FORORD. 14. mars Arild Eielsen fylkesrådmann

Transkript

1 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2007 er gjort opp i balanse. Aktiviteten i 2007 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2007 er på 4,5 %. Dette er noe lavere enn i 2006, men omtrent på samme nivå som i Fylkeskommunens driftsresultat er betydelig forbedret de siste årene. Aust-Agder står likevel overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte kapitalutgifter som følge av bygging av ny skole i Arendal. 14. mars 2008 Arild Eielsen fylkesrådmann

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Videregående opplæring i arbeidslivet Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Felles handlingsprogram og tilgrensende prosjekter Andre prosjekter/tiltak SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomisk situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet VEDLEGG... 61

3 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2007 er gjort opp i balanse. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 49 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 4,5 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 4,0 %. Årets resultatgrad er lavere enn i 2006, men omtrent på samme nivå som i Resultatgraden er vesentlig høyere enn i perioden Aktiviteten i 2007 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i ,1 % mot 2,8 % i Dette er det fjerde laveste forholdstallet blant fylkeskommunene. Landsgjennomsnittet var i 2007 på 4,1 %. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny skole i Arendal realiseres. De videregående skoler har gjennom hele 2007 gjennomført en omfattende satsing på Kunnskapsløftet. Det har særlig vært arbeidet med kompetanseutvikling, implementering av nye læreplaner på Vg2 og etablering av fagfora. Forsøk med bærbare elev-pc er og gjennomføring av bruk av digital læringsmetodikk er videreført og utvidet til syv videregående skoler fra høsten Det er gjennomført flere prosjekter og arbeidet med tiltak for å motvirke bortvalg og frafall fra videregående opplæring. IB-linje (International Baccalaureate Diploma Programme) ble etablert ved Arendal videregående skole høsten Høsten 2007 var det 225,5 grupper (klasser) med elever i fylkeskommunens videregående skoler. Samlet har oppfyllingsgraden i skolene gått litt ned. I 2006 var den 91 %, mens den i 2007 er på 90 %. Antall elever som får læreplass er økende. I 2007 hadde en løpende lærekontrakter og av disse var med bedrifter i Aust-Agder. I tillegg hadde en i opplæringskontrakter med bedrifter. I april 2007 tok tannhelsetjenesten i bruk ny klinikk på Ormetjern (Maxis) i Arendal. Klinikken erstatter de tidligere tannklinikkene på Bjorbekk og i Arendal sentrum. Rammen for de regionale utviklingsvirkemidlene i 2007 var 65 mill. kroner. Midlene består av statlige overføringer fra Kommunal- og regionaldepartementet på 25 mill. kroner, konsesjonskraftinntekter på 36,2 mill. kroner, samt overførte midler fra 2006 på 3,8 mill. kroner. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har en rekke felles prosjekter og satsinger, og en rekke av disse fellestiltakene ble i 2007 samlet i et felles handlingsprogram. Blant tiltakene nevnes regionplan for Agder, energiplan, Digitale DistriktsAgder og E-Sørlandet, stipendprogram for ph.d. kandidater v/uia, VRI, rammeprogram for marin verdiskaping, tresatsing, felles reiselivssatsing og internasjonalt samarbeid/felles internasjonalt sekretariat. Kulturnett Aust-Agder ble satt i ordinær drift fra En ny stilling for å ivareta oppgaven, samt en styrking av andre oppgaver innen Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, ble besatt fra 1. juni. Sammendrag

4 2 Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 3,4 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til Partnerskap for folkehelse i Agder i Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. I 2007 var 24 kommuner med i partnerskapet, 13 fra Vest-Agder og 11 fra Aust-Agder. I 2007 ble det i Aust-Agder gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,6 mill. kroner, hvilket er tilnærmet likt med tildelte spillemidler i Vedlikehold av fylkesvegene har gått etter planen. I tillegg til tiltak i egen regi, gis det tilskudd til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i kommunene. Man er nå inne i en prosess der drifts- og vedlikeholdskontrakter for veger settes ut på anbud i ny runde. I 2007 ble det inngått en ny kontrakt for drift og vedlikehold av fylkesveger og riksveger. Investeringene i anleggsmidler på 22,1 mill kroner fordeler seg med 13,5 mill. kroner i utdanningssektoren, 3,1 mill. kroner i tannhelsetjenesten, 0,5 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, 3,7 mill. kroner i fylkesveganlegg, kjøp av aksjer for 0,5 mill. kroner samt egenkapitalinnskudd i KLP. Sammendrag

