!"#$%&'()*'+&,%-,#".'/+#.0%12,$, )(3'$4,5'4,#".',3)(2,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "!"#$%&'()*'+&,%-,#".'/+#.0%12,$, )(3'$4,5'4,#".',3)(2,"

Transkript

1 !"#$%&'()*'+&,%-,#".'/+#.0%12,$, )(3'$4,5'4,#".',3)(2,,! '(6)($2-'(,6(),'&,#)5)(3'$4, " #$%&'()*)++,$-'"."/01.)2'*$+." 34,15)('6"."74*"8"9*46:'($," ;9"8"<=" " " " " " 3412"!"B<<G" ",

2 SAMMENDRAG Tittel Fysioterapeut og sykehusklovn i arbeid med syke barn erfaringer fra et samarbeid Problemstilling Hvilke erfaringer har fysioterapeut og sykehusklovn gjort seg når det gjelder samarbeid for å fremme bevegelsesglede hos langtidssyke barn? Metode Jeg har gjennomført tre semistrukturerte e-post intervju med en sykehusklovn og to fysioterapeuter. Begge fysioterapeutene har erfaring i å samarbeide med sykehusklovn. Resultat og drøfting Jeg drøftet informantenes svar i forhold til hverandre og opp mot relevant litteratur. Resultat og drøftingskapittelet valgte jeg å slå sammen. Sykehusklovn og fysioterapeuter var begge enige om at et velykket samarbeid krever rolleavklaring, grundig planlegging i forkant, men samtidig være åpne for improvosasjon. Dette krever trygge fagfolk. Samarbeidet gagner ikke bare barnet, men også de som samarbeider ved at de vokser som fagfolk gjennom refleksjon over og i handling. Samarbeidet fremmer bevegelsesglede hos barn ved å fremme barnets motivasjon og innsats. Det åpnes opp for latter og lek, men gir også barnet mulighet til å være i samsvar med følelsene. Det kan synes at barnets egne ressurser også fremmes. Konklusjon For fysioterapeuter som er faglig trygg og villig til å utfordre seg selv faglig, kan det se ut til at et samarbeid ikke bare vil gagne barnet og fremme bevegelsesglede, men også fremme erfaringslæring og kompetanseutvikling hos terapeuten. Kandidatnr.: i

3 ABSTRACT Summery The physiotherapist and the hospital clown learning to work together meeting with chronically ill children. What is their common experience in their effort to inspire joyful play and exercise in children with chronic health problems? Method I have made three systematic interviews with one hospital clown and two physiotherapists, the latter having long time experience in working together with hospital clowns. Results and discussion The physiotherapists and the hospital clown agreed that successful cooperation required the ability to separate their different roles and functions, to plan well the activities beforehand and to keep open the possibilities for improvisation. Conclusion The interested physiotherapists will through working with the hospital clown, benefit in their efforts to stimulate exercise in and physical treatment of chronically ill children, in an atmosphere of play and laughter. Kandidatnr.: ii

4 INNHOLDFORTEGNELSE SAMMENDRAG s. i ABSTRACT s. ii INNHOLDSFORTEGNELSE s. iii 1.0 INNLEDNING s Bakgrunn for valg av oppgave s Avgrensing av oppgaven s Problemstilling s Pressisering og begrepsavklaringer s TEORI s Sykehusklovnen s Historikk s Mål og filosofi s Teknikker s Samarbeid s Roller og rolleavklaring s Hvordan skapes kunnskap s Hospitaliserte, langtidssyke og kronisk syke barn s Langtidssyke og kronisk syke barn s Hospitaliserte barn s Humor og helse s Bevegelsesglede s Betydning og konsekvenser av å bevege seg s Hvordan fremme bevegelsesglede hos barn s Empowerment s. 9 Kandidatnr.: iii

5 3.0 METODE s Valg av metode s Intervju s Valg av informanter s Data innsamling s Validitet s Data bearbeiding s Metodekritikk s Overføringsverdi s Validitet s Forforståelse s Etiske betraktninger s RESULTAT OG DRØFTING s Gode relasjoner s Samarbeid som utgangspunkt for læring s Refleksjon over handling s Refleksjon i handling s Forutsigbarhet s Forståelse av ulikheter i samspill s Ekspertrollen s Teknikeren eller improvisasjonskunstneren s Bevegelsesglede s Lek eller fysioterapi s Bevegelse gjennom å glemme og å være s Latter for å fremme bevegelse s Mobilisering av barnets egne ressurser s Alliert rollen s KONKLUSJON s. 27 Kandidatnr.: iv

6 LITTERATURLISTE s. 28 VEDLEGG Vedlegg 1 Samtykkeerklæring s. I Vedlegg 2 Intervjuguide s. III Vedlegg 3 Tileggsspørsmål til sykehusklovn s. IV Vedlegg 4 Tileggsspørsmål til fysioterapeut 1 s. V Kandidatnr.: v

7 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave Som mangeårig turn- og stupetrener for barn, samt gjennom egne barn, har jeg den erfaring at det sjelden er det fysiske det skorter på innenfor det enkelte barns kapasitet når en fysisk aktivitet skal utføres. Det kan eksempelsvis være å gå hjem i fra barnehagen, klatre i lekestativet eller når en skal gå søndagsskituren. Med en gang et barn synes noe er kjedelig så stopper det opp. Jeg kan selv godt minnes påsketurene der vi skulle nå fjelltoppen langt i det fjerne og jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og gi opp, men plutselig var toppen nådd uten at jeg hadde lagt merke til det. Noen ganger var det til og med trist å komme frem for da måtte de morsomme tankene, leken eller samtalen avsluttes. Jeg har god kjennskap til en sykehusklovn og har observert henne i samspill med mine egne og andres barn, og sett hvordan hun får dem til å glemme den harde oppoverbakken gjennom lek og moro. Som fysioterapeut har vi bevegelse som et av våre fokusområder. Hvis det er slik at sykehusklovnen med sin måte å møte barnet på kan føre det inn i lek, glede og samspill, da bør sykehusklovnen være en fin inngangsport til å fremme bevegelse og gi en opplevelese av det å bevege seg som noe positivt, ikke noe de må eller bør gjøre. Ut fra denne forforståelse av sykehusklovnen og dens arbeid, ble jeg interessert i å finne ut om fysioterapeuter benytter seg av sykehusklovnen for å fremme bevegelsesglede, og på hvilkern måte det lar seg gjøre å samarbeide med dem. Mye er blitt skrevet om humor og helse og om sykehusklovnen, mest utenfor Norge. Så langt jeg vet, er det ikke skrevet noe om sykehusklovnen og bevegelse, fysisk aktivitet eller fysioterapi, da jeg ikke har funnet litteratur på dette. På sykehusklovners egne nettsider samt gjennom mitt kjennskap til sykehusklovnen, har jeg fått vite at de brukes på barnesykehus og barneavdelinger, og innenfor fysioterapi. Jeg lurer derfor på hvordan de gjennom et samarbeid kan fremme bevegelsesglede hos barn og hvilke erfaringer fysioterapeut og sykehusklovn gjør seg gjennom et samarbeid? Kandidatnr.:

8 1.2 Avgrensning av oppgaven Jeg har valgt å avgrense pasientgruppen til å gjelde hospitaliserte og kronisk-, langtidssyke barn, da jeg vet at dette er en arena der sykehusklovnene blir mye brukt. På et sykehus er det også størst sjanse for at sykhusklovn og fysioterapeut møtes. Jeg ser også at oppgaven kunne ha omhandlet friske- og korttidssyke barn som av en eller annen grunn trenger fysioterapeut, men ved å være langtidssyk og/eller innlagt på sykehus kreves det antagelig enda mer for at barna skal få gode kroppsopplevelser. Jeg er opptatt av at unger skal føle glede av å bevege seg og kjenne på hvordan det er å ha en god kroppsfølelse. Spesielt viktig tror jeg dette er for langtidssyke barn som kan ha mye smerte og kroppslig ubehag, behov for langtidsfysioterapi og / eller negative kroppslige opplevelser i forbindelse med sykehusopphold (Bringager et al, 2003 og Sørsdahl og Vågstøl, 2001). Derfor tenker jeg at bevegelsesglede er viktig. For å begrense oppgaven ytterligere vil jeg fokusere på de psykologiske virkninger humor har på helsen, velvitende om at det fysiologiske og det psykologiske er uadskillige. 1.3 Problemstilling Hvilke erfaringer har fysioterapeut og sykehusklovn gjort seg når det gjelder samarbeid for å fremme bevegelsesglede hos langtidssyke barn? 1.4 Pressisering og begrepsavklaringer Kronisk/langvarig syk: en sykdom eller tilstand som influerer deres dagligliv i moderat eller alvorlig grad i løpet av minst 3 måneder det siste året. Kilde: Heiberg (2001). Tidskr Nor Lægeforen nr 8: 121. I denne oppgaven vil jeg vekselsvis bruke ordene langtidsyke, kronisk syke og hospitaliserte barn. Sykehusklovn: Jeg vil i denne oppgaven forenkle ordet sykehusklovn med klovn. Kandidatnr.:

9 2.0 TEORI Her har jeg valgt å trekke frem litteratur jeg mener er relevant for å drøfte de data som er innhentet fra mine informanter. Denne litteraturen vil omhandle sykehusklovnen, samarbeid, hvordan skapes kunnskap, hospitaliserte og kronisk / langtidssyke barn, humor og helse og bevegelsesglede. 2.1 Sykehusklovnen Historikk I følge Spitzer (2006) har klovner underholdt de syke siden Hippocrates tid i det gamle Hellas. I middelalderen var det narren som skulle muntre opp og løfte monarken ut av melankoli eller sinne. Klovnearbeid på sykehus er heller ikke en ny oppfinnelse. For flere århundrer siden i Tyrkia var Mevlevi-ordenen ansvarlige for pasientenes velvære. I gjennom forestillingsferdigheter ga de næring til sjelen. I septemberutgaven av Le Petit journal i 1908 var det på forsiden bilde av to klovner på jobb på et barnesykehus i London (Spitzer, 2006). Dr. Patch Adams, også kalt klovnedoktorens far, tok på seg en rød nese for over 30 år siden i sitt arbeid omkring på forskjellige sykehus (Spitzer, 2002). I 1986 begynte profesjonelle sykehusklovner å jobbe på sykehus under et program kalt Big Apple Circus Clown Care Unit, under ledelse av Michael Cristensen i New York (Vein, 2007) og siden da har sykehusklovnen spredt seg over hele kloden fra Brasil og Australia til Sør-Afrika og Sveits. I Norge i dag har vi fire profesjonelle sykehusklovner som samarbeider med sykehus, samt en rekke helsearbeidere som tar i bruk klovnens egenskaper/redskaper for å fremme helse (Karoliussen, 2007) Sykehusklovnens mål og filosofi Spitzer, grunnleggeren av the humor foundation i Australia, sier at rollen til en sykehusklovn er å frembringe lek, humor og latter for å gagne pasienten, familiemedlemmene og de ansatte. Denne rollen bygger på filosofien der latter er den beste medisin. De norske sykehusklovnene har gjennom sitt arbeid som mål at humor, fantasi og drømmer skal bli en del av sykehushverdagen.(hovland, 2007). Kandidatnr.:

10 En sykehusklovn er på mange måter forskjellig fra den velkjente sirkusklovn. Sirkusklovnen opptrer for sitt publikum med et innstudert nummer. Sykehusklovnens viktigste oppgave er imidlertid å lytte og leve seg inn i hver enkelts pasients reaksjoner og følelser (Wegener, 2007). Sykehusklovnene er profesjonelle artister, med variert bakgrunn innen skuespill, klovning, fysisk teater, gjøgling etc.(spitzer, 2006) Teknikker Klovnen ønsker å komme inn i barnas fantasiverden for å nære denne med energi for å utløse lyst, motivasjon og humor. Teknikker de bruker er miming, dans, sang, rim og regler, dialog, dukketeater og sin egen klovnekarakter med dens temperament og utrykk. Ikke-verbal humor brukes spesielt til barn som ikke kan eller orker å snakke selv, og det non-verbale språket er i tillegg internationalt (Østhus, 2002). 2.2 Samarbeid Begrepet samarbeid handler ifølge Lauvås & Lauvås (2004) om å organisere det hver enkelt gjør slik at en tilpasser seg hverandre og at tiltakene forsterker hverandre gjensidig. Samarbeid forutsetter også en form for avhengighet og nærhet i tid og rom. Tverrfaglig samarbeid er en interaksjon mellom parter fra ulike fag. Formålet er å sikre kvalitet i arbeidet og stimulere til felles faglig utvikling. Dette vil man oppnå ved å utnytte den samlede faglige kompetanse maksimalt og ved å uvikle et felles kunnskaps grunnlag på tvers av fag. I et team er man enige om målet og det etableres en gjensidig avhengighet for å nå dette målet (Lauvås & Lauvås, 2004). Røkenes og Hansen (2002), Spurkeland (2005) og Lauvås & Lauvås(2004) legger vekt på følgende fem faktorer for at et samarbeid skal fungere: tillit, god kommunikasjon, gode relasjoner, rolleavklaring og et felles mål for samarbeidet. I følge Røkenes og Hansen (2002) innebærer god kommunikasjon en effektiv informasjons- og meningsformidling, der partene forstår hverandre og /eller vet hva den andre mener. For at noe skal betegnes som mellommenneskelig kommunikasjon ønsker en å oppnå noe mer enn det å formidle informasjon og meninger. En legger verdier til kommunikasjonen. Slike verdier kan være trygghet, åpenhet, tillit, ettertanke, Kandidatnr.:

11 velvære eller en følese av kontakt. Disse verdiene ønsker man å formidle for å oppnå noe mer utover mening- eller informasjonsformidling. Det man ønsker skal bli ivaretatt i en slik mellommenneskalig kommunikasjon kan være den andres utvikling, selvtillit, selvfølelse, selvstendighet og evne til mestring (Røknes og Hansen, 2002) Roller og rolleavklaring I følge Røknes og Hansen (2002) er en rolle summen av de forventningene som rettes mot en bestemt posisjon. Det som gjør begrepet rolle nyttig er at vi ved å kjenne en persons stilling kan trekke en rekke slutninger om de forventninger som da vil bli rettet mot ham (Aubert, 1981). Videre sier Aubert (1981) at til en hver rolle svarer det en eller flere motstående roller. Slike motstående roller kalles komplementære. En kan ikke spille en rolle uten å vite overfor hvem en spiller rollen. Det ligger gjensidige forventninger til rollen. Hvis disse ikke blir oppfylt kan det oppstå konflikter ved mangel på komplementaritet. I følge Røkenes og Hansen (2002) kan en rolleavklaring være hensiktsmessig i samarbeid mellom fagfolk. Ved å avklare hvilke oppgaver og funksjoner som er tillagt rollen, kan man avgrense og utvikle en funksjonell rolle og dermed forebygge problemer som kan være åpne eller ligge skjulte mellom partene og de forventninger man har til rollen. 2.3 Hvordan skapes kunnskap Kunnskap kan oppnåes ved at mennesker som er oppmerksomme på ulike sider av virkeligheten, selv kan gå videre og lære innenfor en eller annen virksomhet. Oppmerksomheten er rettet mot vissheten om mulige feil eller forbedringer i kombinasjon med tillit og trygghet slik at man ikke mister tiltroen til seg selv eller det man gjør (Molander, 1997). Molander tilegner ordet oppmerksom en videre betydning som nærvær, vilje, engagement, interesse etc. Videre skiller han mellom to måter å skaffe seg kunnskap på: fremåtblickande og bakåtblickande. Den fremåtblickande er den kunnskap som retter seg mot det å bli fortrolig til og bli kjent med oppgavene (arbeidsoppgaver, omsorg etc.) samt å lære seg å gjennomføre disse på en best mulig måte. Man tilegner seg denne kunnskapen på flere vis, f.eks gjennom å lære seg teorier, lære å ha et kritisk blikk gjennom erfaring og så videre. Den andre måten å skaffe seg Kandidatnr.:

12 kunnskap på kaller han den bakåtblickande. Denne kunnskap handler om å rette blikket eller oppmerksomheten mot seg selv. Molander mener vi bør skaffe oss mer kunnskap om oss selv, den som handler. Denne kunnskap er reflekterende i den måten at man ser på hvordan en selv har handlet (Molander, 1997). 2.4 Hospitaliserte, langtidssyke og kronisk syke barn Langtidssyke og kronisk syke barn Antallet langtidssyke barn øker. Til tross for økende velstand, satsing på det kurative og medisinske framskritt, er ikke alt vel med barnehelsen. Omfanget langtidssyke barn i Norden var i 1996 så høyt som 15,7 %, og hadde økt fra 8,3 % siden På grunn av medisinske fremskritt, vil de fleste barn som tidligere ikke overlevde nyfødtperioden nå leve opp med stort sett god livskvalitet. Til gjengjeld har alvorlighetsgraden for de helt små som overlever økt, da disse ofte får multifunksjonshemminger. Antallet kronisk syke barn er antakeligvis stigende (Heiberg 2001). Kroniske sykdommer fører ofte til fysiske begrensinger, noe som ofte fører til forsinket motoriske utvikling (Grønseth og Markestad, 2005). Søderstrøm (2006) har forsket på hvordan barn med fysiske begrensinger opplever hverdagslivet i et samfunn som er opptatt av idealer i forhold til kropp, utsende, helse og personlig identitet. Hun fant blant annet at det å være med vennene sine og være lik dem er et viktig moment. I tillegg knytter barn sin sykdom opp mot funskjon og ikke til patologi. Dette underbygger betydningen av følelsen av inkludering og likhet. Barn med kroniske sykdommer vil derfor ofte falle utenfor sosiale sammenhenger da disse ofte er knyttet opp til fysiske aktiviteter (Søderstrøm, 2006). Likhet og anderledeshet står dermed sentralt. Heiberg (2002) peker på at norske barn i økende grad blir eksponert for anderledeshet. Ikke bare med henhold til hudfarge, men også sykdom og funksjonshemninger. Dillemaet i forhold til likhet og anderledeshet blir da i følge Søderstrøm (2006) at man på den ene siden bør trene opp barnas fysikk for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet med jevnaldrene, og på den andre siden må en være forsiktig med å fokusere på kropp og fysiske aktiviteter hvis dette er grobunn for opplevelse av nederlag og annderledeshet. Et alternativ til dette er å vektlegge barnas kroppslige erfaringer (Søderstrøm, 2006), da kroppslige ergaringer og selvbilde henger sammen (Engelsrud, 1998). Kandidatnr.:

13 2.4.2 Hospitaliserte barn I 2003 var det sykehusinnleggelser i Norge fra alderen 0 16 år. De fleste av dem er småbarn. (Grønseth og Markestad, 2005). For barnet som er innlagt på sykehus, er sykehuset ufamiliært og kan føles truende. Barnet separeres fra sin familie og sine venner, og introduseres for, og må samarbeide med mennesker det ikke kjenner (Gryski, 2003). Barnet føler et tap av det livet det hadde før diagnosen ble stilt. Tapet av det vante kan gi barnet en dyp følelse av sorg som krever dets krefter. (Bringager et al, 2003). Barn blir lett utrygge i ukjente omgivelser. Glede, humor og lek bidrar til trygghet og velvære (Grønseth og Markestad, 2005). Det er viktig at langtidssyke barn har en opplevelse av egenverd, kompetanse og mestring. Med en gang et barn er sykt, fokuseres det veldig på det syke. Barns felles overordnede mål er vekst og utvikling. Det er derfor viktig å se det friske i barnet som er sykt, se etter barnets ressurser og fokusere på dets muligheter (Bringager et al, 2003). Langtidssyke barn lider ofte av smerter og/eller funsksjonssvikt som gir en opplevlese av tap av å høre hjemme i sin egen kropp og i verden (Råheim, 2003). Dette tapet forsterkes ved å være innlagt på et sykehus (Bringager et al, 2003). Med dette tapet vil både kroppen og sykehusmiljøet være et hinder for deltakelse. Smerter i kroppen eller en form for funksjonssvikt vil også være hemmende for spontan aktivitet (Råheim, 2003). For barn gjenspeiler denne spontane aktiviteten seg ofte i lek. Alvorlige syke barn har nedsatte krefter til å leke og angsten for et fremmed miljø virker ofte hemmende (Bringager et al, 2003). (Bringager et al (2002) skriver om kreftsyke barn, og etter min oppfatning er dette overførbart til å omhandle langtids- og kronisksyke barn generelt.) 2.5 Humor og helse Det er skrevet mye om humor og helse og det finnes mange anektdder som indikerer at latter og humor kan brukes som terapi (Tyrdal, 1999). De fleste rapportene om humor er basert på erfaring. Det finnes lite dokumentasjon basert på god forskning (Tyrdal, 2002). Likevel har humor som terapi fått en økende oppmerksomhet fra helsepersonell som er interesserte både i de fysiske og psykiske effektene av pasienters velvære (Goodenough et al, 2005). I følge Tyrdal (1999) har humor en oppmuntrende effekt på kropp og sinn. Latter gir velvære og følelse av å være verdsatt. Den gir samhold, hever smerteterskelen Kandidatnr.:

14 og fører til at man bedre mestrer fysisk sykdom (Tyrdal, 2002). Med smerte følger en følelse av manglende kontroll og angst. Angst og mangel på kontroll kan igjen gi smerten overtaket. Det som kan skje med barn er at de blir fanget i sin egen smerteopplevelse (Bringager, 2003). Humorens effekt som distraksjon bli sett på som en viktig rolle for å dempe smerteopplevelsen (Moe, 2002). I følge Bringager et al (2003) kan det virke smertelindrende å følge fantasiverdener gjennom lek. Stress er en sentral faktor for syke barn innlagt på sykehus. Hvordan man opplever stress avhengiger av hvordan en mestrer eller opplever det som er vanskelig (Bringager, 2003). Humor gir oss en mulighet til å se situasjoner i et annet perspektiv og en mulighet til bedre å mestre hverdagen (Tyrdal, 2002). Tyrdal (2002) sier videre at humor frigjør psyksiske spenninger. Lek og moro kan også redusere stress og dette er viktig i stressede miljøer som et sykehus kan være (Tyrdal, 2002). Svebak (2007) legger til at humor reduserer press, krav og utfordringer til noe som ikke kan true og det tyder på at samspill også går lettere med bruk av humor. 2.6 Bevegelsesglede I følge Råheim (1997) synes kroppen å være både vår verste fiende og vår beste venn. Fienden kan ligge i kroppsdyrkingen eller kroppsfikseringen der en legger vekt på det ytre for å nå samfunnets idealer. For å ha gode kroppsopplevelser og bevegelsesglede må en skjerme, utvikle og ivareta ens egen kroppslighet (Råheim, 1997) Betydning og konsekvenser av å bevege seg Bevegelse oppfattes av mange som grunnleggende i fysioterapi (Engelsrud, 2006). Både i ramme- og fagplan for fysioterapeututdanningen står bevegelse sentralt. Bevelgelse er en integrert del av menneskelig samhandling og handling. Bevegelsesapparatet utvikles gjennom livsløpet og påvirkes av ytre og indre forhold. Aktiviteter og bevegelser andvendes ofte for å fremme bevegelsesglede og evne og for å oppnå avspenning og harmoni i kroppen (Rammeplan, 2004). I fagplanen (2007) står det at fysioterapeuten ved sin virksomhet søker å fremme bevegelse, vedlikeholde og gjenvinne funskjonsevnen for å bedre helse og livsutfoldelse. Engelsrud (2006) sier at erfaring i bevegelse er synonymt med livserfaringer. Ved å bevege seg kan en bearbeide erfaringer. Kroppen og Kandidatnr.:

15 bevegelsene er i verden som subjekt Man får kunnskap om seg selv og andre ved å bevege seg Hvordan fremme bevegelsesopplevelser hos barn I rapporten Bevegelse og kjærlighet belyser Engelsrud (1990) hvordan en kan stimulere barn til uforbeholden og direkte kroppslighet. Ved at en selv setter i gang beveglese vil det rive barnet med uten å stille krav om verbale svar eller begrepsfesting. Voksne, både i foreldre-barn relasjoner og i profesjonelle relasjoner definerer ofte for barnet hva det erfarer, ved å komme med forklaringer, formaninger eller kunnskapsspørsmål. Slik kan en hindre barn i å skape nærvær i opplevelsen. Det som settes i fokus blir å forklare i steden for å oppleve. Barnets opplevelser blir objektivisert og det blir vanskelig å slippe frem det å være og dermed skape nok utviklingsrom for å skape forandring (Engelsrud, 1990). En verbal intruksjon kan, i følge Engelsrud (1990), anvendes som en barriere mot det å bevege seg, ved at instuksjon som gis kan hemme et barns spontane bevegelsesmåte og uttrykk. Sørsdahl og Vågstøl (2001) sier at ønskede bevegelser oppstår gjennom en interakasjon mellom barnets forutsetninger, tilrettelagte omgivelser, persepsjon, kreativitet og fantasi. For at barna skal nå sine mål eller for å mobilisere motivasjonen må det skapes meningsfylte situasjoner for barna og dette skapes gjennom den gode historien. Lek, historie, bevegelsesglede og mestring blir rammene rundt, mens fysioterapeutens kontinulerlige observasjon og analyse av bevegelsene barnet utfører, og de bevegelsene det må beherske er mål og innhold i fysioterapiøvelsen Empowerment Empowerment handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter, samt motvirke avmakt (Malterud et al, 2001). I følge Engelsrud (1998) bør en styrke ungers egenverd og sin egen forståelse av seg selv. I rammeplanen for fysioterapeututdanning for 2004 står det blant annet at synet på mennesket skal preges av likverdighet. Fysioterapeuten skal fremme den enkeltes muligheter og ressurser og de skal fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut. Det vil si at fysioterapeuter med sin yrkesutøvelse ønsker å få pasienter til å ta egne valg og til å føle seg verdifull. Kandidatnr.:

16 3.0 METODE Her ønsker jeg å begrunne valg av metode, valg av informanter, hvordan jeg har innhentet data, min forforståelse samt kritikk av metoden jeg har valgt. 3.1 Valg av metode Å være vitenskapelig er å være metodisk, sier Tranøy (1986 i Dalland 2007). Det å være metodisk i følge Dalland (2007) er å tenke og systematisere tankene. For å få frem ny kunnskap trengs det ulike metoder. Jeg ønsker med min oppgave å få kunnskap utover det som kan observeres og måles. Jeg ønsker å forstå og fortolke informantenes egen oppfatning og erfaring av et fenomen (Dalland, 2007). Er det en underliggende mening i det de sier eller er det noe som fremstår uklart som det trengs klarhet i?(gilje og Grimen, 1993 i Dalland, 2007). Malterud (2003) skriver at kvalitative metoder er en forskningsstrategi som egner seg for å analysere og beskrive karaktertrekk og egenskaper eller kvaliteter ved de femomener som skal studeres. Jeg finner det derfor mest naturlig å systematisere mine tanker innenfor den kvalitative metode Intervju Jeg har valgt intervju som metode da jeg ønsker å få vite hvordan informantene reflekterer og ressonerer rundt samarbeidet og dets målsetning. Jeg ønsker å få fram forståelser og ikke fakta (Widerberg, 2001). Får å få fram disse forståelsene har jeg valgt å bruke semistrukturert e-post intervju. Det er flere årsaker til at jeg valgte denne formen for intervju. En av årsakene var at jeg ønsket at informantene skulle reflektere grundig over spørsmålene de ble stilt og bruke den tiden de fant nødvendig (Ryen, 2002). En annen grunn var at det ble ytret som et ønske fra den ene informanten. 3.2 Valg av informanter Jeg har valgt mine informanter strategisk da jeg har valgt ut de jeg mener har potensiale til å belyse min problemstilling (Malterud, 2003). I utgangspunktet ønsket jeg meg to informanter med lang erfaring i samarbeid mellom fysioterapeut og sykehusklovn og som ikke hadde kjennskap til hverandre. Dette fordi jeg ønsket informantenes subjektive Kandidatnr.:

17 forståelse og erfaringer og som ikke var påvirket av hverandre. Da det er få sykehusklovner i Norge, hadde jeg ikke mangle og velge mellom. Etter flere runder med telefoner og e-poster kom jeg i kontakt med en sykusklovn og en fysioterapeut som hadde lang erfaring og som sa seg villige til å la seg intervjue. Dette paret har samarbeidet i lang tid. Jeg valgte å gå bort i fra mitt tidligere utgangspunkt, da jeg anså lang erfaring som det viktigste i forhold til problemstillingen. For enkelhets skyld har jeg valgt å omtale denne fysioterapeuten som fysioterapeut 1. I etterkant dukket det opp nok en fysioterapeut (omtales som fysioterapeut 2) som hadde noe erfaring og som ønsket å svare på mine spørsmål. 3.3 Datainnsamling På bakgrunn av det jeg hadde satt meg inn i av litteratur, utformet jeg en intervjuguide (vedlegg 2) For å teste metodens relevans i forhold til problemstillingen (Dalland, 2007) ble spørsmålene gjennomgått av en lærer på fysioterapistudiet. Dette hjalp meg også til å identifisere hvordan min forforståelse påvirket spørsmålsutformingen (Malterud, 2003). Deretter brukte jeg min familære sykehusklovn som pilot for å få tilbakemelding på eventuelle uklarheter eller spørsmål som burde stilles som jeg selv ikke hadde kommet på (Dalland, 2007). Samtidig med intervjuguiden ble informantene tilsendt informasjon om prosjektets formål og problemstilling, hvilken metode jeg skulle benytte meg av og hva disse opplysningene skulle brukes til (vedlegg 1)(Dalland, 2007). Dette for å gi informantene trygghet (Malterud, 2003) og forhåpentiligvis entusiasme og motivasjon til å gjennomføre intervjuet Validitet For å styrke validiteten valgte jeg å stille informantene de samme spørsmålene for å få mer tyngde bak svarene. Dette da den enkeltes erfaring er subjektiv og vil belyses ut fra ulike måter å se verden på, samt at eventuelle ulikheter i informantenes betraktninger av samme fenomen ville komme tydeligere frem (Malterud, 2003). Jeg antok også at ved å stille spørsmålene skriftlig ble det enklere for informantene å svare på det de ble spurt om. Etter å ha lest igjennom motatte svar, sendte jeg tileggsspørsmål både til sykehusklovn og fysioterapeut 1 for å avklare, utdype og få svar på ting jeg ikke har fått Kandidatnr.:

18 svar på tidligere. Eventuelle erfaringer de ikke fikk formidlet ved det første intervjuet var også ønskelig (Malterud, 2003) (vedlegg 3 og 4). 3.4 Databearbeiding Jeg har foretatt en tematisk analyse av materialet. Det vil si at jeg har valgt utsagn som viser hvilke tema informantene anser som vesentlige og som jeg mener belyser min problemstilling. For å få nærhet til materialet har jeg valgt å bruke informantenes egne ord. Deretter bruker jeg mine egne ord hvor jeg fortolker det de skriver. Der det lar seg gjøre sammenligner jeg deres erfaringer. Ut fra dette trekker jeg inn teori som bidrar til å belyse deres erfaringer (Engelsrud, 2006). For å styrke validiteten av mine data har jeg benyttet meg av en utenforstående for å se om hun hadde den samme forståelse av materialet som meg (Ryen, 2002). 3.5 Metodekritikk Overføringsverdi Mine informanter har lang erfaring i å samarbeide. Derfor er de svarene jeg har fått ikke nødvendigvis overførbare til andre som samarbeider eller ønsker å benytte seg av et lignende samarbeid (Malterud, 2003) Validitet Ved å velge et e-post intervju unngikk jeg en del utfordringer en står overfor når en ønsker å innhente kunnskap gjennom å snakke med folk. Validiteten styrkes ved at det er informantene som selv har formulert sin egen tekst (Ryen, 2002). På den andre side gikk jeg også glipp av de mulighetene et ansikt til ansikt intervju gir. Intervju har som formål å tolke hva intervjupersonen mener om et tema ut i fra dens måte å se verden på. Intervjueren må registrere og tolke måten det blir sagt på (Dalland, 2007). Ved å stå ansikt til ansikt med informantene ville jeg fått flere opplysninger som kroppslige utrykk, smil og latter, misnøye, pauser eller andre elementer i ikke-verbal kommunikajon (Ryen, 2002). Har jeg i så fall tolket svarene riktig i mangel på å lese kroppspråk, stemningsleie og så videre? Jeg kan heller ikke forsikre meg at informantene har forstått spørsmålene mine eller om jeg har forstått det de prøver å fortelle meg (Ryen, 2002), men jeg ga noen Kandidatnr.:

19 spørsmål tilbake for å forsikre meg om jeg hadde forstått dem riktig (vedlegg 3 og 4). I etterkant ser jeg at ved å skriftliggjøre spørsmålene trenger en nødvendigvis ikke å få svar på det en har spurt om. Evnen til å utrykke seg skriftlig varierer. Ulempen ved å sende samme intervju til flere er at jeg ikke tilpasser kommunikasjonen til den enkelte informant (Ryen, 2002). Ved et e-post intervju er det også vanskeligere å forhindre at informantene mister entusiasmen og eventuelt motivere dem til å legge nok arbeid i svarene (Ryen, 2002). Jeg har heller ikke kunnet forsikre meg om at samarbeidspartnerene klovn / fysioterapeut 1, ubevisst eller bevisst, søkte å unngå og kritisere den andre eller skrive det den andre part ville like å se. Dette ville i så fall hindre meg i å få tilgang på sanne data. Ved å velge et semistrukturert intervju la jeg rammer for hva informantene skulle fortelle meg, selv om spørsmålene var åpne. Gjennom ustrukturerte intervjuer vil informantens valg av emne være veiledende for hvilke tema som vil komme opp under intervjuet. I etterkant er jeg nysgjerrig på denne biten. 3.6 Forforståelse Malterud (1996) sier at forforståelsen er den ryggsekk vi bærer på. Spørsmålet er ikke hvorvidt forskeren påvirker prosessen, men hvordan. Det vil si at forskeren er delaktig i prosessen og derfor er det viktig å synliggjøre forforståelen min og mitt perspektiv. For meg var min forforståelse av temaet både positivt og negativt. Jeg har i mange år kjent til sykehusklovnen, også før jeg begynte på fysioterapistudiet. Forforståelsen var årsaken til at jeg valgte temaet og ga meg motivasjon underveis i arbeidet (Malterud, 2003). På den andre side ser jeg at min forforståelse har vært med å prege valg av metode, spørsmål og fortolkning av de svar jeg har fått. For å være bevisst min forforståelse skrev jeg den ned før jeg startet å analysere data og hentet den frem underveis i prosessen (Malterud, 2003). I begynnelsen av arbeidet med mine data brukte jeg lang tid på å se forbi min forforståelse. Hva kunne mitt datamateriale lære meg? Gjennom diskusjoner med min veileder samt en annen utenforstående ble jeg hjulpet til å se forbi min forforståelse. Med få unntak, er jeg i ettertid overrasket over hvilke tema som er blitt løftet opp og ut av rådata og hvor mye nytt jeg har lært. Jeg har valgt å la empiri styre valg av teori, men jeg Kandidatnr.:

20 ser også i ettertid at en må ha kunnskap om noe, for at interessen for data skal fanges og løftes ut i lyset. 3.7 Etiske betraktninger I og med at min forskning innvolverte personer som delte sine tanker og erfaringer med meg, var det viktig at disse ble ivaretatt på en skikkelig måte (Dalland, 2007). Gjennom informasjonsskriv for prosjektet (vedlegg 1) ble informantene garantert frivillighet og anonymitet, samt opplysninger om konfidensialitet og oppbevaring av data (Dalland, 2007). Kandidatnr.:

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Informasjon om barnehagen

Informasjon om barnehagen Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

August 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18. August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer