Bardufoss leir og flystasjon - områdeplan med KU

Transkript

1 Forsvarsbygg Temautredning 1_ Risiko - og sårbarhetsanalyse Oppdragsnr. :

2 B For godkjenning i prosjektgruppen KHMe JSA ACS B For gjennomgang i prosjektgruppen KHMe JSA ACS A For fagkontroll KHMe JSA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult ASsom del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Nor consult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 26

3 Innhold 1 Innledning Generelt Forutsetninger, begrensninger og antakelser Definisjoner Styrende dokumenter for prosjektet Underlagsdokumentasjon Øvrige referanser Avholdte møter 7 2 Beskrive lse av analyseobjektet Bakgrunn Analyseobjektet 9 3 Metode Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 12 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Sårbarhets- og tiltaksvurdering Ustabil grunn Flom i vassdrag Brann/ eksplosjon ved forsvarets anlegg Akutt forurensning Transport av farlig gods Luftaktiviteter, militære fly og helikopter Dambrudd Trafikksikkerhet VA-ledningsnett, kapasitet Drikkevannsforsyning Valg av hendelser til ROS 20 5 Risikoanalyse Risikovurdering 21 6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak Konklusjon Risikoreduserende tiltak Side 3 av 26

4 Sammendrag Norconsult har på oppdrag fra Forsvarsbygg utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for for Bardufoss leir og flystasjon. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med etablering av ny Bardufoss leir. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. Analysen er basert på offentlig informasjon, gradert materialet er ikke stilt til disposisjon for vurderingene. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til militærvirksomhet innenfor leiren. Dette forutsettes håndtert gjennom interne analyser og de systemer forsvaret selv disponerer. Analysen er basert på en innledende fareidentifikasjon med etterfølgende sårbarhetsvurdering av representative og relevante hendelser. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, er det gjort vurdering av om noen hendelser må underlegges en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for- og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. _ Den gjennomførte analysen viser at planområdet fremstår som lite til moderat sårbart for et representativt utvalg relevante hendelser. Det er identifisert noe forhøyet sårbarhet knyttet il fire hendelser. Disse er; Brann i bygninger, akutt forurensning, transport av farlig gods og større ulykke i forbindelse med luftaktivitet (fly, helikopter). De fire hendelsene er nærmere vurdert i en detaljert hendelsesbasert risikovurdering. Denne viser at ingen av hendelsene utgjør en uakseptabel (rød) risiko. Alle hendelsene er - for minst en av konsekvenskategoriene - vurdert å ha akseptabel risiko, men der ytterligere risikoreduserende tiltak bør vurderes. Det er ikke identifisert risikoforhold knyttet til områdeplanen som tilsier at området ikke kan utvikles slik det legges til grunn for i planen. Derimot er det gjennom sårbarhetsanalysen og risikovurderingen identifisert risikoreduserende tiltak som bør legges til grunn ved videre planlegging. Tiltak vil sikre at risikoforhold i området reduseres så langt dette praktisk mulig og hensiktsmessig Side 4 av 26

5 1 Innledning 1.1 GENERELT Norconsult har på oppdrag fra Forsvarsbygg utført en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til for Bardufoss leir og flystasjon. Plan og bygningsloven (ref ) stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf. 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om krav til byggverk og produkt til byggverk (TEK) gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Målet med analysen er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med etablering av ny Bardufoss leir. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. 1.2 FORUTSETNINGER, BEGR ENSNINGER OG ANTAKEL SER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Det forutsettes at fremtidig utført byggearbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende. Vurderingen omfatter det aktuelle planområdet. Analysen betrakter ikke uavhengige, sammenfallende hendelser. Den omfatter ferdig løsning, ikke vurdering av risiko i bygge- og anleggsfasen. Analysen omfatter ikke hendelser knyttet til tilsiktede handlinger (sabotasje, terror el. l.). Den omfatter ikke hendelser knyttet til militær virksomhet innenfor leiren. Dette forutsettes håndtert gjennom interne analyser og forsvarets egen risikostyring. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, og om faktisk og planlagt bruk av nærområdet. Analysen er basert på offentlig informasjon, gradert materialet er ikke stilt til disposisjon for vurderingene Side 5 av 26

6 1.3 DEFINISJONER Tabell 1- Definisjoner Begrep Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) DSB Klif NVE Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Klima- og forurensningsdirektoratet. Norges Vassdragog energidirektorat Mulig følge av en uønsket hendelse.konsekvenserkan uttrykkesmed ord eller som en tallverdifor omfangetav skader på mennesker,miljø eller materielleverdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematiskfremgangsmåtefor å beskrive og/ellerberegne risiko. Risikoanalysenutføres ved kartleggingav uønskedehendelser,årsaker til og konsekvenserav disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER FOR PROSJEKTET Tabell 2 - Styrende dokumenter for risiko - og sårbarhetsanalysen. Ref. nr. Beskrivelse Utgitt av/kilde: NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge Lov om planlegging og byggesaksbehandling plan- og bygningsloven) (plandelen) Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) Forskrift om krav til byggverk TEK, FOR Miljøverndepartementet DSB DSB Kommunal- og regionaldepartementet, samt Miljøverndepartementet Side 6 av 26

7 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJ ON Analysen er basert på informasjon som fremkommer av følgende dokumenter og tegninger: Tabell 3 - Underlagsinformasjon Intern ref. Navn Dato Utgiver Bardufoss leir HGP fase II Høsten 2011 Forsvarsbygg Planprogram Områderegulering Bardufoss leir og Bardufoss flystasjon Div. høringsuttalelser planprogram (NVE, Mattilsynet) Vedtak 33/2011 Planutvalget Aug/sept Diverse Målselv kommune Krisehåndteringsplan Målselv kommune Referat arbeidsmøte ROS Målselv kommune Risiko for kvikkleireskred Klassifisering av fareområder. Kartblad Bardufoss 4. juli. 11 Målselv kommune 10. okt. 05 NGI 1.6 ØVRIGE REFERANSER Tabell 4 - Referanser Intern ref. Navn Utgitt av GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging DSB i samarbeid med fylkesmannen i Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane og Statens kartverk Offentlige kartdatabaser 1.7 AVHOLDTE MØTER I forbindelse med ROS-analysen er det avholdt følgende møter: september 2011 Oppstart og avklarings møte for utredninger i KU, herunder ROSanalyse. Følgende personer deltok på delen av møtet som omhandlet ROS-analysen: Navn Margrete B. Dahl Hans Baalerud Jan Martin Ståvi Camilla Spansvoll Hege Aamodt Eirik Wiggen Isabel Melo Bård Fauske Frode Konst Anne Cath. Schistad Kevin Medby Organisasjon/ rolle FBUN, prosjektansv./oppdragsgiver Forsvarsbygg (FB), prosjektleder FB, prosjektleder FB/Futura, naturforvaltning/miljø/grunnforurensing FB/Futura, flystøy/miljø Norconsult, samfunnsforhold Norconsult, bebyggelse/arealplanlegging/kart/illustrasjoner Norconsult, landskap/kart/illustrasjoner Norconsult, veg-/trafikkplanlegging Norconsult, samfunn/bebyggelse/arealplanlegging Norconsult, samfunnssikkerhet Side 7 av 26

8 2. 9. november 2011 Møte med militære brukere om fareidentifikasjon ROS-analyse. I tillegg ble forhold rundt trafikk tatt opp på møtet. Navn Kapt. Ovald Liavåg Maj. Tor Berglund 1.kons. Rune Kristoffersen Knut Wingstad Lt. Eirik Solberg Jon-Øyvind Steen Kapt. Ståle Takle May-Britt Fredheim Margrete B. Dahl Hans Baalerud Anne Cathrine Schistad Kevin Medby Organisasjon/ rolle BFV OPSSTØ avd. BDU OPSSTØ (T-F) 139 LV/Bakketrygging 339 skv (FTO) ass S-4, SBBN CSSBN Målselv kommune Forsvarsbygg (FB) FB FB FB Side 8 av 26

9 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 BAKGRUNN Bardufoss leir og Bardufoss flystasjon ligger ved og rundt Bardufoss lufthavn i Målselv kommune. Den militære aktiviteten er i dag spredt over et stort areal, og i hovedsak fordelt på syv ulike steder. De viktigste av disse er: Rusta leir, Heggelia leir og Flystasjonen. Bardufoss er en del av kraftsamlingsområde Indre Troms, og inngår i Forsvarets freds- og krigsstruktur. Dagens situasjon er preget av en oppdelt leir med store avstander. Virksomheter er til dels spredt på flere steder med dårlig utnyttede kapasiteter på grunn av endret bruk. I tillegg er det en del eldre bygningsmasse med varierende tilstand og behov for fornyelse. Det er tidligere påvist at Bardufoss har et stort potensial for kraftsamling og effektivisering gjennom konsentrering og samlokalisering av de fleste av dagens aktiviteter. Områdeplanen skal ivareta forsvarets fremtidige behov. Forsvarsbygg har i samarbeid med forsvaret utarbeidet en helhetlig gjennomføringsplan HGP. Dette er en langsiktig utviklings- og arealplan basert på en forutgående kartlegging av områdets status og forsvarets fremtidige behov og kapasiteter. Den helhetlige gjennomføringsplanen ligger til grunn for denne områdeplanen. HGP representerer gode løsninger for forsvaret. Planarbeidet skal gi dekkende beskrivelse av de konsekvenser det militæret tiltaket medfører, primært for tredjepart (det sivile samfunnet), men også internt innen leiren og selve planområdet. Gjennom HGP legges det til rette for konsentrere og samlokalisere store deler av aktiviteten. Konsentrasjonen skjer i Rustad leir og omfatter intern forflytting av militær aktivitet. I tillegg skal flere militære enheter som i dag lokalisert utenfor leiren, flyttes innenfor. 2.2 ANALYSEOBJEKTET Planområdet (analyseobjektet) omfatter i utgangspunktet Bardufoss militære område, som består av et stort, sammenhengende militært areal omkring dagens militære flyplass (figur 1). Flyplassen inkluderer sivil terminalbygning i en lomme på nordsiden. Denne har biladkomst fra sivil vei i nord. En broforbindelse over lommen sikrer et sammenhengende avgrenset militært område omkring flyplassen. Rundt flyplassen ligger en rekke militære anlegg innenfor det sammenhengende området. Flystasjonen, luftvernleiren, flyterminal med flyskole, Panserleiren, 139. luftving og Clockwork er lokalisert på nordsiden av rullebanen. Rusta leir, sheltere og lagre ligger på sørsiden. Gjennom HGP og denne planen legges det opp til at Bardufoss militære område bør videreutvikles med en sentral leir på Rusta; nye Bardufoss leir og flystasjon. Her erstattes utfasede bygg med nye eller fornyede bygninger. Anleggene som Forsvaret har utviklet sammen med kommunen (Istindportalen og Polarbadet) er de eneste som bør opprettholdes utenfor basen. Heggelia leir og Sundlia foreslås i dette perspektivet avhendet. Etterbruk av disse områdene vil bli avklart i egne planprosesser Side 9 av 26

