Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Samferdsel, miljø og klimakomiteen Møtested: Statens vegvesen, Værftsgata 7, 1511 Moss Tidspunkt: Onsdag 9. april 2014 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Olav Ingebjørn Moe Leder Kristelig Folkeparti Andreas Lervik Nestleder Arbeiderpartiet Aase Furali Medlem Arbeiderpartiet Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Ole Hagen Medlem Arbeiderpartiet Lars Vangen Medlem Senterpartiet Tor Prøitz Medlem Høyre Gretha Kant Medlem Høyre Hilde Borger Medlem Høyre Kjell Håvard Jensen Medlem Fremskrittspartiet Hanne Therese S. Myhrer Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 25. mars 2014 Olav Ingebjørn Moe leder Side1

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 15/2014 Tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 mellom E6 og E18 i Østfold PS 16/2014 Entrepriseformer i utbyggingssaker på fylkesvei PS 17/2014 Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak - rapportering pr 2. halvår 2013 PS 18/2014 Regional kystsoneplan for Østfold - orientering om status/arbeidet PS 19/2014 Ny statlig tilskuddsordning for bredbåndsutbygging PS 20/2014 Pilotprosjekt bærekraftige bygg - St. Olav - videre satsning PS 21/2014 Tilpasning av priser for lokalbussene i Østfold PS 22/2014 Driftskontrakt Østfold Sør - vurdering av alternative kontraktsformer PS 23/2014 Søknad om persontransport i rute mellom Vikane - Hankø PS 24/2014 Flytende gass til tungtransport - rapport forprosjekt PS 25/2014 Fordeling av statlige vilt- og friluftsmidler 2014 PS 26/2014 Finansiering av arkeologiske oppdrag i utvalgte, såkalte mindre, private tiltak PS 27/2014 Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2014 PS 28/2014 Orientering om prosjektet Langnes skanse 2014 Kjøreplan Gruppemøter Behandling av saker Lunsj Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 Saksnr.: 2013/8229 Løpenr.: 13153/2014 Klassering: Q13 Saksbehandler: Ellen Arntzen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkestinget /2014 Tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 mellom E6 og E18 i Østfold Vedlegg 1. Høringsuttalelse - tverrforbindelser i Østfold; Indre Østfold regionråd 2. Uttalelse - utredning om tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120; NHO Østfold 3. Kart og beskrivelse av fremtidig standard (fra vegutredningen, SVV) 4. Vegutredning fv. 114/115 og fv Tiltak for å forbedre tverrforbindelsene mellom E6 og E18 i Østfold: Tverrforbindelsene fv. 114, 115 og utredning Bakgrunn for saken I forbindelse med behandlingen av Regional transportplan for Østfold mot 2050 (RTP) vedtok Fylkestinget i 2012: «Spørsmålet om ny tverrforbindelse som styrker forbindelsen mellom E6 og E18 bør drøftes i forbindelse med en eventuell bompengefinansiert transportpakke for Indre Østfold.» Ved Fylkestingets behandling av Økonomiplan i juni 2013 vedtok Fylkestinget: «Bedre tverrforbindelse Oppgradering av FV 114/115 og FV 120: Tiltakene beskrevet i Regional Transportplan på FV 114/115 og FV 120 framskyndes og lånefinansieres. Fylkestinget får i år en sak om hvor fort dette kan skje.» Med bakgrunn i ovenstående vedtak ba fylkesrådmannen Statens vegvesen utarbeide en utredning om ulike alternativer for utbedring av tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv Fylkestinget behandlet i sak 2013/8229 utredningen om tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 mellom E6 og E18: Fylkestinget vedtok: 1. Utredning om tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 tas til foreløpig orientering. 2. Fylkesrådmannen bes om å legge frem sak om forslag til oppfølging våren Side5

6 Fakta Tverrforbindelsen i Regional transportplan (RTP): I Regional transportplan for Østfold mot 2050 er de viktigste tverrforbindelsene definert som rv. 111/22 mellom E18 og Borg havn i Fredrikstad, fv. 114/115 mellom E18 og E6 og fv. 120 mellom E18 og E6. Fylkestinget har bl.a. i forbindelse med uttalelse til Nasjonal transportplan bedt om at riksveistrekningen rv. 111/22 prioriteres. I Regional transportplan er det lagt til grunn følgende føringer for tverrforbindelsene: «Strekningsvise utbygginger/utbedringer av følgende fylkesveier i prioritert rekkefølge: Fv fra Fredrikstad mot Kalnes, Fv 120 Moss-Elvestad, Fv 114 Sarpsborg-Nordbykrysset og videre til Askim.» «Prioritering av tverrforbindelsene i Østfold er gjort på bakgrunn av trafikkgrunnlag og forventet fremtidig betydning, herunder behovet for utbedringer og eventuell omklassifiseringer av veistrekninger. Tverrforbindelsene foreslås oppgradert i prioritert rekkefølge: Riksveinettet: Rv 111/Rv 22 Fylkesveinettet: Fv 120 I tillegg må øvrige tverrforbindelser på fylkesveinettet sikres en tjenlig standard i forhold til trafikkmengder og transportfunksjon. I første rekke gjelder dette: Fv 114/115 Fv 21» Utredning av tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 rapport Som det fremgår av utredningen om tverrforbindelsene har hverken fv. 114/115 eller fv. 120 en tilfredsstillende standard til dagens normer for slike veier. Det er farlig sideterreng, dårlig veiunderlag, mangelfull grøfting og for smal veibredde for trafikkmengden. I tillegg har fv. 114/115 dårlig kurvatur, dvs. mange krappe svinger og bratte bakker. Fylkesvei 120 har flere steder dårlig sideterreng og krappe svinger som gir dårlige siktforhold. Veiene har kun unntaksvis atskilte løsninger for gående og syklende. Bussholdeplasser mangler eller har gjennomgående dårlig standard. Trafikkmengdene varierer betydelig mellom de to fylkesveiforbindelsene og det er også store variasjoner i trafikkmengde innenfor de to strekningene. De største trafikkmengdene finnes naturlig nok i veienes endepunkter (nær byområdene). Fylkesvei 120 har i dag trafikkmengder som varierer fra ca kjt/døgn (Patterød Rødsund) til ca kjt/døgn (Kobbøl Skjelfoss). Fylkesvei 114/115 har trafikkmengder som varierer fra ca kjt/døgn (Meieribyen Vamma) til ca kjt/døgn (Trøsken Nordby). Fylkesvei 120 har ca. 500 tunge kjøretøy pr. døgn, mens fv. 114/115 har ca. 300 tunge kjøretøy pr. døgn. Trafikkprognoser viser at de mest trafikkerte strekningene på fv. 120 Patterød Rødsund i 2030 kan ha en trafikk på ca kjt/døgn, mens de mest trafikkerte strekningene på fv. 114/115 kan ha en trafikk på ca kjøretøyer/døgn (Skiptvet Vamma). 2 Side6

