FORORD. Arild Eielsen Fylkesrådmann

Transkript

1 1 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2009 er gjort opp med et overskudd på 2,3 mill. kroner. Aktiviteten i 2009 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2009 er på 0,3 %. Dette er betydelig lavere enn de siste år. Fylkeskommunens driftsresultat er også lavere enn gjennomsnittet av alle landets fylkeskommuner. Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal. 15. mars 2010 Arild Eielsen Fylkesrådmann

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Fagopplæring Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomisk situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet KLIMA, MILJØ OG ENERGI Klima Miljø og energi VEDLEGG 65

3 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2009 er gjort opp med et overskudd på 2,3 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 4,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 0,3 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 4,3 %. Årets resultatgrad er den lavest siden Aktiviteten i 2009 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Den svake netto resultatgraden i 2009 er en første indikasjon på de utfordringer en står ovenfor i årene som kommer bl.a. som følge av realisering av Sam Eyde videregående skole. Videre viser den at en har for høy styringsfart. En ligger langt under en resultatgrad på 3 % som er målet på en sunn økonomi. Noe av årsaken til dette ligger i at en i 2009 har brukt av disposisjonsfond til drift. Bruk av disposisjonsfond vil være nødvendig i den perioden en får økt rente- og avdragsbelastning som følge av økt låneopptak. Det må gjøres tilpasninger i driften slik at en på sikt kan nå et resultat på 3 % og skape rom for ønskede prioriteringer. Det var flere elever som søkte videregående opplæring i 2009 enn året før. Det er en kapasitetsutnyttelse på rundt 92 %, noe som er akseptabelt. Elevundersøkelsen i 2009 viser at elevene trives godt i skolene, men det er fortsatt potensiale til økt læringsmotivasjon. Aust-Agder fylkeskommune hadde i 2009 økonomisk ansvar for 515 nye godkjente lærerkontrakter. Arbeidet mot frafall i den videregående skole er intensivert, og antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring er redusert. Det er også reduksjon i frafallet totalt sett. De videregående skolene har i 2009 hatt fokus på den økte satsingen på bærbare elevpcer og digital undervisningsmetodikk og det er iverksatt en omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering og pedagogisk bruk av IKT. Det er i 2009 også iverksatt et omfattende kompetanseutviklingsprogram for instruktører i lærebedrifter, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere. Dette arbeidet fortsetter i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS er etablert i Arendal. Senteret er lokalisert til Sørlandet sykehus Arendal og er et samarbeid for de fem fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2009 var 64,3 mill. kroner, hvorav 27,3 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 37 mill. kroner. I tillegg ble det overført 13,6 mill. kroner fra 2008, slik at det var 77,8 mill. kroner til disposisjon i Fylkeskommunene på Agder har for tredje år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor regionalutvikling. Programmet inneholder seks viktige satsingsområder for landsdelen, og har et totalt budsjett på 35,5 mill. kroner. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling produserte i løpet av 2009 fem av DKS-tilbudene innenfor fagfeltene scenekunst, film, litteratur og kunstarter i samspill.

4 2 DKS Aust-Agder ga 3,8 kulturtilbud per elev i løpet av 2009 og to skolekonserttilbud. Det var 55 turneer på veiene fordelt over hele fylket gjennom året. Ti av disse turneene besøkte også videregående skoler enkeltarrangementer ble gjennomført som en del av fylkets DKS-tilbud. Partnerskap for folkehelse i Agder fikk i 2009 tildelt 3 mill. kroner i stimuleringsmidler fra Helsedirektoratet. Tilskuddet skal primært gå til de lokale partnerskapene i kommunene. Aust-Agder fylkeskommune administrerer tilskuddet. Hovedmålet for folkehelsesatsingen i Agder er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved utgangen av 2009 var 27 kommuner med i partnerskapet, 15 fra Vest-Agder og 12 fra Aust-Agder. Totalt ble det i 2009 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 31 mill. kroner. Dette er hele 10,8 mill. kroner høyere enn i Grunnen til økningen skyldes primært at det i 2009 på nasjonalt plan ble satt av 250 mill. kroner ekstra gjennom regjeringens tiltakspakke. Ekstratildelingen skulle gis til prosjekter som skulle påbegynnes i 2009 og gi en sysselsettingseffekt i bygg- og anleggsbransjen i Norge. Aust-Agder fylkeskommune søkte midler til prosjekter under denne ordningen og fikk innvilget 10,5 mill. kroner ekstra. Ved utgangen av 2009 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. 84,4 % av fylkesvegene har fast dekke ved utgangen av Det er brukt 47,4 mill. kroner til vedlikehold. Forbruket er fordelt på generell drift og vedlikehold, fornyelse av fast dekke, vegoppmerking og bruvedlikehold. Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskapene til drift av lokale ruter og skoleskyss økte med ca. 20 % fra 2008 til Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Fra mars 2009 ble rutetilbudet lagt om i østregionen med en ny linje 4 mellom Risør, Tvedestrand og Arendal. Rutetilbudet til Gjerstad ble også lagt om til å korrespondere med linje 4 på Vinterkjær. Ellers ble en del mindre lokalruter tilpasset det nye opplegget. Tilbudet til Flosta ble samtidig lagt om til å korrespondere med linje 1 (Eydehavn-Grimstad) på Saltrød. I forbindelse med åpningen av den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand ble rutetilbudet mellom Arendal og Kristiansand lagt om høsten Det ble også opprettet to nye ruter som betjener Homborsund og Høvåg. Investering i anleggsmidler fordeler seg med 75,5 mill. kroner i utdanningssektoren, 2,6 mill. kroner innen tannhelse, 4,7 mill. kroner i samferdselssektoren, 1,0 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, samt 8,2 mill. kroner i fylkesveganlegg, Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg.

5 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2009 er: En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser 90 % innfrielse av førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå. Høy kapasitetsutnyttelse både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram totalt sett. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet musikk, dans, drama, medier og kommunikasjon og teknikk og industriell produksjon. Den samlede kapasitetsutnyttelsen er økt i forhold til foregående skoleår. Økt søkning til fagskoleutdanning ved Sørlandets fagskole. Dette gjelder både til teknisk og helsefaglig tilbud. St.meld. 44 (2009) Utdanningslinja tilrettelegger for ny utvikling i grunnopplæringen og vil innebære endringer innenfor videregående opplæring fremover. Elevundersøkelsen 2009 viser at elevene trives godt, men at det fortsatt er potensiale til økt læringsmotivasjon. Personalundersøkelsen 2009 viser positive resultater spesielt hva angår et styrket arbeidsfellesskap, mens det fortsatt er forbedringer hva angår læringstrykk. Økt satsing på bærbare elevpcer og digital undervisningsmetodikk. En omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering og pedagogisk bruk av IKT er iverksatt. Omfattende kompetanseutviklingsprogram er iverksatt for instruktører i lærebedrifter, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere. Dette arbeidet fortsetter i Nasjonalt videreutdanningssystem for lærere er iverksatt. Nasjonalt lederutviklingsprogram (rektorskolen) er iverksatt. Det første av i alt fire planlagte karrieresentre i partnerskap med NAV ble åpnet. Nye rådgiverstillinger i videregående skoler er opprettet. Arbeidet mot frafall er intensivert, og antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring er redusert. Det er også reduksjon i frafallet totalt sett. Svært høyt antall lærekontrakter ble inngått. Prøveordning med sommerskole i matematikk ble gjennomført. Samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og kommunene i begge fylkene er intensivert på grunnopplæringsområdet. Antallet voksne som søker videregående opplæring øker.

6 4 2.2 Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket Av disse søkte 289 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 125 søkere til videregående skoler i Aust-Agder, men samtidig var det 33 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en økning med 138 søkere med ungdomsrett, og en reduksjon med 13 søkere uten rett (voksne). Etter 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Dette er likt med forrige år. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra Utdanningsprogram Antall klasser Antall plasser Antall elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Idrettsfag 3, (66) % Musikk, dans og drama (83) 3 97 % Studiespesialisering 62, (1697) % Sum (1769) % studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk 20, (291) % Design og håndverk 14, (206) % Elektrofag (130) 9 93 % Helse- og sosialfag (417) % Medier- og (182) % kommunikasjon Naturbruk 5, (65) % Restaurant- og matfag (166) % Service- og samferdsel ( % Teknikk- og ind (239) % produksjon Sum yrkesforberedende 147, (1924) % Påbygging til generell 7, (207) % studiekompetanse Introduksjonskurs - (11) minoritetsspråklige Alt. opplæring (65) 0 100% Sum total 224 (218,5) (4 397) (3976) 368(421) 92 % (90 %) I forhold til forrige år er det relativt størst økning i elevtall innen medier- og kommunikasjon (25 %) og teknikk og industriell produksjon (21 %). Samtidig er det relativt størst reduksjon i elevtall innen restaurant- og matfag (25 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Svakest kapasitetsutnyttelse har naturbruk, design og håndverk og idrettsfag. Kapasitetsutnyttelsen har totalt sett økt i forhold til foregående år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem år. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest.

7 5 Antall klasser Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag ,5 Studiespesialisering 64, , ,5 Studiespesialisering med formgivningsfag 0,5 1,5 1,5 1,5 IB Sum studieforberedende 71,5 70, ,5 76,5 Bygg og anleggsteknikk ,5 22,5 20,5 Design og håndverk 21,5 19,5 16, ,5 Elektrofag Helse- og sosialfag 29 27, Medier og kommunikasjon Naturbruk ,5 5,5 Restaurant og matfag Service og samferdsel ,5 17,5 19 Teknikk og industriell produksjon ,5 22 Sum yrkesfag 142, , ,5 Introduksjonskurs - minoritetsspråklige 1 1 Sum antall klasser ,5 225,5 222,5 228 Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag Det er en økning med 5,5 klasser i forhold til forrige år. Økningen er både innen studieforberedende utdanningsprogram med 2 klasser og innen yrkesforberedende utdanningsprogram med 3,5 klasser (inkl. reduksjon introduksjonskurs). I løpet av de siste fem årene har det vært en reduksjon i antall klasser innen bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Samtidig har det vært en økning innen medier og kommunikasjon og service og samferdsel.

8 6 Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2008/09 Skoleåret 2009/10 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 63 % % 57 % Idrettsfag % 47 % % 38 % Studiespesialisering % 57 % % 56 % Sum studieforberedende % 57 % % 56 % Bygg og anleggsteknikk % 2 % % 3 % Design og håndverk % 89 % % 85 % Elektrofag % 5 % % 1 % Helse- og sosialfag % 94 % % 92 % Medier og kommunikasjon % 46 % % 47 % Naturbruk % 78 % % 84 % Restaurant og matfag % 60 % % 58 % Service og samferdsel % 29 % % 27 % Teknikk og ind.produksjon % 10 % % 6 % Sum yrkesfag % 49 % % 45 % Alternativ opplæring % 39 % % 46 % Totalt % 51 % % 50 % Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2008/09 Skoleåret 2009/10 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole plasser elever plasser utnyttelse plasser elever plasser utnyttelse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % % Totalt % % Oversikten viser at Dahlske, Arendal og Strømsbu videregående skoler har høyest kapasitetsutnyttelse. Åmli, Risør, Setesdal og Tvedestrand videregående skoler har svakest kapasitetsutnyttelse. Åmli og Tvedestrand videregående skoler har imidlertid økt kapasitetsutnyttelse i forhold til foregående skoleår. Kapasitetsutnyttelsen vil imidlertid ha naturlige svingninger fra år til år.

9 7 Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokaltgitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger varierer noe fra år til år. Tallene for 2009 viser en viss nedgang som bl.a. kan skyldes at det ikke lenger er mulig å avlegge eksamen på GK og VKI nivå etter Reform94. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve varierer også en del. Etter hvert har de fleste som ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform94 nå fått avlagt sin eksamen istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner fra Kunnskapsløftet (KL06). Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene har en sentral plass i forbindelse med implementering av nye læreplaner innen videregående opplæring. Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig for kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fagforumsarbeidet er organisert etter en fastlagt modell og ledes av de videregående skolene. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalgitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av inntil tre faglærere som velges for to år. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. I 2009 var det etablert oppgavenemnder innenfor 11 fagområder i yrkesforberedende utdanningsprogram. Det er i tillegg etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Prosjekt Utdanningsvalg (UDV) Prosjektet var et samarbeid mellom kommunene i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Siktemålet var å sikre et godt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring slik at elever i ungdomsskolen får en solid innsikt i fagene i videregående skole. De blir dermed bedre rustet til å ta riktige valg. Utprøving i videregående skole for grunnskoleelevene skal være noe mer enn ren informasjon. Elevene skal gjennom perioder av ulik lengde få innblikk i det utdanningsprogram de har valgt. Det er utarbeidet en Håndbok for UDV som skal gjøre arbeidet med faget enkelt, forutsigbart og personuavhengig. De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om tydelig satsing på de utfordringer som identifiseres. Skolene utarbeider egne virksomhetsplaner, og beskrivelser av utfordringer og valg av tiltak er delvis begrunnet i elevundersøkelser og personalundersøkelser, ved siden av nasjonale mål/tiltak og mål/tiltak fra skoleeier sentralt.

10 8 Skolene har særlig rapportert på følgende områder i sine årsrapporter (se skolenes årsrapporter i eget vedlegg for utfyllende informasjon): Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: 1. Resultater fra elev- og personalundersøkelsen 2009 hvor fokus rettes mot: - elevmedvirkning og elevdemokrati, - vurdering/underveisvurdering/elev- og fagsamtaler/læringsmotivasjon, - differensiering av undervisning og tilpasset opplæring. 2. Kompetanseutvikling med særlig vekt på: - pedagogisk bruk av IKT, - vurdering og vurderingsmetodikk, - klasseledelse, - forskjellige faglige kurs både i teoretiske og praktiske fag. 3. Frafallsforebyggende tiltak spesielt knyttet til rådgivertjeneste, fokus på fravær og bruk av alternative læringsarenaer. 4. Samarbeid med andre: - lokalt næringsliv; både enkeltbedrifter og bransjer, - kommuner, - grunnskolene angående faget utdanningsvalg (UDV). 5. Fysiske oppgraderinger/oppussinger. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - differensiering med variasjon av undervisningsopplegg og metoder, - økt pedagogisk bruk av IKT, - bruk av eksterne læringsarenaer og læringsmiljø, bruk av utplassering, - bruk av vurdering og underveisvurdering som læring, - individuell oppfølging av enkeltelever for å hindre frafall, - stor bruk av elevbedrifter som læring, - tverrfaglige undervisningsopplegg og prosjektarbeid. Elevmiljø. Skolene har spesielt registrert følgende: - på samtlige skoler gir elevene uttrykk for å trives godt og elevmiljøet vurderes som gjennomgående godt, - det er samlet sett lite mobbing og uønsket atferd, - det er noe bråk og uro i undervisningstimer, - graden av elevmedvirkning til undervisningsplanlegging varierer, - graden av engasjement fra elevene i demokratiske organer varierer, - det er høyt fravær både i antall dager og timer ved en rekke skoler, - holdningsskapende arbeid mot rus, - økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever, - økt behov for fokus på vurderingsarbeid og elevsamtaler, - flere skoler har utvidet åpningstid med muligheter for leksearbeid etter skoletid. Sommerskole I 2009 ble det i gangsatt et prøveprosjekt med sommerskole for elever i videregående skole som hadde stryk i matematikk. 15 elever deltok i undervisningen og av disse gikk 12 opp til eksamen. Det var ni elever som bestod, noe som tilsvarer 75 %. 2.3 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år.

