FORORD. 20. mars Arild Eielsen fylkesrådmann

Transkript

1 FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2008 er gjort opp med et overskudd på 4,7 mill. kroner. Aktiviteten i 2008 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2008 er på 4,0 %. Dette er noe lavere enn tidligere år. Fylkeskommunens driftsresultat er likevel høyere enn gjennomsnitt av alle landets fylkeskommuner. Aust-Agder står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte utgifter som vil følge av bygging av ny videregående skole i Arendal. 20. mars 2009 Arild Eielsen fylkesrådmann

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG UTDANNINGSFORMÅL Hovedtrekk i utviklingen Videregående opplæring i skole Særskilt tilrettelegging og oppfølging Fag- og yrkesopplæring Videregående opplæring for voksne Kurs- og ressurssentervirksomhet Andre utdanningsformål HELSEFORMÅL Tannhelse KULTURFORMÅL Kunst- og kulturformidling Kulturvern Idrett, kulturarenaer og friluftsliv SAMFERDSELSFORMÅL Vegformål Kollektivtrafikk NÆRINGSFORMÅL Næringsutvikling Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Politisk virksomhet Andre råd og utvalg Kontrollorganer Sentraladministrasjonen ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ØKONOMI Den økonomisk situasjonen Driftsregnskapets hovedstørrelser Innsparinger og merforbruk Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet VEDLEGG... 64

3 1 1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2008 er gjort opp med et overskudd på 4,7 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 46,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 4,0 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 2,7 %. Årets resultatgrad er lavere enn i , men vesentlig høyere enn i Aktiviteten i 2008 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i ,8 % mot 3,1 % i Det er seks fylkeskommuner som har lavere forholdstall. Landsgjennomsnittet var i 2008 på 4,2 %. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny videregående skole i Arendal realiseres. Det var færre elever som søkte videregående opplæring i 2008 enn året før. Samtidig er det en kapasitetsutnyttelse på rundt 90 %, noe som er akseptabelt. Elevundersøkelsen i 2008 viser at elevene trives godt i skolene, og det er lite mobbing. Læringsmotivasjonen har økt fra tilsvarende undersøkelser i årene før. Antall elever som ble formidlet til læreplass økte betydelig fra 2007 til 2008 (447 i 2008 mot 394 i 2007). Innenfor videregående opplæring er utdanningsreformen Kunnskapsløftet implementert i skoledelen og under implementering i bedriftsdelen når det gjelder yrkesfagene. Det er gjennomført omfattende opplæringsprogrammer for instruktører i lærebedriftene og prøvenemndsmedlemmer. I skoledelen har det i 2008 vært spesielt fokus på pedagogisk bruk av IKT med stor satsing både på digitale læringsressurser og bærbar PC til elever. I tillegg har en satt søkelyset på sammenhengen mellom vurdering og læringsmotivasjon og introdusert kompetanseprogrammer på dette felt. IB-linjen (International Baccalaureate Diploma Programe) er ferdigstilt som toårig utdanningsprogram. Arbeidet med reduksjon av frafall i videregående opplæring fortsetter, og antall elever som bryter av videregående opplæring ved å slutte i skoledelen er redusert betydelig. Statistiske oversikter viser også at Aust-Agder har bedre resultater når det gjelder andelen elever som gjennomfører videregående opplæring. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør vil bli etablert i Arendal. Senteret lokaliseres til Sørlandet sykehus Arendal. I 2008 er det inngått leieavtale med Sørlandet sykehus HF om lokaler til kompetansesenteret, og fylkestingene i de fem samarbeidende fylkene, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, har vedtatt å etablere kompetansesenteret som et interkommunalt selskap. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2008 var 56,9 mill. kroner, hvorav 23,9 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet og konsesjonskraftinntekter på 33 mill. kroner. I tillegg ble det overført 10,9 mill. kroner fra 2007, slik at det var 67,7 mill. kroner til disposisjon i Fylkeskommunene på Agder har for andre år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor regionalutvikling. Programmet inneholder seks viktige satsninger for landsdelen, og har et totalt budsjett på 26 mill. kroner. Sammendrag

4 2 Felles bibliotektransport i Aust- og Vest-Agder startet opp 2. januar 2008 med deltakelse fra alle folkebibliotekene, Universitetsbibliotekets fem avdelinger og en videregående skole. Det har ført til en økning av fjernlånsvirksomheten ved de fleste bibliotekene. Tilsvarende prosess for felles samsøk i bibliotekenes databaser startet opp høsten 2007, og ble realisert i september Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 3,0 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til Partnerskap for folkehelse i Agder i Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Ved utgangen av 2008 var 25 kommuner med i partnerskapet, hhv. 14 fra Vest-Agder og 11 fra Aust-Agder. I 2008 ble det i Aust-Agder gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,2 mill. kroner. Dette er 0,4 mill. kroner lavere enn i Reduksjonen skyldes primært en nedgang i samlet søknadsbeløp fra Aust-Agder i Vedlikehold av fylkesvegene har gått etter planen. I tillegg til tiltak i egen regi, gis det tilskudd til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i kommunene. Ved utgangen av 2008 er det 990 km fylkesveg i Aust-Agder. Det ble brukt 10,4 mill. kroner til fornyelse av faste dekker i 2008, som er noe mindre enn i Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskapene til drift av lokale ruter og skoleskyss økte med ca. 7,5 % fra 2007 til Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i Det var 6,1 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet. Av dette utgjør skoleskyss i grunnskole og videregående skole ca. 50 % av passasjerene. Investeringene i anleggsmidler fordeler seg med 23,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,4 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, samt 15,0 mill. kroner i fylkesveganlegg, i alt 40,1 mill. kroner. Sammendrag

