Status STATUS I HELSE- OG SOSIALETAETEN - ORIENTERINGSSAK. Saksopplysninger: Bakgrunn

Transkript

1 STATUS I HELSE- OG SOSIALETAETEN - ORIENTERINGSSAK Saksopplysninger: Bakgrunn Med saken ønsker administrasjonen å gi politisk nivå en status på situasjonen slik den er i Helseog sosialetaten pr utgangen av februar Samtidig gis en kort vurdering av ulike framtidige utfordringer etaten står overfor. Saken gir også en kort orientering om status og framdriftsplan for prosessene med organisasjonstilpasninger, pasientflyt, tilpasning av tiltakskjeder og strukturendringer. I tillegg gis en status på ulike tiltak som er nødvendige for å møte den budsjettrammen som er vedtatt for Det har i en årrekke vært en knapphet på sykehjemsplasser / plasser med heldøgns omsorgstjenester i Modum. Denne underdekningen på gjennomsnittelig 7-12 plasser har ført til et overbelegg hvor både kriserom, bad og korridor har vært benyttet. Denne underdekningen på ca. 5 % har blitt omtalt i årsmeldinger og andre rapporter. Eksempelvis ble det i 2008 jevnlig rapportert til politisk nivå om overbelegg både på Modumheimen og bo- og dagsentrene. Tidligere har årsaken til overbelegg vært mangel på plasser. Situasjonen i dag preges i tillegg av at det er ledige plasser uten at det finnes ressurser til å bemanne disse. Status Budsjett 2010: I vedtatt budsjett for 2010 er det forutsatt gjennomført driftsendringer i forhold til eksisterende drift som til sammen innebærer kostnadsreduksjon på ca. 4 mill kr for hele etaten. Det er ved utgangen av februar gjennomført flere tiltak som til sammen vil innebære en årlig kostnadsreduksjon på til sammen ca. 1 mill kr., som en følge av endringer i behov og løsninger i forhold til enkeltbrukere og omlegging av turnus i enkeltvirksomheter innen seksjon funksjonshemmede. Det er i tillegg startet en prosess som vil innebære en mer omfattende tilpasning av tjenestetilbudet til flere brukere. Effekten av disse endringene er forventet å innebære et årlig kostnadskutt på ca. 3 mill kr. Samtidig ser det ut til at det vil komme merutgifter i forhold til enkelte ressurskrevende brukere. For å holde rammene for 2010 vil det derfor sannsynligvis være nødvendig å gjøre ytterligere tiltak utover de som ble lagt frem for kommunestyret og som er skissert i budsjettet. Det er ikke mulig innen gitte rammer å øke driftsnivå. Gitte rammer forutsetter en reduksjon i driftsnivå fra Organisasjonstilpasninger i Helse- og sosialetaten. For at helse- og sosialetaten bedre skal kunne tilpasse struktur og organisasjon til nåværende og framtidige behov for helsetjenester er det iverksatt en omfattende prosess med mandat gitt av rådmann: o Utrede hva som er en mest hensiktsmessig organisering av helse- og sosialetaten. Følgende prinsipper legges til grunn: Samle tjenesten etter brukergrupper/funksjon Ledelsesstruktur/spenn vurderes ut fra antall ansatte og kompleksitet Kort beslutningsvei 1

2 o Definere kriterier for inndeling i brukergrupper/funksjon. Eksempelvis øke bruk av ADLskår (en vurdering av den enkelte pasient/brukers evne til selv å gjennomføre dagliglivets gjøremål). o Avklare hvilke stabsfunksjoner som skal ivaretas av de enkelte virksomhetene og hvilke som samles sentralt i etaten. Dette må sees i sammenheng med hvilke oppgaver som løses sentralt i kommunen. o Utarbeide kommunikasjonsplan ovenfor politikere, innbyggere, brukere og ansatte i hele kommunen. Arbeidsgruppen, som ledes av helse- og sosialsjefen, er for øvrig sammensatt av ledere i helseog sosialetaten, ansatte og tillitsvalgte. Arbeidsgruppen skal innen utgangen av mars 2010 framlegge sin innstilling for styringsgruppen, som er rådmannens ledergruppe. Som en del av arbeidet inngår en vurdering av ledelsesstruktur og stabsfunksjoner i etaten. Selv om arbeidsgruppa ikke har sluttført sin innstilling vil forslaget komme til å innebære både organisatoriske og strukturelle endringer som sammen skal kunne føre til bedre flyt i tjenestene. Fagplaner: Helse- og sosialetaten skal utarbeide / oppdatere flere fagplaner dette året. Som et ledd i kostnadsreduserende tiltak i etaten er det nå langt færre personer ansatt i stab, noe som utgjør en reduksjon i saksbehandlingskapasiteten. Dette er en betydelig utfordring når det gjelder å utarbeide planlagte fagplaner. Det er utarbeidet en plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Status fagplaner: Omsorgsplan 2015: Arbeidet har startet og vil bli intensivert fra og med april Enkelte delplaner er ferdige, men det er behov for å se nærmere på en samlet plan og utvikling av tjenestetilbudet. Målet er en førstegangsbehandling innen utgangen av I planen vil det særlig legges vekt på framtidige behov innen eldreomsorg, herunder behov for nytt sykehjem i Modum. Plan for helsemessig og sosial beredskap: Som et tiltak etter vedtatt ROS analyse skal alle fagplaner oppdateres. Denne planen vil inneholde blant annet både smittevernplan, pandemiplan og evakueringsplan. Arbeidet med oppdatering av disse planene har startet, og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår Avdelingsvise ROS analyser og beredskapsplaner: Som et tiltak etter vedtatt ROS analyse skal det utarbeides avdelingsvise ROS analyser og beredskapsplaner for alle virksomheter i helse- og sosialetaten. Arbeidet har startet og skal være ferdig innen høsten 2010 Overbelegg: Mye av botilbudet innen eldreomsorgen er bygd opp rundt Modumheimen og Vikersund bo- og dagsenter (VBD). Tilgang på både sykepleiere og fagarbeidere er for tiden tilfredsstillende og fagkompetansen på disse tjenestestedene er derfor god. Kvaliteten på tjenesten er tilfredsstillende, noe de mange positive tilbakemeldingene fra beboere og pårørende er et bevis på. Dette er dokumentert i den siste brukerundersøkelsen som ble gjennomført i Undersøkelsen rettet seg både mot brukere og pårørende og ble gjennomført både på Modumheimen og i hjemmetjenesten 2

3 Bygningsmessig tilfredsstiller ikke Modumheimen, som er fra 35 til vel 50 år gammel dagens krav til sykehjem. Dette påvirker både kvaliteten på tjenesten og de ansattes arbeidsforhold. Heller ikke den gamle delen av VBD og Geithus bo- og dagsenter (GBD) er hensiktsmessig byggteknisk utformet til den brukergruppen som i dag bor på disse stedene. Bare den nye delen av VBD med sine 24 plasser tilfredsstiller dagens bygningsmessige krav til plasser med heldøgns omsorgstjenester. Allikevel er ikke dette et bygg som innebærer en rasjonell drift på nivå sykehjem. Flere av beboerne her nyttiggjør seg heller ikke boenhetene på en tiltenkt måte, siden de i liten grad er selvhjulpne. Gjennom de siste to tiår er det gjort politiske valg som har betydning for den situasjon kommunen nå er i. Staten har gjennom sine tilskuddsordninger påvirket kommunenes innsats innen eldreomsorgen slik at det er blitt satset på en utbygging av omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser. Dette ble tydeliggjort i den lokale handlingsplan for pleie- og omsorg , som en oppfølging av stortingsmelding nr 50. I Modum har det i hovedsak vært en utbygging av omsorgsboliger i privat regi