Kompetansetilbud Til de videregående skolene i Østfold og Østfold fylkeskommunale grunnskole

Transkript

1 Kompetansetilbud Til de videregående skolene i Østfold og Østfold fylkeskommunale grunnskole PPT/OT for videregående opplæring Skoleåret 2008/2009 September 2008 Østfold fylkeskommune PP-tjenesten Fylkeshuset, postboks 220, 1702 Sarpsborg Omslagsfoto: Rolf Sørensen

2 Innhold Pkt psykiske vansker Pkt diagnoser Pkt rusproblematikk Pkt logopedi, lese/skrivevansker, læringsstiler Pkt systemarbeid Pkt s-elever Pkt tilpasset opplæring/spesialundervisning Pkt karriereveiledning Pkt coaching og ledelse De ulike tilbudene kan bestilles ved hvert enkelt regionkontor. PPT/OT ber om at alle henvendelser fra skoler og andre interessenter gjøres i god tid. Det vil også være mulig for skoler å bestille andre kompetansetilbud enn de som finnes i oversikten. Hver enkelt skolen må da ta direkte kontakt med nærmeste regionkontor å komme med en konkret bestilling. 1

3 Kompetansetilbud til de videregående skolene, skoleåret Vanlige psykiske vansker blant ungdom. Pedagogiske utfordringer (Liv Godal Skagestad, Line Næss) - Symptombilder - Om betydningen av tidlig intervensjon - Hva kan og bør skolen gjøre 2. Samtalegrupper ( Line Næss, Bjarne Lervang, Charlott Holstad) - Angstproblematikk - Lett depresjon - Selvhevdelse 3. Ungdom med angst og depresjon (Elsa Bjørkholt, Bjarne Lervang, Line Næss, Charlott Holstad) Informasjon til ansatte i skole og lærlingbedrifter om angst og depresjon hos ungdom: Symptomer, kartlegging og tiltak i opplæringssituasjonen 4. Ungdom og selvskading (Lise Wensberg, Elsa Bjørkholt) Informasjon om ungdom og selvskading med veiledning til lærergrupper i forhold til problematikken 5. Ungdom med spiseforstyrrelser (Line Næss, Elsa Bjørkholt) Veiledning i nettverksgrupper om elever med spiseforstyrrelser/mistanke om spise forstyrrelse: - Symptomer - Den første samtalen - Veien videre 6. Homofil ungdom sitt møte med videregående skole (Liv Godal Skagestad) - Ungdommens egen erfaring - Hva kan skolen gjøre? - Hvor kan ungdommen ta kontakt? 2

4 7. Selvmordsproblematikk (Line Næss, Bjarne Lervang, Charlott Holstad) - Symptomer og vurdering av selvmordsfare - Risikofaktorer knyttet til skolesituasjonen - Mulige hjelpetiltak 8. Kriser og krisehåndtering (Ellen Treimo, Bjarne Lervang, Charlott Holstad) Veiledningsgrupper om hvordan man møter elever i kriser - Symptomer - Den første samtalen - Veien videre 9. Hvordan møte elever som har vært utsatt for psyk./fysiske/seksuelle overgrep (Bjarne Lervang, Charlott Holstad) 10. Personlighetsforstyrrelse (Bjarne Lervang) Pedagogiske utfordringer i skolehverdagen 11. Tankeforstyrrelser (Bjarne Lervang) - Symptombilder - Om betydningen av tidlig interversjon - Hva kan og bør skolen gjøre 12. Lærevansker som følge av sosio-emosjonelle vansker/psykiske belastninger om kognitive konsekvenser av slike tilstander (Liv Godal Skagestad) - Hva ser vi i skolehverdagen - Hvordan påvirkes og hva skjer med kognitive prosesser ved ulike påkjenninger - Pedagogiske utfordringer 13. Ungdom med samspillsvansker. (Ellen Treimo, Bjarne Lervang, Tom- Erik Olsen, Charlott Holstad) Hvordan forstå elevens vansker, og hvordan tilrettelegge undervisningen. 3

5 14. Ungdom med angst og tvang (Charlott Holstad, Bjarne Lervang) Informasjon til ansatte i skolen og lærlingbedrifter om angst og tvang hos ungdom; symptomer, kartlegging, sentrale kognitive prosesser og endringsprinsipper. 15. Hjelp til selvhjelp/selvhjelp og kognitiv terapi ved angst og depresjon (Charlott Holstad, Bjarne Lervang) Ikke alle ungdommer ønsker henvisning til PPT. Dette er et kurs med informasjon til ansatte i skole og lærlingbedrifter om ulike former for databaserte opplegg, selvhjelpsbøker, kurs, selvhjelpsgrupper, bøker med mer. 16. Søvn og søvnvansker (Charlott Holstad, Bjarne Lervang) Informasjon til ansatte i skole og lærlingbedrifter om basal søvnkunnskap, symptomer, søvnhygiene, ulike former for søvnvansker og behandlingsformer. 17. Kontaktlærerfunksjonen (Tom-Erik Olsen, Bjarne Lervang, Frøydis Larsen, Ellen Treimo, Charlott Holstad) Hvilket ansvar har kontaktlæreren og hvem/hvilke er støtteapparatet rundt som kan hjelpe kontaktlæreren med de utfordringene som går ut over kontaktlærerens ansvarsområde. 18. ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (alle fagpersonene i PPTvgo) Informasjon til ansatte i skole og lærlingbedrifter om ADHD: Forekomst, symptomer, kartlegging og tiltak/tilrettelegging i opplæringssituasjonen 19. Nonverbale lærevansker (Lise Wensberg, Frøydis Elseth Hansen ) Enkel innføring i problematikk og forslag til pedagogiske tiltak. 20. Tourette/Asperger/Autisme (alle fagpersonene i PPTvgo) Veiledning og rådgiving i forhold til elever med autisme. 21. Elever med multihandikapp (Anja Louise Bredal) -IOP og IP -Tiltak -Veiledning skole/hjem/bolig -Pubertet 4

6 22. Ervervet hjerneskade (Bjørn Backelin, Tom-Erik Olsen) - Forekomst - Tiltak - Organisering - Symptombilder 23. Nettverksbygging i rusforebyggende tiltak (Tom-Erik Olsen, Mariann Aas Andersen) PPTvgo deltar i Sentrus-arbeidet i Sarpsborg og Fredrikstad i forhold til videreutvikling av skolenes rusforebyggende tiltak. Vi tilbyr informasjon til skolene om denne type arbeid 24. Rusmidler som er vanlig å bruke blant ungdom om kognitive og psykiatriske konsekvenser, og pedagogiske utfordringer knyttet til dette (Liv Godal Skagestad, Bjarne Lervang) - Symptombilder - Innvirkning på skolehverdagen - Mulige tiltak 25. Bruk av dopingmidler (Bjarne Lervang) Konsekvenser, effekter og relasjonelle aspekter ved bruk av dopingmidler blant ungdom. Spesielt fokus på de bakenforliggende årsaker ved bruk og hvilke psykiske og fysiske aspekter som gjør seg gjeldende. 26. Språklydkurs for lærere (Lise Wensberg, Frøydis Elseth Hansen) Spesielt for lærere som har minoritetsspråklige elever. Hvordan hjelpe elever som har kommunikasjonsproblemer pga utydelig norsk uttale? Litt om lydproduksjon, fonetikk, lydanalyse. 27. Språk- og talevansker (Frøydis Elseth Hansen, Lise Wensberg) -Hva er språkvansker? Ekspressive og impressive språkvansker. -Hva er artikulasjonsvansker, hva er språklydvansker? -Språk- og talevansker konsekvenser for eleven i opplæringssituasjonen. Mulige tilretteleggingstiltak, bl a PAS. 5

7 28. Taleflytvansker (Frøydis Elseth Hansen, Lise Wensberg) Hva er taleflytvanske? Hvilke konsekvenser kan vansken få for eleven i opplæringssituasjonen? Mulige tilretteleggingstiltak. Informasjon om hjelpetiltak for å bedre taleflyten. 29. Kartlegging av lese- og skrivevansker ved skolestart/alternativ tilrettelegging (Tom Erik Olsen, Frøydis Larsen, Frøydis Elseth Hansen) Når skolene har gjennomført en kartlegging av elevenes lese- og skriveferdigheter, kan PPTvgo tilby veiledning/rådgivning i forhold til alternative tilretteleggingstiltak 30. Lese- / skrivevansker (Lise Wensberg, Frøydis Larsen, Frøydis Elseth Hansen) Hva er lese- / skrivevansker hva er dysleksi? Ulike teorier om dysleksi. Hvilke kartleggingsverktøy har skolene? En lingvistisk tilnærming for systematisk kartlegging og vurdering av tiltak. 31. Kompensatoriske tiltak for elever med store lese-/skrivevansker (Tom-Erik Olsen, Frøydis Larsen) Det siste året har det kommet på markedet flere hjelpeprogrammer og nytt utstyr for PC for elever med store lese-/skrivevansker. Dette gjør at elever som ikke har så stort utbytte av ordinær lesetrening nå kan tilbys utstyr som gjør at de kan lære fagstoff og produsere skriftlige arbeider uten samme krav til lese-/skrivefredigheter som tidligere. PPT kan tilby kurs og veiledning til lærere i bruken av slikt utstyr. 32. Tiltak mot lese/skrivevansker kvalifisering av lærere: (Tom-Erik Olsen og Frøydis Larsen) a. LEXIA Verktøyprogram for å trene elever med dysleksi (fonologiske vansker). LEXIA er en verktøykasse med en rekke programmer for å trene ferdigheter som er grunnleggende for lesing og skriving. Programmet forutsetter at pedagogen lager individuelle opplegg for elevene, og bygger på kunnskaper om fonologisk bevissthet. Bruksområder: lese-/ skrivevansker (dysleksi) og sentrale språkvansker. Vi kommer til å vektlegge leseopplæring. 1 og 2 dagers kurs for lærere b. Klikker 4 er et meget brukervennlig verktøyprogram som egner seg både som et 6

8 multimediaverktøy og som kommunikasjons- og lese/skrivetrening. Man kan lage talende bildebøker, programmer for utforskning og man kan skrive med ord eller bilder fra vanlig tastatur eller skjermtastatur. Full bryterstyring av musefunksjonene. Fra et Klikker-vindu (et visuelt skjermtastatur) kan du styre andre Windows-programmer og utføre handlinger i dem med et trykk. Hvert felt i vinduet kan inneholde ord, tall, bokstaver, setninger, kommandoer eller et bilde (også pictogrammer og Bliss-symboler). c. Skrive-med-bilder SKRIVE MED BILDER er en integrert tekst- og bildebehandler for barn og voksne som har vansker med tekst. Programmet kan hjelpe barn med lesevansker, elever som ikke klarer å skrive om ting de vet, voksne og barn med lærevansker som ikke kan lese eller skrive, eller har dårlige leseferdigheter. Det leveres med Rebus symbolbibliotek med symboliserte ord (strektegninger), og PCS-symboler i farger og sort/hvitt. Til disse er det koblet ord med tilhørende bøyningsformer og norsk innlest tale. 33. Læringsstrategier / læringsstiler: (Liv Godal Skagestad) Skole og elevbedrift skal: Stimulere elevene/lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. (Læringsplakatens punkt 3) Presentasjon av læringsstrategier/læringsstiler i teori og praksis 34. Læringsvaner og læringsbevissthet (Terje Nordhus) Om læringsstrategier og læringsstiler. Om å veilede elever i utvikling av læringsstrategier og læringsbevissthet. Om å utvikle en læringsbevisst skole. 35. Dropout-forebyggende tiltak i skolen (Tom-Erik Olsen, Kai Winter) Veiledning og rådgivning i forhold til ulike prosjekter/utviklingsarbeid som er igangsatt eller er under planlegging på de videregående skolene. 36. Organisering og utvikling av teamarbeid (Ellen Treimo, Charlott Holstad) - Hva er de kritiske faktorene for at et team skal fungere? 7

9 - Strukturering av team - Likhet og forskjeller i teamene - Faglige læringsprosesser i og utenfor teamene 37. Veiledning/rådgivning i forhold til trygdeytelser og prosesser/rutiner rundt attføring (Bjørn Backelin) Denne veiledningen/rådgivningen vil bli gitt på generell basis i tverrfaglige team og gjennom deltagelse i ansvarsgrupper. Skolene kan bestille veiledning. 38. Tverretatlig samarbeid (Ellen Wedel) Det må tverrfaglig og tverretatlig samarbeid til for å skape nødvendige tiltak for elever som er på vei ut av skolen fordi de velger å slutte. Dette opplegget er en informasjon til lærerkollegier og grupper i kollegiet om hvordan det tverrfaglige samarbeidet i Moss er lagt opp, og hva som skal til for at en sak kan fremmes for TverrFagligSamarbeidsforum (TFS). 39. Forskjellighetshåndtering i grupper (Charlott Holstad, Hanne Kristine Moe) Forskjellighet er en av gruppens viktigste ressurser, men også en av de største utfordringer. Veiledning til skoleledelse, grupper/team og lærere 40. Systemrettet arbeid skole PPT (Lise Wensberg) Hva sier lovverk og forskrifter? Kort innføring i teori om systemarbeid. Forståelse av systemrettet arbeid i videregående skole ut fra en intervjuundersøkelse i en videregående skole. 41. Tverrfaglige team veiledning om innhold og prosesser rutiner (alle fagpersoner i PPTvgo) Veiledning og opplæring i hvordan det tverrfaglige teamet på de videregående skolene kan benyttes for å løfte enkeltsaker opp til systemnivå, og hvordan man kan bli løsningsorientert på dette nivået. Gjennom dette initieres også prosesser som kan føre til et pedagogisk utviklingsarbeid. 8

10 42. Igangsetting av kompetansenettverk (Tom-Erik Olsen) Spesialpedagoger som arbeider med elever med generelle eller spesifikke vansker i videregående skole opplever seg ofte som faglig isolerte. De står ovenfor en situasjon hvor de må forholde seg til elever som opplæringsmessig kan være svært kompliserte, - samtidig som det er vanskelig å få etablert ordninger som på en god måte sikrer teamet eller den enkelte lærer veiledning, bistand og faglig oppdatering. Et mulig virkemiddel for å utvikle lærernes kompetanse er å etablere nettverk mellom lærere på forskjellige skoler. Et hovedpoeng med å etablere slike nett må ligge i deltagernes muligheter for å dra veksler på hverandres kunnskap, ideer og erfaringer. Det ligger erfaringsmessig et stort utappet kunnskapspotensiale ute i de enkelte fagteamene. Nettverket vil også kunne sørge for faglig "input" utenfra, ved f.eks å invitere andre fagpersoner til samlinger. PPT Nedre Glomma har startet to slike nettverk, og vil kunne bidra i oppstarten og være veiledere i driften av nye. 43. Sakkyndig vurdering i forhold til inntak veiledning/rådgivning til grunnskolen (hver avdeling i sin region) Vi tilbyr veiledning og rådgivning til grunnskolen i forbindelse med overgang grunnskole videregående opplæring. Veiledningen/rådgivningen vil bli gitt både på generelt grunnlag og i forhold til enkeltelever. 44. Veiledning/rådgivning etter inntaket til skolene: særskiltsøkerne (hver avdeling i sin region) Vi tilbyr veiledning/rådgivning til de videregående skolene i egne samarbeidsmøter på studieretningsnivå i forhold til tilrettelegging av opplæringen for alle elever som er søkt inn på særskilt prioritert grunnkurs eller etter individuell vurdering. 45. Veiledning/rådgivning i forhold til videreføring av elever som er i videregående opplæring (hver avdeling i sin region) Dette gjelder både elever som søker om individuell vurdering og elever som går mot kompetanse på lavere nivå. Denne veiledningen / rådgivningen tilbys på generell basis i de tverrfaglige teamene, og på individuell basis gjennom deltagelse lokale ansvarsgrupper. 46. Forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring (IOP og ITP) (Alle) Skolen for alle bygger på intensjonene om at alle elever har rett på en likeverdig opplæring som er tilpasset deres læreforutsetninger og behov, i et inkluderende læringsmiljø. 9

11 Spesialundervisning tar utgangspunkt i den enkelte elevs vansker som medfører at de må avvike fra ordinær lærerplan. Spesialundervisning et tiltak når den ordinære undervisningen ikke er tilfredsstillende. Tilpasset opplæring gjelder alle elever og forutsetter et inkluderende fellesskap mellom elever og mellom profesjonelle. For å kunne tilpasse opplæringen i forhold til elevenes forutsetninger, må opplæringen differensieres. Elevene skal gis mulighet til å arbeide i tempo som passer dem og med arbeidsmetoder de lærer av. 47. Veiledning i forhold til alternative løp innenfor videregående opplæring (alle fagpersoner i PPT/OT) Herunder kompetanse på lavere nivå, yrkeskompetanse og studiekompetanse Veiledning om hvilke muligheter som ligger i opplæringssystemet, de ulike utdanningsprogrammene, mulighetene for kombinerte løp og andre muligheter for tilrettelagte tilbud. 48. Karriereveiledning til grunnskoleelever om videregående opplæring. (Kai Winter OT) Herunder forventninger og muligheter i et karriereveiledningsperspektiv med utgangspunkt i programfag til valg og prosjekt til fordypning. 49. Yrkespedagogisk kartlegging som metode (Bjørn Backelin, Tom-Erik Olsen) Veiledning og opplæring i bruk av Jobbmatch i samarbeid med Kalnes vg skole. Dette tilbudet er foreløpig gitt til kommunal PPT, ungdomsskolene og de videregående skolene i Sarpsborgregionen, men planen er at dette prosjektet også skal videreføres - til Fredrikstad i neste omgang. 50. Coaching (Elsa Bjørkholt, Hanne Kristine Moe) Coaching kan defineres som metode for å frigjøre enkeltmenneskers potensiale og menneskets ansvar for egne valg. PPT tilbyr opplæring innen coaching (i mindre grupper); fundamentet coaching bygger på, innholdet i en coachingfrekvens og metoder. 51. Skolen som lærende organisasjon (Ellen Treimo) - Hvordan skal organisasjonen bli lærende? 10

12 - Ledelse i lærende organisasjoner? - Ledelse som samhandling mellom personer 11