5 3 2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1 Hovedtrekk i utviklingen Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2008 er: En liten nedgang i søkningen til videregående opplæring. Dette skyldes delvis færre 16-åringer og strukturendringer på Vg3 i og med at noen fagområder er lagt om til normalstrukturen i yrkesfaglige program. Høy kapasitetsutnyttelse både på studiespesialiserende og yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet musikk, dans, drama og medier og kommunikasjon. Svak søkning til tekniske fag ved Sørlandets fagskole. IB-linja ved Arendal videregående skole er komplett som toårig IB-utdanning. Kunnskapsløftet er nå ferdig implementert i skoledelen i videregående opplæring. Stortingsmelding nr. 31 om Kvalitet i Skolen (juni 2008), setter søkelyset på betydelig utfordringer i grunnopplæringen i Norge og er et viktig grunnlagsdokument for utvikling av nye mål, strategier og tiltak fremover. Elevundersøkelsen 2008 viser positiv utvikling ved at elevene trives godt og i større grad er motivert for læring. Det er lite mobbing i den videregående skolen. Det er en utfordring å øke elevenes læringsmotivasjon ytterligere. Økt satsing på bærbare elevpcer og digital undervisningsmetodikk, men utfordringer knyttet til infrastruktur og support. Omfattende kompetanseutviklingsprogram er iverksatt for instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Dette arbeidet fortsetter i Nye fagkurs for lærere er utviklet og gjennomført. En omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering er iverksatt. Planer for etablering av karrieresentre i partnerskap med NAV er iverksatt. Nye rådgiverstillinger i videregående skoler er opprettet. Arbeidet mot frafall er intensivert, og antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring er redusert. Svært høyt antall lærekontrakter ble inngått. Samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og kommunene i begge fylkene er intensivert på grunnopplæringsområdet. Antallet voksne som søker videregående opplæring øker. Utdanningsformål

6 4 2.2 Videregående opplæring i skole Elevinntak Fylkeskommunen mottok søknader til videregående opplæring i fellesinntaket Av disse søkte 322 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det er en reduksjon med ca. 50 færre søkere til videregående skoler i Aust-Agder og ca. 70 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var imidlertid en økning med 59 søkere med ungdomsrett, og en reduksjon med 182 søkere uten rett (voksne). Pr. 1. oktober var 90 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Det er noe høyere enn forrige år (88 %). Det er dermed god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Antall grupper Antall plasser Antall elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Idrettsfag % Musikk, dans og drama % Studiespesialisering 60, % Sum studieforberedende 66, % Bygg- og anleggsteknikk 22, % Design og håndverk % Elektrofag % Helse- og sosialfag % Medier- og kommunikasjon % Naturbruk 5, % Restaurant- og matfag % Service- og samferdsel 17, % Teknikk- og ind. produksjon 18, % Sum yrkesforberedende % Påbygging til generell % studiekompetanse Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Alt. opplæring Sum total , Sum total , Skoleåret 2008/09 ble den nye tilbudsstrukturen gjennomført på alle nivå. En har derfor ikke sammenlignbare tall i forhold til forrige år fordelt på utdanningsprogram. Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Svakest kapasitetsutnyttelse har idrettsfag. Reduksjonen i totalt antall elever i forhold til forrige år skyldes endringer i tilbudsstrukturen. Det er færre Vg3-tilbud i skole i ny struktur enn VK2-tilbud i gammel struktur (VK2 hjelpepleie og VK2 tegning, form, farge). 90 % 91 % Tabellen som følger viser utviklingen i totalt antall grupper fordelt på utdanningsprogram de siste fem år (de gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest). Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i Utdanningsformål

7 5 Utdanningsprogram Antall grupper Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering 63 64, ,5 65 Studiespesialisering med formgivningsfag 0,5 1,5 1,5 IB 1 2 Sum studieforberedende 72 71,5 70, ,5 Bygg og anleggsteknikk ,5 22,5 Design og håndverk 18 21,5 19,5 16,5 15 Elektrofag Helse- og sosialfag 29, , Medier og kommunikasjon Naturbruk ,5 Restaurant og matfag Service og samferdsel ,5 17,5 Teknikk og industriell produksjon 22, ,5 Sum yrkesfag , ,5 143 Fagskole Introduksjonskurs - minoritetsspråklige 1 1 SUM ,5 225,5 222,5 Det er en økning innen studieforberedende utdanningsprogram og en reduksjon innen yrkesforberedende utdanningsprogram. Reduksjonen innen design- og håndverk og helse- og sosialfag i forhold til forrige år skyldes endringer i strukturen på Vg3/VK2 nivå. Størst reduksjon er det imidlertid innen utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon. Det ble lagt ned tre grupper på Vg2-nivå og en gruppe på Vg3-nivå i løpet av inntaksprosessen. Dette skyldes sannsynligvis et godt arbeidsmarked frem til høsten Tabellen under viser utviklingen i antall grupper, oppfyllingsgrad, antall elever og antall ledige plasser fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesforberedende utdanningsprogram og fagskole. 2004/ / / / /09 Grupper ,5 225,5 222,5 Oppfyllingsgrad Antall elever Antall ledige plasser: Studieforberedende Yrkesforberedende Fagskolen I tillegg driver Sørlandets fagskole (Dahlske videregående skole) opplæring innen psykisk helse i tillegg til tradisjonell teknisk fagskole. Denne undervisningen er i sin helhet finansiert med tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder. Utdanningsformål

