Årsrapport Telefon: Telefaks: Bank: Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011. Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015. Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal"

Transkript

1 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post:

2 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2011 er på 9,1 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %. Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal som skal stå ferdig til bruk fra 1. august mars 2012 Arild Eielsen fylkesrådmann

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Fagopplæring Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Regionalt utviklingsprogram Agder Prosjekter/tiltak i regionalt utviklingsprogram Aust-Agder Regionale forskningsfond Agder SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomiske situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet KLIMA, MILJØ OG ENERGI Klima Miljø og energi Andre tiltak VEDLEGG... 74

4 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 143,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir netto resultatgraden 9,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %. Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 høye investeringsutgifter bl.a. som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Investeringene utgjør i alt 329,3 mill. kroner, hvorav Sam Eyde videregående skole med 230,3 mill. kroner og investeringer i fylkesveganlegg med 66,4 mill. kroner er de største postene. Det var i 2011 en liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at hele 90 % av elevene får innfridd sitt førsteønske både til utdanningsprogram og skole. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Kapasitetsutnyttelsen er på 93 %. Det var i 2011 færre elever fra Aust- Agder videregående opplæring i andre fylker enn de siste årene. I tillegg var det økt søkning fra voksne til videregående opplæring. Antall elever ved Sørlandets fagskole, både innenfor tekniske fag og helsefag, er lavere enn i Det ble gjennomført et omfattende kompetanseprogram både for ansatte i skolene, instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Som en del av dette har et utvalg av skoleledere og det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Innenfor fag- og yrkesopplæringen har målgruppen i første rekke vært instruktører i lærebedrifter. Hovedfokus i etterutdanningen har vært knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærekandidater og lærlinger i egen bedrift. Videre har det vært gjennomført opplæringstiltak rettet mot rådgivere innen yrkes- og utdanningsveiledning og/elles sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten. Tannhelsen for barn og unge blir stadig bedre. I 2011 var tannhelsen for barn og unge i Aust-Agder bedre enn noen gang og over landsgjennomsnittet for Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter til regional utvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2011 var ca 100 mill. kroner, hvorav 32 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 68 mill. kroner. Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor regional utvikling. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder Totalrammen i RUP Agder var 43,6 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var på 18,8 mill. kroner. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Det var 48 turneer fordelt over hele fylket. 22 av disse turneene besøkte også videregående skoler. 772 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKStilbud. Sammendrag

5 2 Totalt ble det i 2011 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,2 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer tilsagn gitt av inndratte spillemidler og renter av spillemidlene. Økningen fra 2010 er på 5,3 mill. kroner. Hovedårsak til økningen er økt samlet søknadssum fra Aust-Agder som følge av at anleggene i Arendal Idrettspark kom med i søknadsgrunnlaget. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for kilometer med fylkesveg. Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. I 2010 var det en markert nedgang i antall skadde og ulykker i fylket. Antall personskader i 2011 viser også en markert nedgang. Antallet drepte var i 2011 tre, noe som er det laveste tallet siden Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Fylkeskommunens drift i 2011 var klimanøytral i henhold til FNs regelverk. Dette innebærer at fylkeskommunen har utarbeidet klimaregnskap, gjennomført utslippsreduserende tiltak og kompensert restutslippet gjennom kjøp av klimakvoter. Det er økt fokus på klimaundervisning i videregående skole. Sammendrag

6 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2011 er: En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at 90 % fikk innfridd førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå. Høy kapasitetsutnyttelse på de aller fleste utdanningsprogram. Totalt sett 93 %. Ca. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. Ca. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Det er færre elever fra Aust-Agder som søkte skoleplass i andre fylker. Mange elever søker særskilt inntak og har behov for spesialundervisning eller tilpasset opplæring. Kapasitetsutfordringer i PPT grunnet stor arbeidsmengde. Det er en sterk økning i antall privatisteksamener. Ny GIV-satsingen er intensivert. Se tilstandsrapport om videregående opplæring. Tydelig satsing på kvalitetsutvikling på alle områder i skolene. Alle søkere til læreplass fikk tilbud om læreplass eller aktuelle alternativer. Antall voksne som søker videregående opplæring øker fortsatt. Karrieresentrene har samlet sett økt etterspørsel. Nedgang i søkningen til fagskoleutdanning. 2.2 Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket Av disse søkte 201 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 48 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 54 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en økning på 92 søkere med ungdomsrett, og en Utdanningsformål

