Høy kompetanseoppnåelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høy kompetanseoppnåelse"

Transkript

1 Høy kompetanseoppnåelse IKO-modellen i praksis Idéhefte for videregående skole

2 Forord Akershus fylkeskommune har utarbeidet en strategiplan for målrettet arbeid med ungdom som av ulike årsaker ikke har fullt utbytte av videregående opplæring. Et overordnet mål for strategiplanen er høy kompetanseoppnåelse for alle elever i Akershus, noe som betyr at: få elever slutter før fullført videregående opplæring få elever stryker gjennomsnittskarakteren for elever som består er høy flesteparten av elever uten full kompetanse har tatt alternativ opplæring, med kompetansebehov i arbeidslivet som mål Som et tiltak i denne satsingen innføres en modell for tidlig identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO). Modellen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning på området, og den er utviklet i et tett samarbeid mellom Eifred Markussen og prosjektet Redusert bortvalg i en lærende organisasjon ledet av Kjelle videregående skole. Dette idéheftet er en revidert utgave av heftet som ble utviklet i det nevnte prosjektet. Vi har tatt inn eksempler fra utviklingsarbeid ved ulike videregående skoler etter prosjektslutt, og justert modellen i tråd med hva erfaringer har vist. I dette arbeidet har det vært satt ned en ressursgruppe bestående av Kjelle videregående skole, Bjørkelangen videregående skole og Jessheim videregående skole. Vi håper at heftet vil være til inspirasjon og hjelp når skolene skal ta i bruk IKO-modellen. Lykke til med utviklingsarbeidet. Alf Skaset fylkesdirektør 2

3 FORORD... 2 INNLEDNING... 4 LAV KOMPETANSEOPPNÅELSE EN ORGANISASJONSUTFORDRING... 5 IKO I FORBINDELSE MED SKOLESTART... 6 IDENTIFISERING... 6 KARTLEGGING... 6 OPPFØLGING... 8 Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse... 8 Oppfølging av elever mot planlagt grunnkompetanse... 8 IKO-ARBEID GJENNOM HELE SKOLEÅRET... 9 IDENTIFISERING... 9 Systematisering av identifiseringsarbeidet... 9 KARTLEGGING OG OPPFØLGING IDÉER OG VERKTØY

4 Innledning Elever som ikke fullfører videregående opplæring med tilfredsstillende utbytte er en nasjonal utfordring. I Akershus har vi valgt å fokusere på at alle elever skal fullføre med høyest mulig kompetanseoppnåelse ut ifra deres eget ståsted. Skal vi nå målet innebærer dette å: Hindre at elever slutter før de oppnår en relevant kompetanse. Hindre at elever mangler karaktergrunnlag (ikke består kurset). Hindre at elever stryker i fag de har mulighet til å bestå. Redusere elevenes fravær til et minimum. Gi et kompetansegivende tilbud til elever som ikke har kapasitet til å bestå alle fag (Grunnkompetanse). Gjennom å ha fulgt nærmere elever på Østlandet, har NIFU STEP kommet fram til en del kjennetegn ved elever som velger bort videregående opplæring. De som ønsker detaljert informasjon om dette, kan lese sluttrapporten Bortvalg og kompetanse, rapport nr På bakgrunn av denne forskningen har vi utviklet modell for identifisering, kartlegging og oppfølging av frafallsutsatt ungdom (heretter kalt IKO-modell). Modellen skal være til hjelp for å sikre at flest mulig elever får et godt utbytte av videregående opplæring. Første trinn i modellen er å identifisere elever som befinner seg i risikogruppen; dvs. elever som vil kunne slutte, stryke eller få manglende vurderingsgrunnlag dersom ikke noe gjøres. Neste trinn er å kartlegge årsaker og deretter bestemme nødvendig oppfølging. Modellen er videre todelt; A. IKO-arbeid i forbindelse med skolestart på Vg1. B. IKO-arbeid gjennom skoleåret. Før vi presenterer modellens ulike deler i detalj, presenteres en tabell med oversikt over de ulike hovedoppgaver og forslag til milepæler. A. Ved skolestart. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Innhente elevdata Definere elever i risikogruppe Sette sammen klasser Informere kontaktlærer Innhente tall fra Vigo. Se side 6 for beskrivelse av elever i risikogruppen Kontakte avgiverskole ved manglende informasjon Gi kontaktlærer oversikt over elever med Kartlegging Oppfølging Intervju med identifiserte elever Intervju med resterende elever Kartlegge i enkeltfag Klasselærermøte Dele elevgruppa i to: o Full kompetanse o Reduserte mål Spesialundervisning behov for tett oppfølging/videre kartlegging Bruke intervjuguide for å sikre at de viktigste områdene blir kartlagt. Kartlegge eventuelt behov for spesialundervisning. Definere behov for tiltak, bli enige om ansvarsfordeling og frister. Informere om arbeidet på foreldremøte Viktig å dokumentere og evaluere tiltak. Tiltak rettet mot å bestå alle fag. Definere langsiktig mål/yrke. Krever samtykke, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP Fortl