eller borettslagsregi. De som er bygd i kommunal regi er Breskeberga (12), ny del VBD (24) og Furulund Bofellesskap (16). I tillegg har kommunen fått tilskudd til boligbygging innen seksjon funksjonshemmede og innen flyktningetjenesten. De ulike tilbud innen heldøgns omsorgstjeneste slår ikke så ulikt ut for beboerne. Egenbetaling for en sykehjemsplass (langtidsplass) er gjennomsnittlig ca kr i året. Tilsvarende er utgiftene til husleie og mat ca kr (absolutt tall) for en leilighet på nye VBD. Utgifter til helsehjelp vil kunne påvirke den faktiske utgiften til den enkelte beboer på VBD. Legges driftskostnadene på Modumheimen i 2009 til grunn, koster en sykehjemsplass kommunen ca kr. netto pr. plass i året. Presset på tjenesten og forventninger til tjenestenivå har økt betraktelig. Levealderen øker jevnt og har siden 1950 økt med nesten 10 år. Ved økt levealder øker antall demente, samtidig som det er en økning innen folkesykdommene KOLS, kreft, diabetes osv. Befolkningsutviklingen viser at aldersgruppen 80 år og eldre har en noe synkende trend siden toppen (ca 2005). Samtidig øker både aldersgruppene år og 90 år og eldre betraktelig i de nærmeste årene. Vedlagte demografiske oversikt over befolkningsutviklingen i Modum fram til 2030 bekrefter dette. (SSB pr ) Befolkningsframskrivning i Modum (MMMM) år 80 år og eldre

4 90 år og eldre år og eldre Innføring av eneromsreformen i Modum, som startet i 2006 og ble sluttført i 2007, førte i den omgang til en nedbygging av 16 sykehjemsplasser på Modumheimen. Disse sykehjemsplassene ble erstattet med omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste ved VBD. Av de 24 nye heldøgns plassene ved nye VBD utgjør avdelingen for yngre funksjonshemmede 6 plasser. Totalt har VBD nå 56 ordinære plasser, tre midlertidige plasser har blitt borte siste året. Det ble en reduksjon på 3 sykehjemsplasser ved Modumheimen som en følge av etablering av Lindrende enhet åpnet i Selv om et tidligere kriserom permanent ble tatt i bruk til langtidsplass i 2009, er antall sykehjemsplasser redusert fra opprinnelig 102 (2005) til 84 pr Med Sykehjemsplass forstås her både som langtidsplass, kortidsplass (herunder også avlastningsplass) og rehabiliteringsplasser. For brukerne innebærer de ulike tilbudene ulik egenbetaling. En ytterligere reduksjon av 15 korttidsplasser ved Modumheimen ble gjennomført i januar 2010 ved at ressursene fra avdeling 4 på Modumheimen ble overført til Frydenberg. Avdeling 4 hadde foruten en rehabiliteringsenhet med 5 plasser, 10 korttids- og avlastningsplasser. Etter denne reduksjonen er det nå 69 sykehjemsplasser på Modumheimen. Dette inkluderer en avlastningsplass på avdeling 5, og 4 korttidsplasser på lindrende enhet. Frydenberg startet på samme tid opp med ca. 12 rehabiliteringsplasser. Disse endringene har på Modumheimen ført til færre korttids- og avlastningsplasser uten at antall langtidsplasser har blitt endret. Etablering av Frydenberg har tilført kommunen et vesentlig større antall tverrfaglige rehabiliteringsplasser enn tidligere. Det er knyttet store forventninger til denne økte satsingen på rehabilitering som på sikt vil kunne utsette den enkeltes behov for langtidsplasser. 4

5 Tabellen nedenfor gir en oversikt over det som finnes av sykehjemsplasser og plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester pr utgangen av februar BELEGG PR. UTGANGEN AV FEBRUAR Ajour pr Enhet / avdeling Kapasitet (rom) Belegg (personer) Enhet Avdeling Antall plasser Langtid Korttid Avlastning Enerom Dobbeltrom Bad / korridor SUM Modumheimen Avd Sykehjem Avd Avd Avd Avd Lindrende SUM Kommentarer: Avd. 3: Et dobbeltrom belagt med et ektepar. - Avd. 5 blir kriserommet benyttet til langtidsbeboer. - Avd. 4 : Et rom benyttes fra til beboer med hjemmebasert tjeneste, men med bistand fra MH Enhet / avdeling Kapasitet leilighet / rom Belegg (personer) Enhet Avdeling Antall plasser Langtid Korttid Avlastning Langtid Korttid Bad / korridor SUM Furulund BF Åmot BF Geithus BD Vikesund BD Gammel F E G SUM Kommentarer: På gamle VBD benyttes i dag 2 leiligheter til korrtid. Leilighetene belegges med 2 personer i hver enhet. 7 av de 11 personene på korttid på gamle VBD kan ikke reise hjem, men venter på egen leilighet (langtidsplass) En lelighet på avd. F benyttes til et ektepar = to personer Antall plasser Korttid Korttid SUM Frydenberg Kapasitet Belegg SUM Som det framgår av tabellen er det pr. utgangen av februar et samlet belegg på 201 personer på sykehjemmet, bo- og dagsentrene, bofellesskapene og Frydenberg. Den ordinære kapasiteten på samme tidspunkt er 188 plasser. Dette innebærer et overbelegg på 13 personer. Ved rapportering til hovedutvalg for helse- og sosialsektor for perioden februar mars 2008 ble det rapport et gjennomsnittelig overbelegg på ca. 10 plasser. I tillegg til det rapporterte overbelegget ble det tidligere vaskeriet på VBD systematisk brukt som et dobbeltrom, slik at det virkelige overbelegget var ca.12 plasser. Dette viser at underdekning av plasser innen eldreomsorgen har vedvart i varierende grad over lang tid. Ca halvparten av plassene på avd 4 var den siste tiden belagt med langtidsbeboere. Ved stenging av avdeling 4 på Modumheimen er systemet blitt presset enda hardere ved at en har mistet den fleksibiliteten som disse 15 korttidsplassene ga. Dette har dermed ført til ytterligere bruk av dobbeltrom og bad/korridor for å gi de pleietrengende en forsvarlig tjeneste. Helsetilsynet i Buskerud har i sitt brev til Modum kommune i mars 2010 gitt utrykk for at det kan aksepteres å benytte bad/korridor som en nødløsning for den enkelte pasient i inntil en uke. Bruk av bad / korridor utover dette kan ikke aksepteres. Dette vil medføre ytterligere utfordringer for hele tjenestekjeden og kan føre til redusert kvalitet på tjenesten til den enkelte pasient. Selv om alle blir ivaretatt på en forsvarlig måte, enten ved hjemmebaserte tjeneste eller midlertidige tiltak, fører denne underdekningen til at flere brukere ikke får den tjenesten de har vedtak om. Eksempelvis var det ved utgangen av februar 10 personer som hadde fått innvilget korttidsopphold. Av disse er det 3 personer som allerede skulle ha startet på et opphold, men hvor plassmangel gjør at dette har blitt utsatt. 5

6 Mangel på langtids sykehjemsplasser og langtidsplasser med heldøgns omsorgstjenester fører til at brukere ikke blir flyttet opp på det tjenestenivået de har behov for/ krav på. Brukere som allerede har et tilbud i tjenestekjeden blir i manglede grad søkt eller vurdert opp mot et høyere tjenestenivå som en følge av dette. Ved at korttidsplassene belegges med langtidsbrukere, fører dette til en blokkering av de etablerte korttidsplassene. Dette igjen fører til mangel på korttidsplasser for brukere som har behov for rullerende korttids- og avlastningsplasser, og ikke minst mangel på kriseplasser/akuttplasser både for hjemmeboende og for de som skrives ut av sykehus. Overbelegget kan sees på som en god utnyttelse av eksisterende personellressurser. Et overbelegg kan over tid ha negativ virkning på personell, arbeidsmiljø og økt sykefravær som resultat i enkelte tilfeller. Virkningen av det stadige overbelegget fører til økte kostnader ved bruk av ekstra personellressurser. Situasjonen på de ulike tjenestedene pr Hjemmetjenesten Det er stort sett bo- og dagsentrene som tar imot pasienter på avlastnings- og korttidsopphold. Flere rullerende opphold har blitt utsatt dette året. Dette gir ikke pårørende det nødvendige pusterom og kan føre til at pårørende ikke makter å ta omsorg for vedkommende lenger. Dette forholdet øker presset på langtidsplasser. For enkeltbrukere kan rullerende korttidsopphold være viktig både sosialt og ernæringsmessig for å unngå underernæring og dehydrering. Brukere som ikke får rullerende opphold kan få raskere behov for en langtidsplass. At hjemmetjenestens brukere er på korttids- og avlastningsopphold, reduserer også presset på tjenesten. Dette gjelder spesielt der det er behov for to ansatte samtidig i stell. Det er et økende antall pasienter med kreftdiagnose som har behov for mange besøk gjennom hele døgnet, også natt. Yngre brukere med respirator og hjemmedialyse er også en av hjemmetjenestens utfordringer. Det er gått til anskaffelse av ulike typer hjelpemidler for å effektivisere rutinearbeidet for eksempel PDA (håndholdte enheter) og innføring av Multidoser (ferdigepakkede medisiner fra apotek til enkeltbruker). Frydenberg avlaster hjemmetjenesten i noe grad, og vil utgjøre en enda større faktor når driften er kommet ordentlig i gang. Geithus bo- og dagsenter (GBD): 23 langtidsbeboere. To leiligheter og et bad som blir brukt til kortidsplasser. Rullerende / korttids og avlastningsplasser. Egen bemanning hele døgnet. Ingen brukere er overflyttet til Modumheimen i Vikersund bo- og dagsenter (VBD): Den eldste delen (B,C og D): 23 langtidsbeboere. 7 korttidsrom, 2 leiligheter fungerer som korttidsrom. ( til sammen 4 brukere) Det har siden desember vært en plass på korridor. Til sammen er det 12 korttidsbrukere som har tilbud på gamle VBD. 6

7 7 av korttidsbrukerne er for pleietrengende til å reise hjem til egen bolig. Flere av disse har vedtak om langtidsplass, men opptar en korttidsplass. Egen bemanning hele døgnet. Den nye delen VBD (E,F og G): 23 langtidsbeboere fordelt på 3 avdelinger. 2 leiligheter brukes til korttids / avlastningsplass. Dette er leiligheter i sokkeletasjen. I tillegg har det i perioder vært benyttet korridorplass i sokkeletasjen, som en følge av at det har vært uforsvarlig for pasienten å være hjemme. Egen bemanning hele døgnet. Åmot bofellsskap: 10 beboere fordelt på 5 leiligheter i to etasjer. Bemanning dag/kveld. Ingen egen nattevakt, men felles nattsykepleier med Modumheimen. Pr. utgangen av februar 2010 har en av beboerne stort behov for sykehjemsplass, mens ytterligere tre andre beboere har en ADL-skår som tilsier behov for sykehjemsplass Ikke overbelegg. Furulund bofellesskap for demente: 16 beboere fordelt på 8 leiligheter i to etasjer. Bemanning dag/kveld/natt. Felles nattsykepleier med Modumheimen Pr. utgangen av februar 2010 har 8 av de 16 beboerne en ADL-skår som tilsier behov for tjeneste på nivå sykehjem. Ikke overbelegg Modumheimen: Generell vanskelig situasjon med konstant overbelegg. I en periode ble det benyttet bad/korridor i både avd. 1, 2 og 3. Pr. utgangen av februar er det en person som ikke har fått tildelt eget rom, men må benytte bad/korridor. Tatt i bruk tre dobbeltrom. På et av disse rommene er det et ektepar som er innvilget korttidsplass, men høyst sannsynlig vil begge personene få innvilget langtidsplass etter en periode. Et lite kriserom på avdeling 5 er i lengre tid belagt med en langtidsbeboer. Dette rommet skulle være en buffer for den øvrige tjenesten ved at krisetilfeller kunne legges inn på dette rommet og bli der i noen dager inntil ny tjeneste var tildelt. I forbindelse med stenging av avdeling 4 ble et rom på avdeling 5 tatt til rullerende avlastning for to personer. Lindrende enhet fullt belagt. 7 beboere i overbelegg. Frydenberg: Frydenberg startet opp sin døgnvirksomhet med brukere Ved åpningen ble det tatt i bruk 10 rom i første etasje, utvidet raskt kapasiteten til 11 rom, og har midlertidig omgjort planlagt legekontor slik at det nå er 12 rom. I tillegg er det i gangsatt klargjøring av rom i 2.etasje. Før ny rømningsvei er bygget i mai 2010, må disse brukerne klare å komme seg ut uten assistanse. Bruken av rom i 2 etasje er avhengig av følgende: klargjøring av rommene (rengjøring, møblering), innkjøp flere brukeralarmer og økt bemanning (innenfor tildelte rammer). Innleggelser: Pr. d.d. har det vært 22 innleggelser på Frydenberg. Fem kom fra avd. 4 på Modumheimen, fem har kommet direkte fra sykehus. Brukerne har både enkeltopphold og 7

8 vedtak på rullerende rehabiliteringsopphold, dvs et visst antall uker hjemme, og et visst antall uker på Frydenberg. Av brukerne som har reist hjem er det kun en som ikke har behov for ytterligere tjenester fra kommunen pr.d.d. Avreiser: 12 brukere har avsluttet opphold på Frydenberg. 11 har reist direkte hjem, to har blitt reinnlagt på sykehus. Søknadsbehandling: Det har i det tverrfaglige inntaksteamet på Frydenberg vært behandlet 29 søknader hvorav 23 har blitt innvilget og 6 har fått avslag. Det er inntaks/ekskluderingskriteriene for Frydenberg som ligger til grunn for vedtak. Inntaksteamet har faste møter hver mandag og evt. senere i uka ved behov. Det er telefonisk kontakt med etatens tiltaksenhet vedr. søknader. Venteliste: Det er pr.i dag 7 på venteliste. Dette antallet vil bli sterkt redusert når rømningsveien fra andre etasje står klar i mai Ergo- /fysiotjenester: I tillegg til utøvelse av tjenester på Frydenberg gjennomfører ergoterapeuten ambulante tjenester. Som en foreløpig prøveordning skal fysioterapeuten på Frydenberg, i tillegg til tjenester på Frydenberg, gjennomføre opplegg på Modumheimen ca en halv dag pr. uke, primært veiledning og opplæring av personalet samt direkte behandling. Ordningen igangsettes uke 9. Søknader om disse tjenestene går gjennom Ergo- /fysioterapiavd. Oppsummering: For å få til en bedre ressursbruk er det nødvendig å se nærmere på forholdet rundt tiltakskjede og pasientflyt. Bruken av kortidsplasser som langtidsplasser er et eksempel på hvordan flaskehalser oppstår i systemet. For å fjerne flaskehalser vil det også kunne være nødvendig å etablere en mer differensiert tiltakskjede. Det vil være gunstig at en mindre andel av sykehjemsplassene var kortidsplasser eller observasjonsplassser, eksempelvis 4-5 plasser. SSB anslår at minst 15% av sykehjemsplassene bør være kortidsplasser. Noe av dette behovet blir i dag dekket ved Frydenberg.. Med bakgrunn i erfaringstall må en anta at det løpende er behov for 7 12 ekstra langtidsplasser i systemet. Ved å etablere dette antallet langtidsplasser ville det samtidig bli frigjort korttidsplasser. Sammen med den økte kapasiteten Frydenberg har gitt må en anta at overbelegget ville bli redusert betraktelig ved en slik kapasitetsutvidelse. Samtidig er det vanskelig å forutse de periodiske svingningene i naturlig avgang og tilgang. 8