7 4 reduksjon med 98 søkere uten rett. Per 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 91 %. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kap.utnyttelse Idrettsfag 3,5 3, % 80 % Musikk, dans, drama 3, % 97 % Studiespesialisering 61, % 94 % Sum studieforberedende 68,5 67, % 93 % Bygg- og anleggsteknikk % 93 % Design og håndverk % 89 % Elektrofag % 98 % Helse- og sosialfag 31,5 33, % 94 % Medier og kommunikasjon % 94 % Naturbruk % 80 % Restaurant- og matfag % 90 % Service- og samferdsel 17,5 17, % 92 % Teknikk og ind. produksjon 24 23, % 96 % Sum yrkesforberedende , % 93 % Påbygging gen. studiekomp. 9,5 7, % 99 % Alternativ opplæring % 100 % Sum total , % 94 % Totalt sett er det små endringer i elevtallene ved de ulike utdanningsprogrammene i forhold til forrige år. Det er noe reduksjon i elevtall innen helse og sosialfag (9 %). Samtidig er det relativt stor økning innen naturbruk (52 %) og påbygging til generell studiekompetanse (16 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem årene. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest. Utdanningsformål

8 5 Antall klasser Utdanningsprogram Musikk, dans, drama ,5 Idrettsfag 3 3 3,5 3,5 3,5 Studiespesialisering 63, , ,5 Studiespesialisering med formgivningsfag 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 IB Sum studieforberedende 72 74,5 76, Bygg og anleggsteknikk 21,5 22,5 20, Design og håndverk 16, , Elektrofag Helse- og sosialfag ,5 31,5 Medier og kommunikasjon Naturbruk 6 5,5 5,5 5 5 Restaurant og matfag Service og samferdsel 18,5 17, ,5 17,5 Teknikk og industriell produksjon 23 18, ,5 24 Sum yrkesforberedende 148, ,5 147,5 146 Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Sum antall klasser 221,5 219, ,5 224 Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende utdanningsprogram, og en reduksjon med 1,5 klasse innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med 1,5 klasse og 38 elever. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2010/11 Skoleåret 2011/12 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 55 % % 58 % Idrettsfag % 42 % % 35 % Studiespesialisering % 53 % % 55 % Sum studieforberedende % 56 % % 55 % Bygg og anleggsteknikk % 4 % % 3 % Design og håndverk % 86 % % 85 % Elektrofag % 2 % % 2 % Helse- og sosialfag % 87 % % 86 % Medier og kommunikasjon % 51 % % 56 % Naturbruk % 77 % % 71 % Restaurant og matfag % 52 % % 46 % Service og samferdsel % 30 % % 31 % Teknikk og ind.produksjon % 9 % % 11 % Sum yrkesforberedende % 45 % % 45 % Alternativ opplæring % 44 % % 48 % Totalt % 50 % % 50 % Utdanningsformål

9 6 Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenteandelen har imidlertid økt noe i forhold til forrige år innen teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2010/11 Skoleåret 2011/12 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole plasser elever plasser utnyttelse plasser elever plasser utnyttelse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % Totalt % % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 94 % til 93 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videregående skole og Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Når det gjelder ordinære privatister, viser tallene for 2011 en markert økning slik det har gjort de siste årene. Dette skyldes bl.a. at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1.gangs vitnemål, som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høyskoler. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve har en markert nedgang i forhold til forrige år. Årsaken til stor økning i 2010 var trolig at dette året var siste mulighet for å avlegge eksamen etter gammel ordning i Reform94. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Fagforaenes oppdrag gitt av rektorkollegiet omfatter konkretisering av læreplanverket i Kunnskapsløftet, økt forståelse for og betydningen av individvurdering i videregående Utdanningsformål

10 7 opplæring, melde inn behov for å utarbeide fagspesifikke kurs, samt knytte undervisningen i utvalgte fag til klima- og miljøspørsmål og Den kulturelle skolesekken. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Hver nemnd består av inntil tre faglærere fra skoler med likt programtilbud. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Retningslinjene for lokalt gitt eksamen ble evaluert høsten Ordningen med bruk av oppgavenemnder vil bli videreført etter samme modell også i Ny GIV Regjeringen har i 2010 etablert et nasjonalt prosjekt for å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen i videregående opplæring. Prosjektet kalles Ny GIV og består av flere delprosjekter hvor alle sikter mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Andel skolesluttere i Aust-Agder er redusert de siste årene. Fortsatt er det utfordringer knyttet til frafallet totalt sett. Det henvises tilstandsrapporten for videregående opplæring angående Ny GIV og de ulike delprosjekter og resultater. De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens åtte videregående skoler forteller om tydelig satsing på arbeid med kvalitetsutvikling. På bakgrunn av utfordringer som identifiseres gjennom elev- og personalundersøkelser og oppdragsbrev fra skoleeier som spesifiserer nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder og mål, utarbeider skolene egne virksomhetsplaner med mål og tiltak for det enkelte skoleår. Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS i 2011 vil virksomhetsplanen gradvis bli erstattet av at prioriterte utviklingstiltak registreres i PULS og måles ved hjelp av dette verktøyet. Satsingsområder I 2011 har skolene særlig vektlagt: - Godt læringsmiljø, med satsing på bl.a. klasseledelse og elevmedvirkning. - Sikring av elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. opplæringsloven kap. 9a - Internasjonalisering. - Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. - Ny GIV-metodikk (Strømsbu vgs er blitt nasjonal knutepunktskole med ansvar for kompetanseutvikling innen yrkesretting av fellesfag). - Vurdering for Læring - kompetanseutvikling for bedre underveisvurdering. - Pedagogisk bruk av IKT. - Entrepenørskap/ungdomsbedrifter. - Miljøfyrtårnsertifisering. - Setesdal, Tvedestrand og Åmli og Risør vgs deltar i Kommunal- og regionaldepartementets prøveprosjekt med førerkortopplæring i tilknytning til videregående skole. I tillegg arbeider flere skoler med spesielle satsingsområder, slik som videreutvikling av IBtilbudet på Arendal vgs, tilbud til ungdomsskoleelever om å ta engelsk og matematikk på Dahlske vgs og et forsterket samarbeid med bransjer og bedrifter samt satsing på passivhus og bygningsvern på Blakstad vgs. Utdanningsformål