5 B. Gjennom skoleåret. Hovedoppgave Deloppgaver Innhold/kommentar Når Identifisering Karakteroppfølging Fraværsoppfølging Bekymringsmelding fra lærere eller rådgiver Lærere setter midtveiskarakter. Fravær følges nøye. Elever er i risikogruppa dersom: o stryk o manglende vurderingsgrunnlag, o snitt lavere enn 2,5 o mønster i fravær, eks. siste timer fredag, første del mandag o ubegrunnet fravær Når en elev er identifisert til å være i risikogruppe, gjennomføres deretter en kartlegging med påfølgende relevante tiltak (oppfølging) , 15.01, Fravær fortl. Lav kompetanseoppnåelse en organisasjonsutfordring Sosial og faglig læring og utvikling for alle elever krever at skolen som organisasjon fungerer godt. Dersom et ledd svikter, vil vi ikke lykkes. Samspillet mellom pedagogikk og organisasjonens struktur (modeller, system) er avgjørende. To spørsmål blir derfor viktige: Har skolen en felles holdning om at alle elever skal lykkes med sin faglige og sosiale utvikling? Og dersom man har det, har man gode systemer (modeller) for å omsette denne holdningen til praktisk pedagogisk arbeid? Studio Apertura ved NTNU har utviklet en modell som er til hjelp i arbeidet med å analysere hvor en virksomhet er god og hvor det er behov for forbedring. Det kan være nyttig å foreta en slik analyse i forkant av implementeringen av nye modeller, og å følge opp med analyser av det videre utviklingsarbeidet. Modellen deler en organisasjon i fire områder, og evnen til stadig å forbedre det enkelte område sier noe om i hvilken grad man er en lærende organisasjon. Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktig Læringsevne Minimert bortvalg Har vi gode: verktøy og modeller? Identifisere fare for bortvalg raskt Har vi: riktige møtearenaer? Finne nye tiltak/løse problem Klarer vi å: definere og beslutte? Lære av erfaring Bruker vi enkeltsaker som utgangspunkt for: gruppelæring? møtearenaer og informasjonsflyt? felles holdning? nødvendig kompetanse? definere tiltak som gir effekt? forankre beslutninger? kompetanseheving? enkel- og dobbelkretslæring? forbedring av områdene? 5

6 IKO i forbindelse med skolestart Identifisering Første del av IKO-arbeidet er identifisering av VG1-elever som, på bakgrunn av noen kjennetegn (se ramme), kan stå i fare for å mislykkes i videregående skole. Arbeidet vil normalt foretas av rådgiver ved at man henter opp elevdata i VIGO, eller gjennom analysemodulen QlikView. Identifiserte elever som skal til videre kartlegging har minst ett av følgende kjennetegn: 1. Tatt inn på førstevalg, med karaktersnitt 2,5 eller lavere. 2. Tatt inn på andrevalg eller dårligere, med karaktersnitt 3 eller lavere. 3. Fravær høyere enn 6 %. 4. Karakter 1 i minst ett av de gjennomgående fellesfagene. 5. Elever med spesialundervisning eller andre tiltak i ungdomsskolen. En viktig begrunnelse for det første identifiseringsarbeidet er at skolens ledelse og den enkelte kontaktlærer skal være godt forberedt ved skolestart. Etter å ha identifisert elevene, er neste skritt å kontakte avgivende ungdomsskole for de elever man ikke har utfyllende kunnskaper om. På denne måten får man god oversikt over hva som er utfordringen til den enkelte elev. NB. I kontakten med ungdomsskolen er det viktig å kontrollere at eleven/foresatte har samtykket til at informasjon kan utveksles. Når skolen så har dannet seg et bilde av årets elevgruppe, er tiden inne for å sette sammen gruppene. Kartlegging Kunnskap om den enkelte elev er viktig for god tilrettelegging, og elevenes egne fortellinger er vår viktigste inngang. Det skal derfor tas en målrettet samtale med alle nye elever etter skolestart. Elever som er identifisert til å være i risikogruppen må prioriteres først. I samtalen er det viktig vi kartlegger områder vi vet påvirker muligheten for mestring av videregående skole, og det er viktig at alle kontaktlærere spør om de samme områdene. På side 12 finnes et forslag til en intervjuguide som skal sikre at følgende problemstillinger blir belyst: Har eleven et mål med sin utdanning, og er det i tilfelle realistisk? Hvor mye vet eleven om utdanningsretningen? Hvordan har eleven opplevd tidligere skolegang (trivsel, fravær, mestring av fag)? Hvordan trives eleven på ny skole? Er det noen fag som oppleves som spesielt utfordrende? Hva er elevens læreforutsetninger i fellesfag og i programfag (jf. didaktisk relasjonsmodell)? Er det behov for noen tiltak (spesialundervisning, individuelle planer, spesiell yrkes- eller studieveiledning osv.)? I tillegg til å få belyst spørsmålene over, er det viktig at man i løpet av kartleggingsprosessen tar stilling til om den enkelte elev vil kunne klare full kompetanse karakterer i alle fag, eller om det er 6

7 behov for å redusere målene. For elever på yrkesfag som ikke har kapasitet til å nå alle fagene 1, bør man starte planleggingen av et kompetansegivende, alternativt opplæringsløp (for eksempel som lærekandidat). Kartleggingsintervjuet skal være en del av en helhetsvurdering uavhengig om elevene er identifisert etter de tallmessige kriteriene. En slik vurdering vil i noen tilfeller medføre at identifiserte elever gjennom kartleggingsprosessen utkvitteres. Det motsatte kan være tilfellet med elever som tas inn til kartleggingsintervju uten at de på forhånd er identifisert. I det følgende har vi klippet inn en redigert oppsummering fra Eifred Markussen om hva som bør vurderes uavhengig av tallkriteriene: Analysene i Bortvalg og kompetanse viser at det er en rekke forhold som handler om de unges tilhørighet og identifikasjon med skolen som påvirker sannsynligheten for om de slutter eller ikke består i videregående opplæring. Dette er ulike mål på prestasjoner, innsats, ambisjoner og tilpasning til skolen. Negative tilbakemeldinger eller svake karakterer kan bidra til at tilhørigheten svekkes og at de unge trekker seg tilbake. Dette kan ta form av for eksempel redusert arbeidsinnsats både på skolen og i hjemmearbeidet, eller i reduserte ambisjoner. Det kan ta form av redusert tilpasning til skolen, og her er det tydeligste uttrykket begynnende og senere økende fravær, men også ulike grader av forstyrrende eller alvorlig avvikende oppførsel. Disse forholdene som handler om identifikasjon og tilhørighet kan ta andre former enn det NIFU STEP har målt i sin undersøkelse. Det er derfor vel så viktig å fokusere på identifikasjon og tilhørighet som fenomen, og å være på utkikk etter ulike utslag av og signaler om dette. Analysene i prosjektet viser at noen sentrale bakgrunnsvariabler har betydning for om ungdommen henholdsvis gjennomfører uten å bestå eller slutter underveis i opplæringsløpet. Minoritetsspråklighet: Analysene viser at ungdom med ikke-vestlig bakgrunn har større sannsynlighet både for å slutte og for å ikke bestå, sammenlignet med majoritetsungdommene. Hjemmebakgrunn: En rekke forhold som handler om hvilket hjem ungdommene er vokst opp i er viktige å være oppmerksomme på. Analysene viser at ungdom som ikke bodde sammen med begge foreldrene som 15-åringer, har større sjanser både for å slutte og for ikke å bestå. Sjansene for å 1 Elever kan, etter sakkyndig vurdering, bestå fagprøve med strykkarakter i inntil to fellesfag. Dette krever at søknad innvilges av fylkeskommunen. 7

8 bestå økte om ungdommene hadde foreldre som er positive i forhold til skole og utdanning, som er allmennfagorienterte og som bryr seg og er grensesettende. Oppfølging Læring er en individuell prosess, og tiltak må ta utgangspunkt i den enkelte elevs læreforutsetninger og mål. Dersom man har fulgt trinnene i IKO-modellen, vil man ha kartlagt om eleven bør sikte mot full kompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Etter dette er det viktig å definere hvilke tiltak man tror vil gi effekt. Videre er det vesentlig å ta stilling til hvordan man skal vurdere effekten av tiltaket, slik at man eventuelt kan justere underveis eller finne andre tiltak. Oppfølging av elever med realistisk mål om full kompetanse De fleste elever i videregående skole vil kunne oppnå full kompetanse som et resultat av tilpasset opplæring. Det kan hende at løsningen er individuelle, konkrete periodeplaner i enkelte fag, eller tverrfaglig arbeid som engelsk i arbeidsbrakka eller matematikk på byggeplassen. I andre tilfeller kan det være nok at vi har tydeligere forventninger til at eleven må engasjere seg i egen utdanning og at skolen ikke kun er et sosialt møtested men en arena for læring. Dette må avgjøres i det enkelte tilfelle, men det som er avgjørende er at den enkelte elev er med på å planlegge (og evaluere) hva som skal til for at vedkommende vil kunne makte en ståkarakter i faget (ene). Oppfølging av elever mot planlagt grunnkompetanse Elever som ikke fullfører og består etter læreplanverket får grunnkompetanse. Dette gjelder ca. 1/3 av elevene i Norge. Selv om de fleste av disse elevene bør fullføre og bestå med riktig bruk av IKOmodellen, vil det være elever som i første omgang ikke har mulighet til å oppnå full kompetanse. For denne elevgruppen er det viktig å kunne tilby et godt opplæringsalternativ. Et slikt opplæringstilbud må gi elevene et relevant grunnlag for; a) arbeid eller b) videre opplæring i skole eller c) videre opplæring i bedrift (lærekandidat). Innholdet i en slik opplæring bør rettes mot behov for kompetanse som arbeidslivet har når det gjelder ungdom som ikke har fullt fagbrev. Det er utarbeidet en egen rapport, En ressurs for arbeidslivet (AFK 2007), som beskriver hvilke krav og forventninger som gjelder for ulike bransjer. Akershus fylkeskommune har utviklet rammeplaner for denne elevgruppen innenfor ulike utdanningsprogrammer. Det er målet at disse planene vil lette arbeidet for den enkelte skole når det gjelder å lage gode, kompetansegivende alternative opplæringsløp. Praksisbrevordningen er et alternativ til å lage egne opplæringsmodeller. Dette er en kombinasjonsutdanning der deler av programfagene tas i bedrift mens skole dekker et utvalg fellesfag. 8

9 IKO-arbeid gjennom hele skoleåret Identifisering Selv om vi bruker tid på IKO-arbeidet tidlig i skoleåret, vil det være en del elever vi ikke får fanget opp. Det er derfor viktig at vi kontinuerlig arbeider med å identifisere elever som kan være i ferd med å velge bort skolen. I dette arbeidet er det flere ting vi ser etter, men det viktigste er selvfølgelig manglende mestring i fagene, stort fravær eller mistrivsel på skolen. En elev er identifisert til å være i risikogruppen med en gang vedkommende har minst et av de følgende kjennetegn: o ligger an til stryk i minst ett fag o har manglende vurderingsgrunnlag, o karaktersnitt lavere enn 2,5 o mønster i fravær, eks. siste timer fredag, første del mandag o fravær, dager eller timer som ikke har noen klar årsak (sykdom, tannlege osv) o melder mistrivsel til kontaktlærer, rådgiver, miljøarbeider el. Systematisering av identifiseringsarbeidet Det er viktig å ta raskt tak i problemer dersom vi skal klare å snu en negativ trend. Dersom vi venter til 1. halvårsvurdering med å avdekke elever som mangler grunnlag, ligger an til stryk eller har høyt fravær, er det ofte for sent. En viktig del av IKO-arbeidet er derfor å sette identifiseringsarbeidet i et fast system. Vi foreslår en tredeling av dette systemet; a) fraværsoppfølging, b) karakteroppfølging og c) elevens helhetlige skolesituasjon. a) fraværsoppfølging Fravær kan være en indikator på mistrivsel, og i tillegg kan det gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Vi vil foreslå noen rutiner og grenseverdier (se boks). Uvarslet fravær Skolen ringer eleven for å høre om det har skjedd noe, eventuelt signalisere at skolen forventer varsling neste gang. Ved gjentakende uvarslet fravær kontaktes hjemmet og det foretas kartleggingssamtale. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mønster i fravær Ved mønster i fravær (eks. timer på faste dager, i forbindelse med helg osv.) foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes Mye fravær Når fravær overstiger 3-5 dager (dersom ikke sykdom), foretas det kartleggingssamtale og foresatte kontaktes. Tiltak utredes og ev. iverksettes 9

10 b) karakteroppfølging Desto tidligere vi vet hvordan elevene ligger an i de enkelte fag, desto tidligere kan vi agere ved svake resultater. I IKO-modellen skal lærere sette midtveiskarakterer ca. 1. november og 1. april. Karakterene settes ut ifra hvor langt eleven har kommet i faget sett i forhold til naturlig progresjon (etter samme prinsipp som halvårsvurdering med karakter). På denne måten vil skolen få en tidlig oversikt over både karakterutviklingen fra elevene startet (vi har innsøkningskarakterene), elever som ligger an til stryk eller som mangler vurderingsgrunnlag. Det vil være flere måter å arbeide med resultatene i etterkant av at midtveiskarakterene er satt. Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan man får til gode diskusjoner med sikte på at elever i risikogruppa skal kunne forbedre resultatene (og dermed kunne utkvitteres, fra risikogruppa). Oversikt over karakterstatus bør medføre at: Skolens ledelse vurderer behov for å omfordele ressurser Det tas stilling til behov for spesialundervisning for elever i risikogruppa Den enkelte klasses lærere får diskutert hva som skal til for at elever med stryk eller manglende grunnlag kan forbedre resultatene Det defineres konkrete tiltak som følges opp og evalueres Oversikt over karakterer og karakterutvikling Gruppe Navn Kar.inn u-sk Nor s Nor m Eng Mat Nat Krø Pf1 Pf2 PFT Karsnitt Utvikl 1NBA NN 2, ,25-0,45 1NBA NN ,90-0,10 1NBA NN ,70 0,70 1NBA NN ,50-0,50 1NBA NN 3, ,24 0,84 1NBA NN 2, ,68 0,88 1NBA NN ,00 0,00 1NBA NN 3, ,34-0,06 1NBA NN 3, ,99 0,09 1NBA NN ,50 0,50 1NBA NN 3, ,26-0,34 3,35 2,91 2,82 2,82 3,00 3,64 3,55 4,18 4,18 4,64 3,49 0,14 c) elevens helhetlige skolesituasjon. Enkelte elever kan ha tilfredsstillende karakterer og lite fravær, men likevel mistrives på skolen. For å kunne gjøre noe med problemet, og dermed gi eleven et bedre grunnlag for å mestre skolen, må vi ha et system for å avdekke elevenes eventuelle mistrivsel. 10

