Forprosjektrapport. «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT- Nettverk i Vestfold?»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjektrapport. «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT- Nettverk i Vestfold?»"

Transkript

1 Forprosjektrapport «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT- Nettverk i Vestfold?» Juni 2012

2 Oppsummering Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold? Denne forstudien har besvart dette spørsmålet ved å intervjue 20 informanter som representerer IKT-bedrifter, offentlige virksomheter og statlige institusjoner. Gjennom disse intervjuene fremkom det et samstemt inntrykk av at det er et behov for og interesse blant informantene om å etablere et IKTnettverk i Vestfold. Med bakgrunn i informantenes svar, ser det ut til at et IKT-Nettverk vil kunne dekke et behov for å bli bedre kjent (relasjonsskapende) og å legge til rette for erfaringsdeling og læring. Informantene var også tydelige på at nettverket må kunne vise til gevinster (nytte) som kan legitimerer deres bruk av tid og ressurser. Videre fremkommer det at informantene selv ønsker å delta i selve arbeidet med å etablere og å utforme innholdet i nettverket. På bakgrunn av samtaler og analyser viser denne rapporten at det finnes et godt grunnlag for å påbegynne arbeidet med å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold. Forstudien anbefaler å gå videre i prosessen med å etablere nettverket, ved å invitere en gruppe av IKT-virksomheter (20-30 virksomheter) til en dags workshop. Formålet med en slik workshop vil være å avklare den reelle interessen blant informantene, men også å etablere en formell ledelse av nettverket. En slik workshop vil kunne skape eierskap og nødvendig forankring til en kjerne av aktører, og som er villig til å bruke både tid og ressurser for å iverksette etableringen av nettverket. 2

3 Innhold Oppsummering... 2 Innledning... 4 Arbeidsform og tilnærming til problemstillingen... 5 Arbeidspakke 1 og 2. IKT bransjen i Norge og i Vestfold Strategiske dokumenter og virkemidler arbeidspakke Er det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold? Konklusjon og anbefaling Figur oversikt Tabell oversikt Litteratur Vedlegg

4 Innledning Denne rapporten sammenfatter funn fra forstudiet «IKT-bedriftenes interesse og vilje i å delta i etableringen av et IKT-Nettverk i Vestfold». Forstudiet har pågått i perioden februar til mai Hensikten og målsettingen med forstudiet var å avklare om det finnes tilstrekkelig interesse blant bedrifter og offentlige virksomheter for å etablere et regionalt nettverk (og mulig framtidig klynge) innen IKT i Vestfold. Forstudien avdekker hvilke bedrifter, kommuner og andre offentlige aktører som stiller seg positive til å delta i en eventuell etablering av en klynge/bransjenettverk innen IKT. Denne rapport oppsummerer arbeidet som er gjort og gir anbefalinger om stopp eller konkret videreføring av et IKT-Nettverk i Vestfold. Forprosjektet ble ledet av en arbeidsgruppe bestående av Morten Ludvigsen i Bouvet AS, Borger Krüger (Atea), Thomas Holst og Tom Remberg (PwC), Ernst Midtun (Sandefjord Kommune), Thomas Brekke (Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon), Stein Erik Fjeldstad og Magnar Simensen (Vestfold Fylkeskommune). Vestfold Fylkeskommune står som oppdragseier og Høgskolen i Vestfold ved Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap har vært prosjektansvarlig. Prosjektet er ledet av og ført i pennen av Thomas Brekke. Forstudien har hatt stor nytte av bidrag fra en studentgruppe i Studiet Administrasjon og Ledelse (SAL) ved Høgskolen i Vestfold. Studentgruppen har bidratt i datainnsamlingen og har utarbeidet en egen prosjektoppgave med tittelen «Bransjenettverk innen IKT i Vestfold». Kondensering av data og funn i denne rapporten bygger blant annet på studentenes bidrag. Forstudien ble organisert i form av tre definert arbeidspakker som til sammen skulle gi et beslutningsgrunnlag for selve hovedproblemstillingen: «Finnes det et grunnlag for å etablere et IKT-nettverk i Vestfold?» Arbeidspakke 1. En kortfattet klyngeanalyse basert på foreliggende data og kunnskap om IKT-bransjen i Vestfold. Analysen skal gi en kort beskrivelse av potensielle bedrifter og virksomheter, størrelse og volum. 4

5 Arbeidspakke 2. En kortfattet analyse som belyser relasjoner mellom potensielle deltagere, deres tilgang og behov for felles møteplasser, samt hvordan et slikt nettverk kan organiseres og fylles med et meningsinnhold. Arbeidspakke 3. En kortfattet sammenstilling av de mest sentrale strategiske dokumenter og virkemidler som kan brukes ved en eventuell etablering av et IKT- Nettverk. I denne delen vil også andre tilsvarende nettverk bli presentert. Rapporten er organisert i forhold til de tre definerte arbeidspakkene. Deretter beskrives noen sentrale momenter som informantene har framhevet som viktig for å etablere og delta i et nettverk. Rapporten avsluttes med konklusjon og anbefaling videre. Arbeidsform og tilnærming til problemstillingen IKT begrepet (Informasjon og Kommunikasjonsteknologi) er et vidt begrep og som dekker mange ulike bransjer og virksomheter. Statisk Sentral Byrå (SSB) skiller mellom en IKTsektor som består av næringer som produserer varer og tjenester for informasjonssamfunnet som IKT-industri, IKT varehandel, Telekommunikasjon og IKT konsulentvirksomhet. Denne forstudien har lagt til grunn en bredere tilnærming og forståelse av IKT-begrepet som også inkluderer offentlige virksomheters, dvs. kommuner, fylkeskommuner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, helseforetak, sykehus, direktorat etc. Hensikten med en bred tilnærming er å inkludere også kjerneaktiviteter i bedrifter og virksomheter hvor IKT er en viktig funksjon for virksomhetens konkurranse og/eller fornyelsesevne (innovasjon). Bakgrunnen for valget baserer seg på kunnskap og forskning om hvordan bedrifter og virksomheter kan bli mer innovative og konkurransedyktige gjennom å utnytte lokal kunnskap gjennom nettverksbaserte samarbeidsformer (Wenger, 1998). Kjernen i denne teoretiske tilnærmingen er en antagelse om at egenskaper i det lokale miljøet har stor betydningen for overføring av kunnskap og læring mellom organisasjoner og derigjennom gi økt innovasjon og konkurransekraft (Asheim et al., 1999; Cooke, 2002; Lundvall, 1992; Porter, 1998). Det er særlig den tause kunnskapen, som ikke kan skrives ned og som overføres gjennom ansikt til ansikt kommunikasjon, som har vist seg å ha vesentlig betydning for overføring av lokal 5

6 kunnskap og læring (Nooteboom, 2000; Wenger, 1998). I innovasjonslitteraturen pekes det på noen viktige faktorer som kan fremmer eller hemme lokal læring og kunnskapsflyt: - Utvikling av felles kultur og forståelsesramme i form av felles meningsoppfatning som påvirker deltagernes adferd, forventninger til deltagelse og forpliktelser knyttet til et nettverksbasert samarbeid. - Utvikling av tillitsbaserte relasjoner mellom aktørene, som gir trygghet for å dele kunnskap og å lære av hverandre. - Et vel fungerende kunnskapssystem hvor samspill mellom bedrifter, offentlige myndigheter og utdanningssystemet er godt utviklet og tilpasset virksomhetenes behov. Viktigheten og betydningen av disse faktorene har i de siste årene ført til økt etablering av regionale bedriftsnettverk eller klynger, hvor hensikten har vært å utvikle og/eller styrke disse mekanismene. Blant annet har teorien Triple Helix (Etzkowitz & Leydesdorff, 1997) bidratt med å forklare hvordan et tett og velfungerende samarbeid mellom private bedrifter, offentlige virksomheter og utdanningsinstitusjonene kan skape grunnleggende forutsetninger for utvikling av regionalt samarbeid. Men, kun regionalt samarbeid er ikke tilstrekkelig for å opprettholde bedrifters og regioners konkurranse kraft. Uten tilgang til ekstern kunnskap og konkurranse, kan slike regionale nettverk skape en stagnerende situasjon og dermed redusere bedriftenes og regionens konkurransekraft (Edquist, 2005). For å unngå en slik negativ utvikling er det viktig å styrke de nasjonale og internasjonale koblingene som strekker seg ut av det regionale nettverket (Bathelt, Malmberg, & Maskell, 2004). Internasjonale bedrifter, kunder og leverandører er derfor viktige koblingspunkter som kan bidra med innovasjonspress i det regionale nettverket. Også offentlig sektor kan være en viktig kilde for innovasjonspress, både i form av å være krevende kunde som stiller store krav til ytelse av ny teknologi, og ved innføring av nye lover og regler. Det er disse teoretiske antakelsene som er lagt til grunn i denne forstudien ved valg av arbeidsform og besvaring av hovedspørsmålet. Med denne teoretiske avgrensningen og begrunnelse er det brukt to kilder ved innhenting av informasjon og avgrensning av problemstilling: 6

7 - Tilgjengelig statistikk og informasjon fra offentlige kilder som Purehelp og PROFF, som ga en oversiktsliste på potensielt 85 bedrifter/virksomheter. - Bruk av kunnskap fra medlemmer i arbeidsgruppen og hos informantene om hvem som de mente burde være målgruppe for nettverket og informantkilde. Dette ga en bearbeidet informantliste på 20 bedrifter/virksomheter. - Informantene skulle kunne både svare på vegne av seg selv og i stor grad på vegne av bedriften/virksomheten. Etter hvert som intervjuene ble gjennomført kom vi til et metningspunkt hvor det ikke fremkom noen vesentlig nye momenter fra informantene. Dette ga oss et grunnlag for å avslutte datainnsamlingen. Totalt ble det gjennomført 20 bedrifts/virksomhets intervjuer. Fire av informantene representerte offentlige virksomheter, en informant var fra en utdanningsinstitusjon, en informant representert en nettverksorganisasjon og 14 informanter representert ulike bedrifter. 7

8 Tabell 1. Oversikt over intervjuede bedrifter/virksomheter Bedrift/virksomhet PWC Bouvet AS Atea AS 12-kommunesamarbeidet i Vestfold Fleximan DSB Nokas Ernst & Young Komplett NNUG (Norwegian.NET User Group) Jotun Helfo Kongsberg Maritime Re kommune VISMA EVRY Locus Holding DnB Nor Vestfold Firmreite Høgskolen i Vestfold v/informatikk Posisjon/rolle Region leder/partner Daglig leder Leder Vestfold/Telemark Daglig leder Daglig leder Leder for IKT-avdelingen IT-Direktør Avdelingsleder Konsern leder Leder IT Project Portifolio & Governance manager Direktør IT prosjektleder Helsesjef IT-Sjef Regionleder Daglig leder/konserndirektør Direktør Daglig leder Høgskolelektor/fagansvarlig I arbeidet med å utvikle klynger og nettverk er det vanlig å benytte en fasestyrt utviklingsmodell (Christensen & Kempinsky, 2004). Fasene (figur 1.) består i å etablere støtte, legge grunnlaget, gi kraft, forplikte klyngen og beholde initiativet. Denne forstudien har benyttet seg av de to første fasene, dvs. å etablere støtte (skape relevans for nettverket og identifisere potensielle deltagere) og å legge grunnlaget i form av innledende analyse. Dette har vært gjort gjennom å intervjue representanter for noen utvalgte bedrifter og virksomheter. Hensikten med disse intervjuene var både å innhente informasjon, men også å forankre initiativet til potensielle deltagere og bidragsytere. Dvs. å analysere, skape relevans og identifisere potensielle deltagere. Etablering av en formell ledergruppe og styreleder har ofte vist seg å ha stor betydning for utviklingen av nettverket. Ledergruppen bør bestå av 6-8 personer som representerer bredden 8

9 i nettverket(klyngen) og som fremstår som seniorer i sin bransje. De personene vil ha stor betydning for å skape gjennomslagskraft og å rekruttere nye medlemmer til nettverket. Det er ofte vanskelig og krevende å få disse personene til å bli engasjert i oppstartsfasen, da de vil avvente og se om nettverket har tilstrekkelig kraft til å lykkes og at nytten av deltagelse blir raskt synliggjort. Forstudien har vært ledet av en arbeidsgruppe som har fulgt prosessen og bidratt med viktige innspill. Denne gruppen har et potensiale til å danne kjernen i en formell valgt ledergruppe. Allikevel bør gruppen styrkes og suppleres med ytterligere «senior» personer fra næringslivet. Videre bør valg av formell ledelse gjøres gjennom konsensusbaserte beslutningsprosesser som både forankrer og gir ledelsen legitimitet. Etablere støtte Skape relevans Identifisere Legge grunnlaget Innledende analyse Etablere ledergruppe Gi kraft Utvikle visjon og mål Identifisere innsatser og aktiviteter Handlingsplan Forplikte klyngen Lansering Formalisering Beholde initiativet Strategisk oppgradering Oversikt over klyngeprosesser Koble klyngen Figur 1. Fem faset styringsmodell for nettverk og klyngeutvikling etter Christensen og Kempinsky (2004) 9

10 Arbeidspakke 1 og 2. IKT bransjen i Norge og i Vestfold IKT-Næringen i Norge er Norges tredje største bransje måt i omsetning. I en rapport gjennomført av Vista Analyse AS (Bruvoll, Dypdahl, Rasmussen, & Steinar, 2011) fremkommer det at IKT-bransjen sysselsetter ca med samlet verdiskaping på ca. 71,5 milliarder kr (2008). Den samlede verdiskapingen i sektoren økte med 56 % fra Veksten skyldes i stor grad IKT-konsulentvirksomhet og telekommunikasjoner. På tross av sterk vekst fremstår norsk IKT sektor som mindre betydningsfull for den samlede økonomiske aktiviteten i Norge enn i de andre nordiske landene. Videre fremkommer det av Vistas analyse at på tross av en samlende dårlig skår for Norsk innovasjonsaktivitet, så fremstår norsk IKT bransjen som like nyskapende som IKTbransjen i Norden. Nøkeltall (hentet fra SSB) Antall foretak: Sysselsetting Omsetning IKT-bransjen eksporterte varer for 17 milliarder kroner i Figur 2. SSBs nøkkeltall for bransjen IKT-bransjen i Vestfold: I forstudien ble det identifisert 85 potensielle bedrifter og virksomheter innen IKT i Vestfold. Dette antallet ble videre bearbeidet og avgrenset til å gjelde 20 bedrifter/virksomheter som er grunnlaget for intervjuene og dataanalysene. Av de intervjuede bedrifter, var 3 av 4 bedrifter lokalisert i Tønsberg eller i Sandefjord. 6 nye foretak er etablert siden De fleste av de intervjuede bedriftene opererer i et globalt marked, hvor internasjonal konkurranse og tilgang til kompetanse fremstår som svært viktig for å være konkurransedyktig. Flere av bedriftene er enten en del av internasjonale konsern og/eller at de har internasjonale industrielle eiere og kunder samt leverandører. IKT-bransjen kjennetegnes som en dynamisk bransje hvor oppkjøp, fusjon, fisjon og nyetableringer foregår kontinuerlig (Bruvoll et al., 2011). Flere av bedriftene oppgir at de har blitt kjøpt, solgt og skiftet eiere flere ganger siden etableringen. Selv om bransjen operer i et 10

11 internasjonalt marked, med rask og omfattende teknologisk endringer, oppgis det at dagens urolige finanssituasjon ikke ennå har påvirket virksomhetene nevneverdig. På spørsmål om bedriftens historie, fremkommer det at lokal tilhørighet i form av at eier/gründer eller at ektefelle/samboer er fra Vestfold har stor betydning for bedriftens lokalisering og ved valg av arbeidssted. Også nærhet til viktige kunder ble oppgitt som viktig lokaliseringsfaktor. Et gjennomgående utsagn fra flere av informantene illustrerer dette: «Jeg var lei av å pendle til Oslo og ønsket å jobbe i Vestfold». «Hær har vi alt vi trenger av nødvendig infrastruktur, tilgang på kompetanse samt et godt sted å bo». «Vestfold er akkurat passe stort. Vi har alt hva en storby kan gi og vi er nærme nok Oslo» Betydningen av et godt sted å bo og spennende arbeidsmuligheter ser ut til være svært viktig beslutningsfaktor for etablering av bedrift eller ved bytte av jobb. Vestfolds nærhet til Oslo som et stort arbeidsmarked fremheves av flere informantene som svært viktig for rekruttering. Også betydningen av nærhet til andre bransjer som elektronikk industrien, engineeringsmiljøet, samt handel og logistikk miljøet ble sett som viktige kilder for kompetanse og samarbeidspartnere. Betydningen av et regionalt (IKT)utviklings- og forretningskompetanse oppgis som viktige årsaker til at gründerne har lyktes med sine etableringer. Samarbeidet mellom bedrifter bærer preg av å være basert på personlige relasjoner som man har med seg fra tidligere prosjekter eller arbeidssted. Flere av informantene sier at de kjenner lite til de andre IKT virksomhetene i Vestfold eller øvrige næringsliv. De uttrykker også at det er få eller ingen arenaer hvor bransjen kan treffes og bli bedre kjent eller å lære av hverandre. To av informantene deltar i eksisterende IKT-Nettverk, men ingen av disse nettverkene har IKT-bedrifter som sin målgruppe. Det ene nettverket er et IKT-nettverk for kommunal sektor. Dette nettverket er organisert, driftet og eid av 12-kommunesamarbeidet i Vestfold. Formålet 11

12 med nettverket er å utvikle samarbeid innenfor IKT-området mellom kommunene, og drivkraften i arbeidet skal være konstruktive koblinger mellom behov i egen kommune og de effektiviseringsmuligheter som ligger i felles løsninger. Det andre nettverket (NNUG) er et programmeringsnettverk for personer som har særskilt interesse for programmering innen Microsoft. Hensikten med nettverket er å dele kunnskap i lokale utviklermiljøer og gi tilbakemelding fra disse miljøene til Microsoft. NNUG er en landsdekkende organisasjon med avdelinger på fylkesnivå. De arrangerer jevnlige temakvelder med foredragsholdere. For å kunne fremheve et omfang av et potensielt IKT-Nettverk har vi valgt å se på tre andre nettverk. I Vestfold finnes det to relevante nettverk å sammenligne seg med. Det er Electronic Coast Network (EC-Nettverk) som er et av de eldste nettverkene i Norge og Vannklyngen som er forholdsvis nylig etablert nettverk. I Telemark finnes det et tilsvarende nettverk, IKT Grenland. 12

13 Tabell 2. Sammenligning av klynger/nettverk IKT- Vestfold* Vannklyngen 2 NCE/EC-nettverk 2 IKT-Grenland 23 Antall bedrifter (80) Omsetning i mill kr. Sysselsetting Visjon/formål Skal styrke verdiskaping og innovasjon i bedrifter innen vannrenseteknologi og vannbehandling Is to strengthen Norwegian representation in one of the world's fastest growing and most competitive industrial markets Gjøre Grenland til det mest attraktive lokaliseringsstedet for programvarevirksomheter Fokus/aktivitet Aktører Organisering/ Eierskap Budsjett/ Finanisering 2 i mill. kr. Kompetanseutv. Ressursdeling Utdanning Rekruttering Profilering og markedsføring Identifisering av utviklingsprosjekter Lobbyvirksomhet Bedrifter, offentlige aktører og F&Usektoren Betalt medlemskap Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Internasjonalisering Utvikling av entrepreneurielt økosystem Styrke nettverkets posisjon Produktutvikling og kommersialisering Trendanalyser Rekruttering Utdanning og forsknings infrastruktur Bedrifter, offentlige aktører og F&Usektoren Betalt medlemskap Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Møteplasser Innovasjonsaktivieter Profilering og kommunikasjon Talentutvikling Kunnskapsutvikling Bedrifter, offentlige aktører og F&U sektoren Betalt medlemskap, Eget styre med repr. fra medl. bedrifter Egen juridisk enhet Innovasjon N. 2 IN/NFR/SIVA 5 Budsjett fram til 2012 på VRI 0,8 VFK 1,7 kr 4 mill. Bedrift 50 % 2,8 Bedrift 56 % 8,6 Fra 2012 kr 1 mill. Uklar Sum 5,6 Sum 15,3 fremtidig finansiering *Omsetning og sysselsettingstall for IKT Vestfold er basert på tall innhentet fra 15 av de intervjuede bedriftene som er regionalt forankrede, dvs. registrert med organisasjons nummer i Vestfold. Omsetning og sysselsettingstall fra Bouvet og Kongsberg Maritime inngår ikke i denne sammenstillingen. Omsetningstall for Jotun er også utelatt i denne tabellen. 1 Det er vanskelig å angi sammenlignende tall på omsetning og sysselsetting, da omsetning og sysselsettingstall ikke nødvendigvis er registrert på regionalt nivå med eget org. nr. Hos noen selskaper er disse dataene registrert på konsernnivå/moderselskap som kan være lokalisert på et annet sted, dermed kan tallene på klyngenivå «blåses opp». Disse tallen er estimater som sier noe om volumet av nettverket. 2 Tall er innhentet ved e-post forespørsel hos klyngeansvarlig/prosjektleder. 3 IKT Grenland oppgir at de har 38 bedrifter som de regner som IKT bedrifter og som inngår i en kjerne av regionalt forankrede bedrifter. I tillegg har de større IKT bedriftene som ikke har hovedkontor her, men som har f.eks utviklingsfunksjon eller en spesialisert enhet her. De utgjør 17 org nr. og enkeltpersonforetak utgjør 17 org nr. Dette blir tilsammen 72 juridiske enheter som regnes som IKT bedrifter. I tillegg har de en rekke bedrifter innenfor markedskommunikasjon, rekruttering, rådgivning, regnskap/revisjon som ikke regnes som IKT bedrifter men som har viktige støttefunksjoner. 13

14 Strategiske dokumenter og virkemidler arbeidspakke 3 Strategiske dokumenter som kan ha betydning for eventuelt oppstart av en IKT-klynge vil være: Regional Utviklingsplan for Vestfold. Vestfold fylkeskommune og partnerskapet i Vestfold (VSV) har utviklet en egen regional utviklingsplan med prioriterte områder. VSV forvalter fylkets frie regionale utviklingsmidler, ca. 8 millioner kr. årlig, på vegne av fylkestinget. Virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd) har utviklet en rekke nettverks støttende virkemidler som kan være aktuelle å benytte ved en etablering og utvikling. Særlige programmer som kan være aktuelle for et IKT-Nettverk er: - Virkemidler for Regional Innovasjon (VRI. Dette nettverket har bidratt til utvikling og etablering av NCE/Electronic Coast Network, Vannklyngen, Engineering Coast Network og bistår småmatprodusenter i deres forsøk på å etablere et eget nettverk. For ytterligere informasjon: og - Innovasjon Norge har også en rekke andre virkemidler som Bedriftsnettverk, ARENAprogrammet og NCE som er designet for å styrke og å utvikle nettverksbaserte samarbeidsformer md internasjonale ambisjoner. For nærmere informasjon om ARENA-programmet: For NCE-programmet: For bedriftsnettverk: 14

15 Er det et grunnlag for å etablere et IKT-Nettverk i Vestfold? I denne delen vil informantenes syn på å delta i et IKT-nettverk bli gjennomgått. Spørsmålet vil bli besvart gjennom å avdekke hvilke motiver og tanker informantene har til et slikt nettverk med fokus på temaene etablering, motivasjon, innhold, målgruppe og organisering. Spørsmålet om behovet for etablering: Generelle var alle informantene positive til etablering av et IKT-Nettverk i Vestfold. De ga et sterkt uttrykk på at de selv kunne tenke seg å delta i prosessen med etablering av nettverket. Behovet for nettverket kan sees i sammenheng med at det pr i dag ikke finnes et felles nettverk for IKT-bransjen i Vestfold, som dekker behovet for å bli bedre kjent og å lære av hverandre. Flere av de bedrifter, særlig de større bedriftene og konsernene, oppgir at de har allerede tilgang til både interne fag-nettverk og kunde-nettverk, men disse nettverkene dekker ikke behovet for å lokale møteplasser og nettverk. Motivasjon til å delta og holdninger til å etablere et IKT-Nettverk: Tilbakemeldinger fra informantene om deres holdninger og motivasjon til et IKT-nettverk kan grupperes i tre hovedsynspunkter. Det første perspektivet er knyttet til behovet for kost-nytte tenkning. Det andre perspektivet betoner viktigheten av å dele erfaringer og å lære av andre. Det tredje synspunktet er knytte til behovet for å bli kjent med andre i Vestfold, dvs. å skape relasjoner til andre bedrifter og personer. Disse synspunktene er oppsummert i følgende tabell: 15

16 Tabell 3. Oppsummering av holdninger til et IKT-Nettverk Kost-nytte Erfaringsdeling og læring Relasjoner Se hvordan andre har løst problemer Jeg må se at jeg får ett eller annet ut av det, hvis ikke kaster jeg bort tid og penger til firmaet Det må ikke bli et supperåd Man må være opptatt av kostnad/nytte Hjelp med problemer som ingen andre i avdelingen har vært med på før Høre hvordan andre har løst sine problemer i andre land Tenke utenfor boksen med andre Det behøves mer fokus rundt faget og opplæring av kunden og brukerne Hva andre har lært og kan fortelle om deres erfaringer Erfaringsdeling mellom medlemmene Også lærer vi mye av slike nettverk. Kontakten blir enklere til andre mennesker Erfaringsutveksling er kanskje det alle viktigste Viktig med relasjoner til bedrifter i Vestfold, samarbeid mellom næringslivet og Høgskolen Ressurser og kompetanse er det viktigste. Viktig med tanke på relasjonsbygging Se muligheter sammen som vi ellers ikke hadde sett. Flere kan se flere sammenhenger med å snakke sammen uten å konkurrere Skal være på globalt nivå. Viktig med å skape tillit. Viktig å kunne tilby mer enn bare det tekniske Møte likesinnede i en uformell setting med en agenda. Kunne dele utfordringer Som det fremkommer gjennom denne tabellen er det tydelig at informantene både har et realistisk syn på at nettverksdeltagelse har en kostnad som de må legitimere, i form av tid og ressurser. Det vil derfor være viktig å sikre at nettverket oppleves som nyttig for den enkelte bedrift. En måte å sikre nytteverdi vil være å legge til rette for at deltagerne opplever at man lærer av andres erfaringer samtidig som det skapes nye relasjoner. En informant utrykte det på denne måten: «vi må se gevinsten av å delta, hvis ikke har det ingen hensikt» De fleste av disse bedriftene/virksomhetene har lite eller ingen erfaring i å samarbeid gjennom lokale/regionale nettverk. Selv om mange hadde hørt om slike samarbeidsformer, så var det få 16

17 som direkte viste hva dette gikk ut på. Noen av informantene påpekte at motivasjonen for å delta var å bli bedre kjent med andre og lære av andre. Noe som dette sitatet gjenspeiler. «Også lærer vi mye av slike nettverk. Kontakten blir enklere til andre mennesker Et annet sitat som også gjenspeiler både et læringsbehov og behovet for relasjonsbygging uttrykkes av en informant på følgende måte: «Møte likesinnede i en uformell setting med en agenda. Kunne dele utfordringer. Erfaringsutveksling er kanskje det alle viktigste Synspunkter på utfordringer for nettverket: Det ble også uttrykt hva de tror de kan være til hinder eller utfordringer for et slikt nettverk: «Tid er jo en kjempeutfordring og tid har vi jo egentlig litt lite av. Men dette er noe som vi vil ta oss tid til å være med på. Kost/nytte-forholdet er viktig» Et annet sitat uttrykker følgende: «å ha en hensikt med fellesskapet. Bevissthet og rolle er viktig i slike nettverk. Vi må ha ganske nøytrale temaer, vi kan ikke drive med salg da kan tillitten til nettverket forsvinne» Når det gjaldt spørsmål om hvilke utfordringer og problemer informantene så ved etablering av et IKT-Nettverk, fremkom følgende momenter: 17

18 Tabell 4. Utfordringer knyttet til et IKT-Nettverk Effektivitet Kjerne/identitet Kompetanse/kunnskap Det kan bli et supperåd der alle hele tiden skal mene noe Hvis deltakerne er veldig forskjellige i forhold til fokus Man vil kanskje ikke alltid dele med konkurrenter, og dette gir utfordringer om åpenhet Kost-nytte Tid er jo en kjempe utfordring og tid har vi jo egentlig litt lite av Sekretariatet bør være den som fanger problemene, og ser løsningene Medlemmene må være ganske like Det er forferdelig vidt. Det er viktig med en god programerklæring. Utvikle sub-grupper etter hvert til ulike prosjekter. Det må være noe for alle Generelt som interesserer alle i nettverket Å ha intern kustus i forholdet mellom leverandør og kunde Man trenger klare spilleregler for å skape tillit Å holde på bedriftens egen integritet Man vil ikke brette ut alle tankene sine Deling av informasjon, at man holder kortene tett til brystet Beslutningsprosessene er forskjellige i privat og offentlig sektor Vi må ha ganske nøytrale temaer, vi kan ikke drive med salg, da kan tillitten til nettverket forsvinne En sentral problemstilling som flere av informantene ønsket å adressere til nettverket var rekruttering og synliggjøring av IKT-miljøet i og utenfor regionen.. «hvordan kan vi lokke IKT-kompetanse som pendler inn til Oslo om å velge jobb i Vestfold» og «hvordan kan vi i fellesskap reklamere for at Vestfold er et spennende sted å bo og jobbe» Flere uttrykte at det var en betydelig utfordring i å rekruttere dyktige medarbeidere til Vestfold som også stilte krav om jobb til samboer/ektefelle. Å forespørre andre bedrifter/virksomheter gjennom nettverket ble sett på som en konkret og viktig resultat av samarbeidet. 18

19 Flere av informantene uttrykte et sterkt behov for å regulere medlemmenes atferd i forhold til hva man kunne bruke nettverket til. Blant annet var det ikke ønskelig at nettverket skulle utvikle seg til å bli en arena for å skaffe seg nye kunder. En slik utvikling ble sett på en trussel for å utvikle tillitsfulle relasjoner, erfaringsdeling og læring. Noen informanter uttrykte også bekymring om hvem som ikke bør delta i nettverket. Flere av informantene påpekte at de ikke ønsket å skape et nettverk hvor rekrutteringsbransjen fikk en arena hvor de fritt kunne tilby sine rekrutteringstjenester. Flere hadde en negativ opplevelse med rekrutteringsselskaper som utnyttet muligheten til å komme på innsiden av bedriftene og dermed «plukke» de dyktigste utviklerne. Dersom noe av hensikten av nettverket er å øke bedriftenes konkurransekraft gjennom lokal tilgang på kompetanse og kunnskap vil det være viktig å fokusere på spredningsmekanismer. De mest kjente og tradisjonelle mekanismene er bruk av uformelle og formelle kanaler, prosjektsamarbeid, kunde-leverandør samarbeid og forsknings- og utviklingssamarbeid. I tillegg til disse spredningsmekanismene har nyere forskning påvist at mobilitet av ansatte mellom bedrifter, har en større effekt og betydning for bedrifters konkuranseevne enn tidligere antatt (Eriksson & Lindgren, 2009). Stort sett fremstår det lokale arbeidsmarkedet som forholdsvis stabilt. I stedet for å flytte ut av regionen ved bytte av jobb, velger mange å finne en ny arbeidsgiver innen samme region frem. Dermed tar de med seg sine erfaringer, relasjoner og kunnskap fra en bedrift til sin nye arbeidsgiver. En slik form for regional mobilitet har vist seg å være en viktig og effektiv spredningsmekanisme for å øke bedriftenes konkurransekraft. En annen sentral spredningsmekanisme knyttet til mobilitet er bruk av konsulent og rekrutteringsselskaper. Disse selskapene sprer verdifull erfaring og kompetanse ved å leier ut dyktige fagpersoner til ulike bedrifter og virksomheter. Disse bedriftene får dermed tilgang til kompetanse og kunnskap som de ikke ville ha fått på en annen måte.. 19

20 Bedriftenes konkurransefortrinn består ført og fremst av de ansattes kompetanse. Å «stjele» dyktige medarbeidere fra hverandre kan fremstå som en trussel for å utvikle tillit og nærhet mellom medlemmene i slike nettverk. På den andre siden så vil et nettverk skape naturlige muligheter for å øke regional mobilitet av ansatte og samtidig spre viktig og verdifull kompetanse. Et regionalt nettverk bør derfor tidligst mulig avklare kjøreregler for mobilitet og hva som er forventet atferd for medlemmene. Innhold og aktuelle problemstillinger: På spørsmål på hva innholdet i et slikt nettverk kunne være så fremkom det mange interessante oppgaver og aktiviteter som kan tillegges til et slikt nettverk. Foruten de problemstillinger som fremkom i drøftingen av synspunkter og utfordringer (tabell 3 og 4), ønsket informantene å fokusere på: Relasjonsbygging: - Kjenner for lite til næringslivet i Vestfold. Vi trenger å bli bedre kjent med hverandre - Det finnes ikke egnede arenaer hvor vi kan møtes og treffes - Kjenner ikke til eller det finnes ikke egnede arenaer for hvor vi kan møtes - Innkjøpssamarbeid - Prosesser, og det ville være interessant å høre hvordan innovasjonen skjer i andre bedrifter - Vite om hva som rører seg rundt i markedet. Få med seg siste nytt Rekruttering, profilering og kommunikasjon: - Hvordan rekruttere arbeidskraft som pendler til Oslo? - Hvordan kan vi samarbeide på en slik måte at vi unngår å overprise arbeidskraft, men samtidig skaper en sunn og fornuftig mobilitet? - Hvordan legge til rette for et godt sted å bo for de som ønsker å jobbe i IKT-bransjen i Vestfold samt gi jobb mulighet for deres ektefelle/samboer? Utdanning og utviklingsstøtte: - Hvordan kan vi samarbeide med høgskolen for å kunne rekruttere og få gode programmerere - Hvordan kan høgskolen gi oss utviklingsstøtte i form av bachelor og master oppgaver? - Hvordan kan vi bli bedre kjent med og ta i bruk virkemidler i vårt innovasjonsarbeid? 20

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET? Norwegian Innovation Cluster Forum 2016 Erik W. Jakobsen Bergen, 8. september FORNYELSE OG OMSTILLING HVA ER DET? Omstilling = innovasjon Omstilling uten innovasjon

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid?

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Bedrift/ organisasjon Nettverk Møte i arbeidsgruppen for NCE Smart Women Morecom, 27.03.12 Forskningsleder PhD Synnøve Rubach, Østfoldforskning

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon Politisk referansegruppe 29. august 2014 Prosjektleder Magnar Simensen Innhold Kort repetisjon av status Siden møtet 25.

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Søknadskonferanse Informasjon Arena Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.

Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt. Hvorfor dette

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Suksess i nettverk krever mer enn prat!

Suksess i nettverk krever mer enn prat! Verdiskaping i nettverk kunnskap fra forskningen i VRI Suksess i nettverk krever mer enn prat! Bedrift Nettverk Kompetanseoffensiven 2005 2015 Sluttkonferanse 27. november 2015 Fylkeshuset i Sarpsborg

Detaljer

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene

Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Saknr. 14/8792-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad Nettverk og klyngeutvikling - prosjekt: Leverandørsamarbeid mellom industriklyngene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at det er behov for jobbe

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap. Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap 13 Patenter søkt i 2016 Over 1500 Ideer behandlet siden 2001 3,5 Milliarder kroner Akkumulert i omsetning fra inkubatorstartups (2001-2014) 25 Nye produkter

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn

Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Buskeruds fortrinn Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold En internasjonal organisasjon Distriktskontor Lokalkontor

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer.

Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Ulikt fokus; nettverk, klynger og regionale innovasjonssystemer: Regional Omstilling Storby Prosjektet

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Næringsvennlig region Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet Strategisk næringsplan skal følges opp Endring, innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv Mulighetsområde FORSVAR

Detaljer

VRI Østfold 2011-2013

VRI Østfold 2011-2013 VRI Østfold 2011-2013 Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Bjørn Horten Daglig leder Borg Innovasjon VRI Østfold 2011-2013 Målsetting: etablering av flere og større næringsrettede

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Hva er NODE Eyde Women?

Hva er NODE Eyde Women? Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape

Detaljer

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING

Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Stjørdal 20. april 2017 Erfaringer fra de mest vellykkede klyngene Ola Ronæss, ORCONSULTING Regjeringens budskap Vår konkurransekraft påvirkes av hvor effektivt vi utnytter landets ressurser, vår evne

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013

Forskningsrådets regionale engasjement. Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Forskningsrådets regionale engasjement Adm. dir. Arvid Hallén VRI storsamling, 4. des. 2013 Samfunnets utfordringer setter dagsorden Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge.

Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge. Nyutvikling og fl eksibilisering av kompetansetilbud til vekstbedrifter Erfaringer og råd til U/H sektoren fra en næringsklynge. Tor-Arne Bellika, næringsklyngeutvikler Tor-Arne Bellika Grunder og utviklingssjef

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon 20. august 2014 Fylkesrådmann Egil Johansen Innhold Situasjonen Utfordringer Muligheter Strategiske grep Vestfold Verdiskapingen

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Aktiviteter. Vekst i Grenland Handlingsplan høst 2011

Aktiviteter. Vekst i Grenland Handlingsplan høst 2011 Aktiviteter Vekst i Grenland Handlingsplan 2017 høst 2011 Visjon: Grenland samlet, synlig og attraktiv Aktiviteter Mål: Økt antall arbeidsplasser, høst 2011 minst tilsvarende landsgjennomsnittet Aktiviteter

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon

Regional Plan for Verdiskaping og innovasjon 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.2 Kunnskap om hverandre offentlig og privat sektor 1.3 Ivaretakelse av konsekvenser for verdiskaping i næringslivet 1.1.1 Gjennomgang av eksisterende

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon

Regional plan for verdiskaping og innovasjon Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Fylkesutvalget og Verdiskaping Vestfold 2013 20. november Magnar Simensen prosjektleder Temaer En kort status Kunnskapsgrunnlaget; presentasjon,

Detaljer

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;

Utlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist; Utlysning 2017 Innovasjon Norge inviterer klynger til et nasjonalt kompetanseløft for små og mellomstore bedrifter med sikte på raskere fornyelse og omstilling i norsk næringsliv. Informasjonsmøte for

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forskning, utvikling og innovasjon. Elementer og samspill

Forskning, utvikling og innovasjon. Elementer og samspill Forskning, utvikling og innovasjon Elementer og samspill Regional mobilisering for forskningsbasert innovasjon Utvikling av idé / produkt Bedrift Idé Utviklingsprosjekt Evt Forskningsprosjekt Kommersialisering/

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Etablering av kunnskapspark i Levanger

Etablering av kunnskapspark i Levanger Etablering av kunnskapspark i Levanger Prosjektplan for et forstudium Levanger, 21. januar 2010 1.1 Innledning - Bakgrunn Levanger kommune vedtok den 04.03.2009 en strategisk kommuneplan for næring, landbruk

Detaljer

Forprosjekt "Digital Arena", Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015

Forprosjekt Digital Arena, Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015 Saknr. 15/1637-2 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Forprosjekt "Digital Arena", Hedmark Kunnskapspark AS. Søknad om støtte 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at forprosjektet «Digital Arena»

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon

Regional plan for verdiskaping og innovasjon Vedlegg Regional plan for verdiskaping og innovasjon Forslag til Handlingsprogram 2017 2018 Bakgrunn. Om selve planen Verdiskapingen i Vestfold er lav og har vært fallende de siste 20 år sammenlignet med

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS

PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS PLATON EXECUTIVE BRIEFINGS Våren 2014 Deltakelse er gratis! Meld deg på via no.platon.net/pb Påmelding Deltakelse er gratis (NOK 500,-. faktureres ved å utebli uten å gi beskjed) Deltakelse er gratis!

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student ingrid.h.johnsen@uia.no

Detaljer

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Fremtidens Vestfoldbyer Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold Hvorfor finnes byen? NHOs visjon og oppdragsformulering "Styrker næringslivet. Former fremtiden." Ved politisk påvirkning, gjennomslag

Detaljer

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1 Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hvilke forventinger har bedriften? - våre erfaringer som «stor» og «liten» Jøran Bøch, CEO / Daglig leder

Hvilke forventinger har bedriften? - våre erfaringer som «stor» og «liten» Jøran Bøch, CEO / Daglig leder Hvilke forventinger har bedriften? - våre erfaringer som «stor» og «liten» Jøran Bøch, CEO / Daglig leder Agenda 1. Hvem er vi, Egde Consulting? 2. Våre erfaringer med forskjellige virkemiddel Som en del

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer