Klimatilpassing i kommunane

Transkript

1 Klimatilpassing i kommunane Eksempel på tiltak for å gjera kommunen meir robust mot klimaendringar. Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune VA-etaten Solstrand MSekse 1

2 Definisjon: Tilpassing til klimaendringar "Den evnen eit system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjonar og ekstremar) for å avgrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensane (IPCC, 2007) I Bergen: Integrere arbeidet med klimatilpasning i den generelle byplanlegging og områdeutvikling. Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens arbeid med risiko og sårbarhet Nært samarbeid med kommunens klimaseksjon Solstrand MSekse 2

3 Klimaendringar som påvirkar oss Meir nedbør (mengde og intensitet) Vassforsyning og avlaupshåndtering Overvasshåndtering flaum Auka fare for ras Høgare havnivå og stormflo Solstrand MSekse 3

4 Urbaniseringa sin effekt på arealavrenning Solstrand MSekse 4

5 Solstrand MSekse 5

6 Solstrand MSekse 6

7 Solstrand MSekse 7

8 Nesttunvassdraget Solstrand MSekse 8

9 Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august mm på 3 timer (skader > 300 mill kr) C.Ræstad Solstrand MSekse Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende 9

10 Liten lukket bekk i Øvre Eiker (C. Ræstad) Solstrand MSekse 10

11 København 2.juli mm på 2-3 timer forsikringssaker med mer enn 6 mrd kr i skader 1 mrd kr i skader på offentlige anlegg Solstrand MSekse 11

12 Oslo ref. Solstrand MSekse 12

13 Arbeid på nasjonalt nivå NoU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Stortingsmelding 33: Klimatilpasning i Norge ( ) Lovutvalg skal setjast ned... Statlig myndighet for overvatn skal peikast ut Statlig planretningslinje for arbeidet m/tilpasn Kompetansebygging Solstrand MSekse 13

14 St.melding 33, Kunnskap er en forutsetning for effektiv klimatilpasning. Det gjelder både kunnskapen om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene. Det er viktig at vi til enhver tid bygger tilpasningsarbeidet på best tilgjengelig kunnskap om klimaendringene og hvordan disse håndteres. Solstrand MSekse 14

15 St.melding 33, forts Nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Regjeringen vil derfor at det utarbeides en statlig planretningslinje for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen, som innarbeides i den eksisterende statlige planretningslinjen for klima og energi. Solstrand MSekse 15

16 Kommunane sitt ansvar for klimatilpassing Kommunene har eit ansvar for å... Ivareta innbyggjarane sine liv, helse og tryggleik Forebyggje skade, unngå bygging i fareområder Kommunal beredskapsplikt Vestlandsforsking. Notat av august 2012 (oppdrag for KS) om Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Viser også behov for en del avklaringer. og virkemidler.. Solstrand MSekse 16

17 Solstrand MSekse 17

18 Veiledninger i klimatilpasning Norsk Vann veiledninger, DSB, mfl Etter hvert stort tilfang av veiledninger. Norsk Vann arbeidsgruppe for klimatilpasning Solstrand MSekse 18

19 NORVAR veiledning i overvannshåndtering, rapport 144/2005 Strategi for håndtering av nedbør Solstrand MSekse 19

20 Korleis jobber Bergen kommune med klimatilpassing Overvasshåndtering krav om plan! norm m/tydeligare krav til overvasshåndtering og flaumvegar opne løysinger, lokal håndtering Skal vurderast i arealplanlegginga (reg.plan mm) MARE EU-prosjekt Tilpassingsstrategiar og auka kompetanse Framtidens byer klimatilpassing Opne opp vassdrag som i dag ligg i røyr. Reinsing av overvatn blir meir aktuelt Fokus på samfunnssikkerhet samarbeid DSB Billigere å førebyggja enn å reparere!! Solstrand MSekse 20

21 Mål for overvasshåndtering i Bergen kommune: RETNINGSLINJER FOR Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann- og avløpsetaten Solstrand MSekse 21

22 Bergen bruker kommuneplanens arealdel som virkemiddel VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplanar. Rammeplanen skal vise prinsippløysingar for området, samanheng med overordna hovedsystem og overvasshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gå til avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i opne vannveier. Reguleringsplanar skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvasshåndtering. Hjemmel PBL 20-4, 2. ledd Solstrand MSekse 22

23 Framtidens byer Tilpasning til klimaendringer er ett av fire hovedtema i handlingsprogrammet til Framtidens byer. Nasjonale samlinger m/foredrag og konkrete eksempler Studieturer til utlandet for å se på gode eksempler København, Malmø Berlin Viktig inspirasjonskjelde og møteplass Solstrand MSekse 23

24 Søkerbyer: Bergen Bærum Drammen Oslo Sandnes Skien Trondheim Solstrand MSekse 24

25 » Varighet: » 15 partnere - 5 byer (Dordrecht, Hannover, Sheffield-Rotherham, Bergen) - 4 regionale eller nasjonale offentlige partnere - 5 forskningsinstitusjoner - 1 privat partner» Totalt budsjett: 5,2 M Euro Solstrand MSekse 25

26 MARE - Climate Proofing Toolbox MARE1: Day-to-day situations MARE2: Standardized situations MARE3: Extreme situations Solstrand MSekse 26

27 Solstrand MSekse 27

28 Sheffield Solstrand MSekse 28

29 Hannover Kronsberg området Solstrand MSekse 29

30 Dordrecht okt.-10 Solstrand MSekse 30

31 Bergen Solstrand MSekse 31

32 Regionalt samarbeid Klimaråd (politisk) Klimanettverk (faglig) Startet i 2011 for å medvirke til å nå nasjonale og globale klimamål, målene i Klimaplan for Hordaland og målene i de kommunale klima- og energiplanene Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av interesse for Hordaland Klimarådet: Politiske ledere fra Bergen kommune, kommunene i Hordaland (ordførere utpekt av de interkommunale regionrådene), Voss, Hordaland fylkeskommune Solstrand MSekse 32

33 Vastra Hamnen i Malmø Solstrand MSekse 33

34 Vann mellom Lungegårdsvannene Mål: Åpne kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann Demonstrasjonsprosjekt i MARE Gjennom ny overvannshåndtering skal vann integreres i opparbeidelse av byutviklingsområde mellom sentrum og Store Lungegårdsvann Solstrand MSekse 34

35 Lungegårdsvassdraget Slik kan det bli! Utsikt fra Rådhuset Vestre Strømkai Solstrand MSekse 35

36 Takrenneprosjekt Sentrum Nord Oversikt bekker som går inn på felles avløpssystem, og til renseanlegg Solstrand MSekse 36

37 Arbeider med lokal overvannshåndtering ved SAS-hotellet på Bryggen Solstrand MSekse 37

38 Camino EU-prosjekt Klimatilpassing og innovasjon. Arrangere møte sammen med Bergens Næringsråd for å utvikle idear, konkrete tiltak og tekniske løysingar for klimatilpasning. Arbeide for å opprette et regionalt senter for tilpasning til klimaendringer i Bergen med støtte frå lokale og sentrale styresmakter og institusjoner og privat sektor Opprette ein breid lokal lærande allianse av offentlege styresmakter og institusjonar og private organisasjonar for å søkje og utvikle ny kunnskap og nettverk. Ønske at vegstyresmaktene skal inngå i den lærande alliansen Solstrand MSekse 38

39 Hovedmål: Klimaservice i Hordaland prosjektforslag okt Gjennom ein omfattende studie for Hordaland og god samhandling med lokale og regionale styresmakter i dette prosjektet vil vi etablere beste praksis for korleis ein ønskjer klimatilpasning implementert i heile Norge. Deltakarar: Fylkeskommunen, Uni Research, Bergen kommune, Fylkesmannen NHH Søknadsramme: 5,2 mill kr Solstrand MSekse 39

40 Nasjonalt prosjekt om overvatn frå vegar i urbane strøk Norsk Vann / Vegdirektoratet sitt prosjekt: «Håndtering av overvann fra urbane veier» Tek opp dei viktigaste prinsipielle spørsmåla for samspelet mellom vegeigarane og det kommunale avlaupsområdet, herunder. Oppgavefordeling og ansvar Økonomi Jus mm Skal sluttførast i februar/mars -14 Solstrand MSekse 40

41 DIHVA samarbeid om Retningsliner for overvasshåndtering Driftsassistansen for VA i Hordaland (DIHVA) har for sine medlemskommunar utarbeidd ny kommunalteknisk VA norm Her inngår også utarbeiding av retningsliner for overvasshåndtering som tek omsyn til klimaendringar. Normene vil gje praktiske føringar og retningslinjer for å gjera kommunane meir robuste mot klimaendringar. Normene skal leggjast fram for godkjenning i dei aktuelle formannskap/kommunestyre. Praktisk talt alle Hordalandskommunane er med Solstrand MSekse 41

42 Fremtidsretta og bærekraftig overvasshåndtering. Grunnlaget for god overvasshåndtering blir lagt i arealplanlegginga Overvatnet krev plass, men kan også gje kvalitet til eit område Mange gode løsninger finnest og er mogelege Det gjeld å finne løysingene og byggje desse inn som element i utbyggingsplanen frå starten av Vatnet søkjer alltid mot det lågaste punkt - Tenk flomvei!! Solstrand MSekse 42

43 Eksempel på flomveier (fra G. Mosevoll) Ubebygde søkk i terrenget Bilveger i boligområder Gater i sentrumsområder der biler kjører sakte Gangveger UTFORMING AV ALTERNATIVE FLOMVEGER: Kantstein / rennestein med fortau Rennestein uten fortau Veggrøft (erosjonssikring viktig) Ubebygd dalsøkk (ersjonssikres med gress, busker, sprengstein) UTFORMING AV BOLIGOMRÅDER: Dalsøkk må ikke bebygges - må stå igjen som friområder, gangveger, boligveger Ta ikke sjansen på at overvannskulverter med inntaksrister løser overvannsproblemet. Hva skjer hvis rista går tett? Kampen om arealene er hard, og nødvendige flomveger utenom bilveger, gangveger o.l. må derfor vises på reguleringsplanen. Solstrand MSekse 43

44 VA-miljøblad om åpne flomveier Solstrand MSekse 44

45 Elva går midt gjennom rundkjøringen (foto C. Ræstad) Solstrand MSekse Pinoso i Spania okt

46 Klimatilpassingstiltak DSB om klimatilpassingstiltak Klimatilpassingstiltak kan i mange tilfelle integrerast i allerede eksisterende oppgaver, planar og prosessar. Nokre eksempel på gode klimatilpasningstiltak: sørgje for sikker plassering av bygg i forhold til skred, flaum og havnivå etablere fleire grøne strukturar, evt. grønne tak etablere ulike opne overvassløsninger koble frå felles leidningsnett og håndtere overvatn lokalt velgje klimarobuste materialar i bygg ha fokus på vedlikehald og reinsing av sluk, kummar og stikkrenner Solstrand MSekse 46

47 Råd til kommunane Me har utfordringer pga klimaendringar Bygg robuste system Det me byggjer no skal vare i minst 100 år. Det finst mykje kunnskap og gode vegleiingar bruk dette. Sats på kompetanse og kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid i all arealplanlegging. Det er langt betre å planleggja rett for framtida enn å reparere på grunn av manglende føre var tenking! Solstrand MSekse 47

48 Philadelphia: Green Stormwater Infrastructure Solstrand MSekse 48

49 Me legg bekken i røyr Olav H. Hauge 1961 No, gamle bekk, lyt du i røyr og renna til fjords i ein einaste kjøyr. Du fær ikke lenger klukka ned teigen, kroka og svinga og tru at du eig n: du fær ikkje lenger breida deg ut og kvila i hyljar og fossa i sprut gå under jord når du finn det for godt, og so dukka fram at og hukra ei nott; du fær ikkje lenger fila ditt skarv - uslipte nakkar ligg at der du kvarv - ; du fær ikkje bera rusk på rygg, stå og diga i myri og ala på mygg; du fær ikkje frjosa til iskul og svull og drøymande innunder syngja din sull: du fær ikkje kjæla unger um fot, gje drikke til fuglar og tystande rot. Knurr ikkje, ta ikkje til nords, no, gamle bekk, skal du beint til fjords. Eg sit her og røykjer med tankane svive um bekken og livet. Og livet og bekken vind seg i hop gjennom sukkande tid med leiking i lid, med gråt, med rop. Bekken er komen i røyr av sement. Livet skal etter. Beint. Plent: Ingen fær rusla på eigi hand lenger og tru ei forunderleg verd er hans. Nei, greidt skal det skura frå vogge til grav. Til du er komen som bekken i hav. Solstrand MSekse 49

50 Takk for oppmerksomheten! Solstrand MSekse 50