Årsrapport Telefon: Telefaks: Bank: Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Transkript

1 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@austagderfk.no

2 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2011 er på 9,1 %. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %. Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av Sam Eyde videregående skole i Arendal som skal stå ferdig til bruk fra 1. august mars 2012 Arild Eielsen fylkesrådmann

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Fagopplæring Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Regionalt utviklingsprogram Agder Prosjekter/tiltak i regionalt utviklingsprogram Aust-Agder Regionale forskningsfond Agder SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomiske situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet KLIMA, MILJØ OG ENERGI Klima Miljø og energi Andre tiltak VEDLEGG... 74

4 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2011 er gjort opp med et overskudd på 10,6 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 143,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir netto resultatgraden 9,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 5,5 %. Aktiviteten i 2011 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Aust-Agder fylkeskommune har i 2011 høye investeringsutgifter bl.a. som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Investeringene utgjør i alt 329,3 mill. kroner, hvorav Sam Eyde videregående skole med 230,3 mill. kroner og investeringer i fylkesveganlegg med 66,4 mill. kroner er de største postene. Det var i 2011 en liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at hele 90 % av elevene får innfridd sitt førsteønske både til utdanningsprogram og skole. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Kapasitetsutnyttelsen er på 93 %. Det var i 2011 færre elever fra Aust- Agder videregående opplæring i andre fylker enn de siste årene. I tillegg var det økt søkning fra voksne til videregående opplæring. Antall elever ved Sørlandets fagskole, både innenfor tekniske fag og helsefag, er lavere enn i Det ble gjennomført et omfattende kompetanseprogram både for ansatte i skolene, instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Som en del av dette har et utvalg av skoleledere og det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Innenfor fag- og yrkesopplæringen har målgruppen i første rekke vært instruktører i lærebedrifter. Hovedfokus i etterutdanningen har vært knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærekandidater og lærlinger i egen bedrift. Videre har det vært gjennomført opplæringstiltak rettet mot rådgivere innen yrkes- og utdanningsveiledning og/elles sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten. Tannhelsen for barn og unge blir stadig bedre. I 2011 var tannhelsen for barn og unge i Aust-Agder bedre enn noen gang og over landsgjennomsnittet for Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter til regional utvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2011 var ca 100 mill. kroner, hvorav 32 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 68 mill. kroner. Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor regional utvikling. Fra og med 2011 følger satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram, RUP Agder, de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder Totalrammen i RUP Agder var 43,6 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var på 18,8 mill. kroner. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Det var 48 turneer fordelt over hele fylket. 22 av disse turneene besøkte også videregående skoler. 772 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKStilbud. Sammendrag

5 2 Totalt ble det i 2011 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 27,2 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer tilsagn gitt av inndratte spillemidler og renter av spillemidlene. Økningen fra 2010 er på 5,3 mill. kroner. Hovedårsak til økningen er økt samlet søknadssum fra Aust-Agder som følge av at anleggene i Arendal Idrettspark kom med i søknadsgrunnlaget. Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for kilometer med fylkesveg. Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. I 2010 var det en markert nedgang i antall skadde og ulykker i fylket. Antall personskader i 2011 viser også en markert nedgang. Antallet drepte var i 2011 tre, noe som er det laveste tallet siden Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Fylkeskommunens drift i 2011 var klimanøytral i henhold til FNs regelverk. Dette innebærer at fylkeskommunen har utarbeidet klimaregnskap, gjennomført utslippsreduserende tiltak og kompensert restutslippet gjennom kjøp av klimakvoter. Det er økt fokus på klimaundervisning i videregående skole. Sammendrag

6 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2011 er: En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser at 90 % fikk innfridd førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå. Høy kapasitetsutnyttelse på de aller fleste utdanningsprogram. Totalt sett 93 %. Ca. 55 % av elevene går på studieforberedende utdanningsprogram inkludert påbygging til generell studiekompetanse og alternativ opplæring. Ca. 45 % av elevene går på yrkesforberedende utdanningsprogram. Det er færre elever fra Aust-Agder som søkte skoleplass i andre fylker. Mange elever søker særskilt inntak og har behov for spesialundervisning eller tilpasset opplæring. Kapasitetsutfordringer i PPT grunnet stor arbeidsmengde. Det er en sterk økning i antall privatisteksamener. Ny GIV-satsingen er intensivert. Se tilstandsrapport om videregående opplæring. Tydelig satsing på kvalitetsutvikling på alle områder i skolene. Alle søkere til læreplass fikk tilbud om læreplass eller aktuelle alternativer. Antall voksne som søker videregående opplæring øker fortsatt. Karrieresentrene har samlet sett økt etterspørsel. Nedgang i søkningen til fagskoleutdanning. 2.2 Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket Av disse søkte 201 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 48 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 54 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en økning på 92 søkere med ungdomsrett, og en Utdanningsformål

7 4 reduksjon med 98 søkere uten rett. Per 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 91 %. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kap.utnyttelse Idrettsfag 3,5 3, % 80 % Musikk, dans, drama 3, % 97 % Studiespesialisering 61, % 94 % Sum studieforberedende 68,5 67, % 93 % Bygg- og anleggsteknikk % 93 % Design og håndverk % 89 % Elektrofag % 98 % Helse- og sosialfag 31,5 33, % 94 % Medier og kommunikasjon % 94 % Naturbruk % 80 % Restaurant- og matfag % 90 % Service- og samferdsel 17,5 17, % 92 % Teknikk og ind. produksjon 24 23, % 96 % Sum yrkesforberedende , % 93 % Påbygging gen. studiekomp. 9,5 7, % 99 % Alternativ opplæring % 100 % Sum total , % 94 % Totalt sett er det små endringer i elevtallene ved de ulike utdanningsprogrammene i forhold til forrige år. Det er noe reduksjon i elevtall innen helse og sosialfag (9 %). Samtidig er det relativt stor økning innen naturbruk (52 %) og påbygging til generell studiekompetanse (16 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem årene. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest. Utdanningsformål

8 5 Antall klasser Utdanningsprogram Musikk, dans, drama ,5 Idrettsfag 3 3 3,5 3,5 3,5 Studiespesialisering 63, , ,5 Studiespesialisering med formgivningsfag 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 IB Sum studieforberedende 72 74,5 76, Bygg og anleggsteknikk 21,5 22,5 20, Design og håndverk 16, , Elektrofag Helse- og sosialfag ,5 31,5 Medier og kommunikasjon Naturbruk 6 5,5 5,5 5 5 Restaurant og matfag Service og samferdsel 18,5 17, ,5 17,5 Teknikk og industriell produksjon 23 18, ,5 24 Sum yrkesforberedende 148, ,5 147,5 146 Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Sum antall klasser 221,5 219, ,5 224 Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studieforberedende utdanningsprogram, og en reduksjon med 1,5 klasse innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Totalt er det en økning med 1,5 klasse og 38 elever. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2010/11 Skoleåret 2011/12 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 55 % % 58 % Idrettsfag % 42 % % 35 % Studiespesialisering % 53 % % 55 % Sum studieforberedende % 56 % % 55 % Bygg og anleggsteknikk % 4 % % 3 % Design og håndverk % 86 % % 85 % Elektrofag % 2 % % 2 % Helse- og sosialfag % 87 % % 86 % Medier og kommunikasjon % 51 % % 56 % Naturbruk % 77 % % 71 % Restaurant og matfag % 52 % % 46 % Service og samferdsel % 30 % % 31 % Teknikk og ind.produksjon % 9 % % 11 % Sum yrkesforberedende % 45 % % 45 % Alternativ opplæring % 44 % % 48 % Totalt % 50 % % 50 % Utdanningsformål

9 6 Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenteandelen har imidlertid økt noe i forhold til forrige år innen teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2010/11 Skoleåret 2011/12 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole plasser elever plasser utnyttelse plasser elever plasser utnyttelse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % Totalt % % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 94 % til 93 %, men det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at Arendal videregående skole og Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Når det gjelder ordinære privatister, viser tallene for 2011 en markert økning slik det har gjort de siste årene. Dette skyldes bl.a. at kandidatene nå kan forbedre sine karakterer og likevel få utstedt et såkalt 1.gangs vitnemål, som gir dem bedre sjanser for opptak til universiteter og høyskoler. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve har en markert nedgang i forhold til forrige år. Årsaken til stor økning i 2010 var trolig at dette året var siste mulighet for å avlegge eksamen etter gammel ordning i Reform94. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Fagforaenes oppdrag gitt av rektorkollegiet omfatter konkretisering av læreplanverket i Kunnskapsløftet, økt forståelse for og betydningen av individvurdering i videregående Utdanningsformål

10 7 opplæring, melde inn behov for å utarbeide fagspesifikke kurs, samt knytte undervisningen i utvalgte fag til klima- og miljøspørsmål og Den kulturelle skolesekken. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Hver nemnd består av inntil tre faglærere fra skoler med likt programtilbud. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Retningslinjene for lokalt gitt eksamen ble evaluert høsten Ordningen med bruk av oppgavenemnder vil bli videreført etter samme modell også i Ny GIV Regjeringen har i 2010 etablert et nasjonalt prosjekt for å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen i videregående opplæring. Prosjektet kalles Ny GIV og består av flere delprosjekter hvor alle sikter mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Andel skolesluttere i Aust-Agder er redusert de siste årene. Fortsatt er det utfordringer knyttet til frafallet totalt sett. Det henvises tilstandsrapporten for videregående opplæring angående Ny GIV og de ulike delprosjekter og resultater. De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens åtte videregående skoler forteller om tydelig satsing på arbeid med kvalitetsutvikling. På bakgrunn av utfordringer som identifiseres gjennom elev- og personalundersøkelser og oppdragsbrev fra skoleeier som spesifiserer nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder og mål, utarbeider skolene egne virksomhetsplaner med mål og tiltak for det enkelte skoleår. Etter innføring av det elektroniske styrings- og kvalitetsutviklingssystemet PULS i 2011 vil virksomhetsplanen gradvis bli erstattet av at prioriterte utviklingstiltak registreres i PULS og måles ved hjelp av dette verktøyet. Satsingsområder I 2011 har skolene særlig vektlagt: - Godt læringsmiljø, med satsing på bl.a. klasseledelse og elevmedvirkning. - Sikring av elevenes rett til et godt psykososialt miljø, jf. opplæringsloven kap. 9a - Internasjonalisering. - Tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. - Ny GIV-metodikk (Strømsbu vgs er blitt nasjonal knutepunktskole med ansvar for kompetanseutvikling innen yrkesretting av fellesfag). - Vurdering for Læring - kompetanseutvikling for bedre underveisvurdering. - Pedagogisk bruk av IKT. - Entrepenørskap/ungdomsbedrifter. - Miljøfyrtårnsertifisering. - Setesdal, Tvedestrand og Åmli og Risør vgs deltar i Kommunal- og regionaldepartementets prøveprosjekt med førerkortopplæring i tilknytning til videregående skole. I tillegg arbeider flere skoler med spesielle satsingsområder, slik som videreutvikling av IBtilbudet på Arendal vgs, tilbud til ungdomsskoleelever om å ta engelsk og matematikk på Dahlske vgs og et forsterket samarbeid med bransjer og bedrifter samt satsing på passivhus og bygningsvern på Blakstad vgs. Utdanningsformål

11 8 Gjennomføring av undervisning Skolene har spesielt vektlagt: - Fokus på motivasjon, trivsel og læringsresultater - Differensiert og tilpasset opplæring - Yrkesretting av fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer - Videreutvikling av god vurderingspraksis - God bruk av elevpcer og læringsplattformen Fronter i det daglige arbeidet - Utnyttelse av ulike læringsarenaer - Utplassering i bedrift i faget prosjekt til fordypning (PTF) på yrkesfag. Noen skoler har spesielle utfordringer med svært mange elever med svake grunnleggende ferdigheter og behov for særskilt oppfølging eller spesialundervisning. En del elever har også personlige problemer som gjør forholdet til medelever og lærere vanskelig. Elevmiljø Skolene har spesielt registrert følgende: - Samtlige skoler melder om gjennomgående godt elevmiljø med høy trivsel - Gode relasjoner mellom elever og lærere - Lite mobbing og uønsket atferd - Elevdemokrati/elevmedvirkning er fortsatt en utfordring, men det er positive tendenser på flere skoler - Økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever - Det arbeides med oppfølging av elever som viser utvikling av høyt fravær. Gjennomsnittlig fravær skoleåret 2010/11 var 5,7 dager og 13,1 timer. Det var nedgang i på alle nivå i fravær fra 2009/10 til 2010/ Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 5,2 6,2 7,5 6,8 5,1 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,1 2,3 2,7 2,3 1,8 Spesialundervisning i videregående skole 27,0 32,6 36,7 39,8 46,9 Sum 34,3 41,1 46,9 48,9 53,8 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,7 0, Minoritetsspråklige 0,8 1,4 1,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 2,8 2,3 2,6 4,8 4,7 Det er en økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester. Tabellen viser betydelige inntekter for elever fra andre fylker. Utdanningsformål

12 9 I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn 2009/ / /12 Hele landet 10,3 11,0 11,3 Aust-Agder 12,8 14,5 14,7 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det er fortsatt en økning i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er 3,4 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning i videregående skole, skoleåret 2011/12, fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Ordinært inntak Sum søkere til spesialundervisning % av totalt elevtall Antall enkeltvedtak Arendal 5 (4) 27 (20) 32 (24) 4 (3) 23 (14) Blakstad 17 (30) 52 (42) 69 (72) 23 (23) 40 (91) Dahlske 16 (12) 45 (36) 61 (48) 8 (7) 18 (31) Møglestu 51 (55) 34 (37) 85 (92) 17 (20) 72 (80) Risør 2 (6) 20 (17) 22 (23) 10 (9) 31 (7) Setesdal 7 (6) 28 (20) 35 (26) 10 (7) 19 (22) Strømsbu 62 (77) 134 (113) 196 (190) 25 (24) 125 (155) Tv.str. og Åmli 24 (32) 29 (8) 53 (50) 12 (12) 43 (28) Sum 184 (222) 369 (303) 553 (525) 13 (12) 371 (428) Det var 13 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Dette er noe økning i forhold til forrige år. Høyre kolonne viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene. En vesentlig andel elever som søkte spesialundervisning, får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 9 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra ble opplæringsloven 13-2 endret slik: Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet. Utdanningsformål

13 10 Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem Antall elever 2009/10 Antall elever 2010/11 Antall elever 2011/12 Inntekter 2009/10 (1 000 kr) Inntekter 2010/11 (1 000 kr) Inntekter 2011/12 (1 000 kr) under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A- A, folkereg. annet fylke Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A- A, folkereg. AA Sum Det er totalt 20 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 2,4 mill. kroner for inneværende skoleår (dersom elevene ikke slutter i løpet av året). Det er en reduksjon i inntektene med 3,9 mill. kroner i forhold til forrige skoleår. Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom som bor i fosterhjem og er under barnevernet i andre fylker, har Utdanningsdirektoratet i 2010 fastsatt at det er folkeregisteradressen 1. januar som er avgjørende for hvilken fylkeskommune som har det økonomiske ansvaret for videregående opplæring neste skoleår. Etter de nye reglene dekker derfor Aust-Agder fylkeskommune utgiftene for videregående opplæring for åtte elever som er under barnevernet i andre fylker, jf. tabellen ovenfor. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har også ansvar for elever ved SMI-skolen, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. Satsingsområder og måloppnåelse PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker med behov for spesialundervisning i videregående opplæring blir vurdert, og behov og vansker blir beskrevet i en sakkyndig vurdering. Tjenesten har i 2011 prioritert å holde fokus på intern kompetanseheving og kvalitetssikring. Det er opprettet et utredningsteam hvor alle elever som skal utredes blir meldt og gjennomgått. Det er laget systemer innad for å sikre at utredningen favner om de vansker eleven har. Dette har medført at flere elever enn tidligere er blitt utredet og blitt viderehenvist til spesialisthelsetjenesten. PPT får henvist flere elever med store vansker som ikke har vært utredet i kommunal regi og som ikke har hatt tiltak i form av spesialundervisning, noe som har medført økt arbeidsbelastning. I 2011 Utdanningsformål

14 11 har en opplevd at mange elever søkte seg inn til videregående opplæring uten tilstrekkelig dokumentasjon om særskilte behov. PPT har i 2011 ikke klart å overholde aktivitetsmålene, og sakkyndig vurderingsarbeid er ikke à jour ved utgangen av året. Med økende mengde kompliserte elevsaker ser en ikke at frister for sakkyndige vurderinger kan overholdes i ønsket grad. Økt systemrettet arbeid i form av kurs til skolene har ikke vært mulig på grunn av mengden sakkyndige vurderinger og individuell oppfølging av elever. Brukerstatistikk Nye henvisninger Det er en liten nedgang i nye henvisninger i år. PPT har tiltross for nedgang i antall nye henvisninger arbeidet med et større antall elever enn tidligere år. Arbeidet har omfattet elever/lærlinger. Uregistrerte; 6 % Andre vansker; 15 % Konsentrasjonsvansker; 5 % Sensoriske vansker; 2 % Motoriske vansker; 1 % Komm.vansker; 2 % Spesifikke fagvansker; 26 % Generelle lærevansker; 21 % Psykososiale vansker; 21 % Spesifikke fagvansker, psykososiale vansker og generelle lærevansker dominerer. Spesifikke fagvansker omfatter språkvansker og matematikkvansker. Psykososiale vansker er knyttet til elever med utfordringer innen psykisk helse. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har vansker med forståelse, språk og utføring. Utdanningsformål

15 12 Oppfølgingstjenesten (OT). Målgruppa for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT sin målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og gjennom egen samarbeidsavtale utvides og forbedres dette samarbeidet. I arbeidet for at ungdom får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring deltar OT i det nasjonale Ny GIV-prosjektet. Se eget kapittel om Ny GIV. Figuren nedenfor viser en oversikt over de siste fem år og hva som er grunnen til at en ungdom er registrert i OT %-vis oversikt over målgruppen / / / / / Ikke søkt Takket nei Avbr i skole Andre årsaker Utdanningsformål