11 9 Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 3,3 3,7 4,3 5,2 6,2 7,5 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,0 2,3 2,9 2,1 2,3 2,7 Spesialundervisning i videregående skole 23,8 25,5 25,0 27,0 32,6 36,7 Sum 29,1 31,5 32,2 34,3 41,1 46,9 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,4 0,5 0,6 0,7 0,4 - Fylkeskommunale midler til språkopplæring 0,8 Tilskudd for elever fra andre fylker 5,4 5,1 3,6 2,8 2,3 2,6 Tabellen over viser en økning i fylkeskommunens utgifter til spesialundervisning med i underkant av 6 mill. kroner fra 2008 til Utgiftene for elever ved de videregående skolene har økt med 4,1 mill. kroner. Ordningen med øremerket statstilskudd til minoritetsspråklige ble ikke videreført i De videregående skolene fikk imidlertid 0,8 mill. kroner til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige for høsten Netto økning i midler til spesialundervisning for de videregående skolene er derfor 4,5 mill. kroner (om lag 15 %). Relativt sett er økningen i utgifter størst til Langemyr skole. I tillegg til ovennevnte midler blir det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som får enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2009/10. Tallene i parentes gjelder forrige skoleår. Andel elever med enkeltvedtak trinn Hele landet 10,33 (9,53 %) Aust-Agder 12,78 (11,48 %) Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Tabellen over viser at andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen i Aust- Agder er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen har økt i forhold til forrige år.

12 10 Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning skoleåret 2009/10 fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Ordinært inntak Sum søkere til spesialundervisning % av totalt elevtall Antall enkeltvedtak Arendal 10 (16) 11 (14) 21 (30) 2 18 (27) Blakstad 42 (32) 21 (24) 63 (56) (32) Dahlske 22 (17) 41 (38) 63 (55) 9 59 (49) Møglestu 46 (32) 23 (30) 69 (62) (42) Risør 12 (10) 18 (26) 30 (36) (19) Setesdal 9 (14) 17 (23) 26 (37) 8 21 (24) Strømsbu 68 (59) 101 (117) 169 (176) (103) Tvedestrand 19 (18) 30 (18) 49 (36) (19) Åmli 3 (3) 7 (7) 10 (10) 8 8 (10) Sum 231 (201) 269 (297) 500 (498) (321) Det var 12 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Tabellen over viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene iht det skoleadministrative datasystemet Sats. Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra ble opplæringsloven 13-2 endret slik: Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet. Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Antall elever 2007/08 Antall elever 2008/09 Antall elever 2009/10 Inntekter skoleåret 2008/09 (1 000 kr) Inntekter skoleåret 2009/10 (1 000 kr) Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i AA Sum Det er totalt 15 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 4,3 mill. kroner for inneværende skoleår. Nevnte utgifter og inntekter gjelder for inneværende skoleår og forutsetter at elevene fullfører opplæringen. Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser.

13 11 Når det gjelder ungdom fra andre fylker som er bosatt i fosterhjem er det gjort individuelle avtaler med hjemfylkeskommunen. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ansvar for SMI-skolen og samarbeid med Langemyr skole, Drottningborg videregående skole, KVS Bygland og andre private videregående skoler. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. PPTs ansvar omfatter sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning skal ha en ny sakkyndig vurdering. For å kvalitetssikre elever som søker på særskilt grunnlag, har en etablert tettere samarbeid med kommunal PPT. De fleste særskiltsøkere følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Tjenesten har prioritert å ha systemrettet arbeid som fokus inneværende år, men har hatt kapasitetsproblemer på grunn av permisjoner og utskifting av bemanning. Figuren nedenfor viser nye henvisninger de fem siste årene Det er en liten nedgang i nye henvisninger i hele perioden. PPT har, i samarbeid med skolene, hatt fokus på tilpasset opplæring for alle elever. Dette har foreløpig ikke gitt synlige resultater i redusert henvisning eller mindre behov for spesialundervisning. Systemrettet arbeid har heller ikke gitt ønsket uttelling, men det forventes at dette kan gi en gevinst på sikt.

14 12 Andre vansker; 86 Konsentrasjonsvansker; 41 Uregistrerte; 6 Sensoriske vansker; 7 Motoriske vansker; 4 Kommunikasjons -vansker; 10 Spesifikke fagvansker; 115 Generelle lærevansker; 106 Psykososiale vansker; 85 Fagspesifikke vansker og generelle lærevansker dominerer når det gjelder hevisningsgrunn. Oppfølgingstjenesten (OT) Målgruppa for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år som har rett til videregående opplæring og som: ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, avbryter slik opplæring, ikke er i varig arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser med ansvar for ungdom. NAV er en av OTs viktigste samarbeidspartnere. I stor grad lykkes OT og samarbeidspartnerne med å få mange ungdommer til sluttførte skolefag eller formidlet til lære-/opplæringskontrakt eller til ordinært arbeid. Tabellen nedenfor viser en oversikt over registreringsgrunn i OT for de siste fem skoleår. Gruppen andre årsaker er en sammensatt gruppe, det er ungdommer som har søkt videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke har fått skole/læreplass. Gruppen inneholder også ungdom som velger å ta et friår i forhold til opplæringsretten. 15,0 10,0 5,0 Prosentvis oversikt over OT målgruppa i forhold til ungdom med rett til videregående utdanning i Aust-Agder 10,5 9,3 11,2 7,5 7,8 6,0 5,8 6,3 5,6 5,2 4,4 4,7 8,5 9,1 5,1 4,8 4,2 4,2 3,7 4,2 0,0 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 Ikke søkt Takka nei Andre årsaker Avbrudd i skole Fylkeskommunen har hatt sterkt fokus på frafallsforbyggende arbeid i videregående skole, dette er et langsiktig arbeid, men tendensen er positiv idet frafallet nå reduseres ytterligere. Den største gruppa, de som ikke søker fylkeskommunal videregående skole eller læreplass, kan virke stor, men mange av disse ungdommene søker private

15 13 videregående skoler, er utvekslingselever, er i annen utdanning som for eksempel folkehøgskole, har omsorg for eget barn, er i militærtjeneste med mer. I gruppa andre årsaker finner en blant annet søkere til læreplass, men som av ulike årsaker ikke er formidlet. En bedre oversikt og tiltak for denne gruppen bør være et prioritert arbeid i 2009/10. Figuren nedenfor viser status ved slutten av skoleåret 2008/2009 for OTs målgruppe. Med status menes en oversikt over hva den enkelte ungdom gjorde. Med andre ord kan man si at den viser i hvor stor grad man har lykkes med å gi OT ungdom et tilbud. Er tilbake i skole/lære; 20 % Er i arbeid; 23 % Annet; 22 % Elev; 6 % Helt ledig; 5 % Skal følges opp/rådgivning; 22% Er i tiltak; 11 % Særskilt prosjekt ved tre videregående skoler I desember 2006 fordelte fylkesutvalget 1,5 mill. kroner til Blakstad, Møglestu og Strømsbu videregående skole til prosjekter vedrørende tiltak for at flere skal gjennomføre videregående opplæring. Midlene brukes til styrking av bemanning til rådgivning, veiledning og oppfølging av elever i risikogruppen i forbindelse med prosjektene. Fylkestinget avsatte også 1 mill. kroner i 2007 til frafallsforebyggende tiltak. Midlene ble overført til bruk i Prosjektene ble evaluert i begynnelsen av 2009, jfr. fylkesutvalgsmelding 5/2009. Prosjektene har vært vellykket idet antall elever som avbryter utdanningen ved videregående skoler er redusert. Prosjektene har virket parallelt med andre tiltak med samme formål. 2.4 Fagopplæring Fagopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, kroner pr. år) og for lærlinger uten rett (basis 2, kroner pr. år). Satsene er fastsatt av staten. I 2009 ble det utbetalt 52,3 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust- Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilsvarende tall for 2008 var 44 mill. kroner og for 2007 var det 39,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt antall kontrakter og ekstraordinært statstilskudd. Kostnaden pr. kontrakt i Aust-Agder ligger i følge KOSTRA på gjennomsnittet for landet.

16 14 Løpende kontrakter pr : Inngått i Aust-Agder Gjestelærlinger i andre fylker Gjestelærlinger i Aust-Agder Kontrakter AAfk øk ansv Omtrent 70 % av kontraktene utløser tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 30 % etter basis 2 (voksne). En stor del av voksenopplæringen i Aust-Agder gjennomføres i bedrift, og finansieres ved basis 2 tilskudd. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene eller lærebedriftene. Formidling til læreplass Det tegnes nye lærekontrakter hvert år og ca. 30 % av disse er for voksne. Med et bedret arbeidsmarked var det mulig å få flere i ut lære i 2007 og 2008, og det har vært ledige læreplasser i Agder innen enkelte fag. I 2009 ble arbeidsmarkedet dårligere, særlig innen byggfag og tekniske fag, og flere søkere sto uten læreplass. Formidling til læreplass (tall fra Utdanningsdirektoratet) pr : Formidlet Primærsøkere Andel % % Flere av de som ikke hadde fått læreplass fikk likevel plass i løpet av høsten. Nye godkjente lærekontrakter for Lærekontrakter inngått i Aust-Agder 448 Gjestelærlinger i andre fylker 84 Gjestelærlinger i Aust-Agder -17 Aust-Agders økonomiske ansvar 515 Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen eller stryk i ett eller flere fag. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater Det ble inngått 19 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i Lærekandidatene får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Det er ønskelig å øke antall lærekandidater i fylket, men de krever som regel mer oppfølging enn ordinære lærlinger. Det er derfor behov for ekstra tilskudd til å dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for lærekandidatene. Staten gir slike tilskudd til både lærlinger og lærekandidater på grunnlag av uttalelse fra PPT. For å ivareta målgruppen bedre, har fylkeskommunen inngått en avtale med en lærebedrift i mekaniske fag, Nymo A/S og NAV om et prosjekt som kan ivareta en gruppe lærekandidater, lærlinger og andre med behov for særskilt oppfølging i denne bedriften. Målsettingen er å gi disse ungdommene kompetanse til å mestre en jobb i dagens arbeidsliv, men ikke nødvendigvis på fagarbeidernivå i første omgang. NAV har formidlet mange til dette prosjektet, men det er kommet få fra skolene.

17 15 Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, % Fordeling i 2009: Elever 16 3 % Lærlinger % Lærekandidater 6 1 % Praksiskandidater % I tillegg til ovennevnte gjennomførte ca. 110 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker i Av de avlagte prøvene i Aust-Agder er 27 av kandidatene fra andre fylker. Netto kandidater som Aust-Agder har det økonomiske ansvar for er således ca De som stryker til fagprøven, kan gå opp til fornyet prøve. Mange består andre gangs prøve. Kunnskapsløftet iverksetting i bedrift Høsten 2008 ble de første lærekontraktene etter nye læreplaner i Kunnskapsløftet inngått. Dette krever en omfattende opplæring av instruktørene i bedriftene og medlemmene av prøvenemndene. Det er til sammen kurset nesten 800 instruktører. Alle medlemmer av prøvenemnder er i tillegg kurset i Kunnskapsløftet våren Denne opplæringen vil bli fullført med trinn 2 våren Læreplanarbeid og vurdering vil være sentrale tema i opplæringen med henblikk på at prøvenemndsmedlemmer, lærere og instruktørene i bedriftene får den samme forståelse av læreplanmålene på Vg2 og Vg3-nivå. Implementeringen av Kunnskapsløftet krever en helhetlig forståelse av hele læreplanverket og hvordan vurdering og dokumentasjon skal gjennomføres på ulike nivåer og fag. Særlig det nye faget Prosjekt til fordypning der elevene kan fordype seg i læreplanmål på Vg3-nivå ved å ha praksis i bedriftene, krever godt samarbeid mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor. Samarbeid med opplæringskontorene I 2009 var det 19 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og Vest- Agder og seks er landsdekkende eller dekker en større region. Over 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er vedtatt like krav til lærebedriftene i de to fylkene. Det ble i 2009 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontorer som er registrert i Aust-Agder, samt en del av de lands-/regiondekkende opplæringskontorene. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene.

18 16 De avvik som ble funnet er rapportert til Yrkesopplæringsnemnda. Alle opplæringskontor som er registrert i Aust-Agder ble i 2009 regodkjent i forhold til Kunnskapsløftet. Opplæring i manglende fag for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring ifølge læreplanene på Vg3-nivå. Hvis lærlingen mangler fag, kan opplæring i disse kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Høsten 2009 startet 135 lærlinger i slik opplæring i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Kostnadene ved denne opplæringen er redusert i 2009 etter at satsene for trekk i tilskuddet ble justert. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen overtatt forvaltningsansvaret for fagopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda hadde åtte møter i Prosjekt helsefagarbeider Prosjektet har hatt disse målene: etablere læreplasser i faget høsten 2008 og 50 høsten 2009, stabil rekruttering til faget i fremtiden, bedre kjønnsbalanse i søkningen, tilbud til voksne om å ta fagprøve som praksiskandidat, tilbud om lærekandidatordning for de som ikke går mot fullt fagbrev. Antall læreplasser er økt, men måltallene ble ikke nådd. Likevel er det nå etablert en god balanse mellom antall søkere til læreplasser og tilbud fra lærebedriftene. Rekrutteringen til utdanningsprogrammet helse- og sosialfag i videregående skole er stabilt bra og det er et håp om at flere gutter søker dette utdanningsprogrammet i Det er nå langt flere voksne som tar fagprøve som praksiskandidat enn tidligere. Det gis tilbud om lærekandidatordning for søkere som ikke har fullt fagbrev som kompetansemål, men det er så langt få søkere som er aktuelle for denne ordningen. 2.5 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2009: Arendal videregående skole: Blakstad videregående skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Strømsbu videregående skole: studiekompetansefag, service- og samferdsel service- og samferdsel helse og sosialfag, elektrofag helse- og sosialfag helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design- og håndverk, service- og samferdsel, teknikk og industriell produksjon. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Servicesenteret ved Risør videregående skole ble høsten 2009 tilknyttet karrieresenteret i Risør gjennom partnerskapsavtale med NAV, og karrieresenteret ble formelt åpnet i desember Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen hatt det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag.

19 17 Opplæringsloven ble fra endret slik at voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre servicesentrene/karrieresentre. Voksne som ønsker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, innkalt til veiledning på Arendal videregående skole. Det er til sammen utført 157 realkompetansevurderinger av voksne i I tillegg har 70 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. De gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten rett) som henvender seg til fylkesrådmannens utdanningsavdeling eller servicesentrene/karrieresentre. Et økende antall voksne uten opplæringsrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Mange av disse er tilknyttet ulike støtteordninger i NAV. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering var totalt 405 i Tilsvarende tall for 2008 var 333, 2007 var det 290, og tallet for 2006 var 314. Av søkerne med opplæringsrett fikk alle voksne tilbud om opplæring med oppstart august Det ble også plass til mange uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på de yrkesfaglige kursene. Fylkesmannen ga økonomisk støtte til opplæringstiltak i helsearbeiderfag for voksne søkere uten opplæringsrett. I løpet av 2009 var det 441 deltakere som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk fem voksne tilbud om opplæring i ordinære grupper blant ungdom. Det var i 2009 en god del voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse, og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering og voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og øvrige avklaringer innen voksenopplæring. Det ble høsten 2009 også startet et samarbeid med felles opplæring og oppdatering av fagkonsulenter, dette for å sikre lik vurderingspraksis. 2.6 Kurs- og ressurssentervirksomhet Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten totalt sett blitt redusert på grunn av stor konkurranse. Likevel har Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler en aktivitet som har økt i forhold til Særlig har aktiviteten ved Blakstad økt i 2009, spesielt knyttet til skolens samarbeid med NAV og fritidsbåtbransjen. Blakstad videregående skole har hatt over 600 kursdeltakere, Dahlske videregående skole i overkant av 200 deltakere og Risør videregående skole har hatt over 160 deltakere. Kurs og ressurssentervirksomheten samarbeider nært med NAV, bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter og har kursopplegg som spenner over mange forskjellige fagområder. Det er sporadisk kursaktivitet ved Setesdal, Strømsbu, Tvedestrand og Åmli videregående skoler med beskjedent omfang.

20 Andre utdanningsformål SMI-skolen SMI-skolen har som mål å gi grunnskoleundervisning til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som de regionale barnevernsmyndighetene driver etter 5.1 i barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. SMI-skolen har hatt følgende satsingsområder for 2009: Øke kjennskap til og kunnskap om Kunnskapsløftet Kompetanseutvikling innen utvikling av individuelle opplæringsplaner Elever med skolevegring Bevisstgjøring rundt karriereveiledning Kvalitetssikre innsøkning til videregående skole Fokus på psykososialt miljø SMI-skolen har i 2009 gitt opplæringstilbud til alle som har krav på det. Alle elever ved SMIskolen har individuelle opplæringsplaner, hvilket innebærer store utfordringer knyttet til organisering av undervisning og andre differensieringstiltak. Antall elever øker hvert år og tallet for 2009 er 222 elever. Herav er det 34 elever i videregående skoles alder. Dette representerer nye utfordringer idet SMI-skolen i utgangspunktet kun skal gi tilbud innenfor grunnskoleopplæring. SMI-skolen har i 2009 gitt tilbud til 222 elever. Fordelingen har vært: Langtidselever > 3 mnd Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt Både antall langtidselever og antall korttidselever har økt betydelig, mens elever til oppfølging og utredning har hatt en nedgang. Alle elever er blitt fulgt opp med hjelp. Det er et godt samarbeid med PPT. Det gjennomføres omfattende etter- og videreutdanningstiltak for ansatte ved skolen. Fagskole Sørlandets fagskole (samlokalisert med Dahlske videregående skole) gir tilbud om fagskoleutdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. Etter flere år med dårlig søkning til de tekniske fagene opplevde en økning i søkningen for skoleåret 2009/10. Inneværende skoleår gis det følgende tilbud: klima, energi og miljø, 1. og 2. år bygg, 1. og 2. år elkraft, 1. og 2. år For bygg og elkraft gis det også tilbud om deltid. Innenfor helse- og sosialfag gis det følgende tilbud: psykisk helsearbeid eldreomsorg med vekt på demens barsel- og barnepleie

21 19 Tilbudene innenfor helse- og sosialfagene er i sin helhet finansiert ved øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 2005/ / / / /10 Tekniske fag Helsefag Sum Samlet er det for fagskolen en kapasitetsutnyttelse på 78 % inneværende skoleår. Tilsvarende tall for forrige skoleår var 56 %. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust- Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning som Arendal fengsel prioriterer innenfor gitte økonomiske rammer. En har god rutine på at elevene som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Elvene har i 2009 oppnådd noe svakere resultater enn tidligere år. Det tilbys veiledning og realkompetansevurdering i regi av servicesenteret på Blakstad videregående skole til innsatte med behov for dette. Setesdal videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Fengslet på Evje ble åpnet våren En sterkt begrensende faktor på Evje er mangel på egnede lokaler til å gjennomføre praktiske kurs. En har imidlertid likevel klart å få i gang en rekke utdanningstilbud. Undervisningen i Arendal og på Evje har vært gjennomført i tråd med planer og forutsetninger.

22 % med kariesfrie tenner HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2009 tannhelsetjenester. 3.1 Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelseplan har som mål at den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. I målsettingen er det i tillegg satt fokus på at tjenesten skal kunne tilpasses framtidige krav, samt at de ansattes kompetanse skal utvikles kontinuerlig. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Innrapporterte data viser at tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang tidligere, og ligger omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Fordelingen er imidlertid noe ujevn, og en gruppe på % av årskullene har fortsatt store tannhelseproblemer. Målsettingen i tannhelseplanen er at 70 % av femåringene skal ha kariesfrie tenner. Andelen av femåringer uten karieserfaring i Aust-Agder er nå 79 %, noe som er en betydelig forbedring. Tannhelseutviklingen for femåringer Aust-Agder Landsgj.sn. Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at færre enn 6 % skal ha fem tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er enda ikke nådd selv om det har vært en positiv utvikling fra 2007 til Resultatet i 2009 er 8 % mens det var 7 % i 2008 og 9 % i Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at færre enn 8 % skal ha 10 tenner eller mer med karieserfaring. Resultatet for 2009 er 13 % mens det var 19 % i 2008, 14 % i 2007,18 % i 2006 og 16 % i Målet på 8 % ser ut til å være lite realistisk og vil bli endret i neste tannhelseplan.

23 21 For alle gruppene under ett er resultatene tilfredsstillende, og særlig blant de yngste aldersgruppene har tannhelsen blitt markant bedre de siste årene. Ved utgangen av 2009 står to tannlegeårsverk vakante. Satsingsområder for 2009 Tannhelsetjenesten i Aust-Agder deltar aktivt i det regionale helsefremmende og forebyggende arbeidet og slutter opp om nasjonale tiltak innenfor folkehelse. I dette arbeidet har tannpleierne en viktig rolle. Tannhelsetjenesten ønsker å stå sentralt i folkehelsearbeidet i Aust-Agder og er engasjert i konkrete tiltak som ledd i fylkeskommunens arbeide innen folkehelse. Høsten 2009 ble det gjennomført et større prosjekt innen helsefremmende og forebyggende arbeid i grunnskolen i samarbeid med Arendal kommune og Helsekilden i Østfold. Ny, moderne tannklinikk på 288 kvm med tre behandlingsenheter er etablert i Tvedestrand. Klinikken ble offisielt åpnet 6. november Aktivitet Målene for gruppe A, C1, C2 og D er oppnådd, med god margin. For gruppe B har en oppnådd 90 % av målet på 100 %. Resultater, % ferdigbehandlet*: Gruppe Resultat 2009 Mål Resultat 2008 A 3 18 år B - psyk. utvh C1 institusjon Alle under tilsyn Alle under tilsyn Alle under tilsyn C2 hjemmesykepleie D år * En pasient er ferdigbehandlet når hun/han er undersøkt og gitt nødvendig behandling og satt opp til ny innkalling etter en nærmere bestemt tid. Den generelle tannhelseforbedringen har ført til at enkeltpersoner også i gruppe B kan innkalles sjeldnere enn hver 12. måned uten at den faglige kvaliteten på tilbudet svekkes. Aktivitetsendringer fra 2008 til 2009, målt i antall ferdigbehandlede: Klientgruppe Ferdigbehandlet Ferdigbehandlet Endring fra Prosentvis I 2008 i til 2009 endring A (3-18 år) ,7 B ,6 C ,9 C ,3 D (19-20år) ,9 E (rusavhengige) ,8 Sum prioritert Klientell ,3 F (betalende) ,2 Sum alle grupper ,0 Tabellen viser en svak reduksjon av antall ferdigbehandlede (-1,0 %) i forhold til Gruppe E, rusavhengige, har en relativt kraftig økning i antall ferdigbehandlede (23,8 %).

24 22 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) Det regionale odontologiske kompetansesenteret ble offisielt åpnet 25. mai Senteret er etablert som et interkommunalt selskap under navnet Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS. De fem fylkeskommunene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder har sammen opprettet senteret som et interkommunalt selskap. Selskapsavtalen forplikter de fem fylkeskommunene til å yte et årlig tilskudd på 0,5 mill. kroner hver. Beløpet indeksreguleres årlig. Det interkommunale selskapet har tre heltidsansatte: Daglig leder, faglig koordinator med spesialistkompetanse og autorisert tannhelsesekretær. Tannhelsetjenesten i Aust-Agder har tatt i bruk deler av lokalene og utstyret til egne funksjoner. 1,6 årsverk for kjeveortoped, samt 1,2 årsverk for sykehus-/ almenntannlege er flyttet til senteret. Tilsvarende stillingsbrøker gjelder også for tannhelsesekretærer; slik at fylkeskommunens totale engasjement utgjorde 5,6 årsverk i Fylkeskommunens leiekostnader for bruk av kompetansesenterets lokaler og utstyr til egen virksomhet utgjorde kroner i Selskapet kjøper tjenester fra Aust-Agder fylkeskommune. Dette gjelder støttefunksjoner som regnskap, revisjon, administrasjon av lønn, arkivering, innkjøpstjeneste og juridisk rådgivning.

25 23 4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. 4.1 Kunst- og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) ivaretar funksjonen som fylkesbibliotek, og har ansvar for oppgaver innen kunst- og kulturformidling. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har en sterkt utadrettet profil. Bibliotek Stortingsmelding nr. 23( ) ble behandlet i Stortinget i juni Meldingen gir føringer for endringer i fylkesbibliotekets oppgaver, og varsler lovendring i forhold til dette. Signalene i meldingen kan føre til endringer i samarbeidsforholdet til Arendal bibliotek. Bibliotektransport er en felles transportordning mellom bibliotekene i Agder, og har styrket samhandling, medført rasjonaliseringsgevinst og gitt økt kvalitet på tjenestene. I tillegg har transportsamarbeidet medført større utnyttelsesgrad av felles mediaressurser og mengden av fjernlånt materiale har fortsatt å øke i Avtalen med Norsk Bibliotek Transport ble inngått og er i 2009 prolongert ut Alle folkebibliotekene, Universitetsbiblioteket i Agder og ett bibliotek i videregående skole er med i ordningen. Fjernlån av bøker og andre media skjer både innenfor egen region, innen Norge for øvrig og til/fra utlandet. Agder samsøk (felles søk i alle bibliotekbaser) ble lansert høsten 2008 og har lagt bak seg sitt første hele driftsår. Både privatpersoner og bibliotek kan bestille lån via samsøket. Det finnes regionale statistikktall for Agder samsøk de seks siste månedene av Det er blitt foretatt bestillinger av bøker og annet materiale med hentebibliotek i Aust-Agder eller Vest-Agder i tidsrommet juli-desember Fra og med desember 2009 kan en skille privatbestillinger og bibliotekbestillinger. Over 30 % av bestillingene via Agder samsøk denne måneden er foretatt av privatpersoner. Utlånet av bøker og annet materiale til andre bibliotek (fjernlån) fra Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har økt med 15 %. Dette viser at økningen en så i 2008 fortsetter. Tallene for 2009 dokumenterer at Agder samsøk i kombinasjon med transportordningen har ført til økt lån mellom bibliotekene i Agder. AAbk bidrar til at folkebibliotekene fungerer som arenaer for aktiv og utadrettet litteraturformidling. Nytt i 2009 har vært tilbud om litteraturformidling og språkstimulering i barnehagene. To forfatterturneer og en fortellerturne til bibliotekene i Agder har vært gjennomført i Prosjektet Agder leser nordisk har i 2009 konsentrert seg om litteratur fra de baltiske landene. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordisk informasjonskontor og Arendal bibliotek. Fra 1. juni overtok AAbk driften av nettstedet Ønskebok.no fra ABM-utvikling. Ønskebok.no er en nasjonal tjeneste og en helt ny måte å finne bøker. Ved hjelp av en nettbase kan publikum velge litteratur etter ulike ønsker og behov.

26 24 Agder innvandrersamling Agder innvandrersamling er et samarbeidsprosjekt om fremmedspråklig litteratur i Agderfylkene. Sju kommuner i Aust-Agder og 11 kommuner i Vest-Agder er medlemmer. Samlingen tilbyr litteratur på 18 forskjellige språk og har ca bind bøker. Samlingen sirkulerer i depotordninger mellom medlemsinstitusjonene. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling administrerer ordningen. Medlemmene er aktive og etterspør litteraturdepoter for å ivareta sine lånere. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Arbeidet består i å organisere turneer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, musikk og kulturarv, og tilby disse til hele grunnopplæringen i fylket. Planlegging av turneene ses i sammenheng med øvrig turnévirksomhet i tråd med Rikskonsertavtalen. Det foreligger egen avtale med Rikskonsertene om 50 % egenproduksjon i Aust-Agder. Samtlige konsertturneer i Rikskonsertenes skolekonsertordning i fylket blir koordinert og turnelagt av AAbk. Alle kommunene deltar i ordningen. I 2008 ble Kulturmenyen for videregående skole videreført med statlige midler, og en grundig forankringsprosess ble påbegynt. Sju av ni fylkeskommunale videregående skoler deltok i ordningen i Aust-Agder bibliotek og kulturformidling produserte i løpet av 2009 fem av DKS-tilbudene innenfor fagfeltene scenekunst, film, litteratur og kunstarter i samspill. DKS Aust-Agder ga 3,8 kulturtilbud per elev i løpet av 2009 og to skolekonserttilbud. Det var 55 turneer på veiene fordelt over hele fylket gjennom året. Ti av disse turneene besøkte også videregående skoler enkeltarrangementer ble gjennomført som en del av fylkets DKStilbud. Kulturnett 2009 var Kulturnett Aust-Agders første hele driftsår og bruken øker. Kulturnetts kulturkalender implementeres etter hvert i Aust-Agder fylkeskommunes nettportal. Kulturkort for ungdom Kulturkort for ungdom fortsatte som prøveordning i Ordningen blir fortsatt profilert som KulturRota en kulturell gulrot for ungdom. Målgruppa var i 2009 ungdom mellom 16 og 20 år. Fylkestinget evaluerte ordningen i oktober og vedtok å fortsette prøveordningen ut 2010, og å utvide aldersgruppa til år. Antall solgte billetter til kulturkortpris økte fra solgte billetter i 2008 til solgte billetter i Ungdommens kulturmønstring (UKM) Ungdommens Kulturmønstring (UKM) gikk i 2009 inn i et arrangørsamarbeid med Canal Street AS, om forarbeid og gjennomføring av fylkes- og landsmønstring. Festivalen bisto i det praktiske arbeidet. UKM Aust-Agder samarbeidet i 2009 også med Hovefestivalen om fagjury og om utveksling av ungdommer til ulike kunstoppdrag under festivalen. UKM 2009 hadde en økning i deltakere på regionalt nivå, fra 560 deltakere i 2008 til over 700 deltakere i Det ble gjennomført sju lokale mønstringer før fylkesmønstring i Arendal kulturhus og landsmønstring i Trondheim. Barnehagekonserter Samarbeid med Rikskonsertene om barnehagekonserter ble i 2009 nedfelt som ny avtale, tilleggsavtale til gjeldende samarbeidsavtale om skolekonserter. Det ble gjennomført fire turnéproduksjoner med i alt 78 konserter rundt i samtlige kommuner i fylket for denne målgruppa.

27 25 Konserter for bo- og omsorgssentra Det ble produsert et nytt konsertprogram Mannstemt tilrettelagt for bo- og omsorgssentra. 18 institusjonskonserter ble gjennomført. Tilskudd til andre kulturformål Til sammen ble 1,5 mill. kroner fordelt på ulike kulturtiltak. Det ble tildelt til sammen kroner i driftstilskudd, fordelt slik: Aust-Agder musikkråd fikk overført kroner, Norges Musikkorpsforbund Sør, Aust-Agder kroner og Sørnorsk Jazzsenter kroner. Det ble tildelt korner i driftsstøtte til VOFO Agder og kroner til fire studieforbund, fordelt prosentvis etter antall studietimer. Antall søknader er synkende. Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder, og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. Aktiviteten i Aust-Agder var på samme nivå i 2009 som i Agder Teater Egne produksjoner Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder Tilskudd fra fylkeskommunen (hele kroner) Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var kroner i Museet hadde åtte stasjonære utstillinger, hvorav ingen ble vist i Aust-Agder. I tillegg var fem utstillinger på vandring i regionens grunnskoler, hvorav tre ble vist i Aust-Agder. Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. I 2009 hadde Kunstnersenteret 12 utstillinger i egne lokaler og en utstilling i Aust-Agder. Sentret hadde ni utsmykkings/konsulentoppdrag, hvorav ett i Aust-Agder. Fylkeskommunen bidro i 2009 med kroner i driftstilskudd og i tillegg kroner til Snøskulptur Hovden, siste år i et treårig utviklingsprosjekt. Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer. Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2009 var på kroner. Det deltok 29 kunstnere i utstillingen som ble vist tre steder i regionen, hvorav ett sted i Aust-Agder. Antall besøkende var 2 000, og antall kunstnere som ønsket plass i utstillingen var 257. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune, og er fylkets viktigste arena for visning av samtidsbilledkunst. I 2009 hadde Bomuldsfabriken kunsthall seks utstillinger.

28 26 De ble sett av publikummere, herunder 151 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2009 var på kroner. Bomuldsfabriken administrerer fylkeskommunens kunstnerstipend. Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg, og har status som knutepunktinstitusjon. Den har sin base i Grimstad. I 2009 ble det vist 184 filmer. Det var 373 deltakere under festivalen med festivalpass. I tillegg var det salg av enkeltbilletter. Samlet var det ca besøkende. Under festivalen ble det arrangert seminarer og kurs med mer. Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2009 på kroner. Risør Kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. I 2009 ble den arrangert for 19. gang. Fylkeskommunens driftstilskudd var kroner. Canal Street jazz og bluesfestival Festivalen ble gjennomført med 52 produksjoner på 20 forskjellige steder i Arendal i Samlet antall tilskuere anslås til hvorav om lag betalende publikummere. Fylkeskommunens driftstilskudd var kroner. Aust-Agder fylkeskommune deltar på eiersiden i Canal Street AS. Fjæreheia drift AS Høsten 2008 ble det etablert et eget driftselskap for Fjæreheia med en prøveperiode på 3 år i den hensikt å øke aktiviteten i anlegget fra 2009 sesongen. Selskapet ble etablert av fylkeskommunen sammen med Grimstad kommune, Agder teater AS og Kastellet AS. Fylkeskommunes driftstilskudd for 2009 var kroner. Anlegget var åpent fra juni til september og hadde en omsetning på 4,2 mill. Kroner. Det ble gjennomført totalt 28 arrangementer i 2009 med variert innhold. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden, med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. Fylkeskommunalt tilskudd i 2009 var kroner. Kontoret hadde seks prosjekter i arbeid gjennom året og gjennomførte tre arrangement i Aust-Agder. Priser og stipender Kulturprisen ble i 2009 tildelt til Paal-Helge Haugen for sin mangeårige innsats som forfatter. Kulturstipendene ble tildelt musiker Daniel Sanden Varg samt billedkunstner Grethe Swan og animasjonskunstner Jürgen Milkereit. Aust-Agder stipendet for 2009 ble tildelt til billedkunstner Michal Nygren. Tilskudd til spesielle utviklingstiltak I 2009 ble det gitt tilskudd til spesielle utviklingstiltak på kulturområdet. Det ble gitt et oppstarttilskudd til Junidialoger i Tvedestrand og et engangstilskudd til Hamsunmarkering i Lillesand. Videre ble det gitt støtte til musikalen knyttet til Ketil Moes minne i Lillesand og det ble gitt støtte til Kapp Abel, matematikk konkurransen for grunnskolen. I 2009 ble det inngått sponsoravtaler med sju unge idrettstalenter foreløpig for ett år. Videre har en videreført sponsoravtaler med tre ambisiøse idrettslag: ØIF Arendal, håndball herrer, Amazon Grimstad FK, fotball damer, Arendal Turn Teamgym.

29 Kulturvern Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfatter saksbehandling etter kulturminneloven og uttalelser i byggesaker og plansaker etter plan- og bygningsloven der kulturminner er berørt. Ulike typer vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner. For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2009 avgitt 150 uttalelser, mot 124 året før. I tillegg ble det i 2009 gitt 153 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. For 2008 var tilsvarende tall 135. Fylkesutvalget har i 2009 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. I 2008 ble ett kommunalt vedtak påklaget. Det gjaldt et vedtak fattet av Risør kommune. Fylkeskommunens klage gikk videre til fylkesmannen. Vedtaket til fylkesmannen i 2009 gikk ut på at kommunens vedtak må omgjøres. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2009 ble det avgitt 10 uttalelser i slike saker, mot 38 uttalelser i I tillegg til uttalelse i konkrete saker gis det mer uformell veiledning til huseiere om istandsetting av eldre bygninger. For 2009 kom det inn 30 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 40 året før. Samlet søknadssum var ca. 4,8 mill. kroner. Det ble fordelt 3 mill. kroner. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren. I tillegg ble det gjennom Regjeringens tiltakspakke bevilget 2,3 mill. kroner i tilknytning til det statlige istandsettingsprosjektet for fredete bygg (prosjektets målsetting er at samtlige fredete hus innen 2020 skal opp på et normalt vedlikeholdsnivå). Gjennom samme tiltakspakke ble det også bevilget 1 mill. kroner til brannsikring av verneverdig bebyggelse. Til immaterielt kulturminnevern kom det for 2009 i alt 8 søknader, mot 10 året før. Samlet søknadssum var kroner. Det ble fordelt kroner. For søknader om tilskudd fra Norsk kulturminnefond bidrar en med faglig uttalelser til søknadene, samt veiledning til søker. Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede bygninger, behandling av søknader om dispensasjon fra fredning, nye fredninger og faglig veiledning til eiere av fredete hus og anlegg. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens 15a) i 11 saker. For 10 søknader ble dispensasjon innvilget. I 2008 var tilsvarende tall henholdsvis 19 og 12. Det ble ikke fremmet nye fredningssaker i For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner og bebyggelsesplaner m.m. foretatt 53 registreringer i medhold av kulturminneloven 9, mot 64 i For arkeologiske oppdrag ble det i 2009 utført ca. 6,5 månedsverk mot betaling og ca. 1 månedsverk uten betaling. Dette ga ca kroner i inntekter.

30 28 I 2009 mottok fylkeskommunen kroner fra Riksantikvaren for å foreta kvalitetsheving av data om automatisk fredete kulturminner. Det ble i 2009 foretatt tre årringsundersøkelser (dendrokronologisk analyse) av bygninger for å påvise alder. Tilsvarende tall for 2008 var seks. Fylkeskommunens bygningsvernpris for 2009 ble tildelt Barbro Printzell og Oddvar Halvorsen for deres hotellkonsept Det lille hotell i Risør. I begrunnelsen for prisen heter det at hotellkonseptet bidrar til å ivareta og sikre Risørs historiske bebyggelse på en særlig god måte. De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet IKS og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er eid av fylkeskommunen og kommunene i Aust- Agder. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i Aust-Agder. Senteret står foran en utbygging som en påregner står ferdig i Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS var kroner i Dette inkluderte tilskudd på kroner til depotordningen og kroner til utbygging på Langsæ. Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket, og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn, og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var kroner i Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. Fylkestinget har vedtatt å bevilge 5 mill. kroner fordelt på årene til et forskningsprosjekt som vil munne ut i en omfattende biografi om Jakob Aall. Ibsenhuset/Grimstad bymuseum har hatt et aktivt år, blant annet med gjennomføring av Hamsunåret 2009 i et nasjonalt nettverk med Nasjonalbiblioteket. Ibsen- og Hamsundagene og andre arrangement er gjennomført. Fylkeskommunens tilskudd i 2009 var kroner. De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. Fylkeskommunens tilskudd i 2009 var kroner. Aust-Agder kulturhistoriske senter har, i tillegg til det som framkommer av tabellen på neste side, om lag foto og om lag bøker. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs.

31 29 Aktivitet ved spesialmuseene Aust-Agder-kulturhistoriske senter* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall tidsavgrensede utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk 24, ,5 Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag) Antall stasjonære utstillinger Vandreutstillinger Besøkende Årsverk 3,6 4,4 4,4 6,2 6,2 Ibsenhuset/Grimstad Bymuseum Antall objekter i samlingen Vandreutstillinger Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk 2 2,2 4,8 4,4 Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen * * Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk 4,7 5,2 5,2 5,2 7,3 * gjelder bare kulturhistoriske gjenstander. Tidligere er og foto og naturhistorisk materiale tatt med i oversikten. Agder folkemusikkarkiv Arkivet har fram til nå samlet over musikkutt. Folkemusikkarkivet er nå àjour med registreringen av musikksamlingen i egen database. Hele katalogen er tilgjengelig for publikum på nettsidene. Det er etablert en søkbar nettkatalog for stev ( Innsamlingsaktiviteten og publikums bruk av arkivet er på samme nivå som i Agder folkemusikkarkiv drives i samarbeid mellom Aust- Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Arkivet har etablert eget bibliotek med over 200 titler innen fagfeltet. I tillegg har arkivet en svært verdifull fotosamling. Fylkeskommunens tilskudd i 2009 var kroner. Arkivet markerte sitt tiårsjubileum med utgivelse av cd, Dalstroka innafor.

32 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv Idrettsanlegg - spillemidler Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg ble vedtatt juni Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt spillemiddeltilskudd på kroner eller mer. I tillegg gis det årlig tilskudd til andre ordinære idrettsanlegg med lavere tilskuddsats. Totalt ble det i 2009 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 31 mill. kroner. Dette er hele 10,8 mill. kroner høyere enn i Grunnen til økningen skyldes primært at det i 2009 på nasjonalt plan ble satt av 250 mill. kroner ekstra gjennom regjeringens tiltakspakke. Ekstratildelingen skulle gis til prosjekter som skulle påbegynnes i 2009 og gi en sysselsettingseffekt i bygg- og anleggsbransjen i Norge. Aust-Agder fylkeskommune søkte midler til prosjekter under denne ordningen og fikk innvilget 10,5 mill. kroner ekstra. Tilskuddsordningen ble kalt Sysselsettingsmidler Spillemidlene inkluderer tilsagn gitt av inndratte midler og renter av spillemidlene, som til sammen utgjorde 1,5 mill. kroner i Rammen ordinære spillemidler fra Kulturdepartementet var 18,5 mill. kroner i 2009, mot 17,4 mill. kroner i Økningen i rammen fra 2008 skyldes primært en økning i samlet søknadsbeløp fra Aust-Agder i 2009 for ordinære idrettsanlegg. Kulturarenaer - kulturbyggmidler I Aust-Agder ble det til sammen gitt tilsagn på 1,9 mill. kroner til lokale kulturarenaer i Rammen fra Kulturdepartementet var 1,7 mill. kroner som er identisk med rammen for tre foregående år. I tillegg ble det fordelt 0,2 mill. kroner i rentemidler av kulturbyggmidler. Tilrettelegging for friluftsliv I 2009 ble det gitt kroner i tilskudd til 19 ulike prosjekter i kategorien friluftsformål. Det ble gitt tilskudd til alle tre formålene med ordningen; tilrettelegging for friluftsliv, skjøtsel av regionale friluftsområder og til friluftsaktiviteter. Fylkesidrettsanlegg Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Det ble gitt til sammen kroner i tilskudd til tre fylkesidrettsanlegg. Av dette er kroner fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Forutsetningen for driftstilskuddet til kunstisbanen er at elever i den videregående skole i Aust-Agder skal kunne benytte kunstisbanen gratis i skoletiden. Tilskudd til organisasjoner Fylkeskommunen bevilget i 2009 et tilskudd på kroner til Aust-Agder Idrettskrets. I Aust-Agder var det ved utgangen av 2009 registrert 182 idrettslag med medlemmer og 130 bedriftsidrettslag med medlemmer. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen kroner i tilskudd i 2009, fordelt med hhv kroner til Friluftsrådet Sør og kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Fylkeskommunen tildelte Agder Skyttersamlag kroner og Aust-Agder Skyttersamlag kroner i tilskudd Det ble gitt kroner til fem ulike tiltak for funksjonshemmede i 2009.

33 31 Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Dette er tiltak som skal bidra til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet, fremme toleranse mellom befolkningsgrupper. Tiltak mot rasisme skal prioriteres. I 2009 ble det gitt kroner i tilsagn til drift av fire lokale innvandrerorganisasjoner og kroner i tilsagn til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet.

34 32 5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk. 5.1 Vegformål Fylkesveger Ved utgangen av 2009 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. Dette utgjør 33,6 % av det totale offentlige vegnettet i fylket. Riksvegene utgjør 31,7 % mens de kommunale vegene utgjør 34,7 %. Ved utgangen av 2009 har 84,4 % av fylkesvegene fast dekke. Drift og vedlikehold I regulert budsjett var det bevilget 49,2 mill. kroner til drift og vedlikehold. Det er brukt 47,4 mill. kroner. Forbruket er fordelt på generell drift og vedlikehold, fornyelse av fast dekke, vegoppmerking og bruvedlikehold. Vintervedlikeholdet ble noe dyrere enn for en normalvinter. Dette ga en kostnadsøkning for vinteren på 1,1 mill. kroner og medførte mindre penger til sommervedlikehold. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble satt av 1,1 mill. kroner til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i Hoveddelen av midlene går som tilskudd til trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende etter søknad fra kommunene. Øvrige vegformål Det ble avsatt 1 mill. kroner til øvrige vegformål. Siden midlene dekker utgifter til planlegging av tiltak på investeringsbudsjettet ble det i 2. tertilalrapport 2009 vedtatt at bevilgningen flyttes til investeringsbudsjettet. Investeringer Til Mindre trafikksikkerhetstiltak ble det bevilget 2 mill. kroner i Fylkesutvalget behandlet i møte 23. juni 2009, sak 93/2009 Oppstartsmelding rekkverk fv 211 Strømmen bru Skarvedalen innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill. kroner. Arbeidet er utført. Videre ble det i 2009 arbeidet med flere prosjekt med nedsetting av fartsgrense og fartsdempende tiltak: - Fv 9 Trondal, Risør kommune - Fv 35 Sømsveien, Grimstad kommune - Fv 46 Hesnes, Grimstad kommune - Fv 48 Dahlske vgs, Grimstad kommune (kryss) - Fv 103 Risøybrua, Tvedestrand kommune - Fv 111 Holt kirke, Tvedestrand kommune - Fv 172 Løddesøl, Arendal kommune - Fv 180 Nedenes, Arendal kommune - Fv 182 Gjennestad, Arendal kommune - Fv 230 Fjelldalstrand, Lillesand kommune - Fv 232 Justøy, Lillesand kommune - Fv 256 Ånesland, Birkenes kommune - Fv 311 Hornnes, Evje og Hornnes kommune

35 33 Større investeringsprosjekter Under større investeringer ble det bevilget 5 mill. kroner. Det ble arbeidet med følgende større investeringsprosjekter i 2009: Fv 128 Harebakken Myra (Arendal). I 2009 ble strekningen ferdigstilt med belysning. Fylkestinget har vedtatt sluttrapport for prosjektet i sak 55/2009. Fv 47 Langemyr Molland, parsell 2 (Grimstad). Gang- og sykkelveg. Fylkesutvalget behandlet oppstartsmedling i sak 90/2009. Byggestart er noe forsinket, men det forventes ferdigstillelse i Prosjektet har en kostnadsramme på totalt 7,0 mill. kroner. Fv 192/201 Færvik Sandum Hove (Arendal). Det arbeides med reguleringsplan for prosjektet. Fv 1 Hopestrand-Sandnes (Risør). I fylkestingssak 22/2009 ble det vedtatt et tilskudd til Risør kommune for fortau langs fv 1 Hopestrand-Sandnes. Fv 153 Hurv-Lyngroth (Froland). I forbindelse med regjeringens tiltakspakke ble det bevilget 4 mill. kroner til forsterknings-/asfaltarbeid på fv 153 Hurv-Hurvedal. Det er forbrukt 3,3 mill. kroner ved utgangen av Etterslep, trafikksikring m.m. Det ble bevilget 2 mill. kroner til etterslep, trafikksikring m.m. Det ble arbeidet med følgende prosjekter i 2009: Fv 102 Bergendal Gjeving kai (Tvedestrand), samarbeidsprosjekt med Tvedestrand kommune. Fv 151 Hammeren bru (Tvedestrand), nytt brurekkverk og bruvedlikehold. Prosjektet er avsluttet. Fv 239 Moelva (Lillesand), restarbeider etter utglidning. Prosjektet er avsluttet. Fv 21 Nyli Waglesgård (Arendal), refusjon overvann. Prosjektet er avsluttet. 5.2 Kollektivtrafikk Aktivitet er i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Kollektivtransportplanen for Aust-Agder ble vedtatt av fylkestinget i Planen skal danne grunnlag for videre utviklingsarbeid innen kollektivtransporten i fylket. Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2009 arbeidet for å: opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket, gi skyssberettigede elever et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud, utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket, utvikle terminaler og knutepunkter, utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum, anskaffelse av nytt elektronisk billetteringssystem.