11 Det skal foretas minimum to elevsamtaler i løpet av skoleåret, og kontaktlærer skal ha en samtale med eleven der mestring i de enkelte fagene er en del av tema. Den enkelte skole bør utarbeide en mal for hva elevsamtalene skal inneholde slik at man avdekker manglende trivsel på skolen. I tillegg til at vi sikrer en rask identifisering, må det være klart på den enkelte skole hvem som har ansvaret for å ha oversikt over elever som er identifiserte etter IKO-modellen. Som regel vil det enten være rådgiver eller kontaktlærer, men det kan også være en løsning å legge dette ansvaret til en egen oppfølgingsgruppe ved skolen. Det er uansett valgt løsning, viktig at ledelsen både engasjerer seg i, og får informasjon om, utviklingen for alle elever som er identifisert. Kartlegging og oppfølging Arbeidet med kartlegging og oppfølging underveis i skoleåret følger de samme prinsippene som arbeidet i forbindelse med skolestart. Innholdet i kartleggingssamtalene vil nå kunne være mer målrettet mot det som er den umiddelbare årsaken til identifiseringen. Det er likevel viktig at det skrives referat fra samtalen, at det bestemmes i hvilken grad det er behov for tiltak og eventuelt ansvarsfordeling og tidsfrister. Det bør også avklares hva som skal til av endring før en elev ikke lenger er i risikogruppa, og med dette endrer status fra tett oppfølging til normal oppfølging. Avslutningsvis kan man oppsummere IKO-arbeidet med følgende modell: Kartlegging og oppfølging: Hva er elevens utfordring? Hva må gjøres? Hvem er ansvarlig? Kontakt med hjemmet? Når skal det evalueres? Krav til dokumentasjon? Kvittere ut Normal oppfølging Tett oppfølging Identifisere Identifisert når: Mønster i fravær 3-5 dager fravær per halvår IG eller 1. Mistrivsel Urealistiske yrkes/studieplaner 11

12 Idéer og verktøy Skjema for identifisering, kartlegging og oppfølging Navn: Klasse: Tema Punkter å spørre om Notater Har eleven satt seg et realistisk mål? Hva har du lyst til å utdanne deg til? Elevens bruk av fritiden: organisert venner Tidligere skoleerfaring Hva er grunnen til at du vil bli nettopp dette? Har du noe erfaring innen dette yrket fra før? Ønsker du deg mer veiledning i yrkesvalg? Kan du gi eksempler på noen yrker du ville like bedre enn andre? Hva bruker du fritiden din til? Er du med i noen klubber, idrettslag eller annen organisert fritid? Har du venner som du er sammen med på fritiden? Vet du om flere her på skolen som driver med det samme som deg på fritiden? Hvordan likte du deg på den forrige skolen du gikk på? Ca hvor mye tid brukte du på lekser? Ca hvor mye fravær hadde du forrige skoleår Mindre enn10 dager Mer enn 10 dager Mer enn 20 dager

13 Tema Punkter å spørre om Notater Trives eleven på ny skole? Hvordan syns du det var å begynne på ny skole? Har du fått noen venner i klassen? Er det noe du syns er spesielt bra på skolen? Er det noe du syns er spesielt dårlig på skolen? Har du opplevd, eller vet du om andre som har opplevd å bli mobbet på skolen? Behov for tilrettelegging Er det noe du ønsker at skolen skal ta spesielt hensyn til? (muntlig, skriftlig, fysisk, allergi, tid) Trenger du spesiell tilrettelegging/er det noe du synes er spesielt vanskelig i noen av disse fagene: Norsk Engelsk Matematikk Naturfag Kroppsøving Hva er det som er vanskelig? 13

14 Oppsummering Realistisk utdanningsmål Full kompetanse Kompetanse på lavere nivå Behov for tiltak/spes.underv. Ja Nei Beskrivelse av områdene der tiltak er nødvendig Ved behov for tilrettelegging i fellesfag kontaktes faglærer umiddelbart Hvem er kontaktet Hva følges opp Dato Tidsfrist Andre som må kontaktes for videre oppfølging Hvem er kontaktet Hva følges opp Tidsfrist Eventuelle spørsmål eller meldinger til ledelsen/ikokoordinator Ved behov for ytterligere informasjon fra tidligere skoler i forhold til videre oppfølging, må samtykke innhentes fra foresatte. 14

15 Støttetiltak i forbindelse med IKO-arbeidet - eksempler I tabellen er det satt opp noen tiltak som skoler har funnet hensiktsmessige. Etter hvert som vi får mer erfaring med IKO-arbeidet i Akershus, vil denne tabellen utvides. Tiltak Kontaktlærerperm Samtalerutiner Overføringsskjema Enhetlige fraværsrutiner Ringeliste Sosiale mål Arbeidslivskoordinator Beskrivelse Perm til bruk i kontaktlærerens daglige arbeid med elevene. Inneholder samtaleskjemaer og en oversikt over risikoelever f.o.m. skolestart. Innholdet i permen fungerer som dokumentasjon av hva som er gjort rundt den enkelte elev (for eksempel dersom en elev slutter). Permen kan brukes som utgangspunkt for medarbeidersamtale - for å gjøre IKO-arbeidet til et viktig tema for ledelse. Kontaktlærer avholder minst 4 elevsamtaler årlig for risikoelevene. Informasjon om risikoelevene fylles ut skjematisk og overføres fra avtredende til tiltredende kontaktlærer mellom Vg1 og Vg2, Vg2 og Vg3. Alle elever plikter å melde fra om fravær via melding på læringsplattformen til alle sine lærere. Miljøveilederne ringer og vekker frafallsutsatte elever om morgenen. Miljøveilederne arbeider med sosiale mål i utvalgte klasser med mange elever med problematferd og høyt fravær. En arbeidslivskoordinator finner læringsarenaer i bedrift for skoletrøtte og umotiverte elever med sikte på et forberedende lærekandidatløp.

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis

Utkast november 2011. Idéhefte for ungdomsskole. IKO-modellen i praksis IKO-modellen i praksis Utkast november 2011 IKO-modellen som tiltak på ungdomstrinnet for å forebygge frafall i videregående opplæring Idéhefte for ungdomsskole Forord IKO-modellen er et av de viktigste

Detaljer

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving

Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Intervjuguide Elev: Klasse: Kontaktlærer: Snittkarakter: Fravær dager: Fravær timer: Norsk. skr Samfunnsfag Matte Engelsk. skr Kroppsøving Andre forhold som bør noteres før samtalen med eleven gjennomføres:

Detaljer

Redusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling

Redusert bortvalg. Idéhefte for videregående skole. fra ord til handling Redusert bortvalg fra ord til handling Hvordan få ungdom til å fullføre videregående opplæring med høyest mulig kompetanse? Idéhefte for videregående skole Forord Dette idéheftet er et resultat av erfaringer

Detaljer

Tidlig innsats når det gjelder

Tidlig innsats når det gjelder Tidlig innsats når det gjelder FRA 8. TRINN OG UT VG3 Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging Oktober 2012: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring Forord Akershus fylkeskommune

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013 Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på

Detaljer

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur

Detaljer

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus

Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Arena for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen John Arve Eide, fylkesdirektør for videregående opplæring Akershus Modell 5 (tiltak 39) Tett på Vg2 yrkesfagelever Formålet er å gi elever på yrkesfaglige

Detaljer

Overføring av elevinformasjon med VOKAL

Overføring av elevinformasjon med VOKAL Ingrid Evju, 5. september 2013 Overføring av elevinformasjon med VOKAL Et tiltak i Overgangsprosjektet i Ny GIV IKO-modellen IKO = Identifisering, kartlegging og oppfølging Utviklet av Akershus fylkeskommune

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder

Ny Gjennomføring i Videregående skole. Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs. Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Ny Gjennomføring i Videregående skole Erfaring fra NyGIV prosjektet ved Strømmen vgs Ingeborg Lundsvoll, utviklingsleder Målgruppe Redefinert elevgruppe for Ny GIV i vgo: - elever som har hatt intensivopplæring

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014

Frafall i videregående opplæring. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 Frafall i videregående opplæring Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune 2011-2014 1 FORORD Utdanning, kunnskap og kompetanse bidrar til inkludering i arbeidslivet, til bedre økonomi

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Identifisering Kartlegging Oppfølging

Identifisering Kartlegging Oppfølging IKO modell for Strømmen videregående skole Identifisering Kartlegging Oppfølging Arbeid med tett oppfølging av elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole Postbok 64, 2010 STRØMMEN,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM

PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik Kommunen eier ungdommen.. Fylkeskommunen låner eleven Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående seniorrådgiver Magne Nesvik SEKTORMÅLENE SEKTORMÅLENE FOR GRUNNOPPLÆRINGEN Alle elever som går

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Oppdatert 09.05.2014. Skal registreres på grunnkoden Elevstatus: A=Spesialundervisning

Oppdatert 09.05.2014. Skal registreres på grunnkoden Elevstatus: A=Spesialundervisning Registrering av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP. Disse eksemplene er tenkt som en veiledning for fylkene og skolene, i forhold til registrering i de skolesystemene, for å få riktig

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag

Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Karakterklager m.m. Veiledning for elever ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag Opprinnelig et innlegg holdt på Elevseminaret 14.01.2008, justert og oppdatert

Detaljer

Innsøking Minoritetsspråklige elever

Innsøking Minoritetsspråklige elever TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015.

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse http://fetskolene.net/ Leif Johannessen, rådgiver/karriereveileder.

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015

Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Velkommen! Foresattemøte VG2 Studieforberedende 9.9. 2015 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet v/ Randi Djupvik Samarbeid hjem skole Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven:

Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven: Tre likeverdige sluttkompetanser etter loven: 1. Studiekompetanse 2. Yrkeskompetanse 3. Kompetanse på lavere nivå Planlagt: 2-elever 4-elever 8-elever Annen IOP Spesialundervisning 1. Spesialundervisning

Detaljer

Grunnkompetanse. Tiltak mot frafall i videregående skole. Heidi Staurheim HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Grunnkompetanse. Tiltak mot frafall i videregående skole. Heidi Staurheim HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Grunnkompetanse Tiltak mot frafall i videregående skole Heidi Staurheim Studierektor/ leder Elevtjenester www.hjalmarjohansen.vgs.no Hjalmar Johansen videregående skole Ca 650 elever Teknikk og Industriell

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Systematisk arbeid mot frafall

Systematisk arbeid mot frafall Systematisk arbeid mot frafall Elvebakken : Sentrumsskole i Oslo Gammel skole i nytt bygg og med nytt innhold 1300 elever Kombinert skole: ST, SF, MK, EL, DH Visjon: «Noe mer» Ingen enkle løsninger.. Om

Detaljer

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette. Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,

Detaljer

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Velkommen til Nøtterøy videregående skole!

Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Utprøving av samarbeidsmodeller for

Utprøving av samarbeidsmodeller for Redusert bortvalg i en lærende organisasjon Bjertnes videregående skole Drømtorp videregående skole Holmen videregående skole Kjelle videregående skole Strømmen videregående skole Utprøving av samarbeidsmodeller

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer