«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september

Transkript

1 «Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester» Per Schanche Frokostseminar Husbanken 25. september

2 2 Færre institusjonsplasser flere hjemmeboende i gode boliger med tjenesteoppfølging Hvordan bør kommunene innrette seg? Hvordan kan Husbanken støtte dem? En rekke nasjonale og internasjonale studier viser at den økte andelen av eldre skaper nye samfunnsmessige utfordringer. Dette innebærer at den norske velferdsmodellen blir satt på prøve. Satsing på forebygging, mer enn generell innretning mot mer hjemmebaserte tjenester, er et viktig mål for eldreomsorg. KS er opptatt av å ikke svekke incentivene til kommunenes arbeid med forebygging i eldreomsorgen. En storstilt utbygging av heldøgns omsorg er ikke bærekraftig, verken når det gjelder tilgang på personell eller andre ressurser.

3 3 Situasjonen for de mest skrøpelige Det ble gjennomført en vurdering av 56 eldre som fikk omfattende hjemmetjenester. Få hadde formelle behandlingsopplegg eller sykepleiefaglige prosedyrer (kateterstell, sårskift, rehabilitering). Deres plager ble stort sett lindret ved hjelp av god pleie og medisiner. Materialet viser at eldre med alvorlige medisinske tilstander får plass i sykehjem.

4 4 Temaer Litt innledende drodling Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger Hvordan bør kommunene innrette seg? Hvordan kan Husbanken støtte dem?

5 5 Bygging av et sykehjem som kunne vært unngått En kommune med god dekning valgte likevel å bygge ut nye plasser på sykehjemmet Vår analyse resulterte i at kommunen heller ville satse på mestring og hjemmebasert omsorg Nødvendig å finne alternativ anvendelse av byggene Bedre planlegging ville kunne gitt betydelige innsparinger

6 6 Hjemmet vs sykehuset (sykehjemmet) Hjemme bor tryggheten. I sykehuset er mange av oss redde. Hjemme er du høvedsmann. Du er sjef over eget liv og egen død. I sykehuset er du under overkommando. Hjemme er du hel. I sykehuset blir du delt i biter. Hjemme er det vakkert, etter din smak. I sykehuset er det stygt. Hjemme er du nær de du er glad i. I sykehuset kommer de på besøk, som fremmedlegemer. Kronikk i Aftenposten 21. mai 2016 av Per Fugelli

7 7 Langtidsplass institusjon vs bolig med døgnbemanning I alt Langtid ins titus jon K orttid ins titus jon B olig med døgnbemanning I alt Langtid ins titus jon K orttid ins titus jon B olig med døgnbemanning

8 8 Strategi, planer og gjennomføring Strategier - temaer Planer Gjennomføring Utvikling av kommens arealer Dialog med det sivile samfunn Forebygging og mestring Boliger for eldre BEON-prinsipp Kommuneplan areal og samfunnsdel Kommunedelplan Budsjett og økonomiplan Helse og omsorgsplan Plan for bygging av sykehjem og omsorgsboliger Boligsosial handlingsplan Boligplan for eldre/alle Bygging av nye bygg Vedlikehold og utvikling av eksisterende bygg Reguleringsplaner Anbud eller OPS Prosjektstyring Kontakt med Husbanken og private utbyggere Utbyggingsavtaler Relevante strategier kan berøre mange områder Planene kan også omfatte strategier Ikke alle planer bygger på strategier Tar vanligvis ta fem år Krever byggkompetanse

9 9 Temaer Litt innledende drodling Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger Hvordan bør kommunene innrette seg? Hvordan kan Husbanken støtte dem?

10 Antall kommuner Hypoteser Dekning heldøgn 80+, spredning Høy dekning (20-%) - dekning bør reduseres B Middels dekning (16-20%) - Anbefalt dekning C A andel 80+ med heldøgns tilbud Lav dekning (-16%) -- dekning bør økes D Upålitelig lite relevant statistikk gjør det vanskelig å verifisere hypotesene 10

11 11 Dekning heldøgns omsorg 80+ Inntektsnivået betyr lite for dekningen av heldøgns omsorg Dekningsgrad vs inntekt Korrigerte frie inntekter

12 12 Dekning heldøgns omsorg 80+ Alle kommuner med høy dekning er små kommuner Dekningsgrad vs størrelse Antall innbyggere

13 13 Heldøgns omsorg omfatter svært ulike tilbud Store forskjeller i tildelte timer på sykehjem og enda større forskjeller i boliger

14 Ulike definisjoner gjør planlegging vanskelig Aktør Krav til personalbase Krav til eieform Type bolig Husbanken Omfatter også bygg hvor basen for hjemmetjenesten er et stykke unna Omsorgsboliger med heldøgns omsorg med tilskudd fra Husbanken 14 Statistisk sentralbyrå (SSB) Kommunene Brukere med vedtak om heldøgns omsorg Bygningen må ha tjenesteyter til stede hele døgnet Kortvarige tilsynsrunder i nærliggende bygg godtas Ingen felles definisjon Forvirring om definisjonene til Krav om husleiekontrakt og betaling av husleie Tar ikke med boliger med kun en beboer Omfatter vanligvis også private boliger Bruker begrepet «bolig» - kan også omfatte boliger uten tilskudd fra Husbanken Omtales som omsorgsboliger, plussboliger, serviceleiligheter mv.

15 Nytt lovforslag med snevrere definisjon 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Med «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» menes i lovforslaget boliger som er tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon. 15 Prop. 99 L ( )

16 16 Heldøgn: Dekning 80+ ulike definisjoner Dekning 80+ heldøgn ulike definisjoner 2011 Heldøgns omsorg (Husbanken) 14,1 3,7 4,8 Heldøgns omsorg (SSB) 14,1 3,7 Heldøgns omsorg (Agenda) 14,1 1, Institusjon Andre omsorgsboliger heldøgn i privat hjem Bolig med heldøgns bemanning

17 17 Høyest dekning i Norge, fallende dekning i alle de nordiske landene

18 18 Botilbud til eldre er 50 % høyere i Norge enn i resten av Norden Dekning Norden 80+ i 2011/2012 Finland Danmark Sverige Norge (grov) Norge (fin) 14,4 13,3 15,6 22,6 14,1 3,7 4, Andel over 80 år med tilbud Institusjon Bolig med heldøgns bemanning Andre omsorgsboliger Institusjon + bolig

19 19 Temaer Litt innledende drodling Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger Hvordan bør kommunene innrette seg? Hvordan kan Husbanken støtte dem?

20 20 Intervjuer med ledere og planleggere Oppsummerende utsagn Helhetlig strategi for utvikling av omsorgstrappen Hjemmebaserte strategier reduserer behovet for heldøgns omsorg God statistikk som grunnlag for planleggingen Politiske beslutninger som er godt utredet 83 % 75 % 52 % 91 % 17 % 25 % 48 % 9 % Lik praksis for tildeling av heldøgns omsorg 95 % 5 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig

21 21 Kommunene satser på utvikling av trinnene i midtre og nedre del av omsorgstrappen BEON/LEON-prinsipp og omsorgstrapp grunnlag i alle kommuner Økt satsing på: Hverdagsrehablitering, velferdsteknologi, mobilisering av det sivile samfunn (frivillige, pårørende innbyggere) Korttid, rehabilitering, kommunal akutt døgnenhet (KAD), kommunal øyeblikkelig hjelp Heldøgnstilbud i boliger Mestring etter inspirasjon fra Danmark Mer tverrfaglighet Redusert satsing på Ordinære langtidsplasser på sykehjem Dekning heldøgnstilbud

22 22 Gode boliger for eldre reduserer behovet for bygging i kommunal regi Utvikling av boligpolitikk for eldre Bygging av sentrumsnære lettstelte boliger Bemanningsbaser i private bygg Oppmuntre eldre til å låne for å kjøp av lettstelte bolig

23 23 Staten snakker med «to tunger» Økt satsing på mestring Samhandlingsreform, Folkehelselov, «Innovasjon i omsorg», «Omsorg 2020», satsing på velferdsteknologi, mv Heldøgns omsorg er svaret Tilskudd til investeringer i strid med det finansielle prinsipp Forslag til lovfestet rett til heldøgns plass Fremtidens primærhelsetjeneste «plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser»

24 24 Kommunale politikere støtter vridningen fra sykehjem til tilbud i hjemmet Troen på sykehjem har blitt redusert de siste årene som følge av nær dialog med administrasjonen Politikere stiller seg bak sterkere satsing i eget hjem i de aller fleste kommunene Reduksjon i dekningsgrad som ikke er tallfestet

25 25 Temaer Litt innledende drodling Begreper og statistikk Resultater av intervjuer med ledere og planleggere Konklusjoner og anbefalinger Hvordan bør kommunene innrette seg? Hvordan kan Husbanken støtte dem?

26 26 Hvordan bør kommunene innrette seg? 1. Sørg for strategier, planer og gjennomføring som henger sammen 2. Bruk fagfolk som samlet har den rette kompetansen 3. Sørg for at vridingen fra institusjon til hjemmebasert omsorg er politisk forankret 4. Lag en kommunal boligpolitikk for eldre med fokus på ansvaret for sørge for egen bolig 5. Sørg for gode og differensierte hjemmetjenester til brukere med ulike behov (demens, kreft, palliativt tilbud, psykisk sykdom, nevrologiske lidelser mv) 6. Lag alternative framskrivninger av behovet for institusjon (langtid og korttid) og boliger med ulik grad av bemanning 7. Planlegg boliger og tjenester hver for seg 8. Bygg boliger med mulighet for fleksibel bemanning 9. Sørg for separat planlegging av tilbudet til eldre, funksjonshemmede og andre brukergrupper 10. Se behovet for døgnbemanning i kommunale og private boliger i sammenheng

27 27 Hvordan kan Husbanken støtte dem? 1. Lag en mer hensiktsmessig kategorisering av tilbudet Større vekt på inndeling etter behovet for bistand? Vurder om døgnbemanning er et hensiktsmessig begrep Hvis ja: Lag en ny definisjon av døgnbemanning som er samordnet med SSB Hvis ja: Vurder muligheten for en døgnbemanning med krav til responstid på linje med sykehjem 2. Sørg for incentiver som støtter forebygging og reduserer inntrykket av at staten «snakker med to tunger» Legg hele eller deler av tilskuddet inn i rammen Målet om netto tilvekst av plasser er svakt begrunnet og gir feil signaler 3. Gi tilskudd til boliger med mulighet for døgnbemanning, og som er egnet for fleksibel bemanning 4. Støtt kommunene i planlegging og utvikling av tilbudet 5. Sørg for samarbeid med andre statlige aktører om gjennomføring av punktene over

28 28 Eget botilbud til personer med middels og omfattende behov for bistand Nivå/behov for bistand Type bolig Tilbud av tjenester Bemanningsløsning Nivå 1: Lavt behov for bistand Private hjem og «plussboliger» Forebyggende tjenester, hjemmetjenester og medisinsk oppfølging Ambulant bemanning fra sentral base Nivå 2: Noe behov for bistand Nivå 3: Middels behov for bistand Nivå 4: Omfattende behov for bistand Private hjem, omsorgsboliger, «plussboliger» Tilrettelagte omsorgsboliger og private hjem «plussboliger» Omsorgsboliger med heldøgns omsorg og sykehjem Hjemmetjenester, korttidsopphold og medisinsk oppfølging Hjemmetjenester, korttidsopphold og medisinsk oppfølging Intensiv pleie og omsorg Ambulant bemanning fra sentral base Base i samme bygg med bemanning hele eller deler av døgnet Døgnbemanning

29 29 Redefinere begreper, bedre statistikk og metodisk støtte Mer presise og omforente begreper Skille mellom egenskaper ved boligen og vedtak gitt til brukerne Samordning av begreper mellom Husbanken og SSB. Mer presis og bedre tilrettelagt kommunal statistikk Boliger som egner seg for heldøgns omsorg Dekning for faktisk bruk for ulike aldersgrupper. Dekning for ulike deler av tilbudet Fordeling på aktuelle brukergrupper: Eldre, funksjonshemmede og personer med rus-/ psykiske problemer Statistikk for heldøgns omsorg gitt i private boliger Sentrale metodisk støtte til planlegging Bedre og samordnede nettsider for Husbanken og SSB