Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge"

Transkript

1 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Rapport fra 2009 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) Forord Prosjektet Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway er finansiert for perioden 2006 til Prosjektet innebærer epidemiologiske studier av bladskimmel i løk, agurk og salat, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. Arbeidet med bladskimmel i salat ble startet i 2001, mens bladskimmel i løk og agurk ble innlemmet i et forprosjekt i Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt til at vi har fått gjennomført mye arbeid også i Ved Bioforsk Plantehelse har Vinh Hong Le arbeidet med varsling, smitting av plantemateriale, forsøk i klimakammer og oppfølging av feltforsøket i Ås. Ragnhild Nærstad har bidratt ved beregning av varsler, mens Jafar Razzaghian har lett etter oosporer og talt sporer i mikroskop. May Bente Brurberg og Grete Lund har arbeidet med utvikling av PCR metodikken og testet sporeprøver med hjelp av PCR. May Bente har også vært med å skrive om dette arbeidet i rapporten. Elisa Gauslå har gjennomført forsøket med resistenstesting og talt sporer i mikroskop. Tor Håkon Sivertsen har bidratt i forbindelse med trajektoriene. Disse er beregnet av Geir Kjærnli ved Meteorologisk Institutt. Andrew Dobson har sørget for anlegging, oppfølging og sprøyting av salatfeltet i Ås, og tilleggsplantinger av vårløk og agurk. Salatfeltet ble anlagt med god hjelp fra to franske studenter, Julien Gomez og Augustin Bouchaud. Julien har også registrert angrep i salatfeltet, og hjulpet med flere andre forsøk. Håkon Paulsberg har sørget for tilmåling og utsending av fungicider til bruk i forsøksfeltene. Vi ønsker også å rette en stor takk til ringledere og assistenter i Lier og omegn forsøksring, GA-FA Vestfold, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Forsøksringen Sørøst som har gjort en omfattende jobb med gjennomføring av feltforsøk og registrering av bladskimmel i flere kulturer. Vi retter også en stor takk til Amund Huseby, Kristin Stenersen og Jens E. Kase som har stilt forsøksfelt og planter til rådighet i prosjektet. Uten praktisk og økonomisk støtte fra dyrkergruppene i salat, løk og agurk er ikke prosjektet mulig å gjennomføre. Denne rapporten omtaler aktivitetene i prosjektet i Ås, 9. februar 2010 Arne Hermansen Berit Nordskog 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat... 6 Materialer og metoder... 6 Resultater og diskusjon... 8 Konklusjon Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel Fangst av sporer i sporefeller Døgnvariasjon i sporefangst Forekomst av sporer fra ulike arter av bladskimmel Verifisering av en varslingsmodell for salatbladskimmel Materialer om metoder Oppal av salatplanter Resultater Konklusjon Trajektorier Klimakammerforsøk Effekt av temperatur og lys på sporulering av P. cubensis Resultater og diskusjon Konklusjon Oosporer Materialer og metoder Resultater Spredning av salatbladskimmel over korte avstander Test av resistens mot fosetyl-aluminium i isolater av Bremia lactucae Materialer og metoder Resultater og diskusjon Konklusjon Rapportering, informasjon og veiledning for brukere Brukerrettede formidlingstiltak Forskningsformidling

4 Sammendrag Bladskimmel kan forekomme i mange kulturer, og det er ofte vanskelig å forutse både forekomst og utbredelse av denne sjukdommen. Bladskimmel er en fellesbetegnelse for en rekke arter innen en gruppe av sopplignende patogener, og hver art er svært spesialisert med få vertplanter. I 2009 ble det gjennomført feltforsøk med varslingsmodeller og ulike fungicider mot bladskimmel i agurk, salat og vårløk. Det ble også kartlagt utbredelse av bladskimmel i disse kulturene i ulike distrikt. Det var enkelte angrep av salatbladskimmel i Buskerud i I Vestfold var det noe angrep av salatbladskimmel helt på slutten av sesongen, mens det ikke ble registrert noen funn av salatbladskimmel i Rogaland og Østfold i I feltforsøk hadde Aliette og Resistim effekt mot angrep av salatbladskimmel, men det var så lav angrepsgrad og usikkerhet i resultatene at det ikke kan gis noen entydig konklusjon fra disse feltforsøkene. Ved et lavt smittepress, slik det var i 2009, var det en klar fordel å benytte strategier med 10 dagers sprøyteintervaller og få behandlinger. Det første funnet av agurkbladskimmel i Østfold ble registrert allerede 20. juli, tre uker tidligere enn i Den 7. august ble det også påvist angrep i Ås. I Aust-Agder ble det funnet litt agurkbladskimmel på slutten av sesongen. I feltforsøk hadde Aliette og Previcur Engergy god effekt mot agurkbladskimmel. Det var ikke signifikante forskjeller i effekten av disse midlene, men tendenser til noe bedre effekt av Previcur Energy enn Aliette. Resistim hadde effekt mot agurkbladskimmel og var noe bedre enn i 2008, men virket ikke like godt som Aliette og Previcur Energy. Løkbladskimmel ble funnet i Vestfold den 4. august. I Rogaland og Akershus ble det registrert beskjedne angrep av løkbladskimmel på tampen av sesongen, mens det ikke ble rapportert om noen funn i Buskerud og Østfold i sesongen I feltforsøk var Acrobat det eneste av de prøvde preparatene som hadde god effekt mot løkbladskimmel. Ved sprøyting etter varsel basert på modellen Downcast ble det oppnådd like god effekt som ved 7 dagers rutinebehandling med samme preparat, samtidig som en behandling ble spart. Det ble ikke funnet oosporer i en prøve som ble tatt ut fra blader av salat med kraftig angrep av bladskimmel. Det kunne heller ikke påvises DNA fra salatbladskimmel i en jordprøve fra et felt med tidlig angrep av salatbladskimmel. Et forsøk med å sette ut salatplanter i korte perioder på dagen ble gjennomført for å verifisere en varslingsmodell for salatbladskimmel. Resultatene viser at at det kan være behov for noe justering av modellen. Samtidig kan vi ikke legge for mye vekt på et enkelt forsøk hvor det var svakheter i form av forholdsvis lavt smittepress og noe ugunstige klimaforhold for utvikling av salatbladskimmel i felt. Plantene som ble inkubert under optimale forhold fikk dermed større angrep enn det som var det reelle tilfellet i salatfeltet, selv om smitten var tilstede. Effekt av temperatur og lys på sporulering av agurkbladskimmel ble testet i klimakammer. På grunn av stor variasjon mellom gjentakene i disse forsøkene er det ikke mulig å konkludere med noen trend i forhold til sporulering av P. cubensis ved ulike temperaturer i lys og mørke. Tilsvarende forsøk med løkbladskimmel kunne ikke gjennomføres grunnet problemer med oppformering av patogenet. Effekten av Aliette og Resistim ble testet på ulike isolater av salatbladskimmel for å undersøke om det kan ha utviklet seg resistens mot disse midlene her i landet. Det var en klar tendens til at effekten av både Aliette og Resistim var redusert i isolater av B. lactucae fra Jevnlig bruk av Aliette og Resistim i åkeren kan i verste fall medføre oppformering av resistente isolater og redusert effekt av disse midlene. Forsøk med eksponering av sporer av agurkbladskimmel og salatbladskimmel i sollys viste at agurkbladskimmel overlevde lengst både i sol og skygge. Sporer av agurkbladskimmel kan overleve minst to døgn timer i skygge, mens sporene var levedyktige etter over 9 timer i direkte sol. Sporene til salatbladskimmel døde etter tre timer i direkte sollys, men kan overleve i over 24 timer i skygge. 3

5 Det gjenstår noe arbeid med analyse av resultater fra sporefeller og beregning av trajektorier for sesongen Resultatene fra dette arbeidet vil oppsummeres i en sluttrapport for prosjektet. 4

6 Innledning Bladskimmel har de siste årene fått økt betydning og utgjør nå et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. I løk, salat og agurk forårsaker bladskimmelsopper hovedsakelig skade på blader, og kan i visse tilfeller føre til total ødeleggelse av avlingen. Dette gjelder spesielt i salat og vårløk hvor bladene er salgsvaren. I andre grønnsakkulturer kan bladskimmelsoppene medføre avlingsreduksjon, redusert kvalitet og lagringsevne. Selv om sjukdom forårsaket av bladskimmel har vært kjent i en årrekke i Norge har det sjelden medført store problemer for mange dyrkere. Det økende skadeomfanget som har forekommet de siste årene tyder på at det nå er større smittepress enn tidligere. For å kunne bekjempe disse sjukdommene er det viktig å ha god kunnskap om soppenes epidemiologi og samtidig ha tilgang til effektive fungicider. Et viktig verktøy i kampen mot bladskimmel er varslingsmodeller som kan indikere når spredning og infeksjon av soppene forekommer, og dermed når det er mest effektivt å sprøyte. Slik kan en oppnå optimal effekt av fungicider samtidig som unødvendig bruk av plantevernmidler unngås. Hovedmålet med prosjektet er å oppnå en effektiv og bærekraftig produksjon av norsk løk, salat og agurk gjennom utvikling av varslingssystemer for bladskimmel. 5

7 Varslingsforsøk mot salatbladskimmel i isbergsalat Varslingsmodeller basert på klimadata er et nyttig hjelpemiddel for å finne beste tidspunkt for sprøyting mot skadegjørere i salatåkeren. En varslingsmodell for spredning og infeksjon av salatbladskimmel (Modell-Analys) har vært testet i norske salatfelt siden For å validere varslingsmodellen har vi siden 2005 brukt sporefeller for å undersøke når det finnes sporer av salatbladskimmel i lufta, og dermed også når sporer dannes og slippes fri. I 2009 ble valideringsforsøkene videreført, inkludert utplassering av sporefeller. Materialer og metoder Feltforsøkene ble som i utført av Lier og omegn forsøksring hos feltvert Huseby Gård og av Bioforsk Plantehelse i Ås. Det ble satt ut sporefeller i begge forsøksfeltene. Forsøksplan, plassering og smitting Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Detaljer om de ulike forsøksleddene er gitt i Tabell 1. I begge forsøksfelt ble det brukt isbergsalat Brandon som har svak resistens mot salatbladskimmel (BL 1-16). Forsøksfeltene ble plantet på plast med fire rader per seng, planteavstand 40 cm og radavstand 30 cm. Forsøksfeltet i Lier ble plantet 7. august og avsluttet 30. september, i Ås ble det plantet 5. august og avsluttet 29. september. Feltene ble ikke høstet. Feltet i Lier var avhenging av naturlig smitte av salatbladskimmel. I Ås ble planter til bruk i smitterader rundt feltet og mellom rutene smittet med salatbladskimmel 16. juli, 6 dager før planting, og inkubert ved 100 % RF og 15 ºC påfølgende natt. Disse plantene ble plantet ut i feltet 22. juli, to uker før planting av planter i forsøksrutene (Figur 1). Isolatet som ble brukt til smitting stammer fra Lier i 2003 (NOR-1). Tabell 1. Forsøksplan for varslingsforsøk i isbergsalat i Lier og Ås Forsøksledd Sprøyteintervall Handelsprep. pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet - 2. Previcur N Før utplanting 150 ml 3. Previcur Energy Før utplanting 250 ml 4. Previcur Energy + Aliette 80 Før utplanting + 7 dager 250 ml g WG 5. Aliette 80 WG 7 dager 300 g 6. Aliette 80 WG 10 dager 300 g 7. Aliette 80 WG MA 300 g 8. Aliette 80 WG MA, utsatt sprøytestart 1) 300 g 9. Resistim 7 dager 250 ml 1) Første sprøyting gjennomføres umiddelbart ved første funn av salatbladskimmel i området, deretter behandles det ved varsel i MA (Modell-Analys). Dette leddet ble ikke tatt med i forsøksfeltet i Ås siden det var smittede planter rundt feltet ved etablering av forsøket. Previcur N og Previcur Energy ble vannet ut i pluggbrettene (5 l per m 2 ) i forkant av planting av ledd 2 og 3. I ledd med faste intervall ble første sprøyting utført 7 dager etter utplanting. Varslingsleddene ble sprøytet ved første varsel etter utplanting og deretter ved første varsel etter at beskyttelsesperioden gikk ut. Det ble beregnet 7 dager beskyttelsesperiode. Siste behandling i alle ledd var senest 14 dager før høsting. Begge felt ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa. Dysetrykk 1,5-2 bar i Ås og 2,5 bar i Lier. Varslingsmodellen Varsler om infeksjonsrisiko for salatbladskimmel ble gitt etter en revidert versjon av varslingsmodellen Modell-Analys (MA). Kriterier for varsel var som følger: 6

8 Sporulering: Relativ luftfuktighet (UM) 93% minst 4 timer når det er mørkt, dvs globalstråling (Q 0 ) < 15. Sporespredning og infeksjon: o Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen (fra soloppgang, Q 0 > 15) eller påfølgende natt (BTG 48 min/time) Mislykket infeksjon: Avbrutt bladfukt < 3 timer gir IKKE varsel (sporene begynner å spire, men rekker ikke å infisere). (BTG 10 min) I forsøkene ble risikovurderingen foretatt manuelt ut fra historiske klimadata i Ås, mens varsler gitt i VIPS ble brukt i Lier. Det ble ikke brukt værprognoser ved utarbeiding av varsler. Klimadata ble hentet inn fra klimastasjoner i Lier og Åsbakken. Registrering Fra planting til høsting ble det hver uke registrert angrepsgrad av salatbladskimmel på 20 planter sentralt i hver forsøksrute. Graderingene ble gjort etter EPPOs retningslinjer, med en vurdering av prosentvis angrep på de eldste bladene. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Figur 1. I forsøksfeltet på Kirkejordet i Ås ble salatplanter smittet med salatbladskimmel og plantet mellom forsøksrutene 14 dager før planting av forsøksplantene. To sporefeller ble plassert midt i feltet. Foto: Julien Gomez Sporefeller Det ble satt ut Burkard sporefeller i salatfeltene i Ås og Lier. Sporefellene består av en trommel med tape som monteres på en klokke inni fella. Tapen settes inn med en blanding av vaselin og parafin for å sørge for at sporene klistres til tapen. En vifte suger luft inn gjennom en smal slisse like foran tapen. Etter 7 dager har trommelen rotert til startpunktet og den byttes med en ny trommel med ren tape. I forsøksfeltet i Ås ble det satt ut en sporefelle som stod i feltet fra 23. juli til 5. oktober. I Lier stod sporefella i feltet fra 6. august til 30. september. Tape fra sporefellene ble klippet i lengder tilsvarende et døgn og montert på objektglass. Antall sporer per time ble registrert ved å telle i mikroskop ved 200x forstørrelse. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi- Vial Cyclone Sampler i salatfeltet på Ås (se mer om dette lenger bak i rapporten). 7

9 Resultater og diskusjon Angrep av salatbladskimmel I Lier ble det påvist angrep i forsøksfeltet 27. August, nesten tre uker at det først ble påvist angrep av salatbladskimmel i Lier-området. Angrepet gikk sakte på, og akselererte først i slutten av september. I Ås var det tydelig sporulering i smittede planter rundt forsøksfeltet 22. juli og dermed etablert angrep allerede før forsøksrutene ble plantet den 5. august. Likevel tok det tre uker fra planting til det ble påvist svake angrep i enkelte planter i forsøksrutene den 26. august. Angrepet utviklet seg svært sakte og det ble aldri kraftig angrep i dette feltet, selv ikke i ubehandlet kontroll. Varsling og effekt av sprøytetider I Lier gikk det ut totalt 8 varsler om infeksjonsfare for salatbladskimmel i perioden 7. August til 20. September (Figur 2). Det var generelt få varsler i hele forsøksperioden. I Ås gikk det ut totalt 12 varsler om fare for infeksjon av salatbladskimmel i forsøksperioden fra 5. august til 29. september (Figur 2). Til tross for flere varsler enn i Lier og perioder med varsel flere dager på rad var det lite gunstige forhold for utvikling av salatbladskimmel i dette forsøksfeltet denne sesongen. Figur 2. Varsler og sprøytetider i perioden fra planting til avslutning av forsøksfeltene i salat i Lier og Ås I Lier ble varsler gitt automatisk i VIPS, mens varslene ble manuelt beregnet i Ås. I Ås er det derfor vist både sporuleringsperioder og infeksjonsperioder. I rutineledd med 7 dager intervall ble det sprøytet henholdsvis seks og sju ganger i Lier og Ås. Rutineledd med 10 dager intervall ble sprøytet 4 ganger i Lier og 5 ganger i Ås. Det var like god effekt mot salatbladskimmel ved rutinemessig behandling med Aliette med 7 og 10 dager intervall i både Lier eller Ås (Figur 3 og 4). Ved et lavt smittepress som var tilfelle denne sesongen var det derfor en klar fordel å spare to behandlinger ved å sprøyte med 10 dager fremfor 7 dager intervall. Varslingsleddet med oppstart like etter planting (ledd 7) ble behandlet fire ganger i både Lier og Ås. Første behandling ble gjennomført 11. juli i begge felt, henholdsvis 5 og 7 dager etter planting i Lier og Ås. I Lier var det tre dager med varsel umiddelbart etter planting, mens det i Ås først gikk ut varsel den 6. dagen etter planting (Figur 2). Behandling etter varsel ga like god effekt som rutinebehandling i Ås (Figur 4), mens det i Lier var liten effekt av Aliette i varslingsleddet (Figur 3). I dette feltet var det imidlertid bedre effekt av leddet med utsatt sprøytestart, hvor en behandling ble spart. Til tross for at begge varslingsledd i Lier ble sprøytet samtidig fra og med 28. juli, dagen etter første funn i feltet, var det forskjell på angrepsgraden i disse to forsøksleddene (Figur 3). 8

10 Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur N Previcur Energy Previcur Energy + Aliette 7d Aliette 7d Aliette 10d Aliette MA Aliette MA, utsatt sprøytestart Resistim 7d Figur 3. Angrep av salatbladskimmel i forsøksfeltet i Lier fra planting 7. august til høsteklar salat 30. september 2009 Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur N Previcur Energy Previcur Energy + Aliette 7d Aliette 7d Aliette 10d Aliette MA Resistim Figur 4. Angrep av salatbladskimmel i forsøksfeltet i Ås fra planting 5. august til høsteklar salat 29. september Dato Effekt av fungicider Både Aliette og Resistim hadde god effekt mot salatbladskimmel i begge forsøksfelt. Det var tendenser til svakere effekt av Resistim enn Aliette med samme behandlingsintervall i Lier (Figur 3), mens det ikke var noen forskjell i effekten av Aliette og Resistim i Ås. Behandling med Previcur N og Previcur Energy før planting hadde liten eller ingen effekt. Det var imidlertid en svak tendens til at angrepet gikk noe saktere på i disse leddene enn i ubehandlet kontroll. Til tross for statistisk signifikante forskjeller mellom angrepsgrad i ulike forsøksledd ved de siste registreringene i begge forsøksfelt kan den generelt lave angrepsgraden ha medvirket til misvisende resultater. Dette kommer frem ved at det blir signifikante forskjeller mellom forsøksledd som har sammenfallende behandlinger og burde ha sammenlignbare resultater. Det er derfor ikke mulig å konkludere med sikkerhet på forskjellene mellom ulike behandlingsstrategier som fremkommer i disse forsøksfeltene. Sporefeller Første funn av sporer i sporefella i Ås var 26. juli, fire dager etter at det ble observert sporulering i smittede planter. I Lier var første sporefangst 6. september, en uke etter at det var påvist svakt angrep av salatbladskimmel i enkelte planter i forsøksfeltet. Det var noen funn av sporer tidligere, men det er vanskelig å gi sikker identifikasjon av sporene når de opptrer enkeltvis. Generelt var det få sporer i sporefellene og fangsten gjenspeiler angrepsgraden i begge forsøksfeltene rimelig godt. I Ås var det svært mange perioder hvor det gikk ut varsel om sporulering (Figur 5). Varslene er gitt på grunnlag av en klimastasjon som var plassert i forsøksfeltet på Kirkejordet og det var noe flere 9

11 varsler fra denne klimastasjonen enn fra klimastasjonen i Åsbakken (som ble brukt ved beregning av varsler gjennom sesongen). I Lier var det betydelig færre varsler, noe som i starten gjenspeilet utviklingen av salatbladskimmel i forsøksfeltet, men som ikke fanget opp sporuleringsperioder mot slutten av forsøksperioden (Figur 6). Varslene i Lier er imidlertid basert på infeksjonsrisiko. Dager hvor det har vært sporulering uten påfølgende infeksjonsrisiko er derfor ikke tatt med. Dette kan beregnes i ettertid Antall sporer per l luft og time Sporer pr l luft Angrepsgrad (%) Varsel om sporulering Angrepsgrad (%) Figur 5. Antall sporer av Bremia lactucae per liter luft (gjennomsnitt per time) fanget i en Burkard volumetric sporefelle, og angrepsgrad i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet i Ås for perioden 23. juli til 5. oktober Varsler om gunstige forhold for sporulering er basert på historiske klimadata fra en klimastasjon plassert i forsøksfeltet. Dato Antall sporer per l luft og time Sporer pr l luft Angrepsgrad (%) Varsel i VIPS Angrepsgrad (%) Figur 6. Antall sporer av Bremia lactucae per liter luft (gjennomsnitt per time) fanget i en Burkard volumetric sporefelle, og angrepsgrad i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet i Lier for perioden 6. august til 30. september Varsler om infeksjonsrisiko for salatbladskimmel hentet fra klimastasjonen i Lier og beregnet i VIPS. Dato Konklusjon Angrepene av salatbladskimmel gikk seint på i begge forsøksfelt denne sesongen, til tross for at det var påvist angrep i Lier før planting av forsøksfeltet, og smittede planter ble satt rundt forsøksfeltet i Ås to uker før etablering av forsøksrutene. Til tross for noe signifikante forskjeller mellom behandlingene var det så lav angrepsgrad og usikkerhet i resultatene at det ikke kan gis noen entydig konklusjon fra disse feltforsøkene. Det var likevel klart at både Aliette og Resistim hadde effekt mot angrep av salatbladskimmel. Ved så lavt smittepress som forekom denne sesongen var det en klar fordel å benytte strategier med lange intervaller og få behandlinger. 10

12 Fungicidforsøk mot agurkbladskimmel i agurk Bladskimmelprosjektet Et feltforsøk med utprøving av fungicider mot agurkbladskimmel ble lagt ut i Rygge. Det ble testet rutinesprøyting etter ulike sprøyteintervall. Feltforsøk med flere av de samme fungicidene og tilsvarende sprøyteintervall har vært gjennomført i samme område i 2005, 2006, 2007 og Materialer og metoder Feltforsøket ble gjennomført av Forsøksringen SørØst hos feltvert Jens E. Kase i Rygge. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 2. Forsøksfeltet ble plantet 8. juni og var dekket med duk frem til 9. juli. Feltet ble ikke høstet som del av forsøket, men modne agurker ble fjernet. Tabell 2. Forsøksplan for fungicidforsøk mot agurkbladskimmel og bladflekker i frilandsagurk i Forsøksledd Sprøyteintervall 1) Handelsprep. pr. daa pr. beh. Dato for første beh. Dato for siste beh. Totalt ant beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG A - 10 dager 300 g Aliette 80 WG B - 10 dager 300 g Aliette 80 WG B - 5 dager 300 g Previcur Energy + A - 10 dager 250 ml Aliette 80 WG 2) 300 g 6. Previcur Energy A - 10 dager 250 ml Previcur Energy B 10 dager 250 ml Previcur Energy B - 5 dager 250 ml Resistim A 5 dager 250 ml Resistim A 10 dager 250 ml ) Sprøyting startes ved fjerning av duk (A) i ledd 2, 5, 6, 9 og 10, og ved første funn av bladskimmel i regionen (B) i ledd 3, 4, 7 og 8. o Deretter rutinemessig behandling med 5 eller 10 dager sprøyteintervall 2) I ledd 5 ble Previcur Energy brukt ved 3. sprøyting og ikke ved første som var meningen. Aliette 80 WG inneholder fosetyl-aluminium 800 g/kg Previcur Energy inneholder propamokarb (530 g/l) og fosetyl (310 g/l) Resistim er et plantestyrkende preparat (bladgjødsel) som inneholder kaliumfosfitt (6,3 % fosfor og 10,9 % kalium). Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 l væske per daa. Det ble brukt et dysetrykk på 3 bar. Ledd med tidlig sprøytestart ble sprøytet første gang 17. juli, mens ledd med forsinket sprøytestart ble sprøytet første gang 22. juli, samme dag som første funn av agurkbladskimmel i Østfold. Registrering Ukentlige registreringer av prosentvis angrepet plantemasse med bladskimmel ble gjennomført fra 16. juli og frem til 21. august, med en avsluttende registrering 14. september. På grunn av ulikt antall behandlinger og varierende sluttdato for sprøyting i ulike ledd er resultatene best sammenlignbare frem til 21. august, og dette anses som siste ordinære registreringsdato. En avsluttende registrering ble gjennomført 14. september da høstingen var ferdig. Gjentak 3 kunne ikke registreres denne dagen da verten hadde kjørt på tvers over gjentak 3 med traktor. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Sporefeller Det ble satt ut en Burkard sporefelle i forsøksfeltet. Sporefella var av samme type som beskrevet for varslingsforsøk i salat og stod ute fra 22. juli til 7. september. 11

13 I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler nær agurkfeltet i perioden 8. juli til 7. september (se mer om dette lenger bak i rapporten). Resultater og diskusjon Angrep av agurkbladskimmel ble påvist i alle forsøksrutene 24. juli, to uker etter at duken ble fjernet. Dette var bare to dager etter første funn i Østfold, som var i en nærliggende åker. Angrepet i forsøksfeltet utviklet seg raskt i perioden 24. juli til 21. august (Figur 7). Det var også en del andre bladflekker i feltet, men angrepsgrad ble ikke registrert siden det ikke ble testet noen midler som skal ha effekt mot disse. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 10 d Aliette 10 d utsatt start Aliette 5 d utsatt start Previcur Energy + aliette 10 d Previcur Energy 10 d Previcur Energy 10 d utsatt start Previcur Energy 5 d utsatt start Resistim 5 d Resistim 10 d Figur 7. Utvikling av agurkbladskimmel i feltforsøket i frilandsagurk Servus i Rygge fra etablering av forsøksfeltet 16. juli og frem til 14. september Dato Effekt av ulike midler med samme sprøytestrategi I hele forsøksperioden (frem til 21.8.) var det ikke statistisk signifikant forskjell i effekten av Aliette og Previcur Energy ved 10 dager intervall og tidlig sprøytestart (ledd 2, 5, 6 og 10), men det var tendenser til noe bedre effekt av Previcur Energy enn med Aliette og Aliette og Previcur Energy i kombinasjon. Resistim var signifikant bedre enn ubehandlet kontroll, men ga dårligere effekt enn både Aliette og Previcur Energy. Ved utsatt sprøytestart og 10 dager intervall (ledd 3 og 7) var Previcur Energy signifikant bedre enn Aliette. Ved utsatt sprøytestart og 5 dager intervall (ledd 4 og 8) var det ikke statistisk signifikant forskjell på effekten av Aliette og Previcur Energy, men det var tendenser til lavere angrepsgrad i leddet behandlet med Previcur Energy. Effekt av ulike sprøytestrategier Totalt sett ble det ikke oppnådd bedre effekt ved tidlig sprøytestart sammenlignet med utsatt sprøytestart. Det var heller ikke bedre effekt ved 5 dager intervall sammenlignet med 10 dager intervall med samme middel. I ledd behandlet med Aliette var det klart dårligere effekt ved 10 dager intervall og utsatt sprøytestart enn ved 10 dager intervall med tidlig sprøytestart og 5 dager intervall med utsatt start (Figur 7). Tilsvarende effekt sees også i ledd behandlet med Previcur Energy, hvor leddet behandlet med 10 dager intervall og utsatt sprøytestart fikk noe kraftigere angrep enn de to andre leddene behandlet med samme middel. Det var ikke forskjell på effekten av Resistim ved 5 og 10 dager intervall (kun testet ved tidlig sprøytestart). Ledd med 10 dager intervall og utsatt sprøytestart ble behandlet 21. juli og 4. august. I løpet av denne 10 dagers perioden ble øvrige ledd sprøytet den 27. juli (Figur 8). Både natt til 26. juli og natt til 28. juli var det lange perioder med høy relativ luftfuktighet, noe som indikerer at det kan ha vært stort smittepress dagen før og dagen etter sprøyting av de andre forsøksleddene. Dette støttes av sporefangst i sporefella som stod like ved forsøksfeltet 26. og 28. juli (Figur 9). Denne forskjellen i tidspunkt for sprøyting var trolig essensiell i forhold til utvikling av sjukdommen ved ulik grad av 12

14 beskyttelse i ulike forsøksledd, og ble synliggjort ved registrering 7. august. Senere behandlinger var ikke tilstrekkelig til å jevne ut forskjellene som oppstod på grunn av ulike sprøytetidspunkt den siste uka i juli. Relativ luftfuktighet (%) Gode forhold for infeksjon 26. og 28. juli Siste ordinære reg Relativ luftfuktighet over 90 % Tidlig sprøytestart 10 d Tidlig sprøytestart 5 d Ustatt sprøytestart 10 d Utsatt sprøytestart 5d Figur 8. Relativ luftfuktighet over 90 % ved klimastasjonen på Rygge og sprøytetider for de ulike sprøytestrategiene i perioden fra etablering av forsøksfeltet 16. juli til avslutning av forsøksfeltet i frilandsagurk 14. september Når vi sammenligner antall behandlinger i de ulike sprøytestrategiene var det ved siste ordinære registrering 21. august ikke oppnådd bedre effekt ved 7 ganger behandling med Resistim og 5 dager intervall sammenlignet med 4 ganger behandling med Resistim og 10 dager intervall. For Aliette og Previcur Energy medførte den mest optimale behandlingsstrategien 4 behandlinger med 10 dager intervall. Det ble ikke oppnådd bedre effekt med 7 behandlinger og 5 dager intervall uansett tidspunkt for sprøytestart. Sporefeller Det var fangst av sporer i sporefella ved agurkfeltet både den 26. juli og 28. juli, to og fire dager etter observert angrep i forsøksfeltet (Figur 9). Trolig kan denne sporefangsten sees i sammenheng med utviklingen av bladskimmel i forsøksledd som ikke ble sprøytet den 27. juli. Neste topp med sporeslipp ble registrert 1. august. Mengden av sporer som ble fanget i fella stemmer godt overens med utviklingen av angrep i ubehandlet kontroll i forsøksfeltet. Sporer per l luft og time Sporer pr l luft Angrepsgrad i ubehandlet kontroll Angrepsgrad (%) Figur 9. Antall sporer per liter luft, gjennomsnitt per time, fanget i en Burkard volumetric sporefelle og angrepsgrad i ubehandlet kontroll i agurkfeltet i Rygge i perioden 22. juli til 7. september

15 Konklusjon Resultatene fra forsøket i 2009 viste at Aliette og Previcur Engergy hadde god effekt mot agurkbladskimmel. Det var ikke signifikante forskjeller i effekten av disse midlene, men tendenser til noe bedre effekt av Previcur Energy enn Aliette. Resistim hadde effekt mot agurkbladskimmel og var noe bedre enn i 2008, men virket ikke like godt som Aliette og Previcur Energy. Den gunstigste sprøytestrategien i dette feltforsøket, både i forhold til effekt mot agurkbladskimmel og antall behandlinger, var 10 dager intervall og tidlig sprøytestart. Det var imidlertid ikke starttidspunktet for første sprøyting som var avgjørende for effekten, men tilfeldigheter rundt værforhold ved ulike sprøytetidspunkter ved de neste behandlingene. Sprøyting med 10 dager intervall kan i perioder med stort smittepress gi for dårlig beskyttelse, men vil være tilstrekkelig i mindre gunstige perioder for utvikling av sjukdommen. 14

16 Varslingsforsøk mot løkbladskimmel i vårløk Det er utviklet flere ulike varslingsmodeller for sporulering og infeksjon av løkbladskimmel (Peronospora destructor) i løk. Det ble derfor anlagt et feltforsøk i vårløk i Vestfold for å teste aktuelle varslingsmodeller under norske forhold, og i tillegg prøve ut ulike fungicider som kan være aktuelle mot løkbladskimmel. Standardpreparatet Amistar ble tatt med for sammenligning med Aliette 80 WG, Revus, Acrobat og Resistim (plantestyrkende preparat). Forsøket er en videreføring av feltforsøk fra 2005, 2006, 2007 og Materialer og metoder Feltforsøket ble utført av GA-FA Vestfold hos feltvert Stenersen Gartneri i Åsgårdstrand. Forsøket ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 3. Vårløk av sorten Performer ble sådd 9. juni i et område som var skjermet fra omliggende løkproduksjon for å redusere smittepresset fra forsøksfeltet til andre løkfelt. På grunn av dårlig etablering ble det plantet ut nye planter i forsøksrutene 13. juli. Planter i smitterader mellom rutene i forsøksfeltet skulle i henhold til forsøksplanen smittes, men det var ikke behov for dette siden det tidlig ble oppdaget naturlig infeksjon i forsøksfeltet. Det var ingen tidligere funn av løkbladskimmel i Vestfold. Tabell 3. Forsøksplan for varslingsforsøk mot løkbladskimmel i Vestfold Forsøksledd Virkestoff Handelsprep. pr. Sprøyteintervall daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 300 g Rutine hver 7. dag 3. Amistar Azoksystrobin 100 ml Rutine hver 7. dag 4. Resistim Plantestyrkende preparat 250 ml Rutine hver 7. dag 5. Revus 250 SC Mandipropamid 50 ml Rutine hver 7. dag 6. Revus 250 SC + DP Mandipropamid + 50 ml + 12,5 ml Rutine hver 7. dag klebemiddel klebemiddel 7. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Rutine hver 7. dag 8. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel MA 9. Acrobat WG Dimetomorf + mankozeb 200 g Varsel DOWNCAST Både ledd med faste intervaller og varslingsledd ble sprøytet første gang 5. august, dagen etter at det ble påvist angrep av løkbladskimmel i forsøksfeltet. Varslingsleddene ble deretter sprøytet ved første varsel etter at beskyttelsestiden gikk ut. Det ble benyttet 7 dager beskyttelsesperiode. Varsler ble gitt fra Bioforsk Plantehelse på e-post og telefon. Feltet ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet VP med 50 liter væske per daa. Dysetrykk 3 bar. Varsler om infeksjonsrisiko for løkbladskimmel ble gitt etter varslingsmodellene Modell-Analys (MA) og Downcast (DC). Detaljerte beskrivelser av modellene er gitt i prosjektrapporten fra forprosjektet i Varsler etter begge modellene ble utarbeidet manuelt ved Bioforsk Plantehelse på grunnlag av historiske klimadata fra en klimastasjon plassert i forsøksfeltet (Slagen). Ukentlige registreringer av antall planter med synlige symptomer og prosentandel angrepet plantemasse ble gjennomført fra 4. august og frem til plantene var høsteklare 23. september. Det ble registrert på 80 planter i hver forsøksrute. Ved siste registrering ble det også vurdert salgbarhet. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5% nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregninger er gjort med GLM i Minitab. 15

17 Det ble satt ut en Burkard sporefelle i forsøksfeltet. Sporefella var av samme type som beskrevet for varslingsforsøk i salat og stod ute fra 5. august til 14. september. I tillegg ble det plassert ut en sporefelle av typen Burkard Multi-Vial Cyclone Sampler nær løkfeltet i perioden 29. juni til 21. september (se mer om dette lenger bak i rapporten). Resultater og diskusjon Angrep av løkbladskimmel Første funn av bladskimmel i forsøksfeltet ble registrert allerede 4. august, og det var derfor ikke behov for å smitte i feltet. I utgangspunktet ble det påvist angrep i en rute i nordvestre hjørne, en rute midt i feltet og like utenfor feltet i nordøstre hjørne. Det var ujevnt angrep i forsøksfeltet, med betydelig større angrep i gjentak 1 enn i gjentak 3 og 4. Figur 10 viser forsøksfeltet hvor gjentak 1 ligger vestvendt (nærmest fotografen) og nær kantvegetasjon med trær, mens gjentak 4 ligger mot øst (lengst fra fotografen). Figur 10. Forsøksfeltet med vårløk i Åsgårdstrand i Vestfold, 18. august 2009, sett fra vest mot øst. Klimastasjonen er plassert i sørvestre hjørne av forsøksfeltet. Foto: B. Nordskog. Et fenomen som kan forklare noe av forskjellen i utviklingen av angrep i forsøksfeltet var synlig i form av ulik farge på sporuleringen i planter i ulike deler av forsøksfeltet (Figur 11). Ved et besøk i feltet om formiddagen den 18. august hadde infisert vårløk nærmest trærne i nordvestre hjørne av feltet tydelig purpurfarget sporulering, mens det lenger fra trærne kun ble observert hvit sporulering. Modne sporer av løkbladskimmel er pigmenterte og mørkfargede, og dette tyder på at det ved hvit sporulering hadde vært forhold som fremmet sporulering, men ikke lenge nok til at de rakk å modnes. 16

18 A B Figur 11. Løkbladskimmel med purpurfarget sporulering (A) indikerer modne sporer og gode forhold for sporulering, mens hvit sporulering (B) indikerer umodne sporer. Bildene ble tatt på samme tidspunkt i ulike deler av forsøksfeltet om formiddagen den 18. august Foto: Arne Hermansen Effekt av ulike fungicider Dersom vi ser på andel planter med synlige symptomer var det klart at Acrobat hadde en god effekt som forsinket spredningen av løkbladskimmel til andre planter (Figur 12). Ingen av de andre preparatene som ble prøvd hadde effekt mot løkbladskimmel sammenlignet med ubehandlet kontroll. Selv om spredning av sjukdommen mellom plantene ble sterkt forsinket i ledd behandlet med Acrobat var det ved siste registrering i feltet likevel angrep i 100 % av plantene i alle forsøksruter. Andel planter med symptomer (%) Kontroll Aliette 80 WG Amistar Resistim Revus Revus + klebemiddel Acrobat Acrobat MA Acrobat DC Figur 12. Andel planter med symptomer på angrep av løkbladskimmel i forsøksfeltet i vårløk i Vestfold i 2009 fra første funn av bladskimmel 4. august til avslutning av feltet 23. september. Det ble registrert på 80 planter i hver forsøksrute ved hver registreringsdag. Dato 17

19 Utviklingen av angrepsgrad i forsøksfeltet ved siste registrering 23. september og ved beregning av areal under sykdomsutviklingskurven (AUDPC) viser også at Acrobat hadde god effekt mot løkbladskimmel og var signifikant bedre enn ubehandlet kontroll og de andre preparatene som ble prøvd. Det var imidlertid ikke statistisk signifikans mellom de ulike behandlingene ved beregning av statistikk basert på alle fire gjentak. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette Amistar Resistim Revus Revus + klebemiddel Acrobat Acrobat MA Acrobat DC Dato Figur 13. Angrep av løkbladskimmel i forsøksfeltet i vårløk i Vestfold i 2009 fra første funn av bladskimmel 4. august til avslutning av feltet 23. september. Prosentvis angrepsgrad er registrert på grunnlag av synlig sporulering. På grunn av stor forskjell på sjukdomsutviklingen i de ulike gjentakene var det hensiktsmessig å ta ut gjentak 4, som hadde minst angrep ved beregning av statistiske forskjeller mellom behandlingene. Ved å vurdere resultatene i gjentak 1 til 3 kom forskjellene mellom ulike behandlinger tydeligere frem, både ved registrering 23. september og ved beregning av AUDPC. Acrobat hadde signifikant bedre effekt mot løkbladskimmel enn ubehandlet kontroll, Aliette, Amistar, Resistim og begge ledd med Revus. Ingen av de andre midlene som ble prøvd var signifikant forekjellige fra ubehandlet kontroll. 1 Salgbar avling (0 1) Figur 14. Salgbar avling ved avslutning av feltforsøket i vårløk 23. september Avlingen i hver forsøksrute er vurdert som enten salgbar (1) eller usalgbar (0). Feilfelt angir standardfeil for hver behandling i fire gjentak. 18

20 Salgbar avling (Figur 14) reflekteres direkte av angrepsgraden i forsøksfeltet ved siste registrering til tross for at det var angrep i 100 % av plantene i alle forsøksruter. Basert på resultatene fra dette forsøksfeltet kommer det frem at ved mindre enn 1 % angrep i plantemassen vil plantene være salgbare, mens nærmere 5 % angrepsgrad gir usalgbare planter. Holdbarheten til disse plantene er imidlertid ikke testet, og det er godt mulig at symptomer på angrep av løkbladskimmel vil bli mer synlige etter høsting, og dermed redusere kvaliteten i produktet ytterligere. Varsling Det gikk generelt ut mange varsler om infeksjonsrisiko for løkbladskimmel i begge varslingsmodellene i august og september. Klimastasjonen som ble brukt til å beregne varsler var plassert i sørvestre hjørne av feltet, nær gjentak 1. Klimadataene som ligger til grunn for varslene ble derfor samlet i den delen av feltet som hadde størst angrep av løkbladskimmel. I forkant av første funn i forsøksfeltet var det forholdsvis få varsler, med unntak av en periode i midten av juli. Angrepet ble imidlertid oppdaget tidlig, og det er lite som tyder på at det hadde utviklet seg over tid før de første symptomene ble observert. I perioden 22. til 28. august gikk det ut flere varsler i MA-modellen (Figur 15). Ved en misforståelse ble det ikke sprøytet i varslingsleddet som var basert på denne modellen før 3. september. Dette kan forklare hvorfor det var dårlig effekt mot løkbladskimmel i dette leddet sammenlignet med rutineledd og varslingsledd basert på DC. Ved en beregning av resultatene basert på gjentak 1 til 3 kom det tydelig frem at Acrobat rutine og Acrobat DC hadde signifikant bedre effekt mot løkbladskimmel enn ubehandlet kontroll, mens Acrobat MA kom i en mellomstilling både 23. september og ved beregning av AUDPC. Det var like god effekt av Acrobat ved rutinebehandling med 7 dager intervall og på grunnlag av varsler i Downcast, samtidig som en behandling ble spart i varslingsleddet (Figur 15). Dette viser at det var gunstig å sprøyte på grunnlag av varsler i dette forsøksfeltet. Figur 15. Sprøytetidspunkt, og første funn av løkbladskimmel sett i forhold til varsler om infeksjonsperioder for løkbladskimmel beregnet etter modellene Modell-Analys (MA) og Downcast (DC) for forsøksfelt i vårløk i Vestfold i Varslene ble startet 1. juli, og er vist frem til avslutning av feltet 23. september Sporefelle Det ble fanget noen få sporer i sporefella den 22. august, mens første store sporefangst var rundt 3. september. Dette stemmer forholdsvis godt overens med utviklingen av angrepsgrad og antall planter som viste symptomer på angrep av løkbladskimmel. Til tross for svært mange varsler var det 19

21 liten fangst av sporer i sporefella. Klimastasjonen var plassert i utkanten av forsøksfeltet, forholdsvis nær noen trær, mens sporefella stod midt i feltet (Figur 10). Til tross for forholdsvis kort avstand mellom disse kan det ha vært tilstrekkelig til å fremme små forskjeller i klima som kan ha slått ut på sporeproduksjonen i umiddelbar nærhet av fella. Dette så vi i form av ulik sporulering i ulike deler av feltet, som vist i Figur 11. I perioden fra 3. til 10. september var det noen topper i sporefangsten som reflekterte varslene i begge varslingsmodellene. Det var en kraftig økning i angrepsgrad frem mot siste registrering i forsøksfeltet den 23. september, men siden sporefella ble tatt inn den 14. september kan en eventuell topp i sporeslipp ikke vises i form av sporefangst. Antall sporer per m3 luft og time Sporer pr m3 luft Angrepsgrad Varsel om sporulering, DC Varsel om sporulering, MA Angrepsgrad (%) Dato Figur 16. Antall sporer per m 3 luft per time, fanget i en Burkard volumetric sporefelle som var plassert i forsøksfeltet med vårløk i perioden 5. August til 14. september Perioder med manglende data i sporefella er markert med grått. Angrepsgrad i ubehandlet kontroll og varsler om sporulering beregnet i modellene Modell-Analys (MA) og Downcast (DC) er vist for samme periode. Varslene er beregnet fra klimadata målt i forsøksfeltet. Konklusjon Acrobat var det eneste av de prøvde preparatene som hadde god effekt mot løkbladskimmel i dette feltforsøket. Ved sprøyting etter varsel basert på modellen Downcast ble det oppnådd like god effekt som ved 7 dagers rutinebehandling med samme preparat, samtidig som en behandling ble spart. 20

22 Kartlegging av tidlige angrep av bladskimmel Tidlige angrep av bladskimmel i løk, agurk og salat ble kartlagt ved at forsøksringene var spesielt oppmerksomme på disse sjukdommene ved besøk hos sine medlemmer, og i tillegg oppfordret sine medlemmer om å melde fra om funn av bladskimmel. I Rogaland ble faste felt i vårløk og salat besøkt regelmessig gjennom sesongen. I tillegg skulle gresskar sjekkes for agurkbladskimmel dersom det lå i nærheten av andre felt som ble besøkt, men ble ikke lagt inn som faste felt. Følgende oppgaver ble gitt: Grundige observasjoner av sjukdomsomfang når ringledere ble tilkalt av en dyrker eller oppdaget bladskimmel i forbindelse med andre oppgaver Prøve tas fra de feltene der det ble gjort registreringer sendes til Bioforsk Plantehelse Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. I løpet av sesongen 2009 ble det lagt inn fire meldinger om førstefunn av bladskimmel i salat, løk og agurk i VIPS: Dato Melding Rapportør i VIPS Funn av salatbladskimmel i Lier, Buskerud Førstefunn av salatbladskimmel i Lier, Buskerud. Følg med på VIPS for å vurdere behovet for tiltak. Det er funnet salatbladskimmel på noen få hoder av isbergsorten Platinas ved høsting. I naboplantingen av isbergsorten Morinas var det ikke angrep. Følg med på varslene i VIPS for å vurdere behovet for tiltak Funn av agurkbladskimmel i Rygge Funn av agurkbladskimmel i Rygge i dag 20/7-09 Det er funnet en rose med flere smittede planter i en åker med totalareal på underkant av 50 daa Funn av løkbladskimmel i Vestfold Det er funnet løkbladskimmel på vårløk i Vestfold. Løkbladskimmelangrepet i vårløken i Åsgårdstrand var begrenset og er nå pløyd ned Funn av agurkbladskimmel på Ås Det er funnet agurkbladskimmel på Ås 7. august i forsøksfelt. Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse Hilde Marie Saastad, Forsøksringen SørØst Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse Løkbladskimmel registrert i vårløk, Rogaland Kari Aarekol 21

23 Forekomst og utbredelse av agurkbladskimmel Det første funnet av agurkbladskimmel i Østfold ble registrert allerede 20. juli, tre uker tidligere enn i Den 7. august ble det også påvist angrep i Ås. I Aust-Agder ble det funnet litt bladskimmel på slutten av sesongen. Det første angrepet av agurkbladskimmel ble påvist i frilandsagurk Servus 20. juli på Rør i Rygge. Det ble funnet en rose med flere smittede planter i en åker med totalareal på underkant av 50 daa. Det var agurk på andre siden av veien i 2008, mens det i åkeren med agurk har vært korn i de to foregående år (videre historikk ikke tilgjengelig). Feltet var ikke sprøytet mot bladskimmel i forkant av funnet. Ved første funn ble det oppdaget en rose i åkeren hvor i overkant av 50 planter var kraftig angrepet av agurkbladskimmel, noe som tyder på at angrepet har utviklet seg over litt tid i denne flekken. Fire dager senere ble det påvist angrep i de fleste forsøksrutene i et feltforsøk meter lenger nord (med en låve mellom). Umiddelbart etter det første funnet gikk de som ikke allerede hadde sprøytet ut og sprøytet med Aliette. Et par dyrkere hadde allerede sprøytet og de holdt bladskimmelen borte det meste av sesongen (fikk det inn helt mot slutten de hadde også sprøytet med en blanding av Aliette og Amistar). Det tok flere uker fra første funn og til det kom inn meldinger om at det nå fantes litt i flere åkre. I en åker med salat og korn i Ås ble det plantet ca 20 m 2 med agurkplanter for å undersøke om det kom inn smitte av agurkbladskimmel luftveien. Det er ingen kommersiell produksjon av agurk i dette området. Den 7. august, to og en halv uke etter første funn i Østfold, ble det påvist agurkbladskimmel på disse plantene. I umiddelbar nærhet var det plantet flere gresskarplanter, men ingen symptomer på bladskimmel ble påvist i disse plantene. I Aust-Agder ble det registrert litt bladskimmel på slutten av sesongen, men det kom så seint at det ikke utgjorde noen økonomisk skade (Astrid Gissinger, Norsk Landbruksrådgiving Agder, pers med.). I motsetning til tidligere år ble agurkbladskimmel først observert i Sverige og Danmark en uke etter at den var påvist i Norge. I Sverige ble første funn av agurkbladskimmel observert 27. juli (hvor?), mens det i Danmark ble meldt om angrep av agurkbladskimmel på Samsø 3. august. Det er ikke systematisk kartlegging av agurkbladskimmel i Sverige og Danmark og det kan derfor ha forekommet tidligere angrep enn de vi har fått rapporter om. Tabell 4. Rapporterte funn av agurkbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av agurkbladskimmel. Funn dato Prøve nr Kommune, sted Vertplante Sort Forrige år med agurk Omfang* Angrepsgrad** Østfold Ø0903 Rygge, Rør Vestre Agurk Servus Før Akershus 7.8. A0901 Ås Agurk Rhinsk drue Aldri?? *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. 22

24 Forekomst og utbredelse av løkbladskimmel I løpet av sesongen 2009 ble det rapportert om funn av løkbladskimmel i Vestfold den 4. august. I Rogaland og Akershus ble det registrert beskjedne angrep av løkbladskimmel på tampen av sesongen, mens det ikke ble rapportert om noen funn i Buskerud og Østfold i sesongen Alle rapporterte funn av løkbladskimmel i 2009 er vist i Tabell 5. I Rogaland ble 11 faste felt med vårløk og to felt med kepaløk besøkt fra 7 til 15 ganger (totalt 149 besøk) i perioden 25. mai til 7. oktober. Det ble påvist angrep av løkbladskimmel i ett av disse feltene 29. september. Dette feltet var tett sådd, og et relativt beskjedent angrep ble påvist ved høsting av vårløken. Dette feltet var sprøytet en gang med Amistar og en gang med Acrobat i forkant av funnet (Acrobat 9 dager før funn). Det ble ikke observert angrep av løkbladskimmel i andre nærliggende og tilsvarende sene felt med vårløk og heller ikke ellers i Rogaland. Det var noe varierende sprøytestrategi i de besøkte løkfeltene; varierende fra usprøytet, 1-2 ganger Amistar, 3 ganger Acrobat, og en gang Amistar og en gang Acrobat. Det var godt vekstskifte i de fleste feltene som ble besøkt i Rogaland. Ti av de besøkte feltene var på areal hvor det ikke hadde vært løk de siste fem år. Tre av feltene med vårløk var plantet på areal hvor det var løk også i 2008, inkludert feltet hvor det ble påvist angrep, men det var ikke angrep av bladskimmel på disse arealene i I Vestfold ble det påvist angrep av løkbladskimmel i vårløk både i Åsgårdstrand og Stange den 4. august Funnet i Åsgårdstrand var i et feltforsøk hvor det var vårløk med angrep av løkbladskimmel på samme lokalitet i I forbindelse med et forsøksfelt på Kirkejordet i Ås var det plantet ut ca 4 m 2 vårløk den 9. juli. Disse plantene ble undersøkt ukentlig, og første angrep av løkbladskimmel ble observert i overmodne planter 29. september. Det ble ikke observert angrep av løkbladskimmel i flerårige løk-arter i Ås (Vollebekk) denne sesongen. Tabell 5. Rapporterte funn av løkbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av løkbladskimmel. Første funn Prøve nr Kommune, sted Omfang* Akershus A0902 Ås, Kirkejordet Vertplante Sort Forrige år med løk Vårløk Angrepsgrad** Vestfold V0902 Stange Vårløk Performer V0903 Åsgårdstrand Vårløk Performer < 1 Rogaland R0910 Ogna Vårløk Parade *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. Aldri 23

25 Forekomst og utbredelse av salatbladskimmel Det var enkelte angrep av salatbladskimmel i Buskerud i I Vestfold var det noe angrep av salatbladskimmel helt på slutten av sesongen, mens det ikke ble registrert noen funn av salatbladskimmel i Rogaland og Østfold i Alle rapporterte funn av salatbladskimmel i 2009 er vist i Tabell 6. I Rogaland ble 11 faste felt besøkt fra 5 til 10 ganger (totalt 71 besøk) i løpet av perioden 9. juni til 18. september. Det ble ikke påvist angrep av salatbladskimmel i noen av disse feltene. Forebyggende behandling mot bladskimmel med Previcur før utplanting ble brukt i sju av 11 felt, mens det etter planting ble sprøytet med Amistar i to felt. Det ble ikke sprøytet med soppmidler med virkning mot bladskimmel i noen av de andre feltene etter utplanting. Vekstskifte var varierende, men i sju av de 11 feltene som ble besøkt har det vært dyrket salat flere år på rad. I Buskerud ble salatbladskimmel påvist 15. juli i et felt med isbergsalat Platinas i Lier. Senere ble det påvist angrep i et par forsøksfelt med mottakelige sorter av isbergsalat. Totalt registrerte forsøksringen fem funn av salatbladskimmel i salatsorter som ikke er fullresistente i ytre Lier i Det ble ikke meldt om funn av salatbladskimmel andre steder i Buskerud, men det anses å være sannsynlig at det var flere angrep som ikke ble rapportert fra produsentene. I Vestfold ble det ved forespørsel til en produsent på Nøtterøy bekreftet at det var noe angrep av salatbladskimmel mot slutten av sesongen. Angrepet var beskjedent og ble derfor ikke rapportert inn til forsøksringen. Tabell 6. Rapporterte funn av salatbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av salatbladskimmel. Første funn Prøve nr Kommune, sted Vertplante Sort Forrige år med salat Omfang* Angrepsgrad** Buskerud B0904 Huseby Isberg Platinas Huseby Isberg Stallion Gård (Prærien) (sortsprøvefelt) Lier (BN3a- Isberg Brandon ,5 2009) 1.9. B0908 Huseby Hjertesalat Coventry? B0907 Lier (HG8- Isberg? 2009) *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. 24

26 Fangst av sporer i sporefeller To ulike typer sporefeller er brukt til å samle sporer i luft over forsøksfelt i salat, løk og agurk i perioden 2005 til 2009 (Figur 17). Den ene typen av sporefelle (volumetric) samler sporer som blir sittende fast på en tape hvor det i ettertid er mulig å telle antall sporer fanget per time, mens den andre typen (cyclone sampler) samler sporer i et plastrør (eppendorfrør/mikrorør) som byttes hvert døgn, og innholdet kan senere analyseres ved hjelp av PCR. På denne måten kan en identifisere forekomst av sporer per døgn. En oversikt over sted og tidsperioder for samling av sporer i begge typer sporefeller i årene 2005 til 2009 er gitt i Tabell 7. Figur 17. Sporefeller utplassert i salatfelt på Kirkejordet i Ås. To typer Burkard sporefeller ble brukt. Cyclone sampler (t.v.) samler sporer i mikrorør som byttes hvert døgn, mens en volumetric sporefelle (t.h.) gir mulighet for å undersøke døgnvariasjon i sporefangst. Foto: B. Nordskog Tabell 7. Oversikt over sted og tidsperioder for utplassering av Burkard sporefeller i forsøksfelt med salat, løk og agurk i perioden 2005 til Årstall Kultur Sted Volumetric Tidsperiode Cyclone sampler Tidsperiode 2005 Salat Ullensvang Salat Ås Salat Ullensvang Salat Ås Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen Salat Ås Salat Lier Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen Salat Ås Salat Lier Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen Salat Ås Salat Lier Agurk Rygge Løk Åsgårdstrand/Slagen

27 Døgnvariasjon i sporefangst Resultater fra sporefeller som stod i Ås, Lier, Rygge og Åsgårdstrand i 2009 er beskrevet sammen med resultatene fra de enkelte feltforsøk i salat, agurk og løk. Forekomst av sporer fra ulike arter av bladskimmel Tre sporefeller var plassert i umiddelbar nærhet til forsøksfelt i salat, agurk og løk, i henholdsvis Ås, Rygge og Åsgårdstrand i 2009-sesongen. Tidsperioder for når fellene var i bruk er gitt i Tabell 7. Resultatene fra PCR-analyser av materiale fra sporefellene var ikke klart ved ferdigstillelse av denne rapporten. Det gjenstår fortsatt en del arbeid med korrelasjonsanalyser av sammenhengen mellom antall sporer i forsøksfelt og realtime PCR-resultater, både for 2009 og tidligere år. En samlet vurdering av sporefelle-analysene tas med i sluttrapporten for prosjektet. Verifisering av en varslingsmodell for salatbladskimmel For å verifisere modellen for varsling av infeksjonsperioder for salatbladskimmel ble friske salatplanter plassert ut i et felt med infisert salat i en begrenset tidsperiode for å undersøke når sporer slippes og forårsaker ny infeksjon. Forsøket ble gjennomført på Kirkejordet i Ås mot slutten av sesongen i Materialer om metoder Oppal av salatplanter Isbergsalat Match ble sådd i veksttorv i runde plastpotter og dyrket i veksthus. Det ble sådd 4-5 planter per potte. Veksthuset hadde naturlige lysforhold og temperatur 22/18 C dag/natt. Plantene ble vannet med gjødselvann etter behov. Etter 5-6 uker ble pottene med salatplanter eksponert for naturlige forhold på bakkenivå i et felt med infiserte salatplanter. Forsøksmetode og registrering Plantene ble satt ut i salatfeltet i 7 timer tidlig på dagen ( ) eller et døgn (15.00 til 15.00). Det ble brukt fire parallelle planter per behandling (tidsperiode). Etter eksponering i felt ble plantene plassert i et klimakammer og inkubert ved 15 C, 12 t lys og 60 % RF i seks dager. Den 6. dagen ble plantene dekket med plast og inkubert ved 100 % RF og 15 C for å sikre optimale forhold for sporulering. Påfølgende dag ble det for hver plante registrert antall blader med symptomer og gjennomsnittlig antall infeksjoner per blad for hver plante. Forsøket ble gjennomført i perioden 26. august til 16. september. 26

28 Figur 18. Julien Gomez (t.v.) og Arne Hermansen (t.h.) registrerer antall flekker med sporulering av salatbladskimmel på salatplanter en uke etter eksponering i felt (venstre bilde). Salatplanter dyrket i veksthus og eksponert for smitte i salatåker ble inkubert i et tørt klimakammer i en uke, for deretter å settes fuktig natta over for å fremme sporulering (høyre bilde). Behandling av resultater Dager med eller uten sporulering ble sammenstilt med varsler i en varslingsmodell for salatbladskimmel, basert på klimadata fra en klimastasjon plassert i forsøksfeltet. Tilsvarende ble det også brukt klimadata fra en klimastasjon plassert i Åsbakken, siden denne stasjonen har vært brukt til beregning av varsler brukt i feltforsøk med sprøyting etter varsel. Resultater Ved sju timers eksponering av planter i felt fra til ble det registrert angrep av salatbladskimmel på de eksponerte plantene i 6 av 21 tilfeller. To av dagene var det flere flekker per blad på minst tre av de fire parallelle plantene, mens det i fire tilfeller kun var et eller få blader med en enkelt flekk på en av de fire parallelle plantene (Figur 19). Ved 24 timer eksponering fra til var det betydelig flere smittede planter enn ved den kortere eksponeringstiden. Plantene ble smittet av salatbladskimmel på 15 av 22 dager, og kun to av disse dagene var tilfeller der det var et eller få blader med en enkelt flekk på en av de eksponerte plantene (Figur 20). Figur 19. Gjennomsnittlig antall flekker med sporulering av Bremia lactucae per infisert salatblad i fire parallelle planter plassert i et salatfelt i 7 timer fra 0800 til Feilfelt viser standardfeil for gjennomsnitt av fire parallelle planter. 27

29 Figur 20. Gjennomsnittlig antall flekker med sporulering av Bremia lactucae per salatblad i planter plassert i et salatfelt i 24 timer fra til Dato indikerer den dagen plantene ble tatt inn fra feltet. Feilfelt viser standardfeil for gjennomsnitt av fire parallelle planter. Ved 7 timer eksponering i felt var det 67 % korrekte varsler sett i forhold til varsler beregnet fra klimastasjonen i forsøksfeltet på Kirkejordet (Tabell 8). Plantene ble satt ut kl og var da i utgangspunktet tørre selv om det ble målt bladfuktighet i feltet på samme tidspunkt. Dette kan til dels forklare hvorfor det i noen tilfeller ikke gikk på angrep selv om det var varsel om infeksjonsperiode. Plantene som stod ute i 24 timer rakk å akklimatiseres og hadde bladfuktighet på nivå med det som ble målt ved klimastasjonen. Det var svært beskjedent angrep av salatbladskimmel i dette salatfeltet til tross for at det ble smittet i god tid før forsøket ble gjennomført. Ved 24 timer eksponering ble det registrert angrep av salatbladskimmel i forsøksplantene nesten hver dag, men det var tydeligvis ikke forhold som var gunstige for videre utvikling av sjukdommen i felt. Forhold som påvirker latenstid og utvikling av patogenet i planten er ikke med i varslingsmodellen. I tilfeller der det gikk ut varsel, men ikke forekom angrep på plantene, var det generelt svært få sporer i sporefella (mindre enn 10 pr m 3 luft). Ved så lave sporetall er resultatene svært usikre og det kan forekomme strukturer som er så like sporene at de feilaktig registreres som Bremia-sporer. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet at det var reelle sporeslipp ved svært lave sporetall. Det ble ikke registrert angrep i planter ved 7 timer eksponering på dager hvor det ikke var registrert minst 20 sporer pr m 3 og time i løpet av eksponeringsperioden. Ved 24 timer eksponering ble det registrert infeksjon på plantene svært mange dager, selv uten store topper i sporeslipp under eksponeringsperioden. Plantene stod imidlertid tett, og det kan ikke utelukkes at sporer fra nærstående planter i feltet kan ha havnet på forsøksplantene i løpet av eksponeringsperioden. Resultatene fra planter eksponert i 24 timer gir lav treffprosent for varslingsmodellen, med bare 55 % korrekte varsler i forhold til klimastasjonen som var plassert i forsøksfeltet på Kirkejordet. 28

30 Bladfukt (min/time) og antall sporer (m 3 1 t 1 ) Bladfukt Sporer pr m3 luft Dato Figur 21. Antall sporer fanget i sporefelle, registrert bladfuktighet og gjennomsnittlig antall sporulerende flekker per salatblad i planter plassert i et salatfelt i 7 timer fra 0800 til Inf 7t Gj.snitt antall flekker per blad Bladfukt (min/time) og antall sporer (m 3 1 t 1 ) Dato Bladfukt Sporer pr m3 luft Inf 24 t Figur 22. Antall sporer fanget i sporefelle, registrert bladfuktighet og gjennomsnittlig antall sporulerende flekker per salatblad i planter plassert i et salatfelt i 24 timer fra 1500 til Gj. snitt antall flekker per blad Tabell 8. Angrep på salatplanter etter 7 og 24 timer eksponering i felt, sammenlignet med varsler om infeksjon, forutsatt varsel om sporulering foregående natt. Varslene er basert på fare for direkte infeksjon om morgenen ved 7 timer eksponering, mens det ved 24 timer eksponering ble beregnet varsler på grunnlag av første døgn etter varsel om sporulering. Det er oppgitt prosentandel dager med korrekte varsler, ekte positive, ekte negative, og ulike feilvarsler basert på henholdsvis 21 og 22 ulike dager for 7 og 24 timer eksponeringstid (antall dager i parentes) Klimastasjon Eksponeringstid Korrekte varsler (pos. og neg.) Ekte positive varsler Ekte negative varsler Varsel, ikke angrep Angrep, ikke varsel Kirkejordet 7 t 67 % (14) 19 % (4) 48 % (10) 24 % (5) 10 % (2) 24 t 55 % (12) 36 % (8) 18 % (4) 14 % (3) 32 % (7) Åsbakken 7 t 67 % (14) 10 % (2) 57 % (12) 14 % (3) 19 % (4) 24 t 40 % (9) 18 % (4) 23 % (5) 9 % (2) 50 % (11) Ås 7 t 62 % (13) 5 % (1) 57 % (12) 14 % (3) 24 % (5) 24 t 27 % (6) 9 % (2) 18 % (4) 14 % (3) 59 % (13) 29

31 Konklusjon Dette forsøket viser at det kan være behov for noe justering av modellen. Samtidig kan vi ikke legge for mye vekt på et enkelt forsøk hvor det var svakheter i form av forholdsvis lavt smittepress og noe ugunstige klimaforhold for utvikling av salatbladskimmel i felt. Plantene som ble inkubert under optimale forhold fikk dermed større angrep enn det som var det reelle tilfellet i salatfeltet, selv om smitten var tilstede. Trajektorier Trajektorier brukes til å beregne hvor en luftpakke beveger seg over tid. Vi kan benytte denne kunnskapen til å beregne hvor sporer kan ha kommet fra, og hvor de sannsynligvis vil lande dersom de transporteres over lange avstander i luft. I samarbeid med Meteorologisk institutt utarbeides det trajektorier for tidsrom hvor det er sannsynlig at smitte for agurkbladskimmel kan ha kommet med luftstrømmer langveisfra. Tidlige funn av agurkbladskimmel i felt og resultater fra sporefeller brukes som grunnlag for hvilke tidsperioder som analyseres. Ved tidligere beregning av trajektorier har vi sett på dager med nedbør for å velge dager hvor det har vært sannsynlig at sporer kan bli vasket ut av lufta. Dette er et svært usikkert kriterium for beregning av når sporer kan ha kommet med lufta fra andre områder. Videre arbeid innebærer å sammenligne tidligere trajektorieanalyser med resultater fra sporefeller (Burkard cyclone sampler). I første omgang vil det være av interesse å beregne trajektorier for dager hvor sporer er påvist i sporefelle i Østfold for å finne ut hvor lufta kan ha kommet fra disse dagene. I 2009 er det beregnet trajektorier for perioden 20. juli til 1. oktober. Trajektoriene ble beregnet med utgangspunkt i fem forskjellige destinasjoner: Rygge, Landvik, Slagen, Onsøy og Ås var et uvanlig år med tanke på agurksbladskimmel siden det ble påvist angrep av agurkbladskimmel i Østfold før sjukdommen var funnet i Sverige og Danmark. Vi vil likevel bruke trajektoriene til å se på hvorvidt smitten likevel kan ha kommet inn langveisfra, og hvordan det passer med spredningen av patogenet i Østfold og Akershus. Dager hvor det var fangst av sporer i sporefeller plassert i Rygge og Ås vil være utgangspunkt for når vi forventer at sporene kan ha kommet inn med luftstrømmer. Resultatene fra sporefellene var ikke klare ved sluttskriving av denne rapporten, men en samlet vurdering av trajektorieanalysene tas med i sluttrapporten for prosjektet. 30

32 Figur 23. Destinationer for trajektorieanalyser i perioden 20. juli til 1. oktober Klimakammerforsøk Forsøk hvor effekten av lys og temperatur på sporulering hos agurkbladskimmel ble undersøkt i løpet av sommeren Tilsvarende forsøk med løkbladskimmel ble forsøkt, men det lykkes dessverre ikke å smitte planter i veksthus. Forsøkene er utført ved Bioforsk Plantehelse og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) i Ås. Effekt av temperatur og lys på sporulering av P. cubensis Frø av frilandsagurk Parka ble sådd i vekstjord i 8 cm firkanta potter, med fem frø i hver potte. Frøplantene ble dyrket i veksthus i 8-10 dager ved dag/natt-temperatur 22/18 C, 70 % RF og 16 timer dag frem til frøbladene var fullt utvokst. Frøplantene ble smittet ved å dusje dem med en sporesuspensjon laget som følger. Agurkblader med sporulerende flekker ble lagt i et glassbeger og sporene ble vasket av med destillert vann. Bladene ble deretter fjernet og den gjenstående suspensjonen ble fortynnet til 3 x 10 4 sporer/ml. Frøplantene ble dusjet til avrenning, dekket med plast for å sikre 100 % RF og inkubert ved 15 C og 8 timer mørke for å sikre infeksjon. Påfølgende dag ble plastdekket fjernet og plantene ble oppbevart ved 15 C, 16 timer dag og 60 % RF de følgende 6 dager. Forsøkene ble gjennomført med et isolat av P. cubensis samlet i Ås 2008 (A0108). Forsøkene ble gjennomført med tre parallelle potter med frøplanter for hver behandling. På kvelden den sjette dagen etter smitting ble frøplantene inkubert ved 100 % RF fra til i fire vekstkammer ved temperaturer på 10, 15, 20 og 25 C i enten mørke eller lys (100 μmol m -2 s -1 ) gitt ved SON-T lamper. For å sikre 100 % relativ luftfuktighet ble hver potte med frøplanter dusjet med vann og plassert i en plastpose. Behandlinger i lys ble plassert direkte i klimakammer, mens behandlinger i mørke ble pakket inn i aluminiumsfolie. Forsøket ble gjentatt 3 ganger. 31

33 Temperaturen i klimakammer og inni poser eksponert for lys og mørke ble målt ved bruk av HOBOtemperaturmålere. Etter 12 timers inkubering ble frøblader med synlig sporulering fjernet fra hver gruppe av frøplanter. Sporene ble vasket av frøbladene i ml destillert vann, avhengig av antall sporulerende frøblader i hver potte, og talt i mikroskop ved hjelp av et hemocytometer (KOVA) ved 200x. Resultatene er gitt som gjennomsnittlig antall sporer per frøblad med synlig sporulering. Resultater og diskusjon Det var svært varierende resultater ved de ulike gjentakene av dette forsøket. Resultatene er derfor vist per gjentak, og ikke samlet for hele forsøksserien (Figur 24). Ved et tidligere forsøk gjennomført i 2007 var antall sporer produsert i mørke størst ved 15 til 20 C og noe lavere ved 10 og 25 C. Resultatene i 2009 viste stor variasjon, og totalt sett ble det dannet godt med sporer i mørke ved alle temperaturer som ble prøvd. Det var forventet at lys ville redusere sporuleringen i ulik grad ved ulike temperaturer. Også dette var svært varierende og i enkelte tilfeller ble det registrert flere sporer i lys enn i mørke, stikk motsatt av det som var forventet. Forsøkene viser at lys ikke nødvendigvis reduserte sporulering sammenlignet med samme behandling i mørke i disse forsøkene. Sporer per frøblad Mørke Lys Rep 1 Sporer per frøblad Mørke Lys Rep Temperatur (C) Temperatur (C) Sporer per frøblad Mørke Lys Rep 3 Sporer per frøblad Mørke Lys Rep Temperatur (C) Temperatur (C) Figur 24. Gjennomsnittlig antall sporer per frøblad med synlig sporulering. Sporene ble høstet og talt etter 12 timer inkubering om natta i lys eller mørke ved temperaturer fra 10 til 25 C. Konklusjon På grunn av stor variasjon mellom gjentakene i disse forsøkene er det ikke mulig å konkludere med noen trend i forhold til sporulering av P. cubensis ved ulike temperaturer i lys og mørke. Tilsvarende forsøk med løkbladskimmel kunne ikke gjennomføres grunnet problemer med oppformering av patogenet. 32

34 Oosporer Oosporer (hvilesporer) er en mulig smittekilde for bladskimmel i flere kulturer, og potensialet for danning av oosporer, samt overlevelse i jord bør undersøkes. Tidlige angrep av bladskimmel kan være forårsaket av at oosporer har overlevd i jorda, forutsatt at slike hvilesporer er dannet i infiserte planter tidligere år. Vi ønsker derfor å undersøke om det finnes oosporer i blader fra felt med kraftige bladskimmelinfeksjoner sent i sesongen, samt jord fra felt med tidlige funn av bladskimmel. Materialer og metoder Uttak av bladprøver og jordprøver Bladprøver ble samlet i felt med kraftige angrep av bladskimmel sent i sesongen. Fra hvert felt ble det samlet 25 blader med tydelige symptomer, og helst nekroser som følge av bladskimmelangrep. Fra hvert prøvested skulle det tas ut 25 blader med angrep av bladskimmel før høsting. Bladene skulle være kraftig angrepet av bladskimmel ( %) og tas seint i sesongen før høsting av feltet. Foretrukket prosedyre var: Fra hvert av fem ulike steder på åkeren (minimum 6 m avstand) skulle det tas ut fem blader. Disse skulle holdes i separate plastposer og merkes med feltnavn og dato for uttak. Fra tidlige funn av bladskimmel skulle det tas ut en jordprøve rundt den eller de plantene hvor en mente smitten startet. Det skulle tas ut ca 2 liter jord fra det øvre 5 cm jordlaget og jorda skulle legges i en plastpose. Prøvene ble sendt til Bioforsk Plantehelse umiddelbart etter uttak. Alternativt kunne prøvene legges på kjølelager frem til forsendelse (innen en uke etter prøveuttak). I 2009 ble det kun tatt ut prøver fra salatfelt. En bladprøve bestående av 5 blad ble tatt ut fra ubehandlede kontrollruter i et forsøksfelt med isbergsalat Brandon i Lier En jordprøve ble tatt ut fra et felt med tidlig funn av salatbladskimmel i isbergsalat Platinas i Lier (Prøve nr B0904). Analyse av bladprøver Ved mottak av prøven ble det stanset ut fem til sju runde bladskiver (14 mm diameter) fra hvert blad. Såfremt mulig ble bladskivene tatt fra nekrotiske deler av bladet. Bladskivene ble oppbevart ved -20 ºC frem til analyse ved mikroskopering. Før mikroskopering ble bladskivene avfarget ved at de ble lagt i bløt i metanol i 24 timer. Det ble mikroskopert i 20 bladskiver (fire bladskiver fra hvert av de fem bladene). Bladskivene ble mikroskopert ved 200x forstørrelse i et kryss over hver bladskive. Analyse av jordprøver Jordprøven ble undersøkt ved real-time PCR. Jordprøven ble oppbevart ved 4 C frem til analyse ved PCR. Fra hver jordprøve ble 2 x 50 gram jord blandet med tilsvarende mengde vann og finmalt i en planetmølle vha 20 mm stålkuler (Retsch PM400). Total DNA ble isolert fra 500 µl jordsuppe fra hver 50 grams jordprøve vha FastDNA SPIN Kit for Soil (Qbiogene). Alle DNA prøver ble renset vha en PVPP(polyvinylpolypyrrolidone)-kolonne før PCR. Resultater Det ble ikke funnet oosporer i noen av de 20 bladskivene som ble analysert fra prøven som ble samlet inn i Det kunne heller ikke påvises DNA fra salatbladskimmel i jordprøven. 33

35 Spredning av salatbladskimmel over korte avstander For å kartlegge hvordan salatbladskimmel spres i luft over forholdsvis korte avstander ble det etablert fire små salatfelt ca 100 m fra forsøksfeltet (BN3b-2009) i fire retninger på Kirkejordet i Ås (Figur 25) den 22. juli. Hvert av småfeltene bestod av ca 100 salatplanter plantet på plast med 30x40 cm avstand. Plantene i småfeltene var usprøytet. Salatplanter med synlig sporulering av salatbladskimmel ble plantet ut i forsøksfeltet samme dag. Det var tydelig at smitten spredte seg raskest mot nordvest. De første symptomene ble observert i nordvestre felt den 5. august. Deretter ble det påvist angrep i sørvest 26. august og i feltene i sørøst og nordøst 2. September. Figur 25. Flyfoto over Kirkejordet i Ås hvor felt med salat er inntegnet. Forsøksfeltet med salat ligger i midten, og fire små salatfelt er plassert ca 100 m nordvest (NV), sørvest (SV), nordøst (NØ) og sørøst (SØ) for forsøksfeltet. Dato for observasjon av salatbladskimmel i hvert felt er markert i figuren. Foto: Lars Robin Dahl, Spydeberg Mikroflyklubb Antall sporer pr m 3 luft pr time, sum per døgn Sum sporer pr døgn i sporefelle Varsel om infeksjonsfare Funn NV Funn SV S SØ S SV NV S S S Ø SV SV Ø Ø S SØ S SV NØ SØ SØ S N N NV S SV S NV S SØ S S S SØ Ø V S S S S S Vindretning og dato Figur 26. Gjennomsnittlig vindretning per døgn, varsler om infeksjonsrisiko og antall sporer fanget i sporefeller per døgn i perioden 22. juli til 31. august Dersom vi ser på første funn i nordvestre felt den 5. august og regner med 5-7 dager latenstid kan vi anta at sønnavinden i perioden juli har bidratt til å spre sporene fra forsøksfeltet til dette salatfeltet. Den første flekken med sporulering var svært liten og kun i en plante, noe som understøtter at det var primærangrepet som ble observert i dette feltet den 5. August. Angrep i de andre feltene ble også påvist svært tidlig i sjukdomsutviklingen, men var likevel noe mer 34

36 omfattende. Det er derfor vanskeligere å vurdere når smitten kan ha kommet inn i disse feltene. Det kan heller ikke utelukkes at jevnlige besøk i feltene har bidratt til at smitten kan ha kommet inn via andre smittekilder (klær og sko) selv om felt med kjent angrep som hovedregel ble besøkt sist ved besøksrunder. Test av resistens mot fosetyl-aluminium i isolater av Bremia lactucae Resultater fra enkelte fungicidforsøk i salat, gjennomført i forbindelse med dette prosjektet, har vist overraskende dårlig effekt av Aliette 80 WG og Resistim mot salatbladskimmel (Bremia lactucae). Det er kjent fra blant annet California at det kan utvikles resistens mot fosetylaluminium, som er virkestoffet i Aliette. Selv om Resistim regnes som et plantestyrkende preparat har det tilnærmet samme virkemåte mot bladskimmel som Aliette. Vi ønsket derfor å teste effekten av disse to midlene på ulike isolater av salatbladskimmel for å undersøke om det kan ha utviklet seg resistens mot disse midlene her i landet. Materialer og metoder Effekten av ulike nivåer av Aliette 80 WG og Resistim ble testet på seks ulike isolater av salatbladskimmel, samlet inn i Lier fra 2003 til 2009 (Tabell 9). Frøplanter av isbergsalat Match ble dyrket i 8 cm firkanta potter i vanlig veksttorv ved romtemperatur og naturlig lys. Frøplanter med fullt utviklede frøblad ble sprøytet med ulike doser av fungicidene, som beskrevet i Tabell 10, 7 til 10 dager etter såing. Dette ble gjort for hånd ved hjelp av dusjeflaske. Dosene ble beregnet med utgangspunkt i standard anbefalte doser i felt; Aliette 80 WG (fosetyl-aluminium) 300 g/daa og Resistim (fosfitt) 250 ml/daa. Tabell 9. Isolater av Bremia lactucae brukt ved resistenstest mot fosetyl-aluminium Prøve nr Dato for prøveuttak Sted Sort (forsøksfelt) NOR (sist reisolert 2008) Lier Brandon B0207 (Huseby) Lier Platinas Li Lier Coventry HG Lier (HG8-2008) Stallion B Lier Platinas B Lier (HG8-2009) Stallion Frøplantene ble smittet med salatbladskimmel samme dag som de ble sprøytet ved at en sporeløsning av B. lactucae (10 4 sporer/ml) ble sprayet på plantene etter at fungicidet hadde tørket. Alle isolater ble lagret ved -20 C frem til smitting. Tabell 10. Ulike behandlinger og doser av Aliette og Resistim brukt for å teste mulig resistens i isolater av Bremia lactucae. Behandling nr Fungicid Dose 1 Ubehandlet kontroll (vann) 2 Aliette ½ dose 150 g/daa 3 Aliette 1x dose 300 g/daa 4 Aliette 2x dose 600 g/daa 5 Resistim ½ dose 125 ml/daa 6 Resistim 1x dose 250 ml/daa 7 Resistim 2x dose 500 ml/daa 35

37 Smittede planter ble satt på vekstrom ved 15 C og holdt fuktige natta over for å fremme infeksjon. Plantene ble deretter dyrket på vekstrom ved 15 C og 16 timer lys, 60 % RF frem til registrering. Det ble brukt to potter med frøplanter av salat per gjentak og forsøket ble gjentatt tre ganger for fem av isolatene, mens isolat B0907 kun ble testet i et gjentak. Angrepsgrad ble registrert 9 og 15 dager etter smitting. For å fremme sporulering ble plantene dusjet med rent vann og dekket med plastpose for å sikre 100 % RF natta før registrering. Forekomst av synlig sporulering ble registrert både på frøblad og varige blad, og ble gradert fra 0 til 3 som følger: 0 = ingen synlig sporulering, 1 = lite sporulering, 2 = god sporulering, 3 = mye sporulering. Resultater og diskusjon De forskjellige isolatene som ble testet viste ulik sensitivitet mot Aliette og Resistim. De mest sensitive isolatene hadde liten eller ingen sporulering på frøbladene ved første registrering 9 dager etter smitting. Det var imidlertid en tendens til at halv dose av både Aliette og Resistim ga noe dårligere beskyttelse for enkelte isolat (Figur 27). Det er en klar tendens til at isolat samlet i 2003, 2007 og 2008 (NOR1, B0207, HG8-08 og Li0108) er mer sensitive enn isolat samlet i 2009 (B0409 og B0709). I frøblad var resultatene tydeligst 9 dager etter smitting, mens det etter 15 dager var generelt mer sporulering i de fleste isolater og ved alle behandlinger. Dersom vi ser på de to isolatene som er samlet inn fra middelprøvingsforsøk i 2008 (HG8-08) og 2009 (B0907), ser vi at isolatet fra 2009 hadde mindre sensitivitet mot Aliette og Resistim enn isolatet fra tilsvarende forsøksfelt i 2008 (Figur 27). Dette stemmer godt overens med resultatene fra feltforsøkene, hvor Aliette hadde god effekt mot salatbladskimmel i 2008, men noe dårligere effekt i 2009 (R. Nærstad, pers. med.). Resistim var ikke med i denne forsøksserien. Figur 27. Synlig sporulering på frøblad 9 og 15 dager etter behandling og smitting med salatbladskimmel. Angrepsgrad er gradert fra 0 til 3, der 0 = ingen synlig sporulering, mens 3 = kraftig sporulering. Grafene viser gjennomsnittlig angrepsgrad, mens feilfelt viser standardfeil for to paralleller og tre gjentak. Varige blad ble hovedsakelig utviklet etter at plantene var behandlet og smittet. Dette kan forklare hvorfor det var lite angrep i alle ledd, inkludert kontroll, etter 9 dager (Figur 28). Ved neste registrering kan det ha vært tilstrekkelig tid til reinfeksjon fra frøbladene til varige blad, noe som 36

38 kom frem i form av sporulering i de fleste kombinasjoner av isolat og behandling etter 15 dager. På dette tidspunktet var det trolig også noe redusert effekt av behandlingene med Aliette og Resistim. Dette kan også forklare den reduserte effekten av behandlingene i frøblad etter 15 dager (Figur 27). Figur 28. Synlig sporulering på varige blad 9 og 15 dager etter behandling og smitting med salatbladskimmel. Angrepsgrad er gradert fra 0 til 3, der 0 = ingen synlig sporulering, mens 3 = kraftig sporulering. Grafene viser gjennomsnittlig angrepsgrad, mens feilfelt viser standardfeil for to paralleller og tre gjentak. Konklusjon Det er en klar tendens til at effekten av både Aliette og Resistim er redusert i de nyeste isolatene av B. lactucae som ble testet i dette forsøket. Det er derfor viktig å unngå unødig rutinesprøyting med disse preparatene. Behovet for sprøyting bør vurderes før kjemisk bekjempelse mot salatbladskimmel tas i bruk, og det bør veksles på bruk av preparater med ulike virkestoffer såfremt dette er mulig. Jevnlig bruk av Aliette og Resistim i åkeren kan i verste fall medføre oppformering av resistente isolater og redusert effekt av disse midlene. 37

39 Effekt av solstråling på overlevelse av sporer av Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae Innledning For å kunne vurdere hvor langt sporer kan transporteres i luft er det viktig å kjenne til hvor lenge sporene vil være i stand til å overleve etter sporeslipp. Innledende forsøk ble gjennomført sommeren 2007 for salatbladskimmel, agurkbladskimmel og tørråte i potet. Sommeren 2009 ble forsøket videreført for salat- og agurkbladskimmel. Materialer og metoder Ferske sporer fra agurkbladskimmel og salatbladskimmel (Figur 29) ble overført til filterpapir og plassert i enten direkte sollys eller skygge som vist i Figur 30. Hvert patogen hadde tre parallelle filterpapir per behandling i lys/skygge og ulike tidsperioder. Datoer for gjennomføring av forsøk og de ulike tidsperioder er gitt i 38

40 Tabell 11. Etter inkubasjon ble filterpapir med sporene lagt i fuktkammer i ca 15 min før de ble overført til vannagar. A B Figur 29. A: Agurkbladskimmel (P. cubensis), og B: Salatbladskimmel (B. lactucae) Sporene ble deretter inkubert i minst 5 timer eller overnatt ved 15 C før andel spirte sporer ble registrert ved å telle i mikroskop ved 100x. For B. lactucae ble det registrert andel sporer som hadde spirt med spireslange (Figur 31a), mens det for P. cubensis ble registrert andel sporer som var tomme som følge av slipp av zoosporer (Figur 31b). For P. cubensis ble det benyttet ulike isolat til forsøkene i 2007 og Figur 30. Oppsett for eksponering av sporer på filterpapir i direkte sollys og skygge. Det ble brukt et stativ per patogen. 39

41 Tabell 11. Datoer for ulike forsøk med det enkelte patogen og inkubasjonstid i direkte sollys og skygge sommeren Inkubasjonstid (time) P. cubensis B. lactucae 0t = kontroll 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 11.8., 17.8., 18.8., 09.9., 10.9., 1t 11.8., , 18., 2t 11.8., 17.8., 18.8., 09.9., 10.9., 3t 11.8., 17.8., 18.8., 4t 11.8., 17.8., 18.8., 09.9., 10.9., 5t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 11.8., 17.8., 18.8., 6t 09.9., 10.9., 7t 11.8., 17.8., 18.8., 8t 09.9., 10.9., 9t 11.8., 17.8, 18.8., 11.8., 17.8., 18.8., 10t 09.9., 10.9., 12t 09.9., 10.9., 18t 18.8., 22t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 23t 09.9., 10.9., 27t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 32t 11.8., 17.8, 18.8., 42t 18.8., 46t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 51t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., 56t 11.8., 17.8, 18.8., 66t 18.8., 70t 11.8., 17.8, 18.8., 18.8., a b Figur 31. Spiredyktige sporer av a) B. lactucae og b) P. cubensis på vann agar og farget med lactofuchsin. Resultater og diskusjon Agurkbladskimmel overlevde lenge både i sol og skygge (Figur 32). Forsøkene viste at <10 og 40 % av sporene var spiredyktige etter 9 timer i henholdsvis sol og skygge. Det ble funnet ca.10% spiredyktige sporer etter 2 døgn i skygge, mens det i sola ble nesten all drept etter et døgn. 40

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge

Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge (Effective and sustainable control strategies for downy mildews in onion, lettuce and cucumber in Norway) 2006-2010 Rapport

Detaljer

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2011 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Forord

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011 Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 211 Bioforsk-konferansen 212 Ragnhild Nærstad og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Symptomer på blad Symptomer på stengel Symptomer på knoller Dette

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. (176) 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31. GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,

Detaljer

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær? Arne Stensvand, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Plantehelse John-Erik Haugen og Frank Lundby, Nofima Divisjon Mat Trong for jordbær til norsk

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Håndtering av gulrotsuger

Håndtering av gulrotsuger Håndtering av gulrotsuger (Trioza apicalis) i gulrotdyrking Prosjekt 2011-2013 Foto: L. A. Høgetveit Sluttrapport Richard Meadow, Annette Folkedal Schjøll, Geir Kjølberg Knudsen, Bioforsk Plantehelse Lars-Arne

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011.

Midler som har gått ut Judge, Mesurol og Pride Ultra er lov å bruke ut 2011. Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 1/12, 2011) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 7/6, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler.

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr.183 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013. Ugrasmidler. Redaktør Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Forord Forsøksresultatene som presenteres i denne

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Valg av tørråtemidler 2009

Valg av tørråtemidler 2009 Valg av tørråtemidler 2009 Tor Anton Guren Forsøksringen SørØst 1 Forsøksringen SørØst Strategi for oppstart Valg av oppstart Første funn, VIPS eller lokal forsøksring Negativprognose i VIPS for seine

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. (182) 2013 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2013 Skadedyrmidler Redaktør: Anette Sundbye Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av skadedyrmidler.

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer

Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille

Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille 618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Vårmøte 24.mars 2011

Vårmøte 24.mars 2011 Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.

Detaljer

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen

Foto: A. Smith Eriksen Godkjente og utgåtte plantevernmidler i veksthuskulturer (pr 18/1, 2012) Annichen Smith Eriksen, rådgiver i Veksthusringen, avd. Jæren Endringer siden siste oppdatering 17/11, 2011 er skrevet inn med rød

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol.7 Nr.175 2012 Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving 2012 Soppmidler Redaktør: Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse 3 Prøving av soppmidler. 7 (175) 2012

Detaljer

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Svartskurv forårsakes av Rhizoctonia solani (Thanatephorus cucumeris) Knollsmitte og jordsmitte skader

Detaljer

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder.

Forskningsstasjonen bør gjennomføre feltkontroll i lag med ringleder. 6.4.2 Problemer i forsøksarbeidet Det koster mye å gjennomføre markforsøk, og det er derfor overlag viktig at alt forsøksarbeidet blir gjort slik at forsøket blir så verdifullt som mulig. Det er ikke nok

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene? HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås

Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR

Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Typer dataverktøy Nettbaserte verktøy der både bonde og rådgiver har tilgang

Detaljer

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Drywood Test av overflatebegroing

Drywood Test av overflatebegroing Vår saksbehandler: Cathrine M. Whist Telefon dir.: 9 0 09 E-post: cmw@mycoteam.no DRYWOOD Norge as v/ Kenneth Ervik Kilengaten 8 B N-7 Tønsberg Dato: 4. mai 0 Vår ref: 04 Drywood Test av overflatebegroing

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer