Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Transkript

1 Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2011 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Forord Prosjektet Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel er et treårig brukerstyrt prosjekt som er finansiert for perioden 2009 til Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, ruccola-, brokkoli-, og blomkålprodusenter. Dette prosjektet bygger videre på et forprosjekt finansiert av NGFs forsknings- og utviklingsfond, Innovasjon Norge og ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter i 2007, og et mellomprosjekt finansiert av midler fra ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter og Innovasjon Norge i Administrativ leder i prosjektet er prosjekteier Thor Graff, Røyken, mens Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Viken v/lars-arne Høgetveit er sekretær. Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse er faglig prosjektleder. Prosjektgruppen for øvrig består av NLR Viken (Lier og Vestfold), NLR Rogaland, NLR SørØst og Hedmark Landbruksrådgiving. I tillegg representerer Birger Meland blomkåldyrkerne og Andreas Wiig brokkolidyrkerne i prosjektgruppen. FoU-tjenestene er kjøpt hos Bioforsk Plantehelse. Vi retter en stor takk til feltvertene (dyrkerne) i prosjektet og rådgivere Mona Auli og Lars-Arne Høgetveit i NLR Viken, Hilde Marie Saastad i NLR SørØst, Kari Aarekol i NLR Rogaland, Ole Morten Nyberg i Hedmark Landbruksrådgiving og deres assistenter, som har fulgt opp feltforsøk og foretatt sjukdomsregistreringer. Ved Bioforsk Plantehelse har Vinh Hong Le, Elisa Gauslaa, Andrew Dobson, Jafar Razzaghian og Julien Gomez stått for praktisk gjennomføring av forsøk i felt, veksthus og lab. Tusen takk for innsatsen i 2011! Ås, 08. februar 2012 Arne Hermansen Faglig prosjektleder Berit Nordskog Forsker Forsidefoto av ruccola (midt): Anette Stryken 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Varslingsforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN1a, b og c )... 5 Materialer og metoder... 5 Resultater og diskusjon... 6 Konklusjon... 8 Varslingsforsøk mot kålbladskimmel i brokkoli (BN2-2011)... 9 Materialer og metoder... 9 Resultater og diskusjon Konklusjon Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel A. Rapportering via forsøksringene B. Direkte rapportering om funn hos produsentene Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Alternative vertplanter for H. parasitica Oosporer Overlevelse av sporer i luft Formidling av resultater Vedlegg 1 Nyhetsoppslag på Forskning.no Vedlegg 2 Poster presentert på NJF-seminar i Sverige

4 Sammendrag Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. I sesongen 2011 ble det utført varslingsforsøk mot kålbladskimmel i ruccola og brokkoli. Det ble også kartlagt utbredelse av kålbladskimmel i ruccola, blomkål, brokkoli og i andre korsblomstra vekster i ulike deler av landet. I tillegg ble det gjennomført flere studier av kålbladskimmel under kontrollerte forhold. Tre varslingsforsøk mot kålbladskimmel ble gjennomført i ruccola i Lier og Jerdal. Det ble sprøytet med Revus på ulike tidspunkt, basert på rutinebehandling og etter to ulike varslingskriterier i en modell for kålbladskimmel. Til tross for at det i tidligere år har vært god effekt av Revus 250 SC, var det ingen påvisbar effekt av behandling med Revus mot kålbladskimmel i noen av disse forsøksfeltene. Dette medførte at det heller ikke var mulig å evaluere effekten av ulike sprøytetider basert på varsling. På Jæren i Rogaland ble det gjennomført et tilsvarende varslingsforsøk i brokkoli. Til tross for at angrepet av kålbladskimmel var nokså beskjedent var det tydelig effekt av behandling med Revus. Alle sprøytestrategiene hadde god effekt, og tre behandlinger etter varsel ga tilsvarende god effekt som ukentlig rutinespøyting, samtidig som to behandlinger ble spart. Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel ble gjennomført ved at rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark fulgte opp utvalgte felt ukentlig og i tillegg rapporterte om alle kjente funn av kålbladskimmel i sine distrikt. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Til tross for jevnt over vått vær sommeren 2011 var det forholdsvis lite problemer med kålbladskimmel. De første symptomene ble påvist i overvintra ruccola i Røyken allerede i mai, men stagnerte og kom først tilbake mot slutten av juli. Angrep av kålbladskimmel i ruccola ble i Lier beskrevet som vedvarende svake mot slutten av sesongen. I Rogaland var det også moderate angrep av kålbladskimmel i ruccola. Utover dette ble det rapportert om angrep på brokkoli i Rogaland, Buskerud, Østfold, Akershus, Vestfold og Telemark. Elles ble det rapportert om et funn av kålbladskimmel i raps i Vestfold og i kålrot i Østfold. Med unntak av et ubekreftet funn under oppal ble det ikke påvist kålbladskimmel i blomkål i Prøver av kålbladskimmel fra ulike vertplanter ble samlet inn og smittet på et utvalg av seks ulike korsblomstra vekster for å identifisere mulig virulens på andre korsblomstra vekster. Det ble smittet på ruccola Di902 (Diplotaxis tenuifolia), kultivert ruccola (Eruca sativa), blomkål Freedom, brokkoli Ironman, kålrot Vige og rybs Valo. I 2011 ble tre prøver fra brokkoli testet på disse plantene. Alle de tre isolatene fra brokkoli var virulente på frøplanter av brokkoli. To av isolatene hadde også kraftig sporulering på frøplanter av blomkål, og beskjeden sporulering på enkelte frøblad av kålrot. Resultatene viser at det kan være en viss fare for smitte av kålbladskimmel på tvers av ulike korsblomstra vekster, men det er uvisst om kryss-smitte vil forekomme i naturen selv om det gir utslag under kontrollerte forhold. Forsøk med overlevelse av sporer etter eksponering for sollys ble videreført fra Resultatene viser at direkte sol har en betydelig effekt på sporenes overlevelse sammenlignet med tilsvarende tidsperiode i skygge. Ulike klimaforhold kan virke inn på sporenes overlevelse, og resultatene fra dette forsøket skal analyseres nærmere og presenteres i prosjektets sluttrapport. Ved uttak av prøver fra et tidlig angrep i ruccola fant vi hvilesporer i bladene. Dette indikerer at hvilesporer kan utvikles i felt, og at vekstskifte er viktig for kontroll av kålbladskimmel. Det arbeides med å utvikle en modell for varsling av sporulering og infeksjon av kålbladskimmel. I 2011 ble en modell for bruk i ovennenvnte varslingsforsøk satt sammen på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Et forsøk for å studere når sporer slippes og kan forårsake infeksjon ble gjennomført på Ås. Resultatene fra dette forsøket skal sammenstilles mot analyser av klima og sporeslipp fra feltforsøkene. Resultatene vil presenteres i prosjektets sluttrapport etter sammenstilling av data over flere sesonger. 3

5 Innledning Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. Problemene har vært størst i ruccola, brokkoli og blomkål, men forekommer også i andre kulturer. I visse tilfeller kan angrep av kålbladskimmel forårsake total ødeleggelse av avling med de tap dette medfører for dyrkerne og norsk varetilgang. Norsk produksjon av korsblomstra grønnsakvekster har et stort vekstpotensial. Ruccola er en produksjon i kraftig vekst, og en antar at markedspotensialet for norsk vare enda ikke er dekket. I 2007 ble det omsatt ca 2,9 mill beger à 100 gram norsk ruccola. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk, med en førstehåndsverdi på rundt kr 17,2 mill. I 2007 ble det omsatt nesten 4,2 mill stk brokkoli, med en førstehåndsverdi på kr 31,3 mill. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk. Tilsvarende ble det omsatt 5,4 mill blomkålhoder i 2007, med en førstehåndsverdi på kr 41,0 mill. Dette tilsvarer ca 60 % av norsk forbruk til konsum. Blomkål har også en betydelig fabrikkproduksjon med 2,4 mill stk med en førstehåndsverdi på kr 12,3 mill i Kålbladskimmel har vært kjent i Norge siden 1906, men har tidligere oftest forårsaket sporadiske angrep. I Rogaland har det vært jevnlige angrep av kålbladskimmel de siste årene, og sjukdommen har etter hvert blitt mer aggressiv. I 2005 forårsaket kålbladskimmel stor skade i brokkoli i Vestfold, hvor angrep i hode og stilk medførte nærmere 50 % tap i enkelte hold. I 2006 var det noe svakere angrep i Vestfold, mens det var kraftige angrep i hodekål til fabrikk i Østfold og kraftige angrep i brokkoli og ruccola i Rogaland. I ruccola vil relativt små angrep i bladene medføre at hele hold må kasseres. I blomkål og brokkoli vil angrep i bladverket kunne medføre avlingsreduksjon grunnet redusert fotosynteseaktivitet, men det er først og fremst ved angrep i matnyttige deler at tapet blir stort. Ved svakere angrep av kålbladskimmel vil det ofte ikke være synlig utenpå hodet, men vil kunne sees ved gjennomskjæring av stilken, hvilket gir en høy risiko for retur fra grossist. Et angrep tidlig i kulturen vil normalt være mer ødeleggende enn angrep nær høsting. For å kunne bekjempe angrep av kålbladskimmel er det viktig å kjenne til hvordan patogenet overlever og spres. Det vil også være avgjørende at det finnes tilgjengelige fungicider i hver enkelt kultur. I ruccola fantes det i utgangspunktet ikke godkjente fungicider mot kålbladskimmel da dette prosjektet ble igangsatt. I 2011 er Amistar og Signum 1 godkjent i alle korsblomstra grønnsak-kulturer i felt, mens det er tillatt å bruke Previcur N og Amistar under oppal. I tillegg er Revus og Acrobat (off label) godkjent for bruk i ruccola. Hovedmål Sikre kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål ved optimal bekjempelse av kålbladskimmel. Delmål 1. Bedre kjennskap til smittepress av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (vekstskifte, hvilesporer, smitte fra andre korsblomstra vekster) 2. Riktig strategi for bekjempelse av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (utvikling av varslingssystem, riktig bruk av ulike fungicider) 1 Ifølge etiketten er Signum tillatt brukt mot soppsjukdommer, med følgende bruksrettledning: Korsblomstra grønnsakvekster; hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli. - mot skulpesopp, korsblomstgråflekk, korsblomstringflekk,korsblomst-hvitrust, korsblomstmeldugg, og vissvirkning mot storknolla råtesopp og gråskimmel. Salat og ruccola - mot gråskimmel, storknollet råtesopp og en viss virkning mot svartskurv 4

6 Varslingsforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN1a, b og c ) Tre feltforsøk med utprøving av ulike behandlingsstrategier mot kålbladskimmel i ruccola ble lagt ut i Røyken og Lier. Forsøkene er en videreføring av feltforsøk som ble gjennomført i Røyken og Jerdal i 2007 og i Røyken i 2008, 2009 og Materialer og metoder Tre feltforsøk ble gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Viken (tidligere Lier og Omegn Forsøksring) hos feltvertene Thor Graff og Huseby Gård. To felt ble lagt ved Jerdal, Røyken og et ved Huseby, Lier. Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 1. De to feltene i Jerdal ble anlagt i umiddelbar nærhet av hverandre, men ble sådd til ulike tider, henholdsvis 13. og 24. august. Forsøksfeltene var dekket med fiberduk fra såing til henholdsvis 23. og 31. august. Begge forsøkene ble avsluttet 13. oktober. Da var det tidligste feltet høsteklart, mens det på grunn av dårlig tilvekst ikke kunne forventes å oppnå høsteferdig ruccola i det seneste feltet. Forsøksfeltet i Lier ble sådd 15. august, dekket med fiberduk til 25. august, og avsluttet 13. oktober. Det ble brukt vill type ruccola (Diplotaxis tenuifolia) DI902 i alle felt. Tabell 1. Forsøksplan for varslingsforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN1a, b og c 2011). Forsøksledd Sprøytestart Sprøytestrategi 1. Kontroll Ingen Ubehandlet 2. Rutine Ved fjerning av fiberduk Rutine hver 7. dag 3. Rutine utsatt start Ved funn av kålbladskimmel 1) Utsatt sprøytestart, deretter rutine hver 7. dag 4. Varsel A Ved funn av kålbladskimmel 1) 7 dager beskyttelsestid, deretter ved varsel 5. Varsel B Ved funn av kålbladskimmel 1) 7 dager beskyttelsestid, deretter ved varsel 1) Behandling i ledd 3, 4 og 5 starter ved funn av kålbladskimmel i forsøksfeltet eller i nærliggende ruccolafelt. Varsler om fare for infeksjon av kålbladskimmel (ledd 4 og 5) Varsler beregnes på grunnlag av historiske klimadata og sendes på epost og evt. telefon. Det beregnes 7 dager beskyttelsesperiode etter sprøyting. Varslingskriterier Sporulering: Relativ luftfuktighet (UM) 90% minst 5 timer når det er mørkt, dvs globalstråling (Q 0 ) < 8. Sporespredning og infeksjon: o Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen (fra soloppgang, Q 0 > 8) eller påfølgende natt (BT/BTg 48 min/time) Varsel A: baseres på BT Varsel B: baseres på BTg Mislykket infeksjon: Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere). (BT/BTg 10 min) Alle forsøksledd ble behandlet med Revus 250 SC (Mandipropamid 250 g/l), 60 ml/daa. Behandlingsfrist 7 dager. Siste behandling i alle ledd ble gjennomført ca 2 uker før avslutning av forsøkene. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. Ledd 2 og 3 var for det meste sammenfallende, med unntak av første behandling i Jerdal (BN1a). Totalt sett ble ledd 2, 3 og 5 behandlet 4-5 ganger, mens det var 3-4 behandlinger i ledd 4. Behandlingstider for hvert forsøksledd er vist i Figurene 1, 2 og 3. 5

7 Angrepsgrad (%) Kålbladskimmelprosjektet Angrep av kålbladskimmel ble registrert ukentlig frem til høsting ved å vurdere prosentvis angrepet plantemasse i ruta. I tillegg ble plantenes dekningsgrad i ruta registrert de siste par ukene i feltene i Jerdal. Det ble plassert klimastasjoner ved forsøksfeltene, hvor det ble registrert temperatur og relativ luftfuktighet ved 2 m og bladfuktighet ved 2 m og på bakkenivå. Data fra klimastasjonene var tilgjengelige i VIPS ( Det ble også plassert en sporefelle ved hver av forsøkslokalitetene. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Resultater og diskusjon Kålbladskimmel ble funnet i Jerdal allerede 18. mai. Slike tidlige angrep er som regel lite problematiske utover sommeren, og det ble ikke meldt om flere angrep av kålbladskimmel i ruccola i Lier og Røyken før i slutten av juli. I forsøksfeltene ble de første symptomene registrert 31. august, 8 dager etter at fiberduken ble fjernet fra det tidligste feltet på Jerdal. Ved Huseby var det svake angrep i enkelte forsøksruter ved fjerning av fiberduken 25. august. Selv om det ble registrert angrep av kålbladskimmel tidlig i forsøksperioden i Jerdal tok det en stund før angrepet gikk på. De siste tre ukene var det jevn økning i angrepsgrad i alle forsøksledd (Figur 1), men det var likevel ingen forskjell i angrepsgrad mellom ubehandlet kontroll og behandlede ledd. 25 BN1a-2011 Jerdal Kontroll Rutine hver 7. dag Rutine, utsatt start Varsel A Varsel B Figur 1. Utvikling av kålbladskimmel i det tidligste av to forsøksfelt i Jerdal fra duken ble fjernet 23. august til avslutning av feltet 13. oktober Tidspunkt for behandling av de enkelte forsøksledd er gitt i form av punkter øverst i figuren. Det er brukt samme indikator som for angrepsgrad. Forsøksfeltet som ble startet en uke senere hadde svært ujevn tilvekst. Det var betydelig større angrepsgrad i de rutene som var dårlig etablert enn i ruter med god tilvekst. Figur 2 viser at angrepsgraden hadde en topp rundt to uker etter at fiberduken ble fjernet, men det var likevel ingen signifikante effekter av de ulike behandlingene. Forskjellene som kommer frem i Figur 2 skyldes først og fremst tilfeldigheter i forhold til plassering av forsøksruter i den delen av feltet som hadde høyest angrepsgrad. Ved tilvekst av frisk plantemasse vil angrepsgraden totalt sett reduseres. Dette kommer tydelig frem i perioden fra 16. september og frem mot avslutning av forsøket. Angrepsgrad av kålbladskimmel gikk fra ca 12 % i ubehandlet kontroll 16. september, til nær 0 ved registrering 3.oktober. Dette kan stemme godt overens med at det var god tilvekst i plantene i denne perioden (Figur 3). Det ser heller ikke ut til å ha vært særlig stort smittepress fra det første forsøksfeltet som lå få meter unna. 6

8 25 BN1c-2011 Jerdal Angrepsgrad (%) Kontroll Rutine 7 dager Rutine utsatt start Varsel A Varsel B Figur 2. Utvikling av kålbladskimmel i det siste forsøksfeltet i Jerdal fra duken ble fjernet 31. august til avslutning av feltet 13. oktober Tidspunkt for behandling av de enkelte forsøksledd er gitt i form av punkter øverst i figuren. Det er brukt samme indikator som for angrepsgrad. Plantedekke (%) Kontroll Rutine 7 dager Rutine utsatt start Varsel A Varsel B BN1c-2011 Jerdal Figur 3. Plantedekke ble registrert i forhold til totalt areal i forsøksruta for å illustrere hvor tett eller åpen plantebestanden var i det siste forsøksfeltet i Jerdal fra 22. september til 13. oktober I forsøksfeltet ved Huseby var det god etablering og fin utvikling i angrepsgrad av kålbladskimmel (Figur 4). Men det var likevel ingen signifikante effekter av noen forsøksledd. Det var like stor andel av kålbladskimmel i sprøytede som i usprøytede ruter. 7

9 25 BN1b-2011 Huseby Angrepsgrad (%) Kontroll Rutine hver 7. dag Rutine, utsatt start Varsel A Varsel B Figur 4. Utvikling av kålbladskimmel i forsøksfeltet ved Huseby fra duken ble fjernet 25. august til avslutning av feltet 13. oktober Tidspunkt for behandling av de enkelte forsøksledd er gitt i form av punkter øverst i figuren. Det er brukt samme indikator som for angrepsgrad. Alle de tre forsøksfeltene ble gjennomført sent i sesongen. Dette medførte betydelig lenger veksttid og dermed flere behandlinger enn dersom forsøkene hadde vært gjennomført tidligere i sesongen. På grunn av at det ikke var noen påvisbar effekt av behandling med Revus i noen av forsøksfeltene er det heller ikke mulig å vurdere effekten av ulike sprøytetider. Sporefangst i sporefella vil bli sammenstilt med klimadata fra forsøksfeltet og vurdert i forhold til hvilke klimaforhold som påvirker sporulering og sporeslipp. Disse resultatene presenteres etter en sammenstilling av data over flere år. Konklusjon Til tross for at det i tidligere år har vært god effekt av Revus 250 SC, var det i årets forsøk ingen påvisbar effekt av behandling med Revus mot kålbladskimmel i noen av forsøksfeltene. Dette medfører at det heller ikke er mulig å evaluere effekten av ulike sprøytetider basert på varsling. 8

10 Varslingsforsøk mot kålbladskimmel i brokkoli (BN2-2011) Et feltforsøk med utprøving av ulike behandlingsstrategier mot kålbladskimmel i brokkoli ble lagt ut i Rogaland. Materialer og metoder Et feltforsøk i brokkoli ble gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving Rogaland hos feltvert Andreas Wiig på Vik i Rogaland. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fem gjentak. Forsøksplan er gitt i Tabell 2. Brokkoli Aquilles ble plantet 3. august, høstet 24. oktober, og lagret til 14. november. Tabell 2. Forsøksplan for varslingsforsøk mot kålbladskimmel i brokkoli (BN2-2011). Forsøksledd Sprøytestart Sprøytestrategi 1. Kontroll Ingen Ubehandlet 2. Rutine Ved funn av kålbladskimmel 1) Rutine hver 7. dag 3. Varsel A Ved funn av kålbladskimmel 1) 7 dager beskyttelsestid, deretter ved varsel 4. Varsel B Ved funn av kålbladskimmel 1) 7 dager beskyttelsestid, deretter ved varsel 1) Behandling i ledd 2, 3 og 4 starter ved funn av kålbladskimmel i forsøksfeltet eller i nærliggende felt med brokkoli eller blomkål. Varsler om fare for infeksjon av kålbladskimmel (ledd 3 og 4) Varsler beregnes på grunnlag av historiske klimadata og sendes på epost og evt. telefon. Det beregnes 7 dager beskyttelsesperiode etter sprøyting. Varslingskriterier Sporulering: Relativ luftfuktighet (UM) 90% minst 5 timer når det er mørkt, dvs globalstråling (Q 0 ) < 8. Sporespredning og infeksjon: o Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen (fra soloppgang, Q 0 > 8) eller påfølgende natt (BT/BTff 48 min/time) Varsel A (Orre BTff) Varsel B (Særheim BT) Mislykket infeksjon: Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere). (BT/BTff 10 min) Alle forsøksledd sprøytes med Revus 250 SC (Mandipropamid 250 g/l), 60 ml/daa. Behandlingsfrist 7 dager. Siste behandling i alle ledd ble gjennomført ca 2 uker før planlagt høsting av forsøksrutene. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. Ledd 2 (rutine) ble behandlet totalt 5 ganger i perioden 2. september til 30. september. Ledd 3 (Varsel A) ble behandlet 4 ganger, mens ledd 4 (Varsel B) ble behandlet tre ganger. Behandlingstider for hvert forsøksledd er vist i Figur 5. Registrering Følgende prosedyre ble fulgt: Angrep av kålbladskimmel registreres på 10 planter sentralt i hver rute en gang i uka og ved høsting. Registrer på blader over 10 cm (5 cm ved første registrering). Blader som slippes i vekstsesongen og blader som dekker hodet telles ikke med. Angrep på blad (ukentlig i sesongen og ved høsting) 9

11 Omfang (Prosentandel av blader med angrep). o Antall blader med synlig klorotisk flekk(er) / totalt antall blader over 10 cm. Angrepsgrad reg. ved høsting (start tidligere dersom kraftig angrep i ubehandlet kontroll): o Prosent av bladarealet med synlige bladskimmelsymptomer. Ikke regn med mørke knappenålshodestore flekker. Angrep i hode (ved høsting og etter 3 uker på lager) 10 hoder fra hver rute høstes og veies. Angrep i hodene registreres Hodene deles i fire og utbredelse av mørke flekker registreres etter følgende skala: 0. ingen synlige symptomer 1. < 2 cm cm cm cm 5. > 10 cm 10 hoder fra hver rute høstes, veies og pakkes i kasser (en kasse per forsøksrute). Pallen med kasser kan dekkes med plast for å unngå uttørking. Lagres under samme forhold som øvrig avling fra samme produsent (Temperatur 0-4 C). Registrer angrep i hodene etter 3 uker på lager. Klimaloggere En klimastasjon ble plassert ved forsøksfeltet, hvor det ble registrert temperatur, nedbør og relativ luftfuktighet ved 2 m. Bladfuktighet ble målt ved 2 m og på bakkenivå, og logget som summen av to følere. Data fra klimastasjonen var tilgjengelig i VIPS ( Det ble også plassert en sporefelle i forsøksfeltet. Resultater og diskusjon Forsøksfeltet ble igangsatt med første behandling etter at angrep av kålbladskimmel var påvist i nærliggende brokkolifelt. Fem dager etter første behandling i rutine- og varslingsledd ble kålbladskimmel funnet i åkeren (7. september), men utenfor forsøksrutene. Det var synlig angrep i forsøksrutene den 23. september. Rutineleddet ble behandlet ukentlig med totalt fem behandlinger, mens varslingsledd A og B ble behandlet henholdsvis 4 og 3 ganger (Figur 5). Det var generelt svakt angrep i forsøksfeltet, med et sjukdomsomfang på maksimalt 0,2 % i ubehandlede kontrollruter ved siste registrering 24. oktober (Figur 5). Dette tilsvarer synlig angrep av kålbladskimmel på kun 1-3 blader per plante i de hardest angrepne rutene. Ved registrering av angrepsgrad dekket kålbladskimmel-symptomene maksimalt 2 % av bladarealet på enkeltplanter, med et gjennomsnitt på 1,1 % i ubehandla ruter (Figur 6). Til tross for svakt angrep hadde alle ledd som ble behandlet med Revus signifikant lavere angrep av kålbladskimmel enn ubehandlet kontroll. Angrepsomfanget i de ulike behandlingsleddene var så lavt at det ikke er mulig å skille effekten av disse. Totalt sett viser resultatene at 3 behandlinger med Revus (Varsel B) ga tilsvarende effekt mot kålbladskimmel som 5 behandlinger i rutineleddet. 10

12 Omfang og angrepsgrad (%) Kålbladskimmelprosjektet Omfang (% blader med synlige flekker) Kontroll Rutine hver 7. dag Varsel A (Orre) Varsel B (Særheim) Rutine Varsel A Varsel B Figur 5. Utvikling av kålbladskimmel i forsøksfeltet ved Vik fra planting 3. august til avslutning av feltet 24. oktober Sjukdomsomfang er registrert som prosentvis andel av bladene med synlige flekker (gjennomsnitt av 10 planter per forsøksrute). Tidspunkt for behandling av de enkelte forsøksledd er gitt i form av punkter øverst i figuren. Det er brukt samme indikator som for angrepsgrad. Ved høsting ble det registrert både omfang og angrepsgrad. Figur 6 viser at forskjellene mellom ubehandlet kontroll og behandlede forsøksledd kom frem ved begge disse metodene for registrering. I tilsvarende forsøk vil det trolig være tilstrekkelig med registrering av omfang, spesielt ved svake angrep av kålbladskimmel. Det var ingen forskjell i høstevekt mellom de ulike behandlingene. Det var heller ingen funn av kålbladskimmel i brokkolibukettene ved høsting og etter 3 uker på lager. 1.5 a Omfang ved høsting Angrepsgrad ved høsting A C b B b BC Kontroll Rutine hver 7. dag Varsel A (Orre) Varsel B (Særheim) b Figur 6. Ved høsting av forsøksfeltet 24. oktober 2011 ble det registrert både omfang og angrepsgrad. Ulike bokstaver indikerer statistisk signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene ved registrering av omfang (store bokstaver) og angrepsgrad (små bokstaver). Forskjeller mellom varsler fra Orre og Særheim Det var noe flere varsler ved Orre (varsel A) enn ved Særheim (Varsel B). Værstasjonen Orre registrerte bladfuktighet både på bakkenivå og ved 2m. Summen av disse to parameterne (BTff) lå til grunn for varsler i Varsel A. Ved Særheim måles bladfuktighet kun ved 2 m høyde (BT), og dette lå derfor til grunn for varslene herfra. I tillegg til lokalklimatiske forskjeller mellom disse to stasjonene kan forskjellen i målemetoden for bladfuktighet gi noe høyere verdier for bladfuktighet ved Orre enn Særheim, og dermed flere varsler. 11

13 Konklusjon Til tross for at angrepet i forsøksfeltet var nokså beskjeden var det tydelig effekt av behandling med Revus. Alle sprøytestrategiene hadde god effekt, og tre behandlinger etter varsel ga tilsvarende god effekt som ukentlig rutinespøyting, samtidig som to behandlinger ble spart. 12

14 Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel En generell kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel i korsblomstra vekster ble gjennomført på oppdrag fra kulturgruppa for grønnsaker og potet i VIPS i 2006 og som del av forprosjektet i 2007 og mellomprosjektet i Kartleggingen i 2009, 2010 og 2011 bygger videre på dette arbeidet, med bruk av skjemaer og prosedyrer som allerede skal være kjent for de fleste rådgivere som deltar i prosjektet. Opplysninger om forekomst av kålbladskimmel ble, som i tidligere år, samlet inn fra rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Dette arbeidet inngår som egenandel i prosjektet. A. Rapportering via forsøksringene Materialer og metoder I forkant av sesongen ble hver av de deltakende enheter innen Norsk Landbruksrådgiving bedt om å velge ut minimum fem faste observasjonsfelt som skulle følges opp ukentlig fra planting til høsting. Disse feltene skulle så langt mulig fordeles på tidlige og seine hold i felt med brokkoli, blomkål og ruccola. I brokkoli og blomkål skulle også planter i oppal følges opp. I tillegg skulle tilfeldige observasjoner kartlegges ved at medlemmer i forsøksringene ble oppfordret til å melde fra om funn av bladskimmel i alle korsblomstra kulturer. Ellers var det viktig for ringlederne å være generelt observante på bladskimmel ved besøk hos medlemmer i ringene. Gjennom VIPS var det gitt en generell oppfordring om at tidlige funn av kålbladskimmel, på lik linje med andre plantesjukdommer, skulle rapporteres som melding i VIPS. Følgende oppgaver ble gitt: Registrer alle tidlige og sene funn av bladskimmel, både i faste felt og ved tilfeldige observasjoner som følge av at rådgiver ble tilkalt av en dyrker eller fant kålbladskimmel i en korsblomstra kultur Prøve fra de feltene der det ble gjort tidlige funn sendes til Bioforsk (dvs. første funn i en kultur og/eller et område hvor kålbladskimmel ikke er funnet tidligere samme sesong) o Prøve sendes inn uansett dersom det er usikre eller uvanlige symptomer som kan ligne kålbladskimmel Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig Funn av bladskimmel utover i sesongen registreres med så mange observasjoner som mulig med følgende informasjon: o Sted, dato for første obs av bladskimmel, vertplante og sort o Angrepsgrad og omfang (hvis mulig) *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. 13

15 Resultater og diskusjon Til tross for jevnt over vått vær sommeren 2011 var det forholdsvis lite problemer med kålbladskimmel. De første symptomene ble påvist i overvintra ruccola i Røyken allerede i mai, men stagnerte og kom først tilbake mot slutten av juli. Angrepene i ruccola i Lier ble beskrevet som vedvarende svake mot slutten av sesongen. I Rogaland var det også moderate angrep av kålbladskimmel i ruccola. Utover dette ble det rapportert om angrep på brokkoli i Rogaland, Buskerud, Østfold, Akershus, Vestfold og Telemark. Elles ble det rapportert om et funn av kålbladskimmel i raps i Vestfold og i kålrot i Østfold. Med unntak av et ubekreftet funn under oppal ble det ikke påvist kålbladskimmel i blomkål i Det ble lagt ut fire meldinger om førstefunn av kålbladskimmel i VIPS i løpet av sesongen 2011: Dato Melding Forfattet av Kålbladskimmel i overvintret ruccola. Det er påvist kålbladskimmel i overvintret Ruccola på to lokaliteter i Røyken Kålbladskimmel i brokkoli i Klepp. Det er registrert eit svakt angrep av kålbladskimmel i brokkoli i Klepp. Det er registrert eit svakt angrep av kålbladskimmel i brokkoli i Klepp Førstefunn av kålbladskimmel i brokkoli på Jeløya. Angrep på bladene Førstefunn av kålbladskimmel i kålrot. Det er påvist kålbladskimmel i kålrot i Frogn. Begynnende angrep Mona Auli Kari Aarekol Hilde Marie Saastad Hilde Marie Saastad En oversikt over første rapporterte funn av kålbladskimmel i hvert fylke er gitt i Tabell 3. Det har vist seg vanskelig å finne sikre tegn på kålbladskimmel i flere prøver hvor det er symptomer som ligner kålbladskimmel. Rapporterte funn av kålbladskimmel som ikke er verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk kan derfor være svært usikre. Tabell 3. Første rapporterte funn av kålbladskimmel i ruccola, blomkål, brokkoli og andre korsblomstra vekster i hvert fylke i Tabellen inkluderer rapporterte funn både fra produsenter og rådgivere. Datoene gjelder funn på friland såfremt ikke annet er spesifisert. Flere av de innrapporterte funnene er ikke verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk. Sikre funn er merket med uthevet skrift. Fylke/vertplante Ruccola Brokkoli Blomkål Andre Rogaland 24.juni 21.juli - - Buskerud 10. mai 31. aug - Østfold/Akershus aug - Kålrot 11.aug Vestfold - 9. aug - Raps Telemark - 6.sept - - Oppland Hedmark april (oppal) - Nord-Trøndelag

16 Alle funn som er rapportert av rådgivere som ledd i overvåking av forekomst av kålbladskimmel er samlet i Tabell 4. Rapporterte funn hvor det ikke kunne bekreftes kålbladskimmel i innsendte prøver til Bioforsk er kun omtalt i teksten. Videre gis det en detaljert omtale av situasjonen for hvert fylke som var omfattet av kartleggingen i Buskerud I Buskerud ble 5 ruccolafelt fulgt gjennom sesongen med totalt 15 besøk i perioden 18. juli til 12. september. Det ble registrert angrep av kålbladskimmel i alle de fem feltene. I tillegg ble det rapportert om funn av kålbladskimmel i tre tilfeldige felt med ruccola og et felt med brokkoli. Kålbladskimmel ble påvist i overvintra ruccola fra Nærsnes og Gjerdal 16. og 18. mai. Mot slutten av juli var kålbladskimmel utbredt i ytre Lier og Røyken, mens det ikke ble rapportert om problemer i ruccola andre steder i Buskerud. Graden av angrep varierer på nye og gamle blader og på hvor i feltet man ser, men det ble generelt registrert rundt 5-10 % angrepsgrad frem mot høsting. Rogaland I Rogaland ble 12 felt med brokkoli og to felt med blomkål besøkt ukentlig, med totalt 104 besøk i perioden 29.juni til 28. september. I tillegg ble det begynt registrering i flere ruccolafelt, men dette ble avsluttet på grunn store vannmengder drukning. Første funn av kålbladskimmel i Rogaland ble registrert i ruccola 24. juni og brokkoli 21. juli (Tabell 4). Det ble ikke rapportert om funn av kålbladskimmel i blomkål eller andre korsblomstra kulturer denne sesongen. Kålbladskimmel i brokkoli var generelt lite aggressiv denne sesongen. Angrepene var utbredt i de to brokkolifeltene hvor sjukdommen først ble påvist (Tabell 5), men angrepene utviklet seg lite og det var maksimalt 8 % angrepsgrad ved høsting. De fleste feltene med påviste angrep hadde kun 2-3 % angrepsgrad ved høsting. Det ble heller ikke rapportert om symptomer på kålbladskimmel i brokkolihoder etter høsting. Flere av feltene var på skifter hvor det ble dyrket brokkoli også i fjor, uten at det kom frem noen sammenheng mellom sjukdomsangrep og vekstskifte. Det er ikke meldt om bruk av fungicider i de besøkte feltene med kålvekster. Vestfold Totalt fire faste felt, hvorav et i blomkål og to i brokkoli og et i raps, ble besøkt i perioden 21. juni til 29. august. Totalt ble disse feltene besøkt 42 ganger. Gjetertaske og andre korsblomstra ugrasarter ble også jevnlig undersøkt. Mot slutten av juni ble det funnet kålbladskimmel i rapsfeltet i Stokke. De angrepne bladene visnet bort, og det var ikke synlig angrep av kålbladskimmel i dette feltet utover i juli. Det var ingen symptomer på angrep av kålbladskimmel i gjetertaske funnet i samme åker. Feltet lå ca 500 m fra en blomkålåker. Denne åkeren ble tett fulgt opp i tiden etter funn i rapsåkeren, men det ble ikke funnet noen symptomer på kålbladskimmel i denne åkeren. Den 9. august ble det funnet kålbladskimmel i en brokkoliåker i Stokke. Det ble ikke rapportert om angrep av kålbladskimmel fra andre steder i Vestfold denne sesongen. Østfold og søndre Akershus I Østfold ble fem felt med brokkoli besøkt totalt 37 ganger i perioden 6. mai til 9. september. Det ble påvist kålbladskimmel i et felt med ulike sorter, men mest Ironman. Angrepet var jevnt fordelt i hele feltet, men forholdsvis svakt med 5 % angrepsgrad ved høsting. Det ble også sett i tilfeldige felt med raps og rybs uten at det ble funnet kålbladskimmel i disse kulturene. I tillegg ble det rapportert om et tilfelle av kålbladskimmel i kålrot. Hedmark I Hedmark ble fem faste felt med blomkål besøkt totalt 32 ganger i perioden 26. april til 17. august. Besøkene ble gjort både i planter under oppal og etter planting på friland. Det ble meldt om et funn av kålbladskimmel i blomkål Flamenco under oppal, ca 24. april. Dette funnet er ikke verifisert ved Bioforsk Plantehelse. Det ble ikke påvist kålbladskimmel på friland i Hedmark i

17 Konklusjon Kålbladskimmelprosjektet Som i tidligere år varierte problemene med kålbladskimmel mellom ulike områder, og det er også stor forskjell på hvilke kulturer som angripes av kålbladskimmel i ulike regioner. Mulige smittekilder er ikke entydige, og tidlige angrep kan vel så gjerne oppstå i felt med godt vekstskifte som i felt med ensidig produksjon. Dette gir en pekepinn om at primære smittekilder kan ligge utenfor produksjonsarealene. Tabell 4. Rapporterte funn av kålbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av kålbladskimmel ved første observasjon. Funn dato Prøve nr Sted Vertplante Sort Forrige år med korsblomstra Omfang* Angrepsgrad** Buskerud B1101 Nærsnes Ruccola Vill/Grazia B1102 Gjerdal Ruccola Vill Røyken Ruccola Grazia? Røyken Ruccola Grazia? B1103 Røyken Ruccola Grazia Lier, ytre Ruccola?? Lier, ytre Ruccola?? Lier, ytre Ruccola? B1104 Bærø Brokkoli Ironman ,5 Vestfold V1101 Stokke Raps Mosaik Før V1105 Stokke Brokkoli Ironman Før Rogaland R1102 Randaberg Ruccola Grazia 2010 Etter høsting R1101 Reve Brokkoli Steel Øvregård Brokkoli Lord Før Horpestad Brokkoli Iron Før Salte Brokkoli Iron Scheie Brokkoli Iron Horpestad Brokkoli Iron Før Vik Brokkoli Iron Før Vik Brokkoli Iron Før Hedmark Stange Blomkål Flamenco Oppal?? Østfold og Akershus Ø1102 Kålrot Vige (?)??? Ø1103 Grønli Brokkoli Ironman Før *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. 16

18 Figur 7. Brokkoliblad med kålbladskimmel, prøve Ø1103. Foto: Erling Fløistad B. Direkte rapportering om funn hos produsentene. Det ble sendt ut e-post til 65 produsenter med påminning om registrering på nett annenhver uke i perioden april til oktober. E-poster og registreringsskjema ble administrert av Lars- Arne Høgetveit i GA-FA Vestfold. En oppsummering av antall rapportører og rapporterte angrep av kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli er gitt i Tabell 6. Tabell 5. Antall rapportører og antall svar per fylke og rapportør i perioden 14. april til 19. oktober Dato for første rapporterte funn av bladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli i hvert fylke. Fylke Antall Antall Antall svar Ruccola Blomkål Brokkoli rapportører svar pr rapportør (min-maks) Akershus Buskerud Hedmark Nord-Trøndelag Oppland Rogaland Telemark Vestfold Østfold Totalt: * 1-15 *I 2011 ble rapportørene bedt om å legge inn svar hver 14. dag, med rapport for de siste to ukene. Det ble meldt inn totalt 680 ukentlige rapporter. Svært mange av produsentene var flinke til å rapportere annenhver uke, men totalt sett var antall svar nesten halvert fra Antall rapportører ble redusert fra 57 til 45. Dette kan kanskje sees noe i sammenheng med at det var forholdsvis lite problemer med kålbladskimmel denne sesongen. Det ble ikke meldt om noen funn av kålbladskimmel i oppal. 17

19 Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Det finnes ingen tilgjengelig modell for beregning av når kriteriene for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel er oppfylt. En slik modell kan tilpasses på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Viktige verktøy i denne prosessen er sporefeller hvor det registreres hvor mange sporer som slippes til ulike tider på døgnet, sett i sammenheng med angrepsgrad i feltet hvor sporefella er plassert. Ved å sammenstille slike data med relevante klimadata (temperatur, luftfuktighet og bladfuktighet) kan vi bruke dette til å beregne når sporer dannes og slippes i lufta. Videre kan utviklingen av angrep tas med ved evaluering av når det har vært forhold som er gunstige for infeksjon. I 2009, 2010 og 2011 var sporefeller og klimaloggere plassert i forsøksfelt i ruccola i Røyken, Gjerdal og Lier. I 2011 var det også en sporefelle i et brokkolifelt på Jæren, samt at det ble gjennomført et kontrollert forsøk med fangstplanter for å studere tidspunkt for sporeslipp og infeksjon på Ås. Resultatene fra forsøk med fangstplanter og sporefeller blir analysert og presentert ved sluttføring av prosjektet. Alternative vertplanter for H. parasitica Ulike vertplanter med smitte av kålbladskimmel samles inn og det testes om patogenet kan smitte på tvers av ulike vertplanter. Det er kjent at det vanligvis forekommer spesialisering, men det er uvisst i hvilken grad denne spesialiseringen hindrer smitte fra en korsblomstra vekst til en annen. Materialer og metoder I 2011 ble det mottatt totalt 9 prøver med symptomer på kålbladskimmel som ble forsøkt brukt i smitteforsøk. Dessverre var det bare tre av isolatene (alle fra brokkoli) som ga positive resultater i smitteforsøkene. Hvert av de innsamlede isolatene ble smittet på tre parallelle potter med frøplanter av ruccola Di902 (Diplotaxis tenuifolia), kultivert ruccola (Eruca sativa), blomkål Freedom, brokkoli Ironman, kålrot Vige og rybs Valo. Plantene ble dyrket i vekstkammer ved ca 15 C og en uke etter smitting ble plantene inkubert natta over i høy luftfuktighet for å fremme sporulering. Det ble registrert synlig sporulering i frøblad, og eventuelle symptomer uten sporulering ble notert. Resultater Alle de tre isolatene fra brokkoli var virulente på frøplanter av brokkoli. To av isolatene hadde også kraftig sporulering på frøplanter av blomkål, og beskjeden sporulering på enkelte frøblad av kålrot. Konklusjon Resultatene fra virulenstesten viser at det kan være en viss fare for smitte av kålbladskimmel på tvers av ulike korsblomstra vekster. Det er imidlertid forskjell mellom ulike isolater, og det er uvisst om kryss-smitte vil forekomme i naturen selv om det gir utslag under kontrollerte forhold. En samlet oversikt over resultatene fra disse forsøkene gis ved avslutning av dette prosjektet. 18

20 Oosporer (hvilesporer) Det ble tatt ut blad- og jordprøver fra to tidlige funn av kålbladskimmel i overvintra ruccola (B1101 og B1102). Ved mikroskopering av blad kunne det påvises oosporer i begge prøver (Figur 8). Det var imidlertid få oosporer i bladene. Prøver fra røttene ble testet ved bruk av PCR. Resultatene viser at det ikke kunne detekteres kålbladskimmel i røttene. A B C Figur 8. Overvintret ruccola med angrep av kålbladskimmel (A), hele planter med røtter ble tatt ut for test hos Bioforsk Plantehelse (B), oospore funnet i blad (diameter 24 µm) (C). I et forsøk på å få frem smitte fra oosporer ble det sådd ruccola i små skåler med vermiculitt og et dekke av frøblader med kjent forekomst av oosporer. Smittematerialet ble produsert i 2010 ved at det ble smittet med flere isolater av kålbladskimmel på frøblader av ruccola (se rapport fra 2010). Frøbladene ble lagret ved -20 C frem til igangsetting av dette forsøket. Forsøket ble gjennomført i vekstkammer ved 15 C og høy luftfuktighet. Det var god spiring i skålene, men ingen synlige tegn på smitte av kålbladskimmel i de nye frøplantene. Overlevelse av sporer i luft Sporer av kålbladskimmel på ruccola ble lagt på filterpapir og eksponert i sol og skygge i ulike tidsintervall. Sporene ble deretter lagt fuktig ved 15 C for å fremme spiring. Andel spirende sporer ble registrert for hvert tidsintervall i sol og skygge for å identifisere hvor lenge sporene kan overleve etter at de er sluppet ut i lufta. Dette gir en indikasjon på hvor lenge sporene overlever, og dermed også hvor langt sporene kan transporteres i luft og fremdeles være levedyktige når de kommer til en passende vertplante. Forsøket ble gjennomført på tre ulike dager, 13. juli, 3. og 11. august Det var tre gjentak for hver behandling i sol/skygge og ulik eksponeringstid. Resultatene er vist i Figur 9. Forsøkene i 2011 er en videreføring av forsøk i 2010, og bygger opp under resultatene fra Direkte sol har en betydelig effekt på sporenes overlevelse sammenlignet med tilsvarende tidsperiode i skygge. Ulike klimaforhold kan virke inn på sporenes overlevelse, og resultatene fra dette forsøket skal analyseres nærmere. En samlet evaluering av disse forsøkene presenteres i prosjektets sluttrapport. 19

21 Spireevne (%) Spireevne (%) Spireevne (%) Kålbladskimmelprosjektet juli 2011 Skygge Sol Incubation time (hours) 3.aug 2011 Skygge Sol Incubation time (hours) 11.aug 2011 Skygge Sol Eksponeringstid (timer) Figur 9. Andel spiredyktige sporer av kålbladskimmel fra ruccola etter eksponering for direkte sollys og i skygge. Forsøkene ble gjennomført på tre ulike tidspunkt, 13. juli, 3. august og 11 august, med forsøksstart ca kl Feilfelt angir standardfeil for gjennomsnitt av tre paralleller for hver behandling (sol/skygge) og eksponeringstid. 20

22 Formidling av resultater Prosjektmøte 30. mars 2011, Bioforsk Plantehelse Markvandring hos Anders Hørthe i Sylling, 6. juni 2011, Norsk Landbruksrådgiving Viken Figur 10. Markvandring hos Anders Hørthe, 6. juni Fra høyre: Gerd Guren, Mona Auli, Anne lene Malmer, Anders Hørthe, Hilde Marie Saastad, Arne Hermansen. Foto: Lars Arne Høgetveit. Nyhetsoppslag på forskning.no, 9.juli 2011 (vedlegg 1) Poster på NJF-seminar i Sverige 30.november - 1.desember 2011 (vedlegg 2) 21

23 Vedlegg 1 Nyhetsoppslag på Forskning.no Bedre kår for ruccola Ruccola-salat er spesielt utsatt for soppsykdommen kålbladskimmel. Nå har grønnsaksbøndene tatt opp kampen. Kålbladskimmelprosjektet Ingunn Haraldsen frilansjournalist Lørdag 09. juli 2011 kl. 05:00 I samarbeid med Norges forskningsråd I Norge dyrkes to typer ruccola. Den mest populære typen er mest mottakelig for bladskimmel. Foto: Shutterstock Den grønne, fristende ruccola-salaten du krydrer sommermaten med, er en sart sjel. Hvert år stryker flere med på grunn av kålbladskimmel. Soppsykdommen er utbredt på alle steder hvor det dyrkes planter i korsblomstfamilien. Ruccola er spesielt utsatt, fordi soppen angriper bladene direkte, forteller Thor Graff, grønnsaksbonde i Røyken. Han har dyrket ruccola og brokkoli siden I tillegg til ruccola, angriper kålbladskimmel også brokkoli og blomkål. Flere bønder sliter med problemene soppen skaper. Graff og flere grønnsaksbønder har derfor tatt initiativ til et forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap for å bekjempe sykdommen. Prosjektet har så langt gitt gode resultater. Vi har stort sett fått sykdommen under kontroll selv om prosjektet ikke er ferdig ennå. Det gjelder særlig for ruccola, kan Graff fortelle. Det tre-årige forskningsprosjektet startet i 2009 og er finansiert med midler fra Matprogrammet i Forskningsrådet, Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, samt med midler og innsats fra ruccoladyrkere, brokkolidyrkere og blomkålprodusenter. 22

24 Rådgiver ved Matprogrammet i Norges forskningsråd, Kirsti Anker-Nilssen, mener prosjektet er et godt eksempel på hvordan næringen og forskningsmiljøene kan samarbeide om å få til resultater som raskt kan tas i bruk. Næringen kjenner til hvor skoen trykker, men de trenger hjelp til å finne ut hvordan utfordringene kan løses. Ved å ta kontakt med et forskningsmiljø, og sammen etablere et prosjekt med tilstrekkelig forskningshøyde, kan de søke Forskningsrådet om støtte til innkjøp av FoU-oppgavene. I tillegg kan bedriftene selv bidra med egeninnsats. Kålbladskimmel gir brune flekker på ruccola-bladene. Soppen angriper bladene direkte. Foto: Berit Nordskog Store tap Ruccola, brokkoli og blomkål er planter i samme plantefamilie. Kålbladskimmel gir brune flekker på ruccola-bladene, og hodene på brokkoli og blomkål får en indre misfarging. Hvert år må bøndene kaste grønnsaker til en verdi av opptil 10 millioner kroner på grunn av denne sykdommen. Vi har nå fått bedre kjennskap til smittekilder og effektive bekjempelsesmetoder. Vi håper at svinnet i fremtiden kan reduseres med inntil femti prosent, sier faglig leder for prosjektet Arne Hermansen, ved Bioforsk Plantehelse. Forsker Berit Nordskog ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk Et viktig kriterium for denne type prosjekter er at det har et betydelig verdiskapningspotensial for bedriftspartene. Sammen med forskerkollega Berit Nordskog og rådgivere i tre enheter i Norsk Landbruksrådgiving har han avdekket hvordan smitten brer seg i åkeren. Sykdomssituasjonen er litt annerledes for blomkål og brokkoli. Soppen angriper bladene og sprer seg videre til kålhodene. 23

25 Bonden kan høste hodene før soppen angriper dem. Med ruccola er situasjonen mer endelig, her er det selve bladene vi spiser som skades, sier Norskog. I Norge dyrkes to typer ruccola. Den ene sorten er kraftigere i smak, og denne er helt klart mest populær blant kunder og produsenter. Problemet er at den mest populære typen også er den som er mest mottakelig for bladskimmel. Den andre typen er nærmest soppresistent. Her ligger det en utfordring for produsentene, mener Nordskog. Vekstskifte og klimamodell Forskerne har testet ut ulike soppmidler med gode resultater. Bioforsk arbeider nå med å utvikle systemer som varsler om klimaforhold som fremmer spredning av sporer og infeksjon. Alle arter av bladskimmel produserer sporer som spres gjennom luft. Slike systemer kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt. Som sopper flest trives kålbladskimmel best i fuktig klima, selve temperaturen synes mindre viktig, forteller Nordskog. Et riktig sprøytetidspunkt vil også redusere antall unødvendige sprøytinger. Vekstskifte er også noe som anbefales. Vekstskifte innebærer at bonden ikke dyrker samme type grønnsaker på samme dyrkingsplass år etter år. Bladskimmel danner hvilesporer som kan leve i jorda i flere år. Hvis man fortsetter å dyrke ruccola på samme areal, vil ikke smitten forsvinne. Vi anbefaler minst fire års vekstskifte uten andre korsblomstrede arter, sier Hermansen. Forsker Arne Hermansen, ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Bioforsk Ifølge Hermansen gjelder det også å holde ugresset unna. Den vanligste arten ugress, gjetertaske, er en smittebærer for noen typer av kålbladskimmel. Bonden bør holde dyrkingsarealet mest mulig fritt for ugress. Smart sopp Vi mennesker har dyrket grønnsaker i uminnelige tider, og kålbladskimmel har eksistert like lenge. Hvorfor drives det fortsatt forskning, som om problemet var noe nytt? 24

26 Soppen er smart og i stadig utvikling. Vi kan foredle frem grønnsaker med soppresistente gener, men på et tidspunkt tar soppen dem igjen. Vi må derfor forske kontinuerlig. Vi kan aldri bli kvitt soppen, kun finne frem til hvordan den kan motvirkes og holdes under kontroll, sier Hermansen. Lenke: Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET) 25

27 Kålbladskimmelprosjektet Vedlegg 2 Poster presentert på NJF-seminar i Sverige 26