Evaluering av prosjektet Utmarksbasert reiselivsnæring. Marte Qvenild Øystein Aas

Transkript

1 256 Evaluering av prosjektet Utmarksbasert reiselivsnæring Marte Qvenild Øystein Aas

2 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.

3 Norsk institutt for naturforskning Evaluering av prosjekt Utmarksbasert reiselivsutvikling Marte Qvenild Øystein Aas

4 Qvenild, M. & Aas, Ø Evaluering av prosjektet Utmarksbasert Reiselivsnæring NINA Rapport s. Lillehammer, april 2007 ISSN: ISBN 13: RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET [Åpen] PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Øystein Aas KVALITETSSIKRET AV Børre K. Dervo ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Børre K. Dervo (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Cesilie Aurbakken FORSIDEBILDE NØKKELORD - Utmark - reiseliv - evaluering KEY WORDS - rural tourism - evaluation KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

5 Sammendrag Qvenild, M. & Aas, Ø Evaluering av prosjektet Utmarksbasert Reiselivsnæring NINA Rapport 256, 46 s. Rapporten evaluerer Norges Bondelags og Norges Skogeierforbunds prosjekt Utmarksbasert reiseliv. Prosjektet som evalueres består av en avsluttet sentral del, og en rekke frittstående regionale prosjekter som i hovedsak løper frem til 2008 eller Dette medfører at det er en god del usikkerhet om måloppnåelse fordi mye av den regionale aktiviteten gjenstår. Nedenfor følger en kort vurdering av måloppnåelse knyttet til hvert av prosjektets målsettinger: Øke grunneiernes interesse og kunnskap om utmarksbasert reiselivsnæring Målet er søkt oppnådd gjennom ulike aktiviteter både i sentralt prosjekt og i regionale delprosjekt. Utvikling av de ulike veilederne, nyhetsbrev og ulike mediaoppslag er sentrale aktiviteter under dette delmålet. I de regionale prosjektene er ulike typer kurs, samlinger, temaarrangementer og lignende sentrale og omfattende aktiviteter. Innsatsen er samlet sett betydelig med mange aktiviteter og stort antall deltagere, og målet anses oppnådd selv om det er vanskelig å si noe om hvor mange og hvilke typer av grunneiere en har nådd frem til. Enkelte regioner sliter med tilsynelatende lite interesserte entreprenører og grunneiere. Det er her viktig å understreke at prosjektet representerer en sentral aktivitet innen reiseliv hos de to grunneierorganisasjonene, og slik sett trolig er svært viktig for å legitimere disse som aktører innen reiseliv. Uten denne prosjektaktiviteten vil vi anta at denne legitimiteten ville vært betydelig mindre. Øke kunnskapen om utmarksbasert reiselivsnæring blant andre aktører i verdikjeden Gjennom nettverksarbeid i det sentrale prosjektet og gjennom ulike typer fellesaktiviteter i de regionale prosjektene er dette målet søkt oppnådd. Som nevnt over er det store variasjoner i hvorvidt de regionale prosjektene har valgt å prioritere dette målet, som alle hadde med. Prosjekter som Sogn & Fjordane og Agder-Telemark har prioritert dette høyt, mens andre ikke har prioritert det i det hele tatt. Forbedre rammebetingelsene for næringen Målet ligger tett opp til organisasjonenes ordinære og løpende næringspolitiske arbeid. I prosjektet er det i første rekke utarbeidelse av rapporten om rammebetingelser i lovverk og lovanvendelse som har vært et sentralt tiltak. Målet ser for øvrig ikke ut til å ha fått stor oppmerksomhet i prosjektet. Øke markedskunnskapen hos aktørene i verdikjeden Rapportene som er utarbeidet av prosjektet har bidratt med en oversiktlig og godt grunnlag for markedssituasjon og markedsmuligheter for flere aktiviteter. Det er viktig at rapportene fortsetter å bli brukt. Styrke samarbeidet mellom tradisjonelt reiseliv og det landbruksbaserte reiselivet Målet er fulgt opp gjennom nettverksarbeid regionalt og næringspolitisk arbeid sentralt. Prioriteringen av dette målet har variert mye mellom de regionale prosjektene, men noen har lyktes svært godt. Sentralt er samarbeidet mellom grunneierorganisasjonene, NHO reiseliv, NHD og LMD betydelig styrket i perioden. Forbedre markedsbasert distribusjon av utmarksbaserte produkter Valg av strategi innen salg og distribusjon fremstår som den største usikkerheten for grunneierorganisasjonene. Det fremstår som klart at mangfold og dynamikk preger feltet, og fleksibilitet og valgfrihet må ligge i bunn for en eventuell parallell satsning på ett eller et fåtall selskaper. Det er også betydelig strekk i feltet blant de regionale prosjektene i synet på etablering av et felles selskap. Det er viktig å understreke at en løsning på spørsmålet ikke kan vedtas av beslutningsfattere i grunneierorganisasjonene. Derimot vil ulike markeder påvirke og avgjøre hva 3

