Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3398 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret INSTITUSJONER - OMSORGSTJENESTEN - BEHOV FOR TILTAK Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar: 1. Institusjonen Fredheim nedlegges så snart som mulig og senest innen 1. halvår Samtidig opprettes 10 korttidsplasser i dobbeltrom ved Norheim bu- og behandlingsheim. 2. Det skal utarbeides en implementeringsplan av vedtaket som behandles av hovedutvalg helse og omsorg i etterkant av endelig vedtak i kommunestyret Det utarbeides en plan for etterbruk av Fredheim som vil bli forelagt hovedutvalg helse og omsorg i løpet av 1. kvartal 2015.

2 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Utviklingen av regnskaps situasjonen i Helse- og omsorgssektoren viser at det er behov for ytterligere tiltak for å redusere forventet avvik pr Tiltakene er også en nødvendighet for å tilpasse og være innenfor budsjettramme for Budsjett/regnskap 2014 prosess og tiltak Hovedutvalget har i møter blitt orientert om regnskaps situasjonen og at det fortløpende er blitt vurdert tiltak. Det reelle avviket når regnskapstall korrigeres for periodiseringsavvik og andre kjente forhold, ble anslått til ca. 10 millioner kroner per april, mens det per august (og inkludert lønnskjøring for september), anslås til ca. 18 millioner kroner. Prognosen for årsresultatet tilsier et merforbruk på ca. 25 millioner kroner. Mesteparten av merforbruket gjelder pleie- og omsorgssektoren, men også barnevern har et betydelig merforbruk. Merforbruket er både innenfor hjemmetjeneste, boliger, BPA, institusjonsdrift og innen barnevern. Det kan forventes at avviket vil øke ytterligere fremover ettersom effekt av eventuelle nye tiltak ikke vil slå inn umiddelbart. Vedlagt følger rapporter som gir et mer detaljert bilde av regnskaps situasjonen. Mål (kvalitet og volum) og rammer (ressurser) fastsettes på den politiske arena. Administrativt skal en gjennom effektiv drift sikre måloppnåelse/optimal utnyttelse av ressursene. Styrings utfordringen i denne aktuell situasjonen, er at tjenesteområdet er uforutsigbart, og at det kan være nødvendig å foreta tilpasninger av mål og rammer i løpet av driftsåret. For administrasjonen vil tilnærmingen til en slik utfordring være å foreta endringer av driften (kvalitet og volum) for å overholde vedtatte ressursrammer. Allerede iverksatte tiltak Nærværsprosjekt «sammen om en nærværskultur» Helse- og omsorgsetaten har et prosjekt og et samarbeid med Nav arbeidsliv-senter. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal ha fokus på at den ansatte har mulighet til å arbeide selv om en har redusert arbeidskapasitet en periode. Arbeidsgiver skal være «tett på», og det er viktig med tidlig dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Etaten har opprettet et nærværsutvalg (attføringsutvalg går ut). Nærværsutvalget skal være en arena for rådgivning, hvor man skal forsøke å finne løsninger for arbeidstakere som av helsemessige årsaker har problemer med å utføre sitt opprinnelige arbeid. Hovedmålet er at arbeidsgiver og arbeidstaker møter sammen i nærværsutvalget for å vurdere muligheter for at den ansatte skal beholde sitt arbeid eller få tilbud om annen aktivitet.

3 Prosjekt «organisering av helse- og omsorgsetaten» Helse- og omsorgsetaten er i en endrings- og omstillingsprosess i forbindelse med hvordan den fremtidige organisasjonen skal se ut. Prosjektet startet opp i slutten av april 2014, og en prosjektgruppe er satt ned. Hovedmålet er å utarbeide et forslag til et fremtidig lederspenn i virksomhetene i etaten, beskrive ansvar og myndighet koblet til disse rollene, samt gi en vurdering av sammensetningen av tjenesteproduksjonen som foregår i de ulike virksomhetene. I prosjektet vil en vurdere å avskaffe fagansvarlige og innføre avdelingsledere i virksomheten. Dette for å få en tettere oppfølging av personal, økonomi og fag i den enkelte virksomhet. Det vil videre bli vurdert en funksjonsfordeling mellom virksomhetene slik at en kan få en mer effektiv drift samtidig som kvaliteten på tjenesten forventes å bli bedre med spesialisering. Prosjektet vil videre vurdere å se på sammenslåing av virksomheter slik at en får større og mer robuste enheter. Etaten har som tiltak innført strengere vurdering på innleie for sykevikar, velferdspermisjoner og inntak av ekstrapersonell. Årsaker til merforbruk Transporttjenester (funksjon 234) Merforbruket per august er knyttet til transporttjenester. Her vil det være variasjoner i løpet av et år. Sammenlignet med fjoråret er antall brukere det samme, og det forventes per i dag ikke avvik ved årets slutt. Variabel lønn Variable lønnskostnader fortsetter å være en stor utfordring for sektoren. Ekstrahjelpbudsjettet ble redusert med 14 prosent som en konsekvens av omgjøring til faste stillinger (for øvrig justert med lønnsvekst), mens regnskapet for lønn per september bare er 9 prosent lavere enn samme periode i fjor noe som tilsier en klar reell vekst. Også andre variable lønnsposter øker reelt sett, også når man tar hensyn til at det ikke var full drift ved Vea sykehjem i samme periode i fjor. Sykefraværet i helse- og omsorgsetaten var på 9,6 prosent i perioden januar juli mot 9,8 prosent i samme periode i fjor. Institusjoner (253) I denne gruppen har kommunen 7 sykehjem, avlastningsavdeling, en bolig for utviklingshemmede og avlastning/barnebolig. Negativt avvik på totalt 10,2 millioner kroner per august. Merforbruket er knyttet til institusjonsdrift (kort- og langtidsopphold), mens støttetjenester (vaskeri og kjøkken) er om lag i balanse. Avviket er knyttet til flere enheter. Merforbruket er knyttet til lønnsutgifter. Høy bruk av sykevikar og andre vikarposter/overtid er en årsak. Omgjøring fra ekstrahjelp til faste stillinger for å styrke grunnbemanning pågår. Kostnadene øker, og flere av virksomhetene sliter med å

4 levere dagens volum av tjenesteproduksjon innenfor vedtatte rammer. Høyt pleiebehov på brukere som kommer fra sykehuset er fortsatt en kostnads driver. Det er Norheim BBH, hvor mottaks-enheten ligger, som har det største negative avviket av institusjonene. Fredheim har også et stort avvik i forhold til budsjettramme, og er det sykehjemmet med høyeste kostnader per seng. Fredheim har et høyt sykefravær, som medfører mye ekstra-innleie, også i form av bakvakter og overtid. Sykehjemmet er en liten enhet med stor sårbarhet i forhold til bemanningssituasjon. I mai 2013 ble det vedtatt en funksjonsinndeling av sykehjemmene i Karmøy. Funksjonsinndelingen innebærer å ha langtidsplasser ved fem av sykehjemmene, og korttidsplasser ved to sykehjem. Norheim BBH skulle være sykehjem med bare korttidsplasser, og det var behov for å flytte beboere med langtidsplass til andre sykehjem. Denne prosessen har tatt lengre tid enn beregnet, og på det nåværende tidspunkt er det tre beboere med langtidsplass på Norheim BBH som ikke er flyttet til annet sykehjem. En del av de økte kostnadene gjelder vekst i såkalt ressurskrevende brukere. For disse brukerne vil kommunen få refundert 80 prosent av kostnadene som overstiger en million kroner på årsbasis. En andel av disse merutgiftene vil derfor bli refundert ved slutten av året. Dette gjør at reelt avvik er noe mindre enn regnskaps-avviket per august. 1,5 millioner kroner av merforbruket er knyttet til avlastning/barnebolig. Det har vært utfordringer knyttet til organisering av tilbud til enkelte nye og krevende enkeltbrukere. Merforbruket på årsbasis anslås her å komme på rundt to millioner kroner. Sykehjemmene har et gjennomsnittlig sykefravær på 12,4 prosent i perioden , se figur under.

5 Betaling for utskrivningsklare pasienter som liggende på sykehus (funksjon 253) Kommunen har ikke fullt ut hatt ledige sykehjemssenger til alle som er blitt meldt utskrivningsklare fra sykehuset. I tillegg kan det i noen tilfeller være at hjemmetjenester må «bygge» opp med ressurser og utstyr for å kunne ta i mot pasienter som er utskrivningsklare. Dette har medført ca i utgifter til Helse Fonna per august. I 2013 på samme tidspunkt var utgiftene ca , og for hele 2013 ca to millioner kroner. Oversikt etaten har på overliggedøgn viser 317 døgn pr august 2013, og på samme tidspunkt i år, 22 døgn. I september 2013 var overliggedøgn 104, mens det i 2014 er 1 døgn i september. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (funksjon 254) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, er organisert i seks virksomheter. Virksomhetene er Skudenes, Åkra/Vea, Kopervik, Avaldsnes, Torvastad og Norheim. Virksomhetene består av ordinær hjemmetjeneste for alle brukergrupper (ISF), boliger for utviklingshemmede, boliger psykiatri og BPA. Helse- og omsorgsetaten har hatt et prosjekt og en gjennomgang på organisering av rus og psykisk helse. Resultatet av dette prosjektet er etablering av rus- og psykisk helsetjenester i en kommuneomfattende virksomhet. Målet med denne organisering er å gi et kvalitativt bedre tjenestetilbud til brukerne, en bedre kompetanse og ressursutnyttelse. Den organisatoriske modellen etaten har for ordinær hjemmetjeneste, med forholdsvis små virksomheter, kan ha driftsutfordringer med uforutsigbar produksjon. Utfordringer er å få til en optimal kompetanse og ressursutnyttelse på tvers av virksomhetene. Etaten har et prosjekt pågående der en ser på mulighet for større virksomheter. Fordeler og ulemper med denne type organisering vurderes, men ønsket er å ha større mulighet for fleksibilitet på bruk av ressurser og kompetanse. Brukerstyrt personlig assistanse Merforbruk på 4,1 millioner kroner per august hvor 1 måned er forskuttert. Ujevn belastning gjennom året. Forbruket per august er 1,3 millioner kroner mer enn på samme tidspunkt i fjor. Dette skyldes både prisøkning og økning i antall vedtak. Dersom vedtakene ligger på samme nivå resten av året, vil dette gi et merforbruk på 3,8 millioner kroner. Deler av dette vil imidlertid medføre økt refusjon for ressurskrevende brukere. Nattjenesten Nattjenesten har utfordringer knyttet til både rekruttering og høyt sykefravær. Bedriftshelsetjenesten har vært koplet inn. På grunn av rekrutteringsproblemer må det brukes andre og dyrere vaktordninger for å dekke behovene. Samlet avvik på rundt 1,3 millioner kroner per august. Hjemmetjeneste (funksjon 25410) Negativt avvik på 8,7 millioner kroner er knyttet til hjemmetjenesten. Aktiviteten er fortsatt høy. Avviket skyldes volum, og ikke enhetskostnadene (det er blitt flere vedtakstimer, ikke at kostnadene per time er dyrere enn budsjettert).

6 Budsjettrammen for vedtakstimer ISF for 2014 er på timer per måned. Figuren under viser utviklingen i vedtakstimer i hjemmetjenesten (ISF). Man har systematiske data tilbake til 2009, og som figuren viser er nivået i 2014 det klart høyeste man har hatt siden systematisk måling startet. Som det fremgår av figuren, steg aktiviteten kraftig høsten Ved inngangen til 2014 var aktivitetsnivået det høyeste som er målt. Etter en viss nedgang i vår, økte antall vedtakstimer igjen i juni og juli. I gjennomsnitt ligger aktiviteten 2500 timer over budsjett per måned Maksni vå januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember Hjemmetjenesten har et gjennomsnittlig sykefravær på 8,2 prosent i perioden , se figuren under.. Vurdering av tiltak:

7 Som det fremkommer av det ovennevnte har merforbruket innen sektoren i hovedsak sammenheng med for høyt driftsnivå innen institusjonstjenester og hjemmetjenester. For å drifte institusjon- og hjemmetjenester innen vedtatt budsjett, må aktivitetsnivået i omsorgstjenesten reduseres. Av institusjonene er det Fredheim og Norheim som har det største avviket. Norheim BBH Institusjonene har hatt store endringer av driftssituasjon de siste årene. Behandlings- og bistandsbehovet for brukerne er økende, og rammen har ikke vært helt tilpasset dagens brukersammensetning og behov. Med den brukersammensetningen Norheim BBH har i dag, må institusjonen ha en personellgruppe med observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse. Institusjonen må ha en forsvarlig bemanning med nødvendige kvalifikasjoner for å utføre de oppgaver kommunen er satt til å ivareta. Dette krever god lege og sykepleiedekning. Det er viktig å ha et stort, faglig og utviklende miljø for å ivareta nye oppgaver. God medisinsk behandling er avhengig av at observasjon og oppfølging skjer på en god måte også når sykehjemslegen ikke er tilstede. Norheim har en bygningsmessig utforming med store rom, som gjør det mulig å ha pasienter i dobbeltrom, få rasjonell drift og stordriftsfordeler. Fredheim Fredheim er en liten institusjon for demente. Fredheim har 16 plasser og en bemanning på ca 17 årsverk. Fredheim er i dag den institusjonen i Karmøy som er dyrest å drifte pr sengeplass (2013), se tabell under. Fredheim ligger geografisk slik at det er vanskelig å få til optimal samdrift med andre virksomheter, og har i tillegg en driftsmessig utfordring i forhold til logistikk for vaskeri, renhold og mat. Enheter med så liten totalbemanning er veldig sårbar ved fravær. Få sykepleieressurser generer ofte bakvakt og overtid ved fravær. OVERSIKT DRIFTSUTGIFTER PR PLASS 2013 Skudenes Fredheim Åkra Kopervik Storesund Norheim Vea Ant.plasser Budsj.stillinger 51,79 15,75 29,65 38,48 38,5 35,17 67,35 Nto.driftsutg.pr. plass Nto.lønnsutg.pr. plass nto. driftsutg. pr. plass sum utgifter funksjon minus inntekter nto. lønnsutg. pr. Plass sum lønnsutg. minus sykevikar refusjon Pleiefaktor i institusjonene Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og antall plasser i institusjonen.

8 Det finnes ingen nasjonal standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. Pleiefaktor er bare et parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet. I følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000 refereres det til en allment brukt norm på ca. 0,7.Tabellen under viser pleiefaktor i kommunens sykehjem. Vea og Norheim har en høyere pleiefaktor, da disses sykehjemmene har spesialavdelinger med tilsvarende høyere bemanning. Sykehjem Årsverk eksl.natt/lege/adm. Antall plasser pleiefaktor Skudenes 40,4 59 0,7 Åkra 21,9 31 0,7 Fredheim 11,3 16 0,7 Vea 44,3 46 0,96 Kopervik 31,8 42 0,8 Storesund 29,2 41 0,7 Norheim 36,8 33 1,1 Etaten har en gjennomgang av antall årsverk i institusjonene for å sammenligne og se på muligheten for omdisponering av ressurser. For å sikre et faglig forsvarlig tilbud til brukerne, er det viktig å se på og gjerne skissere en norm for pleiefaktor. Eksempel: Ved å gå ned 0,1 på pleiefaktor i sykehjem med langtidsplasser, vil en kunne redusere med totalt 19 årsverk fordelt på fem sykehjem (189 plasser * 0,1). Skudenes 59 plasser, Åkra 31 plasser, Fredheim 16 plasser, Kopervik 42 plasser, Storesund 41 plasser, totalt 189 plasser. Dette vil medføre en stor risiko, belastningen vil bli større på pleiepersonalet og kan medføre en redusert tjenestekvalitet for beboerne. Ressursbehov på natt vil preges av størrelse på sykehjem, utforming, antall plasser og forsvarlig drift ut fra risikoanalyser. Sykehjem Pasienter/nattvakter Ant.pasienter pr nattevakt Skudenes 59/6* 10 Åkra 31/2 15 Fredheim 16/2** 8 Vea 46/5 9 Kopervik 42/3 14 Storesund 41/3 14