11 8 Gjennomføring av undervisning Skolene har spesielt vektlagt: - Fokus på motivasjon, trivsel og læringsresultater - Differensiert og tilpasset opplæring - Yrkesretting av fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer - Videreutvikling av god vurderingspraksis - God bruk av elevpcer og læringsplattformen Fronter i det daglige arbeidet - Utnyttelse av ulike læringsarenaer - Utplassering i bedrift i faget prosjekt til fordypning (PTF) på yrkesfag. Noen skoler har spesielle utfordringer med svært mange elever med svake grunnleggende ferdigheter og behov for særskilt oppfølging eller spesialundervisning. En del elever har også personlige problemer som gjør forholdet til medelever og lærere vanskelig. Elevmiljø Skolene har spesielt registrert følgende: - Samtlige skoler melder om gjennomgående godt elevmiljø med høy trivsel - Gode relasjoner mellom elever og lærere - Lite mobbing og uønsket atferd - Elevdemokrati/elevmedvirkning er fortsatt en utfordring, men det er positive tendenser på flere skoler - Økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever - Det arbeides med oppfølging av elever som viser utvikling av høyt fravær. Gjennomsnittlig fravær skoleåret 2010/11 var 5,7 dager og 13,1 timer. Det var nedgang i på alle nivå i fravær fra 2009/10 til 2010/ Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 5,2 6,2 7,5 6,8 5,1 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,1 2,3 2,7 2,3 1,8 Spesialundervisning i videregående skole 27,0 32,6 36,7 39,8 46,9 Sum 34,3 41,1 46,9 48,9 53,8 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,7 0, Minoritetsspråklige 0,8 1,4 1,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 2,8 2,3 2,6 4,8 4,7 Det er en økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester. Tabellen viser betydelige inntekter for elever fra andre fylker. Utdanningsformål

12 9 I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn 2009/ / /12 Hele landet 10,3 11,0 11,3 Aust-Agder 12,8 14,5 14,7 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det er fortsatt en økning i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er 3,4 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2011/12, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Ordinært inntak Sum søkere til spesialundervisning % av totalt elevtall Antall enkeltvedtak Arendal 5 (4) 27 (20) 32 (24) 4 (3) 23 (14) Blakstad 17 (30) 52 (42) 69 (72) 23 (23) 40 (91) Dahlske 16 (12) 45 (36) 61 (48) 8 (7) 18 (31) Møglestu 51 (55) 34 (37) 85 (92) 17 (20) 72 (80) Risør 2 (6) 20 (17) 22 (23) 10 (9) 31 (7) Setesdal 7 (6) 28 (20) 35 (26) 10 (7) 19 (22) Strømsbu 62 (77) 134 (113) 196 (190) 25 (24) 125 (155) Tv.str. og Åmli 24 (32) 29 (8) 53 (50) 12 (12) 43 (28) Sum 184 (222) 369 (303) 553 (525) 13 (12) 371 (428) Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er noe økning i forhold til forrige år. Høyre kolonne viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 9 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra ble opplæringsloven 13-2 endret slik: Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet. Utdanningsformål

13 10 Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem Antall elever 2009/10 Antall elever 2010/11 Antall elever 2011/12 Inntekter 2009/10 (1 000 kr) Inntekter 2010/11 (1 000 kr) Inntekter 2011/12 (1 000 kr) under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A- A, folkereg. annet fylke Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A- A, folkereg. AA Sum Det er totalt 20 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 2,4 mill. kroner for inneværende skoleår (dersom elevene ikke slutter i løpet av året). Det er en reduksjon i inntektene med 3,9 mill. kroner i forhold til forrige skoleår. Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom som bor i fosterhjem og er under barnevernet i andre fylker, har Utdanningsdirektoratet i 2010 fastsatt at det er folkeregisteradressen 1. januar som er avgjørende for hvilken fylkeskommune som har det økonomiske ansvaret for videregående opplæring neste skoleår. Etter de nye reglene dekker derfor Aust-Agder fylkeskommune utgiftene for videregående opplæring for åtte elever som er under barnevernet i andre fylker, jf. tabellen ovenfor. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har også ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. Satsingsområder og måloppnåelse PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker med behov for spesialundervisning i videregående opplæring blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Tjenesten har i 2011 prioritert å holde fokus på intern kompetanseheving og kvalitetssikring. Det er opprettet et utredningsteam hvor alle elever som skal utredes blir meldt og gjennomgått. Det er laget systemer innad for å sikre at utredningen favner om de vansker eleven har. Dette har medført at flere elever enn tidligere er blitt utredet og blitt viderehenvist til spesialisthelsetjenesten. PPT får henvist flere elever med store vansker som ikke har vært utredet i kommunal regi og som ikke har hatt tiltak i form av spesialundervisning, noe som har medført økt arbeidsbelastning. I 2011 Utdanningsformål

14 11 har en opplevd at mange elever søkte seg inn til videregående opplæring uten tilstrekkelig dokumentasjon om særskilte behov. PPT har i 2011 ikke klart å overholde aktivitetsmålene, og sakkyndig vurderingsarbeid er ikke à jour ved utgangen av året. Med økende mengde kompliserte elevsaker ser en ikke at frister for sakkyndige vurderinger kan overholdes i ønsket grad. Økt systemrettet arbeid i form av kurs til skolene har ikke vært mulig på grunn av mengden sakkyndige vurderinger og individuell oppfølging av elever. Brukerstatistikk Nye henvisninger Det er en liten nedgang i nye henvisninger i år. PPT har tiltross for nedgang i antall nye henvisninger arbeidet med et større antall elever enn tidligere år. Arbeidet har omfattet elever/lærlinger. Uregistrerte; 6 % Andre vansker; 15 % Konsentrasjonsvansker; 5 % Sensoriske vansker; 2 % Motoriske vansker; 1 % Komm.vansker; 2 % Spesifikke fagvansker; 26 % Generelle lærevansker; 21 % Psykososiale vansker; 21 % Spesifikke fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker dominerer. Spesifikke fagvansker omfatter språkvansker og matematikkvansker. Psykososiale vansker er knyttet til elever med utfordringer innen psykisk helse. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring. Utdanningsformål

15 12 Oppfølgingstjenesten (OT). Målgruppa for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og gjennom egen samarbeidsavtale utvides og forbedres dette samarbeidet. I arbeidet for at ungdom får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring deltar OT i det nasjonale Ny GIV-prosjektet. Se eget kapittel om Ny GIV. Figuren nedenfor viser en oversikt over de siste fem år og hva som er grunnen til at en ungdom er registrert i OT %-vis oversikt over målgruppen / / / / / Ikke søkt Takket nei Avbr i skole Andre årsaker Utdanningsformål

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FORORD. Arild Eielsen Fylkesrådmann

FORORD. Arild Eielsen Fylkesrådmann 1 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom

Detaljer

1. SAMMENDRAG... 1. 3. HELSEFORMÅL... 20 3.1. Tannhelse... 20

1. SAMMENDRAG... 1. 3. HELSEFORMÅL... 20 3.1. Tannhelse... 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 1 2. UTDANNINGSFORMÅL... 3 2.1. Hovedtrekk i utviklingen... 3 2.2. Videregående opplæring i skole... 4 2.3. Særskilt tilrettelegging og oppfølging... 8 2.4. Fagopplæring...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

FORORD. 20. mars 2009. Arild Eielsen fylkesrådmann

FORORD. 20. mars 2009. Arild Eielsen fylkesrådmann FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 07.04.2009 2004/52-6999/2009 / A42/&71 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

www.austagderfk.no Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

www.austagderfk.no Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal www.austagderfk.no Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001 Org.nr.: 943 039 046 E-post:

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10

SØRLANDETS FAGSKOLE - UTDANNINGSTILBUD MED OPPSTART SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2006/2029-7730/2009 / A41 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen og Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØRLANDETS FAGSKOLE -

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

videregående opplæring og studiefinansiering

videregående opplæring og studiefinansiering videregående opplæring og studiefinansiering forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke eller

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Kunnskapsløftet og fagopplæringen Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Individuell utviklingsplan (IUP) 5

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak: Arkivsak-dok. 09/01911-21 Saksbehandler Ann Kristin Grimsmo Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009 INNSØKNINGSREGLEMENT Fylkesrådmannen rår til at (aktuelt utvalg) treffer slikt

Detaljer