26. Forbrukerøkonom Silje Sandmæl: BLI EN ØKONOMISK SMART BOLIGEIER REKORDLAV TILLIT NY JORDSKIFTELOV SELVTEKT

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR BOLIGMENTOREN NR. 06/ ÅRGANG Forbrukerøkonom Silje Sandmæl: BLI EN ØKONOMISK SMART BOLIGEIER REKORDLAV TILLIT TIL NORSK ØKONOMI SPAREVILJEN ER HØY S. 16 NY JORDSKIFTELOV KAN HJELPE DEG I KONFLIKT MED NABOEN S. 20 SELVTEKT ER BLITT LOVLIG MEN BØR DU GJØRE DET? S. 25

2 2 KO LO FON BOLIGMENTOREN ISSN UTGIVER BoligMentoren Norges Huseierforbund Universitetsgata OSLO ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Silja E. Bjørkly Tlf kl Faks: E-post: Hjemmeside: boligmentoren.no REDAKSJON BoligMentoren Norges Huseierforbund Universitetsgata OSLO Redaktør: Helene Aarnes Medarbeidere i dette nummeret: Tryg Forsikring Redaksjonen avsluttet: Forsidefoto: DNB/Stig B. Fiksdal TRYKK OG LAYOUT Merkur Grafisk AS Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. LANDSSTYRET BOLIGMENTOREN NORGES HUSEIERFORBUND PRESIDENT: Cathrine Halstensen, Bergen VISEPRESIDENT: Geir J. Ekeland, Bergen STYREMEDLEMMER: Helge Schrøder, Ålesund Ivar Kirkesæther, Ramberg i Lofoten Knut Prestvik, Sola Toril Roberg, Drammen Signerte artikler står for forfatterens regning, og er ikke nødvendigvis i tråd med organisasjonens syn. Julehøytiden er rett rundt hjørnet. En deilig tid, der vi bruker ekstra mye tid sammen med familien, spiser god mat og koser oss med adventsstaker og levende lys. Men med julehøytiden kommer også litt stress, og når vi stresser, da glemmer vi. Av og til glemmer vi det vi ikke bør glemme, som levende lys og pepperkakene som steker i ovnen. I desember opplever vi langt flere branner enn ellers i året, og hvert år mister mange hjemmet sitt rundt juletider. Bilene våre får også lide av julestresset. I desember «bulker» vi langt oftere enn ellers, og bittelille julaften er den største bulkedagen av alle. Heldigvis er det sjelden store og alvorlige skader fordi ulykkene ofte skjer i det vi kjører inn eller ut av overfylt parkeringsplasser eller parkeringshus. Stresset med å få alt riktig kan nok noen ganger ta overhånd. Jeg er ikke opptatt av at alt skal være perfekt, men jeg er opptatt av tradisjoner. Vi har noen ritualer vi må gjennom; Sende julekort, bake pepperkaker og lage konfekt. En julekonsert eller to hører også med. Oppfordringen fra min side, både til dere og til meg selv, blir å stresse ned og heller nyte tiden. Det blir jul uansett, og alt trenger ikke være slik det alltid har vært og alt behøver ikke bli perfekt. Det viktigste er å være sammen med de man er glade i, og i tillegg passe på at en har tid til å trekke pusten og tenke over om man har husket å skru av kokeplaten og slukket alle levende lys før man løper avsted for å rekke neste avtale. I dette nummeret av BoligMentoren er hovedtemaet økonomi og boligeiere. Vi har snakket med forbrukerøkonom Silje Sandmæl, som gir oss råd om utleie, refinansiering, kredittkort, budsjett, sparing og stresstest av egen økonomi. Vi har også flere nyttige jus-artikler. Vi skriver om nye regler for selvtekt ved utleie, boligsparing for ungdom og ny jordskiftelov, som blant annet fastsetter reglene for fastsetting av tomtegrener. Vi ønsker alle våre lesere og medlemmer en riktig god jul! God lesning! Kjære MEDLEM! Administerende direktør Silja E. Bjørkly

3 INNHOLD & HOVEDSAKER 3 HOVEDSAKER SIDE 18 SIDE 23 SIDE 6 BoligMentoren har snakket med forbrukerøkonom Silje Sandmæl om økonomi, og gir deg hennes beste råd. SIDE 26 SIDE 29 IN NH OLD NESTE UTGAVE AV BOLIGMENTOREN KOMMER Leder 3. Innhold 4. Smånytt 6. TEMA: Bli en smart økonomisk boligeier 8. Utleie 8. Kredittkort 9. Sparing hva lønner seg? 10. Rente og refinansiering 10. Boliglån, unge og kausjon 11. Økonomisk trøbbel og bufferspar 13. Boligen kjøp og gjeld 14. Nye energikrav 15. Mange bad bygges av ufaglærte 16. Rekordlav tillit til norsk økonomi 17. Finanstilsynet: Risikoen for «boligkrakk» kan øke 18. Unge og innboforsikring 20. Ny jordskiftelov til beste for brukarane 23. BSU-ordningen 24. JUSSPALTEN: 24. Bortfall av sameierett til hytte 25. Skal du selge nylig arvet bolig eller fritidsbolig? 25. Selvtekt er blitt lovlig 26. Råd for en god og brannsikker julehøytid 29. Ble stilsikker på interiørkurs 32. Smånytt 34. Kryssord