8 6 Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2007/08 Skoleåret 2008/09 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama % 53 % % 63 % Idrettsfag % 40 % % 47 % Studiespesialisering % 56 % % 57 % Sum studieforberedende % 55 % % 57 % Bygg og anleggsteknikk % 2 % % 2 % Design og håndverk % 89 % % 89 % Elektrofag % 3 % % 5 % Helse- og sosialfag % 92 % % 94 % Medier og kommunikasjon % 59 % % 46 % Naturbruk % 81 % % 78 % Restaurant og matfag % 59 % % 60 % Service og samferdsel % 42 % % 29 % Teknikk og ind.produksjon % 9 % % 10 % Sum yrkesfag % 48 % % 49 % Alternativ opplæring % 44 % % 39 % Fagskolen % 24 % % 22 % Totalt % 51 % % 51 % Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, samt teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2007/08 Skoleåret 2008/09 Antall Antall Ledige Kapasitets- Antall Antall Ledige Kapasitets- Skole pla sse r e le ve r plasse r utnytte lse pla sse r e leve r pla sse r utnytte lse Arendal % % Blakstad % % Dahlske % % Dahlske fagskolen % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Strømsbu % % Tvedestrand % % Åmli % % Totalt % % Oversikten viser at Arendal, Dahlske og Strømsbu videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse (dersom en ikke regner med fagskolen ved Dahlske). Utdanningsformål

9 7 Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatisteeksamener Praksiskandidater Sum privatisteksamener Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger varierer noe fra år til år. Tallene for 2008 viser en viss nedgang, som bl.a. kan skyldes at det ikke lenger er mulig å avlegge eksamen på GK og VKI nivå etter Reform 94. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve er en del høyere enn tidligere. En av årsakene til økning i antall oppmeldinger kan være at praksiskandidatene ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform 94 istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner som ble innført i forbindelse med Kunnskapsløftet. Fagfora/oppgavenemnder Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig og kan bidra til kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er ett viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av tre lærere som velges for to år. Nemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. I Aust-Agder var det i 2008 etablert oppgavenemnder innen 11 fagområder innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er i tillegg etablert noen nemnder i samarbeid med Vest- Agder. Ordningen ble revidert i 2007 i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Det er tatt i bruk en ny modell for fagfora innen ulike fag/fagområder i Kunnskapsløftet. Fagforaene har en sentral plass i forbindelse med implementering av de nye læreplanene innen videregående opplæring. Prosjekt Utdanningsvalg (UDV) Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Siktemålet er å sikre et godt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring slik at elever i ungdomsskolen får en solid innsikt i fagene i videregående skole slik at de blir bedre rustet til å ta mer riktige valg. Prosjektet er et økonomisk spleiselag mellom samarbeidspartene og prosjektperioden er fra UDV-prosjektet ble grundig planlagt våren 2008 og satt i gang på alle ungdomsskoler i fylket fra skoleårets oppstart høsten Dette er i tråd med sentralt gitte pålegg om UDV-faget. Det gjøres et godt arbeid på de enkelte skolene, men med noe ulik organisering. Noen grunnskoler har lagt timene i bolker, andre har spredd UDV-timene jevnt utover. Faget er implementert i 8., 9. og 10. klasse. Fagplanen for UDV er grunnlaget i arbeidet med faget, men alle skoler har laget sin lokale variant tilpasset skolestørrelse, nærmiljø og transportbehov for elevene. Prosjektet er organisert gjennom inndeling i fire UDV-regioner. Utprøving i videregående skole for grunnskoleelevene skal være noe mer enn ren informasjon. Elevene skal gjennom perioder av ulik lengde få innblikk i det utdanningsprogram de har valgt. Det er de videregående skolene som har ansvar for å sette sammen gode Utdanningsformål

