TOLGAKOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 TOLGAKOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Storstua, kommunehuset Møtedato: Tid: kl Orienteringer/besøk: Opplandskraft orientering og dialog rundt statusen på fremdriften Tolga Kraftverk kl Presentasjon av Tretorget sitt prosjekt «Tredriveren» ved prosjektleder Wenche I. S. Høye kl Lunsj Øvrige orienteringer/droftinger: Retningslinjer for jord- og konsesjonslov status Røros og Tynset som regionale motorer innspill på samfunnsanalysen sende ut vedlagt Status på utredningsoppgaven rundt utviklingen av statusen som Nasjonalparklandsby og verdensarv Reguleringsplan for Erlia Kåsdalen status og videre framdrift SAKLISTE Saksnr. Tittel 50/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 51/14 52/14 53/14 54/14 REFERATSAKER TERTIALRAPPORT SØKNAD OM MIDLER FRA DET KOMMUNALE NÆRINGSFOND SISSEL S OG BJØRN VIDAR DOKKEN INFRASTRUKTUR I RØSTVIKÅSEN HYTTEOMRÅDE Tolga, 05.september 2014 Ragnhild Aashaug, ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 50/14 Sak 50/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/899 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 50/14 Folmannskapet Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste 11.september 2014 godkjennes. Side 3 av 21

4 Sak 51/14 Sak 51/14 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/900 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 51/14 Formannskapet Side 4 av 21

5 Sak 52/14 Sak 52/14 TERTIALRAPPORT Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/610 Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 38/14Formannskapet 43/14Kommunestyret 52/14Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Arnljot Aas Møtedato Saksopplysninger: Rådmannen legger herved frem tertialrapport for 2. tertial Det er statusen pr som legges fram. Ved siden av en vurdering av de økonomiske forhold, gis det en status på situasjonen rundt utredningsoppgaver og investeringsprosjekt. Forventet forbruk for hvert område ved årets slutt basert på de tall man har pr : Nr Virksomhet 1000 kr Kommentar 1 Politisk, utvalg og 0 Kommentar under formannska ets disposisjon. 2 Rådmann og stabsfunksjoner (250) Kommentar under 3 Felleskostnader 0 Kommentar under 4 Vingelen skole og barnehage 0 Kommentar under 5 Tolga skole, skoler felles, 100 Kommentar under voksenopplæring 6 Kulturskolen 100 Kommentar under 7 Tol a kommunale barnehage 150 Komm entar under 8 Helse 200 Kommentar under 9 Sosial/NAV 700 Kommentar under 10 Pleie og omsorg 75 Kommentar under 11 Samfunnsutvikling -200 Kommentar under 12 Plan/teknisk drift 300 Kommentar under 13 VAR-området 0 Kommentar under 14 Kirke og andre trossamfunn 0 Kommentar under Pluss betyr overbruk og minus underforbruk i forhold til vedtatt budsjettramme. Tallene er basert på rapport fra virksomhetslederne. Rapportene fra hvert virksomhetsområde er gjennomgått i en dialog mellom den enkelte virksomhetsleder, økonomisjef og rådmann. Tall basert på stipulerte prognoser er forbundet med en del usikkerhet, og må behandles deretter. Side 5 av 21

6 Sak 52/14 Kommentarene som følger er basert på innspill fra virksomhetslederne. Politisk, utvalg og formannskapets disposisjon. Prognose viser et forbruk i tråd med det som er budsjettert for Rådmann og stabsfunksjoner Prognose viser et forbruk i tråd med det som er budsjettert for I budsjettet ligger det inne en forutsetning om at man skaffer en prosjektinntekt på kr ,- under folkehelse. Pr i dag er det ikke gitt tilsagn på prosjektmidler. Felleskostnader Prognose viser et forbruk i tråd med det som er budsjettert. For dette området ligger også tjenesten for premieavvik på pensjon, samt kommunens egenandel ved uttak av AFP. Når det gjelder årets premieavvik er ikke mottatt ny prognose som skulle tilsi endring i forhold til det som er lagt i budsjettet. Det kan imidlertid være usikkert og vil først være endelig kjent i midten av januar Vingelen skole og barnehage Prognose viser et forbruk i tråd med det som er budsjettert. Tolga skole, skoler felles og Voksenopplæring. Noe usikkerhet i forhold til innsparingstiltak for oppvekst. I tillegg er inntekter SFO budsjettert for høyt. Reduserte stillinger gir først innsparing fra høsten. Et anslag tilsier et merforbruk på kr ,-. Kulturskolen Høyere lønnsutgifter samt redusert salg internt gjør at det forventes et merforbruk på ca. kr ,-. Tolga kommunale barnehage Etter I. tertial ble virksomheten tilført kr ,- for styrking/spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder. Styrking av førskolebarn gjelder bam i både Tolga og Vingelen. Behovet for full oppdekning av enda et barn har kommet nå i høst. Dette er lovpålagt. Man ser ikke at dette kan dekkes innenfor vedtatt ramme og anslag tilsier at det er ytterligere behov for kr ,- i 2. tertial. Det jobbes med å begrense merforbruket men pr dato kan en ikke se mulighet for innsparing på andre tjenester for å dekke dette. Helse Etter 1. tertial var et anslått merforbruk på ca. kr ,-. Prosessen rundt nedbemanning på legekontoret har tatt lenger tid en anslått. Den trer i kraft fra Det er også knyttet noe usikkerhet omkring endelige utgifter til medfinansiering samhandlingsreformen og inntekter legekontoret. Med disse usikkerhetene kan merforbruket bli inntil kr ,- for Endelige tall for 2013 og prognose 2014 vedr medfinansiering samhandlingsrefonnen forventes sent på høsten. Sosial/NAV Virksomheten fikk etter 1. tertial tilført kr ,- da en så at posten sos alhjelp ikke var budsjettert høyt nok for Etter 2. tertial ser dette nå ut til å holde men det er fortsatt stor Side Gav 21

7 Sak 52/14 usikkerhet. Ved framlegges av rapport for 1. tertial ble det beskrevet at det var sannsynlig at høye utgifter ville tilkomme på barnevern. Oppdaterte tall fra barnevernet tilsier at tiltak vil gi et merforbruk på kr ,- i forhold til budsjettert. 10. Pleie og omsorg. Her er noe usikkerhet med merforbruk på lønn samt inntektssiden. Virksomheten bør gå mot balanse. 11 Samfunnsutvikling Virksomheten rapporterer om et forventet mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Plan/teknisk drift På utgiftssiden er det driftskostnader på maskinforvaltning med blant annet ekstraordinær reparasjon på bil og annet utstyr. Videre vil det ble mindre inntekter på byggesaksbehandling samt på oppmåling, regulering. Dette kan gi et merforbruk på virksomheten på inntil kr ,-. VAR-området Prognose viser et forbruk i tråd med det som er budsjettert for Kirke og andre trossamfunn Til fellesrådet er overført i henhold til vedtatt budsjett. Til andre trossamfium vil bli overført. Finans Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd, skatt, inntektsutjevning og eiendornsskatt. Prognosemodellen fra KS benyttes, med unntak av eiendomsskatt, for å gi et godt anslag. Det ble mottatt ny prognose etter revidert statsbudsjett i mai. Her fremgår at det nasjonale skatteanslaget som ble satt er for høyt. Ny prognose etter at skatten tom juli er kjent viser at kommunesektoren kan få inntil 1,2 mrd mindre enn anslaget. Det er varslet at anslaget kan bli ytterligere justert ned. Kombinert med nedgang i kommunens befolkningstall i forhold til tall benyttet ved vårt budsjettvedtak, kan forventes en mindre inntekt på ca. kr 1,5 mill. Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober at en kan få en bedre prognose for Finansreglementet Ledig likviditet er plassert i bankinnskudd. Ingen av midlene er bundet på tid. Midlene er plassert i henhold til finansreglementets 6. Det er ikke foretatt låneopptak for investeringer i Dette vil vi avvente så lenge som mulig men ser det opp mot likviditen. Det har i august måned vært meget stram likviditet. Ca. 48 % av lånemassen er bundet til fast rente, mens det resterende er på flytende. Den flytende renta ligger pr dato på mellom 2,2-2,95 % og vil gi innsparing for 2014 om det ikke skjer en renteøkning fremover. Anslag etter 2 tertial er at finans (renteinntekter, renteutgifter og avdrag) vil gi en inntekt på ca. kr ,- mer enn budsjettert. Generelt Årets lønnsoppgjør er vedtatt. Det er imidlertid ikke foretatt reguleringer på de ansatte slik at Side 7 av 21

8 Sak 52/14 en vet ikke eksakt hvordan man kommer ut. Vedtatt ramme for lønnsoppgjøret skal ligge innenfor budsjettert. Føringer: I forhold til arbeid med aktivitetsgjennomgangen, herunder jobbing med budsjett 2014 og økonomiplan og handlingsprogram er følgende gjennomført: I kommunestyret i januar ble det jobbet i prosess på utredningsoppgaver for 2013 (herunder aktivitetsgjennomgang med innvirkning på budsjett for 2014 og økonomiplan og handlingsprogram ) Følgende saker har vært til politisk behandling: 10/13 Utredningsoppgaver 2013 presisering, prioritering og innretning på arbeidet 20/13 Aktivitetsgjennomgang og organisasjonstilpasning føringer og plan for arbeidet 48/13 Organisasjonstilpasning 2. og 3. september ble Strategi og budsjettseminar med folkevalgte, ledere og tillitsvalgte gjennomført Eget dokument utarbeidet med bakgrunn i bestilling etter strategi- og budsjettseminaret Utredningsoppgaver: Skal beskrive de utredningsoppgaver som skal gjennomføres for Skal si noe om omfanget, kvalitet, tidsperspektiv, ansvar og økonomi. Skal være realistisk i forhold til kapasiteten kommunen har i forhold til å gjennomføre. Status pr i kolonnen til høyere. Tiltak Kommuneplan nfilering av samfunnsdelen Utrede hvordan legekontor og helsetjenester skal organiseres og ligge i framtiden. BeskrivelseTid sfrist Samfmmsdelen skal2014 peke retning, gi føringer, velge strategier og sette mål for Tolga-samfunnet framover. Den legger også føringer i forhold til arealdelen i kommuneplanen. Utrede det å flytte legekontoret og helsetjenester til omsorgstunet, eller se på hvordan dette kan løses i samarbeid med andre kommuner. Ansvar Rådmann en/v-leder planitekni sk Status r Arbeidet pågår. Planprogram er ut på høring. Det er lagt en plan for at planen kan sluttbehandles i V-leder Arbeidet har Helse kommet i gang Må også sess i sammenheng med den jobben som gjøres i forhold til bygging av omsorgsboliger. Side 8 av 21 Status r Arbeidet pågår. Planprogram blir endelig behandlet i september. Planen som er lagt i forhold til å sluttbehandle planen i 2014 kan vil vel trang og kan akkurat nå synes noe både urealistisk og uansvarlig.. Blant fagpersonalet innen kommunehelsetjenest en er det en klar konsensus om at disse tjenestene bør være samlet i sentrum i Tolga. Dette gir den beste tilgjengeligheten til tjenestene for brukerne og de beste mulighetene for faglig samarbeid mellom tjenestene.

9 Sak 52/14 -Det er de senere årene lagt fram tanker om å flytte legetjenesten og eventuelt den øvrige kommunehelsetjenest en til Omsorgstunet Den vedtatte byggingen av omsorgsboliger i «Norøfløya» og den pågående utredningen om bruk av «blåfløya» innbefatter ikke lokaler til kommunehelsetjenest ene. Derved må det anslås at en flytting av kommunehelsetjenestene til Omsorgstunet vil innebære et nytt påbygg i størrelsesorden 300 m2. En eventuell sammenslåing av kommunehelsetjenest ene i Tolga med nabokomrnune(r) krever en omfattende utredning av økonomiske og praktiske konsekvenser. En kort sondring mot andre kommuner gir signal på at man ikke ønsker å starte en slik utredning nå. Utrede felles Tolga kommune tar V-leder En utredning vil Dette er diskutert kulturkontor for initiativ til å utrede et samfunns her bli forelagt i med de andre Fjellregionen mulig felles utvikling august/september kommunene i kulturkontor for regionen. Det er Fjellregioneadeler av enighet om at det bør regionen. utarbeides en felles kulturplan for Fjellregionen. Regionrådet er også knyttet opp mot dette. En slik plan vil måtte ta stilling til hvordan man organisere seg i framtiden. Utrede hvordan Tolga Vingelen har status V-Ieder En sak i forhold Saken er forsinket kommune kan utnytte som samfunns til dette vil bli her, men vil kunne S de 9 av 21