7 Alternative strategier for utbedringer Vegutredningen fra SVV tok for seg tre ulike ambisjonsnivåer for utbedring av de to tverrforbindelsene: Forsterkning av bestående vei Standardheving mot gitte kvalitetsmål (omfatter ny vei på korte strekninger) Vei lagt i ny trasé I vegutredningen trekker Statens vegvesen slutningen at uansett hvilke av disse framtidige framgangsmåter for utbygging som velges vil det medføre omfattende kostnader. De anbefaler her at alternativet med en standardheving mot gitte kvalitetsmål blir valgt som strategi for utbedring av begge de to fylkesveiene. Hovedbegrunnelsen for anbefalingen av en slik strategi er at en slik trinnvis utvikling vil gi en tilfredsstillende veistandard og være økonomisk håndterlig på lengre sikt. Statens vegvesens anbefalte standard for de to tverrforbindelsene fordelt strekningsvis er vist på vedlagte kart. Høringsinnspill Etter behandling av utredningen om tverrforbindelsene i Fylkestinget i 2013, ble vedtak og utredningen sendt på høring til berørte kommuner, Indre Østfold regionråd, LO Østfold, NHO Østfold og NAF Øvre Østfold. Østfold fylkeskommune har mottatt høringsuttalelser til saken fra NHO Østfold og fra Indre Østfold regionråd. Et utdrag av høringsuttalelsen følger nedenfor. NHO Østfold: mener det er vesentlig å ha gode samferdselsforbindelser for å sikre vekst- og konkurransemuligheter ser utviklingen av ferdselsårene i Østfold i både regional og nasjonal sammenheng mener det vil være av betydning for næringslivet at planlagte løsninger får en rask og hensiktsmessig gjennomføring foreslår at fylkeskommunen tar vurdering av ulike entrepriseformer med i videre undersøkelse av finansieringsmuligheter da disse vil kunne påvirke både investeringskostnader og framtidige driftskostnader ønsker at fylkeskommunen samtaler og samarbeider med sakkyndige i markedet for å påvise finansieringsmulighetene ønsker at fylkeskommunen bruker en felles og ensartet veistandard langs hele strekninger med høyst to fylkesveistandarder for utbedring Indre Østfold regionråd: ønsker mest vekt på en rask og god tverrforbindelse fra Askim til Sarpsborg/Kalnes om Skiptvet påpeker at befolkningstyngdepunktet i indre Østfold ligger i Askim og reiseavstanden er kortest over Skiptvet mener derfor at investeringene bør legges i fv. 114/115 for å oppnå overordnet mål om å krympe avstandene mellom regionene 3 Side7

8 mener at en hensiktsmessig forbindelse er viktig for bedre tilgjengelighet til det nye Kalnessykehuset og for å få et tettere arbeidsmarked i Østfold. at fylkesvei 120 er en viktig forbindelse mellom Moss/Horten og Lillestrøm som vil kunne bli påvirket av den nye Oslofjordforbindelsen med en mulig ny vei fra E18 anbefaler derfor at en ser an utfallet av KVU-arbeidet for Oslofjordforbindelsen før en slår fast hvilke behov en har for investeringer langs fv. 120 Fylkesrådmannens vurdering I gjeldene Regional transportplan (RTP) er tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 gitt forholdsvis høy prioritet. Strekningsvise utbygginger og utbedringer for disse veiene er prioritert på mellomlang sikt (2023) etter utbedring av fylkesveiforbindelsen mellom Fredrikstad og Kalnes. Med bakgrunn i føringene i RTP og senere politiske vedtak har fylkesrådmannen i samarbeid med SVV vurdert ulike strategier for en standardheving på disse to tverrforbindelsene. Som fylkesrådmannen har beskrevet tidligere er det store behov både for investeringer og drift innenfor samferdselsområdet. Det gjelder innhenting av etterslep på fylkesveinettet, kritiske broer, økt innsats knyttet til bypakker og ikke minst behovet for økt satsing på kollektivtrafikk. Rapporten om tverrforbindelsene, som SVV har utarbeidet på oppdrag fra fylkesrådmannen, viser at uavhengig av hvilke strategier og standarder man velger for en videre utbygging/utbedring av tverrforbindelsene, vil dette kreve betydelige økonomiske midler. En utbedring av tverrforbindelsene vil derfor måtte ta noe tid og det vil være behov for prioriteringer både mellom de to tverrforbindelsene og mellom tiltak innenfor hver veistrekning. I forslaget til handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport har fylkesrådmannen foreslått å sette av kr. 24,5 mill. pr. år for perioden 2014 til Forslaget til handlingsprogram ble godkjent i SMK i februar og er nå ute på høring. Handlingsprogrammet skal vedtas sammen med økonomiplanen i juni Som det fremgår av vegutredningen om tverrforbindelsene, har SVV sett på tre ulike strategier for utbedring: Forsterkning/breddeutvidelse av bestående vei Standardheving mot gitte kvalitetsmål (inkluderer ny vei på korte strekninger) Vei lagt i ny trasé Kostnadene for begge veistrekningene er ved de ulike strategiene estimert fra kr. 740 mill. ved gjennomføring av mindre tiltak (forsterkning/breddeutvidelse) til kr. 4,9 mrd. for ny vei i ny trasé (fv. 114/115 og standardheving på fv. 120). Med bakgrunn i utbyggingskostnader og det reelle behov til dagens og forventet trafikk på tverrforbindelsene, vil ikke fylkesrådmannen anbefale en strategi som innebærer ny vei i ny trasé. 4 Side8

9 For å oppnå god forutsigbarhet og ikke minst effektiv fremdrift for planlegging, utbygging og økonomiske rammer, mener fylkesrådmannen det er viktig allerede nå å legge tydelige føringer på den standarden man for fremtiden ønsker for tverrforbindelsene. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale at det velges en strategi som angir fremtidig veistandard. Vegutredningen om tverrforbindelsene angir en slik standard og fylkesrådmannen vil anbefale at denne legges til grunn. En slik strategi innebærer en standard for tverrforbindelsene som er i tråd med den standard SVV benytter for tilsvarende veier. De foreløpige kostnadsanslagene for en slik strategi er for fv. 114/115 kr mill. og for fv. 120 kr mill. dersom hele strekningen skal bringes opp til en slik standard. Imidlertid vil det medføre en betydelig forbedring av veiene også om kun de dårligste og mest skadeutsatte strekningene utbedres til dette nivået. Følgelig mener fylkesrådmannen at man får gjort viktig arbeid selv om den årlige rammen ikke er på mer enn kr. 25 mill. pr. år. I det videre arbeid må imidlertid både lånefinansiering og mulig bompengefinansiering vurderes. En slik strategi vil innebære varierende veibredde på 10 meter, 8,5 meter og 7,5 meter og ulik standard (veibredde) på ulike strekninger ut i fra bl.a. trafikkmengde. Strategien vil også innebære ulike tiltak som varierer fra mindre utbedringer/breddeutvidelse til ny vei på kortere strekninger. Fylkesrådmannen mener at en slik strategi vil gi god forutsigbarhet for effektiv planlegging og utbygging. Med dagens investeringsnivå vil det imidlertid ta lang tid før en slik standard er oppnådd på begge tverrforbindelsene. Fylkesrådmannen mener det blir enklere å arbeide målrettet med deltiltak når fremtidig standardvalg er kjent. Utbyggingstakten kan tilpasses de midler som er til rådighet. Der det skal utføres utbedringer med masseutskiftning og forsterkning vil det være fornuftig å utføre grunnarbeidene til framtidig veibredde samtidig. Langs bestående vei kan det være fornuftig med enkle tiltak som vil gi stor forbedring av dagens tilstand. Det kan være grunnerverv tilpasset den framtidige veibredde, vegetasjonsrydding, fjerning av farlige sidehindre og forbedret grøfting. Mindre og enkle tiltak vil gi god forbedring og ensartet standard over lange strekninger i stedet for utbygging av vegnormalstandard på en kort strekning når det er begrenset med midler tilgjengelig. Når standardvalget er avklart, kan det også gi mulighet for enklere planavklaringer på ulike delstrekninger. De fremtidige prioriteringer av tiltak mellom de to tverrforbindelsene og tiltak innenfor den enkelte vei vil måtte fremkomme i de fremtidige handlingsprogrammene og økonomiplanene som vedtas i Østfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen mener at man for disse prioriteringene i stor grad bør legge vekt på effektivitet i utbygging, mest mulig vei for investert beløp og trafikkmengder. I budsjettet for 2014 er det avsatt kr. 24,5 mill. til tverrforbindelsene. Fylkesrådmannen anbefaler at SVV i 2014 igangsetter nødvendige planarbeider for begge veistrekningene og at dette dekkes av disse midlene. 5 Side9

10 På kort sikt (2015/2016) vil fylkesrådmannen, i tråd med anbefalingene fra SVV, foreslå at første delstrekning på fv. 120 som utbedres er mellom Rød og Skjellfoss. Dette begrunnes i at veien har en forholdsvis høy trafikkmengde (ÅDT kjt/døgn) og at veien går gjennom mye skogsterreng og noe dyrka mark. Det er arealer det bør være mulig å få tilgang til uten lange, tidkrevende planprosesser. Prosjektet vil kunne gi synlige resultater i marka i løpet av 2015 (hogst/grøfting). En rask gjennomføring av tiltak forutsetter at det ikke oppstår forsinkende prosesser knyttet til planlegging og grunnerverv. Når det gjelder strekningen fv. 114/115 har Statens vegvesen ingen konkrete forslag til kortsiktige tiltak. Fylkesrådmannen forslår derfor at Statens vegvesen frem mot budsjettbehandlingen for 2015 får i oppdrag å vurdere mulige konkrete tiltak som kan iverksettes på fv. 114/115 i løpet av 2015/2016. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget legger til grunn at det for tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv. 120 planlegges for en fremtidig veistandard i samsvar med anbefalt standard i Vegutredning fv. 114/115 og fv. 120, datert september Fremtidige prioriteringer mellom de to veiforbindelsene og mellom strekninger på den enkelte vei foretas gjennom de årlige rulleringer av handlingsprogram og økonomiplan. Som hovedprinsipp legges effektivitet i utbygging, mest mulig vei for investert beløp og trafikkmengder. 3. For 2014 igangsettes det planlegging av fremtidige tiltak for begge fylkesveiene innenfor budsjettrammen satt av til tverrforbindelsene. 4. På fv. 120 prioriteres strekningen Rød Skjellfoss i 2015/ Fram til budsjett 2015 bes fylkesrådmannen om å vurdere konkrete tiltak som eventuelt kan gjennomføres også på fv. 114/115 i 2015/2016. Sarpsborg, 21. mars 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 6 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Østfold Fylkeskommune Vår dato Postboks 220 Deres dato Sarpsborg Vår referanse KH Deres referanse 2013/8229- Ved: Atle Haga / Ellen Arntzen Utredning om tverrforbindelsene fv114/115 og fv 120 NHO Østfold har med stor interesse mottatt saksframlegget Utredning om tverrforbindelsene fv. 114/115 og fv.120. Vi ønsker å takke for anledningen til å kommentere og gi innspill til utredningen. NHO Østfold skal bidra til å utvikle næringslivet i vårt fylke, ikke minst ved å være en pådriver for at offentlig sektor bidrar med gode rammevilkår for virksomhetene i vårt fylke. Gode samferdselsforbindelser er en vesentlig faktor for å sikre vekst- og konkurransemulighetene for våre bedrifter. NHO Østfold er derfor svært interessert og engasjert i samferdselsspørsmål og ser utviklingen av transportkorridorene i Østfold både i regionalt og nasjonalt perspektiv, uavhengig av vei-eier. For næringslivet vil det være av betydning at planlagte løsninger får en rask og effektiv gjennomføring, slik at resultatene kan komme brukerne raskest mulig til nytte. Vi hilser derfor velkommen at fylkestingets SMK komite i sitt møte 6. mars 2013 la vekt på å undersøke nettopp en framskyndet gjennomføring, samt å undersøke mulighetene for alternative finansieringsordninger. Enterpriseformer og dialog med markedet Vi ønsker å oppmuntre til at man i den videre analysen av finansieringsmuligheter også tar med en vurdering av ulike enterpriseformer, som vil kunne påvirke både investeringskostnadene, men ikke minst også framtidige driftskostnader. Her ønsker vi å oppmuntre til at fylkeskommunen benytter seg av markedskompetansen og tar i bruk dialog med markedet for å identifisere mulighetene i markedet. Side15

16 2 Enhetlig standard og helhetlig utbygging Vi noterer oss at Statens Vegvesen har vurdert ulike ambisjonsnivåer for utbedring. Vi anmoder sterkt om at fylkeskommunen bruker en felles standard langs hele strekningen og at det opereres med maksimalt to fylkesveistandarder (f.eks. tofelts vei uten asfaltert veiskulder, to-feltsvei med stansespor/asfaltert veiskulder). Ï andre sammenheng har man etablert veistandard iht ÅDT på en gitt parsell, framfor å etablere en ensartet standard for hele veistrekningen. Dette har vist seg som en ofte kortsiktig og til dels svært kostbar tilnærming (jfr. E18). Vi anmoder derfor at fylkeskommunen som veieier benytter seg av en strekningsvis tilnærming og etablerer en ensartet standard for hver av fylkesveiene. Vi håper at våre kommentarer vil være konstruktive for det videre arbeid. Med vennlig hilsen Espen N. Evensen Regiondirektør NHO Østfold c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\ docx Side16

17 Side17

18 Side18

19 Saksnr.: 2013/3708 Løpenr.: 17000/2014 Klassering: Q10 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Entrepriseformer i utbyggingssaker på fylkesvei Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken I forbindelse med behandling av budsjett 2014 og revidert investeringsprogram for fylkesveier uttrykte Fylkestinget en bekymring for overskridelser i utbyggingsprosjekter. Det ble vedtatt et ønske om en sak, med en utredning som belyser risiko og alternative entrepriseformer. Utredningen skal beskrive kontraktsformer som kan benyttes og i hvilke tilfeller disse er aktuelle. I tillegg er det et ønske å få en vurdering av risiko på kostnadsbildet i utbyggingssaker, i forhold til byggherreanslaget. Østfold fylkeskommune vil at kostnadene som tilfaller Østfold fylkeskommune er kjent før det gjøres positivt vedtak om igangsetting av enkeltprosjekter over en viss størrelse. Entrepriseformer Dette er en modell for organisering av arbeidet mellom byggherren, entreprenøren og den prosjekterende. Ansvarsdelingen er regulert gjennom fremforhandlete, balanserte kontraktstandarder. Det finnes bare to hovedformer for entrepriser. Utførelsesentreprise. Dette er den mest benyttede i Statens vegvesen. Denne kan benyttes for alle typer entreprisearbeider, uavhengig av størrelse og kompleksitet. Byggherren har prosjekteringsansvaret. Slik prosjektporteføljen er sammensatt i Vegvesenet, med en svært stor andel mindre og standardiserte prosjekter, er det naturlig at dette er den dominerende entrepriseformen. Totalentreprise. Her er entreprenørens forpliktelse utvidet til også å omfatte prosjekteringen. Totalentreprise er særlig egnet for litt større kontraktsarbeider der entreprenøren kan påvirke løsningsvalget. Det bør ikke være risikoforhold i prosjektet som entreprenøren vanskelig kan styre (eksempelvis usikre grunnforhold). I så fall vil denne entrepriseformen kunne virke konkurransebegrensende og gi høye priser. Totalentreprise er lite egnet for de utbyggingsoppgaver fylkeskommunen utfører i dag. Side19

20 Kontraktstyper Kontraktstypen fordeler risiko gjennom valg av oppgavebeskrivelse, detaljeringsgrad, oppgjørsregler og prisreguleringsbestemmelser. De vanligste kontraktstypene er enhetspriskontrakt (enhetsprisene er bundet), fikssumkontrakt (sluttsum er bundet) og regningsarbeid. Enhetspriskontrakten har den mest balanserte risikodelingen, og er den mest benyttede. Her bærer byggherren risikoen for at oppgitte mengder er rett, og entreprenøren risikoen for at prisen er rett. Fikssumkontrakt legger svært stor risiko på entreprenøren, og benyttes nesten ikke i dagens markedssituasjon. Regningsarbeid legger hele risikoen på byggherren. Vegvesenets driftskontrakter var opprinnelig langt på vei kontrakter med stor risiko på entreprenøren gjennom ikke regulerbare rundsumposter, men har nå etter hvert fått større innslag av regulerbare mengder samt regningsarbeid. Samlekontrakter. I Statens vegvesens byggherrestrategi inngår også bruk av samlekontrakter, som er en standardisert mal for sammenslåing av småtiltak i større kontraktspakker. Disse samler mindre oppdrag og tiltak fra prosjekter innenfor samme fagområde og innenfor et begrenset geografisk område. Hensikten med dette er rasjonalisering av byggherrens ressursbruk i anskaffelse og gjennomføring. Kontraktstypen er svært fleksibel i sin form ved at byggherren gis mulighet for å ta ut eller legge til tiltak etter inngått kontrakt. Reguleringsplanlegging kan skje i kontraktsperioden. Noe prosjekteringsansvar kan legges på entreprenøren. Tiltakene bør være likeartede og ikke spredd over et for stort geografisk område. Samlet volum av tiltak som gjennomføres bør ikke avvike for mye fra det som er forutsatt i kontrakten. Ved arbeidet med sammensetning av tiltakene i en og samme kontrakt er det viktig å legge effektivitet og optimal gjennomføring til grunn. Samtidig bør kontraktstypens fleksible form gjøre det mulig å oppfylle forventninger om gjennomføring. Innen driftskontraktene er det de siste årene gjort noen forsøk med kontrakter som avviker fra standard kontraktsmal. Hensikten har i første rekke vært å nå de mindre entreprenørene og å få mer økonomisk gunstige kontrakter. Oppdeling av kontraktene i mindre geografiske områder, skille ut enkelte oppgaver i egne fagkontrakter og større grad av byggherrestyring er momenter som går igjen i disse forsøkskontraktene. For å sikre en objektiv evaluering av erfaringene med disse forsøkene, har Vegdirektoratet engasjert det eksterne rådgiverfirmaet Dovre Group. Det er gjennomført noen foreløpige vurderinger av disse kontraktene, men først når endelig evaluering foreligger vil det være mulig å si noe om hvor vellykket dette har vært både med hensyn til kostnadsnivå og kvalitet på leveransene. Offentlig Privat Samarbeid Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet/tjenesten. Den offentlige aktøren beskriver oppgaven som skal løses, og beskriver hvilke standarder og kvaliteter man vil ha levert. Innenfor disse rammene får den private aktøren frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet på en mest mulig 2 Side20

21 hensiktsmessig måte. Innenfor vegsektoren er det gjennomført prøveprosjekter for veg med privat finansiering, bygging og drift. Disse er E39 Klett Bårdshaug i Sør-Trøndelag, E39 Lyngdal Flekkefjord i Vest-Agder og E18 Grimstad - Kristiansand i Aust- og Vest-Agder. OPSselskapene får betalt for en totalleveranse av veg, inklusive drift og vedlikehold. Erfaringene er at prosjektene stort sett ble levert til avtalt tid og kostnad, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette totalt sett er blitt billigere. På grunn av krevende konkurranseforhold er OPS-kontrakter bare aktuelt for store investeringer, anslagsvis på 1 milliard eller mer. OPS er derfor ikke aktuelt for vegprosjekter som bygges i regi av Østfold fylkeskommune. Kostnadsoverslag Alle kostnadsoverslag som utarbeides i Statens vegvesen for investeringsprosjekter skal utarbeides med Anslagmetoden. Ved riktig bruk gir Anslagmetoden et kvalitetssikret kostnadsoverslag som skal forelegges beslutningstakere og legges til grunn for videre finansiering, prosjektstyring og usikkerhetshåndtering i prosjektet. Alle kostnadsoverslag skal ha minimum 70 prosent sannsynlighet for å ligge innenfor det intervallet som bestemmes av nøyaktighetsgrensene som er satt for de ulike plannivåene: Utredning +/- 40 prosent Kommune(del)plan +/- 25 prosent Reguleringsplan +/- 10 prosent Konkurransegrunnlag +/- 10 % Det er viktig å merke seg at det kostnadstallet som oppgis ligger innenfor et kostnadsspenn. Kostnadsoverslaget for reguleringsplanfasen skal være grunnlaget for godkjenning før igangsetting, samt grunnlag for styring av prosjektet og avviksrapportering. Overslaget skal ikke være mer enn ett år gammelt ved oppstart. Anslagmetoden stiller ulike krav til hva som må gjennomføres av kostnadsoverslag avhengig av hvor stort prosjektet er. Alle investeringsprosjekter over 5,0 millioner kroner skal ha gjennomført et kostnadsoverslag etter anslagsmetoden. Alle kostnadsoverslag skal formelt godkjennes av regionvegsjefen eller den hun/han bemyndiger. For Østfold vil det si at avdelingsdirektør skal godkjenne alle kostnadsoverslag. Kostnadsoverslag over 100 millioner kroner skal kvalitetssikres av en regional kostnadsgruppe. Dette gjelder både riks- og fylkesveger. Utover det skal alle riksvegprosjekter over 200 millioner kvalitetssikres i Vegdirektoratet, og alle prosjekter over 750 millioner skal kvalitetssikres av en ekstern konsulent (såkalt KS2). Fylkesvegprosjekter skal kun til kvalitetssikring i Vegdirektoratet dersom dette er et bompengeprosjekt. Usikkerhet I forbindelse med kostnadsoverslag er usikkerhet knyttet til ukjente størrelser, som enten ikke kan måles eller avhenger av hendelser som ennå ikke har inntruffet. Et eksempel kan være at Statens vegvesen må sprenge fjell for å bygge en veg. Det fjellet som sprenges ut vil 3 Side21

22 aldri være likt den mengden som beregnes teoretisk. Her vil det alltid være avvik avhengig av fjellets beskaffenhet. En annen usikkerhet er værforholdene under byggeperioden. Svingningen i entreprenørmarkedet er en annen usikkerhetsfaktor. I Anslagsmetoden behandles usikkerhet knyttet til selve kostnadene. I tillegg har en andre usikkerheter som fremdrift, kvalitet, sikkerhet, omdømme osv. Dette er usikkerheter som det kan være vanskelig å sette en konkret pris på. Statens vegvesen har krav til at rutiner for usikkerhetsstyring skal omtales for prosjekter som skal til ekstern kvalitetssikring (KS2). I byggefasen for disse prosjektene skal det utarbeides en egen plan for å sikre at usikkerheten som er knyttet til gjennomføringen av prosjektet blir håndtert på en optimal måte (US-plan). Det er foreløpig ikke satt krav til tilsvarende planer for andre prosjekter, men det anbefales at prosjekter med kostnad over 25 millioner kroner og prosjekter med stor grad av kompleksitet og risiko gjennomgår en slik styring. Det jobbes nå i etaten med å innføre et system for usikkerhetsstyring også på prosjekter under 25 millioner kroner (MINI-PUS) for å øke fokuset på usikkerhet og håndtere disse med et gunstigs mulig resultat. I Østfold vil vi prøve ut dette på enkelte prosjekter i nær framtid. En modenhetsvurdering av prosjektet er en vurdering for å kartlegge prosjektets status i forhold til nødvendig grunnlag, avklaringer og planmateriale. Er prosjektets modenhet på riktig nivå i forhold til planfasen man er inne i? Man må blant annet ta stilling til prosjektet i forhold til kravet om overslagets nøyaktighetsgrad. Modenhetsvurderingen gir også signaler i forhold til usikkerhetsområder og eventuelt behov for usikkerhetsfaktorer. Avvik fra kostnadsberegningene Det er flere forklaringer på at et prosjekt kan koste mer enn det Statens vegvesen angir: Den viktigste årsaken er ofte at mengdene ikke stemmer overens med planene. Noen konkret eksempler på dette er: o Det kan være mer fjell enn antatt. Ofte ligger fjellet et stykke under jorden. Selv om Statens vegvesen utfører grunnboringer for å fastslå dybden til fjell vil vi aldri klare å bestemme fjelloverflaten eksakt. Fjell må sprenges før det kan fjernes og til sammen er dette dyrere enn å fjerne jord. o Det kan også være mindre fjell enn antatt, eller at fjellet har en slik kvalitet at det ikke kan benyttes i vegoverbygningen. Dette må da erstattes av steinmasser av bedre kvalitet og øker dermed kostnadene. o Omfanget av dårlige masser kan være større enn antatt (eksempelvis leire). Slike masser ligger ofte et stykke nede i bakken, og det er vanskelig å beregne omfanget av disse selv om det gjennomføres grunnundersøkelser. Slike masser må skiftes ut med mer stabile masser, noe som øker kostnadene. Noen ganger støtes det også på lommer/områder med kvikkleire som er ukjent. Da må det utføres kostbare stabiliseringstiltak. o I bystrøk må det ofte legges om vann- og avløpsledninger. Kommunene har i stor grad har oversikt over sine ledninger. Men omfanget av private ledninger og tilkoblinger finnes det ikke alltid oversikt over og det er vanskelig å forutse 4 Side22

23 omfanget. Ofte er også kvaliteten på ledningene dårlig, noe som ikke alltid kan forutsees, selv med kamerainspeksjon av disse. I handlingsprogrammet er ikke alle prosjektene på samme plannivå, og oppgitte kostnader har dermed ikke samme grad av nøyaktighet. Ideelt sett burde derfor alle prosjektene i handlingsprogrammet også ha en godkjent reguleringsplan. Dette er ikke alltid mulig, og Statens vegvesen må bli mer forsiktige med å angi kostnader på prosjekter langt fram i tid. Det har dessverre skjedd at for usikre overslag på for tidlig plannivå er lagt til grunn for de årlige budsjettene, mens byggekostnadene har vist seg å være høyere. Det er derfor viktig å presisere at det bør være kostnadsoverslaget ved godkjent reguleringsplan eller detaljprosjektert løsning som skal legges til grunn for budsjettene. Ikke alle prosjekter krever en reguleringsplan (for eksempel ei ny bru som skal erstatte ei gammel bru, eller tiltak der fylkeskommunen allerede eier grunnen til vegformål). Erfaringsmessig blir det ofte tatt for lett på kostnadsvurderinger på slike prosjekter. Statens vegvesen stiller nå krav til at det skal gjennomføres Anslag på samme nivå som reguleringsplan også for slike prosjekter. Det er en tendens at prosjektene blir utvidet i byggefasen. Det er mange grunner til at det kan være fornuftig (lurt å ta det mens Statens vegvesen er på stedet), men det blir da ikke samsvar med det som var tenkt i planen og kostnadsoverslaget. Prosjektet blir dermed dyrere. Det er svært vanskelig å forutse alle arbeider som skal gjennomføres når Statens vegvesen utarbeider en byggeplan og et konkurransegrunnlag. Det vil alltid bli et visst omfang av tilleggsarbeider utover de arbeidene som er beskrevet. Selv om Statens vegvesen prøver å kalkulere inn slike arbeider er det alltid en usikkerhet knyttet til dette. Noen ganger blir omfanget av slike arbeider større enn forutsatt, og prosjektene blir derfor dyrere. Det vil oppstå situasjoner der antatte kostnader ved byggestart blir større enn hva reguleringsplan grunnlaget tilsa. I slike tilfeller vil Statens vegvesen bestrebe seg på å legge disse sakene fram for fylkeskommunen før prosjektet blir lyst ut på anbud, slik at fylkeskommunen kan avgjøre om det fremdeles er aktuelt å starte opp prosjektet. Det samme gjelder dersom tilbudet avviker mye fra kostnadsoverslaget. Statens vegvesens oppsummering Entrepriseformer: Statens vegvesen mener at det lite å hente på å bruke andre kontraktsformer enn enhetspriskontrakter på investeringsprosjektene i Østfold. De fleste investeringsprosjektene på vegsiden er mindre prosjekter i størrelsesorden 2-30 millioner kroner. De aller fleste av disse prosjektene bygges av lokale små og mellomstore entreprenører med forholdvis lav fortjenestemargin og som ikke kan ta de største risikoene. Dette er prosjekter som best ivaretas gjennom enhetspriskontraktene hvor fylkeskommunen tar ansvar for usikkerhet rundt mengder, mens entreprenørene bærer risikoen for prissetting. Kontraktene er for 5 Side23

24 øvrig utformet slik at det gis mulighet for reguleringer dersom uforutsette forhold skal oppstå. Statens vegvesen vil i den grad det er mulig forsøke å samle flere av de minste prosjektene i samlekontrakter. Utfordringene med disse er at plangodkjenninger, byggeplaner og grunnerverv må være avklart på utlysningstidspunktet. De enkleste tiltakene vil også bli gjennomført gjennom driftskontraktene, innenfor de rammene som er mulig for tilleggsarbeider. Driftskontaktene har i stor grad en lik utforming i hele Norge. Det er åpnet for enkelte forsøkskontrakter uten at en foreløpig kan si om disse har gitt en bedre kvalitet eller er mer økonomisk fordelaktig. Statens vegvesen vil invitere Fylkeskommunen med i arbeidet med ny driftskontrakt for Østfold sør. Dette fremmes som en egen sak. Kostnadsoverslag: Når det gjelder kostnadsoverslag er det viktig at overslagene som legges i budsjettene har størst mulig grad av sikkerhet. Overslagene skal være basert på godkjent reguleringsplan og ikke være mer enn ett år gamle. Prosjekter som ikke krever reguleringsplan må ha samme nivå og sikkerhet for kostnadene. Statens vegvesen vil også prøve ut system for usikkerhetsstyring på mindre prosjekter for å håndtere usikkerhetene med et gunstigs mulig resultat. Dersom det viser seg at et prosjekt gjennom arbeidet med byggeplan blir dyrere enn forutsatt skal dette legges fram for fylkeskommunen før utlysning slik at fylkeskommunen kan ta stilling til om prosjektet fremdeles skal startes opp. Det samme gjelder dersom tilbudet innebærer store merkostnader i forhold til byggherreoverslaget. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at det er viktig å kjenne til de forskjellige entrepriseformer og kontraktstyper. Bruk av alternative kontraktsformer på fylkesvei viser seg å være lite aktuelt da prosjektene er av mindre størrelse. Etter fylkesrådmannens mening er det naturlig å ha samme innstilling som Statens vegvesen i forhold til at enhetspriskontrakter er den kontraktsformen som passer på fylkeskommunale prosjekter. Det er i tillegg viktig at Statens vegvesen foretar vurdering om eventuelle andre kontraktsformer i de tilfellene hvor fylkeskommunene gjennomfører større prosjekter. Denne vurdering må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Fylkesrådmannen mener også at det må være en forutsetning at prosjekter, som gjennom arbeidet med byggeplan, blir dyrere enn forutsatt skal legges fram for fylkeskommunen før utlysning slik at fylkeskommunen kan ta stilling til om prosjektet fremdeles skal startes opp. Det samme gjelder dersom tilbudet innebærer store merkostnader i forhold til Statens vegvesens byggherreoverslag. I revisjonsrapport fra fylkesrevisjonen om felles vegadministrasjon på fylkesvegområdet i Østfold anbefales å utvikle en bedre målstruktur for å sikre at planer som legges frem til politisk behandling, og at disse er mest mulig realistiske på kostnad og grunnlag for styring. Fylkesrådmannen mener at ved å følge de rutiner som blir beskrevet vil kvaliteten på planlegging og kostnadsberegninger bli forbedret. En forbedring på presisjonsnivået på kostnadsoverslagene vil også øke sannsynligheten for at planer som skal vedtas gir et godt grunnlag for styring. 6 Side24

25 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Investeringsprosjekter hvor antatte kostnader ved byggestart er mer enn 10 % høyere enn anslaget ved reguleringsplan skal legges frem for Østfold fylkeskommune før utlysning på anbud. 2. Investeringsprosjekter hvor mottatte tilbud fra entreprenør avviker mer enn 10 % fra kostnadsoverslaget skal legges frem for Østfold fylkeskommune før kontrakt inngås. 3. Utredningen om entrepriseformer, kontraktsformer, kostnadsrisiko og usikkerhetsvurderinger tas til orientering. Sarpsborg, 15. mars 2014 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 7 Side25

26 Saksnr.: 2012/3162 Løpenr.: 16334/2014 Klassering: C83 Saksbehandler: Atle Haga Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak - rapportering pr 2. halvår 2013 Vedlegg 1 Saker vedtatt i fylkestinget som fortsatt er under behandling 2 Saker vedtatt i fylkesutvalget som fortsatt er under behandling 3 Saker vedtatt i smk-komiteen som fortsatt er under behandling Bakgrunn for saken I samråd med Kontrollutvalget har fylkesrådmannen funnet en rapporteringsform som viser hvordan vedtakene i de politiske organene følges opp. I møte 23. oktober 2013 tok fylkestinget rapporteringen fra 1. halvår 2013 til orientering. Fakta I annet halvår 2013 hadde fylkestinget 3 møter (to dagers møte i desember), og behandlet 48 saker. Fylkesutvalget hadde 4 møter og behandlet 87 saker. De to fagkomiteene, OKH og SMK, hadde begge 3 møter og behandlet hhv. 33 og 32 saker. Alle vedtakene er fulgt opp administrativt i den forstand at sakene enten er ferdigbehandlet eller er under oppfølging. En oversikt over sistnevnte følger som vedlegg. Alle saker som er sluttbehandlet i OKH er ferdig mht. oppfølging. Av fylkestingssakene i annet halvår 2013 vil fylkesrådmannen særlig nevne: Tilstandsrapporten for videregående opplæring følges opp gjennom målrettet innsats knyttet til skoleledelse, til å få flere elever til å fullføre og bestå, og til å bedre karakterene. Ombygging og utbedring av Askim videregående skole, E-blokka, er under ferdigstillelse innenfor en ramme på 43,5 mill (inkl. HMS-midler). Side26

27 Det arbeides videre med kystsoneplan i tråd med fastsatt planprogram. Sluttbehandling e planlagt i desember. Forvaltningsrevisjonens undersøkelse av undervisningstimer følges opp i styringsdialogen med de enkelte skolene, og i utvikling av nytt skoleadministrativt system. Det er søkt Kommunaldepartementet om å få være garantist for låneopptak i Bypakke Nedre Glomma, og nytt bompengeselskap med fylkeskommunen som 50 % eier, er under etablering Ny skolebruksplan for Østfold følger fremdriften med planlagt sluttbehandling i fylkestinget i oktober Planer for Ny St. Olav videregående skole følger også fremdriften med FT-sak i oktober Det er sendt fornyet søknad til Kulturdepartementet om midler til fylkesscene i Inntil svar på denne søknaden er videre arbeid satt på vent. Det er lagt en egen detaljert plan for oppfølging av fylkesrevisjonens rapport om sams vegadministrasjon, som ble lagt fram for SMK i møte 5. februar Av saker der sluttbehandling har vært i fylkesutvalget nevnes særlig: Regional kompetanseplan følger fremdriften, og planprogrammet ble vedtatt i fylkestinget 13. februar Investeringstilskudd til ideelle organisasjoner som driver videregående skoler er fordelt, og tilbakemeldingene er at disse midlene verdsettes høyt og kommer godt med. De regionale utviklingsavtalene er opphørt, og det er etablert et felles Regionalt partnerskapsfond med formål å støtte tiltak som utvikler og løfter hele Østfoldsamfunnet. Regionalplan for vindkraft i Østfold er lagt til grunn for våre høringsuttalelser i konsesjonssaker, og fulgt opp i møter der fylkeskommunen har deltatt. Opprydding av skjellanlegg på Hvaler planlegges gjennomført i sommer. Forvaltningsrapporten om regionalt utviklingsfond er fulgt opp med nye retningslinjer for fondet, og innskjerpete rapporteringsrutiner. Av saker der sluttbehandling har vært i OKH nevnes særlig: Tilskuddsordninger innenfor kultur og helse følges opp med krav om tilbakerapportering på regnskap og resultater. Fagskolerådet for Østfold er etablert, og den vedtatte eierstrategien legges til grunn for styringen av vår fagskole. Av saker der sluttbehandling har vært i SMK nevnes særlig: Tilskuddsordninger innen kulturminner, viltforvaltning og friluftsliv følges opp med krav om tilbakerapportering på regnskap og resultater. I tillegg er det mottatt midler fra Gjensidigestiftelsen til merking av stier som bidrar positivt til tilrettelegging for friluftsliv. Handlingsplanen for fylkesveger og kollektivtransport er revidert med økte ambisjoner pga. betydelig vekst i statsbudsjettet for Side27

28 Det arbeides med en helhetlig løsning for kollektivtilbudet i Indre Østfold, mot Oslo, mot Sarpsborg og mot Sverige. Samtidig arbeides det med å få på plass en vesentlig styrke av kollektivtrafikken i hele Østfold fra annet halvår 2015 når det nye sykehuset på Kalnes åpner. Særskilt om oppfølging av budsjettvedtaket: Også i desember 2013 vedtok fylkestinget en rekke verbale føringer og bestillinger da budsjett 2014 ble vedtatt. Innen samferdsel kommer det egne saker mht. utbedring av tverrforbindelsene, økt satsing på gang- og sykkelveger, videreføring av FLEX og en gjennomgang av spesialskyssen. Innen opplæring fremmes egne saker om skolehelsetjenesten, videreføring av samarbeidet med VTA- bedrifter, forsøk med produksjonsskole og arbeidet innen spesialundervisning og kompetanseheving. Innen næringsutvikling fremmes egen sak om satsingen rundt Haldenkanalen, om mulighetene innen bioøkonomi, og ellers tiltak som kan utløse ekstern finansiering. Arbeidet med omstilling og effektivisering følger fremdriften med mål å frigjøre 150 mill kr i løpet av 6 år Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at det gjennomgående er en god oppfølging av de vedtak som fattes i politiske organer. Det er utviklet en kultur i Østfold fylkeskommunen for et godt samspill mellom politikere og administrasjon. I dette ligger også at administrasjonen bestreber seg på både å legge til rette for gode politiske beslutninger og å følge opp politiske vedtak. Det er også, etter fylkesrådmannens oppfatning, utviklet en kultur for ærlige tilbakemeldinger der vedtak av ulike grunner ikke er fulgt opp. Dette handler om en kultur basert på våre verdier profesjonell, raus og kreativ kombinert med trygghet og tillit. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkesrådmannens oppfølging av politiske vedtak i annet halvår 2013 tas til orientering. Sarpsborg, 10. mars 2014 Atle Haga fylkesrådmann 3 Side28

29 Saker under oppfølging behandlet i fylkestinget 2. halvår 2013 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ep 2013/5364- Revisjonsrapport. Bevilgninger fra komiteenes / programstyrenes 2 disponible midler for 2012 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Revisjonsrapport. Bevilgninger fra komiteenes / programstyrenes disponible midler for 2012 Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKOEIE - HANGAD - Hans Jørgen Gade behandling Sentraladministrasjonen Merknad: Melding om vedtak er sendt kontrollutvalgssekretariatet Videre oppfølging av økonomidirektøren. Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ep 2013/342- Regional kystsoneplan for Østfold - fastsetting av planprogram 21 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Regional kystsoneplan for Østfold - fastsetting av planprogram Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under behandling PLAN - MAGTVE1 - Magnar Tveit Sentraladministrasjonen Merknad: Side29

30 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 38 - Fylkestinget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ep 2013/969-5 Forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonens undersøkelse av undervisningstimer i samsvar med opplæringslovens krav i Østfold fylkeskommune Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonens undersøkelse av undervisningstimer i samsvar med opplæringslovens krav i Østfold fylkeskommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - FRISAN - Frid Sandmoe Sørensen behandling Sentraladministrasjonen Merknad: Melding om vedtak oversendt kontrollutvalgssekretariatet. Videre oppfølging av opplæringsavdelingen. 2012/4207- Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune - status og videre arbeid 12 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune - status og videre arbeid Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD - EGIOLS - Egil Frode Olsen behandling Sentraladministrasjonen Merknad: 2012/6614- Nye St. Olav videregående skole - status og fremdrift i arbeidet 24 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FT 1 Nye St. Olav videregående skole - status og fremdrift i arbeidet Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under OPPLAVD -EGIOLS - Egil Frode Olsen behandling Sentraladministrasjonen Merknad: Side30

31 Saker under oppfølging behandlet i fylkesutvalget 2. halvår 2013 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 49 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ep 2013/4156- Bevilgning til KommIT programmet 3 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Bevilgning til KommIT programmet Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under IT - Sentraladministrasjonen ANDSOR6 - Anders Aagaard Sørby behandling Merknad: 2013/6771- Østfold som Fairtrade-fylke 1 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Østfold som Fairtrade-fylke Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under PLAN - MAGTVE1 - Magnar Tveit behandling Sentraladministrasjonen Merknad: Side31

32 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Utvalg: 49 - Fylkesutvalget, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: Rapport generert: ep 2013/10243 Opprydding av skjellanlegg - Hvaler kommune -1 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Opprydding av skjellanlegg - Hvaler kommune Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KLIMA - HILBRA - Hilde Brandsrud behandling Sentraladministrasjonen Merknad: avventer tilbakemelding fra Hvaler kommune om fullfinansiering av prosjektet 2013/8240- Søknad om støtte til etablering av busstilbud over riksgrensen 8 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: FU 1 Søknad om støtte til etablering av busstilbud over riksgrensen Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKT - Østfold kollektivtrafikk KJEGAU - Kjetil Gaulen behandling Merknad: Side32

33 Saker under oppfølging behandlet i smk-komiteen 2. halvår 2013 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: ep 2010/3665- Biogass videre satsning 28 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: SMK 1 Biogass videre satsning Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under KLIMA - HILBRA - Hilde Brandsrud behandling Sentraladministrasjonen Merknad: det utarbeides en ny prosjektsøknad i løpet av våren 2014 Vedtaksoppfølging Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 45 - Samferdsel, miljø og klimakomiteen, Vedtakstatus: B - Under behandling, Vedtaksdato: ep 2013/8240- Søknad om støtte til etablering av busstilbud over riksgrensen mellom 3 Värmland og Indre Østfold Utvalg: Nr: Vedtakstittel: SMK 1 Søknad om støtte til etablering av busstilbud over riksgrensen mellom Värmland og Indre Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKT - Østfold kollektivtrafikk KJEGAU - Kjetil Gaulen behandling Merknad: Side33

34 2010/1607- Kollektivtilbud langs E18 i Indre Østfold 16 Utvalg: Nr: Vedtakstittel: SMK 1 Kollektivtilbud langs E18 i Indre Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under ØKT - Østfold kollektivtrafikk KJEGAU - Kjetil Gaulen behandling Merknad: 2013/116-8 Felles vegadministrasjon på fylkesvegområdet i Østfold Utvalg: Nr: Vedtakstittel: SMK 1 Felles vegadministrasjon på fylkesvegområdet i Østfold Status: Frist: Iverksatt: Adm. enhet: Saksansvarlig: Under SAMF -MONVIN - Monica Vinje behandling Sentraladministrasjonen Merknad: Det ble den 5. februar 2014 gitt en redegjørelse for SMK-komiteen om oppfølgingen av fylkesrevisjonens 13 anbefalinger (i rapport om felles vegadministrasjon på fylkesvegområdet i Østfold). Side34

35 Saksnr.: 2013/342 Løpenr.: 18807/2014 Klassering: 144 Saksbehandler: Ingun Ege Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Regional kystsoneplan for Østfold - orientering om status/arbeidet Vedlegg Ingen. Bakgrunn Ny Regional kystsoneplan for Østfold skal ihht. Regional planstrategi erstatte gjeldende Kystsoneplan for Østfold fra Fylkesutvalget vedtok 14.mars 2013 oppstart av planarbeidet. Planprogrammet for rulleringen ble vedtatt av Fylkestinget 23.oktober I samsvar med planprogrammet tas det sikte på endelig vedtak i Fylkestinget i november I denne saken gis det en orientering om status for planarbeidet. Organisering og medvirkning Sekretariat Samfunnsplanavdelingens planseksjon. Prosjektgruppe Representanter for de 7 kystkommunene, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Kystverket og fylkeskommunen. Prosjektgruppa har hittil hatt 5 møter. Kommunene deltar aktivt i arbeidet og det er et klart ønske om felles retningslinjer for kysten. Under arbeidet er det et løpende og tett samarbeid med Fylkesmannen. Referansegruppe/Kystforum Interesseorganisasjoner, næringsrepresentanter, kystkommunene i Østfold, offentlige organer. I denne gruppa har vi hatt 2 møter - ett i 2013 og ett den 26. mars I tillegg tas det sikte på ett møte i referansegruppa ved oppstart av høringsperioden. Framdrift Høringsperiode Side35