5 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosial og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, forskrifter til loven og utfyllende presiseringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2007 er: En beskjeden økning i antall elever som søkte videregående opplæring. Det er en økning i antall 16-åringer som søker studiespesialiserende fag og omtrent samme antall søkte yrkesfag som foregående år. Stor interesse for studieretninger som service og samferdsel og medier og kommunikasjon. Redusert elevtall i elektrofag og design og håndverk. Få studenter/elever søker teknisk fagskole, mens fagskoletilbud innenfor helsefag har akseptabel søkning. Oppstart av IB-linje ved Arendal videregående skole. Dette er et helt nytt tilbud og hadde meget god søkning. Omfattende satsing på Kunnskapsløftet, særlig arbeid med kompetanseutvikling, implementering av nye læreplaner på Vg2 og etablering av fagfora. Ny omfattende kartlegging av videregående opplæring i skole ble gjennomført. Forsøk med bærbare elev-pc er og gjennomføring av bruk av digital læringsmetodikk. Arbeid med tiltak for å motvirke bortvalg og frafall fra videregående opplæring. Påbegynt arbeidet med nye modeller for rådgivning og karriereveiledning. Et omfattende nasjonalt tilsyn medførte avviksmeldinger på fylkeskommunens arbeid med spesialundervisning. Omlegging av ansvaret for arbeidet med opplæring av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner. Rekrutteringsproblemer på enkelte områder. Omorganisering av oppfølgingstjenesten til en desentralisert modell. Nye prosjekter innen fagopplæring og forsøk med alternative opplæringsmodeller. Kunnskapsløftet I likhet med 2006 har det også i 2007 vært arbeidet mye med implementering av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en omfattende utdanningsreform som innebærer endringer i innholdet i grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Reformen inneholder både strukturelle omlegginger, nytt læreplanverk med nye og andre tilnærminger, og ikke minst en bred satsing på kompetanseutvikling. Aust-Agder fylkeskommune har som skoleeier, og gjennom å involvere skolene, vært aktivt med som høringsinstans når det gjelder utvikling av nye læreplaner. Fylkestinget vedtok 23. april 2007 (sak 4/2007) en handlingsplan for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet. Gjennom hele året har en gjennomført omfattende kurs for lærere og pedagogisk støttepersonale. Arbeidet med etablering av faglige fora innenfor alle nye Årsberetning 2007 Utdanningsformål

6 4 programområder i Kunnskapsløftet er gjennomført, og disse har vært sentrale medspillere i de fagrettede kompetansetiltakene som har blitt gjennomført i Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket Av disse søkte 395 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var omtrent samme antall søkere som forrige år. Det var imidlertid en økning med 250 søkere med rett, og omtrent tilsvarende reduksjon i antall søkere uten rett (voksne). Etter 1. oktober var 88 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Det er noe lavere enn forrige år (90 %). Det er imidlertid fortsatt god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Det ble tatt inn søkere til følgende opplæringsnivåer: Videregående trinn 1 (Vg1) = 1. år Videregående trinn 1 (Vg2) = 2. år Videregående kurs 2 (VKII) = 3. år (gammel ordning) Hovedtall for inntak til Vg1 pr (Tallene i parentes er fra 2006). Utdanningsprogram Antall grupper Antall plasser Antall elever Ledige Ekstra inntatte Idrettsfag 1 (1) 30 (30) 31 (28) 0 (2) 1 Musikk, dans og drama 1 (1) 30 (30) 30 (30) Studiespesialisering 20 (18) 600 (533) 573 (524) 27 (11) 0 (2) Studiespesialisering med formgivningsfag 1 (0,5) 30 (14) 18 (13) 12 (1) Sum studieforberedende 23 (20,5) 690 (607) 652 (595) 39 (14) 1 (2) Bygg- og anleggsteknikk 10,5 (10) 154 (150) 147 (148) 7 (2) Design og håndverk 6 (8) 90 (120) 84 (108) 8 (12) 2 Elektrofag 5 5) 75 (75) 76 (75) 1 Helse- og sosialfag 14 (13) 210 (195) 209 (203) 8 (1) 7 (9) Medier- og kommunikasjon 5 (4) 75 (60) 75 (61) (1) Naturbruk 2 (2) 30 (30) 25 (32) 5 (2) Restaurant- og matfag 7,5 (5,5) 100 (82) 99 (77) 1 (5) Service- og samferdsel 8 (8) 113 (121) 109 (117) 8 (4) 4 Teknikk- og ind. produksjon 13 (13) 173 (174) 166 (175) 7 2 (1) Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Sum yrkesforberedende 72 (68,5) 1035(1007) 999 (996) 50 (24) 14 (13) Sum total Vg1 95 (89) 1725(1614) 1651(1591) 89 (38) 15 (15) Tabellen foran viser en økning i antall elever på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram med 57 elever, og på yrkesforberedende utdanningsprogram med tre elever i forhold til forrige år. Total økning i elevtall er 60. Det var forventet en noe større økning, da årskullet fra grunnskolen økte med 99 elever fra 2006 til Årsberetning 2007 Utdanningsformål

7 5 Kapasitetsutnyttelsen på Vg1-nivå er 95,7 %. Hovedtall for inntak til Vg2 pr Utdanningsprogram Antall grupper Antall plasser Antall elever Ledige Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering 18, Studiespesialisering med 0, formgivningsfag Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag 4, Service- og samferdsel 8, Teknikk- og ind. produksjon Sum yrkesforberedende Sum total Vg Kapasitetsutnyttelsen på Vg2-nivå er 89 %. Tabellen under viser utviklingen i antall grupper, oppfyllingsgrad, antall elever og antall ledige plasser fordelt på studieforberedende fag, yrkesforberedende fag og fagskole. 2003/ / / / /08 Grupper ,5 225,5 Oppfyllingsgrad Antall elever Antall ledige plasser: Studieforberedende fag Yrkesfag Fagskolen Det er en økning i antall grupper og totalt antall elever i forhold til forrige år. Økningen skyldes økning i antall avgangselever fra grunnskolen. I tillegg driver Sørlandets fagskole (Dahlske videregående skole) opplæring innen psykisk helse i tillegg til tradisjonell teknisk fagskole. Denne undervisningen er i sin helhet finansiert med tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