10 Sak 52/14 og ivareta NPLstatusen og verdensarvstatusen framover Forprosjekt flerbrukshus/kulturhus Se på kommunens oppgaver innen kultur og utviklingsområdet Gjennomgang av interkommunale samarbeid Nasjonalparklandsby og Tolga kommune inngår i verdensarven Røros bergstad og eirkumferensen. Hvordan skal denne statusen og disse mulighetene utnyttes framover. Det igangsettes et forprosjekt for å se på mulighetene for å realisere et flerbrukshus/kulturhus. Forprosjektet skal ha fokus på å avdekke behov og derigjennom peke på en ramme for innhold med kostnadsoverslag. Forprosjektet kjøres som en komiteoppgave. Lag og foreninger trekkes med inn i arbeidet. Se på hva kommunen gjør og leverer inn dette området. Vurdering på om ting organiseres på en annen måte, eller settes bort skal være en del av organiseringen. Kulturbasert næringsutvikling: Profesjonalisering og videreutvikling av arrangement, som Olsok i Tolga, Lokalmat Tolga, kultur- og idrettsarrangement, osv. Bruk/utnyttelse av anlegg som hører inn under kommunen må sees i sammenheng med dette, som feks: Døhnotunet og Bunåva. Fokus på økonomi, 2014 ressursbruk, politisk styring og involvering, herunder også hvordan man utøver eierskapet sitt V-leder samfiums utvikling og utviklings sjef Rådrnann en V-leder samfunns utvikling og utviklings sjef Side 10 av 21 utvikling fremmet i bli fremmet i og konmmnestyret i oktober. utviklings juni. sjef Rådmann en Det er nedsatt en gruppe som jobber ut fra å legge fram en rapport i kommunestyret i september. Det vil bli lagt fram en sak på forslag til prosess her i juni. Det jobbes med dette regionalt. Man nå også se til hva som ligger i den kommende kommunerefonnen. En status på arbeidet vil bli lagt fram i september. Tolga kommune har funnet det nødvendig å kjøpe seg litt bistand til dette arbeidet. Saken vil bli fremmet i oktober. Som et oppspill til arbeidet med en konununereform er det utarbeidet en oversikt over interkommunale samarbeid i regionen. Det videre jobbingen med kommunerefonnen

11 Sak 52/14 Revidering av reglement for saksbehandling i politiske organ Gjennomføring av generalplanen for omsorgstunet Ta opp til revidering reglementet for saksbehandling til politiske organ, herunder å vurdere konsekvensen av å utvide antallet representanter i kommunestyret. Hele bygningsmassen på Omsorgstunet gjennomgås med tanke på effektiviserende ombygging. Denne gjennomgangen skal ta opp i seg vedtatte rammer for generalplan for omsorgstunet. Mai 2014 Mai 20 I4 Rådmann en Vieder PLO og folkehelse koordinat or Saken behandles i kommunestyret i mai. I forbindelse med bygging av omsorgsboliger sees det på hele bygningsmassen og det som er rammene i generalplanen for omsorgstunet. vil måtte ta opp i seg de momentene som ligger i denne oppgaven. Saken ble behandlet våren I forbindelse med bygging av omsorgsboliger sees det på hele bygningsmassen og det som er rammene i generalplanen for omsorgstunet. Investeringsprosjekt i 2014: Nedenfor gjengis de investeringsprosjekt som er vedtatt i budsjett 2014 og i økonomiplan og handlingsprogram Status pr er kommentert under hvert enkelt prosjekt Oppgradering av Ventilasjonsanlegg på Helsesenteret Ventilasjonsanlegget i bygget er gått gjennom og er anbefalt rehabilitert. I påvente av utredning på fremtidig organisering og plassering av helsetjenestene begrenses investeringen til en oppgradering av eksisterende anlegg. Det settes av inntil maks kr ,- til dette arbeidet. Investeringen lånefinansieres. Status: Foreløpig kartlegges og vurderes hva som kan gjøres. En rapport vil foreligge i september/oktober. Det som må kunne sies er at det ikke er realistisk å gjennomføre en oppgradering av ventilasjonsanlegget til den summen som er avsatt HC-inngang Vingelen kirke Kirken er pålagt å ha HC-inngang og Vingelen kirke er et godt besøkt kirkebygg benyttet til konserter og kirkelige arrangementer. Prosjektet tas i 2013 og Total kostnad ,- kr. Kommunal andel kr ,- pr år. Kommunens andel lånefinans'eres. Status: Midlene vil bli overført Tolga kirkelige fellesråd når prosjektet er gjennomført Bad på rommene på Tolga omsorgstun Det er laget en plan for å pusse opp alle de 19 badene på sykehjemmet. Det tas 4 bad pr år. Kostnaden er nå kr pr bad. To bad tatt i 2011 og fire i Det leggs opp til fire i både 2013 og 2014 og fem i Behov for 2014: ,-. Investeringen lånefinansieres. Status: Dette vil bli gjennomført i henhold til plan i Side 11 av 21

12 Sak 52/ Oppgradering kommunale veger Tolga kommune har et stort etterslep i forhold til oppgradering av kommunale veger. Det er lagt en plan for å gradere over tre år. Det vil si perioden For 2014 er dette stipulert til kr Beløpet lånefinansieres. Status: Dette v I bli gjennomført i henhold til plan Fortau lang Fy 30 i Tolga sentrum I henhold til vedtatt reguleringsplan for Tolga Vest, skal det bygges fortau lang Fv 30 mellom krysset på Malmplassen og Gammelskola. Trafikksikkerhetsutvalget i Tolga har jobbet med dette prosjekt. Hele prosjektet har en ramme på ,-. Det er tildelt midler som følger: Trafikksikkerhetsmidler, kr ,- og Stedutviklingsmidler, kr ,-. Det gjenstår kr ,- for å realisere prosjektet. Prosjekt foreslås gjennomført og fullfinansiert gjennom kommunalt låneopptak på kr ,-. Status: Dette prosjektet vil bli lagt ut på anbud i løpet av sommeren/tidlig høst Forprosjekt/utredning flerbrukshus/kulturhus For å kunne forberede en eventuell realisering av et nytt flerbukshus/kulturhus må et planprogram utarbeides og et prosjektgjennomføres. Dette sees på som en del av en total investering. Dette avsettes inntil kr ,- til dette arbeidet. Prosjektet lånefinansieres. Status: Arbeidsgruppa som er nedsatt jobber og vil holde seg innenfor vedtatt ramme Bygging av omsorgsboliger NORØ-fløyen på Tolga Omsorgstun er vurdert til å være godt egnet til omsorgsboliger i bofellesskap. Det kan bygges inntil 10 boenheter. Bygging av slike vil være i tråd med målene i pleie og omsorgsplanen og de faktiske behov som finnes. Det er anslått at omgjøring til omsorgsboliger vil ha en kostnad på ca. kr ,- + mva. Det vil bli fordelt på årene 2014 og Det forespeiles kr ,- i 2014 og kr ,- i Det gis støtte gjennom husbanken for bygging av omsorgsboliger. De som skal bo der betaler husleie. Investeringen lånefinansieres. Status: Her jobber man foreløpig med at utarbeide grunnlaget for å legge prosjektet ut på anbud. Vil bli lagt ut i september. Først når det er gjort vil man ha en oversikt på hva kostnaden blir Annet Leasing på en bil i PLO har gått ut og vi fikk tilbud om å kjøpe bilen. Vi gjorde en vurdering av dette opp mot ny leasing alt. kjøp av bilen. Videre ble tatt en takst/tilstandsrapport og fant ut at tilbudet var godt sammenlignet med priser på tilsvarende biler på nettet. Vi besluttet og kjøpte denne til en tilbudt pris på kr ,-. Saksvurdering: I tertialrapporten er det forventet forbruk ved årets slutt som er angitt. Og da basert på status pr Side 12 av 21

13 Sak 52/14 Det vil alltid være noe usikkerhet i forhold til prognoser. Det er stramme budsjetter og det kan oppstå hendelser og situasjoner som gir store utslag også økonomisk. Rådmannen er bedt om å gjøre en enda tydeligere vurdering av situasjonen enn tidligere i forhold hva som bør gjøres. Dette for at kommunestyret fortløpende skal kunne ta stilling om man ønsker å gjøre grep. Rådmannen ser at årets budsjett blir veldig utfordrende. Det er mest faktorer utenfor vår egen styring som er årsak til dette. Et nedjustert skatteanslag rammer også Tolga. Rådmannen var pr utgangen april bekymret for utviklingen på NAV. Det har ikke blitt mindre. Når det gjelder økningen inn mot sosial hjelp har den nå stoppet noe opp. Det skyldes god og målrettet jobbing i NAV. Når det gjelder barnevern som økonomisk ligger under NAV har det nå kommet opp noen veldig tunge saker. Saker som gir store økonomiske utfordringer i både 2014 og mange år framover. Dette viser igjen sårbarheten rådmannen mange ganger har pekt på Tolga kommune har økonomisk. Vi får utfordringer på forhold vi i liten grad styrer selv. Den jobbingen vi har startet i forhold til og avsatte til fond er helt riktig og det viser seg alt nå helt tvingende nødvendig for å kunne ivareta de tjenester vi skal gi og lovpålegg som ligger til en kommune. Rådmannen finner det nødvendig å foreslå en ny budsjettjustering også ved 2. tertial. Det anbefales at det justeres i forhold til skatteanslaget og barnevern (NAV). For de andre områdene ser man at anslagene foreløpig balanserer eller har et litt utslag på mer eller mindreforbruk. Rådmannen finner det ikke nødvendig å foreslå noen justeringer på noen av disse. Som før gjelder stram styring og nøkternhet. Alle områder følges tett opp. Det er pr i dag ingen områder som har slak av en slik karakter at det bidrar med mindreforbruk av betydning. De økonomiske rammer er lagt i forhold til planlagte aktiviteten og i forhold til de stillinger vi har. Det er ikke mulig i løpet av kort tid å endre aktivitetsnivået. All aktivitet er stort sett også relatert til stillinger. Skal man slutte med aktivitet eller nedbemanne er ikke det gjort over natta. Det krever prosess og det at man følger arbeidslivets spilleregler. I budsjettprosessen man går inn i er det fortsatt behov for å holde fokus på det aktivitetsnivået kommunen har. Det er fortsatt høyt, i alle blir det veldig sårbart når ting tilkommer i løpet av året. Og det er nesten ikke til å unngå. Hvilken kvalitet man skal ha på ulike tjenester er selvsagt også ting som må vurderes, selv om dette selvsagt ikke er ønskelig når man har høy kvalitet, fornøyde både brukere og ansatte. Føringene som er gitt i budsjettet anser rådmannen fulgt opp. Rådmannen mener også at både utredningsoppgaver og investeringsoppgaver følges selv om enkelte datoer er justert. Rådmannen tror dessverre at vi må forberede oss på tøffere og tøffere økonomiske tider. Derfor trenger vi å jobbe i lag for å komme oss på et driftsnivå vi kan leve med både på kort og lang sikt. Dette er ikke bare en morsom øvelse, men tvingende nødvendig for å vise og ta ansvar. Side 13 av 21

14 Sak 52/14 Oppsummering: Virksomhet Politisk, utvalg og formannskapets disposisjon. Rådmann og stabsfunksjoner Felleskostnader Vingelen skole og barnehage Tolga skole, skoler felles, voksenopplæring Kulturskolen Tolga kommunale barnehage Helse Sosial/NAV Vurderin Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ikke behov for tiltak eller tilpasninger slik rådmannen ser det pr Pr er har man ikke fått noen tilsagn på prosjektmidler i råd med hva som er lagt inn på folkehelse på kr ,-. Selv om det ikke synes sannsynlig å lykkes med å få inn disse midlene vil ikke foreslå tiltak eller endringer her pr Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ikke behov for tiltak eller tilpasninger slik rådmannen ser det pr Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ikke behov for tiltak eller tilpasninger slik rådmannen ser det pr Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ikke behov for tiltak eller tilpasninger slik rådmannen ser det pr Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ikke behov for tiltak eller tilpasninger slik rådmannen ser det pr Siden budsjettet ble vedtatt har det tilkommet behov som krever mer ressurser. Man ser ikke at barnehagene kan kunne dekke disse lovmessige behovene innen dagens ramme. Området ble tilført en økt ramme på kr ,- ved 1. tertial. Selv om behovet som varslet ved 1. tertial har økt foreslår ikke rådmannen ytterligere justering nå. Pr er det anslått et merforbruk på inntil ca. kr ,-. Tross dette foreslås ingen tilpasning eller endring på dette området. Pr Området ble justert med kr ,- ved 1. tertial. De enorme økte utgiftene på barnevern er anslått til kr ,-. Det foreslås at budsjettet justeres med kr ,- Side 14 av 21

15 Sak 52/14 Pleie og omsorg Samfunnsutvikling Plan/teknisk drift VAR-området Kirke og andre trossamfunn Pr synes dette budsjettet å holde. Dette er et område hvor ting kan endre seg raskt. Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Det er forhold som tilsier noe overskridelser. Disse er foreløpig heftet må stå stor usikkerhet at justeringer ikke anbefales Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Ingen spesielle forhold som tilsier at budsjett ikke kan holdes pr Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens foreslår følgende budsjettjusteringer pr 31.08: NAV/Sosial sitt budsjett justeres med kr ,- - Kommunens skatteanslag/inntektsutjevning nedjusteres med kr ,- Justeringene finansieres ved mindreavsetting til fond og bruk av disposisjonsfond - Kjøp av bil i PLO finansieres med ubrukte lånemidler. 2. Tertialrapport for øvrig tas til orientering. S de 15 av 21

16 Sak 53/14 Sak 53/14 SØKNAD OM MIDLER FRA DET KOMMUNALE SISSEL S OG BJØRN VIDAR DOKKEN NÆRINGSFOND Arkiv: 223 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/577 Knut Sagbakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 43/14 Formannskapet /14 Formannskapet Utskrift sendes til: Søkerne Vedlegg: Søknad datert 15. mai Søknad datert 28. august Driftsplan Søknad om produksjonstillegg (20. aug 2014) Saksopplysninger: Søkerne, Sissel Skarsbø Dokken og Bjørn Vidar Dokken, er i ferd med å etablere seg som gårdbrukere i Holøydalen. De flytter fra Ål i Hallingdal og skal drive med sau og mjølkeproduksjon. I den første søknaden, spredning/tilkjøring 15. mai, søkte de om tilskudd til flyttinga til Holøyen og til av gjødsel. Etter dialog har de nå sendt en ny søknad som går på å få dekket kostnadene med flyttinga av «bedriften» fra Hallingdal. Totale kostnader for flyttinga er i søknaden oppgitt til kr ,- F-skapet behandlet saken i møte 21. august. Saken ble utsatt med begrunnelse i at «saken må vurderes og legges frem ut fra kriteriene for næringsfondet samt landbruksfaglige vurderinger». Saksvurdering: Tolga kommune sliter med å opprettholde folketallet østover i kommunen. Derfor er det gledelig at folk ønsker å flytte til området, og samtidig drive næring. En familie på fire vil på alle måter være et positivt tilskudd til lokalsamfunnet I første omgang er det snakk om å forpakte gården i fem år. Holøyen Nordre har en kvote på 110 tonn. I den utarbeidede driftsplanen (fra 2013) blir det påpekt at det ligger muligheter i Side 16 av 21

17 Sak 53/14 driften, men at det i utgangspunktet er litt lite med for. Jordleie vil derfor være nødvendig i en periode. Driftsplanen gir også signaler på at driften kan bli «stram». Men noe usikkerhet vil det alltid være med planer som skal peke inn i fremtiden. Sannsynligvis vil familien være avhengig av noe arbeid utenom gården og/eller ekstra leieinntekter på f eks kårstua. Beliggenheten i Holøydalen kan være en utfordring for å få dette i havn! Basis i jordbruksdriften vil være melkeproduksjon. I tillegg er det en besetning på 75 vinterfora sau. Dette utgjør i utgangspunktet ikke noe stor pluss, men kan være interessant med tanke på «flere bein å stå på». Her ligger det også en mulighet for produktutvikling av lokalprodusert mat. Det kan være en viss risiko med å flytte med seg en bedrift over en lengre avstand, særlig når det er snakk om dyr og fare for sykdom. Behov for leiejord og/eller forkjøp kan også være en utfordring. Å etablere seg som gårdbrukere på en helt nytt gard er krevende. Mange praktiske ting må gjøres i løpet av kort tid. Å flytte med seg dyrene over en lang avstand gir også ekstra utfordringer. Det er derfor forståelig at man undersøker mulighetene for å få støtte til ulike oppgaver. Vi har liten, eller ingen, erfaring med å behandle søknader om støtte til bedrifter som flytter. Det er i hvert fall første gang vi har en søknad om dette i forhold til landbruk. I Strategisk næringsplan (SNP) er målsettingen at Tolga skal være ledende på landbrukssatsing I forhold til å gi støtte fra næringsfondet til det omsøkte, bemerkes folgende: I retningslinjene er landbruk likestilt med annen næring. I K-styresak 14/14, landbruksstrategi næringsfond, regnes tre satsingsområder opp: Tilskudd nydyrking Kompetansehevende tiltak Tilskudd til planlegging ved frivillig makeskifte Det skal ikke gis støtte til generell drift. I forhold til dette, kan ikke rådmannen se at søknaden kommer inn under bruk av næringsfond. Den viktigste begrunnelsen er at K-styresaken klart oppgir hvilke områder som skal støttes innen landbruk. Skal det allikevel gis støtte, så må det bli etter en skjønnsmessig vurdering. S de 17 av 21

18 Sak 53/14 Argumenter som taler for støtte vil være: Landbruk er et satsingsområde i Tolga kommune. Dette klargjøres både i SNP og i retnings-linjene for N-fond Gården ligger i et område av kommunen hvor vi sliter med å opprettholde både folketall og infrastruktur. Dette har vært en trend over lengre tid. Ikke minst er det viktig å få barnefamilier til området Argumenter mot å gi støtte vil være: Dyr må kunne karakteriseres som «lett omsettelig». Det er imidlertid åpnet for at det unntaksvis kan gis støtte ut fra dette. Det har også vært gjort i andre næringssaker de siste årene Det skal ikke gis støtte til generell drift. Dette er et litt mer uklart punkt. Her er det klart en del gråsoner. Vi har heller ingen erfaring med tilsvarende saker i landbruk. Det blir derfor en skjønnsrnessig vurdering av hva man legger i begrepet. Som tidligere nevnt i saken, så er det inngått avtale om å forpakte gården i fem år. I andre saker blir det ofte satt krav om «langsiktige leieavtaler». Det dreier seg da oftest om minimum 10 år. Selv om det kan være usikkerhet om hva som skjer om fem år, så bør man vurdere dette som en langsiktig støtte til driften av Holøyen Nordre. Med bakgrunn i at søknaden utenfor retningslinjene for bruk av næringsfond, foreslår rådmannen at søknaden om støtte avslås. Status næringsfond disponibelt pr. sept 2014: Kommunalt næringsfond: Disposisjonsfond næring: Rådmannens innstilling: Tolga kommune avslår søknaden fra Sissel Skarsbø Dokken og Bjørn Vidar Dokken om støtte fra næringsfondet til å flytte garden fra Ål til Tolga Avslaget begrunnes med at støtte faller utenfor bruken av kommunens næringsfond Side 18 av 21

19 Anne-Mari Stenseth TOLGA KOMMUM-a Fra: Sissel Skarsbø Dokken i om> Sendt: 15. mai :39 Saksnr I!Lond;r-2oloY Til: Anne-Mari Stenseth Emne: Konsesjon Holøyen 1.6 MAI2014 Vedlegg: tolgal (1).jpg; tolgal (2).jpg; tolga2jpg Artkode P Ark ::(1:1(,. Hei sender som avtalt over Forpaktningskontrakt på Holøyen. Saksbehandler (--.94r(rsittarra.::, Kapitil: 1 Søker på konsesjon for å drive med mjølkeproduksjon og sauehold på Holøyen. Søker også om midler fra næringsfondet til deler av flyttekostnadene ved å flytte gårsdrifta fra Hallingdal til Tolga ber om et tilskudd på kr 150,000,- Viser til tidligere forespørsel om dette ved ordføreren. Søker også om tilskudd til frakt m/jyllespredning på Holøyen, dette pga tom gjødselkjeller på gården, må da evt hente husdyrgjødsel på en gård i Tolga sentrum, dette er etter forslag fra Emil Lundberg som tar på seg oppdrag som dette,er allerede undersøkt med Kåsa men han hadde ikke til overs. Vi har behov for å leie inn hjelp til dette så våronna kommer igang, vi vil ha vanskligheter med å klare å få dette til selv nå pga at vi pendler fram og tilbake for å sette igang fjøset, vi er avhengi av å få det opp å gå så raskt som mulig så vi får flyttet dyrene. Der dyrene står nå er det ikke tilgang til utegang på beite så vi er nødt til å fore inne inntil vi har fått flyttet dyrene ti1holøyen. Emil Lundberg tar 1000,- pr time regner ca 2 timer pr lass fra Tolga det er 12kubikk pr lass spredning ca 4 mål pr lass. søker om 80,000,- i tilskudd på dette. Mvh Sissel Skarsbø og Bjørn Vidar Dokken Ål/Tolga / Denne mailen har blitt sjekket av MessageLabs Security System. Hilsen driftsavdelingen FARTT.

20 Tolga kommune Næringsfondet 2540 Tolga Søknad om tilskudd til flytting av næring fra Ål til Tolga Vi søker herved om støtte fra kommunens næringsfond til flytting av næring fra Ål til Tolga. Vi viser til midlertidig driftsplan laget høsten 2013, og søknad på produksjonstilskudd. Dette sier en del om drifta på Holøyen i dag. Ellers er målet å få med kvote fra Hallingdal så vi i første omgang kan ha 32 årskyr som eksisterende driftsbygning tillater i dag, med et mål om godkjenning på oppdeling av gården i Ål som vil frigjøre midler til investeringer på Holøyen. Det er også et mål å videreføre drifta av gammel norsk spælsau med en nisjedrift på salg av kjøtt, fell m/mere. Dette et i korte trekk drifta pr i dag og tenkt drift framover på Holøyen. Vi har hatt følgende kostnader på flytting av drifta: Dyretransport 3 biler Transport av utstyr (7 turer) Arbeidstimer: 2 stk 16 timer pr tur (350,- pr. time) Gjenstår 3 turer med utstyr Fl ttebilrivat SUM 37,500,- 35,000,- 78,400; 60,000, Pluss arbeidshjelp i fjøset når flytting pågikk. Betalt privat og ikke tatt med her! Holøyen 28. august 2014 Bjørn Vidar Dokken Sissel Skarsbø Dokken

21 ' * tra sw*I4 a #. c. Tine Driftsplan -;t41s Produsent: Sissel og Bjørn Vidar Dokken Rådgiver: Navn: Knut Brathagen E- postadresse: knut.bratha en roros.net Dato: 28. august 2013 Forutsetninger, mål og ønsker. Kommentar til enkelte poster i driftsplan Eiendeler og gjeld Investering og finansiering Økonomisk oversikt Likviditet Risiko Vurdering / ting å merke seg Innhold i notatet. Piallen bygger på de forutsetainger produsentene bar oppgitt og eventoelletndringer av 'raiitnier og foilitsetninger vil påvirke vurderinger`og kdakhlajpo Forutsetningers mål bg'ønsker Dette gjelder driftsplan for kjøp av gården Floløyen nordre i Tolga. Sissel (40 år) og Bjørn Vidar Dokken (42 år) driver i dag en gård med mjølkeproduksjon i Ål i Hallin dal. De har barna Sunnev å 16 år o Kevin å 11 år.

22 Denne gården har begrenset utviklingsmuligheter. Det er derfor ønske om å selge denne og kjøpe en ny gård. Sissel og Bjøm Vidar har fått tilbud på å kjøpe gården Holøyen nordre i Tolga. Planen er å ta med seg budskap, redskap og mjølkeanlegg. Det er lagt opp til at grovffiret i Ål selges og at det kjøpes nytt. Det er selvfølgelig noe krevende å gjøre de riktige vurderinger i forhold til drift. Noen data er henta fra driftsplan som er utarbeidet på gården i Ål. En viss grad av skjønn og gjennomsnittstall er brukt. Å basere seg på gjennomsnittsverdier er noe som kan slå begge veier i forhold til ei beregning på en gård som har hett stabil drift over tid. 2. Kommentarer enkelte pdstéri driftsplan. Eiendeler og gjeld Verdiene på eiendelen er basert på takst på eiendommen. Eiendommens totale verdi var i følge taksten på kr. Kjøpesummen kommer på kr. Jeg har da konigert statusverdiene til kjøpesummen. Jeg har ikke gjort noen nærmere vurdering på driftsverdier da kjøpesummen må betraktes som gårdens reelle verdi i markedet. En kan ikke se bort fra at når en kommer i full drift med mjølkeproduksjon kan den få noe større verdi i markedet. Budskapen vil en driftsverdi som 2,5 ganger større enn skatteverdien. Til gården er det en del verdier knyttet til allmenning og sameie, men disse gir ikke stor avkastning i direkte inntekter. Det er bra med bygningsmasse på gården. Det er et stort våningshus med god standard. Kårbolig med to boenheter som krever noe oppussing. Videre er det driftsbygning, stabbur, garasje, redskapshus og seterhus. Det er ikke fies på setereiendommen. Etter salg av egen gård og kjøp av ny vil Sissel og Bjørn Vidar stå igjen med 1,5 millioner kr som kan brukes til kjøp av ny gård. Investering og fmansiering. Det er gitt tilbud fra Innovasjon Norge på et lån på 1,5millioner kr til ei fastrente på 3,25 % over fem år. Det vil være noe usikkerhet kn et til investerin sbehov. Det som utvilsomt er behov for er

23 slåtteutstyr og fylltømmer. Dette er lagt inn med kr i Videre er det lagt inn kr på kjøp av diverse redskap og utstyr fra Det er lagt inn kjøp av budskap for kr i Økonomisk oversilet Utgangspunktet er lagt inn som dekningsbidrag i 2014, mens alternativ 2 er lagt inn fra økonomien er så pass stram at det en bør komme seg opp det produksjonsomfanget så raskt som mulig kr på utleie av jakt. Det ligger en inntektsmulighet i utleie av kårbolig som har to utleieenheter. Det er lagt inn kr i året på det. Da er det tatt høyde for vedlikehoidskostnader på kårboligen. I beste fall kan det ligge et større potensiale på utleie, men en skal være forsiktig med å kalkulere med en for høy leie da gården ligger et stykke unna Tolga sentrum. Det er lagt in kr i inntekt på Sissel hvert år. Når det gjelder faste kostnader er det gjort på grunnlag av erfaringstall og skjønn. Det er tatt høyde for en del vedlikeholdskostnader da det kan dukke opp overraskelser. F. eks må en kunne regne med ekstra kostnader til gjerding. Kostnader til jordleie og kvoteleie er lagt inn med til sammen kr fra Det er brukt faste avskrivningssatser i hele perioden med 6 % på driftsbygninger og 10 % på inventar, teknisk utstyr og maskiner og redskap. Beregningene viser at dette kan bli forholdsvis stramt. Det vil være krevende de to første årene til en kommet seg i gang og fått opp produksjonen. Ut fra forutsetningen vil det fra 2015 bli en positiv utvikling med en bedring på driftskreditten og en svak positiv økning i egenkapitalen. Privatforbruket er satt til kr til og med 2015 og kr etter. Det er ikke spesielt høyt når en tar i betraktning av det er to barn i familien. Det er beregnet en utskifting av privatbil. Det har vært levd nøkternt de siste åra og det ser ut som privatforbruket har li get under dette.

24 Det å avvikle et ei gårdsdrift og komme i gang med ei ny vil det være risiko knyttet til. Flytting av dyr og få de i gang på et nytt sted og miljø kan være usikkerhet i forhold til helse. I verste om fall må en kjøpe inn nye dyr. Kalkylene er basert på en økning i produksjon fra Hvis det er vanskelig å få tak i leiejord og det blir vanskelig med fårkjøp kan føre til at dette ikke holder. Det er imidlertid lagt inn en forholdsvis høy pris på grovffirkjøp. 3 kr pr. ffirenhet tilsvarer omtrent 450 kr for en middels god rundball. 4. Vurdering I ting å merke seg Alt i alt er dette et prosjekt som har muligheter. Det er bra med bygningsmasse og utviklingsmuligheter på gården. Drifta balanserer ganske stramt og det målegges vekt på drift og kvalitet i produksjon. En må være på utkikk etter alle muligheter for å styrke inntektsgrunnlaget på gården. Sissel og Bjørn Vidar har erfaring med å utvikle et gårdsbruk da de for tre år siden startet opp med gårdsdrift i Ål o har by d op ny besetnin o utvidet kvote nnlaget vesentli

25 I TINE ProduksjonsplanØRT Eier: Produsentnummer: Navn: Sissel og Bjørn Vidar Dokken Gard: Holøyen nordre Rådg iver Navn: Knut Brathagen Telefon: mobilnr Dato. 27. august 2013 Beregne et dekningsbidrag som grunnlag for driftsplan. Ramtnefaktorerog ktitiske punkt Sissel og Bjørn Vidar Dokken vurderer å kjøpe gården Holøyen nordre i Tolga. De driver i dag mjølkeproduksjon på en gård i Ål med ei kvote på ca liter. Det er en driftsbygningen med en brukbar kapasitet for mjølkeproduksjon. Det er 32 plasser for mjølkeku, men skal disse utnyttes fullt ut vil det være for snau plass for kvigeoppdrett. En periode ble det drevet samdrift på gården med delvis kvigeoppdrett på en annen gård. Kvote og jord er fortiden utleid, men det er lovt at den skal være tilbake fra neste år. Kvota er på ca liter. Dyrka jord er 176 da og 6 da innmarksbeite. VIKTIG Planen bygger på de forutsetninger produsenten har oppgitt og eventuelle endringer av rammer og forutsetninger vil påvirke vurderinger og konklusjon.

26 Beskrivelse ulike alternativ Utgangspunkt Beregningene vil naturlig nok være basert på noe usikkerhet grunnlag i forhold til et gårdsbruk har hatt ei stabil drift i mange år. Jeg har i stor grad basert meg på gjennomsnitt for Effektivitetskontrollen i området og noen data fra drifta i Ål. Det er også sett litt på en ØRT som ble beregnet på gården i Utgangspunktet bygger på dagens kvote på liter. Avling som er lagt til grunn er 320 FEm som er på nivå med gjennomsnittet i EK. 17 årskyr med en avdrått på ca kg. Dette avdråttsnivået er brukt i alle altemativene. 50 % elitemjølk. Det blir født 19 kalver. Alle oksekalvene selges som fåringskalv 2 3 måneder gamle. En eventuell oppfåring til kvalitetskalv vil øke inntektene noe. Grovfåropptaket er satt til 8 FEm pr. ku pr. dag Det blir brukt 350 liter egenmjølk pr. kalv. Dette gir et dekningsbidrag på storfe på kr. I tillegg til dette er det en besetning på 75 vinterfåra sau av rasen gammelnorsk spæl. Der har jeg i stor grad brukt ØRT-tall direkte fra beregning som er gjort i drifta i Hallingdal. Det gir et dekningsbidrag på kr. Det kan være mulig å ta ut noe mere ved hjemmeslakt og videresalg, men det er ikke tatt høyde for i beregninga. Til sammen gir det et dekningsbidrag på kr inkludert avløsertilskudd. For at det skal bli nok grovfår må det kjøpes inn til sammen FEm noe som tilsvarer omtrent 200 rundballer. Pris på innkjøpt grovfår er satt til 3 kr pr. FEm, noe som tilsvarer 450 kr for en middels rundball. Alternativ 1 Dette er ei teoretisk beregning i forhold til å benytte båsplassene til mjølkeproduksjon liter i kvote som fylles med 30 årskyr. Dette fordrer leie av 130 da jord og Fem grovfår. ( 265 rundballer) Dette gir et totalt dekningsbidrag på kr. På kort sikt er ikke dette realistisk da det krever en bruksutbygging i forhold til ungdyroppdrett og en vesentlig utvidelse av grovfårgrunnlaget. Mulig det kan være noe å jobbe mot etter hvert. Alternativ 2 Det som peker seg ut er at dagens driftsbygning utnyttes uten at det krever vesentlig investering liter bør være mulig å oppnå med eget kvigeoppdrett. Dette krever en besetning på 22,4 årskyr. Det vil være behov for å leie 130 da og kjøpe FEm ( 150 rundballer) Dette gir et dekningsbidrag på kr. 2

27 Konklusjordsluttkommentar Et driftsopplegg hvor en utnytter driftsbygningen bør en ta sikte på selv om det vil kreve en del grovfbrkjøp. Fra 2015 bør alternativ 2 være et mål. Det å sikre nok grovfor vil selvfølgelig være en utfordring da det er stor etterspørsel etter jord i området. Mine forslag til oppfelgende tiltak er: Komme i gang med produksjonen og legge utgangspunktet til grunn for Jobbe med muligheten for jordleie eventuelt avtaler på R)rkjøp slik at en kan sikte seg innpå alternativ 2 fra Leveransedata viser noe problem med celletall slik at det ikke er oppnådd 100 % elitemjølk. Dette har sin bakgrunn i at besetningen i Ål er bygd opp over 3 år og det har vært for lite utskifting av problemkyr. Det bør tas tak i det og sanere dårlige kyr ved flytting slik at det kan begynnes på ny frisk. Det er beregnet med 50 % elitemjølk, men med 100 % vil det styrke tallgrunnlaget. For videre diskusjon rundt ulike alternativ ta gjerne kontakt med din nøkkelrådgiver eller med meg. Lykke til med arbeidet! Med hilsen Knut Brathagen Rådgiver T1NE Meieriet Øst Tlf mobilift E-post: knut.brathagen.no 3

28 B'ørn Vidar Dokken o Sissel Dokken Nekkeltall Alt 2 Enedrift Enedrift Enedritt Enedrift Overskrifter? Utgangs I punkt Nekkeltall/kontrolltall Gjeldende Utgangs Alternativ Alternativ Alternativ Atternativ alternativ unktet Melke r, antall årsk r 22,4 17,0 30,0 22,4 Melkekvote, liter Melkekvote + av iftsfri leveranse, liter Påsett av kvi ekalver % 100 % 100 % 100 % 100 % Påsett av oksekalver, % 0 % 0 % 0 % 0 % Arskv er, stk. 26, ,4 26,0 Arsokser, stk. 0,0 0,0 0,0 0,0 Salav liv, antall 12,5 9,7 17, Melkeleveranse, Itter E en melk til kalver, liter KettIeveranse, Salav fivd, kr FOrbehov,FEm Hoved rovfdr, FEm Full- ooverflaterka beite, FEm Innrnarksbeite, FEm Utmarksbeite, FEm o Gennomsnittliferis, kr/fem 2,5 2, ,5 K r - hoved rovfdr, FEm/da 7,00 2,50 3,20 7,00 l< r - kraftfdrr. 100 krnelk, FEm 32,6 32,4 32,6 32,6 Melktis medristilskudd, kriliter 5,37 5,29 5,37 5,37 Andre kostnader, kr/årsku Kalvin er, antall/årsku 1,12 1,12 1,13 1,12 Melkeavdrått, k /årsku Melkelevanse, liter/årsku Okser - slaktevekt, 0 0 o 0 Okser - slaktealder, måneder 0,0 0,0 0,0 0,0 Distriktstilskudd, kr Areal runnlafor drifts reina, daa Arealtilskudd, kr Husd rtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Driftstilskudd, kr tdelke - deknin sbidra, kr Ute an ersau Vinterfdra sau, antall Utskiftin, % 30 % 30 % 30 % 30 % Lam om haustenr. v.f.s. 1,5 1,5 1,5 1,5 Haustvekt å lam, k 16,0 16,0 16,0 16,0 Sum kett, k Sum ull, k FOrforbruk eks. utm.beite omek, FEm Hoved rovfdr, FEm o o o o Beite eks. utmarksbeite, FEm Kraftfdr, FEm Tilskudd til husr, beitinoslakt, kr Areal runnlafor drifts reina, daa TINE

29 Arealtilskudd, kr Avløserfilskudd, kr Sau: Deknin sbidra kr Arealbruk Areal - full- ooverflated rka, daa Areal - innrnarksbeite, daa Avlin- full- ooverflatd rica,fern/das Avlin- innmarksbeite, FEm/daa Sum areaktilskudd, alle d 'reiner, kr Variable kostn. - hoved rovfår, kr/fem , Deknin sbidra - Sum FOrsal f ordleie - deknin sbidra, kr Sum DEKNINGSSIDRAG kr Avvik fra uanunktekr TINE

30 Sauekjøttproduksjon Alt2 Nr. og navn: B'øm Vidar Dokken Sissel Dokken r.4r Ut an ersau Utegangersau og vanlig sau har ulike husdyrtilskudd Vinterf5ra sauer, ant. itskudd for 52 stk. 75 Ull r. vinterfora sau, k 4,0 Lam r. v.f. sau om høsten/slaktin 1,5 Ull, kr. r. k 35,0 Sø er o lam % av disse å utmaksbette 100 % Slaktevekt - lam, k 16,0 S er o lam å bette/utmarksbeite, ant 188 / 188 Slaktevekt - sau, k 28,0 Utskiftin / åsett, % av vi. sauer 30 % Utskiftin I åsett, antall avrundet 23 Tilskudd til lammeslakt, % 0 o bedre: 80 % Lammeslakt < 13 k, % 7 % 6 Dekningsbidrag Pmduksbnsinntekter Lammek'øtt Sauek'øtt KSL, innmeldi, m.m. Ull Antall k Kr. r. k Sum , , , Sum roduks'onsinntekter Variable kostnader - Antall sauer 52 / 23 FEm pr. v.f. sau med lam FEm Kr. r. FEm Sum Surfår Beite Bette Innk'ø t rovfi5r Hoved rovfor Full- o overfl.d rka Innrnarksbeite KraftfOr 60 Sum/ 'ennornsnitt, ekskl, utm.beite , , , , , , , Pr. v.f. sau Sum Kostnader med utmarksbeifin, sum kr. Andre variable kostnader Sum variable kostrader DEKNINGSBIDRAG ekskl. tilskudd Distriktstilskudd, kr. Grunntilskudd - sauek'øtt, kr Grunntilskudd - lammeliøtt kr. DEKNINGBIDRAG Inkl. runn - o distriktstilskudd Husd ilskudd, d r å utmarksbeite, beitetinkudd o driftstill Sone K k'øtt Kr. r. k , , DEKNINGBIDRAG Inkl. ristilsk. tilsk. for d r o slakt, d r å utmarksbeite o beitetilskudd Arealtilskudd 21 daa DEKNINGSBIDRAG inkl. tilskudd AvIøseitilskudd DEKNINGBIDRAG Inkl, tilskudd o refus'on av avløserut ifterlavløsertilskudd Rentekostned Buska sverdi: kr DEKNINGSBIDRAG inkl, tilskudd, refus"oner renterkostnader Grovf&areal Eks. tilsk. Inkl. ristilsk. Inkl. tilsk.o ref. Inkl. rentekostn. Deknin sbidra r. vinterfora sau Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm -2,17 0,81 10,76 10,76

31 DEKMNGSBIDRAG - MELKEKYR MED PASETT Alt2 Nr, og navn: Børn Vidar Dokkeno Sissel Dokken PRODUKSJONSINNTEKTER ProduktAntallLiter/KgKr.r.liter/kg 22,4 årskyr med påsett Mek 22, , Sesongtille , Kukøtt ( runnpris)12, , KSL, innmeldin, innfrakt m.m ,00 0 Kalvesalg - oksekalver12, Økologisk produksjon - kjøtt 0 0, VARIABLE KOSTNADER Fewsla% FErn Kr. pr. FEm Sum Egen rnelk1 %876 Innkjøpt melk2 % , Surf6r34 % , Full- og overfldyrka beite19 % , Innkjøpt grovfôr9 % , Kraftfår36 % , Sum: 100 % , D rle o medisiner Inseminerinhusd rkontroll Forbruksartikler, strø m.m Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Sum Liter melkkr pr. liter 1<Ic'ett Kr.r. k Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise rniljømidlerog fradrag DEKNINGSBIDRAG inkl. distriktstilskudd, husd rtilsk., driftstilsk.,orbeite Arealtilskudd 279 daa DEKNINGSBIDRAG inkl. tilskudd Refusjon av avløserutgifterltilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl, tilskudd og refusjon av avleserutgifter) 889 ssa RentekostnaderBuskapsverdi: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl, tilskudd, refusjoner og rentekostnader) Grovférareal Eks. tilsk. Inkl. pristilsk.inkl. tilsk.ogref. Inkl.rentekostnad Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote2,67 3,36 5,93 5,93 Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm4,47 5,64 9,94 9, T1NE