6 som er levedyktig, og den eller de salgsselskapene som kan tilby grunneierbaserte reiselivsbedrifter av ulik art den beste løsningen vil fremstå som vinner. For mange tilbydere vil det å ha fleksibilitet være viktig. Det vil også være forskjeller mellom regioner og produkttyper hvilke løsninger som er mest aktuelle og nærliggende. En evt. oppbygging av et landsdekkende grunneiereied selskap bør gjennomføres med en nyansert forståelse av hva et slikt selskap kan og skal oppnå, og hva dette krever av eierne og samarbeidspartnerne. Effektivt koordinere de regionale prosjektene slik at satsningen blir helhetlig og landsomfattende Både styring og prosjektledelse av det sentrale prosjektet har forløpt godt. Et hovedproblem for prosjektet samlet sett har vært uklarhet og usikkerhet omkring finansiering av de regionale prosjektene. Den formelle fristillingen av de regionale prosjektene har, i forhold til måloppnåelse og gjennomføring, ikke vært positivt for prosjektgjennomføringen om en sammenligner med de foregående prosjektene. Økt omsetning Et kvantitativt mål om økt omsetning inngår som ett av målene. Målet burde vært bedre operasjonalisert hvis en skulle sagt noe presist om måloppnåelse her. Å bruke et slikt mål har imidlertid trolig hatt en viktig effekt gjennom at en har klargjort fokuset på økt omsetning. Siden virksomheten fortsetter ett to år øker vanskene ved å vurdere måloppnåelsen ytterligere. Uansett ser vi at det er store forskjeller mellom de regionale prosjektenes resultater. Det er vanskelig å gi noen entydig dom over dette prosjektet. Mye av grunnen er at de regionale prosjektene er i full virksomhet og først vil avslutte sitt arbeid om ett to år. Videre har den svakere koblingen mellom de sentrale og regionale prosjektene og endringene som er gjennomført i flere av de regionale prosjektene vanskeliggjort en entydig evaluering. Samlet sett ser vi allikevel på satsningen som nyttig og noen steder svært vellykket. Marte Qvenild og Øystein Aas, NINA, Fakkelgården, 2624 Lillehammer, tlf , epost; Oystein.Aas@nina.no 4

7 Abstract Qvenild, M. & Aas, Ø Evaluering av prosjektet Utmarksbasert Reiselivsnæring NINA Rapport 256, 46 s. This report evaluates the project Nature Based Tourism conducted by the Norwegian Farmers association Bondelaget and the Norwegian Forest Owner organisation Norges Skogeierforbund. The project consists of one centrally managed and concluded part, and several independent regional sub-projects which will be running until year 2008 or The main goals of the project are: - Increased interest for and knowledge about nature based tourism and economic development among land owners and other stakeholders in the value chain. - Improvement of framework conditions, market knowledge and in time turnover within the business. - Strengthening of the cooperation between traditional tourism industry and Farm-based tourism - Efficient coordination of the regional projects to make general and national efforts. There are uncertainties related to affirming the degree of goal achievements. The problems of giving a clear judgment on the project as a whole is mainly due to the fact that the regional sub-projects are still far from being concluded. Another important impeding factor to an overall evaluation is the limited connection between the central and regional part of the projects. Yet, based on current information we evaluate the efforts so far as useful and in some cases very successful. Marte Qvenild & Øystein Aas, NINA, Fakkelgarden, N-2624 Lillehammer, Norway, Oystein.Aas@nina.no 5

8 Innhold Sammendrag... 3 Abstract... 5 Innhold... 6 Forord Innledning Bakgrunn og mål Nærmere om prosjektets målsettinger Metode og kilder Resultater fra det sentrale prosjektet Prosjektledelse og organisering Veiledere og strategidokumenter Resultater fra de regionale prosjektene Utmarksbasert Reiseliv i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Utmarksbasert Reiselivsnæring i Sogn og Fjordane Utmarksbasert Reiselivsnæring i Hordaland Utmarksbasert reiseliv i Rogaland Utmarksbasert Reiselivsnæring i Agder og Telemark Utmarksturisme i Akershus og Østfold Fisketurisme i innlandet Utmarksbasert reiseliv i Trysil og Engerdal Diskusjon og syntese Sentralt prosjekt Regionale prosjekter Oppsummering og vurderinger Måloppnåelse Sluttord Litteratur

9 Forord Denne rapporten er gjennomført på oppdrag fra Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Den redegjør fra resultatene av evalueringen av prosjektet utmarksbasert reiselivsnæring som ble gjennomført av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag. Rapporten bygger dels på innrapporterte aktiviteter, dels på intervjuer med ulike medarbeidere og ledere av prosjektet, og vurderinger foretatt av undertegnede. Vi takker kontaktpersonen for oppdraget, Cesilie Aurbakken og tidligere prosjektleder Svein Knutsen, og alle de øvrige involverte regionale prosjektledere og prosjektmedarbeidere for godt samarbeid undervegs. Allikevel skal det understrekes at vurderinger, synspunkter og eventuelle feil i rapporten hefter ved undertegnede. På vegne av NINA håper jeg evalueringen vil være til nytte i det videre arbeidet med videreutviklingen av reiselivsvirksomhet hos norske grunneiere. Lillehammer, april 2007 Øystein Aas prosjektleder 7

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Norges Bondelag (NB) og Norges Skogeierforbund (NSF) startet i oktober 2004 det toårige prosjektet Utmarksbasert reiselivsnæring Prosjektet er en oppfølger etter prosjektene Lokal forvaltning og driftsplanlegging av vilt- og fiskeressursene som gikk fra og med 1998 til og med 2000, og det treårige prosjektet Næringsutvikling og driftsplanlegging i utmark Formålet med prosjektet er å bidra til å realisere mulighetene i utmarka knyttet til jakt, fiske og andre opplevelsesbaserte aktiviteter gjennom utmarksbasert næringsutvikling. Prosjektet har dermed et mer ensrettet fokus enn de to forutgående prosjektene. I likhet med de to forgjengerne er prosjektet organisert med en sentral, nasjonal del, og regionale delprosjekter. Men en viktig forskjell fra tidligere prosjekt er at de åtte regionale prosjektene selv står ansvarlige for sin prosjektfinansiering, og også av andre årsaker er koblingen mellom det sentrale og de regionale prosjektene svakere enn i de to foregående. Mens det sentrale prosjektet ble avsluttet i 2006, fortsetter seks av de regionale prosjektene ut To av delprosjektene avsluttes i henholdsvis 2006 og Evalueringen gjennomføres derfor før all virksomheten er gjennomført og dette må det selvsagt tas hensyn til ved både vurderingen av denne rapporten og de resultatene som rapporteres som da ikke fanger opp hele arbeidsperioden. Det sentrale prosjektet er i hovedsak finansiert gjennom sentrale BU-midler, og med egenandeler fra NSF og NB. Det sentrale prosjektet har hatt en økonomisk ramme på 2,4 millioner kroner over en toårsperiode. De regionale prosjektene har hatt litt varierende mål og prioriteringer (se mer om dette senere i rapporten), men i hovedsak har de fungert som bedriftsrådgivere og hatt som oppgave å utvikle bedrifter og klargjøre produkter for salg, og å gjennomføre kompetansehevende tiltak. Det sentrale prosjektet har fulgt opp og koordinert de regionale prosjektene innenfor en felles strategi og tilrettelagt for satsningen gjennom kartlegging og bidrag til utvikling av veiledningsmateriell og kunnskapsoppsummeringer. De regionale prosjektene har selv definert konkrete mål for egne satsninger innenfor rammene gitt av det sentrale prosjektet. De åtte prosjektene gjennomføres av skogeierforeninger og fylkesbondelag, og finansieres i hovedsak gjennom regionale BU-midler og egne midler. NINA ble tildelt oppdraget med å evaluere prosjektet. Evalueringen består i å vurdere resultatet av prosjektet(ene) i forhold til prosjektets kvalitative og kvantitative mål og å belyse og vurdere det faglige samspillet mellom det sentrale og de regionale prosjektene, herunder kvalitet og nytte av de faglige veilederne som er utviklet. I tillegg skal evalueringen gi anbefalinger og råd til næringsorganisasjonene og Innovasjon Norge om hva som er de sentrale utfordringene og hvilke prioriteringer som bør gjøres i det videre arbeidet med å øke antall markedsbaserte reiselivsprodukter med basis i landbrukets og utmarkas ressurser. NINA var også ansvarlig for sluttevalueringen av prosjektene fra (se Aas, Hansen og Dervo 2004) og 1997 til 2000 (se Aas og Andersen 2001). I tillegg har avdelingen arbeidet tett opp mot, og evaluert myndighetenes driftsplanprosjekt (se for eksempel Dervo og Østdahl 2000, Dervo 2002). NINA har også de siste årene gjennomført ulike undersøkelser om det naturbaserte reiselivet i Norge, dels alene og dels sammen med grunneierorganisasjonen NORSKOG. Dette har blant annet resultert i rapporter om mindre, naturbaserte reiselivsentreprenører i distrikts-norge, og hvilke utfordringer og muligheter de ser i feltet (Dervo et al. 2003, Aas et al. 2006). Arbeidet bygger derfor også på disse erfaringene. 8

11 1.2 Nærmere om prosjektets målsettinger Prosjektet hadde følgende syv mål: - Øke grunneiernes interesse og kunnskap om utmarksbasert reiselivsnæring - Øke kunnskapen om utmarksbasert reiselivsnæring blant andre aktører i verdikjeden - Forbedre rammebetingelsene for næringen - Øke markedskunnskapen hos aktørene i verdikjeden - Styrke samarbeidet mellom tradisjonelt reiseliv og det landbruksbaserte reiselivet - Forbedre markedsbasert distribusjon av utmarksbaserte produkter - Effektivt koordinere de regionale prosjektene slik at satsningen blir helhetlig og landsomfattende I tillegg har prosjektet hatt et kvantitativt mål om en økt årlig omsetning på 50 millioner kroner etter endt prosjektperiode. Denne meromsetningen vil i hovedsak skapes gjennom aktiviteten i de regionale delprosjektene og vi legger til grunn at en med prosjektperiode her mener når de regionale prosjektene er sluttført. Prosjektet har altså hatt en blanding av både kvalitative og kvantitative målsettinger. 9

12 2 Metode og kilder Evalueringen baserer seg på følgende data og kilder: spørreskjema for kartlegging av aktiviteter og resultater i delprosjektene skriftlige prosjektbeskrivelser og skriftlige årsrapporter fra hoved- og delprosjektene telefonintervjuer med ansatte i de regionale prosjektene intervju med styringsgruppe og prosjektleder evaluering av markedsrapporter intervju med Innovasjon Norge erfaringer og rapporter fra evalueringen av forløperen og myndighetenes prosjekt Evalueringens hovedtilnærming er effektevaluering (Almås 1990), med stor vekt på produserte resultater og dokumenterbare aktiviteter. Trekk av prosessevaluering er allikevel til stede, først og fremst gjennom intervjuer med prosjektansatte, der utfordringer og muligheter i arbeidet har vært drøftet. Rapporten avsluttes med en samlet vurdering av prosjektet som helhet, og drøfter denne i forhold til utviklingen innenfor utmarksbasert næringsutvikling og grønt reiseliv mer generelt. Når det gjelder vurderingen av de kvantitative målene i prosjektet om økt salg (målt i kroner), har rammene for evalueringen ikke gitt grunnlag for å etterprøve eller kontrollere de opplysningene vi har fått fra de regionale prosjektene. Det var heller ikke etablert noen klar instruks for hvordan økt salg skulle registreres og rapporteres. I hovedsak oppfatter vi det slik at det er to måter prosjektene har rapportert inn økt salg som følge av virksomheten i prosjektet. Den første er en reell vurdering av konkret mersalg som prosjektvirksomheten kan ta æren for. Den andre er en vurdering av hvilket realistisk omsetningspotensial nye produkter eller nye bedrifter har. Konkret mersalg er benyttet i rapporteringen fra de fleste prosjektene, mens potensial i første rekke er benyttet fra Allskogs prosjekt fra Møre & Romsdal og nordover. Vi kommer nærmere tilbake til disse utfordringene i drøftingsdelen bak. Vår vurdering er at det i hovedsak er rapportert nøkternt og at tallene bygger på relativt realistiske vurderinger. I forhold til et slikt kvantitativt mål (om økt omsetning målt i kroner), så vil det i alle slike bistandsprosjekter hele tiden være et skjønnsspørsmål om hvilke rolle og i hvor stor grad økning i salg og nyetableringer skyldes prosjektet, og hva som entreprenøren selv kunne realisert uten bistand som prosjektet har generert, eventuelt med noe mer tid. Slike vurderinger har vi heller ikke hatt mulighet til å gå grundig inn på. 10

13 3 Resultater fra det sentrale prosjektet 3.1 Prosjektledelse og organisering Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av fire personer fra de to organisasjonene. I tillegg har Innovasjon Norge hatt en observatør i styret. Den daglige driften har vært i varetatt av en prosjektleder på heltid. Styret har bestått av: Hans Ellef Wettre (NB), leder Per Harald Agerup (NB) Hans Th. Kiær (NSF) Kjetil Løge/Elin Kleven (NSF) Tove Ingebrigtsen (Innovasjon Norge), observatør Svein Knutsen (NSF) har vært prosjektleder i 100 % stilling. Prosjektleder har koordinert arbeidet i det sentrale prosjektet slik han gjorde i de foregående prosjektene, og veiledning og oppfølging overfor de regionale prosjektene har foregått mye på samme måte, til tross for de formelle forskjellene. Utsending av nyhetsbrev, epostoppfølging og rådgivning på konkrete forespørsler har vært viktige arbeidsmåter. Siden koblingen mellom det sentrale og de regionale prosjektene har vært løsere rent formelt, og fordi det er en betydelig tidsforskyvning mellom sentralt og regionale prosjekt, har belastningen på prosjektledelse vært noe mindre enn i de to foregående prosjektene. 3.2 Veiledere og strategidokumenter Et viktig del av det sentrale prosjektet har vært utviklingen av et knippe rapporter, veiledere og strategier. De sentrale rapportene er følgende: Markedet for naturbaserte opplevelser. Markedskunnskap og forslag til markedstiltak. Markedet for jaktopplevelser. Markedskunnskap og forslag til markedstiltak. Det skandinaviske markedet for innlandsfiskeopplevelser. Markedskunnskap og forslag til markedstiltak. Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Forslag til strategi. Multifunksjonelle feriehus Rammebetingelser i lovverk og lovanvendelse for økt verdiskapingen i det bygdebaserte reiselivet Alle rapportene er utgitt av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund, men det er ulike institusjoner, firmaer eller grupperinger av fagfolk som har skrevet rapportene. Naturbaserte opplevelser er utarbeidet i regi av Din Tur AS som brukte en gruppe bestående av Finn E. Ødegård (Norske Lakseelver), Svein Storsul, Irene Siljan, Rolf E. Akselsen (alle fra firmaet Kaizen AS), og Gunnar Almlid fra Din Tur. Jaktrapporten er skrevet av Geir Kjellmann i Natur og Fritid AS, Innlandsfiskerapporten er skrevet av Bjørn Knutslid og Inge Faleide i Natur & Fritid AS. Rapporten om distribusjonsstrategi for feriehus er utformet av Kaizen AS ved et prosjektteam bestående av Irene Siljan, Linda Løvfall, Stein Storsul og Rolf E. Akselsen. Rammebetingelser er vurdert av en intern gruppe fra grunneierorganisasjonene. 11

14 Vi antar at denne fremgangsmåten rundt utformingen skyldes flere vurderinger. Det primære har selvsagt vært å lage hensiktsmessige fagrapporter og veiledere. Vi antar at en også ønsket å bidra til kompetanseheving ute i de grunneiertilknyttede firmaene Natur & Fritid og Din Tur gjennom å gi personell i disse bedriftene anledningen til å lese seg opp og sammenstille viktig kunnskap. Videre antar vi at anbefalingene i rapporten også er tenkt å ha betydning for prioriteringer og tiltak i markedsføringssamarbeidet mellom Landbruket og Innovasjon Norge. Markedet for naturbaserte opplevelser Rapporten trekker opp markedskunnskap for en rekke naturbaserte aktiviteter fra sentrale vesteuropeiske markeder. Den tar utgangspunkt i at en stor del av turismen i Norge er basert på rundreiseturer, men at det internasjonalt er en vekst i baseferier med enten multiaktivitetstilbud eller en basisaktivitet. Rapporten identifiserer vandring, sykling, kano/kajakk, turski og natursafari/dyre- og fugleopplevelser som produkter med størst potensial, og Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia som sentrale markedsland. I en del av rapporten ser en nærmere på ferskvannsfiske og konkluderer med at de største potensialer ligger i en fokusert satsning på laksefiske overfor noen markeder. Innlandsfiske står overfor vesentlige flaskehalser blant annet innen ressurssituasjon, sesonglengde, fiskeregler og kvalitet på produktene, er noen av de sentrale vurderingene som gjøres. Å få flere bookbare produkter ut i markedet og få til en økt forståelse blant produsentene for at salg og distribusjon faktisk koster penger, trekkes frem som sentrale tiltak i rapporten. Markedet for jaktopplevelser Rapporten tar utgangspunkt i at jaktforvaltningen i Norge i dag er lite tilpasset det nåværende norske og utenlandske markedet. Rapporten tar for seg syv jaktformer og definerer fire jegertyper (explorerjegeren, samlerjegeren, tradisjonsjegeren og kameratjegeren), og vurderer samlet det norske markedet (privat og bedrift), og de sentrale utenlandsmarkedene. Rapporten er mer nøktern enn en del andre rapporter på mulighetene for jaktsalg i utenlandske markeder og peker på at norske markeder er viktigst for de fleste jaktformene i Norge. Det pekes imidlertid på at det også finnes interessante muligheter i utenlandske markeder, som for eksempel skogsfugl i tyske, danske og britiske markeder, bever og rådyr i Danmark og villrein i USA. Rapporten gjennomgår sentrale internasjonale salgskanaler for jaktprodukter, og belyser noen viktige trender i omsetningsleddene. Rapporten er ikke konklusiv på anbefalinger omkring markedstiltak, men peker på at grunneierinteressene bør samle seg om ett eller noen få salgskanaler. Dette anses nødvendig for å få et tilstrekkelig volum å tilby samlet overfor utenlandske kundesegmenter. Det skandinaviske markedet for innlandsfiskeopplevelser Etter en gjennomgang av noen hovedgrupper av sportsfisketurister, konsentrerer rapporten seg om markedsføring, salg og produktutvikling i forhold til det såkalte spesialistmarkedet i Skandinavia. Dette er i stor grad det samme markedet som eksisterer for laksefiske i Norge. Rapporten framhever viktige flaskehalser i forhold til å utvikle gode produkter, og foreslår å markedsføre disse sammen med laksefiskeprodukter for å nå lettere frem til kundene. Interessant nok peker rapporten på behovet for et styrket samarbeid mellom tilbydere, salgsselskaper, Innovasjon Norge og grunneierorganisasjonenes veiledningsapparat. Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser Rapporten tar utgangspunkt i de tre foregående rapportene og konstaterer med utgangspunkt i disse at det er 1) Behov for økt kunnskap om kjøpsadferd og distribusjon for naturbaserte opplevelser i de prioriterte markedene, og 2) Behov for økt omfang av ferdig bookbare tilbud kvalitetssikret for et internasjonalt marked. Rapporten innleder med en meget god oversikt og beskrivelse av distribusjon av opplevelsesprodukter, og analyserer kort dagens situasjon i Norge. Deretter identifiseres sentrale aspekter ved kundeatferden i dette markedet, herunder viktige endringer. Det foretas videre en gjennomgang av bookingmetoder i noen viktige utenlands- 12

15 markeder og denne viser at direktebooking og kjøp av produkter eller opplevelser som ikke forhåndsbestilles utgjør majoriteten, og den raske veksten i bruken av internett dokumenteres. Rapporten konkluderer likevel med at turoperatører er helt sentrale og nødvendig deler av verdikjeden for utmarksbasert turisme i Norge i de kommende årene. Videre hevdes det at om grunneierne skal ha innflytelse i distribusjonsleddet må de ha eierskap i en eller flere turoperatører. Rapporten avslutter med et forslag om en modell der Din Tur gis en spesiell rolle og utvikler dagens vellykkede modell fra sjøfiske og feriehus ved kysten til også å omfatte andre temaprodukter. Det pekes på at en slik satsning verken kan eller vil utelukke alternative distribusjonskanaler. Multifunksjonelle feriehus Rapporten tar utgangspunkt i to viktige utfordringer for bygdebasert reiseliv i Norge. Den ene er at mange bedrifter med forankring i en hovedaktivitet (for eksempel innlandsfiske eller jakt) ofte har en så kort sesong at denne i seg selv er en for svak basis for lønnsomhet eller investeringer. Den andre er, hevdes det, at mange aktivitetsbedrifter har liten tradisjon for forhåndsbooking. Rapporten adresserer begge utfordringene gjennom å presentere et forslag om multifunksjonelle feriehus, gjennom å klargjøre konseptet, peke på nødvendig produkttilpasning, markedsføring og distribusjon og salg. Hovedpoenget er forslaget om å etablere et bookingsystem der kundene samtidig kan booke overnatting og knipper av aktiviteter. Konseptet tar klart mål av seg til å henvende seg til en ferieform der gjesten ønsker flere typer aktiviteter samtidig (i motsetning til en ferieform der en hovedaktivitet er hovedformålet). Rapporten bygges opp omkring aktivitetene som ble identifisert i markedsrapporten om naturopplevelser, samt vinteraktiviteter, kultur og lokal mat. Det presenteres et komplisert og omfattende opplegg for samordning både horisontalt og vertikalt i verdikjeden. På sett og vis kan rapporten tolkes som et forslag til hvordan Din Tur kan utvide sin produktportefølje til å omfatte mer enn sjøfiske og tilhørende kystopplevelser. Rammebetingelser Rapporten identifiserer og drøfter hindringer i lovverk og lovanvendelse for utmarksnæringer og drøfter utfordringer i forhold til plan- og bygningsloven, naturvernloven, lov om motorferdsel i utmark, lakse- og innlandsfiskloven, viltloven og friluftsloven. Videre drøftes utfordringer knyttet til bygdeutviklingsmidlene, til lov om merverdiavgift og lov om pakkereiser. Rapporten drøfter potensielle og reelle barrierer i regelverk og identifiserer hindringer som både er av mindre og mer teknisk karakter og større hindringer som inneholder betydelige faglige og politiske aspekter. Rapporten er ikke klar på hvilke reelle problemer de ulike barrierene representerer og slik sett er det diffust om rapporten utgjør en vurdering av den kommersielle betydningen av de ulike rammebetingelsene eller om det er mer prinsipielle næringspolitiske synspunkter som ligger bak identifiseringen. Kommentarer: Rapportene som har vært tilgjengelig på nett via og har vært Markedet for naturbaserte opplevelser, Markedet for jaktopplevelser, Det skandinaviske markedet for innlandsfiskeopplevelser, og Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Gjennom Skogeierforbundets nettsideansvarlige har vi fått tilgang til rådata over hvor mange ganger rapportene er åpnet fra nettsiden Siden rapportene også har ligget ute for nedlastning på nettsidene til NHO Reiseliv og Innovasjon Norge er antall nedlastninger trolig vesentlig høyere enn det som fremgår her. 13

16 Tabell 1. Antall nedlastninger fra Skogeierforbundets nettsted. Antall nedlastinger Markedsrapport Naturbaserte opplevelser * Samlet Markedsrapport Jakt Markedsrapport innlandsfiske Distribusjonsstrategi Ikke ferdig Data mangler** * Kun januar og februar 2007 ** Rapporten ble publisert i september og opplysninger om nedlastning fra da og ut desember 2006 har ikke vært tilgjengelig. De fleste nedlastninger er trolig skjedd i denne perioden. Oversikten, som presenterer et usikkert og ufullstendig bilde av interessen for rapportene tyder på at mange har kikket på og skrevet ut rapportene. Det er litt overraskende at det er såpass stor forskjell i antall nedlastinger av de ulike rapportene, der innlandsfiskerapporten er såpass mye mer studert enn de andre. Faglig sett representerer flere av rapportene en god samlet og relativt lett tilgjengelig oversikt over sentral markedskunnskap for noen viktige aktiviteter og produkter for norsk utmarksbasert turisme. Rapportene gir uttrykk for en nyansert og oppdatert forståelse av markeder, distribusjon og produkter som er viktige for norske grunneiere. Spesielt distribusjonsrapporten inneholder en meget god analyse og oversikt over viktige trender på feltet. Det er viktig at en fortsetter å benytte og informere om rapportene også fremover, dersom nytten av arbeidene skal bli størst mulig. Noen utfordringer ved rapportene er: Enkelte av rapportene er uklare på hjemme- og utemarkedet og overser eller undervurderer hjemmemarkedet. Vi vet at for de fleste utmarks- og landbrukstilknyttede turismebedriftene i Norge er det hjemmemarkedet som er det klart viktigste (Dervo et al. 2003, Aas et al. 2006) og inntjeningsmulighetene kan ofte være vel så store her (Norman 2006). Rapportene er ofte uklare på om de omhandler feriehus/overnatting eller aktiviteter/opplevelser, og det er, som rapportene også peker på, ofte vesensforskjeller mellom disse to kategoriene produkter. Implikasjonene av all markedskunnskapen drøftes relativt lite i forhold til kravene til produkter og produktutforming, selv om flere av rapportene peker å at utvikling av gode produkter fortsatt er en hovedutfordring for vekst i næringen. Strategirapporten om distribusjon er ambisiøs og spennende, og understreker variasjonen og ikke minst dynamikken i feltet, men bærer i anbefalingsdelen allikevel preg av å forsøke å vedta fremtiden og legger mange av eggene i samme kurv. Flere av medarbeiderne i de regionale prosjektene misliker Din Tur preget i rapportene utarbeidet av Kaizen (Distribusjonsrapporten og Multifunksjonelle feriehus) og etterlyser en grundigere vurdering av og klarere råd rundt alternative distribusjonskanaler (for eksempel salg og distribusjon gjennom lokale bookingselskap/turoperatører) og en mer kritisk drøfting av den såkalte DinTur strategien. 14

17 4 Resultater fra de regionale prosjektene 4.1 Utmarksbasert Reiseliv i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland og Troms Organisering og drift Eierne av prosjektet er bondelagene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland samt Troms utmarkslag og Skogeierforeninga Nord. Prosjekteierne sitter også i styringsgruppa i tillegg til en representant fra NHO Reiseliv. Prosjektlederansvaret ligger hos Allskog BA, og prosjektgruppa er organisert med en prosjektleder og fem prosjektmedarbeidere som representerer hvert av fylkene med ca. 0,5 årsverk på hver. Sammensetning av prosjektmedarbeidere var opprinnelig lagt opp slik at hver medarbeider var spesialisert mot hvert sitt felt; sjøfiske i Troms, jakt i Møre og Romsdal, laksefiske i Nordland, laks- og innlandsfiske i Sør-Trøndelag og opplevelsesbasert turisme i Sør- og Nord-Trøndelag. Prosjektkompetansen i hvert fylke skulle overlappe og utfylle hverandre og medarbeiderne skulle arbeide uavhengig av fylkesgrensene. I praksis har prosjektet etter anmodning fra styringsgruppa tonet dette ned til fordel for mer generalistfokus i hvert fylke, men har allikevel beholdt en viss grad av spesialisering og forsøkt å få godt samarbeid med kunnskapsutveksling prosjektmedarbeiderne i mellom. Det var opprinnelig planlagt at prosjektet skulle ha fylkesmessige referansegrupper, men etter ønske fra styringsgruppa er det i stedet lagt opp til direkte samhandling med fylkesvise bondelag, lokale bondelag og skogeierlag. Hovedfokus for prosjektet er å skape konkrete resultater i form av å få flest mulig potensielle tilbydere i salg. Denne prioriteringen har til en viss grad gått på bekostning av kompetansehevende tiltak og nettverksbygging ettersom oppfatningen i styringsgruppa er at den beste kompetanseoverføringen skjer i den direkte dialogen mellom prosjektmedarbeider og den potensielle produktleverandør. En viktig del har vært tett samarbeid og styrking av Din Tur som reiselivsbedrift (salg og distribusjon), selv om det ikke er noe krav om at produktene som utvikles må inngå i Din Turs portefølje. Flere av prosjektmedarbeiderne har også ansettelsesforhold i Din Tur. Prosjektet arbeider i forkant av Din Tur med å identifisere tilbydere og gi kunnskap om krav, råd og veileding så de kommer i posisjon til å gå enten ut i markedet selv eller lage avtale om salg med Din Tur. Kvalitetskravene som stilles til produktene i Din Tur har gjort at prosjektet har brukt en del ressurser på potensielle tilbydere som ikke har resultert i salg. Prosjektlederen har brukt mye tid og ressurser på å få finansieringen av prosjektet på plass. Det første året ble det bevilget midler fra Innovasjon Norge, mens det fra andre prosjektår ble bevilget midler gjennom BU systemet hos Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge regionalt. Prosjektet har ikke fått inn like mye midler som det var budsjettert med for andre prosjektår og det brukes mye tid på dialog med de regionale Innovasjon Norge kontorene om prosjektets forhold til Din Tur. Prosjektet har også opplevd en viss konkurranse med tilsvarende satsninger i regi av FMLA finansiert av BU midler. Produkt og aktivitet Tabellen under viser anslått omsetningspotensial på de produktene som så langt er etablert. Tabell 2 Innrapporterte produkt pr mars 2007 Fylke Oppnådd antall produkter Omsetningspotensial* Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sum *Omsetningspotensialet beregnes ved å multiplisere verdien på produktet pr uke med antall uker som selges 15

18 Vi ser at det er oppnådd en betydelig antall produkter med stort omsetningspotensial. Hovedtyngden i produktutvikling ligger i Møre og Romsdal, Nordland og Troms, mens Trøndelag har slitt noe med å skape konkrete produkter tilpasset Din Turs standarder og nisje. I disse fylkene er det også jobbet noe mer med langsiktig utviklingsarbeid knyttet til nye produkttyper. I Troms er hovedproduktet feriehus ved sjøen tilknyttet sjøfiske og opplevelser, og noe innlandsfiske. I Nordland er også sjøfiskeprodukt tilknyttet husvær og kystopplevelser hovedfokus, i tillegg til noe innlandsfiske og laksefiske. Møre og Romsdal har også i hovedsak sjøfiske, feriehus og opplevelser, og hjortejaktprodukter. I Trøndelag er produktene litt mer spredt på aktiviteter og omfatter feriehus knyttet til sjøfiske, opplevelser, jakt, laksefiske og innlandsfiske. Det har vært en del utfordringer i Sør-Trøndelag knyttet til samarbeid mellom utmarkslag, grunneierlag og rettighetshavere, og mye ressursbruk har gått med på å få til samhandling. Større satsning på kompetansehevende tiltak i Sør-Trøndelag med fokus på samhandling og muligheter innen reiselivsnæringa kunne ha bidratt til økt motivasjon og kunnskap hos grunneiere. Prosjektet har et mål om å øke samarbeidet med reiselivs- og destinasjonsselskaper i fylkene, men i praksis har det kommet lite konkret ut av dette hittil ettersom det meste av ressursbruken til prosjektmedarbeiderne har gått med til produktutvikling. Et unntak er Troms der det har vært samarbeid med næringsorganisasjoner, fylkeskommune og fylkesmannen, og prosjektmedarbeideren har deltatt i relevante fora med informasjon om prosjektet og som god hjelper mot potensielle gründere. Hun har imidlertid opplevd visse vanskeligheter når det gjelder å få til samarbeid med destinasjonsselskaper og reiseliv i Troms. I Møre og Romsdal har også prosjektmedarbeideren deltatt på møter om bygdemobilisering og informert om prosjektet. Det har også vært noe samarbeid mot prosjektene i Sogn og Fjordane og Hordaland om Aktive Feriehus. Styringsgruppa ønsket i utgangspunktet en systematisk satsning fra prosjektet med tanke på bredere rekruttering av potensielle tilbydere enn det som var i DTs portefølje fra før. Denne satsningen har vært fulgt opp i mindre grad av prosjektmedarbeiderne og har ikke resultert i vesentlige endringer. Prosjektlederen har inntrykk av at prosjektet har hentet flest tilbydere gjennom en mer ad hoc strategi med lokale møter i regi av bondelag og skogeierlag, og markedsføring gjennom medlemssider hos Bondelaget og Allskog Det har vært gjennomført noen kompetansehevende tiltak, men færre enn opprinnelig planlagt. I forbindelse med landbruksutstillinga Agrisjå 06 har det vært arrangert to seminar knyttet til vertskapsrollen og opplevelsesbasert turisme, mer spesifikt om Aktive feriehus, om å utnytte nasjonalparker, og om å satse bredere enn kun på jakt og fiske. Prosjektleder og prosjektmedarbeidere har ellers vært deltagere på eksterne seminarer ved ulik anledninger. I forhold til markedsføring og informasjon om prosjektet har dette hovedsakelig vært prosjektlederens ansvar, og fokus har vært rettet mot medlemsblad som Landbrukstidene og Skogeiernytt, lokale medieoppslag, samt innlegg og deltagelse på møter i regi av skogeiersamvirket og de fylkesvise bondelag samt Troms Utmarkslag. Salgskanaler Allskog er hovedeier av selskapet Din Tur. Helt fra prosjektets oppstart ble det lagt opp til å samarbeide tett med Din Tur samt å bruke dem som salgskanal. Samtidig er prosjektet tydelig på at det ikke er leveringsplikt til Din Tur og at prosjektet yter bistand også til aktører som ønsker å selge gjennom andre kanaler som for eksempel Inatur eller gjennom egen nettsider. Konklusjon Alt i alt gir prosjektet inntrykk av å ha en god framgang og ser overhodet ikke ut til å ha problemer med å nå sine økonomiske målsetninger. De fleste prosjektmedarbeiderne er fornøyd med å jobbe mot slike overordnede kvantitative mål men enkelte synes det er noe problematisk å oppnå mål innen prosjektperioden og få fram produkt som er av en slik art at de passer inn i Din Tur. Prosjektets store utfordring er å utligne skjevheten i porteføljen som i hovedsak 16

19 vokser på produkter og tilbud som Din Tur var store på tidligere, mens målsettingene om vekst i andre typer produkter (eks. i innlandet og på fjellet og ikke på kysten) i liten grad er realisert så langt. I denne forbindelse er det også grunnlag for å peke på den rollemessige utfordringen som prosjektmedarbeidere med ansettelsesforhold i Din Tur står overfor: Er det flere produkter som passer godt med Din Turs profil og som vil øke volum i DT som får prioritet, eller nye produkter som i større grad er en utfordring for DT, men som på sikt har et større potensial for prosjekteierne som skal prioriteres? 4.2 Utmarksbasert Reiselivsnæring i Sogn og Fjordane Organisering og drift Prosjektet kom raskt i gang og har opplevd få vanskeligheter i forhold til organisering, finansiering og drift sammenlignet med mange andre delprosjekt. Prosjektet eies av Sogn og Fjordane Skogeigarlag og Sogn og Fjordane Bondelag som begge sitter i styringsgruppa sammen med en representant fra Reisemål Sunnfjord og Sogn og Fjordane Reiselivsråd. Det har vært tre møter i styringsgruppa og prosjektlederen melder om god kontakt. Det er også opprettet en referansegruppe - ment som et organ med vekt på samarbeid mellom offentlige og private reiselivsaktører, men denne har ikke fungert optimalt og har kun hatt ett møte i Det har vært få konkrete råd fra referansegruppen til prosjektet. Til tross for dette har prosjektleder hatt kontakt med enkeltmedlemmer i referansegruppa og presentert prosjektet på relevante fagsamlinger, møter og seminar hos noen av disse. Det har vært en bevisst strategi å presentere prosjektet og å være tilstede i relevante fora i fylket, samt å etablere samarbeid med tematisk overlappende prosjekt. Strategien er fulgt opp gjennom deltagelse på 16 fagsamlinger, møter og seminar i 2006 og prosjektleder antar å ha nådd til sammen rundt 450 tilhørere. I tillegg samarbeidet prosjektet med 9 lokale prosjekt i Denne aktiviteten har gitt konkrete resultat i form av stor pågang fra tilbydere, og at prosjektlederen dermed har sluppet å drive stor grad av oppsøkende virksomhet mot grunneiere slik som har vært tilfelle i noen av de andre delprosjektene. Prosjektet har også god kontakt mot destinasjonsselskaper og reiselivsnæringen i fylket. Prosjektet finansieres av BU-midler og Innovasjon Norge regionalt, og har klart å finansiere en 100 % stilling. Prosjektet sendte søknad første år og fikk full finansiering, neste år søkte de for to år og det ble gitt tilsagn på dette. I tillegg har prosjektleder fått muntlig tilsagn om ytterligere 2 års finansiering. Prosjektlederen føler at hun ikke har brukt mye tid på å skaffe finansiering og dette har nærmest gått av seg selv. Produkter og aktivitet Overordnet får vi inntrykk av at prosjektet har god driv, mange tilbydere og gode nettverk, men siden rapporteringen er mangelfull i forhold til konkrete tall på meromsetning/ salg, samt hvilke produkt som er ferdig til salg og hvilke som er under utvikling, er det vanskelig å vurdere konkret hvordan prosjektet ligger an i forhold til sitt overordnede økonomiske mål. Samtaler med prosjektlederen gir imidlertid gode indikasjoner på at prosjektet går svært godt og har stor pågang fra tilbydere. Året 2007 anslås som det første reelle inntekståret for prosjektet og det anslås 4 millioner i meromsetning for de deltagende grunneierne fra I regi av prosjektet har det vært arrangert et kurs i jaktsalg, et i jaktguiding, samt et temamøte om meromsetning innenfor jaktsalg. I tillegg ble det avholdt en reiselivskonferanse i januar 2007 om hvordan naturen kan gjøres til et mer lønnsomt reisemål, med evalueringsskjema som planlegges å munne ut i mer konkrete kompetansehevende tiltak. En av grunnene til at kursene som har vært arrangert i hovedsak fokuserer på jakt kan være at prosjektet ser det som en utfordring å få til jaktsalg av ulike årsaker knyttet til skeptiske holdninger hos enkelte grunneiere. 17

20 Tabell 3. Produkt, ferdigstilte og under utvikling, pr 2006 Produkt Antall Jaktsalg/gjestejaktsalg med tilleggstjenester Ca 24 Jakt på villrein 1 Utvikling av viltmottak 1 Innlandsfiske 2 Havfiske Under utvikling Laksefiske med tilleggstjenester 2 Aktiviteter knyttet til hest 2 Feriehus (både enkeltstående og med salgbare aktiviteter) 13 Safari/ naturguiding (villmarksleir og Vandrefestival) 4 Sum 49 Meromsetning pr 2006 Ca * *Det meste av dette dreier seg om hjorteløyver inkl. overnatting og andre tjenester knyttet til jakt, og 2007 anslås som det første reelle inntektsåret for prosjektet. Se også potensialvurdering i neste kapittel. Tabell 4. Markedsføring, synliggjøring og kompetanseheving pr Tiltak Antall Medieoppslag Kontinuerlig i ulike mediekanaler Arrangementer der prosjektleder har presentert prosjektet 16 Kompetansehevende tiltak for tilbydere 5* * disse har vært kurs i jaktsalg, jaktguidekurs, temadag Korleis skape meiomsetnad innanfor jaktsal og reiselivskonferansen Korleis gjere naturen vår til meir lønsame reisemål med 195 påmeldte. I tillegg kommer et planlagt internettkurs om hvordan etablere en hjemmeside. Prosjektlederen har reiselivs- og markedsføringsbakgrunn og har i tillegg leid inn relevant fagkompetanse på tema knyttet til jakt og fiske. Prosjektporteføljen framstår passe bred med fokus på ulike produkt som samtidig er konsentrert rundt sikre trender i markedet. Prosjektlederen er bevisst på viktigheten av samarbeid mellom grunneiere og utvikling av flersesongsprodukter for å sikre mer stabilt salg. Et interessant grep er arbeidet med å utvikle klynger av aktører i samme geografiske område som kan samarbeide om produktutvikling som for eksempel jakt og hytteutleie. Prosjektlederen arbeider nå med dette gjennom å håndplukke tilbydere for å oppnå god klyngeeffekt i produkttilbudet. Et annet moment som ser ut til å fungere godt er kombinasjonen av ca 1/3 nye produkt og 2/3 mer etablerte produkt som videreutvikles i fellesskap. Salgskanaler Prosjektet har lagt opp til en fleksibel strategi når det gjelder salg og distribusjonskanaler, og har vektlagt å informere bedriftene om de mange alternativene som foreligger. På nettstedet er det laget en oversikt som er under utvikling over relevante markeds og salgskanaler som Inatur, Din Tur, Norsk bygdeturisme og gardsmat, destinasjonsselskap i fylket, Fjord Norge og Innovasjon Norge. Nettsiden beskriver kort og godt hva slags produkt som kan passe hos de ulike tilbyderne og hva salgskanalen kan tilby. Prosjektets hovedfokus er på bruk av internett som salgskanal og at de enkelte tilbydere over en viss størrelse bør utvikle profesjonelle internettsider som er koblet opp til og gir treff på søkemotorer som Google. Prosjektet har også etablert en egen testprotal, for å finne ut av hva som fungerer og hva som utløser salg. Tilbyderne i prosjektet får delta gratis her. Siden gir et profesjonelt og oversiktlig inntrykk med en god oversikt over type produkt, overnattingsmuligheter, samt mulighet for å booke produkt online. 18