Rammesøknad for Holmen i Risør en kommentar

Transkript

1 1 Fra Venner av Risør et uavhengig, tverrpolitisk nettverk for stedsutvikling Til Risør Kommune v/ Ordfører og formannskap v/ Rådmann v/ Enhet for plan og byggesak Risør, Rammesøknad for Holmen i Risør en kommentar Vi viser til de pågående samtaler og drøftelser i forbindelse med rammesøknad, og utsettelsen av denne. Vi har mottatt uttalelser fra Riskantikvaren (RA) og tilbakemelding fra arkitekt/utbygger ved Petter Bogen. Vi har dernest ført muntlige samtaler med begge disse parter, med en av aksjonærene i Solsiden 1 AS og med ulike sentrale politiker i Risør, fra ulike partier. Selv om dette ikke er noen høringsrunde, håper vi partene er mottakelige for innspill og kommentarer i en aktuell og vanskelig sak som krever kløkt og vilje til dialog og samspill. Bogen gir i sin redegjørelse av karakteristikker av «kritikernes» holdninger og meninger i denne saken. Det føles derfor relevant ta å utgangspunkt i Borgens redegjørelser for våre kommentarer, i det Bogen trolig mener Venner av Risør representerer det han betegner som «motstandere» av utbygging. Vi velger å innlemme Bogens redegjørelse av , fordi dette er hans fundament for den videre argumentasjon i brev av Det er først verdt å merke seg at det finnes ytterst få kritikere eller motstandere til utbygging på Holmen. Vi mener å ha registrert en svært stor entusiasme. Likegyldighet finnes knapt, og det er etter vår mening nettopp derfor det kan komme til uttrykk bekymring med hensyn til løsningene som det nå søkes rammetillatelse for. Befolkningen bryr seg. Det bør vi ta som en styrke for både byen og utviklingen av Holmen. Med andre ord gir dette oss en historisk anledning til å skape et fyrtårn på Holmen, en ny levende bydel, som kan vinne nye venner, som kan gjøre oss stolte og som kan skape mangfoldig virksomhet og ny næring. Det er dette reguleringsplanen beskriver, og som etter vår mening er en grunnleggende visjon og rettesnor. Kommunens oppgave er å bidra til og tilrettelegge og lage rammer for at denne visjonen kan realiseres.

2 2 Arkitektur er bare ett virkemiddel. Men arkitektur er langt mer en farger, overflater og vinkler, det er i høyeste grad struktur, organisering og plassering. Selve detaljutformingen er ikke det mest kritiske i denne saken. Selv om prosessen har pågått i lang tid, er det fremdeles lang vei frem. Arkitekt Bogen har helt rett når han uttaler til oss at detaljene utformes etter at rammesøknaden er behandlet og vil også være gjenstand for godkjenning. Vi er derfor på et tidligere stadium, faktisk: Vi skal vurdere utbyggers rammesøknad for første byggetrinn. Og bare det. Dernest vedtak om igangsettelse. Samtidig er det åpenbart for både arkitekt, utbygger, politikere og borgere at det første byggetrinnet setter standard for hele Holmen. Lykkes vi ikke med dette, er toget gått for denne gangen, dessverre. Vi har forståelse for at utbygger er utålmodig med å komme i gang, samtidig er kommunen kommet i en situasjon der vernemyndighetene har kommet med stadig klarere tilbakemeldinger i tråd med lokale betraktninger og vurderinger blant en rekke innbyggere, men også politikere. Derfor var det også betimelig at bystyret valgte å utsette behandlingen. Hensikten var å kartlegge vernemyndighetenes synspunkter ytterligere. Det høres også fornuftig ut at det ble avholdt et fagmøte hvor representanter fra utbygger (arkitekt), Risør kommune, kullturminnevernseksjonen i fylket og Riksantikvaren deltok. Vi ønsker å kommentere Bogens redegjørelser og tilbakemelding på Riksantikvarens siste, skriftlige anførsler ledsaget ev en situasjonsskisse. Dette gjelder med andre ord brev av og Vi kommenterer punkt for punkt. 1. Innledning Vi siterer Bogen: «Når det nå i forbindelse med den politiske behandlingen av rammesøknaden stadig synes å være spørsmål knyttet til utforming og arkitektur, vil vi her gjøre en gjennomgang av dette temaet. Hensikten er å sikre en nøktern vurdering; det er fare for at motstandere av utbyggingen bruker spørsmålet om utforming som et (urettmessig) argument for å søke å stoppe tiltaket. Her synes det også å være følelses-styrt argumentasjon, som ikke forholder seg til de vedtak kommunen har gjort for å tilrettelegge for utbygging på Holmen.» Vi vil mene at dette utgangspunktet er feilaktig. I denne runden må vi forholde oss til Riksantikvarens innspill. Det var derfor behandlingen ble utsatt. Dette handler på ingen måte om hva byens borgere mener om arkitektur. Det handler om vernemyndighetenes og mange andres bekymring knyttet til hvordan prosjektet evner å tolke trehusbyen Risør. Vi tar det for gitt at denne type argumentasjon som Bogen fremsetter, ikke tillegges vekt. For den er kun følelsesmessig. Vi kjenner ingen som ikke ønsker å utvikle Holmen. Her unntar vi et knippe solister fra ytterste høyre i politikken, som ønsker at det fremdeles kun skal være næringsvirksomhet på Holmen.

3 3 Risør bystyres rolle i denne saken er i første rekke å ivareta byens interesser, både samfunnsøkonomisk og kulturelt, og legge til rette for utbygger. Utbygger har i prinsippet kun en rolle: Optimalisere et kommersielt utbyggingsprosjekt innenfor et anlagt og omforent planverk og reguleringsbestemmelser. Dette er i seg selv helt legitimt, og mer enn det: Helt nødvendig. Samtidig henviser arkitekt i denne sammenheng til at den har medbrakt en modell i størrelsesforhold 1:100 som viser første byggetrinn: «slik at diskusjoner om utforming og arkitektur kan føres direkte med henvisning til forslaget.» Dette i seg selv kan umulig være noe selvstendig argument for å underbygge rammesøknadens eventuelle fortreffelighet. Hvilke tilbakemeldinger har arkitekt fått på denne modellen? Vi har for eksempel vernemyndigheter som er sterkt uenige i løsningene til utbygger. At søknaden kan tenkes å være innenfor rammene av reguleringsplanen, er bare en del av en større diskusjon Risør nå skal føre. Vi må diskutere om vernemyndighetenes sterke anmodninger skal tas hensyn til, eller ei, og vi må veie løsningene opp mot de overordnede intensjonene i reguleringsplanen. 2. Reguleringsplanenes bestemmelse om utforming. Her gjengir arkitekt kun et sitat fra reguleringsplanen uten kommentarer: «Bebyggelsen skal oppføres i samklang med bebyggelsen i Risør sentrum. Bebyggelsen skal oppføres hovedsakelig med trepanel av varierende utførelse. Bebyggelsen skal i hovedsak være hvitmalt. Bebyggelsen skal ha flate tak» Dette er kjernen i konflikten mellom vernemyndigheter og utbygger, etter vår mening. For her står den vitale setningen: Bebyggelsen skal oppføres i samklang med bebyggelsen i Risør sentrum. At det er pålagt flate tak, vet vi, at bebyggelsen i hovedsak skal være hvitmalt, er det lite strid omkring, og variert utførelse av overflater blir sikkert ivaretatt og synliggjort i den detaljerte utformingen. Det er derfor Riksantikvaren snakker om denne samklangen, og ikke i første rekke om detaljutforming for arkitekturen. Hvorfor ikke arkitekt ønsker å kommentere dette punktet, vet vi ikke, men vi kommer tilbake til det sentrale begrepet «samklang» i senere avsnitt. 2. Reguleringsplanens bestemmelse om prosedyre, knyttet til utforming Under dette punktet påpeker arkitekt fremdriften i beslutningsprosessen: Rammetillatelse, igangsetting (IG), detaljprosjektering. Dette vil politikere og administrasjon kjenne godt til. Arkitekt påpeker også at «den varierende utførelsen vil det først være mulig å beskrive etter at detaljprosjekteringen er uført.» Dette er også kjent for alle.

4 4 Stridens eple er ikke her, men på den annen side forteller arkitekten i samme avsnitt følgende: «For øvrig er arkitekturen langt på vei fastlagt i og med rammesøknaden; det handler om byggenes omfang, høyde, volumoppbygging, avtrapping, byggenes plassering, avstanden mellom bygg etc.» Her gjør med andre ord arkitekt rammesøknadens innhold til premiss for avgjørelse. Slik er det ikke. Det er nettopp dette politikerne skal ta stilling til. Blant annet ved hjelp av innspill fra vernemyndighetene. Arkitektens hovedargumentasjon er at utbyggers søknad er innenfor rammene reguleringsplanen gir derfor må den godkjennes. Dette gjentas stadig. Derfor gjenta vi igjen at kommunens ansvar nettopp er å veie arkitektens løsninger opp mot reguleringsplanens bestemmelser om for eksempel «samklang». Her har kommunen søkt faglige råd fra våre vernemyndigheter, og fått tilbake en vurdering som spiller på helt andre strenger enn utbyggers. Ja, på mange måter gis det en helt annen tolkning og dermed løsning. RAs forslag til organisering og struktur på Holmen er lett lesbar, og er en tydelig samklang med sentrumsbebyggelsen. Utbyggers organisering finnes ikke i sentrum. Det er ingen husklynger som er plassert på denne måten. Det finnes spredt bebyggelse enkelte steder, ja visst, men da er det fordi topografien krever det, med plassering, retning, volumer og lufting deretter. Man finner i så tilfelle aldri en bevisst, streng og monoton organisering som i utbyggers forslag. Utbyggers skisser, hvor RAs og arkitekts struktur sammenlignes, dokumenterer godt dette forholdet. Kvalitativt vil vi mene at utbygger ikke har evnet å fange byens struktur og organisering på noen måter. Dette er avgjørende når bebyggelsen for øvrig skal være i kontrast mht byggestil. RA anfører derfor organisering og fargevalg som viktige samklangskriterier. 3. Reguleringsplanen og byggenes plassering. Vi siterer: «Planvedtaket er etter vårt syn et godt vedtak, basert på et godt forslag. Vedtaket legger til rette for en transformasjon av Holmen, slik at den får en ny og fremtidig funksjon som tjener Risør. Planen gir en situasjon der det vil være et torg i hver ende av Holmen. En gate mellom disse, og en allmenning på tvers. På denne måten etableres en korsform og tun i hver kvadrant. Dette er et godt grep, som ivaretas i rammesøknaden.» Her argumenterer arkitekt med at «planvedtaket er et godt vedtak, basert på et godt forslag.» Den kvalitative vurderingen er med andre ord uteblitt, med nærmest en selvoppfyllende profeti som fundament: Et godt vedtak, basert på et godt forslag. Dette gir selvsagt ingen mening for dem som skal bedømme sakskomplekset. Deretter

5 5 vises tre skisse fra utbygger selv med argumentasjon for at det er lite avvik mellom dem. Det overrasker ingen at det er få avvik fra utbyggers egne situasjonsbeskrivelser. Etter vår mening er det ikke de tre skissene som er interessante, men kontrasten til vernemyndighetenes forslag. Det er dette politikerne skal og må forholde seg til i denne fasen. Skissene understreker derimot at utbygger ikke har evnet å ta innover seg RAs anførsler. Heller ikke kulturminnevernseksjonens klare råd, tidligere og nå. Vi støtter derimot at reguleringsplanens visjoner er gode, men vi vil hevde at det nå er dokumentert at selve bestemmelsene i reguleringsplanen er svake, og har ikke evnet å gi tilstrekkelig avtrykk av sluttresultatet. Dette mener vi er vel dokumentert ved den konflikten som nå er lagt for dagen mellom utbygger og RA og reaksjoner lokalt. 4. Reguleringsplanen og byggenes volumer Under dette punktet illustrerer og sammenligner arkitekt de ulike situasjonsbeskrivelsene, fra reguleringsplan til siste rammesøknad. Igjen benytter arkitekt seg av sine egne beskrivelser for å fortelle leseren at det er lite avvik mellom dem. Det er nettopp dette som er det problematiske: Risør kommune har fått råd fra våre vernemyndigheter nasjonalt, som har anførsler mot nettopp denne strukturen og organiseringen. RA ha sågar vist at det er fullt mulig å strukturere øya i samklang med byen for øvrig, og med volumer som er like store som i utbyggers beskrivelser. Arkitekt antyder til og med at RAs illustrasjon inneholder større volumer enn utbyggers. Dernest: Igjen dokumenterer utbygger at den ikke evner å ta til seg og implementere faglige råd. *** Punkt 5 og 6 er illustrasjoner av ulike synsvinkler, fra syd (fra høyden) og sett fra branntårnet. Hensikten er i første rekke å beskrive volumer og høyder. Dermed er dette kun en forlengelse av tidligere argumentasjon, som ikke trenger videre kommentarer, utover at vi skulle ønske at det også var gitt vinkler fra gatenivå, og fra ulike retninger. *** 5. Byggene i Kritts rammesøknad Arkitekt ønsker her å sammenligne Kritts rammesøknad med sin egen, for på denne måten å godtgjøre at rammesøknaden samsvarer med reguleringsplanens intensjoner. Han formoder at Kritts rammesøknad er i samsvar med reguleringsplanens bestemmelse og intensjoner. Siden avvikene fra Kritt til Bogen er såpass små, mener derfor Bogen at også hans rammesøknad ivaretar intensjoner og bestemmelser.

6 6 Her er en stor svikt: Rammesøknaden fra Kritt ble trukket tilbake av utbygger. Utbygger kan derfor ikke benytte en tidligere, ikke approbert og tilbaketrukket rammesøknad som argumentasjon for at hans rammesøknad harmonerer med reguleringsplanens visjoner og bestemmelser. Han godtgjør og argumenterer heller ikke for på hvilken måte hans forslag er en god tolkning av trehusbyen Risør, mht til den avgjørende plassering og struktur av bebyggelsen. At han finner husklynger i Risør som ikke er oppført vegg i vegg, kan ikke tillegges vekt i denne sammenheng. Det kan heller ikke regnes som en faglig vurdering å henvise til at husene på Solsiden står side om side, med luft mellom seg. Hensikten i tolkningen må være å finne «samklang» vi velger å kalle det for harmonisk kontrast. Kontrasteringen er ivaretatt ved at byggene utformes i en samtids/fremdtidsestetikk og uttrykk. Hvor skal vi da finne samklangen? I fargevalg, selvfølgelig, men først og fremst i struktur og organisering av bebyggelsen. Risør har i så måte fått gode faglige råd fra RA. *** Under punkt 8 og 9 presenteres byggene for den aktuelle rammesøknaden. Også her er argumentasjonen likhetstrekkene til Kritts forslag. Heller ikke her argumenteres det faglig for hvor og på hvilken måte samklangen skal tolkes og avleses. *** 10. Sluttord Vi har lyst til å presentere hele sluttordet i Bogens brev av : «Vi må minne om at rammesøknaden er knyttet til et første trinn i en utbygging som nødvendigvis må gjennomføres i flere trinn. Spørsmål knyttet til fremtidige byggetrinn er ikke et tema her og nå, så lenge disposisjonene i første byggetrinn ikke hindrer en videreføring som følger gjeldende regulering. Det er hevdet at utnyttelsen ikke rimer med planen, at bebyggelsen er høyere og/eller tettere og at man ikke synes uttrykk og utforming rimer med planen. Vi mener med denne gjennomgangen å ha vist at slikt ikke er tilfelle; vi mener da også at det er tilstrekkelig grunnlag også når det gjelder arkitektur, uttrykk og utforming til å gi byggeprosjektet rammetillatelse. Fordi rammesøknaden forholder seg innenfor de rammene som reguleringsplanen har etablert.»

7 7 Her berører Bogen svært interessante spørsmål. Ikke minst når han minner om at rammesøknaden er knyttet til første byggetrinn. Vi har i en samtale med Bogen berørt nettopp dette spørsmålet: Hvordan ser arkitekt for seg de neste trinnene? Er det ønskelig å få løsnet litt på snippen, slik at for eksempel ulike takvinkler kan etableres for å skape ytterligere variasjon? Kan det tenkes at det gule huset likevel er ønskelig å beholde? Han bekrefter at det gule huset kan komme opp til diskusjon igjen, og kan se for seg ytterligere variasjon i neste trinn. Kanskje også muligheter for variasjon av takvinkler. Men han ønsker likevel ikke å ha noen mening om dette nå. Rammesøknaden for første byggetrinn må godkjennes, og så kan vi snakke sammen senere, om utbygger finner for godt. Det er korrekt at man skal forholde seg til første byggetrinn i denne omgang, men man kan ikke løsrive dette fra totaliteten. Første byggetrinn legger standard og føringer for alt annet som skjer på øya. Dessuten vil det formelt sett komme en søknad om omregulering ifbm reorganisering av sale- lease, som ingen mener lar seg realisere. Og som trolig de fleste mener ikke er ønskelig å realisere. Bogens faglige konklusjon er at rammesøknaden må godkjennes fordi den «forholder seg innenfor de rammene som reguleringsplanen har etablert.». Det vi etterspør er derimot den faglige begrunnelsen for at utbyggingen er en god tolking av trehusbyen Risør. Og at RAs sterke anførsler ikke tas hensyn til. *** Bogens brev av er en direkte videreføring av omtalte brev av Vi kommenterer også her punktvis. 11. Arkitektens oppfatninger vedr. prosjektet han former. Her understreker han igjen at han mener reguleringsplanen for Holmen er svært fin, i generelle ordelag. Han skriver også: «Jeg ønsker å følge opp planens intensjoner hva gjelder arkitektur, med illustrasjonenes bygninger og øvrig utforming. Slik at dette blir i samsvar med de forventningene man hadde da reguleringsplanen ble vedtatt.» Nå er det mye som tyder på at Bogens forslag ikke svarer med de forventningene byen og vernemyndigheter hadde da reguleringsplanen ble vedtatt. Det kommer nå klart til uttrykk, blant politikere, befolkning og vernemyndigheter regionalt og nasjonalt. Det synes rart at arkitekten ikke reflekterer over nettopp dette faktum. Og nevner dessuten ikke struktur, som er en viktig anførsel fra RA.

8 8 11. Bystyremøte Her henviser han til et godt og veloverveid saksfremlegg, og til anførslene fra Riksantikvaren og kulturminnevernseksjonen i fylket, som han tolker er «bekreftende i sine konklusjoner». Her vil vi minne om hva som bekreftes: Vernemyndighetene har lett etter muligheter for å sanksjonere og gripe inn i denne utbyggingen. Ellers ville de ikke foretatt noen juridisk betenkning. Reguleringsplanen er utformet slik, dessverre, at vernemyndighetene rett og slett bare kan anmode utbygger og kommune på det sterkeste. Riskantikvaren bekrefter i en samtale med oss, at om Bogens forslag hadde vært lagt til grunn i forbindelse med planarbeid og regulering, ville Riksantikvaren grepet inn og trolig ha avslått en slik løsning. Bekreftelsen Riksantikvar gir, er altså bare at han dessverre ikke har sanksjonsmidler i saken. Det er derfor RAs korrektiver vi skal ta stilling til. Ikke at han ikke finner en paragraf å benytte i sakens anledning. Verken Riksantikvarens eller fylkets kulturminnevernseksjon kan tas til inntekt for å ha «godkjent» utbyggingen. Tvert om. De ønsker en helt annen strukturell løsning, og har hele tiden ment at det er galt å monotisere bebyggelsen med kun flate tak, for eksempel. 13. Dialog etter bystyremøtet, med tanke på å forbedre prosjektet. Bogen konkluderer: «Søknaden er i takt med reguleringsplanen og denne planens illustrasjoner. Dette er nå bekreftet av overordnet vernemyndighet» Her er Riksantikvarens faglige vurdering. Vi siterer: «I reguleringsbestemmelsenes 4, pkt heter det følgende: Bebyggelsen skal utformes i samklang med bebyggelsen i Risør sentrum. I plandokumentets utredning er det presisert flere steder hva som legges i dette begrepet. I kapittel heter det: «Byformen på Holmen repeterer størrelse og skala fra Risør sentrum.» «Bygningene skal videreføre Risørs arkitektoniske identitet ved at fasadene gis en målestokk som harmonerer med Risør sentrum.» Videre at «Planforslaget harmonerer med bysentrum i volum, farger og struktur». Dette er en god bestemmelse og intensjoner for planen som Riksantikvaren er enig i, men vi ser det som et problem at bestemmelsens materielle innhold og de formulerte intensjonene ikke oppfylles av vedtatt reguleringsplan og foreliggende rammesøknad.»

9 9 Riskantikvaren sier her at bestemmelsens materielle innhold og de formulerte intensjonene ikke oppfylles av vedtatt reguleringsplan og foreliggende rammesøknad. Vi tar det for gitt at Risør Kommune ikke lar seg påvirke av Bogens forsøk på å gi inntrykk av at vernemyndighetene har godkjent hans plan, utforming, struktur og estetikk. 14. Om innspillet fra vernemyndighetene. Under dette punktet gjør arkitekt Bogen en sammenlignende studie av likheter og forskjeller mellom arkitekt og RAs anbefalinger. Han konkluderer at innholdet synes temmelig likt. Dette undrer oss, for illustrasjonen han selv har vedlagt viser en helt annen struktur i RAs skisse hvor nettopp RA har påvist at det er fullt mulig og strukturere bebyggelsen i samklang med bykjernen for øvrig. Selv et utrenet øye vil oppdage at den lineære oppbygningen med huskropper inntil hverandre, vegg i vegg, avleses og forstås umiddelbart. Bogen forsøker å tillegge RA synspunkter den ikke har. Når reguleringsplanens bestemmelse sier at bebyggelsen skal utformes i samklang med bebyggelsen i Risør sentrum, undrer Bogen over RAs faglige vurdering og sier: «Som om dette betyr at man skal gjenta strukturer og bygningstyper fra den gamle byen». Dette sier ikke RA. Men han har gjort et vellykket forsøk på å finne samklang, og benyttet nettopp strukturering som viktigste verktøy. Som nevnt tidligere: Kontrasten oppnås ved å benytte moderne byggskikk og estetikk, derfor må samklangen, etter vår mening, i første rekke kunne avleses i gjenkjennbar struktur og variasjon i innbyrdes volumer og høyder. Heretter benytter Bogen anledningen til å minne om den umåtelig viktige kontrasten. Her har vi lyst til å tilføye: Som om denne ikke er ivaretatt også i RAs skisse? Igjen: Kontrasten ivaretas best og tydeligst gjennom arkitektonisk utforming av de ulike bygningskroppene. Slik det uansett vil bli. Bogen refererer videre til de situasjonene vi finner i Risør, med hensyn til organisering. Han hevder at fortolkning og henvisninger til disse ulike situasjonene er benyttet i diskusjoner om hvilken bygningsstruktur som gjør seg best på Holmen. Og: «Dette bærer illustrasjonen til reguleringsplanen preg av, og skal bringes videre til gjennomføring.» Hvor denne inspirasjonen er hentet fra, og synliggjort i struktur og arkitektur, redegjøres ikke for, verken faglig og pedagogisk.

10 10 Vi mener derfor at samklangen med trehusbyen Risør er fraværende i Bogens forslag. Om den skulle finnes noe sted, er den i alle fall uleselig for betrakteren. Hensikten med samklang er at den skal oppleves, avleses og forstås, slik at kontrasten blir harmonisk. For å kunne sammenligne RAs strukturelle forslag med Bogens eget, har han lagt hver av dem på et illustrerende bykart. Han hevder: «Illustrasjonene viser slik det også fremkommer i vår tekst at det er likheten som er iøyenfallende.» Man må trolig være arkitekt for å kunne påsto noe i denne retningen. Forskjellene er åpenbare. Ja, dramatiske. Og allerede på dette enkle skissenivået oppleves plutselig en lesbar samklang i RAs forslag, og poengterer også det fremmedartede i utbyggers skisse. RAs skisse er selvsagt ikke ment å være et direkte avtrykk, men gir en svært god og tydelig retning for strukturering: Sammenføyde bygninger, med en fasademessig lineær form, men som likevel varieres både i høyder og bredder, som i bykjernen, og som også gir muligheter for spennende forskyvninger inn mot torg og tun på baksiden. Akkurat som i Risørs kvartaler. Med sine visjoner og intensjoner er det ikke vanskelig å applaudere reguleringsplanen, men vi vil hevde at løsningene som nå foreligger er de svakeste vi har sett hittil i prosessen. Dette bekrefter også vernemyndighetene. En slik negativ prosess, er ikke ønskelig for noen parter. At formgiver verken før eller nå på noen som helst måte har ønsket å reflektere vernemyndighetenes klare anbefalinger, synes mildest talt underlig. Om det er noen by i Norge som skal lytte til vernemyndighetene, slik også bystyret understreker i sitt utsettelsesvedtak, må det være Risør. Vi vil med dette mene at vi har dokumentert og godtgjort at planene ikke ennå er forløst på en måte som samsvarer med reguleringsplanens sentrale visjoner og intensjoner. Vi ber med dette at Risør kommune straks kommer i dialog med utbygger for å sørge for at RAs gode, faglige innspill og vurderinger hensyntas og materialiseres i omarbeidede planer. Rammesøknad kan ikke behandles før en betydelig revisjon er foretatt. Om Risør kommune skulle godkjenne rammesøknaden slik den fremstilles i dag, vil dette vekke stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Trolig også internasjonalt.

11 11 Slik vernemyndighetene ordlegger seg i denne fasen, vil alt annet enn markante, strukturelle endringer etterlate et Risør uten troverdighet som bevaringsby. Vi har nevnt det i andre sammenhenger: Drømmen om å komme på Unescos verdensarvliste er borte ved Bogens forslag. Med en struktur som angis av RA, lever drømmen videre, etter vår mening. I denne saken hevdes det fra ulikt hold, også politisk, at om Risør ikke nå godkjenner rammesøknaden, vil dette få konsekvenser for troverdighet og omdømme. Blant annet i forhold til investorer og etablerere. Vår omdømmevurdering er at dette i så fall må veies opp mot vedtakene som eventuelt fattes, og som i skrivende stund setter alle råd og anførsler fra vernemyndighetene til side. Dette vil være direkte skadelig for byens omdømme, og slettes ikke bare misnøye i såkalte vernemiljøer. Etter vår mening vil det kunne skape et negativt omdømme, men også påvirke selve merkevaren Risør i negativ retning. Vi mener videre det bør være mulig å utvikle et første trinn innenfor gjeldende regulering, men vi vil også anbefale (jmf Bogens antydninger om endringer i fremtidige byggetrinn) at det utvikles noen overordnede retningslinjer for en justering av reguleringsplanen som gjøres gjeldende f.o.m. trinn to. Vi vil understreke at det uansett vil være nødvendig å endre reguleringsplanen i forbindelse med de såkalte sale- lease- arealet. En reguleringsplan #2 vil kunne løsne på strengheten også med hensyn til flate tak. Dette vil stimulere til ytterligere variasjon. På denne måten kan det også gjøres endringer mht riving av det gule huset om dette er ønskelig fra utbyggers side. Med å avvikle påbudet om flate tak antar vi det vil være mulig å innlemme det gule huset på en god måte kanskje bare med redesign av fasade. Vi hevder ikke med dette at det gule huset bør stå, men kun et tilbud til utbygger, om denne ønsker. Utbygger ved arkitekt Bogen uttrykker nå at han ønsker et slavisk vedtak av rammesøknad for første byggetrinn, slik det allerede er presentert fra ham, men er åpen for nye løsninger i senere byggetrinn. Ingen forslag fra vernemyndighetene skal hensyntas i denne omgang. Samtidig vil han ikke mene noe om hva senere justeringer kan dreie seg om nå. Dette oppleves uforutsigbart, og det vil være en styrke om man hadde gitt noen retningslinjer for øvrige byggetrinn allerede nå til fordel for både utbygger og Risør kommune. 14. Om innspillet fra vernemyndighetene. Avslutningsvis henviser Bogen til kommunens klare tilbakemeldinger om at man står fast ved reguleringsplanen.

12 12 Juridisk sett, er dette en selvfølge. Men det har seg slik det skal fattes mange vedtak underveis. Og vi mener også at reguleringsplanen, som også vernemyndighetene har påpekt, har svakheter som ikke var så iøynefallende i en tidligere fase. Etter vår mening er det et klart brudd mellom de overordnede intensjonene i reguleringsplanen og rammesøknadens beskrivelser. Vi vil minne om at det i juridisk forstand er like viktig å skule til intensjoner som høyder og bredder. I denne saken er kommunen faktisk lovgiver, i og med at det er vedtatt en reguleringsplan. En grunnregel og et kontrollspørsmål i lovfortolkning er følgende: Hva mener lovgiver? Hva er hensikt og intensjon? Vi mener kommunen har vært en god samarbeidspartner for utbygger, både administrativt og politisk. Den har holdt en god fremdrift, og heiet prosessen fremover. Det er derfor noen ganger underlig å høre om sendrektighet. Dette gjelder så visst ikke byen selv. Det eneste lille hvileskjæret kommunen har gjort, er å utsette vedtak av en rammesøknad noen få uker i påvente av faglige råd. Bogen hevder avslutningsvis at «man har gjort seg ferdig med synspunkter som er lagt til side.» Det må bety at Bogen mener de faglige rådene som Risør kommune har søkt de siste ukene, er unødige og uansett ikke har relevans. Vi har ikke drøftet disse ennå. Det er det som nå skal gjøres. Han henviser også til RAs juridiske vurdering, og tar dette til inntekt for rammesøknaden. Dette siste, vil vi mene er godtgjort tidligere i denne kommentaren som den reneste fantasi, og tatt fullstendig ut av sin sammenheng. *** Vi håper våre kommentarer har interesse, og de er ment å være et bidrag i den videre dialog og prosess for beslutningstagere, utviklere og formgivere. Med vennlig hilsen Venner av Risør