LÆRINGSNETTVERK som arbeidsform i samhandling mellom PPT og Statped

Transkript

1 LÆRINGSNETTVERK som arbeidsform i samhandling mellom PPT og Statped

2 Hva er et læringsnettverk Hvorfor kan denne arbeidsformen fungere Eksempler på læringsnettverk fra Statped midt Hva må til for at dette skal fungere i praksis 2

3 LÆRINGSNETTVERK Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent måte å organisere kvalitetsarbeid på der flere kliniske enheter eller mikrosystemer (team, legekontor, avdelinger) jobber sammen om felles problemstillinger (69). Grunnfilosofien er at læring gjennom nettverk legger til rette for refleksjon, konseptualisering og eksperimentering på en bedre måte enn gjennom individuell læring. (Den norske legeforening) 3

4 Hva mener vi med lærende nettverk? (Udir) Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer som bidrar til å utvikle kompetanse og endre praksis, som igjen kan bidra til økt tolkningsfellesskap. For å understreke at hensikten er læring og endring av praksis, bruker vi begrepet lærende nettverk. Lærernes profesjonelle utvikling styrkes når de deltar i lærende felleskap på egen skole, og fellesskap mellom lærere styrkes ytterligere når de kan delta i nettverk med lærere fra andre skoler. 4

5 Hvordan jobbe i lærende nettverk (Udir) Det viktigste er ikke strukturene i seg selv, men måten man jobber på i nettverkene. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal/kan ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Det må avsettes tid til slikt samarbeid, og nettverkene må ha en leder som kan drive arbeidet framover. Her har både skoleeier og skoleleder et ansvar. 5

6 Kompetansemobilisering for å forbedre praksis en arbeidsform som mange skoler nå er kjent med. 6

7 Tre strategier fra Meld St 18 «Læring og fellesskap» Fange opp følge opp Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning bedre gjennomføring

8 Statped og PPT må ha et repertoar av arbeidsformer Statped skal sammen med kommunene vurdere hvilke tjenester det er mest hensiktsmessig at Statped gir. (Meld.St 18) Statped må benytte en rekke ulike arbeidsformer for å yte slik bistand: organisering i grupper og nettverk, kurs, veiledning og kompetanseutvikling. 8

9 Meld.St. 18 ( ) Læring og fellesskap - om arbeidsmåter og organisering «Mange av sakene hvor Statped yter tjenester, har enkeltindividet som utgangspunkt. Statped skal fortsatt utføre individbasert arbeid, men skal i enda større grad sikre at det individbaserte arbeidet er utgangspunkt for kompetanseoppbygging i skoler og barnehager og i PP-tjenesten. Statped skal arbeide for at barn og elever skal få god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø. «s117

10 Fra tildelingsbrevet fra Udir til Statped 2015 For å utnytte og utvikle den samlede spesialpedagogiske kompetansen i hver region skal Statped i større grad enn tidligere arbeide systemrettet mot PP-tjenestene i de respektive regionene og skape et godt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. 10

11 SYSTEMARBEID Forankring i Opplæringsloven Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. 11

12 Stein Jonny Valstad om systemarbeid i PPT Systemarbeid i PPT intervju med Stein Jonny Valstad Systemrettet arbeid er koordinert innsats mellom alle de ulike hjelperne. Ressursene i PPT er begrenset, men arbeidet kan bli både effektiviserende og mer givende for alle parter dersom PPT blir enda dyktigere til å velge ut den delen av systemet som gir mest effekt, hevder Stein Jonny Valstad (intervjuet oktober 2014). 12

13 Thomas Nordahl (2012) om systemarbeid Legger en relasjonell tilnærming til grunn. Elevens problemer forstås ikke kun som en konsekvens av vansker hos eleven, men også som et resultat av at undervisningsmessige og organisatoriske forhold i skolen ikke er gode nok. Mange av de problemer elever har i skolen blir i forskningen forklart av forhold ved skolen og i mindre grad av vansker hos eleven. Spesialpedagogikkens oppgave blir i relasjonelt perspektiv å finne løsninger i læringsmiljøet og undervisningen og ikke bare hos eleven. 13

14 SYSTEMARBEID Vi må få tatt livet av gamle myter! Vi må sammen operasjonalisere begrepet og gjøre det begripelig Både PPT og Statped jobber i hovedsak systemrettet, men med noe forskjellig vekting 14

15 Forventninger til PP-Tjenestens systemarbeid spriker Kristin Granne (Systemarbeid og PP-tjenesten) Skolelederen nr På dette området synes det derfor nødvendig å utarbeide en felles plattform for hvordan systemarbeidet skal forståes og utøves. 15

16 Systemarbeid Å være tettere på skolen vil innebære at: PP-tjenesten bidrar med råd og veiledning i klasseledelse og pedagogisk ledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske didaktiske spørsmål (Skolelederen nr ) 16

17 Hva vet vi - for eksempel fra SPEED prosjektet (Peder Haug okt 2014) At spesialundervisning har et mye større potensiale enn vi får ut At læringseffekten for de fleste øker når læring skjer innenfor den ordinære opplæringen At spesialundervisning som drives i egne grupper eller med egen lærer utenfor klassen med få unntak sannsynligvis har dårligere effekt. At læreren er den viktigste faktoren for elevens læring At rektors ledelse av skolen påvirker læringseffekten i stor grad 17

18 Hva betyr dette for systemarbeid i PPT og Statped?? At vi må ha god kunnskap om barnehagen og den ordinære opplæringa og måten barnehagen og skolen drives på i dag, læreplaner og lovverk. At råd og veiledning fra PPT og Statped må gis systematisk og slik at det kan få effekt innenfor denne konteksten At lærers endring av atferd og didaktisk praksis i klasserommet tar tid og at PPT/Statped ofte ikke jobber strategisk nok og slipper tak i en sak før den er implementert det gir dårlig effekt. At PPT og Statped sannsynligvis må jobbe både mer systematisk og dynamisk og endre egen praksis 18

19 Vi skal faktisk drive endringsarbeid i barnehage og skole. Da må vi finne evidensbaserte arbeidsformer som virker 19

20 KOMPETANSEUTVIKLING OG ORGANISASJONSLÆRING VIKTIGE FAKTORER VI MÅ TA HENSYN TIL FELLES MÅL - SKAP ARENA FOR FELLES LÆRING SKAPE ARENA FOR FELLES REFLEKSJON FORANKRING LEDERNE MÅ EIE PROSESSEN Endringskultur i skolen (SPRÅKSKAPING OG LEDELSE) STRUKTURER SOM UNDERBYGGER KULTURER SKAPER GODE RUTINER OG AVPRIVATISERER PRAKSIS 20

21 Fritt fra Johan Froms forelesning til PPT Innflytelse på og gjennomføring av tiltak for å endre praksis er avhengig av om råd og veiledning blir fulgt. Det betyr at innflytelsen også er avhengig av skolen og barnehagens evne til å iverksette og følge de råd som PPT /Statped gir.

22 From snakker om 3 nivåer for samordning 1. Informasjonsutveksling Informasjonsutveksling, dvs vi tilfører informasjon til skole og barnehage (gjennom råd og utredning). Vi produserer kunnskap. Noe av problemet er at denne informasjonen og kunnskapen ikke blir tatt i bruk. I informasjonsutveksling som samordning har med andre ord en svak effekt.

23 2. Endringsevne Det andre nivået for samordning innebærer at den leverende enheten (PPT - Statped) endrer atferd for bedre å treffe behovene til mottagende virksomhet. Ved at PPT blir dyktigere, får barn og unge et bedre tilbud..

24 3. Evne til å gjøre seg nytte av råd og veiledning. Den sterkeste formen for samordning finner sted når den mottagende part evner å gjøre seg nytte av de råd og veiledning som blir gitt på en måte som fører til at de endrer praksis og atferd. (Trinn 5 i Irgens modell) From mener at en ofte har en naiv forståelse av hva skoler og barnehager har forutsetninger for å kunne løse. Det handler både om skolen/barnehagens ledelse, og skolens ressurser og skolens kultur.

25 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

26 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Konsekvenser for kollektiv praksis bærekraftige resultater Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget

27 LÆRINGSNETTVERK kan være en systemrettet arbeidsform for Statped og PPT Kan brukes når for eksempel PPT har behov for kompetanseheving av egne ansatte Når PPT har behov for Statpeds støtte inn mot tiltak i barnehage og skole 27

28 28

29 Læringsnettverk er en arbeidsmåte som blir brukt for å utvikle og forbedre tjenester. Erfaringer fra læringsnettverk både i Norge og andre land tyder på at deltakelse i læringsnettverk kan øke kvaliteten på tjenestene. I enkelte evalueringsrapporter underbygges dette med målinger som viser til dels store forbedringer, men det er vanskelig å dokumentere om forbedringene i hovedsak skyldes denne arbeidsmåten 29

30 Statpeds mål med å jobbe i læringsnettverk Øke kapasiteten på veiledningen til barnehager og skoler Ivareta og øke kvaliteten i veiledningen Økt forutsigbarhet i tidsbruk, innhold, veiledningsform og omfang Forplikte kommunen i større grad på gjennomføring av tiltak Likeverdige tjenester til brukerne Legge til rette for uformell nettverksbygging bredere refleksjonsgrunnlag når deltakere rundt flere brukere samles bedre dynamikk i kompetanseutviklinga bedre vurdering

31 Delta i læringsnettverk, eller ikke? Før ledelsen bestemmer at organisasjonen skal delta i et læringsnettverk bør følgende spørsmål besvares: Er det omfattende omorganiseringer på gang? Er det høyt konfliktnivå på? Er det planlagt andre store begivenheter? Er det umulig å sette av tilstrekkelig tidsressurs? Hvis svarene på ett eller flere av disse spørsmålene er ja, anbefales det ikke å delta i læringsnettverk på dette tidspunktet. (Nasjonalt senter for kunnskapsutvikling i helsesektoren) 31

32 Andre ting som ledelsen må vurdere er: Hvilke ressurser - tid, kompetanse og økonomi, er tilgjengelig som støtte til forbedringsteamet som skal delta i læringsnettverket? Er deltakerne motivert til å delta i læringsnettverk? Har organisasjonen en læringskultur som støtter forbedringsarbeid? Tid til å arbeide mellom samlingene, motiverte deltakere og en organisasjon som har en positiv læringskultur er viktige suksessfaktorer for å lykkes med forbedring 32

33 Læringsnettverk initiert av Statped og PPT vil kreve Klar målsetting Resultatbeskrivelse Struktur Tidsplan Forankring Forpliktelse Egeninnsats Vilje til å dele kunnskap 33

34 3 eksempler på læringsnettverk Læringsnettverk - matematikkvansker Læringsnettverk - alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK Læringsnettverk - nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker 34

35 Læringsnettverk matematikkvansker Varigheten er ett skoleår, To nettverk inngår i modellen: lærere og PPT (ti heldags samlinger) og rektorer (fem halvdags samlinger

36 Læringsnettverk matematikkvansker Nettverk 1 - For lærere og PPT I nettverk 1 arbeides det i samarbeidsgrupper rundt et reelt kasus. En samarbeidsgruppe består av sentrale lærere i forhold til matematikk og spesped-koordinatorer på den enkelte skole samt tjenesteyter fra PPT. Det skal være minimum tre fast ansatte personer fra hver skole, og minimum en PP-rådgiver i hver samarbeidsgruppe. Fokus for lærerne er på grunnleggende kartlegging og tiltakstenkning, mens PPT skal ha fokus på utredning, tiltakstenkning og veiledning. Nettverket vil være fleksibelt og la skoler og PPT arbeide samlet eller parallelt på samlingene ut fra enhetenes behov. 36

37 Organisering i samarbeidsgrupper Minst tre fast ansatte personer fra hver skole Minst en PP-rådgiver fra tilhørende PP-kontor Rektor PPrådgiver Lærer 1 Lærer 2 Lærer 3 Skole 1 Elev

38 I våre nettverk har det deltatt 6-8 slike samarbeidsgrupper. Skole 1 Skole 7 Skole 2 Skole 6 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Nettverk 1: For lærere og PP-rådgivere

39 PPrådgiver Utredning Veiledning Tiltak Elev i mattevansker Lærergruppe Grunnleggende kartlegging En helhetstenkning

40 Nettverk 1: Ti heldags samlinger Rektornettverk: 4-5 halvdags samlinger Gruppeoppg Samling 1 Oppstart i september Rektorsamling 1 Gruppeoppg Gruppeoppg Samling 2 Samling 3 Osv. Desember/ januar Rektorsamling 2 Rektorsamling 3 Plan for å forankre og spre kompetanse Gruppeoppg Samling 9 Samling 10 Mai/ juni Evaluering Rektorsamling 4

41

42 Vi har også prøvd å arbeide gjennom mindre nettverk Elev 1 Her er det flere elevsaker med noen felles trekk. Alle har først individuelle oppstartsmøter. Samling 1 Lærere og PPT Samarbeid s-gruppe Samling 2 Prøver ut kartlegging Kurs kartlegging Kurs tiltakstenkning Planlegger og starter opp tiltak n

43 Læringsnettverk - alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Målsettinger: Øke kapasiteten på veiledningen Ivareta kvaliteten i veiledningen Økt forutsigbarhet i tidsbruk, innhold, veiledningsform og omfang Forplikte kommunen i større grad Like tjenester til brukerne Legge til rette for uformell nettverksbygging bredere refleksjonsgrunnlag når deltakere rundt flere brukere samles

44 Modell for tjenesteyting Svarbrev Oppstartsmøte Observasjon Vurdere bistand fra flere avdelinger + Kartlegging Kurs - Veiledning Veiledning -møter Avslutning *Svar på søknad *Informasjon om modell for tjenesteyting Observere i brukerens naturlige omgivelser Språkmiljø og Partnerkompetanse *Avklare innsatsområder *Avklare aktuelle veiledningskurs *Avklare tverrfaglig arbeid og tverretatlig samarbeid *Avklare roller og oppgaver Supplerende kartlegging Syn Hørsel Nevro *Teori og praktiske eksempler *Gruppeoppgaver *Hjemmeoppgaver Veilede med utgangspunkt i innsatsområder og hjemmeoppgaver Avslutte saken Sittestilling

45 Kurs vi tilbyr i dag (noen er enda under utvikling) Orientering for ledere Generell orientering om alternativ og supplerende kommunikasjon Kultur på enheten Hva leder betyr for å påvirke kultur Lovverk knyttet til ASK Basiskurs Kommunikasjon og kommunikasjonsutvikling Forutsetninger for og kartlegging av kommunikasjon Språkmiljø Partnerkompetanse Temakurs etter at valg av kommunikasjonsløsning Multimodal uttrykksformer Språkhandlinger og ordforråd Foto i kommunikasjon Papirbasert kommunikasjonsmateriell/ enkle kommunikasjonsbøker PODD Talehjelpemidler Synstilpasninger Norsk med tegnstøtte

46 Forelesning Teori Refleksjoner Hva er et veiledningskurs? Prøver å gjøre teori så praksisnær som mulig gjennom utstrakt bruk av videoeksempler Små drøftingsoppgaver jevnlig for å reflektere over egen praksis og kunnskap Gruppeoppgaver Praktiske gruppeoppgaver hvor man sitter i nettverk rundt den enkelte bruker og jobber f.eks med å plassere vedkommende i kommunikasjonstrapp, lage kommunikasjonspass eller lignende. Må gjøres ferdig hjemme. Hjemmeoppgave Veiledningsmøter

47 Fra problemfokus til læringsfokus En dynamisk samhandlingsmodell mellom PPtjenesten og Statped midt i arbeid med elever med nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker Målsettinger: Utvikle en dynamisk modell for systemrettet arbeid med individsaker i samarbeid mellom PPT og Statped midt Videreutvikle PPTs veilederkompetanse når det gjelder barn og ungdom med nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker Bidra til at elever med nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker får et bedre opplæringstilbud både sosialt og faglig

48 Prosjektfaser Fase 1,høst 2014: Fase 2, vår 2015/ høst 2015 : Forberedelsesmodul Praksisperiode Fase 3, vår 2016 : Etterveiledning/ vedlikeholdsveiledning

49 Prosjektaktiviteter høst Forberedelsesmodul Aug. Sept. Okt. Nov. Des. PPT: Klargjøring av case Forberedelse for veiledning i skolen Fellesaktiviteter Oppstart møte Felles fagdag Felles fagdag Møte PPT 1 Møte PPT 2 Møte PPT 3 Opp summer ing Statped : Faglig input vedr. nevrobiologisk relaterte lære- og atferdsvansker og veiledning Individuell tilrettelegging og planlegging for veiledning PP-ledere: Tilrettelegging, klargjøring/ forberedende implementering

50 Prosjektaktiviteter vår Jan. Febr. Mars. April Mai Juni PPT Case arbeid Case arbeid Case arbeid Case arbeid Case arbeid Formøte Formøte Formøte Felles aktivitet Veiled.- møte nr. 1 Veiled.- møte nr. 2 Veiled.- møte nr. 3 Veiled.- møte nr. 4 / VK Fagsaml. Evaluering Ettermøte Ettermøte Ettermøte Statped Statped intern Statped intern Statped intern Statped intern Ledere Ledermøte Statped- PPT Ledermøte Statped- PPT Ledermøte Statped- PPT Ledermøte Statped- PPT Ledermøte Statped- PPT Konsultasjon Konsultasjon 50

51

52 Fase 3 Vedlikeholdsveiledning Våren 2016 vil ledernettverket i pilotprosjektet bli brukt til regelmessige veiledningsmøter på videokonferanse mellom PP-kontorene og Statped, hvor både ledere og rådgivere i PPT kan drøfte ulike utfordringer i implementeringen av arbeidet. Ledernettverket skal da også vurdere behov for vedlikeholdsveiledning overfor rådgiverne som har deltatt i pilotprosjektet. I tillegg skal PP-kontorene gjennom disse veiledningsmøtene kunne ta opp andre lignende type utfordringer de har i arbeidshverdagen, både når det gjelder individsaker og systemrettet arbeid mot skolene. Over tid tenker vi at et slikt jevnlig treff med PP-kontorene på videokonferanse kan være en fast del av veiledningen Statped gir til PP-kontorene, uavhengig av tilmeldte saker til Statped. Dette beskrives nedenfor som konsultasjonsmøter.

53 Hva har vi lært? Tett samarbeid med PP-tjenesten; rolle- og forventningsavklaring! Bruke nok tid på oppstarts- og avslutningsfasene i arbeidet, og i størst mulig grad bidra til at kommunen selv kan gjennomføre arbeidet større sjanse for implementering Mye av arbeidet går på endring av holdninger, og det tar tid. Med god planlegging behøver det imidlertid ikke å gå med så mange arbeidstimer (unngår møter med «brannslokking» ol.)

54 forts. Hva har vi lært? Involvering av ledernivået i kommunen! Bevissthet rundt; at ikke rådgivere i Statped «overtar saken» når Statped har åpne kurs vs. lukkede kurs som en del av tjenesten Spennende arbeid, vi utvikler oss som lærende organisasjon, sammen med kommunene. 54

55 Endring i kunnskapsorganisasjoner ( Fra FM i SØR-TRØNDELAG ) Du får ingen til å endre praksis bare fordi kommunen har laget en ambisiøs plan (med mindre du har en ladd pistol) Skal du lykkes med utvikling må du treffe hjertet til folk For å nå fram må du gjenta og gjenta hovedbudskapet til du nesten spyr Anbefaler artikkel av Caldini (2001) om kommunikasjon og overtalelsens kunst

56 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester En oppsummering viser at læringsnettverk som metode for å organisere kvalitetsforbedringsarbeid har en positiv men noe begrenset effekt på kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Effekten er avhengig av visse grunnleggende forutsetninger som lederforankring, eierskap til prosessen, utvikling av tillit på tvers av individer, profesjoner og organisasjoner, tilgangen på nøyaktige og komplette data, en infrastruktur som støtter nettverkene, tilgjengelige eksperter og tilgang til beste praksis på området «Det kan være vanskelig å avgjøre om den positive effekten kan tilskrives bruk av læringsnettverk som metode eller om det skylles andre faktorer. Tilbakemeldinger fra deltagere tyder likevel på at disse opplever faglig og organisatorisk utvikling samt grobunn for økt samhandling med andre gjennom deltagelse i læringsnettverk 56

57 Fra Udirs hjemmeside Vurdering for læring avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger i samarbeidet utvikle felles forståelse av hva vurdering for læring er og hensikten med arbeidet i nettverket knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole eller lærebedrift ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet/verkstedet mellom samlinger/nettverksmøter vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis, forklaringer og løsningsforslag - faglig uenighet og diskusjoner oppfattes som en konstruktiv kraft i samarbeidet ha respekt og interesse for andres profesjonalitet og faglig synspunkter, og en konstruktiv tilbakemeldingskultur ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling innhente ekstern kompetanse ved behov 57

58 SUKSESSKRITERIER oppsummert fra forskning og erfaring: Hjertet må være med En god og forutsigbar plan God ledelse av nettverket Støttende infrastruktur og teknologi Forpliktelse Tilgang på kompetanse og «eksperter» og beste praksis på området Utvikling av tillit på tvers av individer, profesjoner og organisasjoner Forankring hos deltakere og ledere i barnehage og skole Tid til å arbeide mellom samlingene, Motiverte deltakere En organisasjon som har en positiv læringskultur Evne og vilje til refleksjon og kunnskapsdeling Ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter 58