10 8 tilbud til grunnskolen. Regionene er kommet litt ulikt i gang når det gjelder løsninger, rutiner og organisering. Skoleåret 2008/09 er å anse som et prøveår hvor systemer skal utprøves, evalueres og eventuelt rettes på for å gi elevene et godt og forutsigbart utprøvingssystem. Det er kommunenes ansvar at det stilles nødvendige ressurser til rådighet for gjennomføringen av faget. Aust-Agder fylkeskommune har innført en betalingsordning for UDVutprøving som skal dekke personalkostnader og materialkostnader. Dette utgjør 500 kroner pr. elev pr. utprøvingsperiode. Alle elever får tilbud om to utprøvingsperioder. Betalingsordningen skal evalueres i løpet av siste halvdel av Prosjektet skal i 2009 utarbeide en Håndbok for UDV som skal gjøre arbeidet med faget enkelt, forutsigbart og personuavhengig. Dette vil bedre kvalitetssikre opplæringen. Prosjektet har en egen styringsgruppe som følger opp prosjektet. De videregående skolene Våren 2008 gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en utvidet elevundersøkelse i de videregående skolene. Undersøkelsen omfattet samtlige elever på alle tre årstrinn. Deltakelsen var rundt 80 %. Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeid med to grunnleggende spørsmål i skolen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø. Elevene mener selv at de er rimelig interessert i å lære. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Elevene mener de lærer mye gjennom å samarbeid med andre. Det er en forholdsvis god tone mellom lærere og elever, men en del elever etterlyser flere tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Elevene gir uttrykk for at utenatstrategier ikke er så utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. I tillegg mener elevene at det er noe bråk og uro i timene, og er noe kritisk til det fysiske miljøet på enkelte skoler. Interessen hos elevene for medvirkning til planlegging av undervisning og deltakelse i elevdemokratiske organer er lite utbredt. Det er verdt å merke seg at når en sammenligner resultatene med tilsvarende undersøkelse fra 2007, viser det en liten oppgang i andelen elever som mener at de er høyt motiverte, samtidig som de trives. Selv om forskjellene på hver enkelt variabel ikke er så stor, er tendensen likevel slik at elevene svarer mer positivt på flere områder. Det er samlet sett en tydelig fremgang siden den første undersøkelsen i Nedenfor vises hvordan resultatene fordeles i forholdet til parametrene miljø og læringsmotivasjon Høy score på miljø og høy score på motivasjon 29,8 % 32,0 % Høy score på miljø og lav score på motivasjon 29,2 % 29,5 % Lav score på miljø og høy score på motivasjon 8,7 % 7,7 % Lav score på miljø og lav score på motivasjon 15,7 % 15,0 % Gruppen i midten utgjør 16,6 % 15,8 % Utdanningsformål

11 9 Resultatene fra elevundersøkelsene, som finnes i detaljer for hver skole, blir systematisk bearbeidet av skolene. Det er ikke gjennomført tilsvarende personalundersøkelse i Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om tydelig satsing på de utfordringer som identifiseres. Skolene utarbeider egne virksomhetsplaner, og beskrivelser av utfordringer og valg av tiltak er delvis begrunnet i elevundersøkelser og personalundersøkelser, ved siden av nasjonale mål/tiltak og mål/tiltak fra skoleeier sentralt. Skolene har særlig rapportert på følgende områder i sine årsrapporter (se skolenes årsrapporter i eget vedlegg for utfyllende informasjon): Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: 1. Resultater fra Elevundersøkelsen 2008 hvor fokus rettes mot: - elevmedvirkning og elevdemokrati, - vurdering/underveisvurdering/elev- og fagsamtaler/læringsmotivasjon, - differensiering av undervisning og tilpasset opplæring. 2. Kompetanseutvikling med særlig vekt på: - pedagogisk bruk av IKT, - vurdering og vurderingsmetodikk, - forskjellige faglige kurs både i teoretiske og praktiske fag. 3. Frafallsforebyggende tiltak. 4. Nye utdanningstilbud som for eksempel: - International Baccalaureate Diploma Program (full toårig linje), - Vg2 båtbyggerfag. 5. Samarbeid med andre: - lokalt næringsliv; både enkeltbedrifter og bransjer, - kommuner, - grunnskolene angående faget utdanningsvalg (UDV). 6. Fysiske oppgraderinger/oppussinger. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - differensiering med variasjon av undervisningsopplegg og metoder, Utdanningsformål

12 10 - økt pedagogisk bruk av IKT, - bruk av eksterne læringsarena og læringsmiljø, - bruk av vurdering og underveisvurdering som læring, - individuell oppfølging av enkeltelever for å hindre frafall, - elevbedrifter som læring, - tverrfaglige undervisningsopplegg og prosjektarbeid, - øvrige etablerte tilpassede læringsopplegg, - noen skoler rapporterer om rekrutteringsproblemer av faglærere og til dels omfattende utfordringer. Elevmiljø. Skolene har spesielt registrert følgende: - på samtlige skoler gir elevene uttrykk for å trives godt og elevmiljøet vurderes som gjennomgående godt, - det er samlet sett lite mobbing og uønsket atferd, - det er noe bråk og uro i undervisningstimer, - graden av elevmedvirkning til undervisningsplanlegging varierer, - graden av engasjement fra elevene i demokratiske organer varierer, - det er høyt fravær både i antall dager og timer ved en rekke skoler, - holdningsskapende arbeid mot rus, - sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever, - vurderingsarbeid og elevsamtaler. Det nasjonale kvalitetssystemet som blant annet består av en rekke resultater så som for eksempel karakterer, er pr. i dag ikke ajourført på den nasjonale kvalitetsportalen Skoleporten.no. De siste resultatene som er publisert er fra våren 2006 (Reform 94). Det foreligger ikke karakteropplysninger som er systematisert og kvalitetssikret etter På bakgrunn av dette er det ikke mulig å fremstille karakterresultater fra videregående skole slik en hadde tatt mål av seg å gjøre. Imidlertid har en resultater for grunnskolepoeng, det vil si den inntakspoengsum som elever som begynner i videregående skole i Aust-Agder har. I tabellen nedenfor vil en se at grunnskolepoengene i Aust-Agder for alle fire årene har ligget under og til dels mye under landsgjennomsnittet. Målt i grunnskolepoeng ligger Aust-Agder blant de fylkene med aller dårligste resultater. Sammenligner en med karakterstatistikk når det gjelder grunnskolen, jfr. data tilgjengelig på SSB og Skoleporten.no, er det grunnlag for å hevde at det er relativt svake karaktermessige skoleprestasjoner i grunnskolen i Aust-Agder. Dette er med på å gi videregående skole utfordringer knyttet til generell læringsmotivasjon og tilpasset opplæring. Utdanningsformål