9 Norheim 33/4 8 * Skudenes dekker også behov natt i hjemmetjeneste (hvilende) **Fredheim - en hvilende nattevakt denne er ofte aktiv Ressursbehovet til administrasjon og ledelse ved det enkelte sykehjem preges av antall plasser, antall årsverk og brukersammensetning. Vurderte tiltak Redusere aktiviteten i henhold til vedtatt budsjettramme. Etaten har vurdert reduksjon av enkeltsenger og reduksjon av avdelinger ved flere sykehjem. Det er konkludert med å gå på tiltak i de enheter med høyest kostnader nedleggelse av Fredheim nedleggelse av Fredheim opprette korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 16 plasser nedleggelse av Fredheim opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 10 plasser nedleggelse av Fredheim opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim + 6 plasser «fryse» en avdeling Norheim samdrift og opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom Norheim Nedleggelse Fredheim effekt: reduksjon av 16,9 årsverk konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim reduksjon i antall institusjonsplasser større «press» på institusjonsplassene stor risiko for økt produksjon i hjemmetjenester omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse etterbruk Fredheim Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 16 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 9,56 årsverk større fagmiljø Norheim stordriftsfordeler; men risiko natt legeressurs med kapasitet Norheim opprettholder antall institusjonsplasser mindre risiko for økt produksjon i hjemmetjenester konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode

10 korttidsopphold i 16 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager risiko 1 nattevakt i hver avdeling med 16 beboere redusert mulighet for fleksibel bruk av rommene ved full utnyttelse omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 10 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 5,1 årsverk større fagmiljø Norheim stordriftsfordeler; samme bemanning natt legeressurs med kapasitet Norheim noe mulighet for fleksibel bruk av rommene på Norheim noe risiko for økt produksjon i hjemmetjenester konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode korttidsopphold i 10 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse Nedleggelse Fredheim opprette dobbeltrom Norheim + 6 plasser effekt: reduksjon 16,9 årsverk Fredheim økt behov Norheim 2,2 årsverk litt større fagmiljø Norheim legeressurs med kapasitet Norheim noe stordriftsfordeler; samme bemanning natt større mulighet for fleksibel bruk av rommene på Norheim konsekvenser: omplassering av 16 langtidsbeboere ved Fredheim flere langtidsbeboere ved Vea sykehjem en periode korttidsopphold i 6 dobbeltrom av totalt 16 rom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager større risiko for økt produksjon i hjemmetjenester omplassering av ca 30 ansatte, evt. oppsigelse «Fryse» en avdeling samlokalisering 2 avdelinger effekt: samdrift fordel ved å drifte en stor avdeling kontra 2 små avdelinger reduksjon 1 nattevakt pr. natt ca 1,8 årsverk opprettholder dagens nivå mulighet for å «åpne» avdelingen igjen når den økonomiske situasjon tilsier dette

11 konsekvenser: korttidsopphold i 8 dobbeltrom på Norheim redusert betaling ved opphold i dobbeltrom utover 60 dager redusert mulighet for fleksibel bruk av rommene ved full utnyttelse ØKONOMISK OVERSIKT OVER DE ULIKE ALTERNATIVER tiltak Full nedleggelse Fredheim Nedlegge Fredheim, + 16 plasser korttid Nedleggelse Fredheim, + 10 plasser korttid Nedleggelse Fredheim, + 6 plasser korttid «fryse» avdeling Norheim, samdrift Innsparing drift 8,6 millioner med full årsvirkning 3,8 millioner 6,2 millioner 6,9 millioner 1,0 millioner Rådmannens kommentarer: Det arbeides fortløpende med tiltak for å redusere ressursbruken i sektoren. Flere tiltak er satt i verk, og man håper å se større effekt av disse over tid. Det arbeides fortsatt med å få på plass funksjonsinndelingen av sykehjem, og det arbeides med å redusere tjenestenivået i hjemmetjenesten. I tillegg arbeides med en rekke administrative grep. Utviklingen viser at nye tiltak er helt nødvendig. Helse- og omsorgsetaten vurderer nå sin interne organisering for tjenesteutøvelse, herunder lederspenn, lederrollen og ansvarsfordeling. I denne sammenheng må også økonomiske konsekvenser av endringer vurderes. Etaten har også et nært samarbeid med NAV arbeidslivssenter for å øke arbeidsnærværet. Det forventes resultater av dette arbeidet, men tidspunkt og konkrete effekter er vanskelige å anslå. Kommunen har etter funksjonsinndeling av sykehjemmene 189 langtidsplasser. En gjennomsnittlig reduksjon av pleiefaktor med 0,1 vil bety en reduksjon på ca 19årsverk. En vurdering av å redusere pleiefaktor i institusjonene med 0,1 vil bli for stor risiko i forhold til kvaliteten på tjenestene. Brukersammensetning og behandlings- og bistandsbehov er vesentlig større i dag enn før samhandlingsreformen. Nedleggelse av sykehjem og antall institusjonsplasser, kan føre til lengre ventetid på sykehjemsplass og et økt trykk på hjemmetjenesten. Presset på institusjonsplasser kan medføre overliggere på sykehus og betaling for utskrivningsklare pasienter. Tiltak som nedleggelse av Fredheim og opprettelse av dobbeltrom på Norheim, vil gi en kvalitetsnedgang i tjenestetilbudet på institusjonsplasser i Karmøy. Det vurderes som forsvarlig å ha pasienter på korttidsopphold i dobbeltrom, men det er viktig å påse at pasienter som har opphold utover 60 dager får muligheten for enkeltrom.

12 Det må arbeides målrettet for å opprettholde andelen korttidsplasser, dette for å ha muligheten til å gi flere innbyggere et godt tjenestetilbud. Det er en stor utfordring å ha nok tilbud av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. En stor del av ressursene i omsorgssektoren er rettet mot pleie av alvorlig syke og tiltak som kompenserer for funksjonstap. Slik må det fortsatt være. Omsorgstjenesten må alltid være hos de som har de største behov for bistand og pleie. Samtidig må vi åpne for nye tilnærminger, som bedre tilrettelegging av egen bolig, bruk av velferdsteknologi, dagtilbud, utbygging av og sterkere satsing på hjemmetjenester. Omsorgstjenesten må vri innsatsen, og se på nye muligheter for å organisere tjenesten på. Rådmannens konklusjon: Tiltaket som vil gi minst kvalitetsnedgang i tjenestetilbudet og allikevel ivareta noe av avviket i budsjett/regnskap er å legge ned Fredheim og opprette 10 plasser i dobbeltrom ved Norheim BBH. Nedleggelse av Fredheim og opprettelse av korttidsopphold i dobbeltrom på Norheim vil være en nødvendighet for å komme i budsjettmessig balanse. Tiltaket må gjennomføres så snart som mulig for å få virkning på inneværende år og for budsjettåret Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: