SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/5138 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL /15 15/5191 BUDSJETTREGULERING /15 15/4663 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP /15 14/4125 ORIENTERING DYKKERTJENESTEN 11/15 15/85 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR SEILAND/SIEVJU NASJONALPARK Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 27 Følgende oppsett til møtet: Orienteringer: Budsjett 2016, økonomiplan v/bjørn-atle Hansen Orientering regnskap/nærvær oktober 2015 v/bengt Fjellheim Brønnboring Englandsskogen v/tom Jøran Olsen /Trond Einar Uglebakken Alta kommune - forurensing v/bjørnar Strøm-Hågensen Møte i Alta vedr. 110 sentralen. DSB og fylkesmannen v/bengt Fjellheim Saker Alta, Otto Erik Aas Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 7/15 BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/5138 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Arbeidsmiljøutvalget / Ungdomsrådet / Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø / Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Administrasjonsutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Det fremlagte forslag til budsjett for 2016 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til tjenesteområdene på kr Netto rammene fordeles slik mellom tjenesteområdene: Ramme POLITISK VIRKSOMHET RESERVER FELLESTJENESTENE SAMFUNNSUTVIKLING OPPVEKST OG KULTUR HELSE- OG SOSIAL NÆRINGSFONDS DRIFT- OG UTBYGGING SELVKOSTOMRÅDET REVISJONEN HAVNEVESEN KIRKELIG FELLESRÅD Sum bevilgning tjenesteområder For at rammene skal være realistiske, må veksten begrenses. 3. Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. Side 3 av 27

4 Sak 7/15 4. Det avsettes netto 84,5 millioner kroner til dekning av renter og avdrag. 0,931 millioner til avsetning av renter til kraft og næringsfond, og 3,239 mill. til disposisjonsfond 5. Det avsettes ikke driftsmidler til investering. 6. Det fastsettes bruk av bufferfond med 6,171 mill. i årene for å balansere disse årene. 7. Investeringsrammen (finansieringsbehovet i skjema 2A) for 2016 fastsettes til 505,774 millioner kroner, herav startlån på 40 millioner kroner, avdrag på startlån 21,523 millioner kroner og selvkostinvesteringer 27 millioner kroner. 8. Alta kommunes skattøre for 2016 skal være lovens maksimumssatser. 9. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativer benyttes for skatteåret 2016: - Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,5. - I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2. - Takstvedtektene for eiendomsskatt i Alta kommune, vedtatt i sak 106 /13 i kommunestyret den , videreføres. - Skatten skrives ut i fire terminer, jf. eiendomsskatteloven 25 første ledd. - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a fritas «Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.» - I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav c fritas nyoppførte bygninger i 3 år, når de helt eller delvis brukes som bolig, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 10. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon slamtømming og feiing fastsettes slik i følge selvkostberegningene: Årlig økning 2016 Vann 2,00 % Avløp 0,00 % Slam 3,00 % Renovasjon 2,00 % Feiing 2,00 % 11. Gebyrene for plansaksbehandling, byggesaksbehandling, og matrikkelloven økes med 2,7 %. Selvkostberegningen viser at tjenesten fremdeles subsidieres. 12. Foreldrebetaling i barnehagene skal være lik statens maksimal pris. Side 4 av 27

5 Sak 7/ Foreldrebetalingen i SFO prisjusteres med 2,7 % og fastsettes til kr 2781 per måned. Foreldrebetalingen økes med ytterligere 200 kr. fra høsten 2016 til kr Tilskuddssatsene for private barnehager er beregnet slik: Korr. Etterkalkyle pga. nye regler for pensjon i finansieringsordningen Deflator Deflator Beregnet kostnad pr heltidsplass år ,00 % 2,70 % år ,00 % 2,70 % Prisen på parkering videreføres med 20 kroner per time inkl. mva. Parkeringstiden utvides til kl på hverdager. 16. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 2,7 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Kommunestyret delegerer til Rådmannen å fordele virkningen av lønnsoppgjøret fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 18. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 19. I henhold til plan- og bygningslovens 11-2 rulleres handlingsdelen i kommuneplanens samfunnsdel i henhold til budsjettdokumentets kapittel 6. Formannskapet får fullmakt til å vedta tiltakene når de foreligger tidlig på nyåret Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2016 delegere til rådmannen å foreta ordinære låneopptak på 312,659 mill.kr. Dette inkluderer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 40 mill.kr. 21. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen med handlingsdel : 22. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 0,9 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 1,1 % årlig i planperioden. Befolkningsprognosen for Alta er basert på videreføring av faktisk vekst Befolkningsveksten for landet bygger på SSBs MMMM befolkningsframskriving. Prognosen forutsier at vi får en sterkere befolkningsvekst enn landet i aldersgruppene år og 67 år og eldre. 23. Eiendomsskatt forutsettes å gi nominelt 50 millioner kroner årlig i planperioden. 24. Det budsjetteres ikke med skjønnsmidler fra fylkesmannen. Side 5 av 27

6 Sak 7/ På grunn av rentefall og fortsatt lave renter forventes det lavere vekst i kommunale avgifter enn i forrige planperiode. 26. Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca. 18 % for KLP, 12,2 % for Statens pensjonskasse, og 19,2 % for sykepleierordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 27. For at økonomiplanen skal være realistisk er det nødvendig å gjennomføre strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for å finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 28. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med følgende renter på nye lån: Lån med flytende rente videreføres med eksisterende rentebetingelser, Kommunalbanken 1,65 %, KLP 1,8 %, Husbanken 2,08 %. Lån med rentebinding videreføres med den rente som er på det enkelte lån. Nye lån tas opp med en avdragstid på 30 år, og låneopptaket det enkelte år forutsettes tatt opp slik at det gir 4 måneder rentebelastning, og ingen avdrag det året lånet tas opp. 29. Investeringene i perioden beløper seg til totalt mill. kr. Herav utlån til videreutlån 160 millioner kroner, avdrag på lån til videreutlån 95,1 millioner kroner, selvkostinvesteringer 108 millioner kroner og avsetninger 47 mill. 30. Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2016 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 2,7 %. 31. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 32. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2016 priser. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Rådmannens forslag til budsjett 2016 og økonomiplan Andre saksdok.: Talldetaljer for driftsbudsjett 2016 Bakgrunn: Side 6 av 27

7 Sak 7/15 Prosessen med å utarbeide budsjett for 2016 og for økonomiplanperioden startet formelt gjennom Kommunestyrets behandling 22. juni 2015 av sak Budsjettdrøftinger Framdriftsplanen for budsjettarbeidet ble vedtatt av Økonomiutvalget i mars. Denne bygget i stor grad på fjorårets prosess, men med følgende tillegg: Evaluering av fjorårets prosess som danner grunnlag for ny fremdriftsplan. Økt og mer involvering av virksomhetslederne i juni Økt involvering av tillitsvalgte, samt at de gis opplæring i budsjettarbeid og en reell mulighet til å komme med innspill til budsjettet før rådmannen legger frem sitt forslag. Det er kun Fagforbundet som har kommet med skriftlige innspill. Kommunestyret vedtok i juni (sak 55/15) Budsjettdrøftinger 2016 følgende: Økonomiutvalget ber administrasjonen legge frem forslag om 5 % reduksjon på alle tjenesteområder. Saken legges frem for politisk behandling i august overfor hovedutvalgene. Saksfremlegget vedrørende 5 % reduksjon har vært behandlet av hovedutvalgene og økonomiutvalget i august/september. Det ble ikke fattet noen konkrete reduksjonsvedtak i forbindelse med denne behandlingen. Drift Alta kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Dette ansvaret ivaretas gjennom delegering av ansvar og myndighet fra Kommunestyret, via rådmannen til kommunallederne og videre til virksomhetslederne. Alta kommune har i dag 40 virksomheter fordelt på 3 ulike tjenesteområder. Ambisjonen for budsjettet (handlingsprogrammet) er å tilrettelegge for et tjenestetilbud som tilfredsstiller brukernes ulike behov, og som er innenfor dagens lovverk. Den overordnede målsettingen er å utvikle gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser det økonomiske handlingsrommet, slik som usikre finansielle rammebetingelser, økte demografiske kostnader og sentrale styringsreformer. Dermed stilles det krav om å benytte ressursene mest mulig effektivt. Kommunen må ta i bruk nye løsninger for å oppnå effektivisering og andre samfunnsmessige gevinster. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Virksomhetene innen de 3 tjenesteområdene yter tjenester som er svært ulike, men hvor det likevel er behov for samordning og koordinering for å oppnå best mulig tjenestekvalitet og brukertilfredshet. Utfordringene tjenesteområdene står overfor vil være ulike. Innen hvert enkelt tjenesteområde er det nærmere definert i budsjettdokumentet hvilke særskilte utfordringer det enkelte tjenesteområdet står overfor. Alta kommune vil i årene fremover måtte løse mange nye velferdsutfordringer, samtidig som kommunens økonomiske situasjon forventes å bli strammere. Fremtidens velferdsutfordringer og en stram kommuneøkonomi krever nytekning og innovasjon. Økt fokus på forebyggende arbeid og tidlig innsats er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av ressursene, noe som vil komme brukerne til Side 7 av 27

8 Sak 7/15 gode gjennom økt kvalitet på tjenestene. Alta kommune har bl.a. søkt om å få være pilotkommune i forhold til å ta et helhetlig ansvar for barnevernstjenesten. Fortsatt satsning på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. God samhandling og samordning er også viktig for å sikre effektiv ressursbruk og innovative og fremtidsrettede løsninger. Alta kommune var blant de første kommunene som tok i bruk helhetlige løsninger innen velferdsteknologi. I 2015 ble det tatt i bruk et nytt bokollektiv, som inneholder det siste innen teknologi. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endringer i arbeidsprosesser og rutiner. Rådmannen vil også i 2016 ha et særskilt fokus på å hente ut samordningsgevinster mellom virksomheter og tjenesteområder. De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Alta kommune har vedtatt et nytt arbeidsgiverpolitisk dokument. Hovedfokusområdet i 2016 vil være lederopplæring/lederutvikling. I tillegg vil nærværsarbeidet fortsatt ha stort fokus, hvor målsettingen for 2016 er å ha et nærvær på 92,5 %. Ekstraordinær flyktningsituasjon Europa påvirkes av en ekstraordinær flyktningsituasjon. Mennesker på flukt fra et krigsherjet Syria spesielt, men også regionen generelt gir utfordringer for alle land i Europa. I Norge er mottaksapparatet for nye asylsøkere satt på store prøver, og Finnmark som yttergrense for Schengen påvirkes i særlig grad i Sør-Varanger. UDI anslår at Norge i 2016 vil kunne få tre ganger så mange asylsøkere til landet enn tidligere antatt. Dette innebærer i overkant av mennesker som skal inn i mottaksapparatet, og etter hvert også få et tilbud om bosetting. Om dette blir tilfelle, og hvordan Norge skal møte denne situasjonen fremstår fortsatt som noe uoversiktlig. Regjeringen har derfor gitt en åpning i statsbudsjettet som gir rom for betydelig justering innenfor dette området, dersom dette blir påkrevd. Regjeringen har i tillegg vært tydelig i sine forventninger til at kommunene i Norge må bidra. Det er derfor naturlig at Alta kommune, som den største kommunen i Finnmark, bidrar aktivt for å avhjelpe den situasjonen som har eskalert de siste månedene og som for noen kommuner er alvorlig. Rådmannen har derfor i budsjettarbeidet gjort vurderinger av hvilken påvirkning en økning i mottaksapparatet og ny bosetting vil medføre for kommunens tjenester. Det er åpenbart at dette vil gi utfordringer innenfor noen tjenesteområder, slik som flyktningetjenesten. Innenfor andre sentrale områder vil det være kapasitetsrom innenfor planlagt budsjett. Samtidig er viktige tilskuddsordninger proporsjonale, dvs. at en økning i antall bosatte samtidig vil gi økte tilskudd. For Alta kommune er det Side 8 av 27