10 3 Metode Metodikken som benyttes består av en innledende fareidentifikasjon med etterfølgende sårbarhetsvurdering av representative hendelser. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, vurderes behovet for en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref ), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for- og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ). Basert på retningslinjene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil en slik analyse knyttet til områdeplan kunne bestå av en oversiktsanalyse dvs. en sårbarhetsanalyse. Den innebærer en kartlegging av et vidt spekter av farer/hendelseskategorier og vurdering planområdets evne til å motstå virkningen av disse. I planbeskrivelsen påpekes at utredningene skal være så detaljert at de tilfredsstiller krav på senere plannivå. Dette taler for at det også gjennomføres en mer detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Slike analyser skal vurdere reell fare og identifisere krav til sikkerhet. Denne analysen tar hensyn til all disse føringene. 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSE KVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelses-frekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelsene skjer på basis av erfaringer (statistikk), trender (eks. klimaendringer) og faglig skjønn. Følgende kategorier for sannsynlighet og konsekvens 1 er benyttet: Tabell 5 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år 1 Kategoriene baserer seg på analyser utført av Norconsult i tilknytning til reguleringsplaner i flere kommuner. Kategoriene tar også hensyn til veiledningsmateriell for temaet utarbeidet av DSB Side 10 av 26

11 Tabell 6 - Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < > kr/ Ingen skade eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader < > kr/ Uvesentlig skade eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader < > kr/ Kortvarig eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader < > kr/ Skade eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > kr/ Varige skader eller tap av samfunnsverdier. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene er kartlagt i forhold til mulige årsaker og konsekvenser. Risikoreduserende tiltak er deretter vurdert. I en grovrisikoanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under, der den gule kategorien nederst til høyre ivaretar storulykkeperspektivet i dagens regelverk. Tabell 7 - Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig Side 11 av 26

12 3.3 RISIKOREDUSERENDE TI LTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i rødt område risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i gult område tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i grønt del av matrisen akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 26

13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTL EGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet, og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. Etterfçlgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref ) og GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (ref ) samt utarbeidet sjekklister fra flere Fylkesmenn. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene og de tema som er relevante: Fare Vurdering NATURBASERTE farer/hendelseskategorier utredes med hensyn på de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense kon sekvensene av disse. Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Området er i liten grad utsatt for skred. Temaet ustabil grunn vurderes i kap 4.2 Flom i vassdrag (herunder isgang) Temaet vurderes i kap 4.2 Springflo Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved forsvarets anlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Luftaktiviteter (militære fly, helikopter) Støy Luftforurensning Forurensning i grunn Ikke sjønært areal, temaet vurderes ikke. Utviklingen av ny leir struktur vurderes ikke å være særlig utsatt for vind eller ekstremnedbør. Temaet vurderes ikke videre. Ikke sjønært areal, temaet vurderes ikke. Anses ikke som en spesiell fare temaet vurderes ikke. Gjennom teknisk forskrift stilles det krav til gjennomføring av tiltak i videre prosjekteringsfase av bygninger for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Temaet vil ikke bli vurdert nærmere her. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes. Temaet vurderes Det gjøres egne støyvurderinger i konsekvensutredningen. Støy fra kjøretøy er vurdert av Norconsult, mens helikopter og flystøy er blitt vurdert av Sintef/ Forsvarsbygg. Vurderes ikke videre her. Luftforurensning omtales i planbeskrivelsen. Vurderes ikke videre Temaet vurderes som et eget tema i konsekvensutredningen. Vurderes ikke Side 13 av 26

14 Fare Vurdering Elektromagnetisk stråling Dambrudd Temaet vurderes. INFRASTRUKTUR VA-ledningsnett/ VA-installasjoner Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ el-forsyning Drikkevannsforsyning Flyplass Det er ikke lokalisert kraftlinjer i området som vil gi elektromagnetisk stråling i området for ny leirstruktur. Temaet vurderes ikke. Planlagte tiltak innenfor planområdet vil ikke påvirke kommunalt VA-ledningsnett utenfor leir området. Tiltaket vil medføre endringer i ledningsnett i leiren, dette håndteres i den videre planlegging av utbygningen. Det er lokalisert en avløpspumpestasjon innenfor planområdet. Tiltaket vil i liten grad berøre denne. Temaet vurderes ikke videre her. Temaet kapasitet i eksisterende VAnett vurderes videre. Temaet vil i hovedsak bli utredet i konsekvensutredningens del om trafikkløsning. Temaet omtales her. Samling og utbygging i Rusta leir vurderes i liten grad å påvirke eksisterende forsyning av strøm i området (kapasitet). Den vil heller ikke medføre negativ konsekvens på installasjoner for el-forsyning i området. Temaet vurderes ikke videre. Temaet vurderes. SÅRBARE OBJEKTER : Anlegg, bygg, natur og kulturområder Helse- og omsorgsinstitusjoner Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Planområdet omfatter Bardufoss lufthavn. Det skal ikke gjøres tiltak ved eller i nærheten av lufthavnen. Iht. forskrift for utforming av store flyplasser, BSL E 3-2, ivaretas sikkerhetssoner og byggeforbudssoner for å sikre aktiviteten på flyplassen. Temaet vurderes ikke videre. som er sårbare Det er ikke lokalisert denne type institusjoner i området. Temaet vurderes ikke. Det er ikke lokalisert viktige offentlige bygg som tiltaket vil ha negativ konsekvens overfor. Temaet vurderes ikke. Temaet omtales som eget tema i planbeskrivelsen. Vurderes ikke videre i denne analysen. Temaet omtales som eget tema i planbeskrivelsen. Vurderes ikke videre i denne analysen. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er dermed følgende tema vurdert som relevante for den etterfølgende sårbarhetsanalysen: Ustabil grunn Flom i vassdrag Brann/ eksplosjon ved forsvarets anlegg ammunisjonslager Side 14 av 26

