Strategiplan 2013 Godkjent: Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innledning Tiltaksarrangør KanJa Nome AS visjon og verdigrunnlag Om bedriften Formål Visjon og verdigrunnlag Nøkkelprosesser Spesielle utfordringer og målsettinger for perioden Nøkkelprosesser Varig Tilrettelagt Arbeid VTA Målgruppe og målsetting Ansetting og kompetanse Virkemidler i tiltaket Forhold til oppdragsgiver Økonomi Utfordringer for VTA Arbeid med Bistand AB Målgruppe og målsetting Ansetting og kompetanse Virkemidler i tiltaket Forhold til oppdragsgiver Økonomi Utfordringer for AB KanJa Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Målgruppe og målsetting Ansetning og kompetanse Virkemidler i tiltaket Forholdet til oppdragsgiver Økonomi Full Pakke Målgruppe og målsetting Ansetning og kompetanse Virkemidler i tiltaket Forholdet til oppdragsgiver Økonomi Utfordringer for Full pakke Trenings- og aktivitetssenteret - TAS Målgruppe og målsetting Ansetting og kompetanse Virkemidler i tiltaket Forhold til oppdragsgiver Økonomi Utfordringer for TAS Støtteprosesser og rammebetingelser Organisering avdelinger Utskrift: :47:52 Side 1 av 46

2 3.1.2 Møtestruktur Årsplanlegging Personal og lønnspolitikk Lønns- og arbeids- og tilsettingsforhold Kompetanse Helse, miljø og sikkerhet Velferd Økonomi Lokaler Produksjonsområdene i KanJa Sikringsmateriell Makulering Vaktmestertjenester og Transport Produksjon av biomasse/bioenergi og drifting av basseng Kjøkken/Kantine Vaskeri og renhold Sliping, montasje og trearbeid Vedproduksjon Hjelpemiddellager og formidling Informasjon og markedsføring Hjemmeside Annet informasjonsarbeid Vedlegg Organisasjonskart Nøkkelprosesser Utskrift: :47:52 Side 2 av 46

3 Innledning Strategiplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Janne M. Larsen, Bernt Isak Tufte, Asle Skårdal, Gunn Karin Larsen og Nils Steinar Stavsholt. Elementer i planen drøftes med de ansatte i avdelingsmøter og i fellesmøter. Planen har et 3 års perspektiv og rulleres årlig. På bakgrunn av strategiplanen, medarbeiderundersøkelse, medarbeidersamtaler, arbeidsplassgjennomgang, m.v. utarbeides det årlig kompetanseutviklingsplan, handlings- /tiltaksplan og budsjetter. Planen skal gjøre rede for: bedriftens visjon og verdigrunnlag bedriftens utfordringer hovedprioriteringer og mål for bedriftens virksomhet i planperioden økonomiske konsekvenser og strategier for å oppnå målene Utskrift: :47:52 Side 3 av 46

4 1 Tiltaksarrangør KanJa Nome AS visjon og verdigrunnlag 1.1 Om bedriften KanJa Nome er en Vekstbedrift eiet av Nome kommune. Bedriften ble startet i Den ble omgjort til tilrettelagt bedrift i Nome kommune overtok som eneaksjonær i Bedriften endret navn fra AS Lundi til KanJa Nome AS i september Bedriften hadde tidligere lokasjoner spredd rundt i kommunen, med kontoradresse i Lunde sentrum. Fra flyttet bedriften til Dagsrudgata. Bedriften har 25 års jubileum i I april 2011 ble bedriften Equassertifisert. Dette er en europeisk sertifiseringsordning som skal sikre nødvendig kvalitet på velferdstjenester. Sertifiseringen gjelder for 2 år. Det innebærer en re-sertifisering i Bedriften er pr i dag arrangør for tiltakene; Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA), Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS), Arbeid med Bistand (AB) Bedriften har i tillegg driftsansvar for Trenings - og aktivitetssenteret (TAS) og tiltaket Full pakke Daglig leder er ansvarlig for den helhetlige driften ved KanJa Nome AS. Administrasjonen har i tillegg 50% stilling som kontorleder. 0,36 stilling som renholder betjener TAS og VTA. KanJa har følgende produksjonsområder: Makulering Vaktmestertjenester og transport Produksjon av biomasse og bioenergi, drifting av basseng Kantine Sliping, montasje og trearbeid Vedproduksjon Vaskeri og renhold Hjelpemiddellager og formidling Pr. sept har VTA avdelingen 27 tiltaksdeltakere. 21 av disse har tiltaksplasser gjennom NAV. En er utplassert i avdelingen gjennom lokalt NAV kontor finansiert via midler fra INDI. For de øvrige gis det kommunal finansiering tilsvarende kommunal andel av VTA tilskudd. Avdelingen har 6,3 årsverk (1 årsverk som avdelingsleder, 0,5 årsverk som attføringsleder og 4,3 årsverk som arbeidsledere) Utskrift: :47:52 Side 4 av 46 Avdeling A4 består av tiltakene:

5 APS som har 1 åv som veileder og 5 plasser for yrkeshemmede arbeidssøkere fra Midt- Telemark kommunene. AB som har 2 åv veiledere. Avdelingen kan betjene inntil 24 yrkeshemmede arbeidssøkere i kommunene Bø, Sauherad og Nome. Full pakke har 8-10 deltakere fra Nome og 2 veiledere. Avdeling TAS: har 5,80 åv for arbeidsledere og 1 åv som avdelingsleder. I tillegg kommer følgepersonell fra boligene der hvor det er nødvendig. Avdelingen gir tilbud til 33 brukere. TAS drives på oppdrag fra Nome kommune og har sitt eget driftsstyre. KanJa er en svært sammensatt bedrift når det gjelder tiltaksdeltakere, tilbud og tiltak, samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Dette stiller bedriften overfor store utfordringer når det gjelder å stå samlet og trekke i samme retning. Samtidig gir det bedriften store fordeler ved at en kan støtte og hjelpe hverandre både faglig og praktisk og på den måte gjøre bedriften mindre sårbar. Tiltak: - 25 års jubileumsmarkering i Formål Bedriftens formålsparagraf er vedtatt av generalforsamlingen og står i vedtektenes 1: KanJa Nome AS har som formål å forvalte et helhetlig arbeids- og attføringstilbud for mennesker med ulikt funksjonsnivå, i samspill og samarbeid med NAV, Midt- Telemark kommunene, lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Denne formålsparagrafen innebærer følgende hovedmål for virksomheten: Med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og behov skal vi bidra til personlig utvikling og forbedret livskvalitet gjennom arbeid og aktiviteter. Bidra til å avklare den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet. Bidra til å styrke arbeidssøkernes mulighet til å komme i arbeid eller utdanning. Bidra til at arbeidssøkere med redusert arbeidsevne beholder eller kan skaffe seg arbeid i det ordinære arbeidsliv. Bidra til at personer som ikke kan få arbeid i det ordinære arbeidsmarkedet gies mulighet til å utføre arbeidsoppgaver og delta i aktiviteter tilpasset den enkelte. Bidra til å utvikle ressurser hos den enkelte gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver. 1.3 Visjon og verdigrunnlag Utskrift: :47:52 Side 5 av 46 Visjon Som en overordnet rettesnor i arbeidet med å nå de målene som er formulert i pkt vedtok styret i desember 2009 følgende visjon for KanJa Nome AS:

6 Høy kvalitet gjør KanJa til et naturlig valg. Bedriftens hovedfokus er å utvikle mennesker og å fremme sosial rettferdighet. Vi tilstreber at dette arbeidet skal være av så høy kvalitet at brukere, samarbeidspartnere og oppdragsgivere velger KanJa fordi det er høy kvalitet på dette området. Produksjon av varer og tjenester er en viktig del av attføringsarbeidet. Vi ønsker at våre kunder på dette området skal velge KanJa på grunn av høy kvalitet og god service. Våre kjerneverdier er: Skikkelighet Omtanke Faglighet Inkluderende Skikkelighet. Vi skal vise brukere, kunder og samarbeidspartnere at bedriften er til å stole på i alle ledd. Vi skal gi god service og strekke oss langt. Vi skal ivareta den enkeltes brukers verdighet og integritet. Vi skal holde det vi lover. Vi skal håndtere klager på en åpen måte og rette opp i feil og mangler. Vi viser den enkelte respekt og tar konfidensialitet på alvor. Vi skal vise åpenhet og imøtekommenhet innenfor de grensene som settes av de ansattes taushetsplikt. Vi skal ha systemer som oppfyller lover, regelverk, forskrifter, inngåtte avtaler og kontrakter. Alle skal oppleve bedriften som er trygg og god arbeidsplass der ingen utsettes for unødvendige belastninger og risiko. Bedriften skal ha gode rutiner for informasjon og medbestemmelse. Beslutninger skal være forutsigbare. Våre økonomiske transaksjoner skal være åpne. Vi aksepterer ikke bestikkelser, korrupsjon eller andre urettmessige tiltak for å hindre konkurranse. Vi skal avstå fra å gi eller ta imot gaver eller andre goder dersom dette kan påvirke vår eller våre forbindelser sin integritet og uavhengighet. Omtanke Mennesket skal stå i sentrum. Det er viktig at den enkelte opplever seg sett og verdifull. Bedriften ønsker å vise medmenneskelighet og raushet. Det enkelte skal tilbys et trygt miljø med oppgaver og aktiviteter som er best mulig individuelt tilrettelagt, og er utviklende og meningsfylt. Et arbeidsmiljø som gir den enkelte trivsel og arbeidsglede er viktig. Den enkelte skal beskyttes mot unødvendig risiko og vi skal så langt det er mulig innenfor våre rammer forebygge og forhindre fysisk, psykisk og økonomisk utnyttelse. Faglighet Det er viktig at ansatte på KanJa har høg kompetanse og er profesjonelle enten det gjelder attføringsarbeidet eller i produksjonen av varer og tjenester. Det er viktig å bygge opp relevant kompetanse og faglighet tilpasset de oppgaver som skal løses gjennom rekruttering og opplæringstiltak. Kunnskap gjennom arbeidserfaring er en viktig del av bedriftens kompetanse. Utskrift: :47:52 Side 6 av 46

7 Inkludering Den enkelte har sitt særpreg, sin individuelle historie, sine individuelle behov og mål. Den enkelt må møtes på en åpen, lyttende, fordomsfri og respektfull måte. Det er viktig å ta den enkeltes situasjon, synspunkter og behov på alvor på en slik måte at brukermedvirkningen er reell. 1.4 Nøkkelprosesser Bedriftens nøkkelprosesser (sentrale virksomhet) defineres som Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Arbeidspraksis (APS), Arbeid med bistand (AB), Trenings- og aktivitetssenteret (TAS) og Full Pakke. Disse nøkkelprosessene er delt inn i delprosesser som vist i vedlegg Økonomirutiner, administrative rutiner, ledelse, personalrutiner, produksjon, m.v. defineres som støtteprosesser Kap. 2 omhandler nøkkelprosessene. Kap. 3 omhandler støtteprosesser og rammebetingelser. 1.5 Spesielle utfordringer og målsettinger for perioden Kvalitet. Kvalitet er det sentrale begrep i bedriftens visjon. Dette skal gjennomsyre og være overordnet for det som skjer i bedriften; i planarbeid, i attføringsarbeidet, i produksjonen, i personalhåndteringen, i kontakten med omgivelsene, i økonomiarbeidet, i det administrative arbeidet m.v. Bedriftens hovedfokus er å utvikle mennesker og å fremme sosial rettferdighet. Vi tilstreber at dette arbeidet skal være av så høy kvalitet at tiltaksdeltakere, samarbeidspartnere og oppdragsgivere velger KanJa fordi det er høy kvalitet på dette området. Attføring er bedriftens hovedoppgave. Bedriftens eksistens er avhengig av et høgt faglig nivå og at vi klarer å levere høg kvalitet på tjenestene i tråd med kvalitetskrav fra NAV og elementene i de ulike nøkkelprosessene (se vedlegg) Innenfor VTA opplever en at de tiltaksansattes forutsetninger for å klare å gjennomføre arbeidsoppgaver endrer seg. Noen har mindre overskudd og krefter nå enn tidligere, mens andre krever mer tilrettelegging, støtte og oppfølging fra arbeidslederne. Dette gir oss utfordringer når det gjelder kvalitetskrav: Innenfor attføringsområdet på grunn av behov for tettere oppfølging og mer tilrettelegging Innenfor produksjonen betyr det at det innenfor enkelte arbeidsområder blir vanskeligere å opprettholde produksjonsvolum og kvalitet uten tett oppfølging fra arbeidsledere. Bedriften er Equassertifisert. Det vil si at bedriftens kvalitetssystem innenfor levering av velferdstjenester tilfredsstiller systemkravene i Equass. Systemet kontrollerer og setter opp kvalitetskrav innenfor områdene: lederskap, rettigheter, etikk, partnerskap, personfokus, helhetstanke, resultatorientering og kontinuerlig forbedring. Sertifiseringen gjelder for 2 år. (fra Utskrift: :47:52 Side 7 av 46

8 april 2011) Dette betyr at arbeidet med å vedlikeholde, utvikle og dokumentere bedriftens kvalitet innenfor velferdstjenestene blir en kontinuerlig prosess. Produksjon av varer og tjenester er en viktig del av attføringsarbeidet. Det er derfor viktig at de produktene vi leverer, de tjenestene vi utfører og den service vi yter skal være så gode at vi blir valgt på grunn av dette. Dette innebærer at det å gjøre en kvalitetsmessig god jobb også skal prioriteres i oppfølgingen og veiledningen av de tiltaksansatte. Å vite at det arbeidet en gjør er av god kvalitet er viktig i forhold til den enkeltes opplevelse av å lykkes. Innenfor produksjonen arbeider en for tiden med flere kvalitetsforbedrende prosjekter. Dette gjelder spesielt kjøkken/kantine og vaskeri. Når det gjelder vaskeriet har bedriften montert doseringsanlegg og er prøvemedlemmer i Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn. Dette er tiltak som er satt i verk som følge av kvalitetskrav fra vår største vaskerikunde. Når det gjelder kjøkken/kantine, så innebærer det å ha tatt i bruk nytt kjøkken at vi har muligheter for å utvikle matproduksjonen både når det gjelder sortiment og kvalitet. IK Mat er innført ved bedriften. Bedriften holder nå på med arbeidet med å bli sertifisert som Miljøfyrtårn, noe som vil dokumentere at bedriften oppfyller spesifikke kvalitetsmål når det gjelder visse miljøstandarder. Dette sees på som et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre ansatte og tiltaksdeltakere på miljøaspektet i produksjon og forbruk og som et viktig kvalitetsforbedrende tiltak. Et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø og HMS tiltak er viktig for ansatte og i forhold til de forventningene som ligger til bedriften som IA virksomhet. Viktige mål blir derfor: Kontinuerlig fokus på formidling og høg kvalitet på tjenestene Bevisstgjøre ansatte på kvalitet i produksjon, tjenesteyting og service Kontinuerlig fokus på dokumentasjon Vedlikeholde og videreutvikle materiell, rutiner og prosedyrer med tanke på at bedriften skal være en kvalitetsbedrift og beholde Equassertifiseringen Bli godkjent som Miljøfyrtårn. Bli tatt opp som fullverdige medlemmer i Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn Forbedring og innovasjon Bedriften skal arbeide systematisk med forbedrings- og innovasjonsarbeid innenfor både nøkkelprosessene og støtteprosessene. I dette arbeidet benyttes PUKK som metode Planlegge Utføre Kontrollere Kontrollere/forbedre (PDCA Plan Do Check Act) Videre at det utarbeides mål som er SMARTE (Spesifikke Målbare Avtalte Realistiske Tidsavgrensa Evaluerbare). I dette arbeidet er det da viktig å sette opp indikatorer innenfor de ulike forbedringstiltakene for å kunne evaluere tiltaket og vurdere om en har oppnådd det resultatet en satte seg. Utskrift: :47:52 Side 8 av 46

9 Attføringsbedriftene i Telemark er inne i en prosess med Telemark fylkeskommune når det gjelder å kunne tilby elever på videregående skole læretid for elever som ikke er i stand til å gjennomføre et ordinært lærlingeløp. (kompetansebevis) Viktig mål blir derfor: Utarbeide tiltaksplaner for virksomheten som er konkrete nok i sin utforming og er retningsgivende for arbeidet, som vedlikeholdes og fornyes. Innovasjonsprosjekter skal dokumenteres. Tilby læreplass for elever som skal ha kompetansebevis Forholdet til NAV NAV Nome er den koordinerende NAV enheten for KanJa og den NAV enheten som undertegner samarbeidsavtalen med bedriften. Dette er en ordning og et samarbeid som fungerer meget bra. Tiltaksplassene i VTA skal reduseres til 20. Bedriften har nå 20,5 VTA plasser. Reduksjonen i plasser skal skje ved naturlig avgang. Reduksjonen vil trolig være gjennomført i løpet av Det er først når deltakerantallet er under 20 at vi kan ta imot nye deltakere. En langvarig periode uten nyinntak i VTA gjør at en rekke personer som normalt burde hatt en VTA plass ikke får det. Ventelistene blir derfor illusoriske da det er allment kjent at det ikke er plass på KanJa og at det derfor ikke er noen hensikt i å stå på en slik liste. Rutinemessig gjennomgang og kartlegging av deltakerne i VTA og personer på venteliste i forhold til riktig plassering i tiltak bør gjennomføres. Samtidig som det oppleves reduksjoner i VTA tiltaket kommer det andre «signaler» sentralt fra. Stortinget både i 2011 og Arbeidsdirektoratet skulle kartlegge framtidig behovet for VTA plasser. Dette er bakgrunnen for at Arbeidsforskningsinstituttet i oktober 2012 presentert en rapport som melder om behov for en økning i VTA plasser på mellom 20 50% de nærmeste 5 årene. Rapporten baserer seg på en undersøkelse blant kommunene, NAV og tiltaksbedrifter. Endringer i brukergrupper blir også fremhevet. Bedriften opplever en økning i konkurranseutsetting gjennom offentlige anbud. En slik konkurranse stiller store krav til å handle raskt, være fleksibel, ha riktig kompetanse og ha nødvendig kapasitet til planlegging og gjennomføring. Dette er så ressurskrevende at det er vanskelig å klare i tillegg til ordinær drift. I februar 2012 kom NOU Arbeidsrettede tiltak. Utvalget som la fram NOU en klarte ikke å enes om et felles forslag. Det ble i stedet lagt fram 3 ulike modeller. Forslagene og konklusjonene fra NOU en har vært ute på høring. Hvilke konklusjoner som trekkes av departementet er ikke avklart. NAV som kunde har forventinger til å få valuta for de tjenestene de kjøper av oss. Vi må altså levere det NAV ber om. Det NAV primært er interessert i, og som blir en sentral kvalitetsindikator fra NAV er formidling til arbeid. I stadig større grad fokuserer NAV på dette. Bedriften må levere kvartalsvis oversikt over formidling, varighet i tiltak, m.v. til NAV. NAV sender så ut resultatene til de aktuelle bedriftene slik at de kan sammenligne resultater. Generelt Utskrift: :47:52 Side 9 av 46

10 sett er signalene fra NAV på fylkesnivået at formidlingstallene må bli bedre og at de som leverer vil bli benyttet framover. I samarbeidsavtalen mellom NAV og KanJa (2012) er måltallene når det gjelder formidling til arbeid fra AB satt til 70 % og andre aktive løsninger 10 %. Måltallene for APS er 10 % formidling til arbeid og 40 % til aktive tiltak. Formidlingstallene fra KanJa er i 1. halvår 2012: AB 27 % til arbeid, APS 17 % til arbeid. Bedriften opplever et betydelig sprik i forventningene fra NAV på fylkesnivået om formidlingstall og de behovene vi får presentert fra lokale NAV kontorer og de forutsetningene deltakerne som kommer til oss har. Gjennomgang av innsøkte deltakere til APS og AB gjennom de siste 4 årene antyder et misforhold mellom etablerte tiltaksplasser og behovene for tjenester ved det enkelte NAV kontor. Det vil være av avgjørende betydning for måloppnåelse og resultat for den enkelte deltaker at denne får tilbud om den bistanden som er nødvendig. En åpen og konstruktiv dialog med NAV om dimensjonering av plasser er viktig for å imøtekomme denne målsettingen. Det er samtidig viktig å arbeide med dette spørsmålet på en slik måte at en sikrer størst mulig stabilitet i arbeidsplassene ved bedriften, og forutsigbarhet i arbeidsoppgaver og kompetansebehov. Viktige mål blir: Gjennomføre reduksjonene i VTA Oppfylle formidlingskrav fra NAV Tilpasse driften de endringene som kommer i kjølvannet av NOU Arbeidsrettede tiltak. Videreutvikle samarbeidet med alle NAV kontorene i Midt-Telemark Tiltak i samarbeid med NAV kontorene for å få en best mulig sammenheng mellom innsøking av brukere og tiltakets målgrupper. Tydeligere formidling av våre forventninger i så måte. Rett deltakere i de ulike tiltak, og riktig dimensjonering av tiltak i forhold til behov. Delta i anbud sammen med andre der dette kan tilføre bedriften positive erfaringer og lønnsomhet. Være forberedt på en økning i behovet for plasser i VTA/VTA lignede tiltak Forholdet til kommune og nærmiljø: Kommunen er eier av KanJa Nome AS og bedriften er viktig for kommunens innbyggere når det gjelder tilbud innenfor arbeid og aktivitet. Bedriften ønsker å være et viktig sosialpolitisk virkemiddel for kommunen. Kommunen driver TAS på vegne av kommunen og tiltaket Full Pakke som finansieres i hovedsak av prosjektmidler tildelt kommunen. Innenfor VTA er svært mye av produksjonen/tjenestene rettet mot kommunen (f.eks. kantine, hjelpemidler, varmeleveranse, renhold, matkjøring) og kommunens innbyggere (for eksempel vedsalg, utegruppa) Tiltaksdeltakere i VTA kommer i hovedsak fra Nome kommune. Når det gjelder AB og APS kommer deltakerne fra alle kommunene i Midt-Telemark. Utskrift: :47:52 Side 10 av 46 Reduksjoner i VTA vil medføre at uføretrygdede som ønsker/bør ha arbeid ikke kan få tilbud om det før vi er nede i under 20 plasser. Dette er beklagelig spesielt når det gjelder gruppa unge

11 funksjonshemmede som avslutter videregående skole og ikke har muligheter/forutsetninger for tilsetting i det ordinære arbeidslivet. Viktige mål: Være et naturlig valg for kommunen i utvikling av sosialpolitiske tiltak/tilbud innenfor arbeid og aktivitet. Økt bevissthet i kommunen på KanJa som leverandør og samarbeidspartner. Utvikle samarbeidet videre når det gjelder TAS Etablere Full pakke som fast tiltak. At bedriftene og befolkningen i Nome skal benytte tjenester fra KanJa og oppleve dem som gode og konkurransedyktige Et godt samarbeid med arbeidsgivere i regionen med tanke på utplassering av deltakere og produksjonssamarbeid. Kompetanse En av bedriftens sentrale verdier er faglighet. Høg kompetanse og profesjonalitet blir mer og mer sentralt når det gjelder både attføringsarbeid og produksjon av varer og tjenester. I en situasjon der mer og mer blir konkurranseutsatt og der godkjenningskrava blir strengere og mer spesifikke er formell og relevant kompetanse av stor betydning og et viktig konkurranseelement. Det er viktig at bedriften stimulerer og legger til rette for kompetanseutvikling hos de ansatte og er nøye med vurdering av kompetansekrav ved nytilsettinger. Viktige mål: Fokus på kompetanse i avdelingene og i medarbeidersamtaler Motivere og legge til rette for relevant videre- og etterutdanning Realistisk og relevant kompetanseutviklingsplan Å ha veiledere med rett kompetanse for å bli godkjent som lærebedrift Samarbeid med andre attføringsbedrifter Det er viktig for bedriften å ha et avklart, avtalt og formalisert samarbeid med andre bedrifter, bl.a. fordi: Økt grad av konkurranseutsetting krever relevant kompetanse, stor grad av fleksibilitet og raske omstillinger. Anbud m.v. vil ofte gjelde store leveranser for eksempel når det gjelder geografisk område. Attførings- og produksjonsfaglig utvikling Midt-Telemarkrådet vedtok i desember 2010 å sette ned en arbeidsgruppe for å utrede samarbeid mellom KanJa og Bø og Sauherad produkter. Dette arbeidet er avsluttet uten at det har resultert i noe forslag. Bedriftene startet så en prosess mot NOPRO et nærmere samarbeid/fusjon mot NOPRO. Dette arbeidet ble avsluttet da en ikke fant det hensiktsmessig for KanJa i nåværende situasjon. Bedriften er i gang med dialog med Seljord Personal og Bø og Sauherad produkter om et nærmere samarbeid. Utskrift: :47:52 Side 11 av 46

12 Et mål blir derfor: Å finne fram til hensiktsmessige samarbeidsformer og konkrete samarbeidsområder med Seljord Personal og Bø- og Sauherad produkter. Stabilitet i driften Det å ha en arbeidsplass som oppleves som trygg og forutsigbar er viktig for alle ansatte, deltakere og kunder. Bedriften har vært gjennom store interne endringer og omstillinger for å effektivisere drifta og heve kvaliteten på arbeidet. Framover vil vi møte økte krav til nye omstillinger og endringer vesentlig på grunn av uforutsigbare rammevilkår og skjerpa krav spesielt fra NAV. Det er en stor utfordring å skape en trygg arbeidsplass i utrygge tider. KanJa har flere ansatte som nærmer seg pensjonsalder. I løpet av inneværende år er 7 ansatte over 60 år. Dette medfører utfordringer når det gjelder tilrettelegging av driften, kulturendringer, kompetansebortfall, etc. Viktig mål: Stor ansattegruppe over 60 år konsekvenser for driften At ansatte skal oppleve arbeidsplassen som sikre trygge arbeidsplasser og at mest mulig forutsigbar. Viktige tiltak vil i denne forbindelse være God informasjon til alle ansatte Gi ansatte muligheter til å delta og påvirke endringene Utskrift: :47:52 Side 12 av 46

13 2 Nøkkelprosesser (se vedlegg 4.2.) 2.1 Varig Tilrettelagt Arbeid VTA Målgruppe og målsetting Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har, eller i nær fremtid vil motta uførepensjon. Arbeidet i bedriften skal bidra til å utvikle ressurser og kompetanse gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver. Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan være aktuelt med overføring til andre arbeidsmarkedstiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid. I Varig tilrettelagt arbeid er den enkelte ansatt i henhold til arbeidsmiljøloven, og det skal ligge en arbeidskontrakt til grunn for ansettelsesforholdet Ansetting og kompetanse VTA er arbeidsplass for mennesker med mange ulike funksjonshemminger. KanJa ønsker å utvikle sin kompetanse slik at bedriften kan tilby tilrettelagte arbeidsoppgaver som utvikler og kvalifiserer de VTA- ansatte uavhengig funksjonshemming. Endring i gruppen arbeidstakere innen VTA stiller hele tiden nye krav til arbeidslederne ved bedriften. Arbeidslederne må sikres grunnleggende kompetanse for kvalifisering og tilrettelegging, slik at de på best mulig måte kan kombinere arbeidsoppgavene i bedriften med den enkelte arbeidstakers resurser. Det er en utfordring for bedriften å sikre at nødvendig kunnskap er på plass i arbeidsledergruppen, og at relevant kunnskap er i fokus ved nye ansettelser. Det er viktig at bedriften har virkemidlene, gir klare signaler og motivere sine ansatte til nødvendig kompetansebygging. VTA- avdelingen setter opp årlige kompetanseplaner som skal ta hensyn til løpende kompetansebygging og til lengre skoleringsløp. Annen hver onsdag fra møtes arbeidslederne i VTA- avdelingen for å diskutere/planlegge drift og generell kompetanseheving blant ansatte i VTA- tiltaket. Også veiledning av hverandre på hvordan den enkelte arbeidstager skal motiveres til å yte sitt beste er en viktig del av møtet. Når det gjelder de ansatte i VTA- tiltaket skal arbeidsområde og kompetansebygging nedfelles i en individuell plan (Plan for opphold i tiltaket), som utarbeides i nært samarbeid med den enkelte. «Plan for opphold i tiltaket» skal evalueres og rapporteres til NAV som oppdragsgiver i nært samarbeid med den ansatte. Bedriftens fysiske fasiliteter skal være tilrettelagt for arbeidstakere med fysiske handikap/bevegelseshemning. Utskrift: :47:52 Side 13 av Virkemidler i tiltaket Opplæringsplaner for det enkelte område

14 Handlingsplaner for den enkelte ansatte Utplassering av yrkeshemmede i ordinær virksomhet. Assistentfunksjon Produksjonsområder Sosiale aktiviteter Fagforeningsarbeid, møter og utvalg. Tilbud om fysisk trening i arbeidstiden Arbeidet innen VTA består i utgangspunktet i å tilrettelegge arbeidsoppgaver for den enkelte arbeidstaker slik at denne på best mulig måte kan kvalifiseres og utnytte sine resurser. Den enkeltes utviklingsmuligheter sikres gjennom opplæringsplaner for det enkelte virksomhetsområdet kombinert med «Plan for opphold i tiltaket» og evalueringer for den enkelte ansatte. Bedriften har en attføringsfaglig ansvarlig i 50 % stilling. Denne har hovedansvar for å ivareta det attføringsfaglige arbeidet i VTA, i samarbeid med arbeidslederne på de enkelte virksomhetsområdene og arbeidstakeren selv. Bedriften har videre en målsetting om å til en hver tid ha utplassert arbeidstakerne fra VTA i ordinære virksomheter. Denne typen utplassering gir et nært samarbeid med det lokale næringslivet, samtidig som det gir yrkeshemmede arbeidstakere mulighet til å prøve seg ut i det ordinære arbeidslivet. Arbeidstakere i VTA har mulighet til å inneha spesifiserte assistentfunksjoner innen enkelte virksomhetsområder. Funksjonen må være i overensstemmelse med vedkommendes «Plan for opphold i tiltaket». Vedkommende arbeidstaker får da et særlig ansvar for enkeltoppdrag med rapporteringsplikt til den ansvarlige arbeidsleder. Assistentfunksjonen er spesifisert i en egen kravsbeskrivelse. Assistentfunksjonen gir vedkommende arbeidstaker en spesifikk mulighet til å utvikle sine sosiale ferdigheter, samt evne til koordinering, ledelse og ansvar Forhold til oppdragsgiver Arbeidstakere til VTA søkes inn fra NAV. VTA er et attføringstiltak for yrkeshemmede arbeidstakere med innvilget uførepensjon, hjemmehørende i Nome kommune. KanJa er i så måte avhengig av at yrkeshemmede i kommunen ser VTA som et aktuelt alternativ for å kunne skape seg en meningsfull arbeidsdag. Godt omdømme lokalt og høy kunnskapsfaktor hos det offentlige hjelpeapparatet er viktig for at VTA i KanJa skal være et naturlig valg for yrkeshemmede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet. VTA i KanJa må sikre seg faste møtepunkter med det lokale hjelpeapparatet for å ivareta dette kunnskaps og informasjonsbehovet. Utskrift: :47:52 Side 14 av 46 Når det gjelder avlønning av VTA-ansatte er det regulert av forhandlinger mellom Fellesforbundet og bedriften. Lønnsforhandlinger, sentrale og lokale, gjennomføres hvert år i tråd med bestemmelser i Hovedavtalen mellom ASVL og Fellesforbundet.

15 Arbeidstiden i VTA er 37,5 timer pr. uke, men den enkeltes faktiske arbeidstid er individuelt tilpasset vedkommendes helsetilstand Økonomi VTA får faste tilskudd fra NAV og Nome kommune i forhold til antall godkjente plasser. I tillegg kommer eventuelle overskudd fra bedriftens produksjonsområder. Økonomien har i de siste årene vært anstrengt på grunn av flytting og omlegning av produksjonsområder genererte et lite overskudd så forhåpentligvis er bedriftens snuoperasjon i ferd med å lykkes. En utfordring når det gjelder økonomi er reduksjon av tiltaksplasser finansiert av NAV. Målsettingen er at VTA skal gi et overskudd slik at vi får en handlingsfrihet som gjør det enklere å omstille, tilrettelegge og tilfredsstille de ansattes behov for tilrettelagte arbeidsplasser i tråd med krav fra NAV og innholdet i den enkeltes Plan for opphold tiltaket Utfordringer for VTA 1.år Finne flere og mer stabile arbeidsoppgaver som er egnet og meningsfylt for de av de ansatte som trenger enkle arbeidsoppgaver. Gi kjøkken og kantine vilkår som gjør det mulig å oppnå bedre ressursutnyttelse og øke produksjon. Videreutvikle produksjonsområdene og eventuelt avvikle produksjonsområder som ikke gir forventet attføringsgevinst eller ikke er har et økonomisk forsvarlig fundament. Øke kompetansen i arbeidsledelse og attføring i tråd med nye krav og utfordringer. Hele tiden holde fokus på at alle «Planer for opphold i tiltaket» er individuelt rettet og at de fungerer i det daglige arbeidet. 3.år Følge opp nedtrappingskravet til 20 plasser i VTA. Møte nye personer med behov for et tilrettelagt arbeidstilbud på en måte som gjør at de ikke mister motet til tross for lang ventetid på ledig plass. Markedsføre VTA blant lokale virksomheter med tanke på samarbeid og nye arbeidsoppgaver. Utvikle VTA til et attraktivt tiltak for personer som har et lengre tidsperspektiv enn hva andre arbeidsmarkedstiltak fanger opp, for å nå det ordinære arbeidsmarked. I denne planperioden vil/kan det skje forandringer bemanningsmessig i VTA pga høy alder på flere av arbeidslederne. Dette må organisasjonen være forbrett på, og ha en strategi for fremtidens behov slik at stillingene blir besatt med riktig kompetanse. Utskrift: :47:52 Side 15 av 46

16 2.2 Arbeid med Bistand AB Målgruppe og målsetting AB kan tilbys personer med nedsatt arbeidsevne i en slik grad at denne hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid, eller som har behov for tilrettelegging for å få eller beholde inntektsgivende arbeid i ordinært arbeidsliv. Tiltaket kan gies i form av kartlegging, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til arbeidsgiver er også en viktig del av tiltaket. Deltaker skal være tilstrekkelig avklart før denne søkes inn i tiltaket. Hva som er tilstrekkelig vil kunne vurderes ut fra den enkelte deltakers målsettinger og utfordringer, og være avgjørende for at deltaker kan få den nytten av tiltaket som er tiltenkt. Det må arbeides for å til en hver tid opprettholde en god dialog mellom bedriften og NAV, slik at der er samsvar mellom det som tilbys i tiltaket, behovene hos de som søkes inn og bestillingene som følger innsøkningen. Gjennomføring av Trekantsamtaler før innsøking og regelmessige samarbeidsmøter mellom veilederne ved KanJa og saksbehandlerne i NAV ansees som viktige. Veileder skal arbeide for at deltaker får ordinær tilsetting hos arbeidsgiver på et tidligst mulig tidspunkt. Dette forutsetter at deltaker gjennom veiledning, tilrettelegging og oppfølging har mulighet for å etablere seg i ordinært arbeidsliv og vil kreve et tett samarbeid med det lokale næringslivet i Midt-Telemark Ansetting og kompetanse Tiltakets målgruppe og målsetting stiller store krav til veiledernes kompetanse og ferdigheter. Denne må i utgangspunktet ha forståelse av og ferdigheter til å kunne samarbeide med mennesker med ulike lidelser. De ansatte må kunne samarbeide innen ulike relasjonelle rammer og ha god kjennskap til næringslivet i lokalområdet. Videre må veileder ha kunnskap om instanser og muligheter for tilrettelegging, regelverk og retningslinjer innen arbeidsliv og attføring, samt ferdigheter innen pedagogikk, profilering, markedsføring og salg. Kontinuerlig og systematisk kompetansebygging i form av kurs og utdanning er viktig for å til en hver tid holde et oppdatert og høgt faglig nivå hos veilederne i tiltaket. Videreutvikling av kompetanse og kunnskap innen Individual Placement and Support (IPS) og Supported Employment (SE) skal prioriteres. Tiltaket har pr dd 2 stillinger. Få ansatte gjør teamet sårbart ved situasjoner med sykdom og annet fravær. Stillingsressursene fordeles på flere ansatte i avdeling A4, for å sikre faglig oppdatering og kontinuitet ift deltagerne. Denne arbeidsformen videreføres så lenge det er gjennomførbart av hensyn til veiledergruppen. Det er ved vurdering av stillinger og ansettelse viktig å sikre en bred erfaringsbakgrunn i teamet. Videre må det tilstrebes størst mulig grad av stabilitet og kontinuitet i stillingsmasse og ansettelsesforhold. Dette fordrer et godt og avklart forhold mellom tiltaksarrangør og NAV. Utskrift: :47:52 Side 16 av 46

17 2.2.3 Virkemidler i tiltaket AB benytter i hovedsak det ordinære arbeidsliv som arena for kartlegging, tilrettelegging og opplæring. Tiltaket kartlegger interesse og erfaringsområder til arbeidssøkeren, gjennomfører karriereveiledning der det er hensiktsmessig, og gir bistand til å finne egnet arbeidsplass. De fleste etablerer seg i første omgang med arbeidspraksis med mulighet for tilrettelegging og ytterligere kartlegging. Gjennom å knytte deltaker til det ordinære arbeidsliv kan denne ut fra reelle krav få opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter. Det er også mulig å kartlegge og iverksette behov for tilrettelegging slik at arbeidssøker kan aktivisere og utnytte størst mulig grad av sin arbeidsevne. Veileder må, sammen med arbeidssøker, ha kontinuerlig fokus på mulighetene for etablering i ordinært arbeidsliv. Tiltaket må til en hver tid ha gode systemer for innlæring av arbeidssøkerrelatert aktivitet, slik at deltaker er i stand til å kontakte og presentere seg for en arbeidsgiver. Dette innebærer både å hjelpe arbeidssøker til systematisk kompetansekartlegging, bistå med tilstrekkelige datakunnskaper, søknadskompetanse og praktisk trening i intervjuferdigheter. Veileder må ha god kjennskap til ulike formidlingsportaler, verktøy etc. Det er også viktig at veileder og deltaker har tilgjengelig gode læringsverktøy for jobbsøk og intervjutrening. Godt samarbeid med lokalt næringsliv er en forutsetning for at AB skal kunne lykkes i sitt arbeid. Både etablering av hospiteringsplass, evaluering av den enkelte arbeidssøker og iverksetting av nødvendig tilrettelegging må foregå i nært samarbeid mellom arbeidssøker, AB og den enkelte bedrift. Det er svært viktig for resultatet av arbeidet at arbeidsplassen opplever oppfølgingen fra veileder i AB som konkret og konstruktiv. Situasjonen med en arbeidssøker formidlet gjennom AB må være en vinn-vinn situasjon både for bedrift og arbeidssøker. Dette betyr at bedriften bør ha nytte av arbeidssøkeren på samme måte som arbeidssøkeren skal ha nytte av hospiteringen. Hovedintensjonen for enhver arbeidsutplassering er ordinær tilsetting. Veileder i AB skal ved etablering av praksisplass ha et særlig fokus på deltakers mulighet til å få ordinær tilsetting i bedriften eller innfor tilsvarende fagområde. Dersom det er avklart at en deltaker ikke vil få tilbud om ordinær tilsetting i praksisbedriften, skal videre praksis kun foregå dersom det er særskilte grunner for at vedkommende skal fortsette i denne bedriften. For å sikre høg formidling av deltakere gjennom AB, er et godt samarbeid med lokalt næringsliv helt avgjørende. NHO s prosjekt «Ringer i vannet har satt et særlig lys på samarbeidet mellom attføringsbedriftene, næringslivet og deltakere i en attføringssituasjon. Bedrifter i nærområdet må sikres en opplevelse av at deltakere fra AB er en resurs. Samarbeidet med veileder og deltaker må på en effektiv måte tjene som avklaring og rekrutering av riktig person til riktig arbeidsplass Forhold til oppdragsgiver Forholdet mellom oppdragsgiver som er NAV og AB KanJa, reguleres av en samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen revideres en gang pr år. NAV har innsøkingsrett til de ulike tiltakene. Med innsøkingspapirene følger en handlingsplan for den enkelte arbeidssøker, og i dette en bestilling fra oppdragsgiver. Utskrift: :47:52 Side 17 av 46 AB har en målsetting om å nå oppdragsgivers formidlingskrav med god margin. Høg formidlingsandel er viktig for den enkelte deltakers ønske om å etablere seg i ordinært arbeidsliv. Drifting av tiltaksplasser forutsetter en stor økonomisk innsats over tid. Det er i så måte rimelig

18 at resultatet står i forhold til de ressursene NAV investerer. Tiltaket blir i hovedsak evaluert ut fra den kravoppnåelsen det kan vises til. Resultatene vil i så måte være avgjørende i en fremtidig konkurransesituasjon. Formidlingsresultat under oppdragsgivers krav reiser spørsmål både om innsøking til og bruk av tiltaket, samt utvikling av metodikk og arbeidsformer. Det er viktig å arbeide systematisk med disse spørsmålene slik at tiltaket kan imøtekomme behovene hos den enkelte deltaker på en etisk og faglig forsvarlig måte i tråd med KanJa s verdier, samtidig som oppdragsgivers formidlingskrav kan imøtekommes. AB i KanJa har de senere årene ikke greid å innfri NAV s formidlingskrav. I denne situasjonen er det særlig viktig med en tett og god dialog med lokale NAV-kontor om tjenesteleveranse, innsøking, metodikk og resultat. Det er også viktig med kontakt med andre bedrifter tiltak, for å utvikle metodikk og fagforståelse. Tiltaket må til en hver tid sørge for å ha tilgjengelig de redskapene som fordres og de kontaktene i næringslivet som kreves, for så tidlig som mulig å etablere arbeidssøker i ordinært arbeidsliv. Samtidig er det viktig at målsettingen om og muligheten til formidling hos den enkelte deltaker som søkes inn i tiltaket er i samsvar med de kravene som NAV setter. Riktig resursinnsats hos riktig deltaker er grunnleggende for at både NAV og tiltaket skal få de resultatene som er rimelig å forvente. For å få til et best mulig samarbeid med arbeidssøker er det viktig at bestillingen fra NAV er så entydig og klar som mulig. Dersom det viser seg at tiltaket ikke gir den oppfølging deltager trenger er det viktig å gi tilbakemelding til NAV så raskt som mulig, og evt. kjede deltager til et annet tiltak. Videre er det viktig å sikre NAV tilstrekkelig dokumentasjon av det arbeidet som gjøres i AB, slik at der kan foregå en kontinuerlig dialog om målsettinger og måloppnåelse generelt og i forhold til den enkelte arbeidssøker Økonomi AB får faste tilskudd pr ansatt veileder. Økonomien i tiltaket er ikke spesielt god og målsettingen er å greie driften uten underskudd. Målrettet kompetansebygging i veiledergruppen skal prioriteres, i samsvar med kompetanseplan og den enkeltes ønsker Utfordringer for AB KanJa Den enkelte veileder skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med KanJa s verdier og en høg etisk standard til beste for den enkelte deltaker. For AB er det formulert følgende mål: 1.år Gjøre arbeidsmetodikk og redskap for arbeidssøkerrelatert aktivitet tilgjengelig på KanJa s hjemmeside. Systematisk kompetansebygging gjennom kurs og utdanninger, prioriterte 3.år Systematisk og målrettet kompetansebygging i veilederteamet, i samsvar med behovene i deltakergruppen og forventningene fra oppdragsgiver og samfunn. Sørge for at tiltaket og den enkelte veileder til en hver tid har tilgang til gode og målrettede arbeidsredskaper. Utskrift: :47:52 Side 18 av 46

19 områder: Psykisk helse og arbeid, salg, SE og IPS. Målrettet praksisetablering og rask avklaring av mulighet for ordinær tilsetting. Levere gode resultater både gjennom formidling og oppfølging av den enkelte deltaker, slik at tiltaket og bedriften står godt rustet til å møte en eventuell konkurransesituasjon Videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner med NAV lokalt og sentralt. Videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner med lokalt næringsliv. 2.3 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Målgruppe og målsetting Tiltaket skal gi tilbud til personer som på grunn av nedsatt arbeidsevne hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Deltakerne skal ha særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og behov for tett og bred oppfølging. Tiltaket skal tilby tilrettelagt arbeidstrening med kartlegging og opptrening. Sosial trening, veiledning og motivering inngår som viktige virkemidler for å fremme utvikling og vekst hos den enkelte deltaker. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Tiltakskjeding til annet tiltak inngår som en aktiv del av målsettingen. Tiltaket skal ha et formidlingsfokus som ut fra deltakers forutsetninger er realistisk. NAV søker inn de personene de finner egnet for tiltaket. Tiltaket kan vare inntil 12 mndr, med vedtaksevaluering etter 6 mndr Ansetning og kompetanse Det er pr. dags dato resurser til en stilling i APS. For å sikre kontinuitet og øke kompetansen i veiledergruppen er resursene i avdelingen er fordelt slik at en veileder har hovedansvar for tiltaket, men veilederne som jobber med APS også jobber med AB. Tiltaket benytter arbeidstreningsplasser både i det ordinære arbeidslivet og internt i KanJa. Deltakerne som har sin arbeidstrening internt i KanJa blir i sitt daglige arbeid fulgt opp av arbeidsleder i den avdelingen deltaker jobber. Målrettet arbeid sammen med deltakerne stiller store krav til kompetanse hos veilederne. Denne må ha høg kunnskap om ulike lidelser både fysisk, psykisk og sosialt. Videre må veileder også ha kjennskap til ulike instanser i hjelpeapparatet, slik at deltaker kan veiledes til avklaring og hjelp ut over det tiltaket kan tilby dersom det er nødvendig. Veileder må kunne jobbe med motivasjon og kognitivt arbeid i møte med både store og små fremganger. Kunnskap om arbeidsmarkedet, utfordringer og arbeidsmiljø i ulike bedrifter er viktig for å kunne tilrettelegge etablering i ordinært arbeidsliv. Utskrift: :47:52 Side 19 av 46

20 2.3.3 Virkemidler i tiltaket Tiltaket har i hovedsak tre arbeidsfaser: Kartlegging Opptrening Tiltakskjeding eller formidling. Kartlegging gjennomføres i hovedsak gjennom praktisk arbeid og i samtaler. Deltakers kompetanse, helsemessige forutsetninger og interesser for øvrig er viktige bestanddeler i kartleggingen. Tiltaket gjør kartlegginger både ved oppstart og undervegs, slik at deltaker får en kontinuerlig prosess med tilrettelagte utfordringer ut fra muligheter og behov. Jevnlige evalueringsmøter mellom deltaker, arbeidsgiver/arbeidsleder og veileder er grunnleggende i dette arbeidet. Kontakt med ordinært arbeidsliv gjennom praksis eller ekskursjoner, arbeidssøkerrelatert aktivitet er viktige virkemiddel for å styrke den enkelte deltakers oppfatning av seg selv som arbeidssøker. Hensiktsmessige opptreninger forutsetter at tiltaket til en hver tid har tilgang på ulike arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, slik at det kan tilrettelegges ift den enkelte deltakers behov. Arbeidsopptrening internt i KanJa må i form og krav ligge så nært opp til ordinært arbeidsliv som mulig. Det er viktig at kartlegging og opptrening blir gjort i tråd med de målsettingene som er formulert ved innsøking fra NAV. Dette stiller krav om godt samarbeid og god kommunikasjon mellom arbeidslederne og veilederne i de ulike avdelingene. Ved kartlegging og opptrening i ordinære bedrifter er det viktig at deltaker kan ivaretas ut fra dennes særskilte behov. Dette forutsetter et godt samarbeid med bedriften, hvor gjensidig kjennskap til forventninger og mulighet er avgjørende for riktig tilrettelegging. Etablering av faste utprøvingsbedrifter hvor tiltaket gjør en særlig innsats for å sikre opplæring om kartlegging, opptrening og tilrettelegging, kan være med på å sikre denne kunnskapen. Deltaker skal når denne er klar for det, kjedes over i annet tiltak eller formidles til ordinært arbeid eller utdanning. Tiltakskjeding bør så langt det er mulig foregå uten ventetid mellom tiltakene. Dette forutsetter liten kø i annet relevant tiltak eller mulighet for direkteplassering av deltakere som har gjennomgått kartlegging og opptrening. Premissene for tiltakskjeding må avklares med oppdragsgiver. For å få best mulig løsning for den enkelte deltaker, må veileder gi melding til saksbehandler i NAV i god til før kjeding er aktuelt. Tiltaket har for 2012 et formidlingskrav på 40 % til aktive tiltak og 30 % direkte til jobb. For å svare dette kravet er det viktig å finne balansen mellom bruk av eksterne utprøvingsbedrifter og plasser internt i KanJa og de behov som deltakerne har til enhver tid. Deltakernes forutsetninger, tilgangen til virkemidler for tilrettelegging og mulighetene i arbeidsmarkedet spiller også en stor rolle ift dette kravet Forholdet til oppdragsgiver Forholdet mellom oppdragsgiver som er NAV og APS KanJa reguleres av en samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen revideres en gang pr år. NAV har innsøkingsrett til de ulike tiltakene. Med innsøkingspapirene følger en handlingsplan for den enkelte arbeidssøker, og i dette en bestilling fra oppdragsgiver. Utskrift: :47:52 Side 20 av 46 APS har som målsetting å tilfredsstille NAV sitt krav om formidling av arbeidssøkerne. I saker hvor det vurderes som vanskelig å gjennomføre bestillingen fra oppdragsgiver, skal prosessen sikres en best mulig dialog mellom NAV, tiltak og deltaker.

21 2.3.5 Økonomi Bedriften forvalter 5 faste plasser i tiltaket, og får faste tilskudd pr plass. Antall personer i tiltaket avgjøres av hvorvidt den enkelte fyller over eller under 50% tiltakstid. Det er relativt god økonomi i tiltaket. Utfordringer for APS. 1.år Videreutvikle og nyetablere arenaer for kartlegging og utprøving eksternt og internt. Fokus på formidling til ordinært arbeid og aktivitet. Videreutvikle en felles fagforståelse for målsettingen og innholdet i APS. 3.år Systematisk og målrettet kompetansebygging i veilederteamet, i samsvar med behovene i deltakergruppen og forventningene fra oppdragsgiver. Sørge for at tiltaket og den enkelte veileder til en hver tid har tilgang til gode og målrettede arbeidsredskaper. Levere gode resultater både gjennom formidling og oppfølging av den enkelte deltaker, slik at tiltaket og bedriften står godt rustet til å møte en eventuell konkurransesituasjon Etablere fast samarbeid med eksterne bedrifter. Videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner med NAV. 2.4 Full Pakke Full Pakke driftes av KanJa Nome AS på vegne av Nome kommune, med Statlige prosjektmidler og tilskudd fra Nome kommune/boligstiftelsene. Det ble i juni 2011 innvilget midler til to stillinger foreløpig for tre år. Tiltaket var i full ordinær drift med to tilsatte fra oktober Etter en periode med innkjøring høsten og vinteren , har tiltaket nå stabil drift med god bruker -og oppgavetilgang Målgruppe og målsetting Full Pakke er særlig innrettet mot voksne med omfattende rusmiddelproblematikk ofte kombinert med redusert fysisk og/eller psykisk helse, som gjør det særlig vanskelig å delta i ordinært arbeid. liten eller ingen arbeidserfaring lang tid ute av arbeidsmarkedet Tiltaket skal kunne gi tilbud til både kvinner og menn. Det er ikke krav om rusfrihet for å delta i tiltaket, det kan også tilbys personer som er i substitusjonsbehandling. Full Pakke har som hovedmål å gi mennesker med rusmiddelproblematikk tilbud om arbeid og aktivitet. Det er også viktig at deltakerne etter hvert opplever en noe mer avklart livssituasjon med innsikt i egen helse, arbeids og utdanningsmuligheter og økonomisk situasjon. Ikke alle deltakerne vil komme i ordinært arbeid, men de fleste vil trolig oppleve bedret livskvalitet, økt mestring av eget liv og økt fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne. Utskrift: :47:52 Side 21 av 46