Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel

Transkript

1 Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel Rapport fra 2010 Berit Nordskog og Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse

2 Forord Prosjektet Stabil kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål på friland ved sikker og miljøvennlig bekjempelse av kålbladskimmel er et treårig brukerstyrt prosjekt som er finansiert for perioden 2009 til Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Jordbruksavtalen, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, ruccola-, brokkoli-, og blomkålprodusenter. Dette prosjektet bygger videre på et forprosjekt finansiert av NGFs forsknings- og utviklingsfond, Innovasjon Norge og ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter i 2007, og et mellomprosjekt finansiert av midler fra ruccola-, brokkoli- og blomkålprodusenter og Innovasjon Norge i Administrativ leder i prosjektet er prosjekteier Thor Graff, Røyken, som benytter seg av GA-FA Vestfold v/lars-arne Høgetveit som sekretær. Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse er faglig prosjektleder. Prosjektgruppen for øvrig består av Lier og Omegn Forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Norsk Landbruskrådgiving SørØst og Hedmark Landbruksrådgiving. I tillegg representerer Birger Meland blomkåldyrkerne og Andreas Wiig brokkolidyrkerne i prosjektgruppen. FoU-tjenestene er kjøpt hos Bioforsk Plantehelse. Vi retter en stor takk til feltvertene (dyrkerne) i prosjektet og ringledere Mona Auli og Anne Lene Malmer i Lier og Omegn Forsøksring, Lars-Arne Høgetveit og Torgeir Tajet i GA-FA Vestfold, Hilde Marie Saastad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Kari Aarekol i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Ole Morten Nyberg i Hedmark Landbruksrådgiving og deres assistenter, som har fulgt opp feltforsøk og foretatt sjukdomsregistreringer. Ved Bioforsk Plantehelse har Vinh Hong Le, Elisa Gauslaa, Andrew Dobson, Jafar Razzaghian og Julien Gomez stått for praktisk gjennomføring av forsøk i felt, veksthus og lab. Tusen takk for innsatsen i 2010! Ås, 11. februar 2011 Arne Hermansen Faglig prosjektleder Berit Nordskog Forsker Forsidefoto av ruccola (midt): Anette Stryken 1

3 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag... 3 Innledning... 4 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a-2010 og BN4b-2010)... 5 Materialer og metoder... 5 Resultater og diskusjon... 5 Konklusjon... 7 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2010) og brokkoli (BN6a-2010 og BN6b-2010)... 8 Materialer og metoder... 8 Resultater og diskusjon... 9 Konklusjon... 9 Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel A. Rapportering via forsøksringene B. Direkte rapportering om funn hos produsentene Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Alternative vertplanter for H. parasitica Oosporer Overlevelse av sporer i luft Formidling av resultater

4 Sammendrag Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. I sesongen 2010 ble det utført feltforsøk med ulike fungicider mot kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli. Det ble også kartlagt utbredelse av kålbladskimmel i disse kulturene og i andre korsblomstra vekster i ulike deler av landet. I tillegg ble det gjennomført flere studier av kålbladskimmel under kontrollerte forhold. To fungicidforsøk mot kålbladskimmel ble gjennomført i ruccola i Røyken. Resultatene stemte godt overens med tidligere års forsøk. Acrobat WG og Revus 250 SC hadde god effekt mot kålbladskimmel. Aliette 80 WG, Previcur Energy, Resistim og Signum hadde noe effekt, men var best tidlig i epidemien. I blomkål og brokkoli ble det gjennomført fungicidforsøk i Vestfold (blomkål), Østfold (brokkoli) og Rogaland (brokkoli). På grunn av manglende angrep i disse forsøksfeltene kan det ikke trekkes konklusjoner på effekten av de ulike preparatene som ble prøvd i denne forsøksserien. Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel ble gjennomført ved at rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark fulgte opp utvalgte felt ukentlig og i tillegg rapporterte om alle kjente funn av kålbladskimmel i sine distrikt. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Kålbladskimmel var i 2010 mest problematisk i ruccola, med angrep allerede tidlig i juni, både i Rogaland og Buskerud. Det ble påvist kålbladskimmel i raps som stod igjen i et ruccolafelt 9. juni, men angrep i ruccola ble ikke påvist før 21. juli i det samme området. Dette er en tydelig indikasjon på at kålbladskimmel ikke smitter mellom raps og ruccola, noe som også stemmer overens med resultater fra smitteforsøk. Det ble ikke påvist angrep av kålbladskimmel i andre kultiverte kålvekster i Østlandsområdet, men i Rogaland var kålbladskimmel utbredt i brokkoli mot slutten av sesongen. Det ble også påvist angrep i kålrot i Rogaland. Prøver av kålbladskimmel fra ulike vertplanter ble samlet inn og smittet på et sett med seks ulike korsblomstra vekster for å identifisere mulig virulens på andre korsblomstra vekster. Det ble smittet på ruccola Di902 (Diplotaxis tenuifolia), kultivert ruccola (Eruca sativa), blomkål Freedom, brokkoli Ironman, kålrot og rybs Valo. Totalt 17 prøver, hvorav åtte fra ruccola (vill type), seks fra brokkoli, ett fra kålrot, ett fra raps og ett fra gjetertaske ble testet. Ruccola (vill type) var ikke virulent på de andre plantene i forsøksoppsettet. Brokkoli var delvis virulent på blomkål. Isolatet fra kålrot var virulent på brokkoli, mens isolatet fra raps var virulent på blomkål, brokkoli og kålrot. Isolatet fra gjetertaske var virulent på brokkoli. Resultatene viser at det kan være en viss fare for smitte av kålbladskimmel på tvers av ulike korsblomstra vekster, men det er uvisst om kryss-smitte vil forekomme i naturen selv om det gir utslag under kontrollerte forhold. Forsøk med overlevelse av sporer etter eksponering for sollys viste at sporene døde etter ca 6 timer i sola, men at de trolig kan overleve et døgn eller lenger i skyggen. I forsøk hvor vi har smittet frøplanter av ruccola og brokkoli med kålbladskimmel har vi påvist hvilesporer i frøbladene. Dette indikerer at vekstskifte vil være viktig for kontroll av kålbladskimmel. Det er ønskelig å utvikle en modell for varsling av sporulering og infeksjon av kålbladskimmel. En slik modell kan tilpasses på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Analyser av klima og sporeslipp i felt er viktige i denne prosessen, og en sporefelle og flere klimaloggere ble satt ut i forsøksfeltene i Resultatene vil presenteres etter sammenstilling av data over flere sesonger. 3

5 Innledning Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica, har de siste årene medført store problemer i produksjonen av korsblomstra grønnsaker i Norge. Problemene har vært størst i ruccola, brokkoli og blomkål, men forekommer også i andre kulturer. I visse tilfeller kan angrep av kålbladskimmel forårsake total ødeleggelse av avling med de tap dette medfører for dyrkerne og norsk varetilgang. Norsk produksjon av korsblomstra grønnsakvekster har et stort vekstpotensial. Ruccola er en produksjon i kraftig vekst, og en antar at markedspotensialet for norsk vare enda ikke er dekket. I 2007 ble det omsatt ca 2,9 mill beger à 100 gram norsk ruccola. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk, med en førstehåndsverdi på rundt kr 17,2 mill. I 2007 ble det omsatt nesten 4,2 mill stk brokkoli, med en førstehåndsverdi på kr 31,3 mill. Dette utgjør ca 50 % av norsk forbruk. Tilsvarende ble det omsatt 5,4 mill blomkålhoder i 2007, med en førstehåndsverdi på kr 41,0 mill. Dette tilsvarer ca 60 % av norsk forbruk til konsum. Blomkål har også en betydelig fabrikkproduksjon med 2,4 mill stk med en førstehåndsverdi på kr 12,3 mill i Kålbladskimmel har vært kjent i Norge siden 1906, men har tidligere oftest forårsaket sporadiske angrep. I Rogaland har det vært jevnlige angrep av kålbladskimmel de siste årene, og sjukdommen har etter hvert blitt mer aggressiv. I 2005 forårsaket kålbladskimmel stor skade i brokkoli i Vestfold, hvor angrep i hode og stilk medførte nærmere 50 % tap i enkelte hold. I 2006 var det noe svakere angrep i Vestfold, mens det var kraftige angrep i hodekål til fabrikk i Østfold og kraftige angrep i brokkoli og ruccola i Rogaland. I ruccola vil relativt små angrep i bladene medføre at hele hold må kasseres. I blomkål og brokkoli vil angrep i bladverket kunne medføre avlingsreduksjon grunnet redusert fotosynteseaktivitet, men det er først og fremst ved angrep i matnyttige deler at tapet blir stort. Ved svakere angrep av kålbladskimmel vil det ofte ikke være synlig utenpå hodet, men vil kunne sees ved gjennomskjæring av stilken, hvilket gir en høy risiko for retur fra grossist. Et angrep tidlig i kulturen vil normalt være mer ødeleggende enn angrep nær høsting. For å kunne bekjempe angrep av kålbladskimmel er det viktig å kjenne til hvordan patogenet overlever og spres. Det vil også være avgjørende at det finnes tilgjengelige fungicider i hver enkelt kultur. I ruccola fantes det i utgangspunktet ikke godkjente fungicider mot kålbladskimmel da dette prosjektet ble igangsatt. I 2010 er Amistar og Signum godkjent i alle korsblomstra grønnsak-kulturer i felt, mens det er tillatt å bruke Previcur N og Amistar under oppal. I tillegg er Revus og Acrobat (off label) godkjent for bruk i ruccola. Hovedmål Sikre kvalitetsproduksjon av ruccola, brokkoli og blomkål ved optimal bekjempelse av kålbladskimmel. Delmål 1. Bedre kjennskap til smittepress av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (vekstskifte, hvilesporer, smitte fra andre korsblomstra vekster) 2. Riktig strategi for bekjempelse av kålbladskimmel i ruccola, brokkoli og blomkål (utvikling av varslingssystem, riktig bruk av ulike fungicider) 4

6 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a-2010 og BN4b-2010) To feltforsøk med utprøving av ulike fungicider som kan være aktuelle mot kålbladskimmel i ruccola ble lagt ut i Røyken. Forsøkene er en videreføring av feltforsøk som ble gjennomført i Røyken og Hyggen i 2007 og i Røyken i 2008 og Materialer og metoder To feltforsøk ble gjennomført av Lier og Omegn Forsøksring hos feltvert Thor Graff i Røyken. Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Forsøksplanen er gitt i Tabell 1. Feltene ble anlagt i umiddelbar nærhet av hverandre, men ble sådd til ulike tider, henholdsvis 20. juli og 4. august. Forsøksfeltene var dekket med fiberduk fra såing til henholdsvis 23. juli og 9. august. Forsøkene ble avsluttet når ruccolaen var høsteklar, henholdsvis 16. august og 15. september. Tabell 1. Forsøksplan for fungicidforsøk mot kålbladskimmel i ruccola (BN4a og BN4b 2010). Forsøksledd Virkestoff Handelsprep. Sprøyteintervall pr. daa pr. beh. 1. Kontroll ubehandlet - 2. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 300 g 7 dager 3. Previcur Energy Propamokarb + fosetylat 250 ml 7 dager 4. Acrobat WG Dimetomorf 90 g/kg + mancozeb 600 g/kg 200 g 7 dager 5. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 50 ml 7 dager 6. Resistim Plantestyrkende 250 ml 5 dager 7. Resistim Plantestyrkende 250 ml 7 dager 8. Signum Pyraclostrobin 67 g/kg + boscalid 267 g/kg 150 ml 7 dager 9. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 50 ml Utsatt sprøytestart 1 1 Start sprøyting ved påvist angrep av kålbladskimmel i regionen, deretter hver 7. dag. Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. Ledd 2-5, 7 og 8 ble behandlet tre ganger i begge forsøksfelt; 23. juli, 30. juli og 7. august i det første feltet, og 9., 16. og 23. august i det andre feltet. Ledd 6 ble sprøytet 5 ganger i det første feltet (23. og 28. juli, 2., 7. og 12. august) og 4 ganger i det andre feltet (9., 14., 19. og 23. august). På grunn av at det var påvist angrep av kålbladskimmel i regionen allerede ved igangsetting av det første forsøksfeltet utgikk ledd 9 i begge felt. Angrep av kålbladskimmel ble registrert ukentlig frem til høsting ved å vurdere prosentvis angrepet plantemasse i ruta. I tillegg ble det plassert en klimastasjon i forsøksfeltet, hvor det ble registrert temperatur og relativ luftfuktighet ved 2 m og bladfuktighet på bakkenivå. Data fra denne klimastasjonen ble samlet gjennom sesongen og kunne først hentes ut etter avsluttet sesong. Det ble også plassert en sporefelle i feltet. Toveis variansanalyse og Tukey Simultaneous test på 5 % nivå er brukt for å skille signifikante effekter. Beregningene er gjort med GLM i Minitab. Resultater og diskusjon Første funn av kålbladskimmel i Røyken ble påvist i ruccola den 22. juli. I det tidligste forsøksfeltet ble de første symptomene på kålbladskimmel registrert 28. juli, 5 dager etter at fiberduken ble 5

7 fjernet. Det ble da funnet angrep på kun ett blad i en enkelt forsøksrute. Ved registrering fem dager senere var det svake angrep i to av kontrollrutene, og ett blad med symptomer i en av rutene behandlet med Resistim (5 dager intervall). Effekten av sprøyting var tydelig en uke senere, den 9. august, da det var signifikant effekt av alle behandlinger sammenlignet med ubehandlet kontroll (Figur 1). Ved siste registrering den 16. august var Revus og Acrobat signifikant bedre enn ubehandlet kontroll. Det var også god effekt av de andre behandlingene, men disse kom i en mellomstilling og var verken signifikant bedre enn ubehandlet kontroll, eller dårligere enn Revus og Acrobat. Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Previcur Energy Acrobat WG Revus 250 SC Reisitim 5d Resistim 7d Signum BN4a 2010 Figur 1. Utvikling av kålbladskimmel i det første forsøksfeltet i Røyken fra duken ble fjernet 23. juli til avslutning av feltet 16. august Dato Det andre feltforsøket ble anlagt like ved siden av det første, og de sjuke plantene i det første forsøksfeltet utgjorde derfor en god smittekilde for kålbladskimmel. I dette feltet ble det registrert svake angrep i to forsøksruter 16. august, en uke etter at duken ble fjernet. Ved neste registrering den 23. august var det angrep jevnt over hele feltet, med mest angrep i ubehandlet kontroll og minst angrep i ledd behandlet med Acrobat og Revus (Figur 2). Ved registrering 31. august, en uke etter siste behandling i alle ledd var det signifikant lavere angrep i behandlede ledd enn i ubehandlet kontroll. Ved sammenligning av behandlingene uten kontroll var Revus signifikant bedre enn Resistim (7 dager intervall), men ellers var det ikke sikre forskjeller mellom effekten av de ulike midlene. Ved registrering to uker etter siste behandling (6. september) var Acrobat og Revus signifikant bedre enn ubehandlet kontroll, mens de andre behandlingene kom i en mellomstilling. Ved siste registrering den 15. september var det varierende effekt av behandlingene. Dette kan til en viss grad skyldes tilvekst og dermed lavere prosentandel med sjukdom i enkelte ruter, mens det i andre ruter var lite plantemasse igjen, og dermed høyere prosentandel med sjukdom. Det var ikke forskjell på effekten av Resistim ved 5 dager og 7 dager behandlingsintervall i det første forsøksfeltet. I det andre forsøksfeltet var det høyere angrepsgrad og dermed ble det litt mer spredning i resultatene. Det var tendens til noe lavere angrepsgrad i ruter behandlet med Resistim ved 5 dager intervall enn ved 7 dager intervall (Figur 2), men det var ikke signifikante forskjeller mellom effekten av disse behandlingene. 6

8 Angrepsgrad (%) Kontroll Aliette 80 WG Previcur Energy Acrobat WG Revus 250 SC Reisitim 5d Resistim 7d Signum BN4b Figur 2. Utvikling av kålbladskimmel i det andre forsøksfeltet i Røyken fra fjerning av duk 9. august til avslutning av feltet 15. september Dato Sporefangst i sporefella vil bli sammenstilt med klimadata fra forsøksfeltet og vurdert i forhold til hvilke klimaforhold som påvirker sporulering og sporeslipp. Disse resultatene presenteres etter en sammenstilling av data over flere år. Konklusjon Alle de prøvde behandlingene hadde effekt mot angrep av kålbladskimmel i ruccola, men hindret ikke at det ble svake angrep. I begge forsøksfeltene var det best effekt av Revus 250 SC og Acrobat WG. Til forskjell fra tidligere forsøk, hadde ikke Aliette 80 WG like god effekt som Revus 250 SC og Acrobat WG, men var like effektiv som Previcur Energy, Resistim og Signum. Effekten av disse midlene var best tidlig i epidemien. 7

9 Fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2010) og brokkoli (BN6a-2010 og BN6b-2010) Tre feltforsøk med utprøving av ulike fungicider som kan være aktuelle mot kålbladskimmel i blomkål og brokkoli ble lagt ut i Vestfold, Østfold og Rogaland. Materialer og metoder Et feltforsøk i blomkål ble gjennomført av GA-FA Vestfold hos feltvert Birger Meland på Gjennestad i Vestfold. To feltforsøk i brokkoli ble gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving SørØst hos feltvert Richard Trevor på Jeløy i Østfold, og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland hos feltvert Andreas Wiig på Vik i Rogaland. Forsøkene ble lagt ut som blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og tre gjentak. Forsøksplan for alle tre felt er gitt i Tabell 2. I Vestfold ble blomkål Freedom plantet 22. juni. Feltet ble høstet 25. august, og deretter lagret til 29. september. I Østfold ble brokkoli Ironman plantet 14. juli og høstet 10. og 17. september. Avlingen ble lagt på lager 17. september og registrert etter lagring den 8. oktober. I Rogaland ble brokkoli Iron plantet 10. juli, høstet 14. september, og lagret til 5. oktober. Tabell 2. Forsøksplan for fungicidforsøk mot kålbladskimmel i blomkål (BN5-2010) og brokkoli (BN6a-2010 og BN6b-2010). Forsøksledd Virksomt stoff Sprøyteintervall 1. Kontroll ubehandlet 2. Previcur Energy Propamokarb + fosetylat Før utplanting 3. Aliette 80 WG Fosetyl-aluminium 800 g/kg 7 dager 4. Dithane Newtec Mankozeb 750 g/kg 7 dager 5. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l 7 dager 6. Resistim Plantestyrkende 7 dager 7. Signum Pyraclostrobin 67g/kg + boscalid 267g/kg 7 dager 8. Revus 250 SC Mandipropamid 250 g/l Start ved påvist angrep i området, deretter hver 7. dag Det ble sprøytet med Norsprøyta og dysetype XR Teejet 11002/11003 med 50 liter væske per daa og et dysetrykk på 3 bar. I Vestfold ble det sprøytet 4 ganger med 7 dager intervall i perioden 12. juli til 2. august. I Østfold ble det sprøytet 4 ganger med 7 dager intervall i perioden 28. juli til 20. august. I Rogaland ble det sprøytet 5 ganger med 7 dager intervall i perioden 27. juli til 27. august. Ledd 8 ble ikke behandlet i noen av forsøksfeltene. Registrering Følgende prosedyre ble fulgt: Angrep av kålbladskimmel registreres på 10 planter sentralt i hver rute en gang i uka og ved høsting. Registrer på blader over 10 cm (5 cm ved første registrering). Blader som slippes i vekstsesongen og blader som dekker hodet telles ikke med. Angrep på blad (ukentlig i sesongen og ved høsting) Omfang (Prosentandel av blader med angrep). o Antall blader med synlig klorotisk flekk(er) / totalt antall blader over 10 cm. Angrepsgrad reg. ved høsting (start tidligere dersom kraftig angrep i ubehandlet kontroll): o Prosent av bladarealet med synlige bladskimmelsymptomer. Ikke regn med mørke knappenålshodestore flekker. Angrep i hode (ved høsting og etter 3 uker på lager) 10 hoder fra hver rute høstes og veies. Angrep i hodene registreres Hodene deles i fire og utbredelse av mørke flekker registreres etter følgende skala: 0. ingen synlige symptomer 8

10 1. < 2 cm cm cm cm 5. > 10 cm 10 hoder fra hver rute høstes, veies og pakkes i kasser (en kasse per forsøksrute). Pallen med kasser kan dekkes med plast for å unngå uttørking. Lagres under samme forhold som øvrig avling fra samme produsent (Temperatur 0-4 C). Registrer angrep i hodene etter 3 uker på lager. Klimaloggere Tiny-Tag klimaloggere som registrerer temperatur (2 m), luftfuktighet (2 m), og bladfuktighet (30 cm) ble plassert i forsøksfeltene i Vestfold og Østfold. I Rogaland ble det brukt en egen klimastasjon som måler de samme parametrene. Resultater og diskusjon Forsøksfeltene var generelt gode, og det ble høstet fin salgsvare, men det var ikke angrep av kålbladskimmel i noen av feltene. I Østfold og Vestfold ble avlingen av henholdsvis brokkoli og blomkål veid før og etter lagring. Det var ingen signifikante forskjeller mellom ulike behandlinger og ubehandlet kontroll. Konklusjon På grunn av manglende angrep i forsøksfeltene kan det ikke trekkes konklusjoner på effekten av de ulike preparatene som ble prøvd i denne forsøksserien. Ingen av de prøvde preparatene påvirket avlingsstørrelsen. 9

11 Kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel En generell kartlegging av forekomst og utbredelse av kålbladskimmel i korsblomstra vekster ble gjennomført på oppdrag fra kulturgruppa for grønnsaker og potet i VIPS i 2006 og som del av forprosjektet i 2007 og mellomprosjektet i Kartleggingen i 2009 og 2010 bygger videre på dette arbeidet, med bruk av skjemaer og prosedyrer som allerede skal være kjent for de fleste rådgivere som deltar i prosjektet. Opplysninger om forekomst av kålbladskimmel ble, som i tidligere år, samlet inn fra rådgivere i Buskerud, Rogaland, Vestfold, Østfold og Hedmark. I tillegg ble 65 produsenter bedt om å delta ved å overvåke egne felt og rapportere om eventuelle funn på internett. Dette arbeidet inngår som egenandel i prosjektet. A. Rapportering via forsøksringene Materialer og metoder I forkant av sesongen ble hver av de deltakende enheter innen Norsk Landbruksrådgiving bedt om å velge ut minimum fem faste observasjonsfelt som skulle følges opp ukentlig fra planting til høsting. Disse feltene skulle så langt mulig fordeles på tidlige og seine hold i felt med brokkoli, blomkål og ruccola. I brokkoli og blomkål skulle også planter i oppal følges opp. I tillegg skulle tilfeldige observasjoner kartlegges ved at medlemmer i forsøksringene ble oppfordret til å melde fra om funn av bladskimmel i alle korsblomstra kulturer. Ellers var det viktig for ringlederne å være generelt observante på bladskimmel ved besøk hos medlemmer i ringene. Gjennom VIPS var det gitt en generell oppfordring om at tidlige funn av kålbladskimmel, på lik linje med andre plantesjukdommer, skulle rapporteres som melding i VIPS. Følgende oppgaver ble gitt: Registrer alle tidlige og sene funn av bladskimmel, både i faste felt og ved tilfeldige observasjoner som følge av at ringleder ble tilkalt av en dyrker eller fant kålbladskimmel i en korsblomstra kultur Prøve fra de feltene der det ble gjort tidlige funn sendes til Bioforsk (dvs. første funn i en kultur og/eller et område hvor kålbladskimmel ikke er funnet tidligere samme sesong) o Prøve sendes inn uansett dersom det er usikre eller uvanlige symptomer som kan ligne kålbladskimmel Utfylte skjemaer sendes inn etter sesongen med følgende informasjon: o Omfang* og angrepsgrad** av bladskimmel ved hvert besøk i feltet o Sted, areal, vertplante, sort, sådato/plantedato, høstedato, vekstskifte siste 5 år o Tilleggsopplysninger om sprøyting, gjødsling og vanning er ønskelig Funn av bladskimmel utover i sesongen registreres med så mange observasjoner som mulig med følgende informasjon: o Sted, dato for første obs av bladskimmel, vertplante og sort o Angrepsgrad og omfang (hvis mulig) *Omfang graderes fra 1 til 5: 1. En eller få flekker i feltet, største flekk < 5 planter 2. En eller få flekker i feltet, største flekk 6-25 planter 3. En eller få flekker i feltet, største flekk planter 4. En eller få flekker i feltet, største flekk > 50 planter 5. Angrep jevnt fordelt i feltet **Angrepsgrad angir prosent angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel Ved angrep i hele feltet vurderes % angrepet plantemasse på ca 10 m 2 fordelt på fire ulike steder i feltet. Ved en eller få flekker vurderes % angrepet plantemasse i disse flekkene. 10

12 Resultater og diskusjon Kålbladskimmel var i 2010 mest problematisk i ruccola, med angrep allerede tidlig i juni, både i Rogaland og Buskerud. Det ble ikke påvist angrep av kålbladskimmel i andre kultiverte kålvekster i Østlandsområdet, men det ble påvist funn i gjetertaske og forvillet raps. I Rogaland var kålbladskimmel utbredt i brokkoli mot slutten av sesongen. Det ble også påvist angrep i et par felt med kålrot i Rogaland. Det ble ikke påvist kålbladskimmel i Vestfold, Østfold og Hedmark i Det ble lagt ut tre meldinger om førstefunn av kålbladskimmel i VIPS i løpet av sesongen 2010: Dato Melding Forfattet av 3.6. Førstefunn av kålbladskimmel i Ruccola 2. juni ble det funnet kålbladskimmel i vill ruccola på Gjerdal ved Drammensfjorden Mona Auli Kålbladskimmel i overvintra ruccola i Rogaland Kari Aarekol 2.9. Kålbladskimmel i brokkoli. Det er funne kålbladskimmel i Kari Aarekol brokkoli i Rogaland En oversikt over første rapporterte funn av kålbladskimmel i hvert fylke er gitt i Tabell 3. Det har vist seg vanskelig å finne sikre tegn på kålbladskimmel i flere prøver hvor det er symptomer som ligner kålbladskimmel. Rapporterte funn av kålbladskimmel som ikke er verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk kan derfor være svært usikre. Tabell 3. Første rapporterte funn av kålbladskimmel i ruccola, blomkål, brokkoli og andre korsblomstra vekster i hvert fylke i Tabellen inkluderer rapporterte funn både fra produsenter og rådgivere. Datoene gjelder funn på friland såfremt ikke annet er spesifisert. Flere av de innrapporterte funnene er ikke verifisert av lokal rådgiver eller Bioforsk. Sikre funn er merket med uthevet skrift. Fylke/vertplante Ruccola Brokkoli Blomkål Andre Rogaland 9. juni 30. august - Kålrot 8. sept 7. aug 30. aug Raps 9. juni Buskerud 2. juli (29.mars) (29.mars) Gjetertaske 6. sept Østfold/Akershus Vestfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Alle funn som er rapportert av rådgivere som ledd i overvåking forekomst av kålbladskimmel er samlet i Tabell 4. Rapporterte funn hvor det ikke kunne bekreftes kålbladskimmel i innsendte prøver til Bioforsk er kun omtalt i teksten. Videre gis det en detaljert omtale av situasjonen for hvert fylke som var omfattet av kartleggingen i Buskerud Det ble sendt inn to prøver av blomkål under oppal i Lier. Plantene hadde nekrotiske lesjoner på frøblad. Dette er symptomer som ofte tolkes som angrep av kålbladskimmel under oppal, men det har ikke vært mulig å finne sikre tegn (sporulering) som kan bekrefte dette. Kålbladskimmel ble påvist i ruccola fra Gjerdal 2. juni. Fra midten av juli var kålbladskimmel utbredt i de fleste områder hvor det dyrkes ruccola i Buskerud, og det ble registrert opptil 50 % angrepsgrad i enkelte felt. Den 19. juli ble det rapportert om ca 4 % angrepsgrad i et ruccolafelt i 11

13 Lier, mens det ikke var angrep i et nærliggende felt som var behandlet med Acrobat fem dager tidligere. I et økologisk felt med kultivert ruccola (Eruca sativa) Sky ble det meldt om et kraftig angrep med kålbladskimmel-lignende symptomer hvor mange planter var i ferd med å dø. Det var imidlertid ikke mulig å få frem sporulering i innsendte prøver, og kålbladskimmel kan ikke bekreftes. Til nå er det ikke påvist kålbladskimmel i kultivert ruccola i Norge. Det ble påvist kålbladskimmel i raps som stod igjen i et ruccolafelt i Røyse 9. juni, men angrep i ruccola ble ikke påvist før 21. juli i det samme området. Dette er en tydelig indikasjon på at kålbladskimmel ikke smitter mellom raps og ruccola, noe som også stemmer overens med resultater fra smitteforsøk. I september ble det påvist kålbladskimmel i gjetertaske i Lier. Mulig smitte fra gjetertaske til andre korsblomstra vekster er undersøkt i et smitteforsøk (se lenger bak i rapporten). Rogaland I Rogaland ble totalt åtte brokkoli- og to blomkålfelt fulgt gjennom sesongen, med totalt 84 besøk i disse 10 feltene i perioden 28. juni til 6. oktober. I tillegg ble det rapportert om angrep av kålbladskimmel i fem tilfeldige felt. Første funn av kålbladskimmel i Rogaland ble registrert i overvintra ruccola på Randaberg 9. juni, deretter i brokkoli på Klepp 30. august og i kålrot på Klepp 8. september. Det ble ikke meldt om angrep i ruccola andre steder i Rogaland. Det var angrep i seks av de åtte brokkolifeltene som ble fulgt regelmessig, mens det ikke var angrep i de to faste blomkålfeltene. I tillegg ble det påvist symptomer som trolig er forårsaket av kålbladskimmel i et brokkolihode på lager. Det ble registrert kålbladskimmel jevnt fordelt i hele feltet, med en angrepsgrad på 1 % før høsting. Det var dessverre ikke mulig å få frem sporulering i innsendt prøve. I tillegg ble det rapportert om et funn av kålbladskimmel i to felt med kålrot. I det ene kålrotfeltet var det plantet både brokkoli og kålrot, og det var angrep av kålbladskimmel i begge kulturene i dette feltet. Det er ikke meldt om bruk av fungicider i de besøkte feltene med kålvekster. Kålbladskimmel i brokkoli ble påvist i to felt den 30. og 31. august. Det var da store roser på avhøstet felt, med en angrepsgrad på %. Det var ikke dyrket kålvekster på disse feltene de siste fem år. I øvrige felt ble det observert store roser eller angrep jevnt fordelt i felt ved første registrering av angrep, samtidig som angrepsgraden ikke ble satt høyere enn 4 % ved første observasjon. Ved senere observasjoner var det generelt liten utvikling av etablerte angrep, og det ble ikke registrert større angrepsgrad enn 6 % opptil tre uker etter at angrep ble påvist. Det ble påvist angrep i sortene Marathon, Iron og Lord. Det ble påvist kålbladskimmel i sortsblanding med Marathon, Iron og Steel, men det er ikke kjent om det var angrep på planter av sorten Steel. Vestfold Totalt seks faste felt, hvorav to med blomkål og fire med brokkoli, ble besøkt i perioden 21. juni til 6. september. Totalt ble disse feltene besøkt 35 ganger uten at det ble påvist kålbladskimmel i noen felt. Det var godt vekstskifte i alle de besøkte feltene, men alle feltene med brokkoli stod på jord hvor det var brokkoli for ett eller to år siden. Det ble ikke rapportert om angrep av kålbladskimmel fra andre steder i Vestfold denne sesongen. Østfold og søndre Akershus I Østfold ble fem felt med brokkoli besøkt gjennom sesongen. Det ble ikke påvist kålbladskimmel i Østfold og Akershus i Hedmark I Hedmark ble tre faste felt med blomkål besøkt totalt 25 ganger i perioden 20. april til 3. september. Besøkene ble gjort både i planter under oppal og etter planting på friland. I tillegg ble det sendt inn en prøve fra et felt med brokkoli, men dette var ikke kålbladskimmel. Det ble ikke påvist kålbladskimmel i Hedmark i

14 Konklusjon Kålbladskimmelprosjektet Som i tidligere år varierte problemene med kålbladskimmel mellom ulike områder, og det er også stor forskjell på hvilke kulturer som angripes av kålbladskimmel i ulike regioner. Mulige smittekilder er ikke entydige, og tidlige angrep kan vel så gjerne oppstå i felt med godt vekstskifte som i felt med ensidig produksjon. Dette gir en pekepinn om at primære smittekilder kan ligge utenfor produksjonsarealene. Videre undersøkelser av mulige smitteveier vil gjennomføres som ledd i prosjektet. Tabell 4. Rapporterte funn av kålbladskimmel i Funn dato, sted, vertplante, omfang og angrepsgrad av kålbladskimmel. Første funn Prøve nr Sted Vertplante Sort Omfang* Forrige år med korsblomstra Angrepsgrad** Buskerud 2.6. B1003 Gjerdal Ruccola Vill? B1004 Røyse Raps (i ruccolafelt) B1006 Lier Ruccola , B1007 Lier Ruccola DI B1008 Røyse Ruccola? B1009 Røyken Ruccola Vill B1010 Lier Ruccola??? 6.9. B1013 Lier Gjetertaske Rogaland 9.6. R1001 Randaberg Ruccola (overvintra)? R1002 Randaberg Ruccola? 5? R1003 Friestad, Brokkoli Lord Før Klepp R1004 Horpestad Brokkoli Marathon Før R1005 Åse, Orre Brokkoli Steel, Iron, Før ,5-1 Maraton 2.9. R1006 Åse, Vik Brokkoli Steel, Iron, Før Maraton 8.9. R1007 Orre, Klepp Kålrot Vigod Før , R1008 Hodne, Brokkoli Lord Før ,5 Klepp R1009 Bore Brokkoli Iron , R1010 Orre, Vik Brokkoli Iron , R1011 Hodne, Kålrot Vigod Før ,5 Klepp R1012 Scheie Brokkoli Iron ,25 *Omfang hvor mange planter som er angrepet i feltet, se under materialer og metoder **Angrepsgrad - % angrepet plantemasse med symptomer på bladskimmel ved første observasjon i feltet. B. Direkte rapportering om funn hos produsentene. Det ble sendt ut e-post til 65 produsenter med påminning om registrering på nett annenhver uke i perioden 7. april til 26. september E-poster og registreringsskjema ble administrert av Lars- Arne Høgetveit i GA-FA Vestfold. En oppsummering av antall rapportører og rapporterte angrep av kålbladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli er gitt i Tabell 5. 13

15 Tabell 5. Antall rapportører og antall svar per fylke og rapportør i perioden 6. april til 1. november Dato for første rapporterte funn av bladskimmel i ruccola, blomkål og brokkoli i hvert fylke. Fylke Antall Antall Antall svar Ruccola Blomkål Brokkoli rapportører svar pr rapportør (min-maks) Akershus Aust-Agder Buskerud (29.3.) 7.8.(29.3.) Hedmark Nord-Trøndelag Oppland Rogaland Telemark Vestfold Østfold Totalt: Erfaringer fra sesongen 2010: Svært mange av produsentene var flinke til å rapportere annenhver uke, selv om svarprosenten til tider kunne vært bedre. Det var en svarprosent på ca 65 ved siste registrering i slutten av september. Enkelte rapporterte funn er svært usikre, spesielt med tanke på oppal. Vi har til nå ikke klart å påvise kålbladskimmel i innsendte prøver av småplanter under oppal som har symptomer som assosieres med angrep av denne sjukdommen. Utvikling av varslingsmodell for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel Det finnes ingen tilgjengelig modell for beregning av når kriteriene for sporulering og infeksjon av kålbladskimmel er oppfylt. En slik modell kan tilpasses på grunnlag av eksisterende modeller for andre arter av bladskimmel. Viktige verktøy i denne prosessen er sporefeller hvor det registreres hvor mange sporer som slippes til ulike tider på døgnet, sett i sammenheng med angrepsgrad i feltet hvor sporefella er plassert. Ved å sammenstille slike data med relevante klimadata (temperatur, luftfuktighet og bladfuktighet) kan vi bruke dette til å beregne når sporer dannes og slippes i lufta. Videre kan utviklingen av angrep tas med ved evaluering av når det har vært forhold som er gunstige for infeksjon. I 2009 og 2010 var en sporefelle og en klimalogger plassert i forsøksfeltet i ruccola i Røyken. Resultatene fra sporefellene blir analysert senere i prosjektperioden. Alternative vertplanter for H. parasitica Ulike vertplanter med smitte av kålbladskimmel samles inn og det testes om patogenet kan smitte på tvers av ulike vertplanter. Det er kjent at det vanligvis forekommer spesialisering, men det er uvisst i hvilken grad denne spesialiseringen hindrer smitte fra en korsblomstra vekst til en annen. Materialer og metoder 14

16 I 2010 ble det mottatt totalt 27 prøver med symptomer på kålbladskimmel, og 17 var av god nok kvalitet til at smitteforsøk kunne gjennomføres. Dette var fordelt slik: åtte isolat fra ruccola (vill type), seks fra brokkoli, ett fra kålrot, ett fra raps og ett fra gjetertaske. Hvert av de innsamlede isolatene ble smittet på tre parallelle potter med frøplanter av ruccola Di902 (Diplotaxis tenuifolia), kultivert ruccola (Eruca sativa), blomkål Freedom, brokkoli Ironman, kålrot og rybs Valo. Plantene ble dyrket i vekstkammer ved ca 15 C og en uke etter smitting ble plantene inkubert natta over i høy luftfuktighet for å fremme sporulering. Det ble registrert synlig sporulering i frøblad, og eventuelle symptomer uten sporulering ble notert. Resultater Alle de åtte isolatene fra ruccola (vill type) var virulentee på frøplanter av vill ruccola, men ikke på de andre plantene i forsøksoppsettet. Det var imidlertidd symptomer som kan tyde på resistensrespons for ett av isolatene i kultivert ruccola. Alle de sekss isolatene fra brokkoli var virulentee på brokkoli, mens to av isolatene også var virulente på blomkål. I tillegg oppstod det symptomer som kan tyde på en resistens-respons for tre av brokkoli-isolatene og brokkoli, mens isolatet fra raps var på blomkål, tre på kålrot og to på raps. Isolatet fra kålrot var virulent på kålrot virulent på blomkål, brokkoli og kålrot. Isolatet fra gjetertaske var virulent på brokkoli (Figur 3), og det oppstod symptomer på resistens-responss i kultivert ruccola, vill ruccola og blomkål. En oversikt over resultatene med hensyn på synlig sporulering i smittede planter er vist i Figur 3. Figur 3. Resultater fra virulenstest hvor isolater fra ruccola (vill type), brokkoli, kålrot, raps og gjetertaske ble smittet på ruccola (D. tenuifolia og E. sativa), blomkål, brokkoli, kålrot og raps. Gjennomsnitt av tre parallelle potter med frøplanter for hvert isolat og planteslag. Konklusjon 15

17 Resultatene fra virulenstesten viser at det kan være en viss fare for smitte av kålbladskimmel på tvers av ulike korsblomstra vekster. Det er uvisst om kryss-smitte vil forekomme i naturen selv om det gir utslag under kontrollerte forhold. Oosporer Blader Flere isolater av kålbladskimmel ble krysset på frøplanter av ruccola og brokkoli for å fremme produksjon av oosporer. Ved mikroskopering ble det funnet rikelig med oosporer i frøbladene kun få dager etter smitting. Det ble brukt fem ulike isolater på brokkoli. Alle disse isolatene dannet oosporer alene, og i ulike blandinger med hverandre (Figur 4). På ruccola ble det funnet oosporer i frøblader smittet med tre av de fem isolatene (Figur 5). Ved kryssing av isolater var det oosporer i tre av fire prøver, men ikke i en kryssing, selv om det ene av de kryssede isolatene dannet oosporer alene. Figur 4. Oospore i frøblad av brokkoli. Foto: Jafar Razzaghian. Figur 5. Oospore i frøblad av ruccola. Foto: Jafar Razzaghian Resultatene viser at kålbladskimmel lett danner rikelig med oosporer i frøblader. Produksjon av oosporer ved smitting med rene isolat indikerer at patogenet er homothallisk og kan danne oosporer uten å måtte krysse seg med andre isolat. Dette indikerer at vekstskifte vil være viktig i bekjempelsen av kålbladskimmel. Jord Som i 2009 ble det gjennomført et forsøk hvor det ble sådd ruccola i jord som var samlet fra et område med kjent forekomst av kålbladskimmel året før. Målsetningen var undersøke om mulig overvintret smitte av kålbladskimmel i jord kan smitte frøplanter av ruccola. I mai 2010 ble det tatt ut jordprøver hos Thor Graff. Prøvene ble tatt i felt hvor det var ruccola med angrep av kålbladskimmel høsten Jordprøvene ble tatt fra øverste jordlag (ca. 5 cm dybde) på jord som ikke var pløyd eller frest. For å forebygge eventuelle problemer med klumprot ble jorda blandet kalk (kalsiumperoksid) før igangsettelse av forsøk. Jordprøvene ble fordelt i trerammer på Kirkejordet i Ås (Figur 6), og det ble sådd ruccola første gang 19. mai. Videre ble det sådd ruccola i flere omganger, og feltet ble fulgt gjennom sesongen, til 14. oktober. Det kunne ikke påvises kålbladskimmel i dette forsøket. 16

18 Figur 6. Forsøk med ruccola sådd i jord med mulig overvintret smitte av kålbaldskimmel. Feltet var klart for såing 19. mai 2010 (t.v.), siste registrering 14. oktober 2010 (t.h.). Overlevelse av sporer i luft Sporer av kålbladskimmel på ruccola ble lagt på filterpapir og eksponert i sol og skygge i ulike tidsintervall. Sporene ble deretter lagt fuktig ved 15 C for å fremme spiring. Andel spirende sporer ble registrert for hvert tidsintervall i sol og skygge for å identifisere hvor lenge sporene kan overleve etter at de er sluppet ut i lufta. Dette gir en indikasjon på hvor lenge sporene overlever, og dermed også hvor langt sporene kan transporteres i luft og fremdeles være levedyktige når de kommer til en passende vertplante. Forsøket ble gjennomført på fire ulike dager, 4. og 31. august, 15. og 28. september Det var tre gjentak for hver behandling i sol/skygge og ulik eksponeringstid. Foreløpige resultater viser at sporer av kålbladskimmel trolig kan overleve over 6 timer i direkte sol, mens de kan overleve i et døgn i skygge (Figur 7). Ulike klimaforhold kan virke inn på sporenes overlevelse, og resultatene fra dette forsøket skal analyseres nærmere. Figur 7. Andel spiredyktige sporer av kålbladskimmel fra ruccola etter inkubasjon direkte sollys og i skygge. Gjennomsnitt av fire forsøkstidspunkt (4. og 31. august, 15. og 28. september 2010) og tre gjentak per behandling. Feilfelt angir standardfeil av totalgjennomsnittet. 17

19 Formidling av resultater Prosjektmøte 1.februar 2010, Bioforsk Plantehelse Foredrag på fagmøte i Lier 11. mars 2010 o Bladskimmel i salat og korsblomstra vekster en oppsummering med konklusjoner Informasjon sendt på e post til dyrkere og veiledere i prosjektet. April 2010 o Sammendrag og foreløpige konklusjoner fra prosjektet i 2009 og bekjempelsestiltak i 2010 Markvandring på Jæren, 8. september 2010, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Oppslag i Bondevennen etter markdagen. 18