8 6 Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall grupper fordelt på utdanningsprogram de siste fem år (de gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest). Antall grupper Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering 63, , ,5 Studiespesialisering med formgivningsfag 0,5 1,5 IB 1 Sum studieforberedende 72, ,5 70,5 73 Bygg og anleggsteknikk ,5 Design og håndverk 19, ,5 19,5 16,5 Elektrofag Helse- og sosialfag 30 29, ,5 31 Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel ,5 Teknikk og industriell produksjon 23 22, Sum yrkesfag 142, , ,5 Fagskole SUM ,5 225,5 Det er størst økning innen medier og kommunikasjon og service og samferdsel. Samtidig er det en betydelig reduksjon i antall grupper innen elektrofag (elektronikk). Det er noe reduksjon innen design- og håndverk. Dette kan delvis forklares med strukturendring og at det er 1,5 gruppe innen studiespesialisering med formgivningsfag. Nedgang innen musikk, dans og drama skyldes avvikling av tilbudet med folkemusikk ved Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle. Arendal videregående skole fikk godkjent IB-linje våren Dette tilbudet bygger på Vg1 studiespesialisering, og tilbudet ble satt i gang på Vg2-nivå med 24 elever. Det har vært lite endring innen bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

9 7 Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2006/07 Skoleåret 2007/08 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 67 % % 53 % Idrettsfag % 45 % % 40 % Studiespesialisering % 53 % % 56 % Sum studieforberedende % 53 % % 53 % Bygg og anleggsteknikk % 2 % % 2 % Design og håndverk % 86 % % 89 % Elektrofag % 0 % % 3 % Helse- og sosialfag % 91 % % 92 % Medier og kommunikasjon % 46 % % 59 % Naturbruk % 89 % % 81 % Restaurant og matfag % 55 % % 59 % Service og samferdsel % 52 % % 42 % Teknikk og ind.produksjon % 5 % % 9 % Sum yrkesfag % 47 % % 47 % Alternativ opplæring % 44 % Fagskolen % 4 % % 24 % Totalt % 49 % % 51 % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 91 til 90 %. Den tradisjonelle kjønnsfordelingen er forsterket ytterligere inneværende skoleår i enkelte fag. Jentene dominerer sterkere enn forrige år både innenfor design og håndverk og helse- og sosialfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk. Det er imidlertid noe økning i jenteandelen innen elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Tabellen viser en betydelig økning i jenteandel innen fagskolen. Dette skyldes at det nå er satt i gang et fagskoletilbud innen psykisk helse i tillegg til teknisk fagskole. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2006/07 Skoleåret 2007/08 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole pla sse r e le ve r plasse r utnytte lse pla sse r e leve r pla sse r utnytte lse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Dahlske fagskolen % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % % Totalt % % Oversikten viser at Arendal, Blakstad og Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse (dersom en ikke regner med fagskolen ved Dahlske). Privatistordningen Årsberetning 2007 Utdanningsformål

10 8 Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger har økt noe de siste årene, mens tallene for 2007 viser en liten nedgang. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve er noe høyere enn tidligere. En av årsakene til økning i antall oppmeldinger kan være at privatister ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform94 istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner som innføres i forbindelse med Kunnskapsløftet (KL06). Fagfora/oppgavenemnder Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig og kan bidra til kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Arbeidet i oppgavenemnder eller eksamensgrupper for lokalt gitt eksamen er ett viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av tre lærere som velges for to år. Nemndene utarbeider skriftlige eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen etter forslag fra skolene. I Aust-Agder er det nå etablert oppgavenemnder innen 16 fagområder, flest innenfor yrkesfaglige studieretninger. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Ordningen ble revidert i 2007 i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Det er nå utarbeidet og tatt i bruk en ny modell for fagfora innen ulike fag/fagområder i Kunnskapsløftet. Fagforaene vil ha en sentral plass i forbindelse med implementering av de nye læreplanene innen videregående opplæring. De videregående skolene Våren 2007 gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en kartlegging av videregående opplæring (skolene). Kartleggingens hovedkonklusjoner innebærer utfordringer både når det gjelder personalet i skolene og på elevsiden. Når det gjelder elevundersøkelsen er hovedkonklusjonene: Elevene svarer positivt på skolenes elevmiljø og uttrykker tilfredshet med læreren i relasjonen mellom elev og lærer, altså i selve læringsprosessen. Elevene svarer veldig positivt på trivsel og de gir uttrykk for svært liten grad av mobbing. Elevene svarer negativt til elevdemokrati, dvs. at de deltar relativt lite i elevdemokratisk virksomhet (elevråd) og bidrar ikke spesielt aktivt i medvirkning når det gjelder deltakelse i læringsmålsettinger. Elevene er kritisk til vurderingsformene i skolen og etterlyser mer underveisvurdering. Elevene er også kritisk til noen skolers fysiske miljø. Elevundersøkelsen har resultater som på noen områder er dårligere enn gjennomsnittet av resultatene fra fem andre fylkeskommuner som har gjort undersøkelsen parallelt med Aust- Årsberetning 2007 Utdanningsformål

11 9 Agder. På andre områder er resultatene bedre. Samlet sett er resultatene omtrent på samme nivå som i På personalsiden er resultatene betydelig bedre enn tidligere. Det betyr at både læringstrykk og organisatoriske forutsetninger er bedre. Hovedkonklusjonene er: Personalet gir uttrykk for stort handlingsrom og høy jobbinnflytelse og et flertall mener at dette er blitt vesentlig bedre de tre siste årene. Personalet vurderer ledelsen ved skolen som god og et flertall mener den er blitt bedre de siste tre årene. Personalet gir uttrykk for et godt arbeidsmiljø med lite mobbing. Personalet er positiv til IKT-satsingen og de muligheter dette gir. Personalet er kritisk til elevenes motivasjon for læring og er kritisk til elevenes faglig nivå. Personalet er ikke fornøyd med arbeidsroen i undervisningen. Personalet gir uttrykk for at det er en del rus/dop-problematikk i skolene. På noen skoler gir personalet uttrykk for misfornøydhet med det fysiske miljøet. Personalundersøkelsens samlede resultater er tydelig bedre enn forrige år og har siden første undersøkelsen i 2005 markant endret seg i positiv retning. Resultatene, sammenlignet med syv andre fylkeskommuner, er i øvre sjikt. Forbedring i resultatene i personalundersøkelsen kan være en indikator på at det systematiske arbeidet med kompetanseheving og fokus på undervisningsmetodikk de siste årene har vært vellykket. Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om målbevisst satsing på utfordringer. Satsingene er delvis begrunnet i egne virksomhetsplaner, delvis begrunnet i resultatene fra elev- og personalundersøkelsen og delvis begrunnet i nasjonale mål og fylkeskommunale mål og styringssignaler. Skolene har samlet sett holdt seg godt innenfor sine budsjettrammer. Skolene har særlig rapportert på følgende områder i sine årsrapporter (se skolenes årrapporter for utfyllende informasjon): Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: - elevmedvirkning og elevers engasjement i demokratiske prosesser, - differensiering av undervisning gjennom ny organisering og ny metodikk, - i større grad tatt i bruk teamorganisert undervisning, - læringsmiljøet med fokus på motivasjon og arbeidsro, - pedagogisk bruk av IKT, - kompetanseutvikling, - mange skoler arbeider i tillegg med markedsføring, elevrekruttering, samarbeid med næringsliv og kommuner samt en rekke spesielle områder som er særlig viktig for den enkelte skole. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - stor variasjon i bruk av differensiert undervisningsorganisering og metodikk, - sterkt økende bruk av IKT som pedagogisk verktøy, - utplassering av elever og bruk av nærmiljø og næringsliv som læringsarena, - svært stor bruk av elevbedrifter/ungdomsbedrifter, - bruk av tverrfaglige prosjekter, - økt bruk av teamorganisert undervisning, Årsberetning 2007 Utdanningsformål

12 10 - internasjonaliseringstiltak. Elevmiljø. Skolene bemerker spesielt: - elevene tilkjennegir høy grad av trivsel på skolen, - det er svært lite mobbing og direkte uønsket atferd, - det er en oppfatning av at problematikk rundt rus er relativt lite, - elevene slutter godt opp om lærerne gjennom gode tilbakemeldinger, - det er noe uro i undervisningen, - det er høyt elevfravær både i antall dager og timer ved de fleste skoler. Nasjonalt tilsyn 2007 om tilpasset opplæring og spesialundervisning Fylkesmannen gjennomførte i 2007 tilsyn med utdanningssektoren i Aust-Agder fylkeskommune innenfor området tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringslova 2-1 femte ledd og kapittel 5, samt at skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringslova andre ledd. Fylkesmannens rapport påpeker følgende avvik: Aust-Agder fylkeskommune har ikke dokumentert et forsvarlig system for rapportering, vurdering og oppfølging av om kravene i opplæringslova blir ivaretatt på området spesialundervisning, jf. opplæringslova kapittel 5 og andre ledd. I tilknytning til dette er det avdekket avvik i forhold til enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. 5-1, 5-3 og 5-4. I tillegg er det betydelig svikt i forhold til myndighetskravene til sakkyndig vurdering, jf. 5-3 og 5-6 siste ledd og individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter, jf Fylkeskommunens svar til fylkesmannen inkluderer en plan for å rette opp avvik innenfor området spesialundervisning. Planen innbefatter utarbeidelse av kvalitetsdokument for spesialundervisning, opplæring i juridiske emner og gjennomgang av PPTs arbeidsrutiner. Opplæring i juridiske emner og gjennomgang av PPTs arbeidsrutiner er gjennomført høsten Utarbeidelse av kvalitetsdokument er under arbeid og det vil bli laget fylkeskommunale maler som tilfredsstiller lovkravene, for enkeltvedtak om spesialundervisning, individuell opplæringsplan og halvårsrapport om spesialundervisning. Det vil bli gitt opplæring i bruk av disse malene. Samtidig må det arbeides videre med å dokumentere at fylkeskommunen, slik det heter i opplæringslova 13-10, har eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS gitt ut en veileder om Krav til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringslovas På basis av denne vil man i 2008 arbeide videre for å etablere og dokumentere et helhetlig kvalitetssikringssystem som oppfyller myndighetskravene på alle områder av videregående opplæring i skole og bedrift, samt voksenopplæring. 2.3 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesial- Årsberetning 2007 Utdanningsformål

13 11 undervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 3,5 3,3 3,7 4,3 5,2 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 1,3 2,0 2,3 2,9 2,1 Spesialundervisning i videregående skole 24,4 23,8 25,5 25,0 27,0 Sum 29,2 29,1 31,5 32,2 34,3 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,4 0,4 0,5 0,6 0,7 Tilskudd for elever fra andre fylker 6,0 5,4 5,1 3,6 2,8 I tillegg til ovennevnte midler blir det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket, ved bl.a. å redusere elevtallet i enkelte grupper. Det har vært en betydelig økning i utgiftene for opplæring ved Langemyr skole og noe økning i utgiftene til spesialundervisning i videregående skoler. Samtidig har det vært reduksjon i kjøp av tjenester fra andre kommuner/fylker/private. Tabellen under viser utviklingen i antall særskiltsøkere i årene Videregående skoler i Aust-Agder Videregående skoler i andre fylker/private vgs Opplæringsavtaler/lærlinger/lærekandidater Statlige kompetansesentre/langemyr/andre tilbud Sum Antall søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår er betydelig redusert de siste årene. Det var ca. 220 søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår i mai. Reduksjonen skyldes omlegging i rutinene, og ca. 200 søkere til spesialundervisning ble i tillegg tatt inn ved ordinært inntak i juli. Elevenes rett til spesialundervisning/tilpasset opplæring er imidlertid den samme enten de er tatt inn ved særskilt inntak eller ved ordinært inntak. Undervisning av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner Fra ble opplæringsloven endret og ansvar for opplæring av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner ble overført fra hjemfylkeskommunen til vertsfylkeskommunen. Dette førte til betydelige merutgifter for bl.a. Aust-Agder fylkeskommune. Saken ble derfor tatt opp med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det omfordelt midler mellom fylkeskommunene. Det har imidlertid vært en gradvis reduksjon i antall ungdommer fra andre fylker som er bosatt ved de private barnevernsinstitusjonene i Aust-Agder. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

14 12 Tabellen nedenfor viser antall søkere og elever ved videregående skoler i Aust-Agder, som er under barnevernet i andre fylker. Antall søkere 2007/08 Antall elever 2007/08 Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder 11 7 Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon 7 7 Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i AA 5 5 I løpet av våren 2007 ble det avklart at det kun var ungdom som var bosatt i institusjon som var Aust-Agder fylkeskommunes ansvar i 2007, mens ungdom bosatt i fosterhjem (også under institusjon) var hjemfylkeskommunens ansvar. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ansvar for SMIskolen og samarbeider med Langemyr skole, Drottningborg, KVS Bygland og andre private videregående skoler. I tillegg har en kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. PPTs ansvar omfatter sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. PPT arbeider for å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. Målet er bedre tilpasset opplæring for alle elevene. For å kvalitetssikre elever som søker særskilt, har kontoret etablert tett samarbeid med kommunal PPT. De fleste særskiltsøkere følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Målet er å kvalitetssikre tilbudet til elevene slik at de får tilfredsstillende utbytte av spesialundervisningen. PPT har pr ikke ventelister, og tar imot alle henvendelser fra elever, foresatte og skoler har vært et år med vakanser og mye sykemeldinger. Dette har dessverre resultert i mindre fokus på kvalitet i arbeidet med elever. PPT har vært i en situasjon med mangel på fagkompetanse og har valgt å leie inn psykolog til utredninger og veiledning av nytilsatt. Rekruttering til PPT er av ulike årsaker blitt vanskeligere enn tidligere Figuren viser en liten nedgang i nye henvisninger i år. Nedgangen kan skyldes systemarbeid på den enkelte skole og uregistrerte samtaler med elever som har behov for en avklaringssamtale. PPT har nær kontakt med helsesøster ved de fleste skoler. PPT henviser også elever til andre faginstanser. De psykososiale vanskene dominerer, men antallet har gått noe ned. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

15 13 Oppfølgingstjenesten (OT) I FU-sak 75/2007 vedtok fylkesutvalget en desentralisert organisering av OT. OT har seks rådgivere med kontorplass på seks videregående skoler og med rektor som sin nærmeste overordnet. Til sammen har tjenesten fire årsverk. En av OT-rådgiverne har en koordinerende funksjon knyttet til fylkesrådmannen. OT er organisert regionalt i fylket: Region Vest. Rektor ved Dahlske videregående skole har ansvaret kommunene Grimstad, Lillesand og Birkenes. Region Sentrum. Rektor ved Strømsbu videregående skole har ansvar for Arendal kommune og rektor ved Blakstad videregående skole har ansvar for Froland kommune. Region Øst. Rektor ved Tvedestrand videregående skole har ansvaret for kommunene Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei. Rektor ved Åmli vidaregåande skole har ansvar for Åmli kommune. Region Setesdal. Rektor ved Setesdal vidaregåande skule har ansvaret for kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Som et ledd i det frafallsforebyggende arbeidet, både med tanke på å hindre drop out og forebygge bortvalg/frafall, er det utarbeidet et nytt kvalitetsdokument for oppfølging av elever i de videregående skolene. Det er i tillegg inngått egen avtale mellom fylkeskommunen og NAV vedrørende samarbeid og oppfølging av elever som har behov for bistand. Tabellen nedenfor viser antall ungdommer som var under aktiv oppfølging av OT på slutten av skoleåret. Nedgangen indikerer at flere har en avklart situasjon i 2007 enn i Antall ungdommer under aktiv oppfølging: /03 03/04 04/05 05/06 06/07 Figuren nedenfor viser en mer detaljert oversikt over hva ungdommene i OT sin målgruppe gjorde ved slutten av skoleåret 2006/2007. Skal følges opp/rådgiving; 33 % Helt ledig; 13 % Annet; 15 % Er i tiltak; 12 % Er i arbeid; 28 % Årsberetning 2007 Utdanningsformål

16 14 Særskilt prosjekt ved tre videregående skoler I desember 2006 fordelte fylkesutvalget 1,5 mill. kroner til Blakstad, Møglestu og Strømsbu videregående skole til prosjekter vedrørende tiltak for at flere skal gjennomføre videregående opplæring. Midlene brukes til styrking av bemanning til rådgivning, veiledning og oppfølging av elever i risikogruppen i forbindelse med prosjektene. Møglestu videregående skole har kalt prosjektet Vinn og startet opp Det blir jobbet særlig i forhold til to målområder, rett førstevalg og hindre frafall. Skolen hadde en reduksjon i antall sluttere, skoleåret 2006/07 på 50 % i forhold til året før. Blakstad videregående skole har av ulike grunner hatt problemer med å komme i gang med prosjektet i 2007, men har tilsatt prosjektleder i full stilling for to år fra Strømsbu videregående skole har tilsatt prosjektleder for to år fra Blakstad og Strømsbu satser i hovedsak på bedre oppfølging av elever ved skolen for å forhindre frafall. Fylkestinget avsatte også 1 mill. kroner i 2007 til frafallsforebyggende tiltak. Midlene er overført til bruk i Videregående opplæring i arbeidslivet Fag- og yrkesopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, kroner) og for lærlinger uten rett (basis 2, kroner). I 2007 ble det utbetalt 39,7 mill. kroner i tilskudd til opplæring av lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for. Tilsvarende tall for 2006 var 34,3 mill. kroner. Økningen skyldes økt antall kontrakter og høyere satser. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda (Y-nemnda) er etter lovendring et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen nå forvaltningsansvaret for fagopplæringen. På den annen side skal Y-nemnda nå vurdere hele fag- og yrkesopplæringen, dvs. også opplæringen i skole samt yrkes-/karriereveiledningen i skolen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene Ny nemnd er oppnevnt for perioden Yrkesopplæringsnemnda hadde ni møter i Yrkesopplæringsnemndas handlingsplan hadde særlig fokus på å iverksette og følge opp kvalitetssystemet i fagopplæringen. Denne prosessen har tatt mye energi, men også gitt klar bedring i samarbeidet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene og klar effekt når det gjelder kvaliteten på opplæringen i bedriftene. Handlingsplanen la også opp til at det skulle arbeides systematisk med å skape samhandlingsarenaer mellom ulike aktører i skole og bedrift. Dette er i liten grad realisert. En utfyllende rapportering av de enkelte tiltakene i handlingsplanen vil bli gitt til Y-nemnda. Formidling til læreplass Arbeidslivet i Agder etterspør lærlinger og formidling til læreplass er ikke vanskelig for de kvalifiserte søkerne. Til sammen 394 søkere fikk plass i 2007 mot 338 i Ved avsluttet formidling er andelen som ikke har fått læreplass gått ned fra 26 % til 17 %. De som ikke er formidlet har valgt annet tilbud i skole, militærtjeneste eller har tatt et venteår. Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær. Fylkeskommunen sendte brev til 361 elever med mer enn åtte dager og åtte timers fravær våren En gjorde oppmerksom på at såpass Årsberetning 2007 Utdanningsformål

17 15 høyt fravær kan gjøre det vanskelig å få læreplass, da bedriftene er lite interessert i å ha lærlinger som ikke kan overholde arbeidstiden. Nye lærekontrakter Tabellen viser nye godkjente lærekontrakter for De fordeler seg slik: Lærekontrakter inngått i Aust-Agder 461 Lærekandidatkontrakter 16 Gjestelærlinger i andre fylker 82 Gjestelærlinger i Aust-Agder - 24 Aust-Agders økonomiske ansvar 535 I budsjettet for 2007 var det beregnet 435 nye kontrakter. I rapporten for 2. tertial ble dette justert til 510. Årsaken er at flere enn tidligere inngår lærekontrakt utenom søknadsprosessen. 82 av kontraktene er inngått mellom søkere fra Aust-Agder og lærebedrifter i andre fylker. Aust-Agder fylkeskommune betaler tilskudd også til disse lærebedriftene. Ved utgangen av 2007 var antall løpende kontrakter i Aust-Agder (inkludert 40 lærlinger fra andre fylker og 41 lærekandidater). I tillegg har 227 lærlinger fra Aust-Agder lærekontrakt i andre fylker. 70 % av kontraktene utløste tilskudd etter basis 1 og 30 % etter basis 2 (voksne uten rett). En stor del av voksenopplæringen i Aust-Agder gjennomføres i bedrift og finansieres ved basis 2 tilskudd. Tilskuddene utbetales i sin helhet til lærebedriftene, men opplæringskontorene får en andel til sin drift varierende fra 20 % til 100 % av tilskuddet. 81 lærekontrakter ble hevet i 2007 hvorav fem er erstattet av ny kontrakt eller overført til annet fylke. Det vil si at 76 kontrakter (6 %) ble hevet i fjor. En undersøker hva som er årsakene til hevingene. Syv av hevingene gjelder lærekandidater og disse vil en se spesielt på. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater Det ble inngått 16 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i Lærekandidatene får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen er et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Det er ønskelig å øke antall lærekandidater. Lærekandidatene krever som regel mer oppfølging enn ordinære lærlinger. Det er derfor behov for ekstra tilskudd til å dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for lærekandidatene. For å ivareta målgruppen bedre har en inngått en avtale med en lærebedrift i mekaniske fag, Nymo, og NAV om et prosjekt som kan ivareta en gruppe lærekandidater, lærlinger og andre med behov for særskilt oppfølging i denne bedriften. Målsettingen er å gi disse ungdommene kompetanse til å mestre en jobb i dagens arbeidsliv, men ikke nødvendigvis på fagarbeider- Årsberetning 2007 Utdanningsformål

18 16 nivå i første omgang. Det arbeides med tilsvarende prosjekter innen varehandel og helse- og sosialfag. Fag- og svenneprøver Tabellen under viser resultatet av avlagte fag- og svenneprøver de fem siste årene Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent 10 % 13 % 10 % 8 % 11 % Avlagte fag-/svenneprøver fordeler seg som følger: Elever 20 Lærlinger 318 Lærekandidater 16 Praksiskandidater 169 Sum 523 I tillegg til ovennevnte gjennomførte 70 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker og av de avlagte prøvene i Aust-Agder er 34 av kandidatene fra andre fylker. Netto kandidater fra Aust-Agder er således 559. Strykprosenten er økt noe fra Lærlinger som stryker, kan gå opp til fornyet prøve. Over halvparten består 2. gangs prøve, slik at netto ikke bestått er ca. 5 %. Samarbeid skole bedrifter/bransjer Implementeringen av Kunnskapsløftet krever en helhetlig forståelse av hele læreplanverket og av hvordan vurdering og dokumentasjon skal gjennomføres på ulike nivåer og fag. Særlig det nye faget Prosjekt til fordypning der elevene kan fordype seg i læreplanmål på Vg3-nivå ved å ha praksis i bedriftene, krever godt samarbeid mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor. Det er i liten grad utviklet samarbeid mellom skoler med yrkesfag og bedriftene/ bransjene i Aust-Agder. En har derfor etablert et nettverk med fagfora der det deltar representanter fra bransjer/opplæringskontor sammen med yrkesfaglærere fra videregående skoler. Læreplanarbeid og kurs for lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer er sentrale tema for fagforumene. Siktemålet er at lærere og instruktører skal få en omforent forståelse av læreplanmålene på alle nivå. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

19 17 Samarbeidssamtaler med opplæringskontorene I 2007 var det 19 opplæringskontor i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og Vest- Agder og tre er landsdekkende eller dekker en større region. Nesten 90 % lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 vil fylkeskommunene samarbeide om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det ble i 2007 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontor som er registrert i Aust-Agder. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Y-nemnda. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi nødvendig praktisk og teoretisk opplæring ifølge læreplanene. Eventuell manglende teori kan kjøpes av fylkeskommunen. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger teoriopplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår i eget fylke. Høsten 2007 startet 150 lærlinger i teoriopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Kursene har variert fra 40 til 360 timer. Enkelte kurs gjennomføres over to år. Prosjekt helsefagarbeider Prosjektet ble startet opp ved tilsetting av prosjektrådgiver fra Prosjektet har disse målene: etablere flere læreplasser i faget høsten 2008 og 2009, stabil rekruttering til faget i fremtiden, bedre kjønnsbalanse i søkningen, tilbud til voksne om å ta fagprøve som praksiskandidat, tilbud om lærekandidatordning for de som ikke går mot fullt fagbrev. Status pr er at kommunene har planer om å opprette ca læreplasser i helsearbeiderfaget pr. august Kommunene synes å se sitt behov for rekruttering, og for å få flere faglærte inn i pleie- og omsorgstjenesten. 130 elever startet på Vg2 helsearbeiderfag høsten Ved inngangen til 2008 ser det ut til at ca. halvparten av disse vil søke læreplass i faget. Sørlandet sykehus HF vil ta inn lærlingene til praksis i ca. seks uker. 2.5 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2007: Arendal videregående skole: Blakstad videregende skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Risør videregående skole: Strømsbu videregående skole: allmennfag (studiekompetanse) byggfag helse- og sosialfag helse- og sosialfag helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, design- og håndverk helse- og sosialfag, restaurant- og matfag Årsberetning 2007 Utdanningsformål

20 18 Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler er servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har hatt det administrative ansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Voksne født før og som ikke tidligere har fullført videregående opplæring har rett til voksenopplæring og realkompetansevurdering. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre sentrene. Voksne som søker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, innkalt til veiledning ved Arendal videregående skole. Det er til sammen utført realkompetansevurdering av 175 voksne i I tillegg har ca. 40 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette er en form for realkompetansevurdering. Det gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten rett) som henvender seg til Arendal videregående skole, fylkesrådmannens kontor eller til servicesentrene. Et økende antall voksne uten voksenrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Samlet sett søkte ca. 290 voksne videregående opplæring i 2007, en svak nedgang fra 314 i I løpet av 2007 var det 394 deltakere som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk syv voksne tilbud om opplæring i ordinære grupper blant ungdom. Det var i 2007 en del voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller slutter underveis. På grunn av budsjettmessige begrensninger var det tre voksne som fikk utsatt sin opplæring til Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest om realkompetansevurdering/voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og voksenopplæring. 2.6 Kurs- og ressurssentervirksomhet Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten blitt redusert på grunn av stor konkurranse og følgelig mindre etterspørsel. Det er i dag Blakstad, Dahlske, Risør, Setesdal og Strømsbu videregående skoler som har et visst omfang. 2.7 Andre utdanningsformål SMI-skolen SMI- skolen har som mål å gi grunnskoleundervisning til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som det regionale barnevernsmyndighetene driver etter 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. Virksomheten har hatt følgende satsingsområder for 2007: Styrke det kollegiale samarbeidet på tvers av enhetene. Arbeide med psykososialt arbeidsmiljø. Kvalitetssikre tilbudet til elevene og samarbeidspartnerne. Utvikle mer kompetanse på pedagogisk kartlegging. Arbeide med å gjøre individuelle opplæringsplaner mer målbare. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

21 19 Utvikle eget undervisningsopplegg i PTV (programfag til valg), for å forebygge feilvalg hos elever. Kvalitetssikre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Arbeide med Kunnskapsløftet, fagplaner etc. Utvikle kompetanse på elevvurdering. Tilpasse seg omorganiseringene innen regionalt helseforetak og andre faginstanser, med blant annet flytting av Haugerød skole til nye lokaler på Klinkenberg. SMI-skolen har i 2007 gitt et undervisningstilbud til alle som har krav på dette. Virksomheten har gitt tilbud til 200 elever. Fordelingen har vært: Langtidselever > 3 mnd Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt Elevtallet har vært omtrent som i 2006, men flere har fått et ressurskrevende langtidstilbud. I tillegg til ren undervisning, har en arbeidet med kartlegging og utredning av elever for tilrettelegging i vanlig skole. SMI-skolen har svært ressurskrevende elever og komplekse undervisningsutfordringer. Alle elevene har individuelle opplæringsplaner. De fleste elevene i barneskolealder har klart å beholde sin tilknytning til hjemmeskole. På familieklinikken får de undervisning to dager i uka, og de resterende på hjemmeskolen. 14 av 200 elever er i videregående skoles alder. En har i høst brukt mye ressurser på å sikre overgangen til videregående skole for disse elevene. SMI-skolen har rekrutteringsutfordringer på fagstillinger. Til tross for dette har en klart å gi til dels omfattende kompetansetiltak for ansatte. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter de økonomiske rammene for opplæringen innenfor kriminalomsorgen i Aust- Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører den undervisning som fengslet prioriterer og innenfor gitte økonomiske rammer. Det har de siste årene vært tildelt mindre rammeøkning enn økningen i lønns- og driftsutgifter, slik at utstyr ikke er anskaffet eller fornyet i tråd med behovet. Undervisningen har vært gjennomført i tråd med planer og forutsetninger. Årsberetning 2007 Utdanningsformål

22 20 3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2007 tannhelsetjenester. 3.1 Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelseplan har som mål at den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. I målsettingen er det i tillegg satt fokus på at tjenesten skal kunne tilpasses framtidige krav, samt at de ansattes kompetanse skal utvikles kontinuerlig. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Innrapporterte data viser at tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang tidligere, og ligger nå på nivå med landsgjennomsnittet. Fordelingen er imidlertid noe ujevn, og en gruppe på % av årskullene har fortsatt store tannhelseproblemer. Målsettingen i tannhelseplanen er at 70 % av femåringene skal ha kariesfrie tenner. Andelen av femåringer uten karieserfaring i Aust-Agder er nå 74 %, noe som er en betydelig forbedring. Tannhelseutviklingen for femåringer % med kariesfrie tenner Aust-Agder Landsgj.sn. Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at færre enn 6 % skal ha fem tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er enda ikke nådd. Det har vært en positiv utvikling fra 2004 til 2006, mens en i 2007 har en liten tilbakegang. Resultatet i 2007 er 9 %, mens det var 8 % i 2006 og 2005 og 11 % i Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at færre enn 8 % skal ha 10 tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med Helseformål