13 11 Grunnskolepoeng Fylke Østfold 37,5 38,5 37,4 38,4 Akershus 40,1 40,2 38,9 40,9 Oslo 40,5 40,4 39,6 40,2 Hedmark 38,2 38,7 38,1 38,3 Oppland 39, ,5 39,2 Buskerud 39,3 39,4 38,6 39,7 Vestfold 38,6 38,4 37,5 38,9 Telemark 38,5 38,4 37,4 38,6 Aust-Agder 38,2 38,1 38,1 38,5 Vest-Agder 38,7 38,6 38,2 39,2 Rogaland 39,2 39,2 39,2 39,5 Hordaland 40 40,6 39,9 40,5 Sogn og Fjordane 40 40,5 40,6 41,5 Møre og Romsdal 40,6 39,9 38,9 40,3 Sør-Trøndelag 39,9 39,5 38,5 38,6 Nord-Trøndelag 38,8 38,3 38,1 39,1 Nordland 39,4 39,2 39,4 39,5 Troms 40 39,1 37,7 39,3 Finnmark 37,9 37,9 38,3 38,6 Gjennomsnitt i landet 39,4 39,2 38,5 39,7 Nasjonalt tilsyn 2008 I 2008 ble opplæringsvirksomheten i Aust-Agder fylkeskommune gjenstand for to nasjonale tilsyn; ett med opplæring i institusjoner etter barnevernloven, jfr. opplæringsloven 13-2, og ett med årstimetall for elever i videregående skoler. Det ble lagt fram en omfattende dokumentasjon, blant annet på arbeids- og oppfølgingsrutiner ved SMI-skolen og på skolenes planlegging for å sikre elevenes lovpålagte timetall i alle fag. Ved begge tilsynene var imidlertid fylkesmannens konklusjon at fylkeskommunen ikke hadde dokumentert et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt og for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører, jfr. opplæringsloven Fylkeskommunen ble pålagt å legge fram en plan for lukking av avvik. Når det gjelder tilsynet på årstimetallet, var konklusjonen den samme for alle fylkeskommuner. Avvikene går i hovedsak på formelle systemkrav, uten at det har vært tatt stilling til kvaliteten på det daglige arbeidet i forhold til brukerne. Fylkesmannen kritiserer at det ikke har vært en samlet og lett tilgjengelig framstilling av vurderings- og oppfølgingssystemet, slik at det kan være kjent og operativt i alle deler av organisasjonen, og slik at fylkesrådmannen kan dokumentere tilstrekkelig kontroll med det som til enhver tid skjer i den enkelte virksomhet. Det har vært arbeidet med å beskrive og dokumentere fylkeskommunens rutiner på en måte som tilfredsstiller kravene i veilederen om Kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til opplæringsloven 13-10, som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med KS. Systemet blir ferdig beskrevet og dokumentert tidlig i 2009, og etablert som webløsning i løpet av Utdanningsformål

14 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan, og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Langemyr skole 3,3 3,7 4,3 5,2 6,2 Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private 2,0 2,3 2,9 2,1 2,3 Spesialundervisning i videregående skole 23,8 25,5 25,0 27,0 32,6 Sum 29,1 31,5 32,2 34,3 41,1 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever 0,4 0,5 0,6 0,7 0,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 5,4 5,1 3,6 2,8 2,3 Det er en økning i fylkeskommunens utgifter til spesialundervisning med 6,8 mill. kroner fra 2007 til Utgiftene for elever ved de videregående skolene har økt med 5,6 mill. kroner. Relativt sett er økningen i utgifter størst til Langemyr skole. I tillegg til ovennevnte midler blir det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket, ved bl.a. å redusere elevtallet i enkelte grupper. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning, skoleåret 2008/09. Hele landet 9,5 % Aust-Agder 11,5 % Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen i Aust-Agder er høyere enn landsgjennomsnittet. På neste side viser antall søkere til spesialundervisning skoleåret 2008/09 og resultatet av søknadsbehandlingen. Skole Søkere til spesialundervisning pr Særskilt inntak Ordinært inntak Sum Antall sluttet Resultat av søknadsbehandlingen Antall avslag Antall trukket/ uavklart Antall enkeltvedtak % av totalt elevtall Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Sum Utdanningsformål

15 13 Det fremgår av tabellen at 8 % av elevene i videregående skoler i Aust-Agder skoleåret 2008/09 har enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner Fra ble opplæringsloven 13-2 endret slik: Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet. Det har vært en gradvis reduksjon i antall ungdommer fra andre fylker som er bosatt ved de private barnevernsinstitusjonene i Aust-Agder. Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder, som er under barnevernet i andre fylker. Antall elever 2007/08 Antall elever 2008/09 Inntekter 2008/09 (1 000 kr) Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i Aust-Agder Sum Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder, som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom fra andre fylker som er bosatt i fosterhjem (også under institusjon), gjøres det individuelle avtaler med hjemfylkeskommunen. Det er totalt 18 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ansvar for SMIskolen, og samarbeider med Langemyr skole, Drottningborg og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. PPTs ansvar omfatter sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker videregående opplæring med behov for spesialundervisning, skal ha en ny sakkyndig vurdering. Lovpresisering om økt sakkyndig vurdering har resultert i mindre oppfølging med den enkelte elev og også mindre fokus på systemrettet arbeid enn ønskelig. Flere elever enn tidligere har stått på venteliste for utredning. For å kvalitetssikre elever som søker særskilt, har kontoret etablert tettere samarbeid med den kommunale PPT. De fleste særskiltsøkere følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Målet er bedre tilpasset opplæring for alle elever. PPT har i perioder i 2008 hatt ventelister, noe som har sammenheng med vakanser og sykemeldinger. PPT har hatt mangel på utredningskompetanse, og har måttet leie inn psykolog til utredninger. Utdanningsformål

16 14 Figuren nedenfor viser nye henvisninger de fem siste årene Det er en liten nedgang i nye henvisninger i år. PPT har, i samarbeid med skolene, hatt fokus på tilpasset opplæring for alle elever. I tillegg vil systemarbeid generelt og uregistrerte samtaler med elever som har behov for en avklaringssamtale, bidra noe til nedgang i antall henvisninger. Uregistrerte; 11 Andre vansker; 86 Konsentrasjonsvansker; 41 Sensoriske vansker; 1 Motoriske vansker; 4 Kommunikasjonsvansker; 10 Spesifikke fagvansker; 100 Generelle lærevansker; 108 Psykososiale vansker; 106 Psykososiale vansker og generelle lærevansker dominerer når det gjelder henvisningsgrunn. Oppfølgingstjenesten (OT) Skoleåret 2007/08 er første skoleår med desentralisert organisering av OT. Det er rektorer ved seks videregående skoler som er ansvarlige for at oppfølgingstjenesten er operativ i sin region/kommune, at kvaliteten, den daglige driften og at strategiutvikling er i samsvar med lover og forskrifter. Vertsrektor er også ansvarlig for at samarbeid med eksterne etater blir ivaretatt i samsvar med inngåtte avtaler. Det er til sammen 4,1 årsverk i OT. NAV er en av OTs viktigste samarbeidspartnere og det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV. Denne vil etter hvert bli sterkere knyttet til sentral samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og NAV og partnerskapsavtale om karrieresenter. Det er flere grunner til at ungdom kommer i kontakt med OT. Disse kan grovt sett deles i fire hovedgrupper: Utdanningsformål

17 15 ungdommer som ikke søker skole, ungdommer som har fått en skoleplass, men takker nei, elever som avbryter videregående opplæring, andre årsaker. Den siste er en mer sammensatt gruppe, hovedsakelig gjelder det ungdom som har søkt videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke har fått skole-/læreplass. Manglende skole-/læreplass kan for eksempel skyldes svake skoleprestasjoner og/eller høyt fravær. 15,0 Prosentvis oversikt over OT målgruppa i forhold til ungdom med rett til videregående utdanning i Aust-Agder 10,0 5,0 10,5 9,3 6,0 5,6 5,8 11,2 7,5 7,8 6,3 8,5 4,2 5,1 0,0 04/05 05/06 06/07 07/08 Ikke søkt Takka nei Andre årsaker Når det gjelder lærlinger som avbryter opplæring var det: - 17 skoleåret 2005/06-27 skoleåret 2006/07-26 skoleåret 2007/08 Figuren på neste side viser status ved slutten av skoleåret 2007/08 for OTs målgruppe. Med status menes en oversikt over hva den enkelte ungdom var beskjeftiget med. Oversikten er en indikator på i hvor stor grad OT har lykkes, i samarbeid med andre instanser, å gi ungdom et tilbud. Er tilbake i skole/lære; 26 % Er i arbeid; 25 % Annet; 9 % Er i tiltak; 10 % Helt ledig; 8 % Skal følges opp/rådgivning; 22% Særskilt prosjekt ved tre videregående skoler I desember 2006 fordelte fylkesutvalget 1,5 mill. kroner til Blakstad, Møglestu og Strømsbu videregående skole til prosjekter vedrørende tiltak for at flere skal gjennomføre videregående Utdanningsformål

18 16 opplæring. Midlene brukes til styrking av bemanning til rådgivning, veiledning og oppfølging av elever i risikogruppen i forbindelse med prosjektene. Fylkestinget avsatte også 1 mill. kroner i 2007 til frafallsforebyggende tiltak. Midlene ble overført til bruk i Prosjektene vil bli evaluert i begynnelsen av Oversikt over antall elever som avbryter skoledelen av videregående opplæring i Aust-Agder viser imidlertid en positiv utvikling jfr. søylediagram under Oppfølgingstjenesten (OT). 2.4 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, kroner pr. år) og for lærlinger uten rett (basis 2, kroner pr. år). Satsene er fastsatt av staten. I 2008 ble det utbetalt ca. 44,0 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har ansvar for. Tilsvarende tall for 2007 var 39,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt antall kontrakter fra i 2007 til i Det tas årlig inn i underkant av elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 i Aust- Agder. Det tegnes imidlertid bare om lag 500 nye lærekontrakter hvert år, og ca. 30 % av disse er for voksne. Det vil si at bare 35 % av de som har valgt yrkesfag får læreplass. En del fag (helsesekretær, hudpleier, medier og kommunikasjon, naturbruk m.fl.) oppnår yrkeskompetanse i skole, og noen yrkesfagelever går over til studiespesialisering etter andre året (ca. 20 %). Men mange er ikke kvalifisert til å få læreplass, og slutter etter Vg2. Med et bedret arbeidsmarked har det vært mulig å få flere i lære de seinere år, og det har vært mange ledige læreplasser i Agder. Mange av dem som slutter eller tar studiespesialisering påbyggning, tegner senere lærekontrakt og går opp til fagprøven som voksne. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen nå forvaltningsansvaret for fagopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene Yrkesopplæringsnemnda hadde åtte møter i Oppmøtet har vært varierende. Yrkesopplæringsnemnda gir råd i saker innen fag- og yrkesopplæringen. Formidling til læreplass Arbeidslivet i Agder har i 2008 etterspurt lærlinger i mange fag, og formidling til læreplass har ikke vært vanskelig for de kvalifiserte søkere. Til sammen 447 søkere fikk plass i 2008 mot 394 i 2007 og 338 i Ved avsluttet formidling er andelen som ikke har fått læreeller skoleplass 21 %. Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke er kvalifisert for læreplass etter to år i yrkesfag i skole et hensiktsmessig tilbud. Nye lærekontrakter Utdanningsformål

19 Tabellen viser nye godkjente lærekontrakter for De fordeler seg slik: Lærekontrakter inngått i Aust-Agder 521 Lærekandidatkontrakter 16 Gjestelærlinger i andre fylker 98 Gjestelærlinger i Aust-Agder - 63 Aust-Agders økonomiske ansvar 572 Ved utgangen av 2008 var antall løpende kontrakter i Aust-Agder inkludert 41 lærlinger fra andre fylker. I tillegg har 200 lærlinger fra Aust-Agder kontrakt i andre fylker. Aust-Agder fylkeskommune har dermed økonomisk ansvar for kontrakter mot ved utgangen av 2007, en økning på 7,5 %. Omtrent 70 % av kontraktene utløste tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 30 % etter basis 2 (voksne). En stor del av voksenopplæringen i Aust-Agder gjennomføres i bedrift, og finansieres ved basis 2 tilskudd. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene eller lærebedriftene. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater Det ble inngått 16 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i Lærekandidatene får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Det er ønskelig å øke antall lærekandidater i fylket, men de krever som regel mer oppfølging enn ordinære lærlinger. Det er derfor behov for ekstra tilskudd til å dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for lærekandidatene. I budsjettet for 2008 var det satt av kroner til dette formålet, men ikke alt ble disponert. Årsaken er at staten åpnet for å gi tilskudd også til lærekandidater på grunnlag av uttalelse fra PPT. For å ivareta målgruppen bedre, har fylkeskommunen inngått en avtale med en lærebedrift i mekaniske fag, Nymo A/S og NAV om et prosjekt som kan ivareta en gruppe lærekandidater, lærlinger og andre med behov for særskilt oppfølging i denne bedriften. Målsettingen er å gi disse ungdommene kompetanse til å mestre en jobb i dagens arbeidsliv, men ikke nødvendigvis på fagarbeidernivå i første omgang. NAV har formidlet mange til dette prosjektet, men det er kommet få fra skolene. En arbeider med å kartlegge årsakene til dette. Fag- og svenneprøver Utdanningsformål

20 Tabellen under viser resultatet av avlagte fag- og svenneprøver de fem siste årene Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, % Avlagte fag-/svenneprøver fordeler seg som følger: Elever 0 Lærlinger ,0 % Lærekandidater 8 1,5 % Praksiskandidater ,5 % I tillegg til ovennevnte gjennomførte 120 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker i Av de avlagte prøvene i Aust-Agder er 27 av kandidatene fra andre fylker. Netto kandidater fra Aust-Agder er således 611. De som stryker til fagprøven, kan gå opp til fornyet prøve. Mange består andre gangs prøve. Kunnskapsløftet iverksetting i bedrift Høsten 2008 ble det inngått de første lærekontraktene etter nye læreplaner i Kunnskapsløftet. Dette krever en omfattende opplæring av instruktørene i bedriftene og medlemmene av prøvenemndene. Fylkestinget har i sak 4/2008, Kunnskapsløftet Handlingsplan for kompetanse, bevilget ca. 2,2 mill. kroner til dette formålet. Høsten 2008 ble det gjennomført opplæring for ca. 540 instruktører. De resterende ca. 460 vil bli kurset våren Ledere av prøvenemnder og nye medlemmer ble kurset i Reform 94-regelverk våren Alle medlemmer av prøvenemnder vil bli kurset i Kunnskapsløftet våren Implementeringen av Kunnskapsløftet krever en helhetlig forståelse av hele læreplanverket og hvordan vurdering og dokumentasjon skal gjennomføres på ulike nivåer og fag. Særlig det nye faget Prosjekt til fordypning der elevene kan fordype seg i læreplanmål på Vg3-nivå ved å ha praksis i bedriftene, krever godt samarbeid mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor. Det er i for liten grad utviklet samarbeid mellom skoler med yrkesfag og bedriftene/ bransjene i Aust-Agder. En har derfor etablert et nettverk med fagfora der det deltar representanter fra bransjer/opplæringskontor sammen med yrkesfaglærere fra videregående skoler. Innen enkelte fagområder fungerer ikke dette tilfredsstillende. Læreplanarbeid og kurs for lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer bør være sentrale tema for fagforumene Utdanningsformål

21 19 med henblikk på at lærere og instruktørene i bedriftene får den samme forståelse av læreplanmålene på alle nivå. Samarbeid med opplæringskontorene I 2008 var det 19 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og Vest- Agder og tre er landsdekkende eller dekker en større region. Nesten 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er vedtatt identiske krav til lærebedriftene i de to fylkene. Det ble i 2008 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontorer som er registrert i Aust-Agder, bortsett fra de lands-/regiondekkende opplæringskontorene. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Yrkesopplæringsnemnda. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi nødvendig praktisk og teoretisk opplæring ifølge læreplanene. Eventuell manglende teori kan kjøpes av fylkeskommunen. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger teoriopplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår i eget fylke. Høsten 2008 startet ca. 180 lærlinger i teoriopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Prosjekt helsefagarbeider Prosjektet har hatt disse målene: - etablere læreplasser i faget høsten 2008 og 50 høsten 2009, - stabil rekruttering til faget i fremtiden, - bedre kjønnsbalanse i søkningen, - tilbud til voksne om å ta fagprøve som praksiskandidat, - tilbud om lærekandidatordning for de som ikke går mot fullt fagbrev. 130 elever startet på Vg2 helsearbeiderfag høsten Pr er det inngått 46 lærekontrakter i dette faget. Måltallet for 2009 er ca. 50 nye plasser, men det er usikkert om det kan nåes. Sørlandet sykehus HF inngår ikke lærekontrakter, men tar inn lærlingene til praksis i ca. seks uker. Prosjektet avsluttes med egen sluttrapport. 2.5 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2008: Arendal videregående skole: Blakstad videregående skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Risør videregående skole: Strømsbu videregående skole: studiekompetansefag, service og samferdsel service og samferdsel helse- og sosialfag, elektrofag helse- og sosialfag hotell- og næringsmiddelfag, design og håndverk helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, service og samferdsel, Utdanningsformål

22 20 teknikk og industriell produksjon. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Servicesenteret ved Risør videregående skole er høsten 2008 formelt tilknyttet karrieresenteret i Risør gjennom partnerskapsavtale med NAV. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen hatt det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Opplæringsloven ble fra endret slik at voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre servicesentrene. Voksne som ønsker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, innkalt til veiledning på Arendal videregående skole eller ved fylkesrådmannens utdanningsavdeling. Det er til sammen utført 160 realkompetansevurderinger av voksne i I tillegg har ca. 50 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. Det gis omfattende informasjon til alle som henvender seg til fylkeskommunen angående voksenopplæring (også til voksne uten rett). Et økende antall voksne uten opplæringsrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Mange av disse er tilknyttet ulike støtteordninger i NAV. Antall voksne søkere til videregående opplæring var samlet sett 333 i Tilsvarende tall for 2007 var 290, og tallet for 2006 var 314. Av søkerne med opplæringsrett fikk alle voksne tilbud om opplæring med oppstart august Det ble også plass til mange uten voksenrett, både på studiekompetansefag og på de yrkesfaglige kursene. Fylkesmannen ga økonomisk støtte til opplæringstiltak i helsearbeiderfag for voksne søkere uten opplæringsrett. I løpet av 2008 var det 465 deltakere som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk tre voksne tilbud om opplæring i ordinære grupper blant ungdom. Det var i 2008 en god del voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse, og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering/voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og øvrige avklaringer innen voksenopplæring. 2.6 Kurs- og ressurssentervirksomhet Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten blitt redusert på grunn av stor konkurranse og følgelig lite etterspørsel. Likevel har Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler en relativt høy aktivitet. Blakstad videregående skole har eksempelvis hatt kursaktiviteter som har omfattet 532 deltakere, en omsetning på 2,6 mill. kroner og et Utdanningsformål