1. SAMMENDRAG HELSEFORMÅL Tannhelse... 20

Transkript

1

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Fagopplæring Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomiske situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet KLIMA, MILJØ OG ENERGI Klima Mål Miljø og energi Andre tiltak VEDLEGG... 76

4 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2010 er gjort opp med et overskudd på 7,4 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 138,7 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir netto resultatgraden 9,4 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 8,7 %. Det høye nivået på resultatgraden har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i de nye fylkesvegene er innarbeidet i rammetilskuddet. Aktiviteten i 2010 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Fra overtok fylkeskommunen ansvaret for 573 km av riksvegnettet. Aust-Agder fylkeskommune har i 2010 høyere investeringsutgifter enn tidligere år bl. a. som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Det var i 2010 en liten økning i søkningen til videregående opplæring, sammenlignet med Inntaket viser at hele 91 % av elevene får innfridd sitt førsteønske både til utdanningsprogram og skole. Kapasitetsutnyttelsen er på 94 %. Det var i 2010 færre elever fra Aust-Agder videregående opplæring i andre fylker enn i I tillegg var det økt søkning fra voksne til videregående opplæring. Antall elever ved Sørlandets fagskole, både innenfor tekniske fag og helsefag, økte også i Arbeidet mot frafall i videregående opplæring ble styrket gjennom innføring av den nasjonale satsingen Ny GIV. Dette prosjektet kommer først i gang for fullt i løpet av 2011, men i prosjektets første fase i 2010 er det dannet forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og to kommuner for å se nærmere på sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring særskilt knyttet til overgangen mellom skoleslagene. I tillegg gjennomførte fylkeskommunen selv et utvidet tilbud til sommerskole og eksamensforberedende tiltak for elever som hadde strykkarakterer eller ville forbedre sine prestasjoner. Det ble gjennomført et omfattende kompetanseprogram både for ansatte i skolene, instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Når det gjelder ansatte i skolene har kompetansetiltakene primært vært rettet mot lederutdanning, metodekompetanse spesielt knyttet til vurdering og pedagogisk bruk av IKT, og grunnkompetanse innen fag- og yrkesopplæringen. Innenfor opplæring i bedrift var kompetansetiltakene spesielt rettet mot læreplanverket i Vg3 og vurderingsmetodikk. Fylkestinget vedtok ny tannhelseplan for perioden og implementering av tannhelseplanen har vært en prioritert oppgave. Den nye strukturen med åtte klinikker er i hovedsak på plass. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter til regional utvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2010 var 76,3 mill. kroner, hvorav 30,1 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 46,2 mill. kroner. Fylkeskommunene på Agder har for fjerde år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor regional utvikling. Programmet inneholdt seks viktige satsingsområder for landsdelen, og hadde et totalt budsjett på ca. 40 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var på 19 mill. kroner. Sammendrag

5 2 Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Det var 55 turneer fordelt over hele fylket. Syv av disse turneene besøkte også videregående skoler. 874 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKS-tilbud. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling produserte i løpet av 2010 tre av DKS-tilbudene innenfor fagfeltene litteratur og kunstarter i samspill. Totalt ble det i 2010 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 21,9 mill. kroner. I Aust-Agder ble 573 kilometer av de øvrige riksvegene overført fra staten til fylkeskommunen i Aust-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for kilometer med fylkesveg. Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. Foreløpige tall for 2010 viser en markert nedgang i antall skadde og ulykker. Det er lagt opp til en sterk satsing for å tilrettelegge for bruk av sykkel. Arbeidet med utbedring av rv 415 Stormo-Bunæs er igangsatt. To av kontraktene for drift og vedlikehold av fylkesvegene er fornyet i løpet av Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Fra august ble det foretatt noen endringer i ruteopplegget. Alle avganger på linje 5 Arendal Kristiansand kjører på nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Det ble innført nytt billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. Samtidig ble det innført en områdebasert takstsonestruktur. Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med Agder Kollektivtrafikk AS om felles utvikling og drift av billettsystemet. Det er inngått en ny 10-årig avtale med Sørlandet Maritime knyttet til båtrutene i Tvedestrand. Investering i anleggsmidler fordeler seg med 135,2 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,8 mill. kroner innen tannhelse, 10,7 mill. kroner i samferdselssektoren, samt 78,7 mill. kroner i fylkesveganlegg. Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Fylkeskommunens drift i 2010 er klimanøytral i henhold til FNs regelverk. Dette innebærer at fylkeskommunen har utarbeidet klimaregnskap, gjennomført utslippsreduserende tiltak og kompensert restutslippet gjennom kjøp av klimakvoter. Det er økt fokus på klimaundervisning i videregående skole. Sammendrag

