Fortetting med bo- og bykvalitet. Benjamin Barth, a-lab

Transkript

1 Fortetting med bo- og bykvalitet Benjamin Barth, a-lab COMPACT LIVING - FREMTIDENS AREALEFFEKTIVE BOLIGER Arkitektenes hus

2 I. FORTETTING

3 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Fremskrevet samlet folkemengde i Oslo Stor-Oslo er en av de hurtigst voksende regionene i Europa (SSB). Oslo er landets største pressområde for utvikling og vekst.

4 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Fram til 2030 har Oslo behov for: nye boliger 5-6 mill. m² nye næringsarealer I tillegg kommer nødvendige arealer for sosial og teknisk infrastruktur (uteområder, parkeringsplasser, kollektivtransport, parkarealer, møtesteder, kulturareanaer, m.m) Dette legger press på eksisterende bolig- og byområder og stiller strengere krav til arealeffektivitet i utformingen av bygde omgivelser.

5 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Framtidens bolig- og bymiljøer må romme: - flere urbane funksjoner - større bygningsmasse - flottere uteareler - bedre boliger - tryggere uteområder - rikere økologi - mer effektiv infrastruktur (m.m.)...på det samme grunnflate som byen har i dag.

6 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Hvor skal det fortettes?

7 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Premisset om bærekraftig byvekst er nedfelt i Kommuneplan for Oslo 2008 mot 2025, som skal sikre byvekst uten byspredning.

8 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Tett by vs. åpen by

9 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Fortettingspotensial (PBE)

10 Arealpotensial bolig/næring (PBE) Arealpotensial bolig og næring Befolkningsvekst & arealeffektivitet

11 Befolkningsvekst & arealeffektivitet Strategisk kart

12 Hvordan skal det fortettes? Med høy tetthet blir det desto viktigere å skape gode bolig- og bymiljø. Hvordan utforme fortettede boligområder og kompakte boliger og samtidig oppnå høy kvalitet?

13 II. BYUTVIKLING, BOLIG- OG BYKVALITET

14 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Boligkvalitet vs. bykvalitet - hva er forskjellen?

15 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Bokvalitet er regulert av målbare minstekrav og maksimumsbegrensninger og ivaretas (til en viss grad) gjennom lovverket. lysforhold støyforhold vegetasjon orientering plassering Veiledning Utgitt av: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: E-post: Telefon: Grad av utnytting Beregnings- og måleregler Publikasjonskode: H-2300 B Illustrasjon (revidering): Norsk Byggtjeneste AS Omslagsfoto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB scanpix Design og trykk: Andvord Grafisk 1/ opplag 3 500

16 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Bykvalitet er svært sammensatt; vurderes gjerne kvalitativt på skjønn mellom motstridende interesser og avhenger av politisk behandling. Prosjektets rammer styres som regel av føringer for utnyttelse, høyder, boligkvalitet, utearealer, UU, bilparkering, kollektiv transport, trafikkforhold, støy, naturvern, antikvariske hensyn, høyder, utnyttelse, mm....men prosjektet kan aldri bli bedre enn intensjonen bak!

17 Den store by-veven Byutvikling, bolig- og bykvalitet

18 Helhetlig byutvikling Byutvikling, bolig- og bykvalitet

19 Fortetting på Løren Byutvikling, bolig- og bykvalitet

20 Lokk Byutvikling, bolig- og bykvalitet

21 Silotankegang Byutvikling, bolig- og bykvalitet

22 Segregering Byutvikling, bolig- og bykvalitet

23 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Arkitektur handler om å tilføre omgivelsene en viss kvalitet, og skape gode steder for mennesker å være. Vi tror boligen er nøkkelen til å skape de gode bymiljøene. I den tette byen blir boligene mindre, og omgivelsene mye større grad en del av den gode boligen. Framtidens bolig skiller seg fra tradisjonelle krav ved at folk bruker byen annerledes. Det handler om byen som bomiljø og det å bo i et bymiljø.

24 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Barn som indikator: trygghet lek spontanitet kreativitet mangfold lokalsamfunn tiltrekker folk

25 By- & bokvalitet - viktige faktorer Byutvikling, bolig- og bykvalitet

26 Urbane Urbane kvaliteter kvaliteter - Urban - Urban Struktur Struktur Det er forskjell på bymessighet og kun tett bebyggelse Det er forskjell på bymessighet og kun tett bebyggelse Tydelig gradert romhierarki: Klar gatestruktur med presise territorier. Tydelige grenser mellom Tydelig gradert private, romhierarki: halvprivate, Klar halvoffentlige gatestruktur og med offentlige presise arealer territorier. og ulike Tydelige brukssoner grenser av mellom uterom = Lett lesbare arealer halvoffentlige for både tilhørende og offentlige og arealer tilreisende og ulike og som brukssoner lett kan tas av uterom i bruk av = den Lett grunn. les- Mellomfor- private, halvprivate, bare arealer holdene for både (halvprivat tilhørende og halvoffentlige) tilreisende og er som viktige lett kan for en tas rik i bruk bystruktur av den og grunn. et godt Mellomforholdene (halvprivat og fellesskap og halvoffentlige) rundt et gårdsrom). er viktige Lesbar for en gradering rik bystruktur av utearealene og et godt bomiljø gir bedre (tilhørighet oversikt og større bomiljø (tilhørighet og fellesskap kjennskap rundt et gårdsrom). til beboerne Lesbar og hvem gradering som hører av utearealene til. Dette bidrar gir bedre til å skape oversikt naboskapsfølelse, og større tilhørighet kjennskap til og beboerne trygghet. og Fokus hvem på som utforming hører til. i Dette kontaktflatene bidrar til å mellom skape naboskapsfølelse, de ulike territoriene. tilhørighet og trygghet. Fokus på utforming i kontaktflatene mellom de ulike territoriene. Urban struktur Byutvikling, bolig- og bykvalitet Eksempel på møte mellom privat og offentlig sone Eksempel på møte mellom privat og offentlig sone Bebyggelsen struktureres av, og defi nerer offentlige gater, gangveier, torg og møteplasser = Bebyggelsen bymessig struktureres bebyggelse. av, og defi En nerer sammenhengende offentlige gater, struktur gangveier, av offentlige torg og møteplasser gater og plasser. = Et nettverk av bymessig bebyggelse. gater og torg En der sammenhengende mennesker oppholder struktur seg av og offentlige ferdes gående/syklende. gater og plasser. Evt. Et nettverk svært lav av hastighet på gater og torg biler der i mennesker gatene. Langsom oppholder trafi seg kk betyr og ferdes livlige gående/syklende. byer. Evt. svært lav hastighet på biler i gatene. Langsom trafi kk betyr livlige byer. 4 4 Eksempel på rik, men klar og sammenhengende urban struktur (Roma) Eksempel på rik, men klar og sammenhengende urban struktur (Roma)

27 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Tilrettelegging for byliv rbane kvaliteter - Urban Struktur Urbane kvaliteter Kort avstand mellom inngangspartier og funksjoner gir opplevelsesrikhet. Funksjonsblanding på gateplan gir inngangspartier med forskjellig aktivitet og gjennom hele døgnet. Ko fun bla for Variert fasadeliv, variert bygningssammensetning gir visuell rikhet og opplevelse av rom for mangfold. Nisjer, åpne fasader ol. gir steder å være og steder å betrakte. Va nin ma væ Tilrettelegging for oppholdssoner langs gaten / på torg / i gårdsrom, med benker og sitteplasser vendt mot de aktive områdene i nærheten. Til / p tep næ Tilrettelegging for aktiviteter langs gaten / på torg / i gårdsrom, gjerne med elementer som som legger til rette for konkrete aktiviteter men ikke låser rommet til denne funksjonen. Fleksibilitet i bruken av felles uterom, både private og offentlige, gir grunnlag for mer bruk. Tilr tor som ikk sib og ilder på de ulike beskrevne kvaliteter 5 Eksempelbilder på de ulike beskrevne kvaliteter

28 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Kantsoner som inviterer til bruk Fellesrommene - Overordnet Fellesromme Utforming av fellesarealene: Inviterende til varierte valgfrie aktiviteter. God balanse mellom fl eksible arealer og funksjonsdefi nerte steder. Både harde og myke overfl ater. Generelle harde overfl ater: sparke ball, sykle, skate, hoppe paradis, strikk med mer. Generelle myke overfl ater: sparke ball, sitte/ligge på gresset, Designede/ defi nerte områder: Grillplass, blomster/plantebed, lekeplass, sittegruppe Bevisst utformede fellesrom er lettere å terretorialisere for beboerne. Kantsoneutforming: - er viktig for aktivisering av resten av fellesrommet. Begivenhetene «vokser» fra kanten inn mot midten av fellesrommene. (Nisjer i fasaden, tilbakeliggende inngangspartier, verandaer og beplantninger i forhagen som gir steder å stå/være, før en tar det større rommet i besittelse.) Utformi Inviteren balanse fi nerte s Generel skate, h Generel på gress Designe ster/plan Bevisst alisere Kantson - er vikti met. Beg mot mid tilbakelig plantnin før en ta (Lilleborg) Gode oppholdssoner fi nnes langs fasadene i et rom eller i overgangssonen mellom ett rom og det neste, hvor det er mulighet for å overse begge rom på en gang, eller grensen mellom et oppholds- og ferdselsrom. Eks. på priv. forhager mot offentlige arealer/fellesrom (Lilleborg) Gode op rom elle neste, h rom på e pholds- Støttepunkter: i fellesrommene er viktige. Lage steder å være, ha noe å stå ved, sette seg ned på/ved. (Trær, levegger, benker i kanten av rommet hvor ryggen er dekket, med god utsikt, le og solskinn, terrengsprang som kan sittes på, pullerter og lignende) Eks. på priv. forhager mot offentlige arealer/fellesrom (Lilleborg) Støttepu i fellesro ha noe å levegge er dekke sprang s Stå ved Sitte ved Samtale ved Stå ved Sitte på Gå igjennom Samtale over Sitte på Kantsoneaktiviteter 11 Eks. på priv. forhager mot offentlige arealer/fellesrom (Lilleborg) Kantsoneaktiviteter

29 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Tydelige overganger mellom offentlig og privat Urbane kvaliteter - Urban Struktur Det er forskjell på bymessighet og kun tett bebyggelse Tydelig gradert romhierarki: Klar gatestruktur med presise territorier. Tydelige grenser mellom private, halvprivate, halvoffentlige og offentlige arealer og ulike brukssoner av uterom = Lett lesbare arealer for både tilhørende og tilreisende og som lett kan tas i bruk av den grunn. Mellomforholdene (halvprivat og halvoffentlige) er viktige for en rik bystruktur og et godt bomiljø (tilhørighet og fellesskap rundt et gårdsrom). Lesbar gradering av utearealene gir bedre oversikt og større kjennskap til beboerne og hvem som hører til. Dette bidrar til å skape naboskapsfølelse, tilhørighet og trygghet. Fokus på utforming i kontaktflatene mellom de ulike territoriene. Eksempel på møte mellom privat og offentlig sone Bebyggelsen struktureres av, og defi nerer offentlige gater, gangveier, torg og møteplasser = bymessig bebyggelse. En sammenhengende struktur av offentlige gater og plasser. Et nettverk av gater og torg der mennesker oppholder seg og ferdes gående/syklende. Evt. svært lav hastighet på biler i gatene. Langsom trafi kk betyr livlige byer. Sagene Samfunnshus Urbant Blan Prog hete 1.etg. i e og publi Konsen og evten beboere Boliger Frogner Byliv: Privat sone mot gate/bolig 1 Privat sone mot gate/bolig 2 Privat sone mot gate/bolig 3 Livet Lang Møte bakk

30 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Forhager og fellesområder Fellesrommene - Overordnet Skape liv mellom husene, byer for mennesker. Tre typer aktiviteter: Nødvendige aktiviteter, valgfrie aktiviteter og sosiale aktiviteter/ følgeaktiviteter. God kvalitet og på uterommene og fleksibilitet i bruk skaper større omfang av valgfrie aktiviteter og sosiale følgesaktiviteter. Sosial kontroll og trygghet. Territorier, trygghet og tilhørighetsfølelse. Mennesker tiltrekker mennesker. Når noen bruker uterommene, kommer andre til smitteeffekt. Sosiale aktiviteter har tilstedeværelse av andre mennesker i fellesrommene som forutsetning: Barns lek med andre barn, hilsener og samtaler, fellesaktiviteter, den passive kontakten se og høre andre mennesker. (Utforming: Benker og sitteplasser vendt mot de aktive områdene i nærheten.) Eksempel på forhager mot gate i urban struktur (Fagerborg) Direkteutgang fra boliger i 1. etg. til utearealer (gate og gårdsrom) aktiviserer uterommene. Private forhager som egner seg til langvarig opphold, gir betydelig mer liv til gater og felles gårdsrom samt større mulighet for de tilfeldige møtene mellom naboer. Private forhager tilrettelegger også i større grad for barns bruk av fellesarealene. De bløte kantene : Den private forhagens verdi for livet i fellesrom og gaterom Forhage gir uteaktivitetsmuligheter for alle aldre og gir mulighet for å trekke boligaktivitetene ut i fellesrommene. Semiprivat sone mot offentlig parkrom (Amsterdam) Langvarig opphold ute Kontaktskapende for nabomiljøet Sanselig kontakt mellom privat og felles Eierskap og vedlikehold av kvalitet i utearealene Gir mulighet for spor av mennesker og liv som del av gate- og gårdsromsbildet. 10 Eksempel på private nisjer mot fellesrom (Amsterdam) Eksempel på forhager mot fellesrom (København) Sk

31 Inviterende byrom Byutvikling, bolig- og bykvalitet

32 Gode møtesteder Byutvikling, bolig- og bykvalitet

33 Plass til menneskelig mangfold Byutvikling, bolig- og bykvalitet

34 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Gode forbindelser Delft, Nederland

35 Sammenheng i bygulvet Byutvikling, bolig- og bykvalitet

36 Orientering og trygghet Byutvikling, bolig- og bykvalitet

37 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Stedsidentitet Superkilen, København

38 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Variasjon i arkitektonisk uttrykk Habitat 67 Moshe Safdie

39 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Variasjon i uterom Habitat 67 Moshe Safdie

40 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Byøkologi Pilestredet Park

41 Byutvikling, bolig- og bykvalitet Sesongvariasjoner Herligheten, Bispevika

42 III. HELHETLIG BYUTVIKLING PROSJEKTEKSEMPLER

43 FURUSET - Fra senter til sentrum

44 Konsept: blande folk + møtested FURUSET - Fra senter til sentrum

45 FURUSET - Fra senter til sentrum

46 Norges første parkour-anlegg Verdensparken, FURUSET (ikke a-lab)

47 VOLLEBEKK byutviklingsstrategi

48 Groruddalen VOLLEBEKK byutviklingsstrategi

49 Helhetsvisjon VOLLEBEKK byutviklingsstrategi VOLLEBEKK Planområdet Dialogmøte 1 PBE_ Urban struktur på Vollebekk? -Ulike kvaliteter/tilbud -Sammenhengende struktur/identitet Plan Nedre Vollebekk -Sentrumsdannelse -Boliger, næring, bevertning, kultur

50 VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Muligheter med lokalt overvann Grønnstruktur

51 VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Gjennomgående forbindelse Urbane sekvenser

52 VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Bydelstorg Foreløpig

53 BLOCKS Bolig i by Typologistudie boligkvartaler VOLLEBEKK byutviklingsstrategi 180% Stort kvartal består av sammensatte byggninger og bebyggelse i bakgård Oppdelt bebyggelse med ulike materialer i fassade Private bakgårder oppdelt etter tomter Privat og intim følelse av sin eiendom som en del av et felleskap = godt vedlikehold = naboforhold til din gård 97 m 129 m grunerløkka OSLO

54 BLOCKS Bybolig Typologistudie boligkvartaler VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Lamellblokker som ligger vinkelrett på hverandre Uklare rom og romforbindelser Store grønne områder uten klare sonedelinger Uklart hva som er funksjonen og hvem fellesarealene tilhører = dårlig vedlikehold = lite brukt = fremmedgjøring mellom beboere og besøkende lamellhus VOLLEBEKK

55 BLOCKS VOLLEBEKK byutviklingsstrategi 145 m Typologistudie boligkvartaler BLOCKS 76 m 105 m 216 m lamellhus VOLLEBEKK høyblokk / lavblokk VOLLEBEKK risløkka VOLLEBEKK lunden hageby VOLLEBEKK 145 m 105 m 216 m 76 m lamellhus VOLLEBEKK høyblokk / lavblokk VOLLEBEKK risløkka VOLLEBEKK lunden hageby VOLLEBEKK Studier Nye boligprosjekter 173% Felt C 83 m Studier 180% 228% 164% 161% 97 m 76 m 85 m 78 m 70 m 90 m 129 m 133 m 273% 92 m Nye boligprosjekter 173 m 75 m 417% 109 m 114 m lørenbyen OSLO 173% 306% 83 m 62 m 225 m Felt C 56 m 74 m 98 m 80 m ca 210% 124 m 98 m grunerløkka majorstua torsov lindern OSLO 180% 228% OSLO 164% OSLO OSLO 161% 97 m 273% ringnes park 92 m OSLO herslebsgt OSLO 417% 50 m 114 m lørenbyen lørenbyen OSLO OSLO 90 m 8 -tallet KØBENHAVN 74 m 50 m 88 m 3 kvartaler VOLLEBEKK 98 m ca 210% 2 kvartaler VOLLEBEKK 124 m 1 kvartal VOLLEBEKK 98 m 85 m 76 m 173 m 75 m 109 m 306% 225 m

56 Overgang på gateplan VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Foreløpig

57 Variasjon i romforløp VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Foreløpig

58 Gårdsrom i åpen kvartalsstruktur VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Foreløpig

59 Mulig framtidig situasjon VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Foreløpig

60 Mulig framtidig situasjon ift. helhetsvisjon VOLLEBEKK byutviklingsstrategi Foreløpig

61 Frysja og byen FRYSJA PARK

62 Hva skal Frysja være i framtiden? FRYSJA PARK

63 Overordnet plankonsept FRYSJA PARK

64 Helhetsgrep for Frysja FRYSJA PARK

65 Foreløpig FRYSJA PARK

69 SKIEN BRYGGE Tett på - byutviklingsstrategi

70 Byromsstrategi - overordnet SKIEN BRYGGE

71 Byromsstrategi - variasjon i byrom for et mangfold av mennesker SKIEN BRYGGE FORELØPIG Skien Brygge - Byrom Illustrasjon: Leth&Gori

72 Byromsstrategi - passasjer SKIEN BRYGGE UDESERVERING JAPANSK HAVE LEKEPLASS TERASSER/TRAPPE TERASSER BYGNING FORELØPIG SKATERBANR PARKOUR URBAN GARDENING LANDSKAPELIG TRAPPE GRØN VÆG KLATREVÆG LOPPEMARKED LOMMEPARK PETANQUE BOLDTBUR MEGASKAK FORPLASS LOMMEPARK VANNFALL Skien Brygge - Byrom SKIEN BRYGGE TVERGATER LETH & GORI IDÉER TIL UDFORMNING AF TVERGATER SKIEN BRYGGE TVERGATER LETH & GORI Illustrasjon: Leth&Gori

73 SKIEN BRYGGE FORELØPIG Skien Brygge - Bryggeplassen Illustrasjon: a-lab

74 SKIEN BRYGGE FORELØPIG Skien Brygge - Tollbodplassen Illustrasjon: Leth&Gori, a-lab

75 SKIEN BRYGGE FORELØPIG Skien Brygge - Bratsbergallmenningen Illustrasjon: Leth&Gori

76 SKIEN BRYGGE Illustrasjon: a-lab FORELØPIG Skien Brygge Illustrasjon: a-lab

77 SKIEN BRYGGE FORELØPIG Skien Brygge Illustrasjon: a-lab

78 Foreløpig DRAMMEN GLASSVERK

79 Foreløpig DRAMMEN GLASSVERK

80 ALINGSåS, Sverige

81 Fra bilbasert kjøpesenter til minibydel ALINGSåS, Sverige

85 Takk for oppmerksomheten! COMPACT LIVING - FREMTIDENS AREALEFFEKTIVE BOLIGER Arkitektenes hus