15 Brann i forsvarets bygninger Akutt forurensning Transport av farlig gods Luftaktiviteter, militære fly og helikopter Dambrudd VA-ledningsnett, kapasitet Trafikksikkerhet Drikkevannsforsyning 4.2 SÅRBARHETS- OG TILTAKSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som de naturlige, stedlige forhold som gjør at arealene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser. I denne analysen graderes sårbarhet etter følgende: svært sårbart moderat sårbart lite sårbart ikke sårbart Ustabil grunn Det er ikke kjent at det er områder med ustabil grunn innenfor planområdet. NGI har gjennom sin karlegging av kvikkleireområder identifisert noen større områder nord og nord-øst for plangrensen (middels og lav faregrad). Disse ligger helt inntil planområdet. Denne delen av planområdet er ikke bygd ut i dag, og gjennom områdeplanen legges det heller ikke opp til utbygging i dette området. Området vurderes derfor som lite sårbart overfor ustabil grunn. Dersom det i videre fremtidig utvikling av det militære området planlegges utbygging i nord og nordøstlig del, bør det gjøres grunnundersøkelser i området for å identifisere avgrensingen av kvikkleireområdene Side 15 av 26

16 4.2.2 Flom i vassdrag Figur 1 - Kartlagte kvikkleireområder, Kilde Skrednett.no Barduelva er et regulert vassdrag som avgrenser planområdet mot øst. Det er ikke gjennomført flomberegninger for denne elven. Gjennom prosjektet har det vært kontakt med Troms kraft, som er eier av dammen som regulerer vassdraget ved Bardufossen. Vannstanden i dammen er normalt i intervallet 56,5 57 m.o.h. Barduelven holder vannstanden opp til Sundheim sør for Heggliga. Ved mye nedbør og snøsmelting som medfører flom i vassdraget kan elven gå noe høyere en høyeste nivå på dammen. De høyeste målingene som Troms kraft kjenner til er gjort er på 57,21 m.o.h. Gjennom områdeplanen legges det opp til etablering av ny Hegglia leir og helikopterbase på kote ca. 76. Denne delen av planområdet vurderes på bakgrunn av dette som lite sårbart for flom. Videre er det planlagt å beholde vegetasjon langs elvebredden som bidra til å redusere faren for erosjon og utrasing. Dagens veg som er anlagt sør/ sørøst for flyplassen vil kunne være utsatt for flom. Her er det ikke planlagt utbygging i denne omgang, men vegen her er en viktig adkomstveg internt i anlegget og forhold til bruk av alternativ adkomst til leiren i tillegg til Kapellkrysset. Et viktig tiltak for å redusere sannsynligheten for utgraving av arealer langs med elven også i dette området vil være å opprettholde kantvegetasjonen i området Brann/ eksplosjon ved forsvarets anlegg Faren for større brann/ eksplosjon som kan få konsekvenser for sivilt område er i hovedsak knyttet til ammunisjonslager. Det er utarbeidet sikringssoner i forhold til tredje person rundt forsvarets ammunisjonslager innenfor planområdet. I hovedsak omfatter sikringssonen arealer innenfor Side 16 av 26

17 forsvarets anlegg. For deler av sørlig planområdet strekker sikringssonen seg ut i sivile områder. I tillegg er flyplassterminalen ved Bardufoss lufthavn innenfor samme type sikringssone. Det er sikringssone tre som strekker seg så langt ut. Forsvarsbygg har følgende bestemmelser til denne sikringssonen: Innenfor område angitt som B/R 3 Brann- og eksplosjonsfare, (tilknyttet ammunisjonslagring) tillates kun småhusbebyggelse. Det tillates ikke forsamlingslokaler, sykehus, skoler, barnehager eller handelssentra, jf. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 7-3. Det er viktig å påpeke i denne sammenheng at denne bestemmelsen ikke gjelder for forsvarsanlegg og de kan bygges ut innenfor sikkerhetssonen. Videre vil bestemmelsen gjelde for nye tiltak i området og ikke for gjeldende bebygde arealer. Sikringssonen rundt ammunisjonslagrene er konservativt satt, noe som er med på å underbygge at disse områdene ligger helt i utkanten av sone 3 som er den ytterste sonen. Forsvaret ved Hans Øiom opplyser i e-post av 10. april 2012 at forsvarets risikovurderinger knyttet til ammunisjonslagrene i området, (gradert materialet som ikke er gjort tilgjengelig for denne analysen), viser at sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe her er mindre enn hvert år (eller 0,01 % årlig sannsynlighet). Videre sier analyse at for objekter mellom ytre og midtre sone (mellom sone 2 og 3) forventes skadevirkningene å være gitt at hendelsen skjer: Bygningsskade - anslagsvis 1 % med skader som noe glasskade. vinduer kan bli knust, men ikke "blåst" inn. Personskade anslagsvis 0,1 % med dødelighet en tierpotens mindre. Forsvaret anser dette som betydelige konsekvenser, men ikke alvorlige. For å ivareta sikkerheten til disse bebygde arealene har forsvaret plikt til å drive vedlikehold og sørge for forsvarlig sikring av ammunisjonen. Det bør i den videre utviklingen og planleggingen av området gjøres vurderinger om det skal iverksettes ytterligere risikoreduserende tiltak for bedre å skjerme bygg som Istindportalen, terminalbygningen ved lufthavnen og de boligene som ligger nærmest. Alle disse ligger innenfor den omtalte sikringssone 3. Området vurderes som lite til moderat sårbart overfor en hendelse knyttet til brann/ eksplosjon ved ammunisjonslagrene til forsvaret. På bakgrunn av at mye av informasjonen knyttet til ammunisjonslagrene er gradert informasjon, vurderes ikke hendelsen nærmere i denne analysen Brann i forsvarets bygninger Brannvesenet i Bardufoss er ikke utstyrt med stigebil (jf. møte i prosjektgruppen den 13. januar 2012 v/ brannsjef Arvid Larsen) På den bakgrunn anbefaler ikke kommunen bygninger over to etasjer i leiren. Nytt administrasjons bygg for Generalinspektøren for Hæren planlegges å være 3 etasjer. Dette bygget skal ha kontorplasser og ikke beregnet for overnatting. Dette er med på å redusere konsekvens for liv og helse dersom det oppstår en brann i bygget. I denne sammenheng må det bemerkes at bebyggelsen innenfor boligfeltet Vilje de siste år har gjennomgått en betydelig fornyelse ved at nedslitte rekkehus er revet og erstattet av nye blokker på tre etasjer. Boligområdet ble omregulert i 2009 for å øke utnyttelsesgraden. Med bakgrunn i opplysninger om at brannvesenet mangler stigebil, og at det planlegges oppført bygg over 2 etasjer, vurderes disse som moderat sårbare overfor brann Akutt forurensning Faren for akuttforurensning med evt. avrenning til Barduelva er i hovedsak knyttet til faste og mobile tanker for A og B-væsker. Dette er tanker som i hovedsak har en størrelse på 10m 3. Når disse er i bruk, har de lekkasjesikring. Uhell kan likevel skje under transport med disse tankene. Se også kapittel om transport av farlig gods. I tillegg kan uhell inntreffe ved fylling og tapping fra tanker. Verksted/ flerbrukshall har direkte tilknytning til fast tankanlegg. Dette forutsettes å være i forskriftsmessig stand Side 17 av 26

18 Sårbarheten i forhold til akutt forurensning vurderes som moderat til svært sårbar Transport av farlig gods Det foregår en stor del transport av farlig gods ut av leiren og på det sivile vegnettet i området. Generelt for farlig gods (sivil del) mottar DSB årlig mellom hendelser som inkluderer farlig gods, 71 hendelser i 2010 (DSB Uhellsstatistikk for 2010). Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå en brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. Området vurderes som moderat sårbart overfor hendelser med farlig gods på vegnettet. Bakgrunnen for dette er transporter gjennomføres med uerfarne sjåfører, gjerne i forbindelse med store øvelser vinterstid (glatt føre), samt periodevis forholdsvis høy andel farlig gods transport ut fra leiren, herunder transport av mobile tanker med A og B-væsker Luftaktiviteter, militære fly og helikopter Den aktivitet forsvaret driver ved flyplassen innebærer risiko. I verste fall kan en få ulykker med både fly og helikopter under inn og utflyging fra flyplassen. Dette kan følgelig inntreffe over boligområder i kommunen. Det samme vil gjelde for sivil flytrafikk til og fra flyplassen. Etablering av ny helikopterbase ved Bardufoss leir vil øke antall flybevegelser til og fra området. Forsvaret forestår brann- og redningstjenesten på flystasjonen, leiren og i kommunen for øvrig. Dersom det inntreffer et havari inne på flyplassen, er forsvaret godt utstyrt med redningsressurser. Det er en overkapasitet i forhold til dagens aktivitet. Flyplassen vil også bli stengt dersom det inntreffer svært store hendelser i området utenfor leiren som redningsressurser må rykke ut til. Et annet viktig forhold med betydning for tredje person er helikopter transport med hengende last. Uhell ved slik transport kan inntreffe ved at last faller ned. Det er derfor viktig at det opprettholdes flyruter utenom bebygde områder (både sivile og militære). Sårbarheten for hendelser i forbindelse med luftaktivitet som får konsekvens for det sivile samfunnet vurderes å være moderat på grunn av etablert, god risikostyring innen luftfart Dambrudd Det er lokalisert en dam sør for forsvarsanlegget Altevannsdammen. Ved dambrudd vil det oppstå en dambruddsbølge som går ned Barduvassdraget og forbi planområdet. En slik bølge vil kunne påvirke deler av planområdet som ligger mot vassdraget. Årstid vil også virke inn på hvordan planområdet kan bli påvirket av en slik hendelse, eks. mer utsatt under vårflommen. Det er opplyst av brannsjef i Bardufoss kommune (møte 13. januar 2012.) at økt vannstand ikke vil påvirke planområdet før etter 7-8 timer. Det vil således være god tid i forhold til å gjennomføre varsling og evakuering av området. Eksakte opplysninger om utbredelsen til en slik bølge er unntatt offentligheten og ikke gjort tilgjengelige for dette arbeidet. Statkraft har opplyst at Forsvaret er orientert om hvordan en slik dambruddsbølge vil forløpe. Basert på nåværende opplysninger vurderes planområdet som moderat sårbart overfor temaet, og forsvaret må ha en beredskap for evakuering av området dersom dette inntreffer. Samtidig må forsvaret gjøre egne vurderinger ved utbygging av området basert på de opplysninger de besitter om denne type hendelse Trafikksikkerhet Et av de største kontaktpunktene mellom forsvaret og det sivile samfunnet er militære kjøretøy på offentlig veg. Det er i perioder svært høy trafikk av militære kjøretøy på det offentlige vegnettet i området, spesielt i forbindelse med større øvelser. Kjøring på E6 mellom leirene på Setermoen, Side 18 av 26

19 Bardufoss og Skjold og mellom skyte- og øvingsfeltene på Setermoen, Sørreisa og Mauken/ Blåtind. Det er enkelte momenter med denne trafikken som gir økt sannsynlighet for trafikkulykker i området: Høy trafikktetthet vinterstid (vinterøvelsen) med glatt føre på vegene. Transport med store og tunge vogntog, ca. 60 tonn. Unge sjåfører. Enkelte uhensiktsmessige stigninger på vegnettet. Det oppstår ofte kø situasjoner i forbindelse med trafikk ved øvelser på grunn av kolonnekjøring, noe som kan medføre risikoadferd. For analysen har Forsvaret ved bilskadekontoret oversendt statistikk over bilskader ved Bardufoss leir. Statistikken omfatter skader hvor det er fylt ut skademeldingsskjema, den er sortert på hvor hendelsen har inntruffet, og avdeling i forsvaret. Statistikken sier ikke noe om personskader og om sivile har vært involvert i hendelsen. Statistikken viser at det totalt i perioden har inntruffet 454 skader. De fleste av disse inntreffer innenfor leiren eller på parkeringsplass og terreng, ca. 40 % skjer utenfor militært område. En sammenstilling av oversendt statistikk viser at det har inntruffet i snitt 11 hendelser pr år utenfor militært område. Det er store variasjoner i hendelser fra år til år. Tall fra Nasjonal Vegdatabank viser at det i umiddelbar nærhet av planområdet (sør for Hegglia nord for avkjøring til flyplassen) har inntruffet totalt 7 trafikkulykker, herav 1 med alvorlig personskade. Videre nord over er det registrert forholdsvis mange ulykkespunkter. Her er det også registrert dødsulykker. Denne statistikken sier ikke noe om forsvarets kjøretøy har vært involvert i ulykkene. Utvikling av det militære området som forutsatt i denne områdeplanen vil medføre en større samling av ressursene i Rusta leir og det vil bli gjort utbedringer i Kapellkrysset. Dette vil bidra til å gjøre krysset mer trafikksikkert og oversiktlig. Temaet trafikksikkerhet knyttet til valg av nye kryssløsninger mv. er vurdert i andre deler av planforslaget og vurderes derfor ikke i denne analysen. Utover at en større andel av den militære trafikken vil gå gjennom Kapellkrysset, endrer ikke planen på andre forhold knyttet til trafikkforhold og trafikksikkerheten. Planen endrer i liten grad områdets sårbarhet overfor trafikkulykker VA-ledningsnett, kapasitet Kapasitet i kommunalt ledningsnett frem til det militære området er, basert på opplysninger fra kommunen, forholdsvis god. Derimot er ledningsnettet generelt av eldre dato og tåler ikke for høyt trykk. Forsvaret er eier vannledningsnett innenfor leiren, og kapasiteten i dette nettet er noe usikker. Det er også usikkert om kapasiteten er tilstrekkelig for å tilrettelegge for sprinkling av nye objekter. Dersom det i forbindelse med videre prosjektering legges opp til at større bygningsareal skal sprinkels, må det gjennomføres kapasitetsvurdering av eksisterende ledningsnett. På nåværende tidspunkt er det ingen opplysninger om at kapasiteten i eksisterende nett ikke er tilfredsstillende i forhold til ordinær vannforsyning til ny fortettet leirstruktur. Sårbarheten vurderes til å være moderat med hensyn på begrenset kapasitet i ledningsnett innenfor forsvarets områder. Det kommunale ledningsnettet tåler ikke for høyt trykk. Vannkapasitet ved nye tiltak må avklares med kommunen Side 19 av 26

20 Drikkevannsforsyning Vannkilden til Bardufoss vannverk er innsjøen Andsvatnet som ligger ca. 3 km fra Bardufoss flyplass i vestlig retning (oppstrøms planområdet). Planforslaget vil ikke direkte påvirke eller utgjøre en fare for denne kilden. Drikkevannskilden vurderes på bakgrunn av dette ikke som sårbar overfor planforslaget. Likefult er det viktig i denne sammenheng å påpeke at inn og utflygings ruter fra flyplassen går rett over drikkevannskilden. Dette gjelder både sivil og militær trafikk. Dersom det inntreffer en alvorlig hendelse med fly, helikopter mv. kan det medføre forurensning i kilden. Økt aktivitet ved Hegglia leir og flystasjon vil og kunne medføre økt trafikk inn og ut fra flyplassen, noe som vil endre risikonivået for vannkilden i noe grad. Dette er forhold som Bardufoss vannverk må håndtere gjennom sine ROS-analyser for drikkevannsforsyningen i området og egen vannkilde. Varsling av flyhavari i/ved vannkilde til Bardufoss vannverk må inngå i beredskapsplanverk. 4.3 VALG AV HENDELSER TIL ROS På basis av sårbarhetsvurderingen er følgende representative og beslutningsrelevante uønskede hendelser valgt ut for risikovurderingen i vedlegg 1. Nr. Beskrivelse 1. Brann i bygninger. 2. Akutt forurensning. 3. Transport av farlig gods. 4. Større ulykke i forbindelse med luftaktivitet (fly, helikopter) Side 20 av 26

21 5 Risikoanalyse 5.1 RISIKOVURDERING Selve risikovurderingen er gjengitt i Vedlegg 1. Angivelse av de 4 vurderte hendelsenes risiko vises i tabellene under (tabell 8-10) et såkalt risikobilde. Tabell 8 - Risikomatrise - konsekvens for Liv og Helse, for hver hendelse 1-4 KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3 3. Sannsynlig 2 2. Moderat sannsynlig 1 1. Lite sannsynlig 4 Tabell 9 - Risikomatrise - konsekvens for Ytre miljø for hver hendelse 1-4 KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3 3. Sannsynlig 2 2. Moderat sannsynlig 1 1. Lite sannsynlig 4 Tabell 10 - Risikomatrise - konsekvens for Materielle verdier for hver hendelse 1-4 KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3 3. Sannsynlig 2 2. Moderat sannsynlig 1 1. Lite sannsynlig Side 21 av 26

22 6 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 6.1 KONKLUSJON Norconsult har på oppdrag fra Forsvarsbygg utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for områdeplan med KU for Bardufoss leir og flystasjon. Målet med analysen har vært å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på 3. persons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med etablering av ny Bardufoss leir. Analysen inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. Analysen er basert på offentlig informasjon, gradert materialet er ikke stilt til disposisjon for vurderingene. Den gjennomførte analysen viser at planområdet fremstår som lite til moderat sårbart for et representativt utvalg relevante hendelser. Det er identifisert noe forhøyet sårbarhet knyttet il fire hendelser. Disse er; Brann i bygninger, akutt forurensning, transport av farlig gods og større ulykke i forbindelse med luftaktivitet (fly, helikopter). Selv om brann i bygning i hovedsak er en «intern» militær hendelse, er denne tatt med på bakgrunn av de ressurser som brannvesenet i kommunen rår over. Fire hendelser er underlagt en mer detaljert hendelsesbasert risikovurdering (Vedlegg 1). Denne viser at ingen av hendelsene utgjør en uakseptabel risiko. Alle hendelsene er - for minst en av konsekvenskategoriene - vurdert å ha akseptabel risiko, men der ytterligere risikoreduserende tiltak bør vurderes Det er ikke identifisert risikoforhold knyttet til områdeplanen som tilsier at området ikke kan utvikles slik det legges til grunn for i planen. Derimot er det gjennom sårbarhetsanalysen og risikovurderingen identifisert risikoreduserende tiltak som bør legges til grunn ved videre planlegging. Tiltak vil sikre at risikoforhold i området reduseres så langt dette praktisk mulig og hensiktsmessig. 6.2 RISIKOREDUSERENDE TI L TAK Nedenfor nevnte risikoreduserende tiltak er identifisert gjennom ROS-analysen. Disse bør inngå i den videre planleggingen og utviklingen av området: Dersom det i videre fremtidig utvikling av det militære området planlegges utbygging i nord og nordøstlig del av planområdet, bør det gjøres grunnundersøkelser for å identifisere avgrensingen av kvikkleireområdene. Et viktig tiltak for å redusere sannsynligheten for utgraving av arealer langs med elven i området er opprettholdelse av kantvegetasjonen. Forsvaret må ha en beredskap for evakuering av området ved dambrudd. Samtidig må forsvaret gjøre egne vurderinger ved utbygging av området basert på de opplysninger de besitter om denne type hendelse. Dersom det i forbindelse med videre prosjektering legges opp til at større bygningsarealer skal sprinkels, må det gjennomføres kapasitetsvurderinger av eksisterende ledningsnett. Vannkapasitet ved nye tiltak må avklares med kommunen. For hendelsen brann i bygning, bør det vurderes om arealer over andre etasje bør sprinkles som følge av manglende stige-kapasitet hos brannvesenet. Videre bør kommunen vurdere å anskaffe stigebil som følge av tre etasjers boliger i Vilje boligområde og dette foreliggende planarbeidet. Forsvaret må ha et stort fokus på transport av farlig gods og håndtering og sikring av denne type last. Det må være gode rutiner i forhold til varsling av akutt forurensning nær vannkilder. Det bør i den videre utviklingen og planleggingen av området gjøres vurderinger om det skal iverksettes ytterligere risikoreduserende tiltak for bedre å skjerme bygg som ligger innenfor sikringssone 3 til ammunisjonslagrene Side 22 av 26

23 Vedlegg 1 Risikovurdering Hendelse 1 Brann i bygninger Drøfting av sannsynlighet: Brann i bygning kan følgelig skje også her, både i forlegninger, kontorbygg, verksted mv. Aktiviteter som drives innenfor leiren er delvis av en slik art at det kan forekomme mindre branntilløp. Sannsynligheten for at det inntreffer en større bygningsbrann innenfor leiren vurderes derimot ikke å være særlig høy det legges til grunn en sannsynlighet på en hendelse i gjennomsnitt pr år (1 0,1 % årlig sannsynlighet). Drøfting av konsekvens: Liv og helse: De meste av den bygningsmassen som er under planlegging nå skal bygges nytt. Det betyr at den må tilfredsstille et strengt regelverk i forhold til etablering av rømningsveger mv. Ingen av forlegningene som skal bygges er planlagt mer enn to etasjer. Noe kontorarealer er planlagt med tre etasjer. En større bygningsbrann kan medføre alvorlige konsekvens for liv og helse, spesielt om denne inntreffer nattestid. Det at det bygges nytt i leiren med tilhørende strenge sikringskrav bidrar til redusert konsekvens. Konservativt vurderes likevel konsekvens til å være stor. Ytre miljø: En normal bygningsbrann vil ikke føre til spesielle konsekvenser for ytre miljø. Inntreffer en slik brann i verksted, lagerhall mv. kan det medføre utslipp av væsker, oljer mv. På bakgrunn av dette vurderes konsekvens til å være liten - lokale miljøskader. Materielle verdier: En større bygningsbrann vil følgelig medføre skader på den utsatte bygningen. Skade omfanget vil kunne variere stort både i forhold til type og størrelse på skade, type bygning mv. Kommunens brannsjef har opplyst at brannvesenet ikke disponerer stigebil og anbefaler ikke bygninger over 2 etasjer. Det er under planlegging bygning med kontorarealer over tre etasjer i den nye leiren. Dette kan medføre at de materielle skadene blir av større omfang pga. manglende slokkeressurser i området. I denne sammenheng er det og viktig å påpeke at kommunen har godtatt en utvikling og oppgradering av Vilje boligfelt med etablering boligblokker på tre etasjer. Ingen bygninger innenfor leiren hvor personer skal sove vil bli bygget over to etasjer. Konsekvens for materielle verdier vurderes til stor skader for millioner kroner. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 23 av 26

24 Hendelse 2 Akutt forurensning Drøfting av sannsynlighet: Faren for akuttforurensning med evt. avrenning til Barduelva er i hovedsak knyttet til faste og mobile tanker for A og B-væsker. Dette er tanker som i hovedsak har en størrelse på 10m 3, men det finnes også tanker med større volumer. Når de mobile tankene er i bruk har de lekkasjesikring, noe som bidrar til å redusere konsekvensen. Men det kan oppstå uønskede situasjoner for eksempel ved fylling og tapping fra tanker (mindre utslipp). De fleste av disse medfører bare mindre utslipp dette er hendelser forsvaret må ha et fokus på å redusere. Ved etablering av ny leir kan det og være at det må etableres ne ny tankstruktur, dette bidrar i så fall til å øke sikringsnivået rundt faren for akutte utslipp. Sannsynlighet for et større utslipp vurderes som sannsynlig - i gjennomsnitt en hendelse pr år. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En slik hendelse vurderes i liten grad å ha konsekvens for liv og helse svært liten konsekvens. Ytre miljø: Konsekvens for ytre miljø vil kunne variere i stor grad. Type utslipp, omfang mv. er avgjørende for konsekvensen. I verste fall kan et utslipp bli ført til Barduelva. Likefult viser de opplysninger vi har fått av forsvaret at tankene i leiren ikke er av veldig stor størrelse slik at utslippet vil være av begrenset art. På bakgrunn av dette vurderes konsekvens for ytre miljø å være middels. Materielle verdier: Konsekvens for materielle verdier er i hovedsak knyttet til kostnader ved opprydning. Konsekvensen vurderes her til å være liten skader i størrelsesorden kroner. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 24 av 26

25 Hendelse 3 Transport av farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Det foregår en del transport av mobile tanker for A og B-væsker. Disse har i hovedsak en størrelse på 10m 3. Uhell med disse kan oppstå under denne type transport. Opplysninger fra forsvaret viser at det ikke er registrert noen utslipp fra militære kjøretøy de siste 5 år. I tillegg er det registrert svært få slike hendelser de foregående ti årene også. Det er ingen forhold med den nye områdeplanen som medfører endring for transport av farlig gods. Sannsynligheten for at det skjer uhell med transport av farlig gods vurderes å være meget sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Basert på rapporter som DSB mottar årlig om ulykker med farlig gods viser disse at denne type ulykker i liten grad har konsekvens for liv og helse. Personskader kan bli forårsaket av selve trafikkulykken men i svært sjelden som følge av utslipp av farlig gods. Konsekvens vurderes derfor som svært liten. Ytre miljø: De fleste uhell med farlig gods medfører akutte utslipp av last, og da med skader tett opp til skadestedet. De fleste tankene som transporteres her har et begrenset volum på 10 m 3. Konsekvens for ytre miljø vurderes derfor som liten lokale miljøskader. Materielle verdier: De materielle verdiene vil li hovedsak være knyttet opp til opprensing av utslipp. Det antas at utslippet vil være av begrenset art med liten konsekvens. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X Side 25 av 26