4 4 SMÅNYTT FORBRUKERRÅDET VIL HÅNDVERKERTRØBBEL TIL LIVS Håndverkere står på tredjeplass over hvem norske forbrukere har mest trøbbel med. Forbrukerrådet vil gjøre noe med det, og har nå laget videoer som skal vise hvor lite gøy det er å bli lurt. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland påpeker at det er spesielt frustrerende når du havner i en konflikt om arbeid i ditt eget hjem. - Si at badet ditt ser ut som en byggeplass i uke etter uke uten at du ser noe til håndverkeren din. Hadde dere hatt en kontrakt, ville det stått skriftlig når badet skulle vært ferdig. Håndverkeren ville også måttet betale deg dagbøter fra fristen ble brutt. (Alle ill. foto: Istockphoto.com). Forbrukerdirektøren understreker at en ryddig avtale er en fordel også for håndverkeren. - Det er ganske trist for håndverkeren hvis forbrukeren føler seg lurt og så er det egentlig snakk om en misforståelse. En kontrakt reduserer risikoen for å snakke forbi hverandre, og øker muligheten for en fornøyd kunde og godt rykte for håndverkeren. Filmene kan du se på Forbrukerrådet sine nettsider. Forbrukerrådet.no ENERGIMERKEORDNINGEN FOR BYGG OVERFØRES TIL ENOVA Deler av energimerkeordningen for bygg skal overføres fra NVE til Enova. Overføringen vil skje fra og med 1. juli Energimerkesystemet vil være tilgjengelig for sluttbrukerne gjennom NVE og energimerking.no inntil Enova har overtatt ansvaret. En overføring av utvikling og drift av energimerkesystemet, informasjonsarbeid og veiledning av brukerne til Enova, skal gi gevinster i samspill med Enovas øvrige informasjonsvirksomhet og programutvikling. NVE vil fortsatt ivareta tilsynsaktivitetene og følge regelverksutviklingen på området. nve.no VINDUER BYTTES FOR SJELDEN Vinduene i fire av ti norske boliger har aldri blitt skiftet. En av ti huseiere svarer i tillegg at de ikke en gang vet om vinduene noen gang har blitt skiftet. Tallene kommer fram i en ny undersøkelse foretatt av YouGov for Byggmakker. Dette er svært høye tall med tanke på hvor store varmetap gamle vinduer medfører, og hvor mye penger vi bruker til oppvarming. I undersøkelsen oppgir dessuten 30 prosent av huseierne at det trekker fra boligen, og like mange opplyser at det danner seg fukt på vinduene når det er kaldt. Det er anbefalt å bytte til trelagsvinduer ved etterisolering av boliger som er bygget etter Har boligen tolagsvinduer fra før midten av 90-tallet, kan varme tapet mer enn halveres ved å bytte til trelags lavenergivinduer. Desto eldre vinduene er, jo større er varmetapet. Halvparten som hadde byttet vinduer i boligen sin, svarte at årsaken var et punktert eller ødelagt vindu, 37 prosent på grunn av trekk og 25 prosent fordi de ville spare strømutgifter. Flesteparten av de som ikke har byttet vinduer hevder enten at det ikke er behov for det, eller at «de gamle vinduene holder noen år til». Rb.no

5 SMÅNYTT 5 VI HAR MISTET EN HEL GENERASJON HÅNDVERKERE HUSBANKEN ØKER BOSTØTTE-KONTROLLEN Lars Barg, styreleder i Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund frykter at malerbransjen vil gå under på grunn av svart arbeid, skriver Bergens Tidende. Vi ser en håndverkstradisjon som er på vei ut. En hel næring går dukken hvis man ikke tar grep. Oppdrag fra privatpersoner eksisterer omtrent ikke lenger. Bedriftene må nedbemanne, og har ikke økonomi til å ha lærlinger. Vi har mistet en generasjon håndverkere, og det gjelder ikke bare malere. Tømrere og murere er like utsatt, sier Barg til avisen. Han mener årsaken til at malerbransjens fall er en kombinasjon av økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft og et ensidig fokus på lavest mulig pris, og får støtte fra bransjefellene sine i Bergen. Malerbransjen er veldig utsatt. Det er mer eller mindre sosialt akseptert at håndverkstjenester blir betalt svart, sier Terje Kvittingen i Maler- og byggtapetsermestrenes forening i Bergen. Han er sikker i sin sak om hva som kunne redde håndverkerbransjen fra svart arbeid. Med ROT-fradrag ville bunnen falt ut av det svarte markedet, sier han til bt.no. Bygg.no bostøttemottakere fikk utbetalt til sammen 146 millioner kroner mer enn de hadde krav på i støtte i 2014 fordi de unnlot å melde fra om at de har fått økt inntekt. Nå får de varsel fra Husbanken om at pengene kreves tilbake. Bostøtte beregnes på grunnlag av opplysninger stønadsmottakerne gir om inntekt og boutgifter. Dersom inntekt eller formue endrer seg vesentlig i løpet av året, har stønads mottakerne plikt til å melde fra til Husbanken. Husbanken har gjennomført en kontroll av sakene fra 2014 som viser at mottakere hadde vesentlige økninger i inntekt og/eller formue uten at de meldte fra om det. Derfor har Husbanken sendt ut varsel til dem det gjelder om at til sammen 146 millioner kroner som er utbetalt i rettmessig bostøtte kreves tilbake.- Bostøtten er kun for husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Det er viktig for tilliten til offentlige støtteordninger at støtten går til dem som faktisk har krav på støtte. Kontrollene vi gjennomfører avdekker og forebygger svindel, og sikrer at alle får bostøtte i tråd med det de faktisk har av inntekter og utgifter, sier administrerende direktør Bård Øistensen i Husbanken. Pressemelding Husbanken NI AV TI VIL BO I SENIORBOLIG Over 80 prosent av dagens seniorer er villige til å betale høyere kvadratmeterpris, og få mindre plass i en seniorbolig enn i boligen de har i dag. Det viser en undersøkelse Seniorsaken har foretatt blant sine medlemmer. Hovedvekten av respondentene i undersøkelsen er kvinnelige pensjonister som lever i parforhold med en samlet husholdningsinntekt på bortimot kr. Generalsekretær Knut Chr. Høvik i Seniorsaken tror mange av dem som velger seniorbolig helst vil ha sin egen leilighet med gode fellesrom og servicetilbud. Han forteller at trimrommet er det mest brukte fellesrommet i flere eksisterende tilbud. På topp blant svarene i undersøkelsen er at boligen skal ha sentral beliggenhet, være lettstelt, trygg og tilrettelagt for fremtiden. 78 prosent hadde disse kravene som sine viktigste. Kun 50 prosent svarte at det var viktig å bo i nærheten av familien. Mange av de som ønsker å kjøpe seniorbolig er blant dem vi kaller yngre eldre. De har god økonomi og tenker fremover. Det bør politikere og entreprenører også gjøre, sier Høvik. Seniorsaken.no

6 6 TEMA: BOLIGEIERE OG ØKONOMI Forbrukerøkonom i DnB Silje Sandmæl sier boligeiere bør betale ned gjelden til et komfortabelt nivå, og i tillegg spare opp en buffer til uforutsette utgifter og hendelser. (Foto: DnB). BLI EN SMART BOLIGEIER

7 7 ØKONOMISK

8 8 TEMA: BOLIGEIERE OG ØKONOMI De aller fleste nordmenn har en romslig og ryddig økonomi. Som boligeier er det spesielt viktig med økonomisk bevissthet, og å være forberedt hvis det skjer hendelser i livet som gjør at inntekten synker. Dette kan være på grunn av sykdom, arbeidsledighet, eller det klassiske samlivsbruddet. BoligMentoren har snakket med forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB om dette, og spurt om andre aktuelle økonomiske temaer for boligeiere, som utleie, BSU, kredittkort, rente, sparing og råd ved økonomisk uføre. TEKST: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO UTLEIE: - Hvor lønnsomt er det med utleie? Hvorvidt det er lønnsomt å leie ut kommer an på utleieobjektet. Leier du ut en andel av din egen bolig hvor den delen du leier ut har en lavere utleieverdi enn den delen du selv bor i, eller leieinntektene er under kroner i året er utleien skattefri, og dermed svært lønnsomt for de fleste. Dette utgjør da også den mest vanlige utleieformen i Norge. Dersom du derimot tenker på å kjøpe en separat bolig nummer to for så og leie ut, blir regnestykket et helt annet. Da bør du sette deg ned og regne nøye på hva det vil koste deg å eie boligen med renter og avdrag, husleie og vedlikehold, og se det opp mot hva du kan forvente å få inn i leieinntekter. Ved utleie av en såkalt sekundærbolig må du også skatte av inntekter du får inn, samt at ligningsverdien på boligen er høyere. Det er mange som kjøper eller bygger ny bolig med en utleiedel, med tanke om å finansiere boliglånet med inntekten fra utleie er dette noe du vil råde folk til? Det er fordelaktig at man kan få en inntekt, og mest sannsynlig skattefritt, som absolutt er fordelaktig. Det koster å bygge utleiedelen og det er en risiko ved at den ikke blir utleid, og blir stående tom over tid. Med en utleiedel blir også boligen mer verdt. Oppsummert vil det lønne seg, men det er viktig å tenke på gjelden man påtar seg og ikke basere seg på at den skal bli betalt ved inntekten man får ved utleie. Hva skjer hvis prisene faller? Lønner det seg fremdeles å eie, i stedet for å leie? Når du bor i boligen er du ikke utsatt for svingningene i boligprisene. Er du i markedet har det ikke noe å si. Er gjelden høyere enn verdien på boligen, spiller det ingen rolle hvis du bor i boligen. Kjøper og selger er i samme marked. Jeg ville uansett først betalt ned lån til et komfortabelt nivå, sørget for å ha en buffer i tilfelle noe uforutsett skjer, samt starte med en langsiktig spareavtale i fond til egen og barnas fremtid. Minstebeløpet i en spareavtale er 100 kroner, så start heller i de små også øker du beløpet når økonomien blir bedre. KREDITTKORT: Inntekt fra utleie kan være lønnsomt, men det kommer an på utleieobjektet. - Er det smart med kredittkort/forbrukslån for boligeiere? Betaler du ikke kredittkortregningen din til forfallsdato, er det ikke smart å bruke kredittkort. Da blir det fort dyrt på grunn av høye renter. Men, å bruke kredittkort i seg selv er ikke negativt. Det er mange fordeler ved å bruke kredittkort. Du kan blant annet få rabatter og noen kort gir også opptjening av

9 9 BETALER DU IKKE KREDITTKORT- REGNINGEN DIN TIL FORFALLSDATO, ER DET IKKE SMART Å BRUKE KREDITTKORT bonus-poeng hos forskjellige aktører. Bruker du kredittkort bør du ha penger stående på konto slik at regningen blir betalt i tide. Et forbrukslån har en høyere rente fordi folk kan bruke pengene til hva de vil. Utlåner har altså ingen sikkerhet i noe. Skal du ta opp en forbrukslån må du regne ut hvor mye det vil koste deg. Du blir også nødt til å vurdere om det er verdt å betale den summer for å låne penger til det du skal kjøpe. Mange tar opp lån uten å tenke på hvor dyrt det er. Det er overhodet ikke et godt utgangspunkt. Med høye renter vokser gjelden fort, noe som kan føre til betalingsproblemer. Bankene reklamerer ofte med gode vilkår og rabatter på kredittkort, og noen mener bankene selv har en del av ansvaret for at noen forbrukere havner i gjeldsfella på grunn av kredittkort bruk. Hva er din kommentar til det? Man skal kun ta opp kredittkort hvis man kan tilbakebetale beløpet man bruker. Det er mange fordeler og rabatter man kan få, og det er viktig å sette egne begrensninger og ikke falle for alle fristelser. Banken på sin side tjener ikke på at kundene ikke betaler kredittkortregningene sine. med dagens lave renter gjør dette det langt billigere enn å eie enn å leie. De fleste vil måtte bruke alle sine sparepenger på bolig de første årene de er i boligmarkedet. Når lånet er under kontroll og det blir sparepenger til overs, er det smart å spre sparepengene i flere markeder, ikke kun i boligen. Hva med sparing i fond? Er det smart for boligeiere? Det er absolutt smart for boligeiere å spare i f.eks. fond. Det er veldig lurt å ha flere bein å stå på. Men først er det viktig å få boliglånet ned på et komfortabelt nivå og at økonomien din tåler en renteøkning, et samlivsbrudd, midlertidig tap av inntekt osv. Men har du mulighet er det alltid lurt å avsette noe til langsiktig sparing. Undersøkelser viser at menn er flinkere til å spare enn kvinner, hva er dine råd til å endre på dette? Vi kvinner er trygghetsorienterte. Vi har absolutt noe å lære av menn og tørre å ta litt risiko. Dette viser seg ofte i hjemmet, hvor det for mange er vanlig at mannen står for de store og viktige valgene, mens kvinnen tar seg av de løpende utgiftene. SPARING HVA LØNNER SEG? - Bør du legge alle sparepengene i boligen - hvorfor/hvorfor ikke? I Norge er det sånn at de aller fleste boligeiere eier en bolig for å bo i den. Du kan derfor ikke se boligen din som helt likestilt med andre spareformer. Investering i egen bolig må ses opp mot å leie bolig av noen andre. Men det er uansett slik at generelt er bolig Norges beste sparegris, og gevinsten er skattefri så lenge du har bodd i boligen ett av de siste to årene. Verdistigningen på bolig har også vært stor de siste årene. Prisen for å eie er renter på boliglånet, men Kvinner må ta etter menn og tørre å ta større risiko ved sparing det vil de tjene på, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

10 10 TEMA: BOLIGEIERE OG ØKONOMI Dette gjenspeiler seg også i sparingen. Norske kvinner kan absolutt bli flinkere til å ta mer vare på pengene sine og sikre seg. Utfordringen er at de må lære dette, for vanligvis går lærdom om sparing i arv, og kvinner trenger ofte litt mer økonomikunnskap. Mange kvinner synes risiko er skummelt, og mener det er mye risiko i fondssparing. Dette er noe de tror på, i stedet for å sjekke hva som virkelig er de faktiske forhold. Høyere risiko er ikke nødvendigvis farlig. Ved innføring av privatøkonomi skolen, vil den oppvoksende generasjonen lære mer om økonomi, og forskjellene i dag vil etter hvert utjevne seg. når renten du har på lånet er høyere enn dagens nivå for tilsvarende fastrentelån, må du betale ekstra. Hvis du går ut på underkurs, får du normalt igjen penger. Overkurs er fradragsberettiget ved skatteligningen, mens underkurs er skattepliktig kapitalinntekt Hvor smart er det med refinansiering av boliglånet? Hvis du vet at boligen din har gått opp i verdi kan det absolutt være lurt å refinansiere. Du kan oppnå en bedre rente hvis du har vært nødt til å ta opp lån utover 75 prosent av boligverdien. Kanskje har du en kausjonist som kan gi slipp på sine økonomiske forpliktelser til ditt lån? Skal du pusse opp, kan du få mulighet til å bake det inn i boliglånet. Tenk da på at det skal være med på å øke boligverdien din. RENTE OG REFINANSIERING Bør boligeiere velge fastrente eller flytende rente på lån? Rentenivået i Norge ligger på et historisk lavt nivå, og ytterligere nedgang er forventet. Det resulterer i et lavt fastrente-tilbud. Mange får omtrent samme rente på boliglånet sitt hvis de velger fastrente, som hvis de velger flytende. Men det er allikevel bakt inn en pris for den «forsikringen» du får mot høyere boliglånsrente. Den forsikringen er meget billig i dag. Om det lønner seg eller ikke kan ingen bortsett fra fremtiden si. Mitt råd er å velge fastrente fordi du ønsker eller trenger en forutsigbarhet, ikke fordi du skal tjene på det. Hvis du ønsker å beholde noe fleksibilitet, er det mange som velger å binde en del av lånet. Fakta om fastrente: Velger du fastrente, binder du renten på lånet ditt for en avtalt periode ett, tre, fem eller ti år - slik at du vet akkurat hvor mye du skal betale hver måned i denne perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet. Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også fullt mulig å bryte en fastrenteavtale. Da må du betale for et rentetap, eller du kan få igjen penger. Hvis du går ut på overkurs, altså BOLIGLÅN, UNGE OG KAUSJON Hva må til for å få et boliglån? Hvor lett er det for unge boligkjøpere å få lån i dag? For å få et boliglån ser banken på tre ting, betalingsevnen, betalingsviljen og sikkerheten din. Du må ha en inntekt som tåler en fem prosentpoengs renteoppgang, du skal ha et rent økonomisk rulleblad, altså ingen betalingsanmerkninger. I tillegg kreves det 15 prosent egenkapital. Mange unge har ikke spart opp egen kapital og må derfor ha hjelp av foreldre som blant annet kan stille sikkerhet i egen bolig. Hele fire av ti unge får hjelp av foreldre for å komme seg inn på boligmarkedet. Jeg tror flere unge kunne klart å komme seg inn på egenhånd hvis de bare hadde visst at de burde prioritere å spare til bolig. Jeg har undervist i mange år på ungdoms- og videregående skole. De færreste vet at de må spare til bolig. Jeg mener at skolen må få mer privatøkonomi inn på pensum, og at foreldre bør snakke mer med barna sine om privatøkonomi. Kompetanse er viktig for ikke å gå på en økonomisk smell. Rentenivået i Norge er på et historisk lavt nivå, og det ventes ytterligere nedgang, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

11 11 Hjelp gjerne din håpefulle med å kjøpe bolig, men ikke risiker din egen økonomi samtidig. Hvor lurt er det å stille som kausjonist ved f.eks. et boligkjøp? La meg bruke eksempelet når barnet ditt skal kjøpe bolig. Unge boligkjøpere får som nevnt ofte foreldrehjelp. Det vanligste er å være kausjonist det vil si at du tar tilleggssikkerhet i din egen bolig. Det er viktig å vite konsekvensene hvis du stiller som kausjonist, for da er du ansvarlig for gjelden hvis barnet, eller personen du kausjonerer for, ikke klarer å betjene det. Det er også viktig å tenke på hvis du har flere barn hvor rettferdig blir dette? Det finnes andre måter å hjelpe barna inn på boligmarkedet enn å stille som kausjonist. Eksempler kan være privat lån, som etter at begrensningene i arveavgiften er borte, betyr at du nå fritt kan gi barna lån. Her kan dere selv bestemme hvor mye som skal betales tilbake per måned, og om lånet eventuelt skal være rentefritt. Det bør skrives en låneavtale som tinglyses. Da vil du som forelder ha pant i boligen. Du kan også være medlåntaker, som betyr at begge parter er ansvarlig for gjelden og eierandelen tinglyses. Dette er ikke å anbefale som en varig løsning. Det som er veldig smart, er tidlig sparing. Opprett en «boligkonto», en sparekonto i barnets navn som er forbeholdt fremtidig boligkjøp. I tillegg kan du hjelpe barnet med sparing i BSU, ved for eksempel å sette inn penger til jul og bursdager. Det er også mulig for foreldre og besteforeldre å gi forskudd på arv og pengegaver skattefritt, ettersom arveavgiften forsvant i Men husk at de vanlige arvereglene gjelder, og det setter begrensninger på hvor mye som kan gis. ØKONOMISK UFØRE OG BUFFERSPAR Hva med dagens rentenivå - bør boligeiere frykte eller planlegge for en renteoppgang? Det ser ut til at vi kommer til å ha en lav rente i en god stund fremover. Du bør allikevel sørge for å være rustet for en renteoppgang, for det er ikke bare renten som kan skape økonomisk hodebry, inntekten kan også gå ned som følge av arbeidsledighet eller sykdom. Opplever du samlivsbrudd vil også privatøkonomien få seg en smekk. Det gjelder derfor å ruste seg slik at man er forberedt på uforutsette hendelser. På hvilken måte mener du at man kan «ruste seg» for å være forberedt på uforutsette hendelser? Du bør nedbetale gjelden til et komfortabelt nivå, da vil du ikke være så utsatt hvis uforutsette ting skjer, f.eks. inntektsreduksjon, som mange er mest utsatt for om dagen, pluss som tidligere nevnt det klassiske samlivsbruddet eller renteøkning. Det er her den nedadgående økonomiske spiralen ofte begynner. Det er fortsatt viktig å betale ned på boliglånet, men samtidig bygge opp en buffer. Hvor stor den bufferen skal være, finnes det ikke noe fasitsvar på. Hvis du vet at du har hvitevarer som synger på siste verset, eller kjenner tannverken komme snikende, så skjønner du at det er viktig å sette av noen kroner. Har du rammelån i prinsippet et vanlig boliglån, men med en øvre total låneramme. Innenfor denne rammen kan du styre lånet som du vil, og den kan fungere som en buffer, samtidig som du fortsetter å nedbetale boliglånet. Bufferen bakes på denne måten inn i rammelånet.

12 12 TEMA: BOLIGEIERE OG ØKONOMI Kjøp av bolig er den største investeringen du gjør i livet ditt. Det lønner seg derfor å bli økonomisk smart i hverdagen. (All ill. foto: istockpoto.com).

13 13 Hva er gode råd hvis du som boligeier havner i økonomisk uføre? Havner du i økonomisk uføre som boligeier bør du vurdere å gå over til avdragsfrihet for en periode, hvis du har mulighet til det. Har du studielån bør du utsette betalingen, kanskje kan du få rentefritak også. Ha en dialog med kreditorer hvis det blir for mange regninger på en gang. Sørg også for raskt å lage et budsjett slik at du får prioritert pengene dine i riktig rekkefølge. Med et budsjett ser du hvor mye du har å rutte med og hvor mye penger du har til å nedbetale gjeld, til å bygge en buffer og andre utgifter. Det er også lurt å opprette en månedlig spareavtale med tanke på når vi med sikkerhet vet at inntekten reduseres, nemlig pensjonstilværelsen. BOLIGEN KJØP OG GJELD Stadig flere bytter bolig oftere folk flytter mer mellom livsfaser nå enn tidligere. Vil du anbefale å selge først, og kjøpe etterpå? I en perfekt verden så anbefaler jeg å selge først, så kjøpe. Men dette er vanskelig å få til. Noen ganger finner du drømmeboligen og tiden er for knapp. Det er likevel viktig å planlegge slik at man ikke sitter med et økonomisk tap. Hvis du kjøper en ny bolig er mellomfinansiering et midlertidig lån hvis du ikke får solgt din egen bolig med en gang - ikke det dyreste. Hvor lønnsomt mener du det er å pusse opp før et salg? Overflateoppussing anbefales, men ikke start på de store prosjektene som kjøkken og bad, det vil du ofte tape på. Alle har sin egen stil, og det er ikke sikkert at du får noe igjen for pengene du legger i oppussingen. Er det viktig å bli fortest mulig gjeldfri betale ned boliglånet raskest mulig eller er det økonomisk «smart» med gjeld sett i forhold til skatt osv? Det er en myte at det lønner seg å ha gjeld. Når du har gjeld betaler du rente. Noe får du igjen som skattefradrag, men det er uansett en pris du må betale for å ha gjeld. Hvis du mottar penger, og har mulighet, så lønner det seg å investere i noe som gir bedre avkastning enn å betale ned på boliglånet. Men da må du ha økonomi som tilsier at du kan gjøre dette. F.eks. i stedet for å betale ned på boliglånet som er på to prosent rente, kan du investere i aksjer som gir en gevinst på fem prosent, dette betyr at du tjener tre prosent på å investere i aksjer. I EN PERFEKT VERDEN LØNNER DET SEG Å SELGE FØRST, OG KJØPE ETTERPÅ. MEN VERDEN ER IKKE PERFEKT.

14 14 ENERGI NYE ENERGIKRAV MER BRUK AV ELEKTRISITET I NYE BYGG Regjeringen følger opp klimaforliket i Stortinget og skjerper energikravene til nye bygg, som er gjeldende fra 1. januar Det åpner blant annet opp for økt bruk av elektrisitet. - Med nye energikrav sikrer vi at nye bygg vil bli opptil 25 prosent mer energieffektive enn med dagens regler. Nye krav følges opp med forenklinger i regelverket, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har fastsatt nye energikrav til bygg i byggteknisk forskrift (TEK10). De nye kravene betyr at nye bygg vil bli om lag prosent mer energieffektive sammenliknet med i dag. Kravene er i tråd med klimaforlikets mål om passivhusnivå. Energieffekten oppnås blant annet med bedre vinduer, mer isolering og mer effektive tekniske systemer. I tillegg skal alle nye bygg varmes opp med klimavennlig energi. Det blir forbud mot all installasjon av fossil energi i nye boliger og bygg. Kravene gjelder fra 1. januar Bygg står for 40 prosent av energibruken i Norge, og mye går til oppvarming. Nye energikrav vil spare like mye energi som om lag husholdninger bruker per år. Det er bra både for forbrukerne og for miljøet, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. MER ELEKTRISK OPPVARMING Kravet til energiforsyning blir enklere enn i dag og åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, som panelovner, i nye bygg. Små boliger og bygg, små fritidsboliger (under 70 kvadratmeter), og laftede boliger og bygg kan få unntak fra kravene. Bygg som produserer lokal fornybar elektrisitet, som solceller, kan få noe lempeligere krav til energieffektivitet. - Regjeringen ønsker raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt, enkelt å forstå og at det legger til rette for lavere byggekostnader. De nye energikravene skal bidra til dette, sier Jan Tore Sanner. ETT ÅRS OVERGANGSTID De nye energikravene skal gjelde fra nyttår. Det vil være en overgangstid på ett år, fra 1. januar 2016 til 1. januar 2017, hvor byggenæringen kan velge mellom nye eller gamle energikrav. Hensikten er at byggenæringen og kommunene skal få tid til å tilpasse seg til nye energikrav. Pressemelding Kravene skal bli enklere og muligheten til å bruke elektrisk oppvarming i nye hus øker. (Ill. foto: istockphoto.com).

15 15 MANGE BAD BYGGES AV UFAGLÆRTE Ny undersøkelse viser at hver fjerde boligeier slurver og lar ufaglærte gjøre jobber som krever bransjefaglig autorisasjon. Dyre skader og lavere verditakst kan bli resultatet. TEKST OG FOTO: HELENE AARNES Dette forteller Norges Takseringsforbund (NTF) i en pressemelding. Undersøkelsen er foretatt av YouGov, og viser at ti prosent av de spurte bekrefter at de i sin nåværende bolig har latt ufaglærte gjøre arbeid som etter forskriftene skulle vært utført av autorisert rørlegger eller elektriker. Ytterligere 13 prosent oppgir at de har mistanke om at dette har skjedd før deres egen eiertid. Svarene tyder på at det i bortimot hver fjerde bolig er utført håndverksarbeid uten at kravene til dokumentert kompetanse er oppfylt. Det øker risikoen for skader i ettertid, og vil også kunne gi fratrekk i verdien ved taksering, sier Ottar M. Skare, president i NTF. Ved en tilstandsanalyse vil takstmannen etterspørre dokumentasjon på utført arbeid i boligens våtrom. Hvis eieren ikke har papirene i orden, vil det automatisk bli satt tilstandsgrad to på en karakterskala der null er best og tre dårligst. Resultatet kan også bli et fratrekk i verditaksten. KAN SJEKKE KOMPETANSEN Mer enn norske bad blir rehabilitert årlig, ifølge Cato O. Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Våre anslag for bruk av ufaglærte stemmer godt overens med det Norges Takseringsforbund presenterer. Rundt 80 prosent av forbrukerne velger godkjente fagfolk, men det burde helst vært hundre. Det ville minske risikoen for byggefeil og behov for senere utbedring dramatisk, sier han. Karlsen anbefaler boligeiere å bruke nettsiden kompetansesjekk.no for å påse at håndverkerne har den kompetansen de sier de har. Tjenesten er et samarbeid mellom Fagrådet for våtrom, Direktoratet for byggkvalitet og Mesterbrev. En del forbrukere er nok litt for naive og gjør ukloke valg, ofte for å spare noen kroner, eller fordi de ikke vet hva slags kunnskapsdokumentasjon de bør kreve. Det kan bli en dyr erfaring. Riktig kompetanse er nøkkelen til riktig jobb første gangen. Undersøkelse viser at mange boligeiere slurver og lar ufaglærte bygge badet deres. FOTO-DOKUMENTASJON Et fåtall har hittil sørget for å fotografere underveis ved større våtromsarbeider, slik at de senere kan dokumentere det som blir skjult under støpte gulv og veggfliser. I NTF-undersøkelsen oppgir 16 prosent at de har sikret seg slik dokumentasjon. Men 44 prosent svarer at de vil sikre seg bilder neste gang det blir aktuelt. Bare 13 prosent regner med at de ikke vil gjøre det. Dette viser at oppfordringen om å fotografere de ulike trinnene i oppussingen begynner og nå frem til folk flest, sier Ottar M. Skare. Selv om noen håndverkere på egenhånd sørger for bilder til sin sluttdokumentasjon, mener han det er nødvendig at boligeier tar opp spørsmålet og får det inn i avtalen som gjøres i forkant. Fotodokumentasjon er til stor hjelp hvis det senere oppstår skade, eller man av andre grunner får behov for å gjøre inngrep i vegger, gulv eller tak. Bilder er også til god nytte for takstmannen når tilstanden skal beskrives.

16 16 ØKONOMISKE FORVENTNINGER REKORDLAV TILLIT TIL NORSK ØKONOMI Troen på landets økonomi neste år er nå den laveste i Forventningsbarometerets historie, og spareviljen har aldri vært høyere. Men vi er langt mer optimistiske på egne vegne enn på vegne av landets økonomi. TEKST: HELENE AARNES HELENE@BOLIGMENTOREN.NO Andelen som tror på en bedring i privatøkonomien viser faktisk en liten økning. De fleste har heldigvis trygge jobber, en trygg privatøkonomi og kan dermed opprettholde et normalt forbruk, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, i en pressemelding. Relativt svake veksttall for norsk økonomi og stigende arbeidsledighet bidrar til å skape usikkerhet, og husholdningenes respons er økt sparevilje, i følge Forventningsbarometeret for 4. kvartal. Norsk næringsliv står foran en omstillingsutfordring som de må møte på en offensiv måte. En lavere kronekurs gir selvsagt god drahjelp. Myndighetenes bidrag er å føre en ansvarlig økonomisk politikk, stimulere omstilling og entreprenørskap, og sørge for et konkurransedyktig skattesystem. Finansnæringen spiller en viktig rolle med kapitaltilgang og kompetanse. Det er derfor viktig at denne næringen får gode rammebetingelser, sier Kreutzer. Tilliten til norsk økonomi er rekordlav, og forventingene er lave. I tillegg er spareviljen stor, viser Forventningsbarometeret til FNO. (Ill. foto: istockphoto.com).

17 17 SPAREVILJEN NÅR NYE HØYDER I Forventningsbarometerets snart 24-årige historie har vi ikke registrert høyere tall for spareviljen enn i dette kvartalet. Å bygge buffere og redusere gjeldsgraden opptar tydeligvis folk, sier Kreutzer, og legger til: Det paradoksale er at de som har en trygg jobb og utsikter til stabil inntekt trolig vil få en bedring i kjøpekraften neste år som følge av lønnsvekst og lav lånerente. I så måte er det ikke overraskende at flertallet av husholdninger tror på uendret, eller bedret privatøkonomi neste år. LAVERE TILLIT HOS DE UNGE Tilliten til norsk økonomi neste år faller mest i aldersgruppen år. Dette uroer Kreutzer. Det er viktig at de unge ikke mister troen på at det er gode jobbmuligheter etter endt skolegang og utdannelse, sier han, og legger til: Svake vekstutsikter for norsk økonomi og behovet for omstilling i næringslivet innebærer at det kan ta noe lengre tid å få ønskejobben, og kanskje er den i en annen bransje og på et annet sted enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss. Forventningsbarometeret viser at tillitsfallet er jevnt fordelt på regioner, men tilliten er lavest på Sør-/ Vestlandet, hvor nedgangen i olje- og gassnæringen får stadig større smitteeffekt ut over landsdelene, og til andre næringer enn de som er avhengige av aktiviteten i olje- og gassnæringen. Tjeneste- og produktleverandører over hele landet rammes, påpeker Kreutzer. EU FORAN NORGE FOR FØRSTE GANG I EU har de økonomiske forventningene steget de siste tre årene i takt med økonomiske forbedringer i flere medlemsland. I Norge, derimot, har pilen pekt nedover. Nå er tilliten i EU høyere enn i Norge, for første gang siden Forventningsbarometerets oppstart i Dette er et speilbilde av den økonomiske utviklingen i EU og Norge, men det forteller også om stor kriseforståelse i Norge. Det er positivt at folk forbereder seg på tøffere tider, men vi må unngå krisemaksimering. Omstillingen i norsk økonomi er godt i gang, og de aller fleste har fortsatt en trygg jobb å gå til, sier Idar Kreutzer. FINANSTILSYNET SIER RISIKOEN FOR «BOLIGKRAKK» KAN ØKE Til tross for større økonomisk usikkerhet fortsetter husholdingenes gjeld å stige mer enn inntektene. Sammen med historisk høye boligpriser øker det risikoen for krakk, påpeker Finanstilsynet. Tilsynet la i november fram rapporten «Finansielle utsikter 2015» en oppdatering av situasjonen i internasjonal og norsk økonomi. Her trekkes lave lånerenter, og forventninger om at dette vil vare lenge, fram som en viktig årsak til den historisk høye gjelda i husholdningene og boligpriser. HISTORISK HØYE TALL Finanstilsynet skriver: «Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. De fleste boliglån har flytende rente, som innebærer at en renteøkning raskt fører til at en større del av låntakers inntekt går med til å betjene gjeld. Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet, har gjelden til husholdningene fortsatt å vokse sterkere enn inntektene. Tolvmånedersveksten i boligprisene har avtatt i høst, men det er for tidlig å si om dette reflekterer et omslag i boligmarkedet. BRÅTT OMSLAG I BOLIGPRISER Lave lånerenter og forventninger om langvarig lav rente er en viktig årsak til denne utviklingen. Realrenten på boliglån etter skatt er nå omtrent null. Selv om omslaget i norsk økonomi isolert sett kan bidra til å dempe husholdningenes låneetterspørsel, er det en fare for at den høye veksten i husholdningenes gjeld og boligpriser kan vedvare noen tid. Risikoen for at dette senere vil utløse et brått omslag i boligprisene og i husholdningenes etterspørsel, vil i så fall øke. - En brå og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil få store ringvirkninger i økonomien. Konsekvensene av økonomiske sjokk har erfaringsmessig vært større i situasjoner med høy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som er basert på et utvalg av nye boliglån, tyder på at det siste året har vært nedgang i andel lån som går utover kravet om maksimal belåningsgrad på 85 prosent. Det har også vært en reduksjon i innvilgede lån der bankene har beregnet at låntaker ikke klarer å betjene gjelden etter en renteøkning på fem prosentpoeng. Undersøkelsen viser imidlertid at gjeldsgraden, målt som gjeld i forhold til brutto inntekt, er høy, og spesielt høy for unge låntakere.»

18 18 MYE Å SPARE PÅ INNBO- FORSIKRING FOR UNGE Unge kan spare mye ved å bruke foreldrenes innboforsikring. Men vær obs på at vilkårene varierer fra selskap til selskap. TEKST: R DAHLE GEIR.DAHLE@TRYG.NO. FOTO: COLOURBOX.COM T rygs innboforsikring Hjem omfatter alle medlemmer av forsikringstakerens faste husstand. Unge som flytter ut av hjemmet midlertidig for å studere, trenger ikke endre adresse i folkeregisteret, og de er slik fortsatt å regne som medlemmer av husstanden. - Som regel er det ingen tidsbegrensning på hvor lenge studenter kan bruke foreldrenes innboforsikring, så lenge den som er under utdanning bor på midlertidig oppholdsadresse, sier kommunikasjonsrådgiver Toralf Rutledal i Tryg Forsikring. GJELDER FOR HELE NORDEN Han er raskt ute med å presisere at denne regelen gjelder studiesteder i Norden. Det er for øvrig ikke nødvendig å melde fra til forsikringsselskapet hvis man flytter til en midlertidig oppholdsadresse. Det er altså først når man endrer den folkeregistrerte adressen at egen innboforsikring må tegnes. I et studentkollektiv kan dermed ulike regler gjelde for beboerne, avhengig av hvilken adresse de er registrert på i Folkeregisteret, forteller Rutledal. Selv om du kjøper leilighet, vil dine medbrakte eiendeler kunne dekkes av dine foreldres innboforsikring. Det er først når du etablerer deg permanent hjemmefra, for eksempel ved at du flytter sammen med kjæresten, ved at du melder adresseendring i folkeregisteret, eller at du avslutter studiene og begynner i arbeidslivet at du trenger egen innboforsikring. - Er man usikker på om man trenger egen forsikring så er det lurt å kontakte forsikringsselskapet sitt for å spørre, sier Rutledal SJEKK DEKNING OG SIKKERHETSFORSKRIFTER Han råder unge som flytter ut av hjemmet til å studere til nøye å sjekke om man har god nok dekning og at man ikke mister forsikringsdekning når man flytter ut. Dette finner du informasjon om i forsikringsvilkårene, som er ganske detaljerte. Dessuten det er viktig at man setter seg inn i innboforsikringens sikkerhetsforskrifter. Disse forteller hvordan man skal forholde seg for å forebygge og begrense skade, og omhandler alt fra

19 19 Unge kan spare mye på å bruke foreldrenes innboforsikring. Tryg har også en egen forsikringspakke for ungdom og studenter under 35 år Young Living. låsing og brannsikring til sikkerhetskopiering av verdifulle data og sykkeloppbevaring, understreker kommunikasjonsrådgiveren i Tryg. Nettopp sykkel er viktig framkomstmiddel for studenter. Da kan det være greit å vite at om man skulle bli frastjålet sin tohjuling og denne står utendørs, er forsikringserstatningen begrenset oppad til 5000 kroner. Ønsker man en høyere forsikringsdekning må man enten oppbevare sykkelen innendørs eller tegne en ekstra forsikring. Eier man dyre gjenstander, som for eksempel data- eller fotoutstyr verdt mer enn kroner kan det være lurt å tegne en egen spesialforsikring, sier Rutledal. VIKTIG MED GOD REISEFORSIKRING Selv om studentene altså i enkelte tilfeller kan kutte ut egen innboforsikring, er det andre typer forsikring som bør være høyst aktuelle. Ikke minst er en god reiseforsikring noe de fleste trenger også aktive og reiselystne studenter. Også her er det mulig å benytte familiens reiseforsikring, men fra fylte 21 år kreves det egen reiseforsikring, opplyser kommunikasjonsrådgiveren i Tryg. Med de beste reiseforsikringene er du i praksis dekket fra du går hjemmefra, for eksempel for å handle mat eller på vei til lesesalen. Du kan til og med få erstatning om du blir frastjålet lommeboken på byen. Det kan være lurt å ta en helhetlig gjennomgang av hvilke forsikringsbehov studenten har, sier Rutledal. Han gjør oppmerksom på at Tryg har en egen forsikringspakke for ungdom og studenter. Young Living er tilpasset unge mennesker under 35 år, og inneholder reiseforsikring, ulykkesforsikring, innboforsikring og rettshjelp. Dette er forsikringspakke med fast pris og fast dekning, og er en enkel og god løsning for unge mennesker i etableringsfasen.

20 20 NY JORDSKIFTELOV NY JORDSKIFTELOV TIL Sjå føre deg at du sit fredeleg ved kjøkenbordet ditt og nyt morgonkaffien. Det er stille i huset, og sola skin. I det du kjem ut for å køyra på jobb, vert freden broten. Den nye naboen har parkert deg inne, igjen. TEKST: JORDSKIFTEDOMMARFULLMEKTIG SÆMUND STOKSTAD OG KONSTITUERT JORDSKIFTEDOMMAR CATHRINE LISS HODDEVIK FOTO: PRIVAT Denne og andre naborettslege problemstillingar er slett ikkje uvanlege. Det dukkar stadig opp saker i media om naboar som er usamde om eigedomsgrenser, parkeringsplassar eller vegrettar. Stadig fleire av desse sakene endar i jordskiftedomstolane. SÆRDOMSTOL Jordskifteretten er ein særdomstol som arbeider med saker knytt til fast eigedom og bruksrettar. Jordskiftedomstolane er einerådande på fleire område knytt til fast eigedom, det er til dømes berre gjennom ei jordskiftesak ein kan få oppløyst sameige mellom eigedomar. Jordskiftedomstolane har dei siste ti åra hatt ein markant auke i saksmengda. Frå 1. januar 2016 trår ny jordskiftelov i kraft. Ein raud tråd i arbeidet med lova, har vore å endra språk og innhald slik at det går klårt fram at jordskiftelova gjeld alle typar eigedom. Ordlyden i lova er slik at sakstypane like godt kan nyttast på urbane eigedomar, bustadtomter og hyttetomter, som på landbrukseigedomar. Arbeidsområdet til jordskiftedomstolane går mellom anna fram av føremålsparagrafen i jordskiftelova: Formålet med lova er å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover. Jordskiftedomstolane skal med dette som utgangspunkt behandla problem kring fast eigedom. Sakstypane jordskifterettane arbeidar etter, kan i hovudsak delast inn i rettsfastsetjande saker, rettsendrande saker og skjønn. GRENSEFASTSETJING OG RETTSUTGREIING Rettsfastsetjande saker er saker der jordskifteretten fastset gjeldande rettstilstand og er delt opp i grensefastsetjing og rettsutgreiing. Den vanlegaste sakstypen til jordskiftedomstolane er grensefastsetjing. I desse sakene fastset jordskifteretten grenser for eigedom og rettar som eiga sak. Slike saker kan omfatta alt frå ei enkel eigedoms-

21 21 BESTE FOR BRUKARANE Frå 1. januar 2016 trår ny jordskiftelov i kraft. Ein raud tråd i arbeidet med lova, har vore å endra språk og innhald slik at det går klårt fram at jordskifte lova gjeld alle typar eigedom. (Foto: istockphoto.com). grense mellom to bustadeigedomar til ei lang eigedomsgrense mot utmarka der fleire hundre eigedomar er involvert. Det er viktig å merka seg at det ikkje vert stilt krav om tvist for å få ei grense avklart hjå jordskifteretten. Det er nok at grensa er uklar. Ved ei grensefastsetjing vert grensene merka i marka og koordinatane målt inn slik at dei offentlege eigedomskartverka blir retta opp. Rettsutgreiing er ein sakstype som vert nytta når fleire eigedomar har bruks- eller eigedomsrettar i eit område, og det er tvist eller usikkerheit om kven som har rett til å nytta arealet og kva retten omfattar. Eit døme kan vera eit utmarksområde ein grunneigar ynskjer å bygga ut til hyttefelt, men der naboane stoggar utbygginga fordi dei meiner at dei har rett til å ha dyr på beite i området eller at dei har rett til å ta ut ved. Ei rettsutgreiing kan altså gå ut på å fastsetja innhaldet og omfanget av ein bruksrett. Sakstypen vert også mykje nytta for å greia ut om kven som har jaktrett, kven som eig fallretten i ei elv eller kven som har rett til å nytta ein veg i område med sambruk eller sameige. JORDSKIFTE Dei rettsendrande sakene vert tradisjonelt kalla jordskiftesaker. I ei jordskiftesak ynskjer ein å endra eigedomstilhøva og/eller regulera bruken slik at eigedoms- eller bruksrettar kan nyttast meir rasjonelt etter dagens behov. Vilkåra for å gjennomføra ei slik sak er at minst éin av dei involverte eigedommane er vanskeleg å bruka og at jordskiftelova sine verkemiddel er eigna til å løysa dei utenlege forholda. Det er vidare eit vilkår at ingen av eigedomane i ei jordskiftesak skal lida økonomisk tap eller verta dårlegare stilt som følgje av saka. Samfunnet er i stadig endring, og ei naturleg følgje av dette er at behov knytt til eigedom vert endra. Ei jordskiftesak kan mellom anna omhandla byte av areal eller rettar, oppløysing eller oppretting av sameige, felles tiltak for fleire eigedomar og utforming av reglar om bruk av areal og rettar. Det siste vert i jordskiftelova kalla bruksordning. Ved ei bruksordning ordnar jordskifteretten bruken av til dømes eit jaktfelt, eit naustområde, ei småbåthamn eller ein veg. I tillegg til å laga reglar for bruken av eit område, kan jordskifteretten oppretta eit lag som

22 22 NY JORDSKIFTELOV skal administrera den vidare bruken. Ei slik bruksordning kan gjelda ein eigedom der fleire har rettar, eller gjelda på tvers av eigedomsgrensene. Jordskiftedomstolane kan i utgangspunktet oppretta lag og utforma reglar for all sambruk, så lenge vilkåra i jordskiftelova er til stades. SKJØNN Skjønn er ein prosess for å utmåla erstatning, etablera, fjerna eller endra rettar eller plikter. Som følgje av den nye jordskiftelova skal lensmannsskjønnet avviklast i fleire særlover. Jordskiftedomstolane vil vera den einaste instansen for behandling av skjønn, uavhengig av arealføremål, etter mellom anna grannegjerdelova, beitelova, veglova kapittel VII og servituttlova. TIL BESTE FOR BRUKARANE Både reglane om kva sakstypar jordskiftedomstolane kan behandla og saksbehandlingsreglane er modernisert og oppdatert i den nye lova. Det er lagt vekt på at sjølvprosederande partar, det vil seia partar som ikkje er representert ved advokat, kan føra saka for jordskifteretten sjølv. I tillegg til modernisering av språk og sakstypar i den nye lova, er ankeordninga ei viktig endring. Etter den nye lova vil dei to ankeinstansane jordskifteoverretten og lagmannsretten verta slått saman, og alle ankar skal rettast til lagmannsretten. For å oppretthalda den jordskiftefaglege kompetansen skal det i kvar lagmannsrett vera ein jordskiftelagdommar. Dette vil føra til at lagmannsrettane vert tilført kompetanse som dei kan nytta godt av både i saker anka frå jordskiftedomstolane og i andre saker som omhandlar fast eigedom. Som det går fram ovanfor har jordskiftedomstolane i ei rekke sakstyper høve til å løysa ueinigheiter og legga til rette for ein rasjonell og rettferdig bruk av fast eigedom. Det er nok at éin eigar eller rettigheitshavar krev sak, og ein kan få avklara fleire problemstillingar i ei og same sak. Avgjerdene vert formalisert i ei rettsbok som vert tinglyst. Grenser vert merkt og målt inn i marka, og det vert utforma kart i dei sakene der det er naudsynt. Om det gjeld parkeringsproblem, som nemnt i innleiinga, ueinigheit om eigedomsgrenser eller til dømes retten til å legga ut ei flytebrygge kan jordskifteretten, som synt i denne artikkelen, vera ei god løysing på eigedomsrettslege problemstillingar. Trur du at jordskiftedomstolane kan vera eit nyttig middel for å rydda opp i problemstillingar kring eigedomen din? Det er alltid høve til å få rettleiing hjå den lokale jordskifteretten. Sjå for å få eit oversyn over kvar jordskifterettane held til. BREV FRA SKATTEETATEN VEDRØRENDE UTLEIE AV BOLIG Noen av medlemmene i Boligmentoren har i høst mottatt informasjonsbrev fra Skatteetaten om skattereglene ved utleie av bolig. Vi har grunn til å tro at de som mottar dette brevet, er valgt ut på grunnlag av at Skatteetaten har funnet ut at brevmottaker er formell eier av eiendommen, men bor ikke der selv. Eller det bor flere personer på adressen, som ikke er i slekt med eier med mer. Hensikten med brevet er å informere om gjeldende skatteregler vedrørende utleie av bolig. Om skattyter leier ut en eller flere boliger, skal det leveres ett utleieskjema (RF-1189) per bolig sammen med selvangivelsen for inntektsåret Utleieinntekt fra egen bolig er i utgangspunktet skattepliktig. Praktisk viktig unntak: eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien, eller hele eller en større del av boligen leies ut for inntil kr ,- (brutto leieinntekter) pr. år. Har du spørsmål knyttet til brevet eller andre spørsmål knyttet til utleie med mer, er det bare å kontakte oss i BoligMentoren post@boligmentoren.no. Kontakt oss i BoligMentoren hvis du har spørsmål om brevet, eller lurer på andre ting knyttet til husleie og annet.