36 34 Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket. Det ble i 2008 inngått nye fireårige avtaler med rutebilselskapene som gjaldt fra Disse fastsetter bl.a. et nivå på overføringene fra fylkeskommunen til selskapene og regler for indeksregulering av disse hvert år. Som en konsekvens av nytt avtaleregime ble bussbransjeavtalen gjort gjeldende fra Bussbransjeavtalen er en avtale mellom partene i arbeidslivet som hever sjåførlønningene utover ordinær lønnsøkning. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss viser følgende utvikling. Overføringer til bilruter (1 000 kroner, ekskl. mva) Tilskudd Kostnader til undertransportører Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole Sum overføringer fra fylkeskommunen Overføringene fra fylkeskommunen økte med ca. 20 % fra 2008 til Årsaken til den store økningen er bl.a. bussbransjeavtalen som medførte ekstraordinære økninger i lønnskostnadene. Rutetilbudet Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Fra mars 2009 ble rutetilbudet lagt om i østregionen med en ny linje 4 mellom Risør, Tvedestrand og Arendal. Rutetilbudet til Gjerstad ble også lagt om til å korrespondere med linje 4 på Vinterkjær. Ellers ble en del mindre lokalruter tilpasset det nye opplegget. Tilbudet til Flosta ble samtidig lagt om til å korrespondere med linje 1 (Eydehavn-Grimstad) på Saltrød. I forbindelse med åpningen av den nye motorveien mellom Grimstad og Kristiansand ble rutetilbudet mellom Arendal og Kristiansand lagt om høsten Det ble også opprettet to nye ruter som betjener Homborsund og Høvåg. Ruteproduksjon Ruter med tilskudd Vognkm. egne vogner (1 000 km) Vognkm. undertransportører (1 000 km) Sum vognkm Antall passasjerer (1 000) * *Data for antall passasjerer baserer seg på data fra gamle systemer og er beheftet med betydelig usikkerhet. Det er sannsynlig at det har vært en nedgang i passasjertallet fra 2008 til 2009, men størrelsen på nedgangen er usikker. Når alle selskaper fra våren 2010 har tatt i bruk det nye billetteringssystem vil en få tilgang til data med god kvalitet.

37 35 Takster Med hjemmel i Yrkestrafikkloven fastsetter fylkeskommunen takster og rabatter til rutedrift innenfor fylket. Med unntak av noen rabattbestemmelser (barn/honnør) står fylkeskommunen fritt til å fastsette takstene. Takstene ble økt med ca. 5 % fra Ruteopplysning Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har etablert felles ruteopplysningstjeneste både på telefon (nr 177) og internett ( Tjenesten drives av Agder Kollektivtrafikk AS. Samarbeid på Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har i 2009 samarbeidet innen flere felter som gjelder kollektivtransport. Samarbeidet omfatter temaer som ruteopplysning, takster, rutestruktur og infrastrukturtiltak. Aust-Agder fylkeskommune deltar også i ATP-prosjektet i Kristiansandsområdet. Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Det var i 2009 ingen vesentlige endringer i ruteoppleggene for de fem båtrutene som mottar tilskudd. I tillegg til fylkeskommunen yter de respektive kommuner også bidrag til driften av båtrutene. Båtrutene i Tvedestrand, som er de viktigste i fylket, blir drevet i henhold til anbudskontrakt. Skoleskyss Etter opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for skolekyss til grunnskole og videregående skole. Elevens skyssrett vil avhenge av alder og avstand mellom hjem og skole. Funksjonshemmede elever har rett til skoleskyss uansett lengden på skoleveien. For elever i videregående skole som ikke kan benytte ordinære skysstilbud, gis det tilskudd til bruk av eget skyssmiddel. I alt fikk 111 elever innvilget skysstilskudd for hele eller deler av skoleveien skoleåret 2009/10. En vesentlig del av fylkeskommunens overføringer til ruteselskapene går til skoleskyss. Billettering I juni 2009 tegnet Aust-Agder fylkeskommune kontrakt med Fara ASA om levering av nytt elektronisk billetteringssystem. Samtidig ble det også innledet samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS siden de allerede benytter det samme systemet. Resultatet ble opprettelsen av et felles selskap som skal benyttes i prosjektgjennomføringen, og ivareta den daglige driften av billetteringssystemet for begge Agder-fylkene. Det nye billetteringssystemet vil bli tatt i bruk i løpet av våren Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Mesteparten av ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til Det ble utstedet nye ruteløyver ved Nettbuss Sør sin overtakelse av Risør og Tvedestrand bilruter og Høvågruta i Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i Det var flere ledige bostedsløyver i fylket i Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. Transportberedskapsorganisasjonen Yrkestransportloven pålegger fylkeskommunen å etablere en sivil transportberedskapsstruktur i fylket som skal organisere og gjennomføre person- og godstransport ved krisetilstander. Det var lite aktivitet i 2009.

38 36 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Det er 16 taxivogner som er utstyrt for transport av funksjonshemmede. Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i kroner) går fram av tabellen: Transportordningen for funksjonshemmede Transport Tilskudd til transportmidler Andre utgifter Sum forbruk Budsjett Antall brukere

39 37 6. NÆRINGSFORMÅL 6.1 Næringsutvikling Etter flere år med sterk aktivitetsvekst og rekordhøy sysselsetting, ble 2009 preget av effektene fra internasjonal konjunkturnedgang og uro i finansmarkedene etter finanskrisen. Konjunkturbarometer for Agder viser at det var industri, særlig fritidsbåtbransjen og bygg/anlegg som ble mest rammet av dette. Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. I tillegg er kommunene fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Arbeidsmetodikken er samhandling, samarbeid og koordinering både i forbindelse med store prosesser, prosjekter og enkelttiltak. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2009 var 64,3 mill. kroner, hvorav 27,3 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 37 mill. kroner. I tillegg ble det overført 13,6 mill. kroner fra 2008 slik at det totale beløpet til disposisjon var 77,8 mill. kroner. 6.2 Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har derfor utarbeidet et felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er et sterkere fokus og større tyngde i de mange felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Programmet inneholder seks viktige satsingsområder for landsdelen, og hadde et totalt budsjett på 35,5 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var 17 mill. kroner. Satsingsområder Budsjett 2009 Regnskap 2009 Regionale utfordringer Digitale Agder Infrastruktur for nyskaping Styrke kompetansen Bransjerettede tiltak Internasjonalt arbeid Sum

40 38 Fra felles handlingsprogram 2009 har man valgt å omtale følgende prosjekter nærmere: Marin verdiskaping aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen Deler av det marine rammeprogrammet er videreført i prosjektet Aktiv forvaltning av marine naturverdier i kystsonen, (fylkesutvalgssak 64/2009) hvor målet er å etablere en kunnskapsplattform og nye metoder å forvalte kysten på. Tvedestrand og Lindesnes kommuner er pilotkommuner i hhv. Aust- og Vest-Agder. Reiseliv Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder har i 2009 vedtatt å gi sin tilslutning og bidrag til etablering av markedsføringsselskapet Visit Sørlandet AS. Selskapet er stiftet og under oppbygging med fylkeskommunene, kommunene og næringen som eiere. Digitale Distrikts Agder (DDA) Agder er den eneste regionen i landet som har garanti om digital allemannsrett. Dette er blitt positivt lagt merke til både på statlig nivå og i mange andre regioner. Leveranser vedrørende telefoni og interkommunale nett til de aktuelle kommunene er gjennomført. Når det gjelder bredbånd til private brukere, er det forsinkelser. Den digitale allemannsretten ble ikke oppfylt i 2008 slik kontrakten med TDC garanterte, men ble godkjent per desember Imidlertid er det fortsatt noen kvalitetsavklaringer igjen og endelig godkjenningstest skal gjøres i slutten av 2010 etter 12 måneders drift. Bedre mobildekning I 2008 ble det satt i gang et eget forprosjekt for å vurdere mulighetene for å få bedre mobildekning på Agder. Fylkeskommunene er prosjekteiere, og finansierer prosjektet sammen med KRD. Organiseringen av forprosjektet bygger på strukturen fra DDA. Både Universitet i Agder og Post- og teletilsynet har stilt opp med kompetanse innenfor relevante fagområder. Det er i 2010 søkt om statlige midler til utbedring av mobildekningen i landsdelen. Internasjonalt samarbeid er nærmere omtalt i kapittel 7 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter. VRI Agder VRI er Norges forskningsråds satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner. Innsatsområdene er: IKT og anvendelse av IKT. I 2009 har man blant annet begynt en klyngeprosess for bedrifter innen trådløs teknologi, og man har fått et begynnende nettverk innen e- helse. Energi, olje-, gass- og prosessindustrien. I 2009 ble energi inkludert i dette innsatsområdet. VRI arbeidet blant annet tett med Eyde-nettverket og NCE NODE (Norwegian Center og Expertise/Norwegian Oil and Drilling Engeneering). Flere samarbeid er etablert for å få opp flere EU-prosjekter kommende år. Kultur og opplevelsesnæringer. Fokus så langt har vært på å bli mer næringsdrevet, involvere flere kompetansemiljø, samvirke med andre virkemidler, samarbeide mellom VRI regionene, og søke muligheter for nasjonale og internasjonale prosjekt. Likestilling Female Future er et program som har mobilisert kvinnelige ledertalent på Sørlandet. Evalueringen viser at utvikling av lederegenskaper har ført til nye

41 39 karrieremuligheter. Så langt er det arrangert tre programmer med i alt 120 deltakere. Siste program avsluttes våren Jenter og teknologifag er et program som skal bidra til økt interesse for teknologifag hos jenter. Prosjektet kan vise til gode resultater. I 2004/05 var det 100 jenter som studerte teknologi ved UiA (alle årstrinn samlet) mens tilsvarende tall for 2009/10 var 338. I 2009 var det like mange jenter og gutter som søkte realfag i videregående skoler i Aust-Agder, mens jenteandel i 2002 var 33 %. Antall jenter som søkte byggfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon har økt fra 12 i 2000 til 37 i Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet er etablert. Målet er like muligheter og reell likestilling mellom kvinner og menn. Women in Business, interreg IVA, er et skandinavisk utviklingsprosjekt for kvinnelige entreprenører hvor et nettverk av bedrifter, myndigheter og forskere arbeider med å utvikle en skandinavisk modell for kvinnelig gründere. Klyngeutvikling i regionen I løpet av 2009 har mye vært gjort for å styrke og utvikle bransjenettverk, fordi sterke næringsklynger har vist seg sentrale i utviklingen av en konkurransekraftig region. NCE NODE. Norwegian Oil and Drilling Engineering klyngen oppnådde i 2009 den anerkjennelse det er å få innvilget et Norwegian Centre of Expertise status. Eyde-nettverket. Prosessindustrien i Agder etablerte i 2007 Eyde-nettverket. I 2009 oppnådde dette nettverket Arena-status, hvilket innebærer finansiell og faglig støtte til utvikling av regionale næringsmiljøer. Digin. Også innen IKT-området har det vært en høyere aktivitet i 2009, muliggjort blant annet gjennom forskningsstøtte fra VRI Agder. 6.3 Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram I tillegg til felles handlingsprogram for begge Agder fylkene, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget handlingsprogram. Fylkeskommunen bevilger tilskudd til fire regionale næringsfond, og samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i disse regionale næringsfondene deltar også sentrale aktører på fylkesnivå (Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling, NAV og fylkeskommunen). Innovasjon Norge er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering, og fylkeskommunen bevilget 12,75 mill. kroner til etablererstipend og bedriftsutvikling i distriktene i I tillegg ble det innvilget tilskudd til næringshager, slik at man på flere måter bidrar til å styrke innsatsen med næringsutvikling og regional innovasjon. Noen prosjekter og tiltak fra eget handlingsprogram 2009 omtales i det følgende: FN-by satsing Aust-Agder fylkeskommune har sammen med Arendal kommune og FN-stiftelsen UNEP/GRID (FNs miljøprogram) etablert FN-by prosjektet. Målet er å etablere flere FN-relaterte virksomheter i Arendal og følgende delprosjekter er etablert: Klimapartner som skal støtte og stimulere til miljøsatsing og profilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører, på en måte som næringslivet etterspør. I løpet av 2009 har Klimapartner fått 21 medlemsbedrifter/-organisasjoner med til sammen om lag ansatte og en omsetning på rundt 7 milliarder kroner. FN-byen Musikk og miljø har som mål å etablere et nettverk av musikk og kulturfestivaler hvor fokus er bærekraftige arrangementer og bevisstgjøring av publikum til å ta miljøansvar, og som særlig retter seg mot ungdom.

42 40 Gründersenteret Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune har fokus på entreprenørskap og gründere. For å styrke dette satsingsområdet er Gründersenteret Aust-Agder etablert på Langbryggen 17 i Arendal. Gründersenteret Aust-Agder er et fylkesdekkende kompetansesenter for næringsetablering hvor målet er å øke antall innovative nyetableringer ved å tilby et godt kompetansetilbud innen forretningsutvikling og næringsetablering. Gründersenteret er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV Aust-Agder og Fylkesmannens landbruksavdeling. Arena fritidsbåt Fritidsbåtbransjen ble hardt rammet av finanskrisen, men det var allerede dannet et bransjenettverk som nå jobber for fullt med ny utvikling i bransjen. Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap arbeider innenfor grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet, og tilbyr en rekke forkjellige entreprenørskapsprogrammer. Arbeidet i videregående skole bar preg av høy aktivitet og gode resultater i Ungdomsbedrift som undervisningsmetode tilbys nå ved alle offentlige videregående skoler i Agder fylkene. Statistikken Elever i ungdomsbedrifter i prosent av antall elever i VGS trinn, viser at Aust-Agder ligger på 27,9 % og er tredje best i landet. Regionale forskningsfond Agder I 2009 ble syv regionale forskningsfond etablert i Norge. Aust- og Vest-Agder utgjør en fondsregion. Fylkestingene i de to fylker har vedtatt forskningsstrategier for fondet. Det ble besluttet av sekretariatet legges til Aust-Agder fylkeskommune. Lokal stedsutvikling i kommunene Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Blant annet Iveland, Birkenes og Evje og Hornnes er i gang med stedsutvikling, i tillegg til de tiltak som nevnes her: Stedsutviklingskurs ble gjennomført som tre to-dagers seminarer våren 2009, hvor 11 kommuner deltok. Brokelandsheia er i ferd med å utvikle seg til et regionalt senter. Det er gjennomført en plansmie for å få en helhetlig plan for fremtidig utbygging av området. SNU Åmli hadde sitt siste prosjektår i 2009, og det ser ut til at man har klart å snu den negative befolkningsutviklingen slik som var målet med prosjektet. Vegårshei den levende bygda. Prosjektleder har vært engasjert i full stilling og fokus i prosjektet har vært at bredt engasjement som skal gi en positiv befolkningsutvikling for Vegårshei fremover. Kommuneprosjektet FUNK Aust-Agder fylkeskommune er sammen med regionale aktører på Agder og kommunene med i prosjektet FUNK (Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene). Gjennom etablering av ulike møteplasser og nettverkssamlinger er målet å få til bedre samordning innen næringsutviklingsarbeidet.

43 41 7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 7.1 Politisk virksomhet Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget var i utgangspunktet inndelt i tre komitèer der saksområdene rullerer mellom komitèene. Fra er det etablert tre fagkomitèer: Utdannings- og helsekomitèen, samferdselsog miljøkomitèen og kultur- og næringskomitèen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komitè. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. Etter valget høsten 2007 har Aust-Agder for første gang kvinnelig fylkesordfører. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2007: Det norske Arbeiderparti 9 Fremskrittspartiet 7 Høyre 6 Kristelig Folkeparti 5 Pensjonistpartiet 1 Senterpartiet 3 Sosialistisk Venstreparti 2 Venstre 2 Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. På første omslagsside er den politiske styringsstrukturen i fylkeskommunen ved utgangen av 2009 illustrert. Aktiviteten framgår av tabellen som følger Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall medl. møter saker meldinger medl. møter saker meldinger Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse innstilling til fylkesting 6 11 Klagenemnda Administrasjonsutvalget

44 Andre råd og utvalg Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesutvalg i forkant av fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som legges fram for fylkestinget. Klagenemnda for utdanningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Trekk i lærlingtilskudd 2 Annet 1 Klagenemnda har fattet vedtak om at gjeldende bestemmelser ikke er overholdt i åtte klager på standpunktkarakterer eller manglende fastsettelse av standpunktkarakter. To av klagene på inntak ble imøtekommet. Fylkesmannen har behandlet to klager på avslag om inntak til videregående opplæring. En av klagene ble imøtekommet. Fylkesmannen har ikke behandlet noen klager på enkeltvedtak om spesialundervisning, men enkelte foresatte har sendt brev til Fylkesmannen om at de ikke er fornøyd med spesialundervisningen i videregående skole. Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet arbeider for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter. Aktiviteten til ombudet har i 2009 vært liten som følge av sykdom. 7.3 Kontrollorganer Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2009 hatt fem møter og behandlet 25 saker og en melding hvorav syv saker er forelagt fylkestinget og to fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS.

45 43 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fra 2005 ble fylkesrevisjonen tillagt arbeidet med selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Netto driftsutgifter til fylkesrevisjonen utgjør 2,9 mill. kroner. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2010 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i Sentraladministrasjonen Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. Av større oppgaver i 2009 kan nevnes arbeidet med: økonomiplan, budsjett og rapportering, Kunnskapsløftet, utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, bygging av Sam Eyde videregående skole, felles handlingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, regionplan, klima og miljøspørsmål, ny profil og nye nettsider, sekretariat for Agderrådet, sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS, Aust-Agder næringsselskap AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver. Også 2009 har vært et år preget av store endringer i bemanningen. Dette har ført til at mange stillinger i perioder har stått vakante. Sammen med store og viktige arbeidsoppgaver som skal løses har dette ført til stor arbeidsbelastning. Internasjonalt arbeid Fylkeskommunens internasjonale arbeid blir koordinert gjennom et internasjonalt team ved fylkesrådmannens kontor og gjennom et felles internasjonalt sekretariat for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Dette sekretariatet har et nært samarbeid med Sørlandets Europakontor hvor de to fylkeskommunene er deleiere. Hovedfokus i det internasjonale arbeidet har vært rettet mot relevante programmer i EU. Fylkeskommunens aktiviteter er særlig knyttet til programmet Interreg IVA Øresund- Kattegat-Skagerrak hvor fylkesvaraordføreren er en av 6 norske representanter i overvåkingskomitéen. Aust-Agder fylkeskommune er norsk prosjekteier for Women in

46 44 Business, et treårig prosjekt med fokus på kvinnelig entreprenørskap. Fylkeskommunen er også deltager i Kreative Allianser, et treårig prosjekt som omhandler organisasjonsutvikling ved bruk av kunstnere. De fylkeskommunale videregående skolene er i varierende grad aktive i EUs utdanningsprogram, med blant annet elev- og lærerutveksling og faglige utviklingsprosjekt. Fylkeskommunens vennskapsavtaler med Rezekne i Latvia og Mwanza i Tanzania var i 2009 utgangspunkt for planlegging av konkrete prosjekter. Blant annet ble det lagt fram sluttrapport for et forprosjekt hvor man vurderte muligheten for å etablere et CDM klimaprosjekt i Mwanza City. Dette arbeidet fortsetter i Folkehelse Partnerskap for folkehelse i Agder fikk i 2009 tildelt 3 mill. kroner i stimuleringsmidler fra Helsedirektoratet. Tilskuddet skal primært gå til de lokale partnerskapene i kommunene. Aust-Agder fylkeskommune administrerer tilskuddet. Hovedmålet for folkehelsesatsingen i Agder er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved utgangen av 2009 var 27 kommuner med i partnerskapet, 15 fra Vest-Agder og 12 fra Aust-Agder. Hver kommune har en egen folkehelsekoordinator som er bindeleddet mellom sekretariatet til det regionale partnerskapet og den enkelte kommune. Tannhelsetjenesten i begge fylkeskommunene har også egne koordinatorer. Partnerskap for folkehelse i Agder består av begge fylkeskommunene, begge fylkesmannsembetene, 27 kommuner, Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus HF og ca. 35 frivillige organisasjoner (som har to representanter i styringsgruppen, hhv. Røde Kors og Vest-Agder Idrettskrets). I tillegg til stimuleringsmidlene på 3 mill. kroner ble partnerskapet tildelt 1 mill. kroner (0,5 mill. kroner til hver av fylkeskommunene) fra Helsedirektoratet. Midlene er øremerket til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2009 deltatt aktivt i videreutvikling av innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Informasjonsvirksomhet Synliggjøring av fylkeskommunens virksomhet er en viktig utfordring. Det er i 2009 gjort flere grep som har bedret synligheten, bl. a. i forhold til fylkestingets og fylkesutvalgets møter. Bl.a. sender nå TVA opptak fra fylkestingets møter. Arbeidet med ny helhetlig profil for Aust-Agder fylkeskommune startet opp i 2008 og ble fullført i Som et resultat av dette ble bl.a. nye internettsider lansert 6. januar Profilen omfatter hele organisasjonen og alle kommunikasjonsflater. IKT Fylkeskommunen startet i 2007 sammen med de øvrige eierne av IKT Agder IKS et omfattende prosjekt med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene. Prosjektet er nå i ferd med å avsluttes for så å gå inn i en driftsfase. For fylkeskommunen har dette medført at mye ressurser i 2009 har vært brukt i dette prosjektet. I 2009 har fylkeskommunen innført nytt personal-/lønnssystem og sak-/arkivsystem. I 2009 ble det tilrettelagt for en ny innbyggerportal. Dette har vært et stort arbeid som har involvert

47 45 mange ansatte i hele fylkeskommunen. Portalen ble tatt i bruk i begynnelsen av januar i Planer som er behandlet etter plan- og bygningsloven Det ble i 2009 varslet oppstart av fem kommuneplaner, og det ble behandlet seks kommunedelplaner. Videre ble det behandlet 240 regulerings- og bebyggelsesplaner, ni færre enn året før. Det ble varslet innsigelse til 11 av reguleringsplanene. Syv av planene ble rettet opp slik at innsigelsesvarselet ble trukket tilbake. En antar at også de resterende blir rettet opp. Ingen av planene ble lagt fram for fylkesutvalget. Antall behandlede dispensasjonssaker er på nivå med 2008, 585 saker. I de fleste av sakene er det bygging i strandsonen, landskap, kulturminnevern og allmennhetens ferdselsrett som har hovedfokus. En dispensasjonssak ble lagt frem for fylkesutvalget. Planforum Planforum har blitt avholdt ca. hver 14. dag og saksbehandlere fra kommunene, fylkesmannen og Statens vegvesen har deltatt på møtene. På enkelte møter har også andre offentlige instanser deltatt. Dette er en viktig arena for uformell drøfting av planer for områderegulering og detaljregulering samt kommuneplaner og kommunedelplaner og bidrar til god kommunikasjon mellom partene. Ved oppstart av kommuneplaner avholdes eget planforummøte i kommunene. Planfaglig nettverk Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Gjennom planfaglig nettverk arrangeres blant annet fagsamlinger med ulike tema. I 2009 ble det arrangert eksamensrettet kurs over åtte dager i prosessledelse ved stedsutvikling. Fylkesdelplaner/Regionale delplaner Arbeidet med regional plan for senterstruktur og handel berører i hovedsak kommunene som har stamveien, E18 gjennom kommunen samt Evje og Hornnes kommuner. I 2009 ble analysearbeidet ferdigstilt og arbeidet med utforming av plandokumentet ble påbegynt senhøstes Det har vært avholdt flere møter med de berørte kommuner. Det legges opp til at planen kan legges frem for politisk behandling våren Arbeidet med areal- og transportplan for Kristiansandsregionen gikk inn i sluttfasen høsten Planarbeidet ble så godt som ferdig. Politisk behandling gjenstår. Arealdelen er utarbeidet slik at den kan vedtas som en fylkesdelplan både i Aust- og Vest-Agder. Fylkesdelplan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei er et felles prosjekt mellom 18 kommuner og fem fylker. Miljøverndepartementet oppfordret fylkeskommunene i brev av om å utarbeide fylkesdelplan for å sikre en helhetlig forvaltning av heiområdene. Fylkesdelplanen skal fokusere på bruk, vern og verdiskaping. Planprogram for det arbeid har vært lagt ut på offentlig høring. Prosjektleder er ansatt i et treårig engasjement. Planarbeidet er utfordrende med mange aktører samtidig som planarbeidet er et nybrottsarbeid. Fylkeskommunen deltar i politisk styringsgruppe og i administrativ arbeidsgruppe. Innhenting av informasjon fra alle kommuner, sammenstilling av temakart og prosjektarbeid på tvers av kommunegrenser vil bli prioritert i Arbeidet med forvaltningsplan for Otra ble avsluttet i Fylkestinget vedtok planen som regional plan og oversendte denne til endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Oppgavene er i hovedsak sentralbord, renhold, sentralarkiv,

48 46 trykkeri, post, vaktmester, kantine, sekretæroppgaver til politiske møter, komiteer, råd og utvalg, fagopplæring, inntak til videregående skole, PPT, fakturabehandling, skoleskyss og løyver, publisering på inter- og intranett. Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Agderrådet, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2009 har det vært arbeidet videre med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon 5.5 av økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det har også vært samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet om anskaffelse av felles systemer som IKT Agder og eierkommunene arbeider med. For lønnsområdet har arbeidet i 2009 i all hovedsak vært konsentrert rundt overgang til nytt personal- og lønnssystem f.o.m I perioden januar-april ble det foretatt prøve- og produksjonskonvertering samt oppbygging av systemoppsett, registre, kodeverk etc. Etter oppstart har fokus vært på basisfunksjonaliteten (registrering av fast og variabel lønn, remittering av lønn, registrering av fravær, refusjonshåndtering, rapportering og innbetaling til trekkeiere og pensjonskasser samt offentlig rapportering). Det har tatt lengre tid enn forutsatt å få basisfunksjonaliteten på plass, og dette har bl.a. resultert i en mer manuell datafangst enn det som er ønskelig, og en større bruk av ressurser enn forutsatt. Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til nybygg/nyanlegg og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse. Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarmingssystemer i en del bygg har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre byggeprosjekter slik som: forprosjekt Sam Eyde videregående skole, utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS opprustning av eldre videregående skoler (fem ulike prosjekter under arbeid) omlag 20 ulike ekstraordinære tiltak Videre mottok en i ,9 mill. kroner fra regjeringens tiltakspakke og 17 mill. kroner i Enova-midler. Som konsekvens av regjeringens tiltakspakke satte en i gang prosjekter for 20,9 mill. kroner. Følgende prosjekter er iverksatt:

49 47 etterisolering og utbedring av fasader ved Tvedestrand videregående skole, avd. Holt, oppussing av, samt vannbåren varme ved elevheimen ved Setesdal vidaregåande skule, avd. Hornnes, vannbåren varme ved Setesdal vidaregåande skule, avd. Hornnes, vannbåren varme ved Møglestu videregående skole, energieffektivisering ved Risør videregående skole, energieffektivisering ved Arendal videregående skole, avd. Barbu og avd. Tyholmen. Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2009 samling for alle vaktmestere tilknyttet videregående skoler, sentraladministrasjonen og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var energiøkonomisering, energistyring, forsikrings-/skadehåndtering og brannsikring. Kjøp av tjenester IT-tjeneste IKT Agder IKS ble etablert i Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet består av den tidligere IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

50 48 8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Kompetanseutvikling I 2009 har en tatt i bruk to nye elektroniske fagsystemer innen rekruttering og kompetansekartlegging. Den nye rekrutteringsløsningen er et fullelektronisk system som saksbehandler hele søknadsprosessen. Det nye kompetansesystemet vil gi en god oversikt over hvilke ressurser og kompetanse en til hver tid har i organisasjonen. Hver medarbeider har mulighet til å registrere egen CV og kompetanse. Videre blir ansvar, oppgaver og kompetansekrav tilknyttet egen stilling tydeliggjort gjennom egne moduler. I tillegg inneholder løsningen støtte til forberedelser, gjennomføring og oppfølging etter medarbeidersamtalen. Løsningen bidrar til en konstruktiv dialog rundt medarbeiderens arbeidssituasjon og utvikling mellom leder og medarbeider. Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Flere ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning er blitt gjennomført for ulike personalgrupper innen videregående opplæring i Innføringen av Kunnskapsløftet utløste sentrale midler for å styrke lærernes faglige kompetanse. Etter at reformen nå er implementert har Aust-Agder fylkeskommune likevel ønsket en bred satsing på ulike kompetanseutviklingstiltak. Dette er muliggjort med bakgrunn i egne midler, samt øremerkede midler knyttet til videre- og etterutdanning forankret i strategiplanen Kompetanse for kvalitet. Som del av denne strategiplanen har et bredt utvalg av det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Disse etterutdanningstilbudene er blitt arrangert lokalt ut fra skolenes egne behov. Videre har i alt syv lærere fått tilbud om og deltatt i videreutdanningstilbud (fra 15 til 60 studiepoeng) innen fysikk, kjemi, bygg- og anleggsteknikk, matematikk og økologisk landbruk. I 2009 er det igangsatt et etterutdanningstilbud for aktører i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppen er yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, prøvenemnder og klagenemnder for fag- og svenneprøver. Etterutdanningen innen læreplanforståelse, vurdering og veiledning gjøres i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Gjennom høsten 2009 har alle skoleledere, et utvalg av rådgivere og annet personale (PPT) med oppgaver knyttet til tolkning av sentrale lover og forskrifter deltatt på fire regelverksamlinger; en i regi av KS og tre i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Sentrale lovtekster som er behandlet er spesialundervisning, vurdering, klagebehandling og forvaltningsloven. Som ledd i en nasjonal satsing på skoleledelse, med oppstart høsten 2009, fikk Aust-Agder fylkeskommune med fire deltakere på et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud innen skoleledelse ( rektorskolen ). Videreutdanningstilbudet skal gjøre skoleledere bedre i stand til å utføre lederjobben i den praktiske hverdagen. Fylkeskommunens 20 fagfora har tilrettelagt og gjennomført 18 ulike kurs innen etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet våren Det ble, på lik linje med tidligere år, utarbeidet en fyldig kurskatalog med bakgrunn i fagforaenes arbeid. Etter samråd med rektorkollegiet ble kursdagen på høsten erstattet med skoleinterne kurs samt deltakelse på Sørlandske lærerstevne.

51 49 Det særskilte fokuset på etter- og videreutdanning for rådgivere ble videreført i Ved utgangen av året har samtlige rådgivere gjennomført en formell videreutdanning (30 studiepoeng) innen yrkes- og utdanningsveiledning samt en omfattende etterutdanning innen sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten. Kompetanseutvikling i tannhelsetjenesten Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelsetjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillingskategorier; tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer, er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering. Tannhelsetjenestens kompetansesenter på Sørlandet sykehus, Arendal, ble offisielt åpnet i mai Senteret vil få en betydelig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanning for tannhelsetjenestens medarbeidere. Fram til nå har kurstilbudene fra Den norske tannlegeforening vært det kvalitets- og innholdsmessig beste alternativet, og også i 2009 ble det lagt til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kunne delta på relevante utdanningsprogrammer både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som den viktigste nasjonale satsingen når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om et egnet opplegg for Aust-Agder. Tannhelsetjenesten tilbyr også støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesialkompetanse innen særskilte fagområder. Aktuelle eksempler er folkehelsevitenskap, implantatprotetikk, odontofobi og klinisk odontologi. For øvrig har tannhelsetjenesten kursarrangementer i egen regi; gjennom personalsamlinger, kvalitetssirkler, regelmessige førstehjelpskurs og klinikkmøter med faglig innhold. Lederutvikling I 2009 har det ikke vært gjennomført dedikerte lederutviklingstiltak som organisert kompetanseutvikling. Imidlertid har det både ved samling i fylkesrådmannens utvidede ledergruppe og ved rektorsamlinger, vært tatt opp og fokusert på ledertematikk. Arbeidsmiljø Aust-Agder fylkeskommune sørger som arbeidsgiver for at bestemmelsene gitt i Arbeidsmiljøloven (AML) blir overholdt (AML 2-1). Aust-Agder fylkeskommune gir tilbud om HMStjeneste/bedriftshelsetjeneste til alle ansatte gjennom å være medeier i Agder Arbeidsmiljø IKS, som bistår arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Sammen med hovedvernombudet har Aust-Agder Arbeidsmiljø IKS hatt møter, som et bidrag til å revidere HMS-systemene ved Dahlske og Strømsbu videregående skoler. Videre er retningslinjer ved sykefravær i forhold til blant annet endringer i Arbeidsmiljøloven og Folketrygdloven revidert. Agder Arbeidsmiljø IKS arrangerer annen opplæring og informasjonsmøter etter forespørsel. Videregående skoler omtaler arbeidsmiljø samlet sett som svært godt eller godt i Når det gjelder psykososialt miljø bemerker imidlertid noen skoler at miljøet varierer fra

52 50 avdeling til avdeling. Flere lærere gir uttrykk for stor arbeidsbelastning og vanskeligheter i enkelte elevgrupper. Det er satt inn forbedrings- og/eller endringstiltak der det har vært nødvendig, og alle skolene har etablerte personaltiltak med samlinger, seminarer eller reiser. Samarbeidet med Agder Arbeidsmiljø IKS vurderes som meget godt. Ved enkelte skoler gis uttrykk for utilfredsstillende fysisk miljø. Det er gjennomført personalundersøkelser og medarbeidertilfredshetsundersøkelser ved om lag halvparten av de videregående skolene i Der det ikke er gjennomført vil slike undersøkelser bli gjennomført i Sykefravær Grunnet overgang til nytt lønns- og personalsystem fra 1. mai 2009 har en dessverre ikke nok informasjon til å kunne framstille sykefraværet statistisk. Det er tilgjengelig informasjon om sykefravær fra 1. kvartal i 2009, men det finnes ikke pålitelig informasjon for resten av året. Sykefraværet første kvartal 2009 var høyere enn første kvartal Samlet sykefravær første kvartal 2009 utgjorde 7,6 %, noe som er en økning på 1,1 prosentenheter sammenlignet med første kvartal Det er variasjoner i fraværet fra en virksomhet til en annen. Sykefraværet i 1. kvartal 2009 var høyest i videregående skoler, noe lavere i sentraladministrasjonen og lavest innenfor øvrige virksomheter. Det er grunn til å tro at sykefraværet totalt i 2009 har vært høyere enn i 2008, da samlet sykefravær var 5,9 %. Det er registrert 43 attføringssaker i Sakene fordeler seg på 29 kvinner og 14 menn. I 2008 var tilsvarende tall også 43, fordelt på 28 kvinner og 15 menn. Overtallighet Det var om lag 20 personer som var berørt av overtallighet høsten 2009, noe som utgjør i underkant av 11 årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har åtte fast tilsatte lærere mottatt servicepensjon i Overtalligheten i 2009 kostet til sammen 6,3 mill. kroner. I 2008 var tilsvarende utgifter på 5,5 mill. kroner. En rekke overtallige lærere går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Likestilling Ved utgangen av 2009 var det personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse årsverk.

53 Antall 51 Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av Kvinner Menn Alder Av figuren over går det fram at en har flest tilsatte, både blant kvinner og menn, i aldersgruppa år. Denne aldersgruppa utgjør 31,5 % av de tilsatte. I 2008 var denne andelen 33 %. De som er over 60 år utgjør 20 % av de tilsatte. Dette er 1 % høyere enn i året før. Videre er det verdt å merke seg at i de yngre aldersgruppene er det en overvekt av kvinner, noe som skyldes at en rekrutterer kvinner i større grad enn menn. Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kvinneandelen de fire siste årene Kvinneandel % 52,0 55,0 55,8 56,6 56,2 Ved utgangen av 2009 var kvinneandelen 28 % på toppledernivå og 37 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2008 er det en liten nedgang både på topp- og mellomledernivå, der tilsvarende tall var 33 % og 39 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere. I tabellen nedenfor gis en oversikt over deltidsansatte (prosentvis) i noen utvalgte grupper: Noen utvalgte grupper Kvinner % deltid Menn % deltid Kvinner % deltid Menn % deltid Ledere Pedagogisk personale Tannleger Saksbehandlere Renholdere Av de ansatte i de utvalgte gruppene i tabellen ovenfor er det 256 personer som arbeider deltid, fordelt på 176 kvinner (69 %) og 80 menn (31 %). Tilsvarende tall for 2008 var 246 personer, fordelt på 167 kvinner (68 %) og 79 menn (32 %). I 2009 arbeider 37 % av de kvinnelige lærerne deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 20 %. Videre er det 62 % av de kvinnelige tannlegene som arbeider deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 31 %. Størst andel deltid finner en blant renholderne. Fylkestinget behandlet spørsmålet om uønsket deltid i sitt møte den 10. juni 2008, sak 20 og gjorde følgende vedtak:

54 52 1. Aust-Agder fylkeskommunen vil følge opp arbeidet med ufrivillig deltid i samsvar med hovedtariffavtalen kap Fylkeskommunen ønsker å gjennomføre tiltak med sikte på å redusere ufrivillig deltid, bl.a. i samarbeid med hovedtillitsvalgte/tillitsvalgte. 3. Det legges opp til årlig å rapportere utviklingen i deltidsstillinger i fylkeskommunen i årsrapporten. Uønsket deltid ble lagt inn som prosjekt i fylkesrådmannens virksomhetsplan for Det er satt ned en arbeidsgruppe som består av administrasjonen og de fire tillitsvalgte fra administrasjonsutvalget. Målsetting er komme frem til rutiner som kan sikre at ufrivillig deltid kan reduseres mest mulig i tiden som kommer. På grunn av arbeidsbelastning i 2009 har det ikke vært mulig å prioritere dette arbeidet. Prosjektet er lagt inn igjen i virksomhetsplan for Likestillingslovens 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder: Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven. Arbeidet med likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Dette er innarbeidet i reglementer og rutiner der dette er naturlig. En har hele tiden fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Lønn Tabellen på neste side viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i deltidsstillinger er omregnet til årslønn) Årslønn Kvinneandel % andel % Kvinne- Antall Antall Over Under Kvinneandelen er fortsatt størst i gruppa med årslønn under kroner, men det er nedgang på 2 % sammenlignet med Antall kvinner i gruppa under er vesentlig redusert som igjen gjenspeiler tilsvarende økning i antall kvinner i de andre gruppene med høyere årslønn. Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2009 er for hele fylkeskommunen på 603 mill. kroner. Dette er i underkant av 50 % av samlede driftsutgifter. Seniorpolitiske tiltak Fra innførte Aust-Agder fylkeskommune en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer at ansatte fra fylte 62 år får kroner i tillegg til årslønnen, samtidig som de får ekstra fridager. I 2009 er det 151 ansatte som har valgt å benytte seg av dette. Videre innebærer ordningen muligheter for to ukers lønnet permisjon til kompetanseheving for arbeidstakere over 55 år.

55 53 Evaluering av gjeldende seniortiltak ble lagt inn som prosjekt i fylkesrådmannens virksomhetsplan for På grunn av arbeidsbelastning har det ikke vært mulig å prioritere dette arbeidet. Prosjektet er lagt inn igjen i virksomhetsplan for Diskriminering I den nye internettportalen har det vært et overordnet mål å legge best mulig til rette for tilgjengelighet for alle. Offentlige anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT for offentlige nettsteder er fulgt. Dette innbærer at portalen har tale for tekstfunksjon for synshemmede og forstørre funksjon for svaksynte. Det gjøres en kontinuerlig jobb fra alle innholdsleverandører og redaktører blant annet med å beskrive alle bilder som blir lagt inn med tekst for opplesing. Etisk standard Fylkestinget vedtok i sak 36/2007 Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner i Aust-Agder fylkeskommune. Retningslinjene er publisert på fylkeskommunens intranett slik at de er tilgjengelig for alle ansatte. Det er i 2009 arbeidet med at retningslinjene skal bli en del av opplæringen av nyansatte fra Innkjøpssentralen offentlig fellesinnkjøp på Agder(OFA) har i 2009 hatt forslag til reviderte retningslinjer med hensyn til miljøkrav, universell utforming, sosial dumping og etisk handel ute på høring hos deltakerne i samarbeidet. Retningslinjene innholder skal - krav både når det gjelder etisk handel og universell utforming.

56 54 9. ØKONOMI 9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2009 er gjort opp med et overskudd på 2,3 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 4,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 0,3 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 4,3 %. Årets resultatgrad er lavere enn den har vært på mange år. Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Aust-Agder Landsgjennomsnitt I 2001 til 2004 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad lavere enn gjennomsnittet av alle landets fylkeskommuner. Siden 2004 bedret situasjonen seg og Aust-Agder hadde i årene en netto resultatgrad som var høyere enn gjennomsnittet. I 2009 er Aust-Agders resultatgrad lavest i landet, sammen med an annen fylkeskommune, Hordaland, som har samme resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gitt en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall. Aktiviteten i 2009 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Den svake netto resultatgraden i 2009 er en første indikasjon på de utfordringer en står ovenfor i årene som kommer bl.a. som følge av realisering av Sam Eyde videregående skole. Videre viser den at en har for høy styringsfart. En ligger langt under en resultatgrad på 3 % som er målet på en sunn økonomi. Noe av årsaken til dette ligger i at en i 2009 har brukt av disposisjonsfond til drift. Bruk av disposisjonsfond vil være nødvendig i den perioden en får økt rente- og avdragsbelastning som følge av økt låneopptak til den nye skolen. Det må gjøres

57 55 tilpasninger i driften slik at en på sikt kan nå et resultat på 3 % og skape rom for ønskede prioriteringer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i ,6 % mot 3,8 % i Landsgjennomsnittet var i 2009 på 4,0. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 15 år. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2009 er premieavviket for KLP positivt. Avviket er på 4,8 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Også når det gjelder SPK har en et positivt avvik på 7,1 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2009, men tilsvarende økte kostnader i For å møte disse kostnadene i 2010 er nettobeløpet på 11,9 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet. I følge delegasjonsreglementet kan en avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2009 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 22/2010. Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2009: Merforbruk virksomheter og tjenester etter avsetn. til fond Merinntekter skatt og rammetilskudd Innsparing pensjonskostnader Merutgifter renter Sum -1,6 mill. kroner 2,7 mill. kroner 1,9 mill. kroner -0,7 mill. kroner 2,3 mill. kroner 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene er det vist regulert og vedtatt budsjett Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1.

58 56 Driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. beløp i mill. kr Skatteinntekter 398,0 414,9 431,2 420,6 425,6 Rammetilskudd 396,4 431,3 488,2 496,2 475,2 Andre driftsinntekter 287,3 307,5 338,0 271,0 220,6 Sum driftsinntekter 1 081, , , , ,4 Driftsutgifter 1 020, , , , ,5 Avskrivninger 23,0 23,9 22,8 22,0 22,0 Fordelte utgifter 0,8-5,0-5,5 0,0 0,0 Sum driftsutgifter 1 044, , , , ,5 Brutto driftsresultat 37,3 33,1-3,2-146,1-8,1 Renteinntekter 23,9 36,1 22,9 19,5 22,6 Mottatte avdrag på utlån -0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Renteutgifter 20,5 29,8 20,3 15,2 17,1 Avdrag 14,1 17,0 17,8 17,8 19,7 Netto finansutgifter 11,2 10,7 15,3 13,5 14,2 Motpost avskrivninger 23,0 23,9 22,8 22,0 22,0 Netto driftsresultat 49,1 46,3 4,3-137,6-0,3 Bruk av tidl. års mindreforbruk 26,0 0,0 4,7 4,7 0,0 Bruk av disposisjonsfond 17,6 14,4 27,4 27,2 3,6 Bruk av bundne fond 94,6 118,8 140,8 141,0 2,1 Bruk av likviditetsreserve 0,0 2,4 0,0 0,0 0,0 Sum bruk av avsetninger 138,2 135,6 172,8 172,8 5,7 Overført til investeringsregnskapet 12,2 11,9 23,3 17,5 3,6 Avsatt til disposisjonsfond 56,3 24,5 24,3 4,7 0,0 Avsatt til bundne fond 118,8 140,8 127,3 13,0 1,8 Sum avsetninger 187,3 177,2 174,9 35,2 5,4 Årets overskudd/underskudd 0,0 4,7 2,3 0,0 0,0 Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må bl.a. ses i sammenheng med overførte midler fra 2008 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag som var gitt i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til justert budsjett for 2009 har en merinntekter på 2,7 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. En vil følge opp dette i 2010.

59 57 Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2009 er omtrent på samme nivå som i Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteutgifter og inntekter har en betydelig nedgang fra 2008 til 2009 noe som i all hovedsak skyldes lavere rentenivå. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var negativt i Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 4,3 mill. kroner i Det er det laveste netto driftsresultatet en har hatt siden Avsetninger I 2009 er det avsatt 127,3 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 33,6 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 60,5 mill. kroner innen næringsformål. Avsetningen til bundne fond er 13,5 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for Det ble avsatt 7,1 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for Beløpet er 1,1 mill. kroner høyere enn tilsvarende avsetning i Det meste av avsetningen, 5,6 mill. kroner, kommer som resultat av at virksomheter hadde innsparing i Bruk av disposisjonsfondet på 27,4 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2008, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for Dette utgjør 6,3 mill. kroner. Videre er 13,9 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik og 7,2 mill. kroner bruk av disposisjonsfond i Bruk av bundne fond på 140,8 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra Også disse er overført til bruk i ,9 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr. 9.3 Innsparinger og merforbruk Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til disposisjonsfond, samt budsjettavviket etter avsetning til disposisjonsfond. Budsjettavviket er korrigert for inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet da disse skal benyttes til redusert låneopptak/finansiering av investeringen.

60 58 Reg. budsjett Regnskap Bud.avvik Bud.avvik Budsjettavvik før avsetn. av etter avsetn. av (beløp i hele mill. kroner) netto driftsutg. netto driftsutg. ubrukte bev. ubrukte bev. Sentrale styringsorganer/fellesutg. 101,4 94,3 6,6 5,2 Utdanningsformål 564,2 565,6-2,0-5,2 Helse- og sosialformål 38,8 41,6-2,8-2,8 Kulturformål 37,8 36,5 1,3 0,6 Samferdselsformål 178,0 176,7 2,2 0,4 Næringsformål -13,0-13,1 0,1 0,1 SUM 907,3 901,6 5,5-1,6 Etter avsetninger til fond er det et merforbruk på 1,6 mill. kroner. I 2008 var det etter avsetning til fond et merforbruk på 2,3 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Innsparing knyttet til IKT på 0,4 mill. kroner. Innsparing Internservice 1,1 mill. kroner. Innsparing fylkeskassa 0,3 mill. kroner. Innsparing knyttet til diverse fellesutgifter på til sammen 1,6 mill. kroner. Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (1,2 mill. kroner), arbeidsmiljø og tillitsvalgte (0,1 mill. kroner) og fylkesrevisjonen (0,15 mill. kroner). Ubrukte midler til fylkesutvalgets/fylkestingets disposisjon på 0,3 mill. kroner. Utdanningsformål Innsparing ved fire skoler og overskridelse ved fem skoler, til sammen et merforbruk på 9,3 mill. kroner etter avsetning til fond. Innsparing ved SMI-skolen på 1,4 mill. kroner etter avsetning til fond. Innsparing gjesteelevsoppgjør på 0,9 mill. kroner. Innsparing innenfor fagopplæring på 1,7 mill. kroner. Innsparing ved PP-tjenesten på 0,2 mill. kroner. Helse- og sosialformål Merforbruk for tannhelsetjenesten på 2,8 mill. kroner. Kulturformål Innsparing på 0,2 mill. kroner knyttet til museer. Innsparing på 0,4 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter. Samferdselsformål Innsparingen på 0,4 mill. kroner fordeler seg på en rekke poster. Næringsformål Innsparingen er knyttet til personell og vakante stillinger. I tillegg har en merinntekter knyttet til skatt og rammetilskudd på 2,7 mill. kroner, merutgifter knyttet til renter og avdrag på 0,7 mill. kroner og innsparing pensjonskostnader på 1,9 mill. kroner.

61 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i mill. kroner) Investeringer i anleggsmidler 59,2 22,1 40,1 92,0 Utlån og forskuttering 1,1 27,5 15,2 27,1 Avdrag på lån 7,5 6,0 24,4 7,5 Avsetninger 4,7 2,5 24,0 4,7 Sum finansieringsbehov 72,4 58,2 103,7 131,4 Bruk av lånemidler 44,4 32,8 43,4 79,6 Inntekter v/salg av anleggsmidler 4,7 1,3 11,6 0,0 Tilskudd til investeringer 0,0 0,0 0,0 20,2 Mottatte avdrag på utlån/refusjoner 8,7 7,7 8,9 8,0 Overført fra driftsregnskapet 13,6 12,2 11,9 23,3 Bruk av avsetninger 1,0 4,3 27,9 0,3 Sum finansiering 72,4 58,2 103,7 131,4 Investering i anleggsmidler fordeler seg med 75,5 mill. kroner i utdanningssektoren, 2,6 mill. kroner innen tannhelse, 4,7 mill. kroner i samferdselssektoren, 1,0 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, samt 8,2 mill. kroner i fylkesveganlegg, Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2009 beløp det seg til 3,9 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Fylkeshuset AS og Kollektivterminalen AS, samt egenkapitalinnskudd i KLP og kjøp av aksjer. Avdrag på lån gjelder utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, 6,0 mill. kroner og Setesdal Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Av 4,7 mill. kroner i avsetninger gjelder 3,8 mill. kroner avsetning av ubrukte midler knyttet til regjeringens tiltakspakke for 2009.

62 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen Pr Pr Pr Pr (beløp i mill. kroner) Anleggsmidler 1 271, , , ,0 - derav pensjonsmidler 686,8 698,5 754,6 818,9 Omløpsmidler 320,1 351,3 404,9 416,3 Sum eiendeler 1 591, , , ,3 Egenkapital 105,0 149,1 223,1 240,9 Gjeld 1 486, , , ,3 - derav langsiktig lånegjeld 430,0 448,8 446,5 501,6 - derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. 893,9 902,8 937, ,8 Sum egenkapital og gjeld 1 591, , , ,3 Memoriakonto: - ubrukte lånemidler 4,0 10,1 5,8 6,7 Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 163,6 mill. kroner fra 2008 til Nesten hele økningen knytter seg til anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2008 til 2009 på 55,1 mill. kroner. Av dette er 25,9 mill. kroner lån til videre utlån. Ved utgangen av 2009 hadde Aust-Agder en lånegjeld pr. innbygger på kroner. Landsgjennomsnittet var kroner. Tilsvarende tall for 2008 er kroner for Aust-Agder og kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 19,8 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS, 7,2 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS, 32 mill. kroner som er videre utlånt til Fylkeshuset AS og 26 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 127 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld pr. innbygger uten disse lånene til videre utlån er kroner. Tilsvarende tall for 2008 var kroner. 9.6 Finansforvaltning og likviditet Finansforvaltning Fylkeskommunens finansreglement gir bl.a. retningslinjer for hvilken risiko man kan ta i finansforvaltningen, på hvilke måter likvide midler kan plasseres og hvordan man skal forholde seg ved låneopptak. Reglementet stiller også opp en del nøkkeltall som finansforvaltningen skal/bør holde seg innenfor. Reglementet angir bl.a. at 2/3 av låneporteføljen bør ha bunden rente. Ved utgangen av 2009 er andelen av lån med bunden rente 72 %. Tilsvarende andel ved utgangen av 2008 var også 72 %. Selv om andelen er noe høy, vil utviklingen allerede tidlig i 2010 bringe andelen ned mot 2/3. Rentenivået i 2009 har vist en synkende tendens gjennom størstedelen av året, fra 3,8 % (lån Nordea) ved årets begynnelse til det bunnet ut i 1,7 % i september. Deretter har det vært en svak stigning til 1,9 % ved årets slutt. Renteutgifter i regnskapet for 2009 ble 18,8 mill. kroner, mens renteinntektene ble 8,2 mill. kroner. I budsjettet er utgifter og

63 61 inntekter fra plassering av finansielle omløpsmidler også tatt med under renter, slik at tallene blir lite sammenlignbare. Tar en hensyn til dette, er det et samlet negativt avvik i forhold til budsjettet på 0,7 mill. kroner. Ved utgangen av 2009 er den ubundne del av låneporteføljen noe mindre enn fylkeskommunens likviditet, slik at en økning i rentenivå vil gi en større økning i renteinntekter enn økning i renteutgifter. Det tas forbehold om at likviditeten varierer mye gjennom året. Gjennomsnittlig lånerente for 2009, vektet i forhold til lånenes størrelse, er på 4,7 %. Ved årets slutt er lånerenten 4,5 %. Lån til videre utlån (Vegfinansselskapene, Fylkeshuset, Kollektivterminalen og Kulturhistorisk Senter) er holdt utenfor. Av låneporteføljen har ved utgangen av ,4 % flytende rente, 32,6 % har rentebindingstid i intervallet 1-3 år, og 39,0 % har rente bundet på lang sikt (minst tre år). Rent teknisk er bunden rente oppnådd ved bruk av rentebytteavtaler (swaps). Gjennomsnittlig vektet durasjon (rentebindingstid) for lånene er 2,28 år. En slik durasjon tilsvarer generelt en rente i markedet på ca. 3,4 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger vel 1,1 prosentpoeng høyere. Dette illustrerer virkningen av vår strategi med relativt stor fastrenteandel, ved bruk av rentebytteavtaler. Fylkeskommunens lån ved utgangen av 2009 er fordelt på følgende långivere: Långiver Andel Kommunalbanken 49,4 % Sertifikatlån DnB NOR/Nordea 26,6 % KLP/Kommunekreditt 19,3 % Nordea 4,7 % Sum 100 % Likviditet Likviditeten viser store variasjoner over året. Gjennomsnittlig utbetaling pr. uke i 2009 var 28,3 mill. kroner, pr. mnd. 122,5 mill. kroner. Gjennomsnittlig beholdning av likvider (bankinnskudd og plasseringer i fond) var 353,5 mill. kroner. Dette er 20,5 mill. kroner høyere enn tilsvarende i Dette skyldes generelt høyere omsetning og noe tidsforskyvning for utbetalinger (kortsiktig gjeld). Av beholdningen på 353,5 mill. kroner var 59,4 mill. kroner bundet i spillemidler og skattetrekk. Bankinnskuddene i Nordea hadde en gjennomsnittlig avkastning på 2,3 % - i desember måned var avkastningen 1,8 %. Bankinnskuddene består av både likvide midler og overskuddslikviditet. Renten på bankinnskudd er knyttet til den såkalte en mnd. NIBORrenten, og følger dermed markedet tett. Aust-Agder fylkeskommune har inngått et samarbeid om plassering av ledig likviditet med Arendal kommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder. I slutten av november 2007 investerte fylkeskommunen 90 mill. kroner i norske obligasjonsfond og 10 mill. kroner i globalt aksjefond. Siden oppstart har det vært en del flyttinger av midler mellom fondene (rebalansering). Ved utgangen av 2009 var verdien av fondsmidlene totalt 111,2 mill. kroner, fordelt slik: - Obligasjonsfond DnB NOR 53,2 mill. kroner - Obligasjonsfond Alfred Berg 47,0 mill. kroner - Aksjefond Bankinvest 10,9 mill. kroner Veid avkastning for obligasjonsfondene var 5,5 %, mens referanserenten (Oslo Børs 3 års statsobligasjonsindeks, ST4X) var 3,2 %. Durasjonen for obligasjonsfondene er i overkant av

64 62 to år. Aksjefondet hadde en avkastning på 28,2 %, mens referanseindeksen (MSCI World) var 30,2 %. I 2009 hadde fylkeskommunen en netto gevinst fra plassering av finansielle omløpsmidler (obligasjons- og aksjefond) på 8,1 mill. kroner, eller 7,9 %.

65 Klima, miljø og energi I 2009 har klima, miljø og energi vært fokusert og prioritert i Aust-Agder fylkekommunes virksomhet Klima Fylkeskommunen vil for 2009 være klimanøytral for virksomhet i egen regi. En har brukt FNs metodikk som betyr at fylkeskommunen for å være klimanøytral må: måle utslipp av klimagasser fra egen virksomhet, sette kortsiktige og langsiktige mål for reduksjon av klimagassutslipp, kjøpe sertifiserte klimakvoter som reduserer utslippene andre steder tilsvarende restutslippene. For utarbeidelse av klimaregnskap bruker en Greenhouse Gas Protocol som er en verdensomspennende standard for rapportering av utslipp. For å være klimanøytral er det obligatorisk at utslipp fra egne produksjonsmidler (scope 1) og innkjøpt energi (scope 2) inngår i regnskapet. Innkjøpte varer og tjenester (scope 3) er valgfritt og en kan velge om man vil inkludere elementer fra scope 3 i klimaregnskapet. Som beskrevet i økonomiplanen for har en fra scope 3 valgt å inkludere ansattes reiseaktivitet i Aust-Agder fylkeskommunes regi. Både bruk av bil, buss, tog og fly er inkludert i regnskapet. På bakgrunn av klimaregnskapet for 2008 er det kjøpt inn a konto utslippsrettigheter tilsvarende et utslipp på 667 tonn CO2 for Klimakvotekjøpet justeres når endelig klimaregnskap for 2009 foreligger. Det er kjøpt inn nytt IKT-system for klimaregnskap. Dette vil bli brukt til det endelige klimaregnskapet for En sentral del av verktøyet er hvilke faktorer en bruker for utregningen av utslippet fra de forskjellige kilder. Det nye verktøyet har oppdaterte faktorer. Dette vil kunne påvirke beregningen noe. Det er fra kjøpt inn strøm med opprinnelsesgaranti fra 100 % fornybare kilder (grønn strøm) Miljø og energi Bygninger Av regjeringens tiltakspakke er 17,9 mill. kroner disponert til prosjekter med miljøprofil i tillegg ble det bevilget 3 mill. kroner fylkeskommunale midler. I tillegg har fylkeskommunen mottatt 17,0 mill. kroner fra tiltakspakken via Enova til konkrete prosjektet som vil redusere energibruken (for nærmere omtale og oversikt over prosjektene vises til kapittel syv i denne rapporten). Miljøfyrtårn Risør videregående skole ble miljøfyrtårnsertifisert i I fylkestingssak 25/2009 Miljøfyrtårnsertifisering ble det vedtatt at alle fylkeskommunens virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres over en periode på to år. Arbeidet er satt i gang og det er laget en framdriftsplan for arbeidet.

66 64 Andre tiltak Aust-Agder fylkeskommune ble som den første region medlem av FNs Carbon nøytrale nettverk. I de nye avtaler med rutebilselskapene fra er det innarbeidet skjerpede miljøkrav og det er opprettet et miljøfond på 1 mill. kroner året som rutebilselskapene kan søke på for å gjennomføre miljøtiltak. Klimapartner og FN-byen musikk og miljø (for nærmere omtale vises til kapittel seks i denne rapporten). Kvoteprosjektet i Mwanza Tanzania (for nærmere omtale vises til kapittel seks i denne rapporten). Blakstad videregående skole har inngått avtale med Froland kommune om bygging av passiv hus som et ledd i opplæringen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Agder og Husbanken.

67 65 VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Vedtatt Regulert Avsetn. til Regnskap fordelt på ansvar budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i (netto driftsutgifter, kroner) avvik fond 2010 Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen Internservice Bygge- og eiendomstjenesten Fylkeskassa PP-tjenesten Fylkesrevisjonen Virksomheter: 211 SMI-skolen Blakstad vgs Møglestu vgs Risør vgs Åmli vgs Dahlske vgs Strømsbu vgs Arendal vgs Tvedestrand vgs Setesdal vgs Tannhelsetjenesten Vegsjef Aust-Agder bibl. og kulturform Sum

68 66 Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 01 Politisk virksomhet Utgifter ,9 % Inntekter ,0 % Netto utg ,6 % 02 Kontrollorganer Utgifter ,7 % Inntekter ,8 % Netto utg ,4 % 10 Administrasjon Utgifter ,8 % Inntekter ,3 % Netto utg ,2 % 11 Arbeidsmiljø og Utgifter ,5 % tillitsvalgte Inntekter Netto utg ,7 % 19 Fellesutgifter og Utgifter ,9 % avsetninger Inntekter ,5 % Netto utg ,1 % 92 Fonds Utgifter ,0 % Inntekter ,0 % Netto utg ,0 % Sum utgifter ,9 % Sum inntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,6 %

69 67 UTDANNINGSFORMÅL Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 20 Videregående Utgifter ,4 % opplæring Inntekter ,6 % Netto utg ,6 % 21 Spesialundervisning Utgifter ,0 % og særskilt tilpasset Inntekter ,4 % opplæring Netto utg ,6 % 22 Fagopplæring i Utgifter ,6 % arbeidslivet Inntekter ,9 % Netto utg ,5 % 23 Voksenopplæring/ Utgifter ,7 % ressurssenter- Inntekter ,2 % virksomhet Netto utg ,6 % 29 Andre undervisnings- Utgifter ,9 % formål Inntekter ,2 % Netto utg ,6 % Sum utgifter ,2 % Sum inntekter ,8 % Netto driftsutgifter ,3 % HELSE- OG SOSIALFORMÅL Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 34 Tannhelse Utgifter ,5 % Inntekter ,0 % Netto utg ,1 % Sum utgifter ,5 % Sum inntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,1 %

70 68 KULTURFORMÅL Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 41 Bibliotektjenester Utgifter ,0 % Inntekter ,1 % Netto utg ,1 % 42 Kulturvern og Utgifter ,0 % museer Inntekter ,9 % Netto utg ,3 % 43 Samtidskultur Utgifter ,5 % Inntekter ,7 % Netto utg ,0 % Sum utgifter ,3 % Sum inntekter ,0 % Netto driftsutgifter ,6 % SAMFERDSELSFORMÅL Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 50 Samferdselsformål Utgifter ,6 % Inntekter Netto utg ,7 % 55 Vegformål Utgifter ,0 % Inntekter Netto utg ,2 % Sum utgifter ,1 % Sum inntekter ,7 % Netto driftsutgifter ,8 % NÆRINGSFORMÅL Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenestegrupper budsjett budsjett Regnskap % av reg. (beløp i hele kroner) budsjett 60 Næringsformål Utgifter ,9 % Inntekter ,5 % Netto utg ,7 % Sum utgifter ,9 % Sum inntekter ,5 % Netto driftsutgifter ,7 %

71 69 Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto utg Kontrollorganer Utgifter Inntekter Netto utg Administrasjon Utgifter Inntekter Netto utg Arbeidsmiljø og Utgifter tillitsvalgte Inntekter Netto utg Fellesutgifter og Utgifter avsetninger Inntekter Netto utg Fonds Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

72 70 UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Videregående Utgifter opplæring Inntekter Netto utg Spesialundervisning Utgifter og særskilt tilpasset Inntekter opplæring Netto utg Fagopplæring i Utgifter arbeidslivet Inntekter Netto utg Voksenopplæring/ Utgifter ressurssenter- Inntekter virksomhet Netto utg Andre undervisnings- Utgifter formål Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Tannhelse Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

73 71 KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Bibliotektjenester Utgifter Inntekter Netto utg Kulturvern og Utgifter museer Inntekter Netto utg Samtidskultur Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Samferdselsformål Utgifter Inntekter Netto utg Vegformål Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i hele kroner) Næringsformål Utgifter Inntekter Netto utg Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

74 72 Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art Brutto driftsutgifter og driftsinntekter er vist uten ansvar 900 felles inntekter og utgifter. Dette innebærer blant annet at skatt og rammetilskudd ikke er med Brutto driftsutgifter 10 Lønn og sosiale utgifter 48,6 % Kjøp som inngår i tjenesteproduk. 23,5 % 14 Overføringer 11,9 % 13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 16,0 % Brutto driftsinntekter 16 Salgsinntekter 20 % 17 Ref usjoner 51 % 18 Overf øringer 29 %