Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Transkript

1 Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2009 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Forord Et treårig brukerstyrt prosjekt for perioden 2009 til 2011 er innvilget fra Norges Forskningsråd. Prosjektets tittel er Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel. Dette prosjektet bygger videre på et forprosjekt finansiert av NGFs forsknings- og utviklingsfond, Innovasjon Norge og ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter i 2007, og et mellomprosjekt finansiert av midler fra ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter og Innovasjon Norge i Administrativ leder i prosjektet er prosjekteier Thor Graff, Røyken, som benytter seg av GA-FA Vestfold v/lars-arne Høgetveit som sekretær. Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse er faglig prosjektleder. Prosjektgruppen for øvrig består av Lier og omegn forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Forsøksringen SørØst og Hedmark Landbruksrådgiving. I tillegg representerer Birger Meland blomkåldyrkerne og Andreas Wiig brokkolidyrkerne i prosjektgruppen. FoU-tjenestene er kjøpt hos Bioforsk Plantehelse. Vi retter en stor takk til feltvertene (dyrkerne) i prosjektet og ringledere Mona Auli og Anne Lene Malmer i Lier og omegn forsøksring, Lars-Arne Høgetveit og Torgeir Tajet i GA-FA Vestfold, Hilde Marie Saastad i Forsøksringen SørØst, Kari Aarekol i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Ole Morten Nyberg i Hedmark Landbruksrådgiving og deres assistenter, som har fulgt opp feltforsøk og foretatt sjukdomsregistreringer. Ås, 10. februar 2009 Arne Hermansen Faglig prosjektleder Berit Nordskog Forsker Forsidefoto av ruccola (midt): Anette Stryken 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a-2009 og BN4b-2009)... 5 Materialer og metoder... 5 Resultater og diskusjon... 5 Konklusjon... 7 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2009) og brokkoli (BN6a-2009 og BN6b-2009)... 8 Materialer og metoder... 8 Resultater og diskusjon... 9 Konklusjon Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel A. Rapportering via forsøksringene B. Direkte rapportering om funn hos produsentene Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Alternative vertplanter for H. parasitica Oosporer Overlevelse av sporer i luft Kurs i mikroskopering for ringledere tilknyttet prosjektet Formidling av resultater

4 Sammendrag Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. I sesongen 2009 ble det utført feltforsøk med ulike fungicider mot kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli. Det ble også kartlagt utbredelse av kålbladskimmel i disse kulturene og i andre korsblomstra vekster i ulike deler av landet. To fungicidforsøk mot kålbladskimmel ble gjennomført i ruccola i Røyken. I begge forsøksfeltene viste Revus 250 SC, Aliette 80 WG og Acrobat WG best effekt. Dette stemmer godt overens med resultatene fra både 2007 og Amistar, Resistim og Signum kom i en mellomstilling, med best effekt tidlig i epidemien. I blomkål og brokkoli ble det gjennomført fungicidforsøk i Vestfold (blomkål), Østfold (brokkoli) og Rogaland (brokkoli). På grunn av manglende angrep i to av forsøksfeltene og seint angrep i det ene feltet kan det ikke trekkes konklusjoner på effekten av de ulike preparatene som ble prøvd i denne forsøksserien. Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel ble gjennomført ved at rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark fulgte opp utvalgte felt ukentlig og i tillegg rapporterte om alle kjente funn av kålbladskimmel i sine distrikt. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Det var varierende forekomst av kålbladskimmel i sesongen I Buskerud var det kålbladskimmel i ruccola de fleste steder fra juli/august, men angrepene var stort sett håndterbare. I Rogaland var det størst problemer med kålbladskimmel i brokkoli og blomkål, men sjukdommen ble også påvist i ruccola og kålrot. I Østfold og Akershus var det et par funn i kålrot, men ellers ingen registrerte angrep av kålbladskimmel. Med unntak av et mulig funn under oppal ble det ikke observert kålbladskimmel i Hedmark, og det ble ikke registrert noen funn av kålbladskimmel i Vestfold i Det er ønskelig å utvikle en modell for varsling av sporulering og infeksjon av kålbladskimmel. En slik modell kan tilpasses på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Analyser av klima og sporeslipp i felt er viktige i denne prosessen, og en sporefelle og flere klimaloggere ble satt ut i forsøksfeltene i Resultatene vil presenteres etter sammenstilling av data over flere sesonger. Som ledd i en masteroppgave ved UMB ble det gjennomført flere ulike forsøk som går på overlevelse og spredning av kålbladskimmel. For å kartlegge potensialet for smitte på tvers av ulike vertplanter for kålbladskimmel ble isolater fra ulike vertplanter samlet inn og smittet på et utvalg av testplanter under kontrollerte forhold. Det ble også gjennomført et forsøk hvor sporer av kålbladskimmel fra kålrot og ruccola ble lagt på filterpapir og eksponert i sol og skygge i ulike tidsintervall for å undersøke sporene evne til å overleve i luft. Mulig overlevelse i form av hvilesporer i jord ble testet ved at jordprøver ble hentet fra områder hvor det var mye smitte i ruccola foregående høst, og ruccola ble sådd direkte i denne jorda. Resultatene fra disse forsøkene er ikke tilgjengelige enda. Eventuell produksjon av hvilesporer (oosporer) i blad fra ruccola er undersøkt ved analyse i mikroskop. Prøvene er ikke ferdig analysert, men så langt tyder det på at oosporer trolig kan dannes i ruccola. Videre analyser er nødvendig for sikker identifikasjon av oosporene som er funnet. I tilknytning til en markdag i Røyken 2. september 2009, ble det gjennomført et minikurs i mikroskopering og identifisering av plantesjukdommer ved Bioforsk på Ås. Seks rådgivere deltok på kurset. 3

5 Innledning Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. Problemene har vært størst i ruccola, brokkoli og blomkål, men forekommer også i andre kulturer. I visse tilfeller kan angrep av kålbladskimmel forårsake total ødeleggelse av avling med de tap dette medfører for dyrkerne og norsk varetilgang. Norsk produksjon av korsblomstra grønnsakvekster har et stort vekstpotensial. Ruccola er en produksjon i kraftig vekst, og en antar at markedspotensialet for norsk vare enda ikke er dekket. I 2007 ble det omsatt ca 2,9 mill beger à 100 gram norsk ruccola. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk, med en førstehåndsverdi på rundt kr 17,2 mill. I 2007 ble det omsatt nesten 4,2 mill stk brokkoli, med en førstehåndsverdi på kr 31,3 mill. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk. Tilsvarende ble det omsatt 5,4 mill blomkålhoder i 2007, med en førstehåndsverdi på kr 41,0 mill. Dette tilsvarer ca 60 % av norsk forbruk til konsum. Blomkål har også en betydelig fabrikkproduksjon med 2,4 mill stk med en førstehåndsverdi på kr 12,3 mill i Kålbladskimmel har vært kjent i Norge siden 1906, men har tidligere oftest forårsaket sporadiske angrep. I Rogaland har det vært jevnlige angrep av kålbladskimmel de siste årene, og sjukdommen har etter hvert blitt mer aggressiv. I 2005 forårsaket kålbladskimmel stor skade i brokkoli i Vestfold, hvor angrep i hode og stilk medførte nærmere 50 % tap i enkelte hold. I 2006 var det noe svakere angrep i Vestfold, mens det var kraftige angrep i hodekål til fabrikk i Østfold og kraftige angrep i brokkoli og ruccola i Rogaland. I ruccola vil relativt små angrep i bladene medføre at hele hold må kasseres. I blomkål og brokkoli vil angrep i bladverket kunne medføre avlingsreduksjon grunnet redusert fotosynteseaktivitet, men det er først og fremst ved angrep i matnyttige deler at tapet blir stort. Ved svakere angrep av kålbladskimmel vil det ofte ikke være synlig utenpå hodet, men vil kunne sees ved gjennomskjæring av stilken, hvilket gir en høy risiko for retur fra grossist. Et angrep tidlig i kulturen vil normalt være mer ødeleggende enn angrep nær høsting. For å kunne bekjempe angrep av kålbladskimmel er det viktig å kjenne til hvordan patogenet overlever og spres. Det vil også være avgjørende at det finnes tilgjengelige fungicider i hver enkelt kultur. I ruccola finnes det i utgangspunktet ikke godkjente fungicider mot kålbladskimmel, men på grunnlag av store problemer i 2006 godkjente Mattilsynet en dispensasjon for bruk av Acrobat i denne kulturen. I blomkål og brokkoli er fungicidet Amistar tilgjengelig, men på grunn av stor fare for utvikling av resistens mot dette midlet vil effekten være usikker i fremtiden. I tillegg kan Previcur N brukes under oppal av kålvekster. Hovedmål Sikre kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål ved optimal bekjempelse av kålbladskimmel. Delmål 1. Bedre kjennskap til smittepress av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (vekstskifte, hvilesporer, smitte fra andre korsblomstra vekster) 2. Riktig strategi for bekjempelse av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (utvikling av varslingssystem, riktig bruk av ulike fungicider) 4

6 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a-2009 og BN4b-2009) To feltforsøk med utprøving av ulike fungicider som kan være aktuelle mot kålbladskimmel i ruccola ble lagt ut i Røyken. Forsøkene er en videreføring av feltforsøk som ble gjennomført i Røyken og Hyggen i 2007 og i Røyken i Materialer og metoder To feltforsøk ble gjennomført av Lier og omegn forsøksring hos feltvert Thor Graff i Røyken. Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 1. Feltene ble anlagt i umiddelbar nærhet av hverandre, men ble sådd til ulike tider, henholdsvis 17. juli og 7. august. Forsøkene ble avsluttet når ruccolaen var høsteklar, henholdsvis 2. og 22. september. Tabell 1. Forsøksplan for fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a og BN4b 2009). Forsøksledd Virkestoff Handelsprep. Sprøyteintervall pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet - 2. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 300 g 7 dager 3. Amistar Azoxystrobin 250 g/l 100 ml 7 dager 4. Acrobat WG Dimetomorf 90 g/kg + mancozeb 600 g/kg 200 g 7 dager 5. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 50 ml 7 dager 6. Resistim Plantestyrkende 250 ml 7 dager 7. Signum Pyraclostrobin 67 g/kg + boscalid 267 g/kg 150 ml 7 dager 8. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 50 ml Utsatt sprøytestart 1 1 Start sprøyting ved påvist angrep av kålbladskimmel i regionen, deretter hver 7. dag. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. Ledd 2 til 7 ble behandlet tre ganger i begge forsøksfelt; 5., 12., og 18. august i det første feltet, og 18., 25. august, og 2. september i det andre feltet. På grunn av at det var påvist angrep av kålbladskimmel i regionen allerede ved igangsetting av det første forsøksfeltet utgikk ledd 8 i begge felt. Angrep av kålbladskimmel ble registrert ukentlig frem til høsting ved å vurdere prosentvis angrepet plantemasse i ruta. I tillegg ble det plassert en klimastasjon i forsøksfeltet, hvor det ble registrert temperatur og relativ luftfuktighet ved 2 m og bladfuktighet på bakkenivå. Data fra denne klimastasjonen ble samlet gjennom sesongen og kunne først hentes ut etter avsluttet sesong. Det ble også plassert en sporefelle i feltet. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Resultater og diskusjon Første funn av kålbladskimmel i Røyken ble påvist i ruccola den 3. juli. I det første forsøksfeltet ble de første symptomene på kålbladskimmel registrert 29. juli, 12 dager etter såing. Det var da svakt angrep i en enkelt forsøksrute. Ved registrering en uke senere var det svake angrep i de fleste ruter, og det ble sprøytet første gang denne dagen. Effekten av sprøyting var tydelig en uke senere, den 12. august, da det var signifikant effekt av alle behandlinger sammenlignet med ubehandlet kontroll 5

7 (Figur 1). Ved senere registreringer var det imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom noen ledd, til tross for tendenser til god effekt av flere av midlene som ble testet. Ved siste registrering den 2. september var det likevel en klar tendens til at Aliette, Revus og Acrobat hadde best effekt mot kålbladskimmel. Totalt sett var det generelt lite angrep i dette forsøksfeltet, med mindre enn 3 % angrepsgrad i ubehandlet kontroll ved siste registrering. Ved så svake angrep er det derfor vanskelig å få frem den reelle effekten av de midlene som ble prøvd. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Amistar Acrobat WG Revus 250 SC Resistim Signum BN4a Dato Figur 1. Utvikling av kålbladskimmel i det første forsøksfeltet i Røyken fra første registrering 29. juli til avslutning av feltet 2. september Det andre forsøksfeltet ble sådd 7. august og var dekket med fiberduk fra 9. til 16. august. Det var ikke angrep i feltet to dager etter fjerning av duken, og den første sprøytingen ble gjennomført denne dagen. Ved neste registrering den 25. august var det angrep jevnt over hele feltet, men signifikant kraftigere angrep i ubehandlet kontroll. Alle behandlinger hadde effekt mot angrep av kålbladskimmel, men hindret ikke at det ble svake angrep. Ved registrering 10. september var Revus og Acrobat signifikant bedre enn ubehandlet kontroll, mens Aliette og Resistim kom i en mellomstillling. Ved de to siste registreringene var det ikke signifikante forskjeller mellom behandlede ledd og ubehandlet kontroll. Det var betydelig kraftigere angrep i det siste forsøksfeltet enn i det første feltet som lå like ved. I det siste feltet gikk angrepet på raskt og det ble registrert opptil 40 % angrep i en av de ubehandlede forsøksrutene. Fra midten av september var det lite aktiv sporulering i feltet, noe som reflekteres av lavere angrepsgrad (Figur 2). Dette viser hvordan plantene kan vokse av seg sjukdommen ved at sjukdommen ikke spres videre til nye blader, mens de infiserte bladene dør. 6

8 Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Amistar Acrobat WG Revus 250 SC Resistim Signum BN4b Dato Figur 2. Utvikling av kålbladskimmel i det andre forsøksfeltet i Røyken fra første registrering 18. august til avslutning av feltet 22. september Resultatene fra sporefella var ikke klar da denne rapporten ble skrevet. Sporefangst i fella vil bli sammenstilt med klimadata fra forsøksfeltet og vurdert i forhold til hvilke klimaforhold som påvirker sporulering og sporeslipp. Konklusjon I begge forsøksfeltene viste Revus 250 SC, Aliette 80 WG og Acrobat WG best effekt. Dette stemmer godt overens med resultatene fra både 2007 og Amistar, Resistim og Signum kom i en mellomstilling, med best effekt tidlig i epidemien. 7

9 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2009) og brokkoli (BN6a-2009 og BN6b-2009) Tre feltforsøk med utprøving av ulike fungicider som kan være aktuelle mot kålbladskimmel i blomkål og brokkoli ble lagt ut i Vestfold, Østfold og Rogaland. Materialer og metoder Et feltforsøk i blomkål ble gjennomført av GA-FA Vestfold hos feltvert Hans J. Fosaas i Sem i Vestfold. To feltforsøk i brokkoli ble gjennomført av Forsøksringen SørØst hos feltvert Richard Trevor på Jeløy i Østfold, og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland hos feltvert Andreas Wiig på Vik i Rogaland. Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Forsøksplan for alle tre felt er gitt i Tabell 2. I Vestfold ble blomkål Delfino plantet 8. juni. Feltet ble høstet 1. september. I Østfold ble brokkoli Ironman plantet 13. juli og høstet 7. oktober. Avlingen ble lagt på lager 24. september og registrert etter lagring den 15. oktober. I Rogaland ble brokkoli Stil og Lord plantet 8. juli og høstet i perioden 4. til 24. september. Avlingen ble lagt inn på lager fra 11. til 23. september og registrert etter tre uker (2. til 14. oktober). Tabell 2. Forsøksplan for fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2009) og brokkoli (BN6a-2009 og BN6b-2009). Forsøksledd Virksomt stoff Sprøyteintervall 1. Kontroll ubehandlet 2. Previcur Energy Propamokarb + fosetylat Før utplanting 3. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 7-10 dager 4. Amistar Azoxystrobin 250 g/l 7-10 dager 5. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 7 10 dager 6. Resistim Plantestyrkende 7 10 dager 7. Signum Pyraclostrobin 67g/kg + boscalid 267g/kg 7 10 dager 8. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l Start ved påvist angrep i området, deretter hver Dag Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet 11002/11003 med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. I Vestfold ble det sprøytet 4 ganger med 7 dager intervall i perioden 7. juli til 5. august. I Østfold ble det sprøytet 7 ganger med 7 dager intervall i perioden 28. juli til 8. september. I Rogaland ble det sprøytet 5 ganger med 10 dager intervall i perioden 24. juli til 26. august. Ledd 8 ble ikke behandlet i noen av forsøksfeltene. Registrering Følgende prosedyre ble fulgt: Angrep av kålbladskimmel registreres på 10 planter sentralt i hver rute en gang i uka og ved høsting. Registrer på blader over 10 cm (5 cm ved første registrering). Blader som slippes i vekstsesongen og blader som dekker hodet telles ikke med. Angrep på blad (ukentlig i sesongen og ved høsting) Omfang (Prosentandel av blader med angrep). o Antall blader med synlig klorotisk flekk(er) / totalt antall blader over 10 cm. Angrepsgrad reg. ved høsting (start tidligere dersom kraftig angrep i ubehandlet kontroll): o Prosent av bladarealet med synlige bladskimmelsymptomer. Ikke regn med mørke knappenålshodestore flekker. 10 hoder fra hver rute høstes og veies. Angrep i hodene registreres Angrep i hode (ved høsting og etter 3 uker på lager) Hodene deles i fire og utbredelse av mørke flekker registreres etter følgende skala: 8

10 0. ingen synlige symptomer 1. < 2 cm cm cm cm 5. > 10 cm 10 hoder fra hver rute høstes, veies og pakkes i kasser (en kasse per forsøksrute). Pallen med kasser kan dekkes med plast for å unngå uttørking. Lagres under samme forhold som øvrig avling fra samme produsent (Temperatur 0-4 C). Registrer angrep i hodene etter 3 uker på lager. Klimaloggere Tiny-Tag klimaloggere som registrerer temperatur (2 m), luftfuktighet (2 m), og bladfuktighet (30 cm) ble plassert i forsøksfeltene i Vestfold og Østfold. I Rogaland ble det brukt en egen klimastasjon som måler de samme parametrene. Resultater og diskusjon Det var ikke angrep av kålbladskimmel i forsøksfeltene i Vestfold og Østfold. Det ble sendt inn en prøve av en brokkolibukett med misfarging etter uttak fra lager i Østfold, men det ble vurdert som lite sannsynlig at denne misfargingen var forårsaket av kålbladskimmel. I Rogaland var det noe angrep i feltet ved siste registrering i felt 11. september. Det ble registrert antall blader med symptomer (Figur 1) og prosentvis angrep i disse bladene (Figur 2). Det var ikke signifikante forskjeller mellom effekten av de ulike behandlingene, men det er en tendens til mindre angrep i ledd behandlet med Resistim enn i ubehandlet kontroll og de øvrige forsøksleddene. Kvaliteten på dette forsøksfeltet var noe redusert på grunn av at det ble brukt to ulike sorter i feltet. Det kunne ikke påvises kålbladskimmel eller symptomer som ligner kålbladskimmel i brokkolibukettene ved høsting og etter uttak fra lager. Antall blader med symptomer Kontroll Previcur Energy Aliette 80 WG Amistar Revus 250 SC Resistim Signum Revus 250 SC utsatt spr.start Figur 1. Antall blader per plante med synlige bladskimmelsymptomer. Registrert ved høsting 11. september 2009 i forsøksfeltet i Rogaland (BN6b-2009). Feilfelt angir standardfeil for tre gjentak per behandling basert på gjennomsnitt av 10 planter per rute i hvert gjentak. 9

11 3 2.5 Angrepsgrad (%) Kontroll Previcur Energy Aliette 80 WG Amistar Revus Resistim Signum Revus 250 SC 250 SC utsatt spr.start Figur 2. Angrepsgrad i prosent. Prosentandel av bladarealet med synlige bladskimmelsymptomer. Registrert ved høsting 11. september 2009 i forsøksfeltet i Rogaland (BN6b-2009). Feilfelt angir standardfeil for tre gjentak per behandling basert på gjennomsnitt av 10 planter per rute i hvert gjentak. Konklusjon På grunn av manglende angrep i to av forsøksfeltene og seint angrep i det ene feltet kan det ikke trekkes konklusjoner på effekten av de ulike preparatene som ble prøvd i denne forsøksserien. 10

12 Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel En generell kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel i korsblomstra vekster ble gjennomført på oppdrag fra kulturgruppa for grønnsaker og potet i VIPS i 2006 og som del av forprosjektet i 2007 og mellomprosjektet i Kartleggingen i 2009 bygger videre på dette arbeidet, med bruk av skjemaer og prosedyrer som allerede skal være kjent for de fleste rådgivere som deltar i prosjektet. Opplysninger om forekomst av kålbladskimmel ble, som i 2007 og 2008, samlet inn fra rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Dette arbeidet inngår som egenandel i prosjektet. A. Rapportering via forsøksringene Materialer og metoder I forkant av sesongen ble hver av de deltakende forsøksringene bedt om å velge ut minimum fem faste observasjonsfelt som skulle følges opp ukentlig fra planting til høsting. Disse feltene skulle så langt mulig fordeles på tidlige og seine hold i felt med brokkoli, blomkål og ruccola. I brokkoli og blomkål skulle også planter i oppal følges opp. I tillegg skulle tilfeldige observasjoner kartlegges ved at medlemmer i forsøksringene ble oppfordret til å melde fra om funn av bladskimmel i alle korsblomstra kulturer. Ellers var det viktig for ringlederne å være generelt observante på bladskimmel ved besøk hos medlemmer i ringene. Gjennom VIPS var det gitt en generell oppfordring om at tidlige funn av kålbladskimmel, på lik linje med andre plantesjukdommer, skulle rapporteres som melding i VIPS. Følgende oppgaver ble gitt: Registrer alle tidlige og sene funn av bladskimmel, både i faste felt og ved tilfeldige observasjoner som følge av at ringleder ble tilkalt av en dyrker eller fant kålbladskimmel i en korsblomstra kultur Prøve fra de feltene der det ble gjort tidlige funn sendes til Bioforsk (dvs. første funn i en kultur og/eller et område hvor kålbladskimmel ikke er funnet tidligere samme sesong) o Prøve sendes inn uansett dersom det er usikre eller uvanlige symptomer som kan ligne kålbladskimmel Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig Funn av bladskimmel utover i sesongen registreres med så mange observasjoner som mulig med følgende informasjon: o Sted, dato for første obs av bladskimmel, vertplante og sort o Angrepsgrad og omfang (hvis mulig) *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. 11

