SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS FORSLAG: Saken legges frem til drøfting. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Innføring av Samhandlingsreformen i 2012 innebar en betydelig utfordring for kommunen. Ny ordning stiller større krav til bedre pasientflyt, bedre ressursutnyttelse, god planlegging/oversikt og raskere handling. Framskrivinger med utgangpunkt i dagens tjenestenivå vil sterkt utfordre samfunnets bæreevne. Innovasjon i omsorgs (NOU 2011:11) presenterer flere forslag til nytenking og innovasjon for å imøtekomme fremtidens omsorgsutfordringer, der også hverdagsrehabilitering er omtalt. I punkt 1 i mandatet for prosjektgruppa gis prosjektgruppa følgende oppgave «Avklare innhold og funksjon for nybygget» Utrede og vurdere hvilke tjenestetilbud som bør lokaliseres til sykehjemmet Både rapport om «Organisering av tjenestetilbudet og administrativ organisering av Helse- og sosialetaten» fra desember 2010 og «Prosjektrapport sykehjem» av oktober 2011 beskriver kommunens tjenestetilbud, både med hensyn til omfang og organisering. Rapportene redegjør også for framtidige behov basert på en forventet demografisk utvikling i Modum-samfunnet de neste tiårene. Hvilket tjenestetilbud som bør lokaliseres til sykehjemmet må vurderes opp mot det øvrige tjenestetilbud. Sammenlignet med både kommunegruppe 8 (tidligere gruppe 10), Buskerud fylke og landet har Modum svært god dekning av omsorgsplasser med heldøgns bemanning (institusjon og heldøgns bemannet bolig). I følge KOSTRA (2011) er dekningsgraden for Modum 36 % i forhold til antall innbyggere over 80 år. På landsbasis er denne dekningsgraden 28 %. Skiller vi ut bare institusjonsplassene så viser KOSTRA tallene en dekningsgrad på 14,6 % i forhold til antall innbyggere over 80 år noe som er noe lavere enn dekningsgraden på landsbasis som er 18,6 %. Dette viser at det har vært en bevisst politisk satsning på omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Modum kommune kommer svært godt ut når det gjelder andel

2 korttidsplasser(24,5% mot 16% på landsbasis) og plasser avsatt til rehabilitering (18,4 mot 5% på landsbasis) på Frydenberg. Til sammen er det nå tilgjengelig 206 plasser (hvorav 37er korttidsplasser): Modumheimen: 82 plasser (to dobbeltrom, korttid) Vikersund bo- og dagsenter (VBD): 55 plasser Geithus bo- og dagsenter (GBD): 26 plasser Frydenberg 18 plasser Furulund bofellesskap for demente 16 plasser Åmot bofellesskap 10 plasser Innføring av Samhandlingsreformen i 2012 innebar en betydelig utfordring for kommunen. Ny ordning stiller større krav til bedre pasientflyt, bedre ressursutnyttelse, god planlegging/oversikt og raskere handling. Kommunen har taklet samhandlingsreformen relativt bra. Siden april måned har vi ikke betalt for overliggere. Flere av disse overliggere var pasienter i en terminal fase. Medfinansieringen har heller ikke bydd på store utfordringer. Frydenberg har hatt kapasitet til å ta imot de som har vært utskrivningsklare og det har også blitt etablert tre observasjonssenger der. Framskrivinger med utgangpunkt i dagens tjenestenivå vil sterkt utfordre samfunnets bæreevne. Innovasjon i omsorgs (NOU 2011:11) presenterer flere forslag til nytenking og innovasjon for å imøtekomme fremtidens omsorgsutfordringer, der også hverdagsrehabilitering er omtalt. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i brukerens ønsker for aktivitet i egen hverdag. Som i andre områder av rehabilitering handler hverdagsrehabilitering om en intensiv innsats i oppstarten, med gradvis avvikling ettersom brukerens mål nås. Erfaringer fra Danmark (Fra pleje og omsorg til Rehabilitering, Erfaringer fra Fredericia kommune. Rapport fra Dansk Sunnhedsinstitut) er svært positive både når det gjelder pasientenes egenmestring og økonomiske konsekvenser for kommunen. I K/sak 2/12 ble det fattet vedtak om bygging av inntil 140 sykehjemsplasser fordelt på flere byggetrinn. Det ble samtidig fattet vedtak om at etterbruk av eksisterende Modumheimen sykehjem skulle inngå i planleggingen av det nye sykehjemmet. Dagens standard og nye krav til bygningsmessige forhold gjør et nybygg nødvendig. Et viktig spørsmål blir om demografisk utvikling, endringer i helsetilstand hos den eldre befolkning og sammensetning av det øvrige tjenestetilbudet vil påvirke behov for antall plasser i nær fremtid. Teknologisk utvikling, endringer i holdningen i befolkningen, samfunnsutvikling for øvrig vil bety mye for fremtidig behov. En vurdering av hvilke tjenestetilbud som skal legges til sykehjemmet bygger på føringer gitt i nevnte rapport om «Organisering av tjenestetilbudet og administrativ organisering av Helseog sosialetaten» som ble vedtatt av Kommunestyret i K/sak 43/11. (Evaluering av de organisasjonsendringene som ble gjennomført etter denne rapporten har startet og skal gjennomføres høsten 2012). I pkt 2.1 står blant annet: Helse- og sosialetaten omfatter helsetjenester, omsorgstjenester og sosialtjenester. Arbeidet med organisasjonstilpasninger har tatt utgangspunkt i målet om å oppnå en optimal brukerflyt i forhold til kommunens totale tjenestetilbud og innenfor gitte økonomiske rammer. Dette oppnås ved å samle brukere med tilnærmet like behov for å sikre riktig omsorgsnivå på tjenesten. Samtidig ivaretas fremtidig behov for større grad av spesialisering

3 og kompetanseheving blant ansatte. Valgt organisasjonsmodell skal sikre brukerne forutsigbarhet i tjenestetilbudet og rett hjelp til rett tid. Modum har svært god kapasitet av korttidsplasser, men kan trenge noen flere korttidsplasser/avlastningsplasser på høyt omsorgsnivå. Svingninger i behov for antall plasser på nivå sykehjem har i perioder ført til flere pleietrengende beboere, enn hva kapasiteten tilsier, på VBD, GBD og Furulund bofellesskap. Dette vises gjennom høye dødstall nå i 2012 fra bo- og dagsentrene sammenlignet med Modumheimen. Det har vært noe venteliste på langtidsplass, men disse pasientene har hatt et tilpasset omsorgstilbud. Dette har ført til at noen korttidsplasser og boliger med heldøgnsomsorg har vært belagt av brukere med vedtak om langtidsplass. Dette gjelder både pasienter med sammensatte lidelser og personer med demenssykdom. Det har vært mye oppmerksomhet rundt det med såkalte ventelister. Over tid har det vært størst press mot tilbud om omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Pr i dag ( ) er det 10 personer på venteliste på bo- og dagsenter, flere av disse har rullerende korttidsopphold på VBD eller Frydenberg (eksempelvis tre uker på VBD og tre uker hjemme). Ingen av disse har et behov som tilsier at de umiddelbart må inn på en plass og kan takles av hjemmetjenesten. Av de sju som står på venteliste på langtidsplass har allerede tre et tilbud på Modumheimen, to av dem har et tilbud i Furulund bofellesskap og to på VBD. I dag er det to langtidsrom ledige på Modumheimen og et dobbeltrom med korttidsplasser. På VBD er det fire korttidsplasser ledige (pga rullerende opphold vil de være delvis belagt om 14 dager). Grunnet stort arbeidspress og merforbruk har det nå bevisst vært holdt igjen på korttidsplassene på VBD. På GBD er et mulig kriserom ledig. På Frydenberg er det akkurat i dag åtte plasser ledig, disse plassene blir fortløpende fylt opp av utskrivningsklare pasienter. I snitt kommer det 4 nye pasienter hver uke fra sykehuset på kort varsel, i tillegg tar de imot hjemmeboende pasienter til habilitering og rehabilitering. En viktig faktor i vurderingen av hvilke tjenestetilbud og omfanget av dette som skal inn i det nye sykehjemmet er forholdet mellom hjemmebaserte tjenester/ omsorgsboliger, korttidsplasser og langtids sykehjemsplasser. På landsbasis blir det nå gjennomført flere prosjekter hvor det satses bredere og tyngre på hjemmebaserte tjenester. Slike tjenester kan ytes både i den enkeltes vanlige bolig (hjemme-hjemme) eller også i trygdeboliger eller andre bofelleskap uten ordinær bemanning. Resultatet av en slik satsning kan i mange tilfeller være kortere liggetid på sykehjem, noe som redusere behovet for slike plasser. I pkt 9.1 i St.meld. nr. 25 ( ) Omsorgsplan 2015 beskrives balansen mellom sykehjem og hjemmetjenester. Her skrives det blant annet: Statens helsetilsyn har tidligere reist spørsmål ved om kommunene har tilstrekkelig bufferkapasitet til å sikre tilbud om korttidsplasser i sykehjem og fleksibilitet i tiltakskjeden til å møte situasjoner med et akutt hjelpebehov eller når det kommer nye pasienter med omfattende hjelpebehov. Statens helsetilsyn viser også til at tilstrekkelig kapasitet på korttidsplasser er nødvendig for å kunne gi pårørende med store omsorgsoppgaver tilbud om regelmessig avlastning (Statens helsetilsyn 10/2003).Når både sykehjem og omsorgsboliger i hovedsak disponeres til varig botilbud, er det liten mulighet for dynamikk i det kommunale tjenestetilbudet. Dette underbygges av forskning som viser at tilstrekkelig tilbud om korttidsopphold er viktig når det gjelder god samhandling mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten (Gautun, Kjerstad og Kristiansen 2001). I samme St.meld. nr. 25 Omsorgsplan 25 understrekes også betydningen av tilstrekkelig korttidsplasser:

4 Regjeringen understreker betydningen av et tilstrekkelig tilbud av korttidsplasser. Dette er viktig for å sikre god flyt og samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, for å opprettholde innsatsen fra pårørende gjennom bedre avlastning, og for å sikre at hjemmetjenesten fungerer godt. Korttidsplasser kan benyttes ved blant annet medisinsk behandling ved akutt sykdom, utredning og observasjon, korttidspleie for kronisk syke, etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold og omsorg ved livets slutt. Det er en klar forutsetning at det medisinske tilbudet i sykehjemmene, herunder legetjenesten i sykehjem, må være både god og tilstrekkelig. Telemarksforskning utarbeidet i 2011 en rapport om Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren.( Modum kommune ble valgt ut som referansekommune i denne rapporten siden kommunen hadde spesielt mange korttidsplasser.) I denne rapporten beskrives tjenestetilbudene på følgende måte: Kommunehelsetjenesteloven ( 1 3) slår fast at alle kommuner har ansvar for å tilby tjenesten sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. I følge forskrift om sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie ( 2 1) skal disse boformene være innrettet mot medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, selvstendig enhet for barn og unge, dagopphold, nattopphold og terminalpleie (NOU 1997:17). Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om man vil satse på tradisjonelle sykehjem eller andre botilbud, noe som innebærer at sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie kan være en liten bolig, bestå av en eller flere enheter og ha få eller stort antall pasienter. Felles for de ulike tilbudene er at de alle har som sitt primære formål å gi helserettet heldøgns omsorg og pleie. Den såkalte sykehjemsforskriften gir kommunene retningslinjer i forhold til utstyrs-, personell- og bygningsmessige krav til boformene hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Boformen skal ha en leder som skal ha det administrative ansvaret, en lege som skal ha det medisinske ansvaret og en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien. Videre i rapporten fra Telemarksforskning ble det lagt vekt på at tilbud om korttidsplasseer på sykehjem lett kunne virke som et springbrett inn på langtidsplass på sykehjem. Fremtidig modell for rehabilitering bør planlegges med utgangspunkt fra Frydenberg over mot hjemmetjenesten. Et nærmere samarbeid og en utvikling av dette tilbudet er nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte til beste for innbyggerne. Når det gjelder korttidsplasser er det viktig å være bevisst på hvilken type korttidsplasser det er snakk om. En av de største utfordringene kommunen har innen dette feltet er tjenester innen demensomsorgen. Som hovedregel sies det at ca. 80 % av beboerne på sykehjemmet har en demenslidelse og at volumet vil øke i takt med den demografiske utviklingen de neste tiårene. Furulund bofellesskap for demente har eksistert i ca 12 år og fungerer svært bra. Beboerne er personer med en demensdiagnose, men som ved tjenestestart normalt er relativt godt fungerende. Personalressursene er på ca 0,85 åv pr beboer. Driftskostnadene pr. plass er betydelig lavere enn på sykehjemmet. Det er mulig å planlegge at 2 x 8 plasser innen et nytt sykehjem organiseres som et frittliggende bofellesskap, men i samme nære tilknytningen til resten av sykehjemmet som dagens Furulund bofelleskap. Disse vurderingene understøttes i Omsorgsplan 2015: «Det er først og fremst brukernes behov og ønsker som må legges til grunn for valg av boformer og organisering av tjenestetilbudet. Utbyggingen av omsorgsboliger og hjemmetjenester må ses i lys av at av omsorgstjenestens brukere nå er under 67 år, og at denne brukergruppen er fordoblet de siste 10 år. Videre ser det ut til at flere også blant de nye eldregenerasjoners brukere ønsker alternativer til institusjon ved langvarig opphold

5 (Brevik og Schmidt 2005). Forutsetningen er imidlertid at de alternative botilbudene er tilstrekkelig bemannet med mulighet for å yte heldøgns hjemmetjeneste og -sykepleietilbud..fagfolk etterlyser alternative boformer og bofellesskap med mindre driftsenheter som alternativ til store, tradisjonelle sykehjemsavdelinger for denne store brukergruppen (Engedal 2003). I tillegg til faglige vurderinger og brukerens ønsker er det viktig at omsorgstjenesten finner driftsformer som utnytter ressursene best mulig. Dette er spesielt viktig på lang sikt når behovene vil øke sterkt. Dimensjonering av tilbud i sykehjem, og hjemmetjenester ytt i omsorgsboliger og egne hjem, er her sentralt. Enkelte undersøkelser og forsøk indikerer at hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner, uten at omsorgstilbudet blir dårligere. Dette kan bety at kommuner som satser sterkt på omsorgsboliger som et supplement til sykehjem, driver sine tjenester med lavere driftskostnader enn de som satser ensidig på sykehjem (Borge 2005, Romøren 2003). Det vil være svært viktig å tenke drift av nye plasser. Både når det gjelder fleksibel bruk av bemanningsressurser og ledelse. Avdelingene må utformes slik at de kan driftes effektivt og at det er mulighet til og både lage større og mindre enheter alt etter behov. Muligheter for å kunne lage helt små enheter for pasienter med spesielle behov for skjerming. Sykehjemmets funksjon kan i fremtiden deles inn i fem hovedområder: Langtidsplass for personer med varige og omfattende behov for medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg Korttidsopphold for medisinsk behandling, utredning og pleie ved akutt sykdom og smittetilstander. Lindrende enhet Avlastning Dagtilbud Det er vedtatt bygging av nytt sykehjem på Modumheimen med inntil 140 sykehjemsplasser. Det vil være en viktig avklaring å få fastslått hvor mange plasser første byggetrinn skal inneholde. Et annet spørsmål som bør avklares er om alle disse plassene skal hjemles som sykehjemsplasser, eller om noen av plassene skal være plasser i omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Dette må også sees i sammenheng med utvikling av tjenestetilbudet ved ombygging av gamle Modumheimen. Om det her skal utvikles et tilbud på linje med det som nå er i Furulund bofelleskap. Et viktig prinsipp for tildeling av framtidige tjenester på sykehjemmet vil være en rett til tjenester for alle med behov, uavhengig av medfødte eller ervervede sykdommer eller diagnoser også for eldre psykisk utviklingshemmede. Tjenestetilbudet må så langt som mulig være tilpasset den enkeltes individuelle ressurser og behov. Enkelte nye tilbud er det nødvendig å opprette, eksempelvis smitterom. Hovedregel er etablering av avdelinger med 8 plasser. Det bør imidlertid legges til rette for en deling av avdelingene slik at de kan utvides til 12 plasser eller innskrenkes til 4 plasser. Dette vil være aktuelt ved behov for plasser til beboere som har behov for ekstra skjerming. Når det gjelder støttefunksjoner så må det legges vekt på et godt fungerende resepsjonsområde. Det er nødvendig med modernisering av vaskeri, nytt bårerom/kapell, mulighet for effektiv transport (mat/tøy/søppel). Forslag til nytt tjenestetilbud på gamle Modumheimen

6 Avd Tjeneste Antall rom/boenheter 1 Dagsenter for demente kombinert med avlastning og korttidsopphold for demente. Ligger ideelt til i tilknytning til eksisterende sansehage. 2 Bygges om til omsorgsboliger med boenheter 8 som dagens Åmot bofellesskap. 3 Bygges om til omsorgsboliger med boenheter 8 som dagens Åmot bofellesskap. 4 Kan bygges om til legekontorer/ tannlege / fotpleie / frisør + øvrige servicefunksjoner. Avdelingen har i dag flere innganger og bør kunne deles i flere mindre enheter ved behov. 5 Bygges om til omsorgsboliger med boenheter som dagens Åmot bofellesskap. 8