9 Sak 7/15 i første omgang viktig å få en oversikt over boligbehov og tilgjengelige boliger i kommunen. Rådmannen vil derfor følge nøye med på den videre utviklingen. Kommunereformen I kommuneøkonomiproposisjonen og i statsbudsjettet har kommunereformen fått stor plass, og er det viktigste enkeltprosjektet for regjeringen når det gjelder kommunal sektor. I tillegg har et stort flertall på Stortinget støttet arbeidet med å få på plass en ny kommunestruktur i inneværende stortingsperiode. Alta, Kautokeino, Kvænangen og Loppa kommune har vedtatt å utrede kommunereformen sammen. Til å foreta det konkrete utredningsarbeidet har kommunene engasjert PWC. PWC vil i november presentere en foreløpig rapport. Denne rapporten skal være grunnlag for gjennomføring av folkemøter i alle kommunene. I løpet av desember 2015 vil endelig rapport foreligge fra PWC. Kommunene har frist til 30. juni 2016 med å fatte vedtak om sammenslåing med andre kommuner, eller om valget er at man fortsatt skal være egen kommune. Alta kommunes økonomiske stilling Alta kommune har for øyeblikket en økonomi som balanserer, men med svært små marginer. Vi har imidlertid et for svakt netto driftsresultat, og marginalt med fondsmidler. Budsjettert netto driftsresultat i gjeldende økonomiplan er ikke tilfredsstillende i forhold til ønsket om en sunn kommuneøkonomi og behovet for å bygge opp buffere. Rådmannen har derfor etterstrebet å legge frem et budsjettforslag med et budsjettert netto driftsresultat på 1 %. Det ble tidlig i budsjettprosessen avklart at kommunen for 2016 hadde et omstillingsbehov på 27 mill. Dette omstillingsbehovet fremkommer slik: Styrking av netto driftsresultat fra 0,3 % (i øk. planen) til 1 % i ,25 mill Signaliserte må tiltak fra tjenesteområdene 19,50 mill Inntektssystemet økte inntekter -4,00 mill Dette tilsvarer et omstillingsbehov på 1,67 % av det samlede årsbudsjettet. Rådmannen har tidligere påpekt at investeringsbudsjettet i gjeldende planperiode er meget ekspansivt. Dersom alle planlagte prosjekt gjennomføres som forutsatt vil den samlede gjeldsbelastningen øke dramatisk. Dette vil være et stort risikoprosjekt, da vi ikke vil få effekt av strukturendringene innen helse/sosial før i 2018/19 samt at dagens skolestruktur skal beholdes. Ut over dette er det heller ingen politisk vilje til å øke eiendomsskatteinntektene. Økt eiendomsskatt er det eneste området hvor Alta kommune merkbart kan øke sine inntekter. På bakgrunn av dette, samt behovet for å redusere kommunens gjeldsbelastning har rådmannen redusert investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden med 335 mill. Reduksjonen kommer i all hovedsak innenfor oppvekst. Rådmannen prioriterer investeringer innenfor omsorg og næring i økonomiplanperioden. Selv om rådmannen har redusert investeringsnivået og samtidig fjernet «rentebufferen», vil rente og avdragsbelastningen i økonomiplanperioden øke fra 84 mill i 2016 til Side 9 av 27

10 Sak 7/ mill i Utgiftene til renter og avdrag vil øke mer enn forventet vekst i frie inntekter. Dette vil det bli ei utfordring å finne dekning for innenfor de årlige driftsbudsjettene. Fjerning av rentebufferen gjør oss i tillegg sårbare i forhold til fremtidige renteøkninger. Hvor mye vi kan investere vil være helt avhengig av hvordan driften av Alta kommune utvikler seg de kommende årene. En betydelig andel av investeringene må medføre effektiviseringsgevinster. Alta kommune må investere for å få en mer effektiv infrastruktur, samt for å møte fremtidig vekst. Dette gjelder i all hovedsak innenfor Helse og sosial. For å oppnå et positivt netto driftsresultat i 2016 har det vært behov for å redusere driften på noen områder. For årene er netto driftsresultat tilnærmet i null. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er derfor stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og evne til fornyelse og utvikling over tid. Samtidig må det påpekes at tjenesteområdet helse og sosial, samt noen andre områder er styrket i det foreslåtte budsjettet for Årsakene er den demografiske utviklingen, flere ressurskrevende brukere samt nasjonale føringer. I økonomiplanperioden må sannsynligvis både ambisjonsnivået og kvaliteten på noen tjenester reduseres. Det blir ei stor utfordring å holde dagens tjenestenivå innenfor alle tjenesteområdene. Det økonomiske opplegget for 2016 er stramt, men er samtidig både realistisk og gjennomførbart. I og med at Alta kommune har minimalt med reserver og det budsjetteres med et netto driftsresultat på i underkant av 1 %, må det være stort fokus på økonomistyring gjennom hele Side 10 av 27

11 Sak 8/15 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/5191 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar regulering av driftsbudsjett 2015 i henhold til vedlagte regneark 2. Kommunestyret vedtar regulering av investeringsbudsjett 2015 i henhold til vedlagte regneark 3. Endringene i investeringsbudsjett 2016 som følger av denne regulering innarbeides i opprinnelig investeringsbudsjett 2016 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Budsjettregulering drift desember 2015 Justering investeringsbudsjett desember 2015 Andre saksdok.: Regnskapsrapport 3. kvartal 2015 Bakgrunn: Budsjettreguleringen fremmes med bakgrunn i regnskapsrapporten for 3. kvartal, og oppdatert informasjon som har kommet til etter at denne ble ferdigstilt. I driftsbudsjettet frigjøres det midler fra lønnsreserven, revisjon, skatter og rammetilskudd, renter og avdrag, og fra fond. De frigjorte midlene brukes til å finansiere allerede iverksatte tiltak innenfor helse og sosial. Side 11 av 27

12 Sak 8/15 I investeringsbudsjettet tilpasses budsjett 2015 så godt som mulig til oppdatert informasjon om forventet framdrift. I hovedsak reguleres volumet i investeringsbudsjett 2015 ned, mot en tilsvarende økning i investeringsbudsjett Det er også noen justeringer som kun omhandler For å sikre at parkeringsfondet ikke tømmes fullstendig foreslås det at årets kostnader til gang og sykkelvei Skaialuft endres fra å finansieres med parkeringsfond til å finansieres med lån. Høring/merknader: Det har ikke vært tid til å gjennomføre noen høring. Økonomiske konsekvenser: Endringene i driftsbudsjett 2015 utløser ingen endringer i faktisk aktivitetsnivå, men tilpasser budsjettet så langt det er mulig på områder der vi vet at det uten budsjettendringen vil oppstå større avvik. Endringene i investeringsbudsjett 2015 tilpasser budsjettet til at aktiviteten faktisk er lavere enn forutsatt. Selv om vi flytter på 20 millioner i drift og 30 millioner i investering, så er det ikke denne reguleringen som endrer de faktiske forhold i kommunens økonomi. Budsjettendringene fanger kun opp endringer som allerede har skjedd, eller vi vet vil komme, uavhengig av denne regulering. Å omdisponere 8 millioner fra avsetning til fond og til forbruk i 2015 svekker netto driftsresultat tilsvarende. Budsjettert netto driftsresultat reduseres i denne regulering fra 12,5 millioner (0,75 %) til 4,5 millioner (0,27 %). Det er kritisk lavt, men kan kun justeres opp gjennom ytterligere innsparinger eller økte inntekter ut over det som er varslet i regnskapsrapporten for 3. kvartal. Rådmannen ser ikke at det er mulig. Vurdering: DIRIFTSDBUDSJETT: A Kilder: Oppdatert informasjon om lønnsutviklingen, og ny prognose fra KLP tilsier at vi kan hente 5 millioner fra lønns og pensjonsreserven. Det er imidlertid fremdeles usikkerhet knyttet til den samlede virkningen av det sentrale lønnsoppgjøret i kap 4. Kostnadene til revisjon blir 0,155 millioner kroner lavere enn budsjettert. I sum forventes frie inntekter å bli 5,927 millioner høyere enn budsjettert. Etter fradrag for selvkostområdenes andel av rentefallet forventes renter og avdrag å gi en innsparing på 1,018 millioner Det frigjøres 7,996 millioner fra avsetning til fond. B Andre MÅ tiltak: Alle frigjorte midler anvendes til å finansiere opp rammen til helse og sosial. Rådmannen forutsetter at tjenesteområdet tilpasser driften resten av året slik at rammejusteringen er tilstrekkelig til å unngå merforbruk. Side 12 av 27

13 Sak 8/15 INVESTERINGSBUDSJETT: 100 Felles: Investeringsrammen for 2015 nedjusteres med 2,248 millioner i 2015 og økes med 2,598 i Netto styrkes rammen for kostnader til oppgradering av Agresso med 350 tusen. 116 Samfunnsutvikling: Investeringsrammen for 2015 økes med 5,534 millioner i 2015, og justeres ned med 3,195 millioner i Tilrettelegging boligfelt og sentrumstiltak styrkes. 210 Oppvekst og kultur: Investeringsrammen for 2015 justeres ned med 16,32 millioner, og økes med 11,85 millioner i K395 Kapitalvarer og infrastruktur IKT skoler og barnehager mangler finansiering i 2015 og får det. For øvrig innebærer reguleringen kun justering mellom 2015 og Helse og sosial: Framdriften av Skansen aktivitetssenter er forsinket i forhold til budsjettert framdrift. 3 millioner overføres til Drift og utbygging: Det overføres 7,305 millioner fra 2015 til 2016 I tillegg foreslår rådmannen at finansieringen av gang og sykkelvei Skaialuft i 2015 endres fra finansiering fra parkeringsfond til finansiering med lån for å sikre at parkeringsfondet ikke tømmes fullstendig. Det må være samsvar mellom realistisk tilførsel av midler til parkeringsfondet, og bruken av fondet. 610 Selvkost: Flere prosjekter har usikkerhet rundt oppstart, jf. regnskapsrapport 3. kvartal. 7 millioner overføres til Renter og avdrag Årets egenkapitaltilskudd til KLP ble 0,269 millioner lavere enn budsjettert. Budsjettet tilpasses dette. Totalkonklusjon Samlet investeringsvolum nedjusteres i denne reguleringen med 30,608 millioner i 2015 Bruk av lån nedjusteres med 26,067 millioner Momskompensasjon nedjusteres med 2,037 millioner Salgsinntekter økes med 0,025 millioner Bruk av fond reduseres med 2,529 millioner Side 13 av 27

14 Sak 9/15 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2016 Saksbehandler: Tom Jøran Olsen Arkiv: M30 Arkivsaksnr.: 15/4663 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø vedtar å prioritere følgende budsjett for 2016 under forutsetning av bevilgningsramme fra kommunestyret. Prosjekt Ansvar % 2016 Vann Avløp K074 Kum- og sluseutskifting K226 Maskiner og utstyr K367 Lekkasjekontroll; sonemålere og korrolator K379 Tverrelvdalen avløpsanlegg K380 Øvre Alta overføringsanlegg K432 Samling av avløp fra Tollevika og Skaialuft K434 Samling av avløp fra Apanes SUM herav vann herav avløp Prioritering av tiltak for perioden frem til 2019 følger forslag til investeringsplanen for slik den er vedlagt saksfremlegget. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: - Investeringsplan vann og avløp. Andre saksdok.: - Kommunedelplan for avløp , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/07 - Hovedplan vann , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/05 - Gebyrbudsjett vann 2015, Alta kommune - Gebyrbudsjett avløp 2015, Alta kommune Side 14 av 27

15 Sak 9/15 - Avløp til Tverrelvdalen, sak 107/13 i Kommunestyret - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , sak 60/14 i HDNM - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , sak 73/13 i HNDM - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , sak 62/12 i HNDM - Investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, Regulering 2, august 2011 i HDM - Regulering av investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, sak 23/11 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan for vann og avløp, sak 53/10 i HDM - Investeringstiltak vann og avløp, Regulering av prioriteringer og budsjett, sak 38/10 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan for vann og avløp, sak 47/09 i HDM - Prioritering av investeringstiltak vann og avløp 2009, sak 34/08 i HDM - Prioritering av investeringstiltak - vann og avløp 2008, sak 42/07 i HDU - Valg av avløpsløsning for Tverrelvdalen, HNDM, september Forbedring av vannkvaliteten ved Komagfjord vannverk, HNDM, september Samling og rensing av avløp - Alta by vest for Komsa, sak 44/10 i HDM - Soneplan avløp Alta by øst, , Rambøll - Teknisk og økonomisk vurdering av reservevannsløsning for Alta vannverk, , Rosim - Soneplan vannforsyning Alta by, , Rosim - Avløpstraseer Alta sentrum - Kostnadsoverslag, Rambøll - Soneplan avløp for Sentrum og Aronnes, , Rosim - Øvrige prosjektdokumenter Bakgrunn: Hovedplan vann og kommunedelplan for avløp danner grunnlaget for å prioritere tiltak. Forprosjekt, soneplaner og andre utredninger og undersøkelser benyttes for å vurdere tiltak nærmere. Hovedplan vann for planperioden beskriver tiltak på områdene driftskontroll, kilde- /barriereutbedring, klausulering/sikring, beredskapskilde, rehabilitering, utbyggingsområder og forsyningssikkerhet/forsterkning. Hovedplanens tiltaksomfang utgjør 129,6 millioner kroner fordelt over planens 12 år. Kommunedelplan for avløp for planperioden inkluderer tiltaksområdene driftskontrollanlegg, saneringstiltak, overvannssystemer, renseanlegg Alta by, tilknytning av nye boligfelt, samt nye avløpsanlegg i Rafsbotn, Tverrelvdalen, Talvik, Øvre Alta og Simanes. Kommunedelplanens tiltaksplan beskriver prosjektkostnader på 175,2 millioner kroner over 12- årsperioden. Utredninger, forprosjekt, soneplaner og annet forarbeid har identifisert tiltaksbehov som vesentlig overstiger rammene som er gitt i hovedplanene. Dette gjelder blant annet avløpsrenseanleggene, forsyningssikkerheten til Alta by vannverk og barrieretiltak på øvrige vannverk. Foruten prosjektene som finansieres over selvkostområdene for vann og avløp, leder virksomhet kommunalteknikk kommunale investeringsprosjekter med utbygging av boligfelt, industriområder Side 15 av 27

16 Sak 9/15 og veianlegg. I tillegg kommer betydelig mengde oppfølging av private utbyggingstiltak med for eksempel krav til utførelse, tilrettelegging og feltutbyggingsavtaler om overtagelse av anleggsdeler. Tabell Hovedplan vann Kommunedelplan avløp SUM Hovedplaner Tabell 1 viser de økonomiske rammeforutsetningene for investeringene vedtatt i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp. Tabell Vann Avløp SUM Regnskap/Budsjett Tabell 2 viser regnskapstallene for investeringene for vann og avløp i perioden For vises budsjett/investeringsplan slik det ble vedtatt i fjor. Tabell Vann Avløp SUM Budsjett Tabell 3 viser forslag til budsjett/investeringsplan for Etter at hovedplan vann og kommunedelplan for avløp ble vedtatt i henholdsvis 2005 og 2007 har vi sett at flere viktige og store prosjekt har blitt vesentlig mer kostbar. Det samme gjelder etter kostnadsberegning i forprosjekt. Vi har også sett at enkelte tiltak som er identifisert i hovedplanene ikke vil kunne løses innenfor foreslåtte planperiode da prosjektmengden har økt med blant annet tilførsel av nye prosjekter som ikke er oppført i de 2 vedtatte planene. Dette er prosjekter som er identifisert i andre planer og gjennom øvrig drift og forvaltning. Investeringsplanen for viser at 3/5 av midlene foreslås brukt til avløpstiltak og bare 2/5 til vann. Årsaket til prioriteringen av avløp skyldes fremføring av avløp til Tverrelvdalen. Fremføring av avløp fra Skillemoen til Alta by vest renseanlegg, samt krav til etablering av renseanlegg i Rafsbotn og Talvik. Det er startet opp arbeid med ny hovedplan for perioden , der mål og strategiplan vurderes på nytt, en gjennomgang av ikke utførte prosjekter, samt indentifisering av nye prosjekter med kostnadsvurdering av disse. Hovedplanen vil også si noe ambisjonsnivået og behov for økning i investeringsrammene fremover. Hovedplanen vil fremmes for hovedutvalg og kommunestyret for sluttbehandling. Kommunestyrets vedtak kan medføre at investeringsplanen må justeres fra 2017 og utover. Dette vil videre kunne medføre endring i den skisserte gebyrutviklingen. I gebyrbudsjettet for framkommer det en gebyrvekst på: - For avløp en vekst på henholdsvis 0, 3, 3 og 4 % for årene For vann en vekst på henholdsvis 2, 1, 1 og 1 % for årene Side 16 av 27

17 Sak 9/15 Gebyrbudsjettene behandles årlig i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling. Vurdering: Administrasjonen har i de følgende avsnittene vurdert tiltak for , med bakgrunn i de økonomiske rammene som ligger inne i nåværende økonomiplan. K074 Kum- og sluseutskifting Fortsatt utskiftningen av felleskummer, dårlig armatur og kummer for å forbedre sikkerhet for personell og forsyning. K226 Maskiner og utstyr I 2016 skal det kjøpes inn ny lastebil. Denne skal finansieres med en 3 deling på vei, vann og avløp. Der 2/3 tas på vann og avløp. Senere i perioden skal det blant annet kjøpes inn ny stimkjele og nytt filmavløpsutstyr. K266 Alta by reservevann Det er høsten 2015 etablert reservevannsbrønner i Englandsskogen vest. Prioriteringer fremover vil være sikring/inngjerding av brønnområdet, bygging av brønnhus, og sammenkobling av ledningsnett mot eksisterende brønnområde i Englandsskogen øst. Behov for en fullverdig redundans(dobbel) løsning for vannforsyningen til Alta by vil bli særskilt vurdert i ny hovedplan for vann. Dette vil få direkte konsekvens for investeringer på Alta by vannverk i årene som kommer. Et av tiltakene for en bedre forsyningssikkerhet er å etablere nye vannledninger under Altaelva. NVE har anbefalt Alta kommune å utføre dette sikringstiltaket før Dette tiltaket vil utføres med styrt boring under Altaelva. K303 Rafsbotn avløpsanlegg 2019 Tiltaket skal gi bedre miljøforhold ved utslippet fra det kommunale avløpsanlegget i Rafsbotn. Det er utløst av krav i forurensningsregelverket og mål i kommunedelplanen for avløp. Dette prosjektet er forskjøvet i forhold til fjorårets plan da Skillemoen er prioritert før denne. Etablering av avløpsrensing er nå inne fra K364 Talvik avløpsrensing For å oppfylle kravene i avløpsregelverket og målene i kommunedelplanen, etableres rensing av avløpsutslippet i Talvik. Forslaget innebærer prosjektering i 2019 og utbygging fra Dette prosjektet er i likhet med Rafsbotn forskjøvet fra fjorårets plan da Skillemoen er prioritert før denne. Etablering av avløpsrensing er nå inne med prosjektering i K367 Lekkasjekontroll, sonemålere og korrolator For å få bedre kontroll på ledningsnettet og de forskjellige sonene, vil vi fortsette arbeidet med nedsetting av sonevannmålere og få redusert lekkasjene på ledningsnettet. K379 Tverrelvdalen avløpsanlegg Side 17 av 27

18 Sak 9/15 Tiltaket skal bedre miljøtilstanden og legge til rette for utbygging i Tverrelvdalen. Etablering av første del fra skolen og ned mot Alta by øst renseanlegg er forventet å kunne påbegynnes i Den øvrige delen av ledningsanlegget vil bygges forløpende etter dette med samling og overføring fra Mobakken og Sønvismoen til skolen. Dette tiltaket er fortsatt under geoteknisk prosjektering, dette som en konsekvens av den omfattende undersøkelsen som ble gjort vinteren Denne prosjektering vil være ferdig senhøsten 2015 med utlysning av anbud så fort dette er utført. Parallelt med dette pågår grunneieravklaringer og reguleringsarbeid. Dette er et prosjekt som administrasjonen har stort fokus på slik at vi får en prosjektstart så snart som mulig. K380 Øvre Alta overføringsledninger Første del av prosjektet er gjennomført i 2011 med rehabilitering av vannledning og etablering av pumpeledning for spillvann mellom Salkobekken og Thomasbakken. Resten av prosjektet omfatter to pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Øvre Alta og Salkobekken. Ledningsanlegget mellom Øvre Alta og Salkobekken forutsetter samkjøring med etablering av gang- og sykkelvei langs riksvei 93. Det ser nå ut til at Statens vegvesen planlegger å gjennomføre tiltaket i Det er lagt opp til samarbeid med Statens vegvesen for utførelsen. Vi vil videre når dette er utført fremføre avløpsledning til Skillemoen industriområde gjennom Steinfossveien. K432 Samling av avløp fra Skaialuft og Tollevika 2016 Skaialuft og Tollevika har i dag hvert sitt utslipp. Avløp fra disse to områdene skal i henhold til vedtatt plan overføres til Bossekopfjæra for rensing. Tiltaket innebærer graving i eller langs kommunale veier og medfører behov for gjenoppbygging av disse. Første del av dette arbeidet er startet opp og prosjektet vil sluttføres i K434 Samling av avløp fra Apanes 2016 Pumping av avløpsvann fra dagens utslipp i Apanes til ny avskjærende ledning i Strandveien. Trykksonene for vann i Apanes og Bossekop anbefales i soneplanen for Alta by vannverk, sammenkoblet for bedre forsyningssikkerhet og kapasitet. I tillegg til pumpestasjon og -ledning for avløp omfatter tiltaket derfor også vannledning. K439 Sentrum syd ledningsrehabilitering Avløpsledningen mellom Biltema og Fagmøbler på sentrum har svært dårlig funksjon og behøver rehabilitering før videre utbygging av området. Prosjektet vil være ferdig prosjektert i 2015 og er klar til å starte opp så fort finansiering er på plass. Samling av avløp fra Hjemmeluft Prosjektet er med i samlingen av avløp til Alta by vest renseanlegg. Pumping av avløpet fra Hjemmeluft mot Gakori er satt sist på listen i forslaget til utbyggingsrekkefølge og prioriteres her med utførelse i perioden K 595 Øvre Alta samling av spillvann 2018 Tiltaket skal bedre miljøet i Altaelva og legge til rette for videre utbygging i området Lærer Rustens vei/lille Rustens vei i Øvre Alta. Prosjektet er beskrevet i kommunedelplan for avløp. Tiltaket skal samle spillvannet i ovennevnte område for pumping til Thomasbakken (via overføringsledningene i K380). Det vil også innebære rehabilitering av vannledninger i det aktuelle området. Side 18 av 27

19 Sak 9/15 Barrieretiltak Årøya, Lille Lerresfjord, Isnestoften og Kåfjord Gjennom driftserfaringer og tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene er det kjent at flere av de mindre vannverkene til Alta kommune har behov for å bedre de hygieniske barrierene. Tiltakene vil få en nærmere vurdering i ny hovedplan for vann. Rehabilitering av vannledninger på Kronstad, Aronnes, Midtbakken og i Tv.dalen Behovet for rehabilitering av vannledninger ved Alta by vannverk er betydelig. Lekkasjer fører til høyere ressursforbruk, risiko for innlekk og mindre kapasitet til ordinært vannforbruk. Tiltakene vil få en nærmere vurdering i ny hovedplan for vann. Kommunedelplan for avløp revidering 2017 Gjeldende hovedplan for , vedtatt i kommunestyret i sak 28/07. Det er behov for revidering av denne. Der status og utfordringer oppsummeres, samt revidering av mål og tiltak for neste planperiode. Rehabilitering av avløpspumpestasjoner Mange av våre pumpestasjoner er i slutten av sin levetidsalder og er i dårlig tilstand. Dette krever en rehabilitering/utskifting og er et tiltak som omhandler HMS og arbeidsmiljø. Samling avløp og renseanlegg Simanes For å oppfylle kravene i avløpsregelverket og målene i kommunedelplanen, etableres fellesanlegg for avløp samt rensing i Simanes. Forslaget innebærer prosjektering i 2019 og utbygging i 2020 og utover. Oppgradering av trykkledning avløp Kronstad Gjennom soneplan avløp for Alta by øst er det avdekt et rehabiliteringsbehov for denne ledningen. Øvrig vurdering Prioriteringene er gjort med basis i krav fra regelverk, kommunens eget planverk og en rekke andre rammebetingelser. En del av rammebetingelsene er med i listen over andre saksdokumenter. Både budsjettrammer og gjennomføringskapasitet har påvirket prioriteringen. En direkte konsekvens for perioden er etablering av Skillemoen industriområde. Ved at denne kommer inn allerede fra 2016 vil vi måtte fremføre avløp og forsterke vannledning til området tidligere enn planlagt. Med bakgrunn i ovennevnte må vi forskyve flere prosjekter, som nevnt i vurderingen av hvert enkelt prosjekt. Vi vurderer at tiltakene i siste del av planperioden har en betydelig grad av usikkerhet særlig knyttet til kostnadsrammer. Dette skyldes i stor grad at det er behov for nærmere vurdering av tiltakene med nødvendig kostnadskalkulering. Noen av tiltakene vil få en ny vurdering i ny hovedplan for vann. Egne ansatte prosjektledere vurderes av administrasjonen å være viktig for gjennomføringskapasitet, samt for å sikre ønsket kvalitet på rammefastsettelse, styring, oppfølging og kontroll av prosjektene. I tillegg til egne investeringsprosjekt på VA blir prosjektlederne også brukt til andre store prosjekter, slik som Skillemoen industriområde og utbyggingsavtaler. Hovedplan vann er under utarbeidelse og vil ferdigstilles i Side 19 av 27

20 Sak 9/15 Den nye hovedplanen vil i tillegg til bygging av ny anlegg også rette fokus på rehabiliteringsutfordringer. Det er viktig at den overtakende generasjonen skal slippe å «arve» anlegg som er utslitt og i dårlig forfatning. Slik tidligere nevnt er ny hovedplanen under utarbeidelse og vil fremmes for hovedutvalg og kommunestyret for sluttbehandling. Kommunestyrets vedtak kan medføre at investeringsplanen må justeres fra 2017 og utover. Dette vil videre kunne medføre endring i den skisserte gebyrutviklingen. Side 20 av 27

21 Sak 10/15 ORIENTERING DYKKERTJENESTEN Saksbehandler: Knut Evald Suhr Arkiv: M81 Arkivsaksnr.: 14/4125 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget tar brannsjefens innstilling redegjørelse om dykkertjenesten i Alta kommune til etterretning. Administrasjonens innstilling er avvikling av dagens dykkertjeneste, jf. alternativ1, med bakgrunn i at vi ikke tilfredsstiller krav i henhold til dykkerforskrift, at det ved innsats skal være minimum 2 dykkere og en linemann, og med en forspenningstid på 2 min. Slik dykkertjenesten er organisert har vi ikke noen muligheter til å tilfredsstille forskriftens krav, da antall dykkere ikke er tilstrekkelig. Det forventes allikevel at dykking skal påbegynnes, og innsats iverksettes.- noe som for våre dykkere vil føles som uutholdelig press. En tjeneste der oppmøte er basert på frivillig tilgjengelighet, er for dykkeren i de fleste tilfeller ikke holdbart. Brannsjefen kan derfor ikke anbefale at dagens dykkertjeneste slik den er organisert videreføres. Alternativer: 1. Legge ned dagens dykkertjeneste 2. Beholde dagens dykkertjeneste, med de utfordringer dette medfører, ny dykkerbil er en nødvendighet. 3. Videreutvikle dykkertjenesten til en redningstjeneste. SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Alta brannvesen har hatt en dykkertjeneste siden 2001, denne tjenesten er ikke en lovpålagt oppgaver i henhold til brann og eksplosjonsvernloven. I 2001 var saken (08/1623) oppe til behandling i hovedutvalget og formannskapet der etablering av dykkerberedskap var tema. Innstillingen fra brannsjefen var at det på dette Side 21 av 27

22 Sak 10/15 tidspunktet ikke var å anbefale en innføring av redningsdykkerberedskap, grunnet en for lav bemanning i brannvesenet. I 2010 i sak 10/1655 var samme sak oppe der brannsjefen ønsket en utvidelse av dykkertjenesten, med to dykkere og en linemann på alle vaktlag. Innstillingen til administrasjonen ble ikke vedtatt. I 2014 var samme sak oppe som en orientering der brannsjefen redegjorde for dagen tjeneste, og der brannsjefen ikke ville anbefale en videreføring av dykkertjenesten slik den er i dag, med begrunnelse / hensyn til dykkernes sikkerhet. Brannvesenet har for tiden 6 redningsdykkere i tjeneste fordelt på 3 lag- og som er basert på frivillig tilgjengelighet. For å kunne iverksette dykkerinnsats er det krav om at minst to dykkere og en linemann møter opp på ulykkesstedet. Dette er, i de fleste tilfeller veldig vanskelig å iverksette da antall redningsdykkere ikke er tilstrekkelig på alle lag. Det forventes allikevel at dykking skal påbegynnes og innsats iverksettes- noe som for dykkeren / dykkerne vil føles som et uutholdelig press. En tjeneste som er basert på frivillig tilgjengelighet, er for dykkeren i enkelte tilfeller en situasjon som ikke er holdbar. Noe som også svekker innsatstiden, dette gjelder både overflateredning og redningsdykk er at dykkerbilen- som er en gammel ambulanse av 1996 års modell er tatt ut av tjeneste etter en kontroll hos biltilsynet i mai Bakgrunnen for dette er manglende muligheter for sikring av utstyr på en tilfredsstillende måte. Dykkerne er fordelt på følgende måte: Roger Pettersen Ørnulf Oskal Jan Eilif Wisløff Bjørn Tore Andersen Gøran Mathisen Jim Daniel Pettersen Lag B Lag C Lag D Lag D Lag D Feier / deltidskonstabel Ønsket bemanning på vaktlagene Lag A Lag B Lag C Lag D 2/3 dykkere + 1 linemann 2/3 dykkere + 1 linemann 2/3 dykkere + 1 linemann 2/3 dykkere + 1 linemann Side 22 av 27

23 Sak 10/15 Utdannelse av redningsdykkere kan skje lokalt i Alta, med instruktører fra Statens dykkerskole fra Bergen. Et slikt kurs har en varighet på 9 uker (45 skoledager). Linemenn (har ansvar for kommunikasjon til dykkerne) må gjennomføre 2 uker grunnleggende dykkerteori. I forbindelse med et slikt kurs må ansatte som tar redningsdykkerutdannelse (9 uker) tas ut fra turnus, og vikarer settes inn i denne perioden. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1. Legge ned. Dagens tjeneste legges ned, dette medfører ingen kostnader, men en reduksjon av kostnadene på kr ,- Alternativ 2: Videreføre dagens tjeneste. Videreføring av dagens tjeneste vil medføre driftsutgifter pr. år på kr ,-. Men dette vil også utløse behov for ny dykkerbil med en nypris på ca. 1,2 mill. Alternativt vil kjøp av en brukt dykkerbil kunne være et alternativ, men da markedet ikke er stort finnes det for tiden ikke bruktbiler på markedet. Alternativ 3. En videreutvikling av dykkertjenesten vil ha en kostnad på 2,792 mill, i denne summen inngår utdannelse av 8 nye dykkere, ny dykkerbil samt innkjøp av nye dykkerdrakter. Om man beholder dagen antall på redningsdykkere (6 personer) er det allikevel et behov for ny dykkerbil som har en kostnad på 1.2 mill. Utdanne 8 redningsdykkere (inkludert vikarer) Kr ,- (stykkpris kr ) Utstyr, 8 nye dykkerdrakter Kr ,- Ny dykkerbil Kr ,- Sum: Kr ,- Styrking av driftsbudsjettet med kr ,- til årlig drift av dykkertjenesten. Vurdering: Dykkertjenesten er ikke en lovpålagt oppgave, men ble opprettet i 2001 med bakgrunn i at det var et lokalt behov for denne tjenesten. Slik dykkertjenesten er organisert i dag kan ikke brannsjefen se at den blir drevet på en forsvarlig måte med tanke på dykkernes sikkerhet, og bør derfor avvikles. En levedyktig og robust dykkertjeneste forutsetter en videreutvikling av dagens tjeneste, der alle vaktlag har som et minimum 2 dykkere og en linemann på vakt. Kurset kan gjennomføres over flere perioder / år, dette for ikke og svekke beredskapen, men også for at vi ikke har tilgang på tilstrekkelig med vikarer som vi kan sette inn i turnus. Før dykkerbilen ble tatt ut av tjeneste var alt av utstyr til redningsdykk og overflateredning plassert i dykkerbilen. Dykkerne / vaktlaget kunne da ved alarm kjøre direkte ut til ulykkesstedet med en komplett dykkerbil, med utstyr både for overflateredning og redningsdykk. Slik det er i dag etter at bilen er tatt ut av drift er tjenesten strek svekket. Side 23 av 27

24 Sak 10/15 Ny dykkerbil for overflate og redningsdykk vil ha en kostnad på ca. 1,2 mill. Skarpe oppdrag: Savnet person ved Sand kaia Bossekopfjæra Savnet / druknet person Børselv Kautokeino lik søk Altaelva Jorra lik søk Altaelva Jorra lik søk Hjemmeluft savnet kajakkpadler Alta bru hentet opp lik Bossekop søk etter våpen Amtmannsnes søk etter våpen Kvitevika kajakkpadler savnet Bukta søk etter våpen Øksfjord hentet opp lik Store Kufjord lokalisert lik Lathari bistått livreddende innsats Drukning Suolovuobme Lathari lik søk Utover dette diverse andre oppdrag for bl.a. VVA, havnevesenet. Brannsjefen vil anbefale at vi ikke viderefører dykkertjenesten slik den er organisert i dag, dette med hensyn til dykkernes sikkerhet, og at bemanningen ved innstas ikke er tilfredsstillende. Side 24 av 27

25 Sak 11/15 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR SEILAND/SIEVJU NASJONALPARK Saksbehandler: Amund Heitmann Suhr Arkiv: L00 &13 Arkivsaksnr.: 15/85 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune ser fram til et nært og godt samarbeid med nasjonalparkforvaltningen om utfordringer og tiltak i nasjonalparken og i randsonen rundt parken. 2. Alta kommune er positiv til at det etableres samarbeid mellom Seiland House og nasjonalparkforvaltningen om etablering av startpunkt med naturfagutstilling og informasjon om verneområdet. 3. Tiltak som nevnes i forvaltningsplanen bør etter Alta kommunes oppfatning systematisk innarbeides i tiltaksplan (vedlegg 6). Denne bør også synliggjøre hvilke tiltak som gis høyest prioritet. 4. Utlegging av flytebrygge og fastfortøyning for båter i Store Bekkarfjord må innarbeides i tiltaksplanen og prioriteres for rask gjennomføring. 5. Alta kommune oppfordrer nasjonalparkstyret til å arbeide for å redusere motorferdsel på barmark i nasjonalparken. 6. Det bør gjennomføres tiltak for å reparere terrengskader etter barmarkskjøring i nasjonalparken. 7. Det er viktig at antall sau på utmarksbeite opprettholdes slik at kulturlandskapet bevares. Nasjonalparkforvaltningen bør etablere en fast dialog med landbrukskontoret, beitelag og aktive sauebønder. 8. Det bør etableres kartlegging for å måle eventuell gjengroing av kulturlandskapet. 9. Alta kommune er positiv til at det planlegges informasjonspunkt i Alta sentrum. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Side 25 av 27

26 Sak 11/15 Vedlegg: HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR SEILAND/SIEVJU NASJONALPARK UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN Bakgrunn: Seiland nasjonalpark Sievjju álbmotmeahcci ble vedtatt vernet av Kongen i statsråd 8.desember Nasjonalparken ble opprettet for å ta vare på natur- og kulturverdier i et langsiktig perspektiv, i henhold til nasjonale mål og internasjonale konvensjoner. Området dekker et areal på 316 km2. Verneforskriften for Seiland/Sievju nasjonalpark er omfattende og gir samtidig et visst rom for skjønn. I den praktiske og daglige forvaltningen er det derfor behov for en forvaltningsplan som utdyper og konkretiserer verneforskriften. Forvaltningsplanen har et langsiktig perspektiv. Den bør revideres første gang etter fem til sju år, deretter hvert tiende år. Det er nasjonalparkstyrets ansvar å foreta revidering. Forvaltningsplanen er et arbeidsverktøy for nasjonalparkstyret, og skal gi økt forutsigbarhet for rettighetshavere og brukere i spørsmål knyttet til forvaltning og bruk av nasjonalparken. Planen setter opp forvaltningsmål som gir overordnede retningslinjer for forvaltningen. Konkrete og målbare bevaringsmål vil bli utarbeidet for å kunne vurdere om forvaltningen greier å opprettholde eller fremme verneverdiene over tid. Forvaltningsplanen gir oversikt over ønskede tiltak for å nå forvaltningsmålene, og peker på aktuelle samarbeidspartnere og hvem som har ansvar for gjennomføring av tiltakene. Konkrete tiltak som er knyttet til informasjon og tilrettelegging er skilt ut i en egen tiltaksplan som kan revideres uavhengig av forvaltningsplanen. Gjennom forvaltningsplanen kan det ikke gis tillatelse til tiltak som er i konflikt verneforskriften. Likedan kan ikke tiltak som det er gitt direkte åpning for i verneforskriften forbys gjennom forvaltningsplanen. Utover dette er det en rekke tiltak og aktiviteter det etter søknad kan gis tillatelse til i en nasjonalpark (også kalt dispensasjon). Forvaltningsplanen er ingen omkamp om hva som er lov og ikke lov i nasjonalparken. Den skal holde seg innenfor rammene til verneforskriften, men heller ikke begrense verneforskriften. Forvaltningsplanen skal utdype og konkretisere verneforskriften. Mens verneforskriften er juridisk bindende, har forvaltningsplanen en retningsgivende og veiledende funksjon. På de punktene i verneforskriften hvor det konkret vises til forvaltningsplanen, vil forvaltningsplanen være juridisk bindende for forvaltningen. Det er Seiland/Sievju nasjonalparkstyre som er ansvarlig for å utarbeide forslag til forvaltningsplan for Seiland/Sievju nasjonalpark. Forslaget ble sendt på høring høsten I høringsperioden er det blitt avholdt åpne informasjonsmøter om planen. Høringsfristen for å komme med innspill til forvaltningsplanen er 1.desember Vurdering: Utkast til forvaltningsplanen er et godt faglig arbeid, og belyser de fleste temaer og utfordringer for Seiland Nasjonalpark. Side 26 av 27