at andre kilder til legitimitet enn representativt demokrati er i ferd med å få økt betydning. Utover at slike endringer diskuteres i litteraturen om legitimitet, som vi kommer tilbake til i neste avsnitt, så kan en slik antakelse også støtte seg på studier av offentlig opinion. Her hevdes det blant annet at politiske og sosiale endringer har ført til at borgerne i økende grad artikulerer sine forventninger til styresmaktene, og at det har oppstått et behov for nye deltakelsesformer. Dalton (1999) hevder at siden offentlige myndigheter ikke lengre er i stand til å imøtekomme borgernes strengere krav til det demokratiske systemet, så tenderer de til å kreve en mer direkte og deltakende form for demokrati. Ingleharts (1977, 1997) velkjente tese om den post-materialistiske verdirevolusjonen hevder likedan at økende sosial, økonomisk og politisk sikkerhet har gjort at borgere evaluerer politikk og politikere ut fra en høyere standard, noe som har ført til økt mistillit til konvensjonelle styreformer og politikere. Ingen av disse forskerne hevder imidlertid at borgerne ikke lenger støtter demokratiske verdier. Inglehart hevder eksempelvis at den økende kognitive mobiliseringen blant borgere har ført til at det har blitt større fokus på demokrati. Dette er relevant for diskusjonen av kilder til legitimitet, fordi høyere borgerkrav overfor det politiske systemet også kan bety at oppfatninger om kilder til legitimitet endres, og at eventuelle krav om alternative deltakelsesformer også har effekt på holdninger til legitimitet. Nærmere om legitimitet I den teoretiske forskningslitteraturen finnes det forskjellige definisjoner på legitimitet, og ulike oppfatninger av kilder til legitimitet. Gilley definerer legitimitet som en anerkjennelse av offentlige myndigheter basert på moralske eller normative prinsipper (2006: 502). Legitimitet innebærer, ifølge dette resonnementet, at borgere aksepterer avgjørelser og handlinger i regi av offentlige myndigheter også i de tilfellene der disse handlingene går på tvers av deres individuelle preferanser. Dette betyr at legitimitet representerer en dypere forpliktelse enn den som kommer til uttrykk gjennom politisk oppslutning og de valg borgere fatter på valgdagen. Den omfattende litteraturen om legitimitet kan for enkelhets skyld komprimeres til et sett av skoler som har ulike forståelser av hvilke prosesser og kilder som skaper 271

4 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland legitimitet (Gilley 2009). Først har vi den partikularistiske skolen, som legger vekt på at kilder til legitimitet ikke er universelle, og dermed kan variere i tid og rom. Dette innebærer at det ikke vil være mulig å generalisere om legitimitet, og ethvert system må forstås på sine egne premisser. De resterende fire skolene deler en oppfatning om at universelle kilder til legitimitet finnes, men skolene har ulike syn på hva disse kildene består av. Tilhengere av den sosiologiske skolen mener at det er sosiale og kulturelle karakteristikker hos enkeltindivider som skaper positive holdninger til offentlige myndigheter. Slike karakteristikker kan være religion eller sosial kapital, men de kan også være relaterte til andre personlige trekk enn demografiske, som for eksempel politisk interesse og deltakelse. Innenfor den utviklingsorienterte skolen ser man på legitimitet som en effekt av myndighetenes evne til å generere materiell velstand i samfunnet. Tilhengere av et slikt syn vil hevde at legitimitet varierer med økonomiske konjunkturer, og at stater står overfor større legitimitetsutfordringer i dårlige enn i gode tider. Videre finnes en demokratisk skole, som utgjør et dominerende perspektiv innenfor statsvitenskapen. Talspersoner for denne skolen vil hevde at det viktigste kriteriet for at en stat skal være legitim er at den sikrer individuelle sivile, politiske og sosiale rettigheter, som for eksempel organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, stemmerett og et representativt system. Til slutt kan vi tale om en byråkratisk skole, hvor egenskaper ved byråkratiet, f.eks. likebehandling og forutsigbarhet, er ansett som kildene til legitimitet. Denne formen for legitimitet er ikke minst kjent gjennom Max Webers teori om legal-rasjonell autoritet og byråkrati. De fem skolene forholder seg ulikt til den distinksjonen vi innførte innledningsvis; mellom prosedyre- og prestasjonsrelatert legitimitet. Mens den demokratiske og sosiologiske skolen primært kan knyttes til prosedyrer, er den utviklingsorienterte og byråkratiske skolen tilsvarende mer knyttet til prestasjon. I den videre analysen vil vi legge denne enkle todelingen til grunn. Variabler og hypoteser Å måle legitimitet empirisk er svært krevende. Utgangspunktet for den påfølgende analysen er en antakelse om at ulike aktørers vurderinger av påvirkningskanaler henger sammen med deres oppfatninger av legitimitet. Vi antar med andre ord at påvirkningskanaler kan fungere som proxy-variabler for legitimitet, og at det abstrakte fenomenet legitimitet kan måles gjennom å måle aktørers erfaringer med og forestillinger om demokratiske deltakelsesformer. En slik antakelse kan opplagt problematiseres. Det kan for eksempel reises spørsmål ved om påvirkningskanaler egentlig sier så mye om legitimiteten til systemet i sin helhet. Legitimitet er og vil forbli et abstrakt og teoretisk begrep. Det er liten grunn til å tro at det finnes et perfekt empirisk mål for den teoretiske egenskapen vi er interessert i. Derfor kan også vår metode kritiseres. De omtalte proxy-variablene er imidlertid ikke valgt helt tilfeldig. Innenfor rammen av de demokratiske systemer 272

5 Legitimitet gjennom prestasjon? og tradisjoner som finnes i vår del av verden, finner vi det rimelig å anta at å kunne påvirke en offentlig tjeneste og den myndighet som leverer tjenesten er en forutsetning for legitimitet. Borgerne ville neppe slutte opp om offentlige institusjoner og deres ledere med mindre de trodde at offentlige institusjoner lot seg påvirke. Om borgerne faktisk bruker påvirkningskanalene er en annen sak, men i denne sammenhengen er vi først og fremst ute etter forestillingene om deltakelse. I det følgende vil vi skille mellom to typer påvirkningsformer, avhengig av om de relaterer seg til prosedyresiden eller prestasjonssiden. Påvirkningsformer som kan knyttes til prosedyresiden av det politiske systemet representerer tradisjonelle demokratiske kanaler. Disse omfatter handlinger som å stemme ved valg, kontakte kommunepolitikere, forsøke å påvirke ved å kontakte media, delta i demonstrasjoner, eller skrive innlegg i aviser eller på internett. I forhold til Hirschmanns velkjente distinksjon tilsvarer disse kanalene voice (Hirschman 1970). Prestasjonsrelaterte påvirkningsformer vil derimot handle om å rette deltakelsen mot den kommunale tjenesteproduksjonen. Dette kan handle om å kontakte kommunale tjenestepersoner (byråkrater), kontakte personer som arbeider i den aktuelle tjenesten, eller å velge mellom tjenestealternativ. Sammenholdt mot Hirschmans typologi vil slike påvirkningsformer til en viss grad uttrykke voice, men det er også et element av exit i den sistnevnte påvirkningsformen siden en borger kan velge å bytte ut en tjeneste som hun ikke er fornøyd med. Disse påvirkningsformene har også den fellesnevneren at de henvender seg til implementeringsprosessen, altså prosessene der politiske beslutninger blir konvertert til konkrete tjenester og offentlige tiltak. Hvis vi antar at det har skjedd en endring i kildene til legitimitet, så vil det være naturlig å forvente at de sistnevnte påvirkningsformene, som er relatert til prestasjon, vil bli ansett som viktigere enn påvirkningsformene som er relatert til prosedyresiden. I tråd med dette antar vi derfor at: H1: Påvirkningsformer som er knyttet til prestasjonssiden av det politiske systemet (velge tjeneste, kontakte tjenestepersoner etc.) vil bli lagt mer vekt på enn påvirkningsformer som er knyttet til prosedyresiden av systemet (stemme ved valg, kontakte politiker etc.) Neste hypotese baserer vi på en antakelse som blant annet ble fremmet i de skandinaviske maktutredningene, som hevder at nye styringsformer som nettverk og økt grad av outsourcing av tjenester har økt avstanden mellom valgresultat og utforming og implementering av politikk. Vi antar at hvis denne antakelsen stemmer, så vil effekten variere på tvers av policy-områder siden omfanget av slike styringsformer varierer mellom ulike tjenester. I denne studien skiller vi mellom eldreomsorg og bygg-og planleggingsspørsmål. I de nordiske velferdsstatene er eldreomsorg et offentlig og kommunalt ansvar. Selv om dette policyområdet har vært gjenstand for outsourcing og privatisering de siste årene, er omfanget av NPM i Norge og Sverige mer beskjedent enn i mange andre europeiske land (Christensen og Lægreid 2001). Spesielt Norge har vært sett på som en nølende reformator, men også i Sverige hersker en tradisjonell oppfatning om at lokalpolitikeres hovedansvar er å sikre kommunale velferdstjenester, herunder 273

6 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland eldreomsorg. Et uttrykk for dette er at velferdspolitikk gjerne er den viktigste saken i valgkamper. Bygg-og planleggingsspørsmål er, på den andre siden, i langt mindre grad kontrollert av offentlige myndigheter. Planlegging tar mer form av institusjonalisert forhandling mellom offentlige myndigheter og private aktører. Derfor er ikke bygg- og planleggingsspørsmål i samme grad under offentlige myndigheters fulle kontroll. Denne forskjellen antar vi har relevans for vurderinger av påvirkningskanaler, og derigjennom oppfatninger om legitimitet. Jo mer et policyområde er kontrollert av folkevalgte politikere, jo mer sannsynlig vil det være at aktører tror de kan påvirke policyområdet gjennom påvirkningsformer som er knyttet til prosedyresiden av det politiske systemet. Denne antakelsen representerer dermed en modifikasjon av hypotese nummer 1, der vi antok at aktørene generelt har høyere tiltro til påvirkningskanaler knyttet til prestasjonssiden. Selv om vi holder fast ved denne antakelsen, antar vi at den er sterkest i tilknytning til bygg- og planleggingsspørsmål. Da får vi følgende hypotese: H2: Troen på at borgere vil kunne påvirke gjennom kanaler knyttet til prosedyresiden vil være større i tilknytning til eldreomsorg enn i tilknytning til bygg-og planleggingsspørsmål. Den påfølgende analysen favner om både ledere og borgere. Det er gode teoretiske holdepunkter for å anta at dersom det skjer endringer i kommunenes legitimitetsgrunnlag, så er dette i så fall noe som vil komme til uttrykk først blant borgere og deretter blant ledere. Tidligere studier har vist at politiske og administrative eliter har tendenser til å være ideologisk forpliktet til tradisjonelle demokratiske institusjoner og normer i større grad enn borgere, også fordi de er mer sosialiserte innenfor demokratiske normer enn borgere (se blant annet Peffley og Rohrschneider 2007). Klingemann (1999) hevder også at borgere i økende grad uttrykker kritiske holdninger til hvordan demokratiske prinsipper implementeres, selv om de støtter prinsippene i utgangspunktet. En studie av Baldersheim m. fl. (2011) viser dessuten at borgere i norske kommuner anser seg selv som brukere av lokale tjenester i større grad enn de anser seg selv som borgere. Vi legger disse funnene til grunn når vi formulerer vår tredje hypotese: H3: Folkevalgte politikere og administrative ledere vil være mer positive enn borgere til påvirkningsformer som henvender seg til prosedyresiden. Data og analyse Datasettet i denne artikkelen er basert på to surveyer blant kommunale politiske og administrative ledere, en i Norge og en i Sverige, og tilsvarende borgersurveyer i Norge og Sverige. Ledersurveyene (i form av websurveyer) ble sendt ut på våren 2012 til seks kommunale ledere i samtlige norske og svenske kommuner, inkludert ordførere og vara-ordførere. 1 Ledersurveyene ble gjennomført i regi av forskere ved Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning. Borgersurveyen i Norge ble gjennomført våren 2012 av Responsanalyse på oppdrag av Universitetet i Nordland 2, og 274

7 Legitimitet gjennom prestasjon? borgersurveyen i Sverige ble gjennomført av SOM-instituttet i Gøteborg som del av den nasjonale SOM-undersøkelsen i Vi stilte identiske spørsmål i henholdsvis leder- og borgersurveyen for å kunne sammenligne mellom aktører og land. I de følgende to tabellene viser vi gjennomsnittsverdiene på spørsmålene om hvordan respondentene vurderer borgeres muligheter til å påvirke henholdsvis eldreomsorg og bygg-og planleggingsspørsmål via et sett spesifiserte påvirkningsformer. Tabell 1 Holdninger til hvorvidt eldreomsorgen kan påvirkes gjennom et sett med spesifiserte påvirkningsformer, (Gjennomsnittsverdier, standardavvik i parentes) 3 Ledere 1 Borgere Norge Sverige Norge 2 Sverige 3 Prosedyre-relaterte Stemme ved lokalvalg 3.81 (0.85) 3.90 (0.94) 2.96 (1.08) 2.79 (1.02) påvirkningsformer Kontakte en kommunepolitiker 4.01 (0.73) 4.14 (0.72) 2.78 (1.05) 2.60 (1.04) Kontakte media 3.72 (0.88) 3.61 (0.98) 3.51 (1.05) 3.29 (1.03) Delta i en demonstrasjon, skrive innlegg 3.19 (1.00) 3.25 (1.05) 2.65 (1.08) 2.66 (1.03) Gjennomsnitt Prestasjons-relaterte Velge tjeneste 3.15 (0.98) 3.01 (1.35) 3.08 (1.07) 3.18 (1.05) påvirkningsformer Kontakte en kommunal tjenesteperson 3.68 (0.86) 3.93 (0.85) 3.12 (1.05) 2.85 (1.07) Kontakte personer som jobber i eldreomsorgen 3.42 (1.02) 3.78 (0.98) 3.07 (1.07) 3.10 (1.08) Gjennomsnitt N (lavest) Kommentar: Ordlyden i den svenske borgersurveyen var Föreställ dig at du eller någon närstående behöver äldreomsorg. Hur bedömar du dina möjligheter att påverka äldreomsorgen genom följande handlingar? Alternativer a) Rösta i kommunval, b) Ta personlig kontakt med kommunpolitiker, c) Ta personlig kontakt med kommunens tjänstemän, d) Kontakta personer som arbetar inom äldreomsorgen, e) Kontakta medier, f) Delta i demonstrationer eller skriva inlägg på internet, og g) Välja utförare av äldrevård. Svarsternativer: Mycket goda, ganska goda, varken goda eller dålige, ganska dåliga, mycket dåliga, ingen uppfattning. Den norske borgersurveyen inneholdt samme spørsmål formulert på norsk. Kilder: 1) Egne surveyer, 2) Undersøkelse gjennomført av Responsanalyse, 3) Den nasjonale SOM-undersøkelsen, 2012 Tabellen viser at ledere har gjennomgående større tro på at borgere kan påvirke eldreomsorgen enn borgere har selv. Samtidig ser vi at svenske ledere gjennomgående er mest positive; de er mer positive enn norske ledere, mens norske borgere gjennomgående er mer positive enn svenske borgere når det gjelder mulighet til 275

8 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland å påvirke. Både norske og svenske ledere legger større vekt på påvirkningsformer som er relaterte til prosedyresiden, mens norske og svenske borgere derimot legger større vekt på påvirkningsformer som er knyttet til prestasjonssiden enn til prosedyresiden. Den påvirkningsmetoden som ledere i begge land vurderer som viktigst er å kontakte en kommunepolitiker, mens både norske og svenske borgere har størst tro på at de kan påvirke gjennom å kontakte media. En t-test som tester forskjellene på gjennomsnittsverdiene mellom henholdsvis norske og svenske ledere og norske og svenske borgere viser at forskjellene mellom land er signifikante. Med andre ord kan vi påstå at disse ulikhetene ikke har oppstått på grunn av tilfeldigheter i utvalget. I neste tabell skal vi se på en tilsvarende analyse når det gjelder bygg- og planleggingsspørsmål. Tabell 2 Holdninger til hvorvidt borgere kan påvirke bygg- og planleggingsspørsmål gjennom et sett med spesifiserte påvirkningsformer, (Gjennomsnittsverdier, standardavvik i parentes) 4 Ledere 1 Borgere Norge Sverige Norge 2 Sverige 3 Prosedyre-relaterte Stemme ved lokalvalg 3.58 (0.93) 3.62 (1.12) 2.54 (1.18) 2.30 (1.10) påvirkningsformer Kontakte en kommunepolitiker 4.00 (0.72) 3.99 (0.80) 2.81 (1.12) 2.42 (1.03) Kontakte media 3.45 (0.92) 2.40 (1.08) 3.50 (1.01) 3.15 (1.07) Delta i en demonstrasjon, skrive innlegg 2.99 (1.04) 3.12 (1.16) 2.80 (1.13) 2.66 (1.11) Gjennomsnitt Prestasjons-relaterte True med å flytte 3.15 (0.98) 3.01 (1.35) 3.08 (1.07) 3.18 (1.05) påvirkningsformer fra kommunen 2.26 (1.10) 2.26 (1.19) 2.61 (1.40) 2.35 (1.35) Kontakte en kommunal tjenesteperson 3.61 (0.81) 3.73 (0.91) 2.76 (1.09) 2.51 (1.06) Kontakte personer som jobber i bygg og planlegging 3.63 (0.83) 3.72 (0.95) 2.77 (1.10) 2.49 (1.08) Gjennomsnitt N (lavest) Kommentar: Ordlyden i den svenske borgersurveyen var Föreställ dig att du berörs av ett byggprojekt som planeras i din kommun och som får negativa konsekvenser för dig. Hur bedömer du dina möjligheter att påverka byggprojekt genom följande handlingar? Alternativer: a) Rösta i kommunval, b) Ta personlig kontakt med kommunpolitiker, c) Ta personlig kontakt med kommunens tjänstemän, d) Kontakta personer som arbetar inom äldreomsorgen, e) Kontakta medier, f) Delta i demonstrationer eller skriva inlägg på internet, og g) Flytta från kommunen. Svarsalternativer: Mycket goda, ganska goda, varken goda eller dålige, ganska dåliga, mycket dåliga, ingen uppfattning. Den norske borgersurveyen inneholdt samme spørsmål formulert på norsk. Kilder: 1) Egne surveyer 2) Undersøkelse gjennomført av Responsanalyse 3) Den nasjonale SOM-undersøkelsen. 276

9 Legitimitet gjennom prestasjon? Vi ser at respondentenes holdninger til påvirkningsformer overfor bygg- og planleggingsspørsmål er noe annerledes enn det som kom til uttrykk i forrige tabell. Først ser vi at ledere er mer positive til at borgere kan påvirke bygg- og planleggingsspørsmål enn borgerne er selv, som også var tilfelle for eldreomsorg. Videre viser tabellen at ledere i begge land rangerer borgeres muligheter til å påvirke gjennom påvirkningsformer knyttet til prosedyrer høyere enn påvirkningsformer rettet mot prestasjonssiden. Dette var også tilfellet for eldreomsorg. Svenske ledere er mer positive enn sine norske kolleger når det gjelder påvirkningsformer som retter seg mot prestasjonssiden, mens bildet er motsatt når det gjelder den andre gruppen påvirkningsformer; her er norske ledere mest positive. For borgere er hovedinntrykket at de legger størst vekt på påvirkningsformer som refererer til prosedyresiden, noe som er motsatt av det som var tilfelle for eldreomsorg. Norske borgere er også mer positive enn svenske borgere til at de kan påvirke politikken, uansett påvirkningsform. Den påvirkningsmetoden som både norske og svenske ledere er mest positive til er å kontakte en kommunepolitiker, mens borgerne i begge land har mest tro på at de kan påvirke ved å kontakte media, som også var tilfelle for eldreomsorg. T-tester viser at forskjellen mellom Norge og Sverige er signifikant når det gjelder borgerne, men ikke for ledere. Konklusjon Sett under ett gir analysen ikke entydig støtte til våre teoretiske forventninger. Vår første hypotese tok utgangspunkt i en generell og utbredt antakelse om at det har skjedd et skifte i legitimitetsgrunnlaget fra input til output. Mangel på tidsseriedata gjør at vi ikke kan teste denne antakelsen empirisk, så hypotesen var formulert som en påstand om at påvirkningskanaler knyttet til prestasjonssiden var viktigere enn påvirkningskanaler knyttet til prosedyrer. Denne hypotesen kan vi imidlertid, med ett unntak, avkrefte. Analysen viser at politiske og administrative ledere har gjennomgående størst tro på at borgere kan påvirke via prosedyresiden av det politiske systemet. Når det gjelder borgerne er det en viktig forskjell mellom de to policyområdene. For bygg- og planleggingsspørsmål har borgerne samme oppfatning som lederne, men når det gjelder eldreomsorg er det påvirkningskanaler relatert til prestasjonssiden som anses som aller viktigst. Dette innebærer dermed at vi ikke kan avkrefte hypotesen fullstendig. Dette antyder videre at det er forskjeller mellom ulike policyområder, og at dataene gir delvis støtte for hypotese nummer to. I denne hypotesen antok vi at innenfor eldreomsorg ville påvirkningskanaler knyttet til prosedyresiden være viktigere enn de ville være i tilknytning til bygg- og planleggingsspørsmål. Analysen viser imidlertid at forskjellen mellom de to policyområdene ikke er like enkel som hypotesen. Ledernes vurdering av borgernes påvirkningskanaler følger stort sett våre teoretiske forventninger, mens bildet er mer sammensatt blant borgerne. Når det gjelder eldreomsorg er kontakt med media ansett for å være en svært viktig kanal i begge land. Men nesten like viktig er å kunne velge tjeneste eller å kontakte en tjenestemann. 277

10 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland Innenfor bygg- og planleggingsspørsmål er bildet noe klarere, men motsatt av hva vi antok. Her er det påvirkningskanalene som refererer til prosedyrer som slår sterkest ut. Ut fra dette kan vi slå fast at det er relevant å skille mellom ulike policyområder når det gjelder påvirkningskanaler, og derigjennom legitimitet, men at forskjellene er mer kompliserte enn vi antok på forhånd. Den tredje og siste hypotesen, der utgangspunktet var at eventuelle endringer i legitimitet kommer raskere til uttrykk blant borgere enn blant ledere, finner delvis støtte i den empiriske analysen. Sett i forhold til borgerne har ledere større tro på påvirkning gjennom kanaler som refererer til prosedyrer. I den grad vi kan spore en overgang fra prosedyrer til prestasjon når det gjelder legitimitet, så kommer dette først og fremst til uttrykk blant borgerne, og ikke lederne. Men tendensen er bare moderat, og gir få holdepunkter for å hevde at det har skjedd en dramatisk endring i legitimitetsgrunnlaget. En slik observasjon er noe overraskende sett i lys av forvaltningspolitiske reformer de siste tiårene, som i stor grad har hatt som siktemål å flytte makt til borgerne gjennom å skape valgmuligheter på output-siden. New Public Management representerer et sett av institusjonelle forandringer som har økt oppmerksomheten mot outputsiden, og skapt institusjonelle forutsetninger for en ny form for politisk deltakelse som ikke faller innenfor rammen av et representativt demokrati (Peters 2011). Hvor fort og med hvilken styrke slike endringer virker inn på borgernes demokratiske forestillinger, deltakelsesmønstre og tillitsrelasjoner er vanskelig å vite, i og med at dette også representerer noe nytt i historisk sammenheng. Per i dag virker det som om deltakelsesformer og valgmuligheter på outputsiden har bred og tverrpolitisk tilslutning, noe som gir grunn til å tro at endringene er kommet for å bli. For forskningens del blir det dermed viktig å følge konsekvensene av disse institusjonelle endringene. Dette handler imidlertid ikke bare om å måle legitimitet over tid, men utfordringene knytter seg ikke minst til å utvikle et bredere spekter av proxy-variabler og empiriske innfallsvinkler til legitimitet. Noter 1 De seks lederne var ordfører/ordförande i kommunstyrelsen, varaordfører/ vice-ordförande i kommunstyrelsen, rådmann/kommunchef, økonomisjef, administrativ leder for eldreomsorg og administrativ sjef for næringspolitikk/ tilväxtpolitik. Invitasjonsbrev med link til websurveyen ble sendt per epost til individuelle epostadresser som prosjektteamet hadde samlet inn på forhånd. Svarprosenten i de to ledersurveyene var hhv. 44% (Norge) og 40% (Sverige). I Norge svarte 50 % av ordførerne/varaordførerne og 38 % av byråkratene, og i Sverige svarte 43 % av ordførerne/varaordførerne og 37 % av byråkratene. 2 Den norske borgersurveyen ble sendt ut som del av en webbasert omnibus som gikk til respondenter, hvorav ca 10% (3014) faktisk responderte. Utvalget er demografisk representativt for den norske befolkningen. 278

11 Legitimitet gjennom prestasjon? 3 Det var også mulighet for å velge ingen oppfatning, men dette alternativet har vi fjernet fra analysen for at gjennomsnittsverdiene skulle være meningsfylte. Blant svenske ledere var andelen som hadde valgt dette alternativet gjennomsnittlig 2,7 prosent, blant norske ledere 3,7 prosent, blant svenske borgere 4,5 prosent og blant norske borgere 11,9 prosent. 4 Det var også mulighet for å velge ingen oppfatning, men dette alternativet har vi fjernet fra analysen for at gjennomsnittsverdiene skulle være meningsfylte. Blant svenske ledere var andelen som hadde valgt dette alternativet mellom gjennomsnittlig 5,3 prosent, blant norske ledere 3,4 prosent, blant norske borgere 10,1 prosent og blant svenske borgere 4,5 prosent. Referanser Amnå, Erik (2006). Playing with fire? Swedish mobilization for participatory democracy, Journal of European Public Policy, 13: Baldersheim, Harald, Per Arnt Pettersen, og Lawrence Rose (2011). Den krevende borgeren, Dokumentasjonsrapport November 2011, University of Oslo, Department of Political Science. Christensen, Tom og P. Lægreid (2001). A transformative perspective on administrative reforms, i T. Christensen and P. Lægreid (red), New Public Management: The transformation of Ideas and Practice. Aldersshot: Ashgate. Crozier, Michael P. (2010). Rethinking Systems: Configurations of Politics and Policy in Contemporary Governance, Administration and Society, 42: Dalton, R. (1999). Political support in advanced industrial democracies, i P. Norris (red), Critical Citizens: Global Support for Democratic Government. Oxford: Oxford University Press. Denters,Bas og P. J. Klok (2003). A new role for Municipal councils in Dutch Local Democracy?, i N. Kersting og A. Vetter (red), Reforming Local Government in Europe. Closing the gap between Democracy and Efficiency. Opladen: Leske + Budrich. Falleth, Eva, og Inger L. Saglie (2011). Democracy or efficiency: contradictory national guidelines in urban planning in Norway, Urban Research & Practice, 4 (1): Gilley, Bruce (2006). The Meaning and Measure of State Legitimacy: Results for 72 Countries, European Journal of Political Research, 45: Gilley, Bruce (2009). The Right to Rule: How States Win and Lose Legitimacy. New York: Columbia University Press. Goul Andersen, Jørgen (2006). Political power and democracy in Denmark: decline of democracy or change in democracy?, Journal of European Public Policy, 13: Haus, Michael; H. Heinelt og M. Steward (red)(2004). Urban Governance and Democracy. Leadership and community involvement. London: Routledge 279

12 Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland Heinelt, Hubert; D. Sweeting og P. Getimis (red)(2006). Legitimacy and urban governance. A Cross-national comparative study. Oxon: Routledge. Hirschman, Albert O. (1970). Exit, Voice, and Loyalty: Responses to decline in firms, organizations and states. Cambridge, MA: Harvard University Press. Inglehart, Ronald (1997). Modernization and Postmodernization: Cultural, Economic, and Political Change in 43 Societies. Princeton: Princeton University Press Inglehart, Ronald (1977). The Silent Revolution: Changing Values and Political Styles among Western Publics. Princeton: Princeton University Press Klingemann, H.P. (1999). Mapping Political Support in the 1990s: A Global Analysis, i P. Norris (red), Critical Citizens: Global Support for Democratic Government. Oxford: Oxford University Press Kumlin, Staffan (2011). Dissatisfied Democrats, Policy Feedback and European Welfare States, i M. Hooghe og S. Zmerli (red), Political Trust: Why Context Matters. Colchester: ECPR Press Peffley, M. og R. Rohrshneider (2007). Elite beliefs and the theory of democratic elitism, i R.J. Dalton og H.P. Klingemann, H.P. (red), Oxford Handbook of Political Behavior. Oxford University Press Peters, B. Guy (2010). Bureaucracy and Democracy, Public Organization Review, 10: Peters, B. Guy (2011): Bureaucracy and Democracy: Towards resultbased legitimacy? in Jean-Michel Eymeri-Douzans and Jon Pierre (eds): Administrative reforms and democratic government. London: Routledge. Rothstein, Bo (2009). Creating political legitimacy: Electoral democracy versus quality of government, American Behavioral Scientist, 53: Scharpf, Fritz W. (1999). Governing in Europe: Effective and democratic?. Oxford: Oxford University Press. Selle, Per og Ø. Østerud (2006), The eroding of representative democracy in Norway, Journal of European Public Policy, 13(4): Strandberg, Urban (2006). Introduction: historical and theoretical perspectives on Scandinavian political systems, Journal of European Public Policy, 13(4): Sørensen, Eva (2002). Politikerne og netværksdemokratiet. København, Jurist og økonomforbundets forlag. Togeby, Lise (2005). Hvorfor den store forskel? Om den danske magtudrednings konklusioner om demokratiets tilstand i Danmark omkring årtusindskiftet, Tidsskrift for Samfunnsforskning 46: Tranvik, Tommy og P. Selle (2003). Farvel til folkestyret? Nasjonalstaten og de nye nettverkene. Oslo: Gyldendal. Vabo, Signy I. og J. Aars (2012). New public management reforms and democratic legitimacy: Notions of democratic legitimacy among West European local councillors, Local Government Studies, ifirst:

Legitimitet gjennom prestasjon?

Legitimitet gjennom prestasjon? Legitimitet gjennom prestasjon? Legitimitet gjennom prestasjon? Annelin Gustavsen, Jon Pierre och Asbjørn Røiseland E nhver offentlig myndighet trenger i lengden å være legitim. Legitimitet uttrykker den

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.

Våren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen. Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31 Disposisjon Fokus påp å forklare teoretiske perspektiver og konsepter Mindre fokus påp empiriske detaljer

Detaljer

2.1 DEN KOMMUNALA DEMOKRATINS LEGITIMITET

2.1 DEN KOMMUNALA DEMOKRATINS LEGITIMITET 2.1 DEN KOMMUNALA DEMOKRATINS LEGITIMITET OCH KVALITET 2.1.1 INBYGGERNES FORHOLD TIL KOMMUNEN: HVA ER VIKTIG FOR FOLK? LAWRENCE E. ROSE Kommuner i Norden har en tosidig karakter. På den ene siden er de

Detaljer

4.1 NÄTVERKSSTYRNING OCH DEN NYA TIDENS

4.1 NÄTVERKSSTYRNING OCH DEN NYA TIDENS 4.1 NÄTVERKSSTYRNING OCH DEN NYA TIDENS PROBLEM 4.1.1 NETTVERK I PRAKSIS ASBJØRN RØISELAND Ordet nettverk er i dag et hyppig brukt faguttrykk i samfunnsvitenskapene. Det som opprinnelig var en metafor

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen: fra Public Administration - New Public Management - New Governance Del II Innledning Samplan Lillehammer 13. september 2016 Professor

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

3.5.3 KOMMUNESTRUKTUR: EN FØNIKSFUGL I DET

3.5.3 KOMMUNESTRUKTUR: EN FØNIKSFUGL I DET 3.5.3 KOMMUNESTRUKTUR: EN FØNIKSFUGL I DET POLITISK-ADMINISTRATIVE LANDSKAP LAWRENCE E. ROSE Spørsmålet om en hensiktsmessig kommunestruktur er som en føniksfugl i det internasjonale politisk-administrative

Detaljer

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet

Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Kommunestørrelse og lokaldemokratiet Innledning Risør kommune 28 mai 2015 Linda Hye og Morten Øgård Stipendiat og Professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC-Berkeley

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss?

Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss? Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på Partnerforums konferanse om Styringsutfordringer i staten - om forholdet mellom departement

Detaljer

Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Globalisering og governance. Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Globalisering og governance Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo fra government til governance Statens rolle endres som en konsekvens av globalisering Overgangen

Detaljer

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen. KS Samplan rådmenn

Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen. KS Samplan rådmenn Styringsutfordringer og utviklingstrekk - jakten på den nye kommunen KS Samplan rådmenn Sola 13. januar 2016 Professor Morten Øgård Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag Universitetet i Agder/UC

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Kommunesektorens utvikling

Kommunesektorens utvikling Kommunesektorens utvikling styring, demokrati og tillit Jon Helge Lesjø Høgskolen i Lillehammer NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3.2.2016 Hovedpunkter Kommunal utvikling belyst med scenarier sett fra 2012

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter

Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide

Detaljer

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid Delprosjekt under prosjektet Politics of welfare policy, finansiert av NFRs program for Velferdsforskning Jo Saglie, Ann-Helén

Detaljer

Innhold. Del 1 Hva skjer?

Innhold. Del 1 Hva skjer? Innhold Del 1 Hva skjer? Kapittel 1 Kommunale reformer som teoretiske utfordringer:................ 17 Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering............... 17 Harald Baldersheim og Lawrence

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen

E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen E-demokrati, e-deltakelse og sosiale medier Samme sak, eller vesentlige forskjeller? Forelesning, DRI3010, 15. september 2010 Pensumlitteraturen Baldersheim/Haug/Øgård: Mot den virtuelle kommunen Presenterer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Demokrati og politisk deltakelse

Demokrati og politisk deltakelse Demokrati og politisk deltakelse Funn fra forskningen 2011 2015 Program Demokrati, styring og regionalitet DEMOSREG Demokrati og politisk deltakelse Funn fra forskningen 2011-2015 Demokrati, styring og

Detaljer

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22 Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19

Detaljer

Altinn. Utgangspunktet. Altinn. IKTs rolle i dette bildet. Forelesning DRI2001 / FINF oktober Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten

Altinn. Utgangspunktet. Altinn. IKTs rolle i dette bildet. Forelesning DRI2001 / FINF oktober Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Forelesning DRI2001 / FINF4001 26. oktober 2006 Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Altinn Utgangspunktet Maktutredningen fra 2003: Den fragmenterte staten På den ene siden: Vekst i utgifter vekst i

Detaljer

Bærekraft og velferd i Kina. Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo

Bærekraft og velferd i Kina. Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo Bærekraft og velferd i Kina Frokostseminar 19. juni 2014 Fafo Bærekraft- og velferdsindeks for Kina Svein Erik Stave Prosjektet Startet i 2010 etter et initiativ fra Chinese Academy of Science and Technology

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå

KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle

Detaljer

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET.

3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. 3.2.6 NYE STORBYREGIONER ENDRET DELTAKELSE? BORGERE, PARTIER OG FRIVILLIGHET. JACOB AARS Dette prosjektet handler om hvordan fremveksten av nye storbyregioner i Norge potensielt endrer kontekstene for

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Hva betyr det å forstå noe? Å forstå noe, er å sette de relevante elementene inn i en sammenheng Hva er dette? Kamp om helheten

Detaljer

Deliberativ politikk

Deliberativ politikk Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012

Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring. Oslo, 06.02.2012 Befolkningens- og folkevalgtes holdninger til demokrati og kommunal styring Oslo, 06.02.2012 Innhold 1 Styringen av kommunen 5 2 Ansvarsfordeling 9 3 Kommunesammenslåing 12 4 Motivasjon for å delta i lokalpolitikken

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance

Partiassistanse. Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg. 24. februar 2009. International Institute for Democracy and Electoral Assistance Udenrigsudvalget B 38 - Bilag 6 Offentligt Partiassistanse Presentasjon til Folketingets Udenrigsutvalg 24. februar 2009 Vidar Helgesen Secretary-General International Institute for Democracy and Electoral

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Gruppetime DRI3010

Gruppetime DRI3010 Gruppetime 14.09.09 DRI3010 Agenda Diskusjon av artiklene Rose, Jeremy, SkiftenesFlak Leif ogsæbø, Øystein: The shape of eparticipation: Characterizing an emerging research area, 2008 Sæbø, Øystein, Rose

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger

IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger IInternasjonale prosesser vedrørende metodevurderinger Seminar i metodevurdering Torsdag 29. januar 2015 Øyvind Melien, sekretariatet nasjonalt system, Helsedirektoratet World Health Organization Resolusjon

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

4.1.10 KOMMUNALE SELSKAPSFORMER I ET

4.1.10 KOMMUNALE SELSKAPSFORMER I ET 4.1.10 KOMMUNALE SELSKAPSFORMER I ET DEMOKRATISK PERSPEKTIV JACOB AARS OG HANS-ERIK RINGKJØB Den norske Kommuneloven fra 1992 la til rette for at kommunene i større grad enn tidligere kunne ta i bruk organisering

Detaljer

4.2.2 VALGORDNING VED DIREKTE VALG AV ORDFØRER

4.2.2 VALGORDNING VED DIREKTE VALG AV ORDFØRER 4.2.2 VALGORDNING VED DIREKTE VALG AV ORDFØRER JACOB AARS OCH DAG ARNE CHRISTENSEN I tre påfølgende kommunestyrevalg, fra 1999 til 2007, har et varierende antall norske kommuner gjennomført forsøk med

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project

Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project Transforming Universities in Europe (TRUE) A EuroHESC project Dr. Nicoline Frølich Prosjektpresentasjon UTDANNING2020 lanseringskonferanse, Norges Forskningsråd, Oslo, 5 mars 2010 Prosjektets målsetting

Detaljer

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14

Demokratimodeller i teori og praksis. Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Demokratimodeller i teori og praksis Pensum: van Dijk (kompendium) og Østerud kap. 14 Begrepsavklaring Agenda Demokratimodeller og kritikk Demokratiets utfordringer Kommunikasjonsmønstre og demokratimodeller

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14

Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Kommentar: Hvor går teori og praksis i statsvitenskapelig organisasjonsforskning? Tor Saglie Statsviterkonferansen 22.5.14 Hovedspørsmålet Kan offentlig administrasjon i praksis utvikles på vitenskapelig

Detaljer

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler

Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Vit publisering 53816 publikasjoner 2005-2010 Humaniora Medisin og helse Samfunnsfag Naturvitenskap Teknologi Publiseringsmønsteret i forskningen ved universiteter og høgskoler Gunnar Sivertsen Oversikt

Detaljer

Ein god leiar er ein god planleggar

Ein god leiar er ein god planleggar Ein god leiar er ein god planleggar Omsorgskonferansen 2015 Molde 23. og 24. september 2015 Roar Amdam www.hivolda.no 1 Planlegging og leiing handlar om makt til å omsette kunnskap til handling. Kan gjerast

Detaljer

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen

Detaljer

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen

1 Kursintroduksjon. Dagens plan. Hovedmål. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen 1 Kursintroduksjon MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 10. oktober, 2008 Øyvind Ihlen Dagens plan mål for kurset praktiske opplysninger definisjoner av info. & samf.kontakt om kritisk

Detaljer

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem

Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»

Detaljer

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

IKT og lokaldemokratiet

IKT og lokaldemokratiet IKT og lokaldemokratiet Norges forskningsråd KIM-programmets forskerkonferanse Inderøya, 25. 26. mai 2005 Signy Irene Vabo Høgskolen i Oslo Studiet i offentlig styring http://www.media.uio.no/prosjekter/ild

Detaljer

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH

679 + VW *UXSSH 2SSJDYH Seminaroppgave STV1400 679 + VW 2IIHQWOLJSROLWLNNRJDGPLQLVWUDVMRQLQQI ULQJVHPQH *UXSSH 2SSJDYH 'U IWSnVWDQGHQRPDW:HEHUVE\UnNUDWLPRGHOOLNNHOHQJHU HUUHOHYDQWIRUnDQDO\VHUHIRUYDOWQLQJHQ Marius Lifvergren 1.0,QQOHGQLQJ

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn

Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Avdemokratisering av det offentlige

Avdemokratisering av det offentlige Avdemokratisering av det offentlige Asbjørn Wahl Daglig leder 1 Dette skal jeg snakke om Mange signaler tyder på en avdemokratisering Hvordan foregår denne avdemokratiseringen? Hvorfor skjer det hva er

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller.

Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter i prosjektet EtiPP, ut fra de oppfølgingsspørsmålene Utdanningsforbundet stiller. Notat Til: Utdanningsforbundet Fra: Forskergruppen EtiPP Ad: Utdypende spørsmål i forbindelse med søknad om følgeforskningsprosjekt Dato: 22. Nov 2013 Vi takker for muligheten til å utdype noen momenter

Detaljer

Curriculum Vitae. Annelin Gustavsen

Curriculum Vitae. Annelin Gustavsen Curriculum Vitae Annelin Gustavsen Kontoradresse: Privat adresse: Nordlandsforskning Parkveien 48B, 8005 Bodø N-8049 Bodø Tel: +47 41 55 75 73 Tel: +47 75 51 76 00, Fax: +47 75 51 72 34 Direkte tel: +47

Detaljer

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?

Detaljer