6 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2010 er: En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser 91 % innfrielse av førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå. Svært høy kapasitetsutnyttelse både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram totalt sett. Den samlede kapasitetsutnyttelsen er økt i forhold til foregående skoleår og er nå 94 %. Det er færre elever fra Aust-Agder som søkte videregående opplæring i andre fylker. En liten økning i søkningen til fagskoleutdanning ved Sørlandets fagskole. Dette gjelder både til teknisk og helsefaglig tilbud. Økt satsing på bærbare elevpcer og digital undervisningsmetodikk. En omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering og pedagogisk bruk av IKT er iverksatt. Dette arbeidet fortsetter i Omfattende kompetanseutviklingsprogram er iverksatt for instruktører i lærebedrifter, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere. Dette arbeidet fortsetter i Nasjonalt videreutdanningssystem for lærere fortsetter og videreutvikles. Nasjonalt lederutviklingsprogram (rektorskolen) fortsetter og utvides. Alle fire karrieresentrene i partnerskap med NAV er nå i virksomhet. Regjeringen har etablert Ny GIV som består av flere delprosjekter hvor alle sikter mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Andel skolesluttere i Aust-Agder er redusert de siste årene. Fortsatt er det utfordringer knyttet til frafallet totalt sett. Se tilstandsrapporten. Sommerskole i matematikk, engelsk og forberedelse til vgs ble gjennomført. Antallet voksne som søker videregående opplæring øker. Utdanningsformål

7 4 2.2 Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket Av disse søkte 255 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 62 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 34 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en reduksjon med 52 søkere med ungdomsrett, og en økning med 80 søkere uten rett. Etter 1. oktober var 91 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 90 %. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra Utdanningsprogram Antall klasser Antall plasser Antall elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Idrettsfag 3, (85) % Musikk, dans og drama (87) 3 97 % Studiespesialisering (1 697) % Sum 67, (1869) % studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk (284) % Design og håndverk (186) % Elektrofag (124) 3 98 % Helse- og sosialfag 33, (429) % Medier- og (228) % kommunikasjon Naturbruk (61) % Restaurant- og matfag (125) % Service- og samferdsel 17, ( % Teknikk- og ind. 23, (289) % produksjon Sum yrkesforberedende 147, (1969) % Påbygging til generell 7, (217) 3 99 % studiekompetanse Alt. opplæring (78) % Sum total 222,5 (224) (4 501) (4133) 291(368) 94 % (92 %) Totalt sett er det små endringer i elevtallene ved de ulike utdanningsprogrammene i forhold til forrige år. Det er noe økning i elevtall innen helse og sosialfag (11 %). Samtidig er det fortsatt noe reduksjon i elevtall innen restaurant- og matfag (13 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Svakest kapasitetsutnyttelse har naturbruk. Kapasitetsutnyttelsen har totalt sett økt i forhold til forrige år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem årene. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest. Utdanningsformål

8 5 Antall klasser Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag ,5 3,5 Studiespesialisering 64 63, ,5 65 Studiespesialisering med formgivningsfag 0,5 1,5 1,5 1,5 1,5 IB Sum studieforberedende 70, ,5 76,5 75 Bygg og anleggsteknikk 24 21,5 22,5 20,5 20 Design og håndverk 19,5 16, ,5 14 Elektrofag Helse- og sosialfag 27, ,5 Medier og kommunikasjon Naturbruk 5 6 5,5 5,5 5 Restaurant og matfag Service og samferdsel 14 18,5 17, ,5 Teknikk og industriell produksjon , ,5 Sum yrkesfag , ,5 147,5 Introduksjonskurs - minoritetsspråklige 1 1 Sum antall klasser 214,5 221,5 219, ,5 Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med 3,5 klasser innen helse og sosialfag. Totalt er det reduksjon med 1,5 klasse. Likevel er det en økning i antall elever og en bedre kapasitetsutnyttelse. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2009/10 Skoleåret 2010/11 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 57 % % 55 % Idrettsfag % 38 % % 42 % Studiespesialisering % 56 % % 53 % Sum studieforberedende % 56 % % 56 % Bygg og anleggsteknikk % 3 % % 4 % Design og håndverk % 85 % % 86 % Elektrofag % 1 % % 2 % Helse- og sosialfag % 92 % % 87 % Medier og kommunikasjon % 47 % % 51 % Naturbruk % 84 % % 77 % Restaurant og matfag % 58 % % 52 % Service og samferdsel % 27 % % 30 % Teknikk og ind.produksjon % 6 % % 9 % Sum yrkesfag % 45 % % 45 % Alternativ opplæring % 46 % % 44 % Totalt % 51 % % 50 % Utdanningsformål