13 Resultater og diskusjon Det var varierende forekomst av kålbladskimmel i sesongen I Buskerud var det kålbladskimmel i ruccola de fleste steder fra juli/august, men angrepene var stort sett håndterbare. I Rogaland var det størst problemer med kålbladskimmel i brokkoli og blomkål, men sjukdommen ble også påvist i ruccola og kålrot. I Østfold og Akershus var det et par funn i kålrot, men ellers ingen registrerte angrep av kålbladskimmel. Med unntak av et mulig funn under oppal ble det ikke observert kålbladskimmel i Hedmark, og det ble ikke registrert noen funn av kålbladskimmel i Vestfold i Det ble lagt ut seks meldinger om førstefunn av kålbladskimmel i VIPS i løpet av sesongen 2009: Dato Melding Forfattet av Kålbladskimmel i Ruccola, Rogaland Kari Aarekol Førstefunn av kålbladskimmel i høsteklar kålrot i Rygge Hilde Marie Saastad 3.7. Føstefunn av kålbladskimmel i Buskerud Funn av kålbladskimmel i ruccola i Røyken. Angrepet var lite og jevnt fordelt i høsteklart felt Førstefunn av kålbladskimmel i kålrot i Frogn Det er funnet kålbladskimmel i et felt med sådd kålrot i Frogn. Det er ikke stort angrep, men litt flere plasser i åkeren Byrjande angrep av kålbladskimmel i blomkål og brokkoli, Rogaland Anne Lene Malmer Hilde Marie Saastad Kari Aarekol Kålbladskimmel i kålrot, Rogaland Kari Aarekol En oversikt over første rapporterte funn av kålbladskimmel i hvert fylke er gitt i Tabell 3. På markdagen i Røyken 2. september kommenterte flere produsenter at de ikke helt vet hva de skal se etter, og dermed ikke vet hva de skal rapportere om. Symptomer på kålbladskimmel i ulike kulturer ble forklart og planter med kålbladskimmel ble vist frem på dette møtet. Det er likevel klart at en mer detaljert beskrivelse av symptomer må distribueres til alle deltakere i prosjektet for at arbeidet med overvåking og rapportering skal ha en hensikt. Rapporterte funn av kålbladskimmel som ikke er verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk kan derfor være svært usikre. Tabell 3. Første rapporterte funn av kålbladskimmel i ruccola, blomkål, brokkoli og andre korsblomstra vekster i hvert fylke i Tabellen inkluderer rapporterte funn både fra produsenter og rådgivere. Datoene gjelder funn på friland såfremt ikke annet er spesifisert. Flere av de innrapporterte funnene er ikke verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk. Sikre funn er merket med uthevet skrift. Fylke/vertplante Ruccola Brokkoli Blomkål Andre Rogaland 20. juni 18. august 19. august Kålrot 28. aug Buskerud 2. juli 23.mars(oppal) 23.mars(oppal) Gjetertaske 16. juni (prøvesort) 24.aug Østfold/Akershus Kålrot 29.juni Vestfold - 6. april (oppal) - - Oppland 18. juli Hedmark mai (oppal) - Nord-Trøndelag - 31.juli

14 Alle funn som er rapportert av rådgivere som ledd i overvåking forekomst av kålbladskimmel er samlet i Tabell 4. Videre gis det en detaljert omtale av situasjonen for hvert fylke som var omfattet av kartleggingen i Buskerud I Buskerud ble 6 ruccolafelt fulgt gjennom sesongen med totalt 33 besøk i perioden 2. juli til 22. september. I tillegg ble det rapportert om funn av kålbladskimmel i to tilfeldige felt med ruccola. De faste observasjonsfeltene var lokalisert til ytre Lier og Røyken. Forsøksringen har også hatt fokus på kålbladskimmel i brokkoli og blomkål, men fant ikke symptomer i disse kulturene. Kålbladskimmel i gjetertaske ble påvist i flere ruccolafelt i Lier-området. Det er usikkert om denne kan smitte over på ruccola eller andre korsblomstra vekster. Første innsendte prøve med symptomer på kålbladskimmel var fra overvintret ruccola i Røyken 27. mai. Det var tydelige nekroser i bladene, men det var ikke mulig å påvise sporer for å bekrefte angrep av kålbladskimmel. Videre ble første sikre angrep i ruccola påvist på Villingstad i Røyken 2. juli og i ytre Lier 10. juli. Utover i sesongen var det kontinuerlige angrep i Lier, Sylling, Røyken og Røyse. Ved dyrking av begge typer ruccola, Diplotaxis tenuifolia ( vill type ) og Eruca sativa (kultivert ruccola), var det helt tydelig at kålbladskimmel ikke smitter mellom disse to artene. Sjukdommen er kun et problem i sorter av D. tenuifolia. Til tross for angrep av kålbladskimmel kunne det i de fleste tilfeller fortsatt høstes i feltene. Ofte forekom angrepet kun på eldre blader ned mot bakken, mens ny tilvekst var uten symptomer. Alle felt med ruccola som ble sådd på ettersommeren ble sprøytet med Acrobat og/eller Revus. I tillegg ble Resistim brukt jevnlig i enkelte felt. I de fleste felt med forholdsvis tidlige angrep av kålbladskimmel var det dårlig vekstskifte, gjerne med ruccola flere år på rad. Det kan ikke utelukkes at oosporer kan ha vært en viktig smittekilde i disse feltene. Rogaland I Rogaland ble totalt ni brokkoli-, fire blomkål- og fire ruccolafelt fulgt gjennom sesongen, med totalt 134 besøk i disse 17 feltene i perioden 28. mai til 21. oktober. I tillegg ble det rapportert om angrep av kålbladskimmel i åtte tilfeldige felt. Generelt kan det se ut som om plantene er svake mot kålbladskimmel når det er Mg-mangel. Angrepet av kålbladskimmel i 2009 begynte stort sett der det var Mg-mangel, og det var unormalt mye Mg-mangel i brokkoli i Det var en del kålbladskimmel, men ikke så mange felt som ble redusert i veksten pga det. Det var mye regn fra juli og utover høsten, og det var til tider vanskelig å vurdere plantene på grunn av mye klumprot og svake planter (Kari Aarekol, pers med.). Første funn av kålbladskimmel i Rogaland ble registrert i ruccola på Randaberg 22. juni, deretter i brokkoli på Veggeberg 4. august og i blomkål på Randaberg 19. august. I ruccola ble det påvist angrep av kålbladskimmel i to faste felt på Randaberg, men ikke i de to feltene som ble fulgt opp på Åse. Det var angrep i et av de fire blomkålfeltene som ble fulgt regelmessig, mens det var angrep i seks av de ni faste brokkolifeltene. I tillegg ble det påvist symptomer som trolig er forårsaket av kålbladskimmel i hoder fra et blomkål- og et brokkolifelt etter høsting. Det var dessverre ikke mulig å få frem sporulering i innsendte prøver, slik at det ikke kan bekreftes at symptomene virkelig var forårsaket av kålbladskimmel. Det ble ikke påvist angrep i disse feltene før høsting. I tillegg ble det rapportert om et funn av kålbladskimmel i kålrot. Det ble generelt brukt lite fungicider i de besøkte feltene med kålvekster. De fleste feltene var usprøytet, mens noen felt var sprøytet en gang med enten Signum eller Amistar. Ved første funn av kålbladskimmel i brokkoli den 4. august var det en eller få store flekker i feltet og ca 2 % angrep i de plantene som viste symptomer. Det var dyrket brokkoli på samme sted i to foregående år, men uten at det var angrep av kålbladskimmel da. I øvrige faste felt ble det observert store roser ved første registrering av angrep, samtidig som angrepsgraden ikke ble satt høyere enn 8 % ved første observasjon. Ved senere observasjoner var det generelt liten utvikling av etablerte angrep, og det ble sjelden registrert større angrepsgrad enn 10 % opptil fem uker etter at angrep ble påvist. Et unntak er et tilfeldig felt hvor angrepet var jevnt fordelt og det ble vurdert til hele 40 % angrepet plantemasse. Det ble påvist angrep i sortene Marathon, Iron, Ironman og Lord. 13

15 I blomkål var det generelt godt vekstskifte og lite angrep. Det ene angrepet som ble registrert var i sorten Amerigo. Dette feltet ble sprøytet en gang med Amistar like etter at angrepet ble oppdaget, og selv om det ved høsting ble registrert angrep i hele feltet var det under 10 % angrepsgrad ved siste registrering to uker etter at angrepet først ble påvist. Vestfold Totalt sju faste felt, hvorav to med blomkål, tre med brokkoli og et med hodekål, ble besøkt i perioden 23. juni til 2. september. Totalt ble disse feltene besøkt 45 ganger uten at det ble påvist kålbladskimmel i noen felt. Det var godt vekstskifte i alle de besøkte feltene, og det ble ikke sprøytet med fungicider i noen felt. Det ble ikke rapportert om angrep av kålbladskimmel fra andre steder i Vestfold denne sesongen. Østfold og søndre Akershus I Østfold ble sju faste felt med brokkoli besøkt totalt 57 ganger i perioden 27. mai til 24. september. Det ble også rapportert om angrep av kålbladskimmel i to tilfeldige felt med kålrot. Første funn av kålbladskimmel ble gjort 29. juni på kålrot ved Otterstad (Rygge) i Østfold. Senere ble det også funnet angrep på kålrot i Frogn i Akershus (6. august). Det ble ikke påvist angrep av kålbladskimmel i noen av de faste brokkolifeltene, og det ble heller ikke registrert andre funn av kålbladskimmel i Østfold og Akershus i Ingen av de besøkte feltene var behandlet med fungicider eller Resistim. Hedmark I Hedmark ble fem faste felt med blomkål besøkt totalt 37 ganger i perioden 1. mai til 4. september. Tidlig i mai ble det registrert symptomer som ligner kålbladskimmel på planter under oppal i blomkålsorten Flamenco. Frøbladene var gule med mørke innsunkne flekker. I tillegg var det noe pepperflekk (små svarte prikker) på varige blad. Det var ikke mulig å få frem sporulering for å bekrefte om symptomene var forårsaket av kålbladskimmel, men plantene var behandlet med Ridomil før innsending av prøve og dette kan ha hemmet eventuell sporulering. Det var ingen tegn til angrep av kålbladskimmel i andre sorter under oppal eller i felt. Generelt ble det behandlet en til to ganger med Previcur N under oppal. Ingen felt ble behandlet med fungicider etter utplanting. Alle faste felt hadde godt vekstskifte. Konklusjon Som i tidligere år varierte problemene med kålbladskimmel mellom ulike områder, og det er også stor forskjell på hvilke kulturer som angripes av kålbladskimmel i ulike regioner. Mulige smittekilder er ikke entydige, og tidlige angrep kan vel så gjerne oppstå i felt med godt vekstskifte som i felt med ensidig produksjon. Dette gir en pekepinn om at primære smittekilder kan ligge utenfor produksjonsarealene. Det er behov for nærmere undersøkelser av muligheten for at smitten kan overleve i og spres fra andre korsblomstra jordbruksvekster og ugras. 14

16 Tabell 4. Rapporterte funn av kålbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av kålbladskimmel. Første funn Prøve nr Sted Vertplante Sort Omfang* Forrige år med korsblomstra Angrepsgrad** Buskerud 2.7. B0903 Villingstad Ruccola vill Røyken Ruccola Grazia Røyken Ruccola Grazia B0906 Røyse Ruccola Adw.seed ?? Lier Ruccola Di Lier Ruccola Di B0909 Røyse Ruccola Di909??? B0910 Sylling Ruccola Di909??? B0911 Lier Huseby Ruccola Di902 Før Rogaland R0902 Randaberg Ruccola Napoli R0903 Randaberg Ruccola Grasias Veggeberg Brokkoli Marathon R0904 Horpestad Brokkoli Lord R0905 Randaberg Blomkål Amerigo Før R0906 Randaberg Brokkoli Ironman Før Veggeberg Brokkoli Marathon Åse Brokkoli Marathon R0908 Randaberg Ruccola Gracias, Napoli R0907 Madla Kålrot Før R0909 Randaberg Brokkoli Marathon Før R0912 Horpestad Brokkoli Iron Før R0911 Orre Brokkoli? Før Reve Brokkoli Lord R0914 Straien Brokkoli Ironman Før R0913 Viste Brokkoli Ironman R0913 Vik Brokkoli Ironman Før 2004 Sympt i hode etter høsting. Ikke sporulering R0915 Vik Blomkål Fremont Før 2004 Sympt. i blomkålbuketten etter flere uker på lager. Ikke sporulering. Østfold og Akershus Ø0902 Otterstad Kålrot Linje Ø0905 Frogn Kålrot Vige Hedmark 7.5 Ridabu Blomkål Avion Oppal Ikke sporulering i innsendt prøve *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. B. Direkte rapportering om funn hos produsentene. Det ble sendt ut e-post til 65 produsenter med påminning om registrering på nett annenhver uke i perioden 6. april til 26. oktober. E-poster og registreringsskjema ble administrert av Lars- Arne Høgetveit i GA-FA Vestfold. En oppsummering av antall rapportører og rapporterte angrep av kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli er gitt i Tabell 5. 15

17 Tabell 5. Antall rapportører og antall svar per fylke og rapportør i perioden 6. april til 1. november Dato for første rapporterte funn av bladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli i hvert fylke. Fylke Antall Antall Antall svar Ruccola Blomkål Brokkoli rapportører svar pr rapportør (min-maks) Akershus Mistanke (ikke bladskimmel) Aust-Agder Buskerud Hedmark Nord-Trøndelag Oppland Rogaland (?) og Telemark Vestfold Østfold Totalt: Erfaringer fra sesongen 2009: Svært mange av produsentene var flinke til å rapportere annenhver uke, selv om svarprosenten til tider kunne vært bedre. I forbindelse med en markdag i prosjektet kom det frem at det er noen produsenter som ikke er helt sikre på hva de skal se etter når de er ute i åkeren. Dette gjelder spesielt produsenter som holder til i områder hvor kålbladskimmel ikke er vanlig forekommende hver sesong. Svarene som er oppgitt i rapporteringen kan derfor ha være noe usikre. Dette må vi ta til etterretning og sørge for at alle produsenter som deltar har fått god nok informasjon om hva kålbladskimmel er og hvordan symptomene arter seg. Det bør også oppfordres til innsending av prøver i enda større grad, for å verifisere funn. I 2009 ble produsentene oppfordret til å kontakte rådgiver ved funn, men siden ikke alle de aktuelle rådgivere er direkte tilknyttet prosjektet kan det være behov for økt informasjon til enkelte rådgivere også. Det kan derfor være noen forskjeller i rapportering av første funn fra rådgivere (Tabell 4) og produsenter (Tabell 5). Erfaringer med elektronisk registreringsskjema: Ved rapportering elektronisk har arbeidet med kartleggingen blitt vesentlig forenklet ved innsamling av data og oppsummering av sesongen. Likevel er det enkelte ting vi har erfart denne første sesongen som kan forbedres til neste år. Datateknisk er det en stor fordel om alle registrerer dato i samme format, og at registrering av navn (for- og etternavn) er konsekvent ved alle registreringer. Dette er spesielt viktig der det er flere produsenter som har samme etternavn og samme postnummer (f. eks. i Rogaland). Første e-post og et infoskriv til produsentene er gjengitt under: 1. e-post fra det brukerstyrte Kålbladskimmelprosjektet for registrering av kålbladskimmel 66 produsenter av blomkål, brokkoli, ruccola og 8 rådgivere/forskere på grønnsaker i hele sør-norge mottar denne e-posten - som ledd i et kålbladskimmelprosjekt. Dette er 1. e-post for enkelt å innhente informasjon fra dere dyrkere om status for smitte av kålbladskimmel i OPPAL og på FRILAND (se symptomer nederst). Hovedpoenget med denne kontakten er at produsentene bruker 2 minutter på å fylle inn i dette elektroniske arket: ark for registrering av kålbladskimmel (klikk på linken til venstre) og dermed gir prosjektet oversikt over smitte som vi er avhengige av for og bedre lykkes med sluttresultatatet! (skulle linken ikke virke er direkte adressen slik: ) 16

18 Brokkoliprodusent Thor Graff står som eier av prosjektet på vegne av kolleger. Undertegnede er sekretær for Thor og en e-post vil komme til dere 2 x/ måned (normalt mandag) gjennom sesongen og det er svært viktig at ark for registrering av kålbladskimmel fylles ut, for å få til en skikkelig overvåking i dette 3-årige prosjektet. Informasjonen som dere gir, samles i regnearket Excel, og sendes forsker Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse, som er faglig prosjektleder. Noen bilder av kålbladskimmel (Kilde: Bioforsk FOKUS/3/2008): Fra venstre Bilde 1: Sporulering av kålbladskimmel på frøblad av kål. Bilde 2: Symptomer på kålbladskimmel i brokkoli med et gråhvitt belegg av sporebærere og sporer på undersiden av bladet. Bilde 3: Systemisk angrep av kålbladskimmel i brokkoli. Bilde 4: Systemisk angrep av kålbladskimmel i blomkål. Bilde 5: Nekroser forårsaket av kålbladskimmel i ruccola. Infoskriv til produsenter, sendt fra Lars-Arne Overvåking av kålbladskimmel et viktig ledd i arbeidet mot kålbladskimmel! Produsenter av Ruccola, Blomkål og Brokkoli som leverer til Gartnerhallen, ICA/Norgesgrønt, Nordgrønt og 1909 er deltagende i et prosjekt for bekjempelse av kålbladskimmel i perioden En hovedaktivitet i dette arbeidet er at de 65 produsentene hver 14. dag besvarer et elektronisk skjema (tar 1-2 minutter, kommer per e- post til den enkelte deltager annen hver mandag og inneholder også bilder av symptomer) om status i oppal og på friland for kålbladskimmel. Bilder av symptomer er vedlagt i denne e- posten. Samlet gir de 65 produsentene en god oversikt over status to ganger i mnd gjennom sesongen. Det er viktig at denne informasjonen blir levert til prosjektet slik at det kan tas ut prøver etc. Skjemaet finner du her: ark for registrering av kålbladskimmel Eller på linken: 17

19 Finansiering av prosjektet: Forskningsrådet, Fondet og Jordbruksavtalen er medvirkende i tillegg til produsentene. Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Det finnes ingen tilgjengelig modell for beregning av når kriteriene for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel er oppfylt. En slik modell kan tilpasses på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Viktige verktøy i denne prosessen er sporefeller hvor det registreres hvor mange sporer som slippes til ulike tider på døgnet, sett i sammenheng med angrepsgrad i feltet hvor sporefella er plassert. Ved å sammenstille slike data med relevante klimadata (temperatur, luftfuktighet og bladfuktighet) kan vi bruke dette til å beregne når sporer dannes og slippes i lufta. Videre kan utviklingen av angrep tas med ved evaluering av når det har vært forhold som er gunstige for infeksjon. I 2009 var en sporefelle og en klimalogger plassert i forsøksfeltet i ruccola i Røyken. Resultatene fra sporefella var ikke klar da denne rapporten ble skrevet. Klimafaktorer som ble logget i forsøksfeltene i blomkål og brokkoli vil også kunne brukes ved analyse av klimaforhold i forhold til mulige angrep og utvikling av kålbladskimmel i disse feltene. Alternative vertplanter for H. parasitica Ulike vertplanter med smitte av kålbladskimmel samles inn og det testes om patogenet kan smitte på tvers av ulike vertplanter. Det er kjent at det vanligvis forekommer spesialisering, men det er uvisst i hvilken grad denne spesialiseringen hindrer smitte fra en korsblomstra vekst til en annen. Isolater fra ulike vertplanter, inkludert korsblomstra ugras ble samlet inn og smittet på ruccola (Diplotaxis tenuifolia (Di902) og Eruca sativa), blomkål (Freedom), brokkoli (Ironman), kålrot og rybs Valo. Forsøket er utført av Jana Hiladilova som del av en masteroppgave. Totalt 11 isolat ble testet på ulike korsblomstra planter i veksthus. Foreløpige resultater viser at det var en klar tendens til spesialisering av de ulike isolatene på ulike vertplanter. Spesielt tydelig var dette på de to artene av ruccola, hvor ingen av de innsamlede isolatene fra D. tenuifolia forårsaket infeksjon på E. sativa. Forsøkene videreføres i prosjektet i Oosporer Blader Mikroskopering i blader med kraftige angrep av kålbladskimmel sent i sesongen. Det ble samlet inn to prøver med ruccola fra Røyken 12. og 14. oktober Totalt var det 43 blader, hvor en bladskive (14 mm i diameter) tas ut fra hvert blad og mikroskoperes for å undersøke om det er dannet oosporer. Prøvene er ikke ferdig analysert, men så langt tyder det på at oosporer blir dannet i ruccola (Figur 3). Det er imidlertid behov å finne flere oosporer før vi kan konkludere helt sikkert, da de som er funnet til nå er litt mindre enn det som er beskrevet i litteraturen. 18

20 Figur 3. Mulige oosporer i ruccola fra Røyken. Foto: Jafar Razzaghian. Jord Jordprøver ble samlet inn i Røyken våren Det ble valgt ut flere lokaliteter på Thor Graffs eiendom hvor det var påvist kraftige angrep av kålbladskimmel i ruccola i Jorda ble fordelt i Vefi-brett og ruccola ble sådd ved to tidspunkt. Hovedformålet var å identifisere om tidlige angrep kan være forårsaket av jordsmitte. Det var en del tekniske problemer i forsøket, og dårlige vekstvilkår for frøplantene. Forsøket gjentas med ny og forhåpentligvis bedre metodikk i neste sesong. Overlevelse av sporer i luft Sporer av kålbladskimmel på kålrot og ruccola ble lagt på filterpapir og eksponert i sol og skygge i ulike tidsintervall. Sporene ble deretter lagt fuktig ved 15 C for å fremme spiring. Andel spirende sporer ble registrert for hvert tidsintervall i sol og skygge for å identifisere hvor lenge sporene kan overleve etter at de er sluppet ut i lufta. Dette gir en indikasjon på hvor lenge sporene overlever, og dermed også hvor langt sporene kan transporteres i luft og fremdeles være levedyktige når de kommer til en passende vertplante. Forsøket ble utført av Jana Hiladilova som del av en masteroppgave og resultatene var ikke klare ved skriving av denne rapporten. Forsøket videreføres i prosjektet i Kurs i mikroskopering for ringledere tilknyttet prosjektet I tilknytning til markdagen i Røyken ble det gjennomført et minikurs i mikroskopering og identifisering av plantesjukdommer på Ås 2. september Det var hovedvekt på bladskimmel, men andre aktuelle sjukdommer i ulike grønnsakskulturer ble også inkludert. Deltakere på kurset hadde selv plukket planter med ulike symptomer, og dette dannet grunnlaget for hva som ble gjennomgått på kurset. Kjennetegn på kålbladskimmel, salatbladskimmel og agurkbladskimmel ble gjennomgått i detalj, videre ble det også tatt med ulike bladflekksjukdommer, spesielt korsblomstgråflekk, Septoria og Alternaria. Deltakere: Anne Lene Malmer, Mona Auli og Dan Haunstrup Christensen, Gerd Guren, Ninni Christiansen, Andrew Leese Formidling av resultater Markvandring Røyken, 2. september 2009 Arr: Lier og omegn Forsøksring 19