Transkript

1

2

3

4

5

6

7 Kronstad skole Samarbeidsutvalget Edvard Griegsvei Bergen Kronstad 24. februar 2016 Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Høringsuttalelse skolebruksplan , saksnr Samarbeidsutvalget ved Kronstad skole har gjennomgått høringsdokumentet for planutkast for Skolebruksplan Kronstad skole ligger sammen med Hunstad inne som fremtidig oppveksttun. Vi er takknemlige for at kapasitetskrisen på Kronstad med dette ser ut til å bli løst på lang sikt. Vi er dog svært bekrymret for slitasjen på elever og lærere på kort og mellomlang sikt, og bekymret for hvorvidt skolen kan klare å opprettholde kvaliteten på læringsmiljø, psykososialt miljø og arbeidsmiljø frem til oppveksttunet er etablert. Bygging av oppveksttun på Kronstad må prioriteres i planperioden, og må starte raskt. Skolen er helt avhengig av at planfasen starter allerede nå, slik at utbedringer og byggearbeid kan starte når Hunstad skole frigis i Dette er spilt inn til tidligere skolebyråd, og var også tema på åpent foreldremøte om kapasitetskrisen på Kronstad skole. Foreldrene på Kronstad er svært engasjert, og kritiske til dagens situasjon. På møte om kapasitetsufordringen på Kronstad 16. januar 2015, med representanter fra fagavdelingen, stategi og utredning, FAU, skoleledelsen og kommunaldirektøren, uttalte kommunaldirektør Anne-Marit Presterud følgende: Vi vil selvfølgelig prosjektere slik at vi har klar håndverkere idet Hunstadelevene overføres til Natland. Dette er en sterk forventning fra både ansatte, elever og foreldre tilknyttet Kronstad skole. Tiden frem til Hunstadelevene overføres til Nattland må brukes godt. Det er en uttalt forventning at reguleringsprosess, rammetillatelse, anskaffelses- og kontraheringsprosess, samt prosjektering bør kjøres parallelt for å spare tid. Det er med stor bekymring vi leser fagnotat fra Etat for utbygging datert 12. januar 2015 hvor det estimeres fem-seks år fra reguleringsprosess til ferdig byggeprosjekt, og at både tidsberegning for reguleringsprosess og byggeprosess nevnes som usikkerhetsmomenter. Situasjonen ved Kronstad skole er prekær. Skolen mistet helseverngodkjenningen allerede til skolestart Skolen har allerede langt flere elever enn bygningsmassen er godkjent for, og fra skolestart 2016 vil dette ytterligere forsterkes ved at èn klasse går ut og to nye kommer inn.

8 Skolen har allerede strukket seg svært langt for å utnytte skolens eksisterende areal. Skolen har i dag ni klasserom inkludert skolekjøkkenet og leid areal på menighetssenteret. Skolen opplever daglig utfordringer med hvor aktiviteter kan avholdes, det er ikke rom nok. Arealbruken og elevtallet i dag gjør situasjonen kaotisk for elevene, en rekke praktiske løsninger fungerer dårlig, også med tanke på inneklima og brannsikkerhet. Skolen har raskt stigende elevtall, med et stadig økende antall minoritetselever. Skolen er så full at kommunaldirektøren har anmodet om at skolen skal si nei til tilflyttere midt i skoleåret, og avvise elever på enkelte trinn. Det er ikke pedagogisk forsvarlig at 30 elever oppholder seg samlet i ett klasserom hele skoledagen, det er stor mangel på avlasnintsrom. Inneklima, slitasje, trafikkale forhold Skolen har et stort vedlikeholdsetterslep, er preget av stor slitasje innvendig, og overmoden for totalrehablilitering, ihht. kommunens egen tilstandsrapport. Tekningske anlegg og VVS-anlegg er utdatert og tilfredsstiller ikke dagens krav. Byggene har ikke balansert ventilasjon, eller godkjent inneklima. Selv med midlertidige agregater overstiger målingene godkjent inneklimanivå etter mindre enn en times undervisning. Det er kun ett felles dusjrom ved skolen. Elevene nekter å dusje etter gymtimene. Flere av toalettene har vært i så dårlig forfatning at elevene holder seg hele dagen. De trafikale forholdene er ikke tilfredsstillende. Skolen er eneste barneskole i Bergen med trafikk på alle fire sider. Foreldrene er engasjert og har allerede aksjonert for å fremskynde sikring av skoleveien. Nærmiljøsenter Det er utstrakt boligbygging i nærområdet, og estimert 300 nye boliger i planfasen. Det er en rekke små leiligheter i området. Det er stort behov for at skolen blir et senter med arealer som benyttes til mer enn skole. Eksempelvis har både korps, band, kor og idrettsgrupper faste øvinger på skolen. Skolen, FAU og klassekontakter har flere årlige arrangementer, og foreldre i de store kullene arrangerer bursdager i lokalene. Minoritetselever I planutkastet til skolebruksplanen står det lite om minoritetselever. Det er et sterkt ønske at skolebruksplanen og prioriteringer for Kronstad skole sees i sammenheng med andre etaters planer for bosetting for minoritetsfamilier og kommunens strategi for plassering av boliger for disse. Skolen må også være base for arrangement som fremmer integrering, samhold og godt miljø i nærområdet. Som oppveksttun vil skolen ha behov for en miljøkontakt. Tilstanden på Hunstad, paviljonger Til skolebruksplanen ønsker vi å poengtere at Hunstad skole har svært små klasserom, brede korridorer og vanskelig kan tas i bruk som avlastningsskole i perioden frem mot ferdigstilt oppveksttun. Det er stort behov for paviljonger eller tilsvarende friskt areal i umiddelbar nærhet til skolen både på kort sikt, og i byggefasen. Slitasje på elever og lærere At skolen ved skolestart 2015 ble rammet av en vannskade, som gjorde fire klasserom

9 ubrukelige, forsterker slitasjen på elever og lærere, som allerede må håndtere halvgode mildertidige løsninger, dårlig inneklima og trange lokaler. Fire klasser har måttet ta i bruk sløydsal, musikkrom og gymsal som klasserom. I tillegg er 7. klasse plassert på menighetssenteret og 6. klasse på skolekjøkkenet. Dette fører samlet til en prekær mangel på støtterom og grupperom til avlastning, og stor misnøyde blant skolens brukere. Det er et akutt behov for å prioritere Kronstad skole i planperioden for skolebruksplanen som nå er på høring. Parallelt, mens vi venter på nytt oppveksttun må vi ivareta dagens elever og personale. Vi er helt avhengige av å få på plass gode midlertidige løsninger, friskt areal i umiddelbar nærhet til skolen, og det raskt. Alle brukere ved skolen er svært opptatt av å ikke havne i samme situasjon som en del andre skoler, med bussing av elever. Dersom vi legger til grunn dagens estimater med seks år, kan vi ikke ønske velkommen til oppveksttun på Kronstad før Dette er bekymringsfullt, og arbeidet med å sikre gode midlertidige løsninger på kort og mellomlang sikt må ha umiddelbar oppstart, og løpe parallelt med byggeprosjektet. For samarbeidsutvalget ved Kronstad skole, Bjørg Irene Hagen, rektor Kristina Aakerblom, leder FAU Heidi Tofterå Slettemoen, nestleder FAU Silje Digernes, lærer Gry Moberg Andersen, lærer Grethe Ingebrigtsen, ansatte ved Kronstad skole Elever i SU

10 Fra: Helander, Børje Sendt: 29. februar :06 Til: Postmottak byr. barnehage, skole og idrett Emne: VS: Høeingsuttalelse til Skolebruksplan Hei Glemte å sende dette på fredag og håper dere kan ta hensyn til innspillene. Innspill fra rektor er bakt inn i innspillene fra rektornettverk i bydelen. Børje Helander rektor Landås skole Landåsveien 31, 5097 Bergen borje.helander@bergen.kommune.no Fra: Trude Myklebust [mailto:trude.myklebust@hib.no] Sendt: 24. februar :36 Til: Helander, Børje Emne: Høeingsuttalelse til Skolebruksplan Her kommer høringsuttalelse fra FAU - håper du kan legge den ved Landås skole sin. Svømmebasseng på Landås er svært viktig for elevene ved Landås skole, dette begrunnes med de nye kompetansemålene i læreplan til kroppsøvingsfaget som med skjerpede krav til svømmeferdigheter krever både tilgjengelighet og mengdetrening. FAU har forståelse for at bassenget på tidl. Lærerskolen er valgt som opplæringsbasseng på Landås, og ser at dette er en god løsning for elever ved Landås skole. Et viktig argument for FAU er at elevene ikke må reise unødvendig for å få svømmeundervisning. FAU har fokus på svømmeopplæring, og organiserer med det som utgangspunkt et lavterskeltilbud med svømmekurs for elever i 1-4 trinn. Mål for kursene har vært å støtte opp om læreplanen sine krav til ferdigheter i svømming og trygghet i vann. Samtidig har FAU lagt vekt på at undervisningen blir organisert som en forlengelse av skoledagen for på den måten kunne få flest mulig elever til sammen å delta på kurs, bygge nettverk og relasjoner tett opp mot skolehverdagen og til klassetrinn. FAU vil understreke hvor viktig det er at elevene får svømmeundervisning på Landås. Vi støtter forslaget om å ta i bruk svømmebassenget på tidligere Lærerhøgskolen, men gjør oppmerksom på at det er viktig at nødvendig vedlikehold i Landåshallen blir fulgt opp frem til flytting til tidligere Lærerhøgskolen.

11 FAU vil be om at det i svømmebassenget på tidl. Lærerhøgskolen også blir lagt til rette for svømmeundervisning for elever i nærmiljøet på ettermiddagstid. Undersøkelser har vist at flertallet som deltar (70 unger i dag) på svømmekurs i regi av FAU ikke ville ha søkt plass på svømmekurs i regi av svømmeklubber. Kursene har derfor stor verdi som støtte inn mot skolen sin undervisning, og uvurderlig verdi for nærmiljøet i tillegg til at svømming også blir introdusert som idrett for en mye større gruppe barn enn det som svømmeklubbene rekrutterer. Hilsen Trude

12 saksnr SU ved Minde skole: Høringsuttalelse til Skolebruksplan , Bergen kommune Elevkapasitet i Årstad bydel Samtlige av barneskolene i bydelen nærmer seg kapasitetsgrensen for antall elever (s.171). Gimle ungdomsskole er den eneste skolen med en forholdsvis romslig kapasitet. Dersom elevtallsprognosen fortsetter å stige som angitt i skolebruksplanen, vil det være underkapasitet for barneskolene i bydelen i løpet av de neste fem årene (s.173). Dette vil også ha noe å si for nærskoleprinsippet. Når nærskolen blir full, blir det flere elever som må gå på annen skole enn nærskolen. Dette vil også føre til at man må sikre trygge skoleveier for elevene. Skoleanlegg inkluderer uteområder Vi ønsker at begrepet skolebygg (s.3)erstattes med skoleanlegg, da uteområdene er en vesentlig arena for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Egnete uteområder som stimulerer elevene til fysisk aktivitet både i skole og SFO er underprioritert i bydelen. Flate områder dekket av asfalt er lite stimulerende for barns fysiske utvikling. Minde skoles SFO-lokaler SFO-huset ved Minde skole er vedtatt revet. Deler av huset er stengt og SFO bruker skolebygget og har ingen felles base. Uteområdene/lekeområdene ved skolen er små. Det utredes hva som skal skje videre i forhold til nybygg og uteområder. SU ved Minde skole vil påpeke at det er viktig at dette arbeidet fullføres fortest mulig. Svømmehaller Bassenget ved Storetveit skole og Landåshallen foreslås avviklet (s. 69) og skal etter planen erstattes av bassengene ved Hunstad skole og gamle Lærerhøgskolen. Dersom elevene skal nå kompetansemålene innenfor svømming, er dette ikke tilfredsstillende kapasitet pr i dag. Kompetansekravene ble økt fra juli 15, uten at kapasiteten er økt. Ved å minke kapasiteten blir det enda vanskeligere å nå kompetansemålene. Minde skole har sin svømmeopplæring på Storetveit. Bare ett trinn kan ha svømmeopplæring hvert år. Både elever og foresatte er opptatt av den korte veien fra hjemmeskolen til bassenget. Det at det er gåavstand er både miljøvennlig og billig da elevene ellers ville måtte ha busstransport. Forsterkede tilbud Landås skole mottar elever med fysisk og psykisk utviklingshemming fra hele byen. Vi ønsker at tilbudet styrkes og kapasiteten øker i andre bydeler, slik at elever med ulik utviklingshemming kan få gå på skole i sin egen bydel og at det blir plass til flere av bydelens egne elever med store behov. Minde skole For SU Aud Haaland, rektor

13

14 Ny- Krohnborg Senter for oppvekst, idrett og kultur Rogagaten Bergen barnehage.skole.idrett@bergen.kommune.no saksnr Høringsuttalelse vedrørende høring om skolebruksplan , Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur. Rektor og avdelingsleder barnehage ønsker med dette å gi sitt innspill til høring omkring skolebruksplanen I forslaget til skolebruksplan er det skissert noen alternativer for Ny-Krohnborg. Som leder for senteret og leder for avdeling barnehage, vil vi være klar på at vi ønsker at senteret skal bestå som i dag. Det betyr at ledelsen ønsker å beholde både ungdomstrinn og en 4 avdelings barnehage. Det er da viktig med utvidelse av arealet som det også foreslås i planen- gjennom opprusting av de to tårnrommene på skolen. Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur er opprettet som et nærmiljøsenter for bydelen. Arbeidet med «Det bankende hjertet på løvstakken» har vært banebrytende i tenkning omkring helhetlig satsning i en bydel til det beste for alle innbyggere. Arbeidet med å få flere byrådsavdelinger til å samhandle så tett som dette kreves er kommet langt og det er et mangfold av tilbud til alle aldersgrupper på senteret. For å beholde den tette tilknytningen til senteret er det svært viktig å beholde både barnehage og ungdomstrinn. Vi ønsker å rekruttere inn nye foreldre og barn på et tidlig tidspunkt la dem bli en del av kulturen og aktiver brukere av sentrert. Videre er det viktig å beholde tenåringene inn i satsningen, vi har i dag svært mange brukere i denne aldersgruppen. Et felles trekk for disse brukerne er at de har vært elever ved skolen. Det er med på å bygge en god kultur for å benytte senteret og holde barn og unge i positiv aktivitet også på ettermiddag og helg. Vi forsøker å se på senteret som en helhet som også spiller sammen i læringsarbeidet for den enkelte elev gjennom skolens visjon «Læring, Latter, Mestring» forsøker vi å signalisere viktigheten av den enkelte elevs læring, god trivsel og viktigst i denne sammenheng, et samspill på senteret for å legge til rette for mestring for alle. På denne måten ønsker vi i et samspill å bygge opp under gode oppvekstsvilkår på en positiv måte. Slik prognosene tilsier vil det bli behov for en økning av klasserom i løpet av kort tid vi mener derfor det er svært viktig med en rask oppjustering av «tårnrommene» til godkjente undervisningslokaler. Det er et stort areal på skolen men klassene har få elever og vi trenger flere klasserom for å gi et godt likeverdig tilbud til alle elevene. Som resultatene viser og som også støttes av tilsyn fra fylkesmannen og kvalitetsoppfølgning (både skole og barnehage) er resultatene i fremgang. Slik vi ser det er det viktig å beholde den helhetlige Ny-Krohnborg; Læring, latter, mestring

15 satsningen på alle elever og barn på senteret. Nettopp fordi den helhetlige tenkningen er med på å øke fokus omkring elevens læring. Vi er også usikre på tallet omkring 14 barn i barnehagen som ønskes avviklet, dette tallet stemmer ikke med annet tallmateriale som vi har. Slik det er organisert i dag vil denne avviklingen, slik den er beskrevet i høringsutkastet, omhandle 36 barn i alderen 3-6 år fordelt på to avdelinger. Vi har lange ventelister på barn som ønsker seg til oss, noe som er svært gledelig. Vi ser fra vår side at det ville være nyttig og viktig å se denne høringen i sammenheng med rullering av «Plan for barnehageutbygging ». I den eksisterende barnehageplanen vises det til at det vil være økende barnetall i årene som kommer og behov for økning av antall barnehageplasser. Slik vi ser det er det et økende pedagogisk samarbeid mellom barnehage, skole og SFO. Her er alle alderstrinn i skolen viktige bidragsytere, blant annet gjennom valgfaget «innsats for andre». Det er utviklet en god plan for overgang barnehage skole som vi ser gir en økt trygghet til både foreldre og barn. Vi har felles satsningsområder i hele organisasjonen noe som gir godt grunnlag for utvikling av den lærende organisasjonen. Det å ha et felles faglig fora på tvers av tradisjonelle yrkesgrupper er med på å øke kompetansen og kunnskapene i forhold til barns utvikling og læring. Dette er en klar faglig styrke som vi ønsker å videreutvikle også inn i de kommende årene. I vårt arbeid innenfor HR området har denne organiseringen og størrelsen gitt oss gode arbeidsforhold og en god trygghet for de ansatte vi har blant annet løst overtallighet i en del av virksomheten ved overføring til en annen del. Det er også gode muligheter innenfor sykdom/vikararbeid til det beste for barna. Innenfor ledelse av organisasjonen har vi sett gode muligheter i å forme en virksomhet som blir sterkere og mer trygg enn i tradisjonelle barnehager og skoler. Vi er flere sammen som har de samme mål og visjon i fokus i vårt arbeid. Det er også blitt et godt faglig team med stor grad av evne til å se gode løsninger for alle. Vi har også kunnet fordele spesiell oppgaver på en slik måte at det blir en mer effektiv administrasjon. Vi ønsker utfra dette og høringssvaret fra SU å opprettholde organisasjonen som i dag. Det er da viktig at en utvider allerede eksisterende areal (tårnrommene) opp til godkjent standard. Ta gjerne kontakt med oss om det er behov for avklaringer eller ytterligere informasjon. Med vennlig hilsen Jan Ove Johansen Rektor Hege Rasmussen Avdelingsleder Barnehage Ny-Krohnborg; Læring, latter, mestring

16 Ny-Krohnborg; Læring, latter, mestring

17 SU Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur Bergen, 22. februar 2016 Bergen kommune Byrådsavd. for barnehage, skole og idrett v/ Byråd Pål Hafstad Thorsen Saksnr : Høringsuttalelse til utkast til Skolebruksplan : fra SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur viser til høringsutkast for ny Skolebruksplan , og avgir herved en felles uttalelse. Opprettholde Ny-Krohnborg som nærmiljøsenter SU på Ny-Krohnborg skole og barnehage mener det er veldig viktig å beholde Ny-Krohnborg som nærmiljøsenter, der målgruppen er helt fra de minste barna til ungdommer. Når det nye nærmiljøsenteret stod ferdig skulle det være som et pulserende hjerte i bydelen, het det fra kommunen sin side. Og, senteret har fått en betydelig rolle i nærmiljøet. Etter den nye skolen stod ferdig er det en ny stolthet og optimisme i skolekretsen. Skolekretsen til Ny-Krohnborg har mange utfordringer, men tilhørigheten til nærmiljøsenteret er stor. Ved å beholde nærmiljøsenteret som et faktisk nærmiljøsenter, som rommer de minste barna til ungdommene, gir det forankring og trygghet. Beholde ungdomstrinnet SU ved Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur synes det er veldig viktig å beholde ungdomstrinnet på skolen. Som det også påpekes i skolebruksplanen er områdets karakter og bosettingsmønster slik at det anses som viktig å beholde ungdomstrinnet på skolen så lenge som mulig. Det gir en trygghet for ungdommene å slippe bytte skole i en sårbar alder. Tilhørigheten til nærmiljøet er viktig for mange av ungdommene, og de tilbringer mye tid på nærmiljøsenteret utenom skoletiden. Aktiviteter på fritiden - mye av dette foregår nå på skolen, enten i gymsalen eller på kultursenteret. Det er stort fokus på å tilby elevene aktiviteter på fritiden i nærmiljøsenteret, og dette oppleves som viktig for elevene. Denne tilhørigheten vil falle bort om elevene går på en annen skole. Ved å utbedre arealet i de to tårnene på skolen, som i dag står ubrukt, vil man få ca. 140 kvm ekstra areal på skolen. Dette blir også poengtert i skolebruksplanen. Ved å beholde hele skoleløpet samlet på skolen vil Ny-Krohnborg være et nærmiljøsenter som vi også i framtiden vil nyte godt av. Behov for å opprettholde dagens barnehagetilbud på Ny-Krohnborg Høringsutkastet til Skolebrukslan for innebærer en del endringer for Ny- Krohnborg avdeling barnehage. I planen foreslår byrådet følgende: 1

18 På kort sikt fases den midlertidige barnehagen på Ny-Krohnborg ut. Ungdomstrinnet på Ny-Krohnborg beholdes så lenge som mulig. En vurderer bygningsmessig tilrettelegging av 2 tårnarealer (s. 182). I første omgang bør den midlertidige barnehagen (14 barnehageplasser) avvikles (s. 179). SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur er uenig i de foreslåtte endringene. Slik vi ser det er det et stort behov for å opprettholde dagens barnehagetilbud i området rundt Ny-Krohnborg (og Årstad bydel for øvrig). I området er det fortsatt mangel på ledige barnehageplasser. Barnehagen har ventelister og opplever et stort press på eksisterende plasser. Ifølge Plan for barnehageutbygging var dekningsgrad for barnehager i Årstad bydel på 71% 15. desember 2010, mens barnehagebehovet var på 84% per 1. mars 2011 (s. 64). Videre viser tallmaterialet at antall med barn som har barnehageplass i eget boområde i Årstad bydel er på kun 60% (s. 66). I samme rapport fremgår det at det er ventet en økning i barnetallsutviklingen i perioden fremover, og det slås fast at det forventes stor vekst i barnetallet i Årstad bydel i hele prognoseperioden frem mot 2024 (s. 118). Ventelistetall fra Ny-Krohnborg viser samme tendens. Per 2. februar 2016 har Ny-Krohnborg barnehage 41 barn på ventelisten for barn under 3 år og 5 barn over tre år, og erfaringer fra tidligere år tilsier at ventelisten bare vil øke frem mot hovedopptaket 1. mars Tidspunktet for å foreslå en avvikling av barnehageplasser er derfor usedvanlig dårlig når så mange barn faktisk trenger barnehageplass i området. I utkastet til Skolebruksplanen fremgår det også at behovet for barnehageplasser vil øke i årene som kommer. I Skolebruksplanen står det at det har kommet mer enn 500 nye boliger i området rundt Ny-Krohnborg de siste 5 årene, og at det er forventet ytterligere 400 nye boliger i årene framover (s. 171). Videre påpekes det at dette vil føre til at elevtallet ved skolen vil øke jevnt og trutt de neste årene (s. 178). På denne bakgrunn er det sannsynlig at behovet for barnehageplasser vil ha en tilsvarende økning i området. Selv om det er knyttet noe usikkerhet til elevtallsprognoser for dette området basert på bosetting og eventuell fraflytting av antall barnefamilier som følge av disse boligendringene (jf. s. 179), er det likevel svært trolig at barnefamilier med barn i barnehagealder fortsatt vil velge å bosette seg i området pga. lavere boligpriser enn i andre sentrumsnære bydeler. Det er derfor ingen grunn til å anta at behovet for barnehageplasser vil minske i årene fremover, noe vi mener taler for at dagens barnehagetilbud opprettholdes. SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur er også bekymret for hva slags faglig-pedagogiske konsekvenser en eventuell omlegging av barnehagedriften vil medføre. En reduksjon i antall avdelinger i barnehagen vil innebære at barnehagen vil få dårlige økonomi, noe som igjen vil ha innvirkning på barnehagedriften i form av nedbemanning og lite slingringsmonn i forhold til bruk av vikarer. Et resultat av omleggingen vil dermed være at omfanget av barnehagepersonalets kompetansefelt vil reduseres, og dermed også det fagligpedagogiske tilbudet som barnehagen i dag tilbyr. Uklarheter i Skolebruksplanen Høringsutkastet til Skolebruksplanen inneholder også en del uklarheter i forhold til hva slags endringer det kan bli aktuelt å gjennomføre, og det er særlig tre punkter vi ønsker klarhet i. 2

19 1. Uklart hvilke barnehageplasser som kan rammes For det første er det uklart hvilke 14 midlertidige barnehageplasser byrådet sikter til i Skolebruksplanen. Barnehagens organisering beskrives på følgende måte i Skolebruksplanen: Den midlertidige barnehagen har 14 plasser mens den permanente barnehagen har 40 plasser (s. 178). Denne beskrivelsen stemmer ikke overens med måten Ny-Krohnborg barnehage er organisert på i dag. Barnehagen består av fire avdelinger. Det er to avdelinger med barn i alderen 0-3 år (19 barn totalt), og det er to avdelinger for barn i alderen 3-6 år (36 barn totalt). Samlet har Ny-Krohnborg per i dag 54 barnehageplasser. Det er barnehagens to avdelinger for barn i alderen 3-6 år (Ekorn og Hakkespett, med 18 barn på hver avdeling) som i dag bruker arealer i skolebygget. Disse to avdelingene har samlet sett 36 barn. Det er derfor uklart for oss hvilke 14 barnehageplasser og hvilken del av barnehagen byrådet mener skal avvikles. For å kunne ta stilling til hva slags konsekvenser de foreslåtte endringene vil ha for dagens barnehagedrift er det viktig for oss å få klarhet i hvilke plasser det faktisk er snakk om, og vi ber derfor om en avklaring på dette. 2. Ingen løsning for barnehageplassene som foreslås nedlagt Skolebruksplanen inneholder forslag på løsning for barneskoletrinnet ved å flytte ungdomstrinnet til Gimle skole, og viser til en volumstudie som er gjennomført og som vil gi økt kapasitet. En annen løsning vil være å ta i bruk tårnsalene. Høringsplanen presenterer derimot ingen løsning for de 14 barnehageplassene som foreslås avviklet. Å avvikle den midlertidige barnehagen vil være en kortsiktig løsning for skolens kapasitets utfordringer, og forskyve problemstillingen over til manglende barnehagedekning i området. Tilgang på egnet tomteareal er begrenset i bydelen, og løsningene bør ligge i tilrettelegging og bedre utnyttelse av det areal som er tilgjengelig. 3. Uklar tidsplan Et annet spørsmål som er uklart i høringsutkastet til Skolebruksplanen er hva slags tidsplan byrådet har når det står at den midlertidige barnehagen skal fases ut på kort sikt (s. 182). Dette må avklares før vi kan vurdere hva slags konsekvenser en eventuell omlegging vil ha for dagens barnehage tilbud. Oppsummering: SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur vil understreke betydningen av å opprettholde Ny-Krohnborg som nærmiljøsenter fra barnehagenivå til og med ungdomstrinnet. Den kontinuitet som Ny-Krohnborg i dag tilbyr for barn fra barnehagealder til ungdomsalder gir en uvurderlig forankring og trygghet som er viktig for dette området. Videre opplever vi at det er flere uklarheter i høringsutkastet til Skolebruksplanen , og vi er uenige i endringene som foreslås. På den ene siden ønsker vi derfor klarhet i hvilke 14 barnehageplasser som er tenkt avviklet, hva slags alternativ løsning som er tenkt for disse barnehageplassene, og hva som er tidsplanen for disse endringene. På den andre siden vil på det sterkeste understreke behovet for at dagens barnehagetilbud på Ny-Krohnborg opprettholdes. Det er fortsatt et stort behov for barnehageplasser i området, og en omlegging av barnehagedriften vil få omfattende faglig-pedagogiske og økonomiske konsekvenser og forringe dagens barnehagetilbud ved Ny-Krohnborg barnehage. 3

20 SU på Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur vil på denne bakgrunn oppfordre byrådet til å innarbeide og endre utkastet til ny skolebruksplan på disse områdene. Med vennlig hilsen, Johan Fredrik Garmann Leder SU Agnethe Hertzberg Nestleder SU Jan Ove Johansen Rektor/sekretær SU 4

21

22 Til Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett. Høringssvar skolebruksplanen fra FAU på Slettebakken Skole FAU vil berømme et godt og gjennomarbeidet dokument med spennende planer og visjoner for Bergensskolen. FAU har først og fremst lagt merke til denne bemerkningen i skolebruksplanen: Det utredes om Slettebakken skole kan avvikles og det kan etableres ny oppvekstog idrettspark mellom Fysak og Bergenshallen. Det tas stilling til dette na r pa ga ende mulighetsstudie er gjennomført. Vi støter fult ut en slik mulighet, og ønsker entusiastisk ny skole og idrettspark velkommen. Bygningsmassen ved dagens skole er gammel og trafikksituasjonen rundt skolen er uholdbar. I en annen sak som ligger for byrådet er det i tillegg til dagens to bybanespor pluss busslinje rett utenfor skoleporten foreslått en kollektivterminal vegg i vegg med skolen. Disse problemene blir løst ved å flytte skolen. Det er også forventet elevvekst i området. Slettebakken har over tid ligget langt nede på byens levekårsundersøkelse. Et nytt skole og idrettsbygg vil gi området et etterlengtet løft. I tillegg blir et stort og attraktivt areal frigjort der skolen ligger i dag. Slettebakken skole overtar arealer til ISB na r ISB flytter til lærerhøyskolen. Slettebakken FAU ber om at disse arealene rustes opp og forbeholdes skoledriften på Slettebakken. Svømmeanlegg: FAU ved slettebakken skole er bekymret for svømmeopplæringssituasjonen i bydelen. Bassenget i Landåshallen foreslås nedlagt. Det skal erstattes av bassenget på den gamle lærerskolen. Per dags dato er det asylmottak i bygget, neste år skal den internasjonale skolen flytte inn. For fremtiden vet vi ikke hva som skal være i bygget. Kan kommunen garantere at det blir nok svømmetid for alle skolene i bydelen ved dette anlegget? Bydelen har svært stor innvandrerandel og det er kjent at mange

23 både barn og voksne trenger svømmeopplæring. Er det beregnet ekstra kapasitet til dette? Før dette er avklart er FAU i mot å legge ned bassenget i Landåshallen. Med hilsen FAU på Slettebakken Skole Joril Christensen Leder FAU Slettebakken

24 SLETTEBAKKEN SKOLE Vilhelm Bjerknes vei Bergen Telefon Til Bergen Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett Høringssvar skolebruksplanen i Bergen kommune , saksnummer Samarbeidsutvalget ved Slettebakken skole har på bakgrunn av behandling i skolens råd og utvalg, følgende innspill til skolebruksplanen , saksnummer Skolebruksplanen har vært drøftet i ledergruppen, drøftet med tillitsvalgte og verneombud, og behandlet i FAU og elevrådet ved skolen. Høringsuttalelsen omfatter følgende punkter: 1. Læring og rom (Kap 2) 2. Skoleanleggenes tilstand og svømmeanlegg (Kap.3) 3. Fremtidig skolestruktur Årstad bydel (Kap.4-5) 4. Om Slettebakken skole (Kap.4)

25 Sammendrag: Følgende synspunkter er vektlagt i høringssvaret, og blir grundigere omtalt under hvert punkt. Samarbeidsutvalget Slettebakken skole mener: - Dersom det skal etableres fleksible arealer må disse innholde flere formidlingsrom/læringsarealer og da på bekostning av et stort som skal romme alle elever på et trinn. - Hjemmeområder må ikke økes til 65 elever. - Større fokus på SFO og deres behov for tilrettelagte områder. - Vi støtter prioriteringen av spesialrom. - Vi mener at personal og administrasjonsarbeidsplasser må legges til rette for både cellekontor og mer åpne kontorlandskap. Det er stort behov for møterom. - Støtter kravene til læringsarealer for innføringsklasser. Slettebakken skole tilfredsstiller ikke dette i dag. - EBE bør overta ansvar for tilsynsvakter og for bruk av skoleanlegg på kveldstid og i helger. - Det bør utarbeides en felles standard for krav til hva uteområdene på skoler bør inneholde. Skoleanlegg må vektlegge både opplæringen og SFO sine behov. - Forventet stor elevtallsvekst i Årstad bydel. - Beholde bydelsbasseng. - Behov for særskilt tilrettelagt skoletilbud i bydelen. - Flertallet i samarbeidsutvalget støtter utreding av ny oppvekst og idrettspark. - Er positiv til etablering av Oppveksstun på Slettebakken. - Ser frem til å overta ISB lokaler. Disse må totalrenoveres før bruk. - Ønsker ikke en byarena, ønsker etablering av en idretts og kulturarena for barn og unge i bydelen. 1. Læring og rom Skolebruksplanen legger vekt på at nye skoleanlegg skal bygges på prinsipper omkring fleksible arealer. Slettebakken skole ser behovet for at moderne og fremtidige skoleanlegg vektlegger mulighet for elevaktivskole, tilpasset opplæring og en lærerrolle som fremmer varierte undervisningsformer. Vi støtter behovet for å legge til rette for en grundig prosess 2

26 knyttet til utvikling av kompetanse slik at den pedagogiske praksisen er best mulig tilrettelagt. I prosessen i ulike råd og utvalg er det kommet frem ulike synspunkter på fleksible arealer. Tillitsvalgte på vegne av lærerne ønsker ikke å prioritere fleksible arealer. Begrunnelsen for dette er bekymringen for økt uro og behov for mer skjermede læringsarenaer og at unødvendig mye av undervisningstiden går med til organisering og forflytting av elever. Våre elever har stort behov for oversikt og forutsigbarhet. FAU er positive til fleksible arealer, men er urolig for at det medfører mye uro og bråk, og at dette går utover læringsarbeidet. Alle partene på Slettebakken skole mener at det må legges til rette for flere skjermede læringsarena i de evt. «hjemmeområdene». Felles formidlingsarena for store grupper av elever mener vi ikke er hensiktsmessig. Flere mindre rom vil gi mulighet for inndeling i grupper og fleksibel organisering utfra elevens behov. Store formidlingsrom svekker elevens konsentrasjonsmuligheter og derfor også relasjoner mellom lærer og elever og oppfølging av enkelt elever. Om lag 30 % andel av elevene ved Slettebakken skole får opplæring i grunnleggende norsk. For disse elevene er de språklige forutsetningene allerede til hinder for konsentrasjon, og mulighet for å ta i mot informasjon. Undervisning i store gruppe og med åpne arealer vil ytterligere svekke deres mulighet for konsentrasjon og kan gå vesentlig ut over deres læringsutbytte. Samarbeidsutvalget er urolig for at mye tid og ressurser i for åpne læringsarealer går med til å holde ro og forflytte seg mellom ulike arenaer. Samarbeidsutvalget er imot en økning av elevtallet i «hjemmeområder» fra 60 til 65. Slettebakken skole mener at SFO må kunne disponere hele hjemmeområdet utenom undervisningstid. Det er positivt at det settes av egne arealer til SFO. Vi mener at det bør vurderes om slike arealer kunne vært felles for flere hjemmeområder, slik at det er mer fleksibelt i perioder med færre barn og før undervisningstid og sent på ettermiddagen. Samarbeidsutvalget vil likevel påpeke at planen i for liten grad har fokus på SFO og de behovene som SFO har i et fremtidig skoleanlegg. Spesielle læringsarena er slik vi ser det, godt ivaretatt. Det er nødvendig å legge godt til rette for de praktisk estetiske fagene, og prioritere egne spesialrom vil være en viktig forutsetning for det. Det er særlig behov for gode lagerrom tilpasset de ulike spesialrommene som mat og helse, forming, musikk og idrett. Mye av utstyret er plasskrevende og må være lett tilgjengelig. 3

27 Personal og administrasjonsarbeidsplasser må legges godt til rette slik at behovet for skjermet arbeid, møter og samhandling ivaretas. Samarbeidsutvalget er positivet til at lærerarbeidsplasser lokaliserer i nærheten av de elevene de underviser, og at teknisk rom og plass til undervisningsmateriell blir lagt til rette i tilknytning til lærerarbeidsplassene. Vi etterlyser omtale av behov for arbeidsplasser for ansatte i SFO. De har behov for tilrettelagte arbeidsområder til planlegging og møter. Slettebakken skole mener at det bør legges til rette for en kombinasjon av cellekontor og fleksible kontorlandskap for ledelsen, slik at ulike personer og funksjoner sine behov blir ivaretatt. En slik kombinasjonsløsning vil og bedre ivareta behovet for ulike møter med foreldre, ansatte og andre samarbeidsparter, ved at cellekontor også kan fungere som møterom. Kravene til arealer til innføringstilbud til nyankomne elever støttes. Vi gjør oppmerksom på at Slettebakken skole har svært langt igjen før vi tilfredsstiller disse kravene. Her må det en omfattende oppjustering til. 2. Skoleanleggenes tilstand og svømmeanlegg (Kap.3) Samarbeidsutvalget er svært fornøyd med den nye vaktmesterordning. Vi mener at EBE også bør overta ansvaret for tilsynsvaktene og ansvar for bruk anlegget på kveldstid og i helger. Det er viktig å legge godt til rette for aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet, og bruk av skolens anlegg vil styrke oppvekst vilkårene for våre barn i nærmiljøet. I dag bruker skolens administrasjon mye tid på organisering og oppfølging av lag og organisasjoner som benytter skolens anlegg utenom skolens åpningstid. Det er bra at EBE har ansvar for uteområde inkl. lekeapparater (jfr.s.48) Her bør det tydeliggjøres hva EBE sitt ansvar er. EBE vil ha ekspert kompetanse på innkjøp og utstyr og tilrettelegging av uteområder, og det vil sikre en mer helhetlig plan og prioritering på tvers av skoler og bydeler. Det bør prioriteres å lages en plan for hver skole om hva som bør oppgraderes og utvides på skolens uteområde. Planen bør bygge på en felles standard for hva uteområdene på skoler bør inneholde. Uteområdet er et viktig læringsareal som skal stimulerer til allsidig aktivitet. Utearealet skal være tilrettelagt for SFO, fysisk aktivitet og allsidig lek. Det er et stort behov for areal til ballspill. 4

28 3. Fremtidig skolestruktur Årstad bydel ( Kap.4) Dette punktet er drøftet med ledelsen på alle skoler i Årstad bydel, og en del av innspillene er felles for alle. Samtlige av barneskolene i bydelen nærmer seg kapasitetsgrensen for antall elever (s.171). Gimle ungdomsskole er den eneste skolen med en forholdsvis romslig kapasitet. Dersom elevtallsprognosen fortsetter å stige som angitt i skolebruksplanen, vil det være underkapasitet for barneskolene i bydelen i løpet av de neste fem årene (s.173). Dette vil også ha noe å si for nærskoleprinsippet. Når nærskolen blir full, blir det flere elever som må gå på annen skole enn nærskolen. Det vil være behov for å ta en grundig vurdering av dagen skolegrenser i Årstad bydel. Flere av skolegrensene bygger på tidligere vurderinger av infrastruktur og boligmønster, som ikke er like relevant som i dag. Dagens skolegrenser ivaretar ikke nærskoleprinsippet i tilstrekkelig grad. Vi ønsker at begrepet skolebygg (s.3)erstattes med skoleanlegg, da uteområdene er en vesentlig arena for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Egnete uteområder som stimulerer elevene til fysisk aktivitet både i skole og SFO er underprioritert i bydelen. Flate områder dekket av asfalt er lite stimulerende for barns fysiske utvikling. En stigende elevtallsprognose vil også føre til flere barn i SFO-basene, og behov for egnete lokaler stiger med årene. Når det står i skolebruksplanen (s. 173) at den samlede kapasiteten vil være for liten med nåværende bygningsmasse, har vi et forslag det er verdt å se på for å finne en mulig løsning. Vi mener det er en rimelig løsning å benytte allerede eksisterende bygningsmasse for å møte kravene til kapasitet både for skole og SFO. Vi ber om at BBSI finner egne lokaler for barnehagedrift, da skolelokaler i bydelen for tiden blir brukt til dette. Vi tenker da på rene barneskole, og ikke oppveksttun i bydelen. Vi er generelt positive til etablering av oppveksttun der det er lagt godt til rette for dette. Landåshallen foreslås avviklet (s. 69) og skal etter planen erstattes av Hunstad og Lærerhøgskolen bassenger. Kapasiteten pr i dag er for liten. Den enkelte elev får i løpet av barneskolen til sammen ca. 40 økter i bassenget (à 30 minutter). Disse tallene er lagt fram på bakgrunn av tildelt svømmetid i Landåshallen for en av barneskolene i bydelen. Dersom elevene skal nå kompetansemålene innenfor svømming, er dette ikke tilfredsstillende. Bassenger på Lærerhøgskolen er ikke godt egnet for begynneropplæring i svømming, da 5

29 bassenget er flere meter dypt på den ene siden og drukningsfaren for de minste elevene er stor. Samarbeidsutvalget er svært opptatt av at det er nødvendig med en egen svømmehall for barn og unge i bydelen. Grunnet den store andel av flerspråklige elever og dokumenterte dårlige levekår i vår bydel, er tilbud om tilfredsstillende svømmeanlegg viktig. Det er dokumentert at flerspråklige elever har betraktelig dårligere ferdigheter i svømming enn andre elever. Det er svært stor mobilitet i Årstad bydel. Dette får konsekvenser skolestrukturen i bydelen. Vurdering av kapasitet på den enkelte skole må ta hensyn til behovet for stor variasjon i elevtall på det ulike årstrinn. Det er svært mange små boenheter i Årstad bydel, og sammen med omfanget av studentboliger og en del kommunale boliger fører dette til stor mobilitet i bydelen. Dette fører til stor variasjon i elevtallet i løpet av skoleåret og fra årstrinn til årstrinn. Vår erfaring er at det alltid er flest elever på de yngste årstrinn. Det er en stor andel flerspråklige elever i bydelen. Det er et stort behov for tilrettelegging av opplæring i grunnleggende norsk, og en skolestruktur og organisering som tar hensyn til morsmålsopplæring og to språklig fagopplæring. Det bør vurderes å etablere et senter med kompetanse og kapasitet på dette området som kan benyttes av alle skoler i bydelen. Behovet for innføringstilbud og velkomstklasser er økende. Vi savner et tilbud for elever på 1.og 2.trinn tilsvarende det som blir gitt for 3.-7.trinn. Landås skole mottar elever med fysisk og psykisk utviklingshemming fra hele byen. Vi ønsker at tilbudet styrkes og kapasiteten øker i andre bydeler, slik at elever med ulik utviklingshemming kan få gå på skole i sin egen bydel. Arealnormen for elever i forsterket av deling er for lav. Elevene på Landås skole har et arealbehov som er mye større enn som er foreslåtte i skolebruksplanen, 20m2. Den daglige undervisningen kan nok foregå innenfor et areal på 20m2 pr elev, men elevene i avdelingen har en utstyrspark som gjør at arealet blir alt for lite. Arealnormen tar ikke hensyn til dette. Vi foreslår en arealnorm på 30m2 for denne elevgruppen. 4. Om Slettebakken skole Slettebakken skole ligger vakkert til ved Tveitevannet. Beliggenheten gir oss god tilgang på flott naturområder og muligheter for å benytte nærområdet til variert læringsarena. Skolen 6

30 ligger tett på bybanen og Sletten senter, noe som medfører farlige trafikksituasjoner. Uteområdet vårt er lite, og det vil være behov for betydelig oppgradering og utvidelse for å møte behovene med økt elevtall i tiden fremover. Slettebakken er en skole med gammel bygningsmasse som har et stort etterslep på vedlikehold, særlig innvendig vedlikehold. Romkapasiteten på Slettebakken skole er sprengt, og antall rom tilfredsstiller ikke behovet vi har i dag. Det mangler både nok undervisningsrom, grupperom, spesialrom og møte og arbeidsrom. Det er ikke tilrettelagt for garderober til personalet, og flere arbeidsrom er svært små og under fastlagt norm. Med den forventede elevtallsøkningen vil det være påkrevd å prioritere en omfattende kapasitetsøkning og rehabilitering av Slettebakken skole. Samarbeidsutvalget er svært positiv til og ser frem til at skolen tar over lokalene som i dag benyttes av Bergen Internasjonale skole (ISB). Samarbeidsutvalget er positiv til at det etableres oppveksttun på Slettebakken når ISB flytter ut. Samarbeidsutvalget mener at det meste av de frigjorte arealene etter ISB må brukes til læringsarealer for skolen, og at disse lokalene må total rehabiliteres før de kan tas i bruk. Flertallet av samarbeidsutvalget er for at det utredes muligheten for nytt oppvekst og idrettsanlegg på Slettebakken slik det er omtalt i planen. Dette vil være en betydelig oppgradering av barnehage og skole tilbudet, og et løft for våre barns oppvekstvilkår og for bydelen generelt. FAU uttaler at: «Slettebakken har over tid ligget langt nede på byens levekårsundersøkelse. Et nytt skole og idrettsbygg vil gi området et etterlengtet løft» Representanten for lærerne og deres tillitsvalgte mener at en slik utredning ikke bør prioriteres. Begrunnelsen er at de ønsker å beholde skolen der den er i dag med nærhet til Tveitevannet og området rundt. Representantene ønsker ikke å etablere en ny skole med vekt på fleksible arealer. De samme representantene er svært positive til etablering av idretts og kulturpark på området som er omtalt i planen, men uten skoledelen. Bydelen og nærmiljøet trenger en betydelig oppgradering, og nytt idretts og kulturanlegg vil bidra positivt for oppvekstvilkårene for våre barn. Et samlet samarbeidsutvalg er svært negativ til en evt. etablering av byarena i dette området. Slettebakken har i dag flere byomfattende tilbud i dette området. Det vi trenger nå er lokaler til aktivitet for bydelens barn og unge. Slettebakken og Årstad bydel trenger en idrettshall og kulturarena for å styrke det vårt nærmiljø. Bydelen preges av stor aktivitet i frivillige organisasjoner innen musikk, idrett, m.m., men det finnes svært lite egnede lokaler til dette. 7

31 Samarbeidsutvalget vil tilslutt gjøre oppmerksom på at uansett prioriteringer for Slettebakken skole i fremtiden, må det prioriteres en betydelig renovering av dagens skoleanlegg. Samarbeidsutvalget er bekymret for at pågående planprosesser vil utsette og nedprioritere nødvendige oppgraderinger av dagens Slettebakken skole inkl. lokalene som i dag benyttes av ISB. Hilsen Samarbeidsutvalget ved Slettebakken skole 8

32 Skolebruksplanen Høringsinnspill fra Årstad bydel-rektornettverk. Innhold 1. Elevkapasitet i Årstad bydel Skoleanlegg inkluderer uteområder Skolebygg brukt til barnehageformål Svømmehaller Stor andel minoritetsspråklige elever Forsterkede tilbud... 2

33 Skolebruksplanen Høringsinnspill fra Årstad bydel-rektornettverk. 1. Elevkapasitet i Årstad bydel Samtlige av barneskolene i bydelen nærmer seg kapasitetsgrensen for antall elever (s.171). Gimle ungdomsskole er den eneste skolen med en forholdsvis romslig kapasitet. Dersom elevtallsprognosen fortsetter å stige som angitt i skolebruksplanen, vil det være underkapasitet for barneskolene i bydelen i løpet av de neste fem årene (s.173). Dette vil også ha noe å si for nærskoleprinsippet. Når nærskolen blir full, blir det flere elever som må gå på annen skole enn nærskolen. 2. Skoleanlegg inkluderer uteområder Vi ønsker at begrepet skolebygg (s.3)erstattes med skoleanlegg, da uteområdene er en vesentlig arena for å kunne nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet (K06). Egnete uteområder som stimulerer elevene til fysisk aktivitet både i skole og SFO er underprioritert i bydelen. Flate områder dekket av asfalt er lite stimulerende for barns fysiske utvikling. 3. Skolebygg brukt til barnehageformål For de skolene som har barnehagedrift i skolebygningen, ber vi BBSI se på muligheten for å tilbakeføre disse arealene til skoleformål og SFO-lokaler. En stigende elevtallsprognose vil også føre til flere barn i SFO-basene, og behov for egnete lokaler stiger med årene. Når det står i skolebruksplanen (s. 173) at den samlede kapasiteten vil være for liten med nåværende bygningsmasse, har vi et forslag det er verdt å se på for å finne en mulig løsning. Vi mener det er en rimelig løsning å benytte allerede eksisterende bygningsmasse for å møte kravene til kapasitet både for skole og SFO. Vi ber om at BBSI finner egne lokaler for barnehagedrift, da skolelokaler i bydelen for tiden blir brukt til dette. Vi tenker da på rene barneskole, og ikke oppveksttun i bydelen. 4. Svømmehaller Landåshallen foreslås avviklet (s. 69) og skal etter planen erstattes av Hunstad og Lærerhøgskolen bassenger. Kapasiteten pr i dag er for liten. Den enkelte elev får i løpet av barneskolen til sammen ca. 40 økter i bassenget (à 30 minutter). Disse tallene er lagt fram på bakgrunn av tildelt svømmetid i Landåshallen for en av barneskolene i bydelen. Dersom elevene skal nå kompetansemålene innenfor svømming, er dette ikke tilfredsstillende kapasitet pr i dag. Bassenger på Lærerhøgskolen er ikke godt egnet for begynneropplæring i svømming, da bassenget er flere meter dypt på den ene siden og drukningsfaren for de minste elevene er stor. 5. Stor andel minoritetsspråklige elever Det er en stor andel minoritetsspråklige elever i bydelen. Behovet for innføringsklasser er økende. Per i dag finnes det ikke innføringsklasser for 1. og 2.trinnselever. Vi ønsker at elever på 1.og 2.trinn skal få tilbud om innføringsklasser slik det blir gitt for 3.-7.trinn på innføringsskolene per i dag. 6. Forsterkede tilbud Landås skole mottar elever med fysisk og psykisk utviklingshemming fra hele byen. Vi ønsker at tilbudet styrkes og kapasiteten øker i andre bydeler, slik at elever med ulik utviklingshemming kan få gå på skole i sin egen bydel. Arealnormen for elever i forsterket av deling er for lav.

34 Skolebruksplanen Høringsinnspill fra Årstad bydel-rektornettverk. Elevene på Landås skole har et arealbehov som er mye større enn det som er foreslått i skolebruksplanen, 20m2. Den daglige undervisningen kan nok foregå innenfor et areal på 20m2 pr elev, men elevene i avdelingen har en utstyrspark som gjør at arealet blir altfor lite. Arealnormen tar ikke hensyn til dette. Vi foreslår en arealnorm på 30m2 for denne elevgruppen. Bergen, Rektornettverket i Årstad bydel.