9 6 Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk, men jenteandelen er redusert noe i forhold til forrige år både innen helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenteandelen har imidlertid økt noe i forhold til forrige år innen disse utdanningsprogrammene. Økningen er størst innen teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2009/10 Skoleåret 2010/11 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole plasser elever plasser utnyttelse plasser elever plasser utnyttelse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % % Totalt % % Kapasitetsutnyttelsen har økt fra 92 % til 94 %, og det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at de største skolene Arendal, Blakstad, Dahlske og Strømsbu videregående skoler har høyest kapasitetsutnyttelse, mens Åmli har lavest. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger varierer noe fra år til år. Tallene for 2010 viser en markert økning i forhold til tidligere. Det kan bl.a. skyldes at dette var siste år det var mulig å avlegge eksamen etter gamle læreplaner i Reform94, og mange benyttet seg av denne muligheten. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve varierer også en del. Årsaken til den relative store økningen i 2010 er trolig den samme som for andre privatister dvs. at dette året var siste mulighet for å avlegge eksamen etter gammel ordning i Reform94. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. Utdanningsformål

10 7 I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Fagforaenes oppdrag gitt av rektorkollegiet omfatter konkretisering av læreplanverket i Kunnskapsløftet, økt forståelse for og betydningen av individvurdering i videregående opplæring, melde inn behov for å utarbeide fagspesifikke kurs, samt knytte undervisningen i utvalgte fag til klima- og miljøspørsmål og Den kulturelle skolesekken. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fagforaene har tilrettelagt og gjennomført en rekke ulike faglige kurs innen etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet. Det ble, på lik linje med tidligere år, utarbeidet en fyldig kurskatalog med bakgrunn i fagforaenes arbeid. Tiltakene ble gjennomført som skoleinterne kurs, samt deltakelse i forskjellige kursopplegg på Sørlandsk lærerstevne. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Hver nemnd består av inntil tre faglærere som velges for to år. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 12 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram, og i tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Retningslinjene for lokalt gitt eksamen ble evaluert høsten Ordningen med bruk av oppgavenemnder vil bli videreført etter tilnærmet samme modell som tidligere. De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om tydelig satsing på de utfordringer som identifiseres. Skolene utarbeider egne virksomhetsplaner, og beskrivelser av utfordringer og valg av tiltak er delvis begrunnet i elevundersøkelser og personalundersøkelser, ved siden av nasjonale og fylkeskommunale mål/tiltak. Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: 1. Resultater fra elev- og personalundersøkelsen 2009 legges fortsatt til grunn: - elevmedvirkning og elevdemokrati, - vurdering/underveisvurdering/elev- og fagsamtaler/læringsmotivasjon, - differensiering av undervisning og tilpasset opplæring, - fokus på skoleprestasjoner. 2. Kompetanseutvikling med særlig vekt på: - pedagogisk bruk av IKT, - vurdering og vurderingsmetodikk, - klasseledelse. 3. Frafallsforebyggende tiltak spesielt knyttet til - økt rådgivertjeneste og økt satsing på karriereveiledning, - fokus på reduksjon av elevfravær. 4. Fysiske oppgraderinger/oppussinger og miljøfyrtårnsatsing. 5. Internasjonaliseringstiltak for elever. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - differensiering med variasjon av undervisningsopplegg og metoder, - digitale læreplanverk brukes nå i stor grad, Utdanningsformål

11 8 - den digitale plattformen Fronter fungerer meget godt i relasjon lærer-elev, - bruk av eksterne læringsarenaer og læringsmiljø, bruk av utplassering, - bruk av vurdering og underveisvurdering som læring, - stor bruk av elevbedrifter som læring, - økt bruk av internasjonalisering for elever - tverrfaglige undervisningsopplegg og prosjektarbeid. Elevmiljø. Skolene har spesielt registrert følgende: - på samtlige skoler gir elevene uttrykk for å trives godt og elevmiljøet vurderes som gjennomgående trygt og godt, - det er samlet sett lite mobbing og uønsket atferd, - det er noe bråk og uro i undervisningstimer noe elevene selv reagerer negativt på, - graden av elevmedvirkning til undervisningsplanlegging varierer, - graden av engasjement fra elevene i demokratiske organer varierer, - økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever, - flere skoler har utvidet åpningstid med muligheter for leksearbeid etter skoletid. Det er moderat fravær både i antall dager og timer ved skolene. Gjennomsnittet for alle skolene er 5,7 dager og 15,8 timer. Det er noe mindre enn i Sommerskole I 2010 ble det i gjennomført sommerskole for elever i videregående skole som hadde stryk, svake karakterer og ville forbedre disse i matematikk og engelsk. I tillegg ble det gjennomført et forsøk med forberedelseskurs for elever som skulle fra ungdomsskole til videregående skole. Det var til sammen 55 påmeldte til de tre kursene. Av de som gikk opp til eksamen i matematikk og engelsk fikk ca. 70 % ståkarakter. 2.3 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 4,3 5,2 6,2 7,5 6,8 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,9 2,1 2,3 2,7 2,3 Spesialundervisning i videregående skole 25,0 27,0 32,6 36,7 39,8 Sum 32,2 34,3 41,1 46,9 48,9 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,6 0,7 0,4 - - Minoritetsspråklige 0,8 1,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 3,6 2,8 2,3 2,6 4,8 Utdanningsformål

12 9 Tabellen over viser noe økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester. Tabellen viser også en betydelig økning i inntekter for elever fra andre fylker. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak trinn 2009/ /11 Hele landet 10,3 11,0 Aust-Agder 12,8 14,5 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Tabellen over viser at andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen i Aust- Agder er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen har økt i forhold til forrige år. Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning skoleåret 2010/11 fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Ordinært inntak Sum søkere til spesialundervisning % av totalt elevtall Antall enkeltvedtak Arendal 4 (10) 20 (11) 24 (21) 3 14 (18) Blakstad 30 (42) 42 (21) 72 (63) (67) Dahlske 12 (22) 36 (41) 48 (63) 7 31 (59) Møglestu 55 (46) 37 (23) 92 (69) ) Risør 6 (12) 17 (18) 23 (30) 9 7 (24) Setesdal 6 (9) 20 (17) 26 (26) 7 22 (21) Strømsbu 77 (68) 113 (101) 190 (169) (113) Tvedestrand 26 (19) 12 (30) 38 (49) (38) Åmli 6 (3) 6 (7) 12 (10) ) Sum 222 (231) 303 (269) 525 (500) (420) Det var 12 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Tabellen over viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene i henhold til det skoleadministrative datasystemet Sats. En del elever som søkte spesialundervisning får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 10 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra ble opplæringsloven 13-2 endret slik: Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet. Utdanningsformål

13 10 Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust- Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under Antall elever 2008/09 Antall elever 2009/10 Antall elever 2010/11 Inntekter 2008/09 (1 000 kr) Inntekter 2009/10 (1 000 kr) Inntekter 2010/11 (1 000 kr) institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A, folkereg. annet fylke Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A, folkereg. AA Sum Det er totalt 27 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 6,4 mill. kroner for inneværende skoleår (dersom elevene ikke slutter i løpet av året). Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom som bor i fosterhjem og er under barnevernet i andre fylker, har Utdanningsdirektoratet i 2010 fastsatt at det er folkeregisteradressen 1.1. som er avgjørende for hvilken fylkeskommune som har det økonomiske ansvaret for videregående opplæring neste skoleår. Etter de nye reglene dekker derfor Aust-Agder fylkeskommune utgiftene for opplæring for seks elever som er under barnevernet i andre fylker, jf. tabellen ovenfor. Inntektene for denne ungdomsgruppa er derfor redusert inneværende år. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har også ansvar for SMI-skolen og samarbeid med Langemyr skole, Drottningborg vgs og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. Satsingsområder og måloppnåelse PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker med behov for spesialundervisning i videregående opplæring skal ha en ny sakkyndig vurdering for hvert skoleår. Tjenesten har prioritert å jobbe med elever som går på studiespesialisering med hverdagslivstrening (STH). Antallet i denne gruppen elever har vokst jevnt de siste årene. Det har vært foretatt observasjoner av alle elever og samtaler med alle lærere og avdelingsledere. Målet har vært å gjøre en grundigere jobb i forhold til elever som søker 4. og 5. år. Det er et mål å gjøre skolene mer selvgående og kompetente i å håndtere elever før henvisning til PPT. Dette innebærer at skolene kartlegger elevene før henvisning og i tillegg skal alle elever være diskutert i team med tjenesten før de henvises. Tjenesten har Utdanningsformål

14 11 høynet utredningskompetansen og flere elever har fått en grundig utredning. Det har vært en økning i antall lærlinger og lærekandidater som har behov for sakkyndig uttalelse. Satsingsområdene har medført mer tidsbruk ute på skolene, og henvisninger har av den grunn fått en lengre ventetid. Brukerstatistikk 600 Nye henvisninger Det er en nedgang i nye henvisninger i PPT har i samarbeid med skolene, hatt fokus på å gi skolene veiledning i å håndtere egne kartlegginger. Resultatene diskuteres i større grad enn tidligere i team og grunnlag for henvisninger diskuteres. Dette synes å ha gitt effekt. Uregistrerte 4 % Andre vansker 17 % Sensoriske vansker 1 % Motoriske vansker 0 % Komm.vansker 2 % Spesifikke fagvansker 27 % Konsentrasjonsvansker 8 % Generelle lærevansker 21 % Psykososiale vansker 20 % Spesifikke fagvansker, generelle lærevansker og psykososiale vansker dominerer som årsaker til henvisninger til PPT. Spesifikke fagvansker omfatter mest språkvansker og matematikkvansker. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har evnemessige begrensninger av ulik art. Psykososiale vansker er spesielt knyttet til elever med utfordringer innen psykisk helse. Utdanningsformål

15 12 Oppfølgingstjenesten (OT) Målgruppa for oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT s målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og gjennom egen samarbeidsavtale utvides og forbedres dette samarbeidet. Også for skoleåret 2009/10 var det gode resultater i samarbeidsprosjektene. Mange av deltakerne gjennomførte fag eller moduler av fag med vurdering og søkte seg tilbake til videregående opplæring. For eksempel ved prosjekt Byggkompetanse var det 12 ungdommer innom kurset, tre gjennomførte programfag innen Vg1 bygg og anleggsteknikk, fire søkte seg inn på Blakstad vgs, to fikk lærekontrakt, to fikk ordinær jobb og en fikk sommerjobb. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de siste fem år, og hva som er grunnen til at en ungdom er registrert i OT. 12,0 %-vis oversikt over OT-målgruppen 10,0 8,0 6,0 4,0 Ikke søkt Takket nei Avbr i skole Andre årsaker 2,0 0,0 2005/ / / / /10 Når det gjelder lærlinger som avbryter opplæring har det variert mellom 17 i skoleåret 2005/06, til 36 i 2008/09 og for 2009/10 var det 26 som slutter i lære. Gruppen Andre årsaker er en sammensatt gruppe, det er ungdommer som har søkt videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke har fått skole-/læreplass. Slike årsaker kan være; ungdom som har søkt, men ikke fått læreplass og velger å ta et friår, eller ungdom som p.g.a. stryk i fag, ikke er kvalifisert for det som de har søkt på. Den største gruppa, de som ikke søker fylkeskommunal vgs/lære, kan virke dramatisk stor, men mange av disse ungdommene søker privat vgs, er utvekslingselever, er i annen utdanning som f.eks folkehøgskole, har omsorg for eget barn eller er i militæret, med mer. Utdanningsformål

16 13 Tabellen nedenfor viser i % hva som var status ved skoleårets slutt for OT sin målgruppe. 45,0 Status ved skoleslutt 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 2005/ / / / /10 5,0 0,0 Under arbeid I OT-tiltak Trenger ikke tiltak Er i vgs/lære Frafallsforeb. I gruppen Under arbeid inngår ungdom som OT fortsatt jobbet med ved skoleårets slutt. Denne gruppen er ganske konstant. En har en positiv utvikling i antall ungdom som er i tiltak via OT, dette er i hovedsak i samarbeid med NAV, enten via praksisplass eller arbeid. I gruppen Trenger ikke tiltak finner en i hovedsak ungdom som er i militæret, folkehøgskole, har omsorg for eget barn eller har flyttet til annet fylke/utlandet. At gruppen Er i vgs/lære stadig blir redusert skyldes i hovedsak bedre interne rutiner med registrering av ungdom før de blir overført OT. 2.4 Fagopplæring Fagopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, for tiden kroner) og for lærlinger uten rett (basis 2, for tiden kroner). Satsene er fastsatt av staten. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) ,0 44,5 52,7 54,3 I 2010 ble det utbetalt 54,3 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust- Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene eller lærebedriftene. Av totalsummen på 54,3 mill. kroner, utgjorde ekstraordinært formidlingstilskudd 4,6 mill. kroner og fylkeskommunalt tilskudd (garanti) til særskilt tilrettelagt opplæring i bedriftene 1,9 mill. kroner. Løpende kontrakter per *) Inngått i Aust-Agder Gjestelærlinger i andre fylker gjestelærlinger i AAfk Sum total *) Kontrakter som er AAfks økonomiske ansvar Utdanningsformål

17 14 Formidling til læreplass Det var i 2010 tatt inn 812 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. En del fag (helsesekretær, gull/sølv, kjole/drakt, medier/kommunikasjon m.fl.) oppnår yrkeseller studiekompetanse etter 3-4 år i skole. Noen yrkesfagelever tar et studiespesialiserende tredje skoleår (påbygg). Formidling til læreplass per 1.10.*) Formidlet Primærsøkere Andel % % % *)Tall fra Utdanningsdirektoratet I 2010 var det til sammen 492 søkere til læreplass. Per var 346 av disse formidlet. Det var om lag 40 søkere som ikke hadde fått læreplass eller skoleplass per Mange av disse hadde stort fravær i skolen og/eller ikke bestått i ett eller flere fag. Det sto imidlertid igjen godt kvalifiserte søkere innen elektro- og teknologifagene som det ikke var mulig å finne læreplass til og som heller ikke fikk et annet opplæringstilbud. I 2010 fikk en et ekstraordinært formidlingstilskudd på til sammen 4,6 mill. kroner som ble fordelt til lærebedrifter som tok inn flere lærlinger eller lærekandidater enn de hadde planlagt. Til sammen ble det gitt ekstraordinært tilskudd til om lag 70 kontrakter. Det ble tegnet 453 nye lærekontrakter i Aust-Agder i En del søkere fra Aust-Agder har i tillegg fått læreplass i andre fylker. Nye lærekontrakter per Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlete antall nye kontrakter per Nye kontrakter Kontrakter aafk har adm ansvar for Omtrent 75 % av de nye kontraktene utløser tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 25 % etter basis 2 (voksne). Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen eller stryk i ett eller flere fag. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater Ved siden av ordinær lærekontrakt, er det mulig å tegne kontrakt som lærekandidat og få opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en grunnkompetanse som er relevant for arbeidslivet. Det ble inngått 37 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2010, mot 19 i Den markerte økningen skyldes blant annet at kommunene har tatt inn flere lærlinger i denne kategorien. Det er også et resultat av at både Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen har gitt ekstra støtte til tilrettelegging i bedriftene. Utdanningsformål

18 15 Hevinger Mellom 5 og 10 % av kontraktene blir hevet før læretida er slutt. Årsakene er ulike. Det vanligste er personlige årsaker eller sykdom. Men det er også noen lærlinger som bryter arbeidslivets regler og må slutte av slike grunner. Noen oppdager også at de har valgt feil fag. Det har vært en viss økning i antallet hevinger fra 59 i 2009 til 76 i Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, % 11 % 9 % 8 % 10 % Fordeling Elever 16 3 Lærlinger Lærekandidater 6 13 Praksiskandidater Sum De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Kunnskapsløftet iverksetting i bedrift Høsten 2008 ble det inngått de første lærekontraktene etter nye læreplaner i Kunnskapsløftet og dette kullet ble ferdig i Innføring av nye læreplaner, forskrifter m.v. har krevd en omfattende opplæring av instruktørene i bedriftene og medlemmene av prøvenemndene. Det ble i 2009 til sammen kurset nesten 800 instruktører i Aust-Agder, i underkant av 90 % av måltallet på 900. Medlemmer av prøvenemndene er i tillegg kurset i Kunnskapsløftet våren Denne opplæringen er fullført med trinn 2 våren Prøvenemndene har utviklet vurderingskriterier og eksempelfagprøver i forhold til de nye læreplanene på Vg3-nivå i sine fag. Denne opplæringsprosessen videreføres i Målsettingen er at prøvenemndsmedlemmer, lærere i Vg2 og instruktørene i bedriftene har den samme forståelse av læreplanmålene på Vg3-nivå. Samarbeid med opplæringskontorene I 2010 var det 19 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og Vest- Agder og syv er landsdekkende eller dekker en større region. Over 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. Det ble i 2010 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontorer som er registrert i Aust-Agder, samt en del av de lands-/regiondekkende opplæringskontorene. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene okumenterte Utdanningsformål

19 16 at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Yrkesopplæringsnemnda. Opplæring i manglende fag for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring ifølge læreplanene på Vg3-nivå. Dersom lærlingen mangler fag, kan opplæring i disse kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen overtatt forvaltningsansvaret for fagopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene Yrkesopplæringsnemnda hadde 10 møter i Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2010: Arendal videregående skole: Dahlske videregående skole: Strømsbu videregående skole: studiekompetansefag helsefagarbeider helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, opplæring for enkeltpersoner innen design- og håndverk, elektrofag, restaurant og matfag, samt teknikk og industrielle fag. Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Det toårige opplegget for minoritetsspråklige som skal ta studiekompetansefag var nytt i 2010 og ser ut til å ha fungere godt. Timetallet i norsk og engelsk er økt for å få flere minoritetsspråklige til å oppnå studiekompetanse. Det er i 2010 til sammen utført: 95 realkompetansevurderinger hovedsakelig innen yrkesfagene. Antallet realkompetansevurderinger har gått ned i forhold til 2009 på grunn av endringer i regelverket. 115 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. Det er en økning på 45 i forhold til i fjor. Utdanningsformål

20 17 Antall voksne søkere til videregående opplæring: 2010: : : : : 314 Økningen i søkertall i 2010 var i hovedsak til studiekompetansefag. I tidsrommet fra 1. juni til 15. september kom det i tillegg 30 søknader om opplæring i helsefag, og 15 av disse fikk tilbud. Tilnærmet alle søkere til voksenopplæring fikk tilbud om plass i Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det samarbeides nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering og voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og øvrige avklaringer innen voksenopplæring. Karrieresentre Per er nå alle fire karrieresentre i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med tre servicesenterledere fra henholdsvis Dahlske, Blakstad og Risør videregående skoler, samt to veiledere fra Arendal videregående skole. Til sammen utgjør dette omtrent en full stilling og organiseres som frikjøp fra servicesentrene for voksne ved de nevnte skolene. I tillegg supplerer NAV med bemanningsressurser varierende i forhold til behov. Karrieresentrene er lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekker alle fylkets kommuner. De gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten opplæringsrett) som henvender seg til fylkesrådmannens utdanningsavdeling eller servicesentrene/karrieresentrene. Karrieresentrene har i 2010 gjennomført: veiledningssamtaler i yrkesfaglige utdanningsprogram, - 85 veiledningssamtaler i studieforberedende utdanningsprogram, - 65 veiledningssamtaler vedrørende generell utdanning. I tillegg er det gjennomført omfattende veiledning per telefon og e-post. 2.6 Kurs- og ressurssentervirksomhet Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten totalt sett blitt redusert på grunn av stor konkurranse. Det er kun Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler som har kursvirksomhet organisert gjennom egne kurssentre. Ved Dahlske er aktiviteten relativt bra med nærmere 370 deltakere, mens aktiviteten ved Blakstad og Risør er betydelig redusert i 2010 sammenlignet med tidligere. Kurs og ressurssentervirksomheten samarbeider nært med NAV, bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter og har kursopplegg som spenner over mange forskjellige fagområder. Det er sporadisk kursaktivitet ved Møglestu, Setesdal, Strømsbu, Tvedestrand og Åmli videregående skoler med beskjedent omfang. Utdanningsformål

21 Andre utdanningsformål SMI-skolen SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som de regionale barnevernsmyndighetene driver etter 5.1 i barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. SMIskolen har hatt følgende satsingsområder for 2010: utvikle kvalitative individuelle opplæringsplaner (IOP), elever med skolevegring, bevisstgjøring rundt karriereveiledning, kvalitetssikre innsøkning til videregående skole, elevmedvirkning gjennom samtaler, gjennomføre elevundersøkelse, kvalitetssikre samarbeid med andre faglige instanser. SMI-skolen har i 2010 gitt opplæringstilbud til alle som har krav på det. Alle elever ved SMIskolen har individuelle opplæringsplaner, hvilket innebærer store utfordringer knyttet til organisering av undervisning og andre differensieringstiltak. Antall elever øker hvert år og tallet for 2010 er 226 elever. Herav er det 25 elever i videregående skoles alder. Dette representerer nye utfordringer idet SMI-skolen i utgangspunktet kun skal gi tilbud innenfor grunnskoleopplæring. SMI-skolen har i 2010 gitt tilbud til 226 elever. Fordelingen har vært: Langtidselever > 3 mnd Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt I tillegg har skolen gitt karriereveiledning og bistand til innsøkning til videregående skole for 25 elever. Det gjennomføres omfattende etter- og videreutdanningstiltak for ansatte ved skolen. Fagskole Sørlandets fagskole (samlokalisert med Dahlske videregående skole) gir tilbud om fagskoleutdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. Etter flere år med dårlig søkning til de tekniske fagene opplevde en økning i søkningen for skoleåret 2009/10. Antall studenter både på tekniske fag og helsefag økte ytterligere i studieåret 2010/11. Tekniske fag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: klima, energi og miljø, 1. og 2. år bygg, 1. og 2. år elkraft, 1. og 2. år For bygg og elkraft gis det også tilbud om deltid. Utdanningsformål

22 19 Helse- og sosialfag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: psykisk helsearbeid deltid over to år eldreomsorg med vekt på demens deltid over to år barsel- og barnepleie deltid over to år. Tilbudene innenfor helse- og sosialfagene er i hovedsak finansiert ved øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 2006/ / / / /11 Tekniske fag Helsefag Sum Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust- Agder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning som Arendal fengsel prioriterer innenfor gitte økonomiske rammer. En har god rutine på at elevene som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det tilbys veiledning og realkompetansevurdering i regi av servicesenteret på Blakstad videregående skole til innsatte med behov for dette. Setesdal videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Fengslet på Evje ble åpnet våren En sterkt begrensende faktor ved Evje fengsel er mangel på egnede lokaler til å gjennomføre praktiske kurs. En har imidlertid likevel klart å få i gang en rekke utdanningstilbud. Utdanningsformål

23 20 3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2010 tannhelsetjenester. 3.1 Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. I tannhelseplan er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med Stortingsmelding nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelseplanen skisserer følgende delmål: Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutvikling for å få et best mulig tjenestetilbud. Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen. Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Ny tannhelseplan for perioden ble vedtatt av fylkestinget i sak 12/2010. Implementering av tannhelseplanen har vært en prioritert oppgave, og den nye strukturen er i hovedsak på plass. Administrasjonsleder og åtte klinikkledere er tilsatt. Ledergruppe og klinikklederforum er omorganisert og møteplan fastsatt. Tannhelsen blant de yngste aldersgruppene i Aust-Agder viser fortsatt en positiv utvikling, 80 prosent av femåringene har feilfrie tenner. For både femåringene og tolvåringene er tannhelsen på nivå med landsgjennomsnittet. Bildet av en polarisering mellom en stor gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer og en mindre gruppe med dårlig tannhelse blir stadig tydeligere. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Helseformål

24 21 % med kariesfrie tenner Tannhelseutviklingen for femåringer Aust-Agder Landsgj.sn. Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at minst 50 % skal ha feilfrie tenner. I 2010 var andelen 46 %, og mye tyder på at målet kan nås innen utløpet av planperioden. Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode ( ) er satt til at minst 60 % skal ha mindre enn fem tenner med karieserfaring. Resultatet for 2010 er 52 %, og en kan forvente en positiv utvikling i resten av planperioden. For alle gruppene under ett er resultatene tilfredsstillende, og særlig blant de yngste aldersgruppene har tannhelsen blitt markant bedre de siste årene. Ved utgangen av 2010 står to tannlegeårsverk vakante. Satsingsområder for 2010 Tannhelseplan legger opp til en videreføring av intensjonen i forrige planperiode om å styrke klinikkenes rolle som selvstendige enheter. Ledelsesstrukturen i tannhelsetjenesten har to nivåer; fylkestannlege og klinikkledere. Fylkestannlegen har det overordnede ansvaret for hele tannhelsetjenesten i fylkeskommunen, og fylkestannlegens kontor skal yte administrativ støtte til de åtte klinikklederne innen personal, økonomi og IKT. Klinikklederne har lederansvar ved klinikkene. Den nye klinikkstrukturen består av følgende enheter: Maxis tannklinikk Grimstad tannklinikk Havblik og Froland tannklinikk Lillesand og Birkeland tannklinikk Tvedestrand, Vegårshei og Åmli tannklinikk Risør og Gjerstad tannklinikk Evje, Bygland og Iveland tannklinikk Valle og Bykle tannklinikk Stillingsrammen ved fylkestannlegens kontor er utvidet fra 2,6 til 3 årsverk. Helseformål